Flåttforskning i Norge. Reidar Mehl Forsvarets mikrobiologiske laboratorium
|
|
- Wenche Ødegaard
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Flåttforskning i Norge Reidar Mehl Forsvarets mikrobiologiske laboratorium
2 Flåttforskere i Norge Hans Tambs-Lyche Ticks and Babesia 1943 Nordisk kollegium for terrestrisk ekologi Zoologisk Musseum Oslo. Terje Traavik virus i flått RM Geografisk utbredelse, vertspreferanser mikroorganismer etc. Karen McCoy Ixodes uriae ca. 2000
3 Feltarbeid i hele landet Flått: arter, utbredelse kartlegging Kvantitative undersøkelser ved Flagging Fangst av vertsdyr Sykdommer Dyrking fra blod og organer. Mus, fugler Serologi
4 Prosjekter Virus i flått: Terje Traavik, Gunnar Hoddevik Bjørn Berdal, FML. Borrelia: EU-prosjekt. Mange partnere. Babesia m.fl. Richar Wiger Flåttbekjempelse, Rauøy, Langøya Flåttrepellenter Bestandstaksering av flått i flere år
5 Flått, Metastigmata, og deres vertsdyr i Norge Arter Ixodes ricinus Ixodes lividus Ixodes caledonicus Ixoes arboricola Ixodes frontalis Ixodes uriae Ixodes hexagonus Ixodes trianguliceps Hyalomma marginatum Rhipicephalus sanguinea Vertsdyr Pattedyr, fugler, krypdyr Sandsvale Bydue, stær, tårnseiler Fugler med reir i fuglekasser, reirhuler Spurvefugler: løvsanger, gråtrost Sjøfugler i fuglefjell Pattedyr med hi, fast bopel Smågnagere og spissmus Trekkfugl, store pattedyr Hund, menneske Dvergflaggermus Argas vespertilionis
6 Flått Ixodes trianguliceps
7 Skogflåtten Ixodes ricinus kan overføre: Arbovirus: TBE Hjernebetennelse Louping ill Uukuniemi ingen sykdom Bakterier: Francisella tularensis Harepest Bartonella sp. Borrelia burgdorferi s.l. Lyme sykdom Rickettsia: Ehrlichia phagocytophila Sjodogg Ehrlichia equi Rickkettsia helvetica Piroplasmasina:Babesia divergens Blodpiss Babesia microti Flagellata: Trypanosoma sp.
8 Skogflåtten Ixodes ricinus finnes i kystområder nordover til Helgeland Smågnagerflåtten Ixodes trianguliceps har en videre utbredelse
9 Øre av skogmus med mange flått, larver og nymfer. Ixodes ricinus og I. trinanguliceps
10 Flått på smågnagere i Norge
11 Flått på smågnagere. Prevalens Jeløya oktober Skogmus Klatremus 10 0 I. ricinus I. trianguliceps
12 Ixodes ricinus on birds. Søgne in June
13
14 Ticks on migrating birds in Norway Thrushes. Search for food on the ground No.birds Prevalence Ticks per infested bird Turdus pilaris 45 17,8 % 8,6 % Turdus philomelos 97 8,2% 2,1 % Turdus merula 262 4,6% 1,4% Turdus iliacus 41 2,4% 2,0%
15 Ixodes ricinus 1943 og 2003
16 Babesia divergens Utbredelse i Norge Kart fra Tambs Lyche 1939
17 Distribution of Ixodes ricinus Orange: Babesia and/or Ixodes ricinus recorded From Tambs Lyche 1943
18 Skogflått i nordlige deler av Sverige registrert i 1980 og 1990
19 Skogflåtten på De britiske øyer. Fast bestand (svart). Enkelte funn (grå)
20 Store Sletter i Østfold
21 Eløya
22 Innsamling av flått ved flagging Flåtten fester seg på det hvite håndkledet som dras over grasbakken.
23
24 Skogflåtten Ixodes ricinus kan overføre: Arbovirus: TBE Hjernebetennelse Louping ill Uukuniemi ingen sykdom Bakterier: Francisella tularensis Harepest Bartonella sp. Borrelia burgdorferi s.l. Lyme sykdom Rickettsia: Ehrlichia phagocytophila Sjodogg Ehrlichia equi Rickkettsia helvetica Piroplasmasina:Babesia divergens Blodpiss Babesia microti Flagellata: Trypanosoma sp.
25 Borrelia burgdorfer-gruppen har minst 11 arter, 5 i Europa Borrelia burgdorfer s. str. 5.9% Borrelia afzelii 39,7% Borrelia garinii 22% Borrelia valaisiana 11,8% Borrelia lusitaniae
26
27 Borrelia i skogflått Nymfer prosent infisert Voksne prosent infisert Fangst av flått. Antall flått per mann per time Funnsteder for flått o Ingen flått funnet
28 Flått og Borrelia på Langøya, Langesund Borrelia i prosent av: N = nymfer A = voksne Tall med strek under = fangst av flått antall flått per mann per time Sted D har mye mus, få rådyr. Sted E, H, O mye
29 Virus fra fuglefjellflått Ixodes uriae Tyuleniy-virus Flavivirus Zaliv Terpeniya-virus Uukuvirus (St. Abb s Head-virus Uukuvirus) Okhottskiy-virus Orbivirus Cape Wrath-virus Orbivirus Bauline-virus Orbivirus Coronaviruslignende
30 Hva gir en stor flåttbestand? Stor bestand av vertsdyr for voksne flått Dette skjer på øyer hvor rådyrbestanden vokser uten å kunne reguleres Vegetasjonsforandring fra grasmark til busker og trær som gir skygge og skjul
31 Rauøy fort Rauøy er militært øvelsesområde Jeg ble spurt om tiltak mot flåtten i 2001 Befaring i april Uvanlig stor flåttbestand ble påvist Fjerning av elgen ble vedtatt Statsskog tok på seg jaktjobben med mannskap og hunder. Startet i oktober 2002 og følger opp med flere årlige kontroller.
32 Rauøy. Forhistorie: elg og flått Rauøy er 4,5 km lang De første elgene kom til øya i 1980-åra. Bestanden økte utover i 1990-åra med 33 elger i Lite flått Problemet startet ca og bestanden eksploderte i Det er rev, ekorn og vånd, men ikke opplysninger om smågnagere og spissmus. Mye trekkfugler.
33 Bekjempelsesmetode for flått Fjerning av vertsdyr for voksne flått Metoden kan være effektiv på øyer hvor hjortedyr er de eneste verter for de voksne flåttene. Smågnagere og fugler har ikke voksne skogflått. Metoden er billig å gjennomføre med rask effekt, og den har minst virkning på annen fauna og flora. Flåttbestanden vil bli kraftig redusert i løpet av to år. Et problem vil være i hvor stor grad nye vertsdyr kommer til øya.
34 Teoretisk utvikling av flåttbestanden i årene etter fjerning av hjortedyrene. Mus og fugler finnes 1. sommer: larver, nymfer, voksne - ingen egg Voksne flått får ikke blod og dør En del larver + nymfer suger blod, de andre dør 2. sommer: nymfer, voksne - ingen egg og larver Redusert antall nymfer og voksne (færre vertsdyr) 3. sommer: bare voksne flått - som dør ut
35 Første sommer uten elg Antall flått per time/mann ved flagging Dato Voksne Nymfer Larver 18. Juni sept okt
36 Andre sommer uten elg Antall flått per time/mann Dato Voksne Nymfer Larver 19. Okt Juni sept (6 larver)
37 Tredje sommer uten elg Antall flått per time/mann Dato Voksne Nymfer Larver 30. sept Mai okt (en nymfe) 0
38 Fjerde sommer uten elg Hva skjer? Vil alle voksne flått dø ut? Eller vil det gå enda en sommer med mange voksne flått. Sannsynligvis vil noen overleve vinteren
39 Fjerde sommer uten elg Antall flått per time/mann Dato Voksne Nymfer Larver 7. okt Mai (432) okt
40 Meget viktig at øya holdes helt tom for elg og rådyr i fire somre. Dersom elg eller rådyr hadde innvandret til Rauøy i 2005, ville det ført til en formeringseksplosjon. Har smittefaren med Borrelia øket ved at alle larver og nymfer har sugd blod fra fugler og smågnagere?
41 Bekjempelsesmetode for flått 2 Brenning av vegetasjon om våren Brenning av vegetasjon har god effekt på små, grasbevokste områder når det foretas til rett tid og på riktig måte om våren. Flåtten blir da drept av varmen Metoden egner seg ikke i skog Brenning kan være sterkt ødeleggende for planter og insekter
42 Bekjempelsesmetoder for flått 3 Påføring av pesticider på husdyr og hjortedyr for å drepe flått som fester seg. Denne metoden har vært prøvd i utlandet og på Langøya Metoden kan synes god, men er vanskelig å gjennomføre på ville hjortedyr Med husdyr kan metoden lettere gjennomføres, men da må også andre vertsdyr fjernes.
43 Bekjempelsesmetoder for flått 4 Rydding av vegetasjon for uttørring av marksjiktet Rydding kan utføres mekanisk eller ved for eksempel sauebeiting. Skogflåtten kan dø på tørr, åpen mark som er utsatt for solskinn i varme perioder om sommeren. Mekanisk rydding på store øyer eller områder er dyrt og tidkrevende Metoden ble forsøkt på Langøya ved Langesund, men ble oppgitt. Metoden kan brukes på begrensede områder, men busker og kratt vokser opp igjen om en ikke passer på.
44 Personlig beskyttelse Repellenter på hud: hender og beina Vanlige myggmidler kan brukes Permetrin på klærne, buksene Skremmer og dreper Putt buksebeina ned i sokker eller støvler
Flåttens livssyklus og biologi. Preben Ottesen avdelingsdirektør Avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt
Flåttens livssyklus og biologi Preben Ottesen avdelingsdirektør Avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Flått og deres verter i Norge Flått-art Ixodes ricinus, skogflått Ixodes lividus,
DetaljerFlått og flåttbårne sykdommer (finnes også) i Nord-Norge
Flått og flåttbårne sykdommer (finnes også) i Nord-Norge Emner Flått og borrelioseepidemiologi Borrelioseepidemiologi fra Ötzi the Iceman til Nord- Norge i 2016 Crashkurs i «flått» og «Borrelia» https:
DetaljerCrashkurs om flått. Yvonne Kerlefsen, MS Biologi/Rådgiver Flåttsenteret Kurs, Tønsberg 1 des 2016
Crashkurs om flått Yvonne Kerlefsen, MS Biologi/Rådgiver Flåttsenteret Kurs, Tønsberg 1 des 2016 Hva er flått? Blodsugende parasitt Tilhører edderkoppdyrene. Ikke et insekt! 900 flåttarter i verden! Inndeles
DetaljerRESYMÉ AV PH D - AVHANDLING: SPREDNING AV FLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER MED FUGLER
RESYMÉ AV PH D - AVHANDLING: SPREDNING AV FLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER MED FUGLER DISPERSAL OF TICKS AND TICK-BORNE PATHOGENS BY BIRDS DYNAMICS OF BIRDS TRANSPORT OF TICKS TO NORWAY LEGE GUNNAR HASLE
DetaljerNYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK.
NYTTIG INFORMASJON OM SKOGFLÅTT OG FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER ETT FLÅTTBITT KAN VÆRE NOK www.flattvett.pfizer.no HVORFOR KAN FLÅTT VÆRE FARLIG FOR MENNESKER? Når en flått biter seg fast for å suge blod, kan
DetaljerEr skogflåtten i ferd med å innta Nord-Norge?
Er skogflåtten i ferd med å innta Nord-Norge? Arne C. Nilssen 48 Skogflåtten er en blodsuger som kan overføre sykdommer. I Norge har den tidligere vært utbredt i kyststrøkene opp til Helgeland. I de siste
DetaljerZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking
ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking Disposisjon Definisjoner Smittestoff / smittemåter Faktorer som påvirker epidemiologi Eksempler Vektor bårne
DetaljerFLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT?
MILTPROSJEKTET FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? Olav Rosef Torsdag 3.mars 2016 BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET Diskusjon om helsetilstand hos elg har foregått i mange år (små dyr) Diskusjon om årsaker og
DetaljerFlått og flåttbårne sykdommer i Norge - med resultater fra lokale studier
Flått og flåttbårne sykdommer i Norge - med resultater fra lokale studier Vivian Kjelland, Universitetet i Agder Fellesmøte for viltforvaltning i Aust-Agder 1.April 2014 1 Lokale studier på flått og vilt
DetaljerFlått og flåttbårne sykdommer. Nevrolog Randi Eikeland Leder av Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer
Flått og flåttbårne sykdommer Nevrolog Randi Eikeland Leder av Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer Hva er flåttbårne sykdommer? Hvor farlige er flåttbitt? Klinikk Behandling Forebygging
DetaljerSeroprevalensav mulig flåttoverført smitte i en sørlandskommune
Seroprevalensav mulig flåttoverført smitte i en sørlandskommune Audun Aase og Lizette Balle Petersen Avd. for infeksjonsimmunologi Folkehelseinstituttet TickVA TickVAer et stort forskningsprosjekt på flåttbårne
DetaljerVaksinasjon mot skogflåttencefalitt - anbefalinger fra Folkehelseinstituttet
Vaksinasjon mot skogflåttencefalitt - anbefalinger fra Folkehelseinstituttet Berit Sofie Wiklund Seniorrådgiver, Cand. Pharm Folkehelseinstituttet, Div. for smittevern, Avd. for vaksine Smitteverndagene
DetaljerFlått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover?
Flått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover? Av Lisbeth Hektoen, spesialveterinær, Helsetjenesten for sau Animalia Flått og flåttbårne sjukdommer Den viktigste flåtten for norsk sauehold
DetaljerHvor er det "Flått i Nord"? Og er det Borrelia i den? Dag Hvidsten UNN, Flått i Nord (2009)
Hvor er det "Flått i Nord"? Og er det Borrelia i den? Dag Hvidsten UNN, Flått i Nord (2009) Etter disse 25 minuttene Metode: Hvordan vi har funnet flått? Kunnskap om hvor det er flått i Nord-Norge Følge
DetaljerBehov for flåttundersøkelser i Nord-Norge? Dag Hvidsten, Avd. for mikrobiologi og smittevern, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Tromsø
Behov for flåttundersøkelser i Nord-Norge? Dag Hvidsten, Avd. for mikrobiologi og smittevern, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Tromsø Ixodes ricinus 1943 Kart etter Thambs-Lyche 1943 R.Mehl, 1983
DetaljerFlått og flåttbårne sykdom: Forskning ved Telelab A/S. Andrew Jenkins, Forskningssjef, Unilabs Telelab.
Flått og flåttbårne sykdom: Forskning ved Telelab A/S Andrew Jenkins, Forskningssjef, Unilabs Telelab. Flått og flåttbårne sykdom: Forskning ved Telelab A/S Andrew Jenkins, Forskningssjef, Unilabs Telelab.
DetaljerFlått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau
Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark Foto: Veterinærinstituttet Flått Ixodes ricinus (skogflått) Mange andre navn hantikk, skaumann,
DetaljerBekjempelse av flått (I. ricinus) på Usken - forprosjekt
Illustrasjon: www.infektionsbiologie.ch Stavanger, 12. april 2007 Godesetdalen 10 4034 STAVANGER Tel.: 51 44 64 00 Fax.: 51 44 64 01 E-post: post@ambio.no Bekjempelse av flått (I. ricinus) på Usken - forprosjekt
DetaljerTBEV og LIV sirkulerer samtidig i norske skoger
TBEV og LIV sirkulerer samtidig i norske skoger Bjørnar Ytrehus, Veterinærinstituttet Kirsti Vainio, Susanne G. Dudman, Folkehelseinstituttet Kim Willoughby, Janice Gilray, Moredun Research Institute,
DetaljerEndret klima - hva skjer i kulturlandskapet? Gjengroing, sykdommer (flått)
Endret klima - hva skjer i kulturlandskapet? Gjengroing, sykdommer (flått) Foto: Ulla Falkdalen Foto: Kristina Norderup Hanne.Sickel@bioforsk.no www.bioforsk.no Kulturlandskap Herdalssetra_Geiranger Skogsholmen_Vega
Detaljer4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer
Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon
DetaljerBiomanipulasjon og endosymbiose - en fremtidig løsning på flåttplagene?
Biomanipulasjon og endosymbiose - en fremtidig løsning på flåttplagene? 1 ERIK GEORG GRANQUIST, 2 PER-ERIC LINDGREN; 3 ANDREAS MATUSSEK, 3 MALIN KRISTIANSSON, 1 WENCHE OKSTAD, 1 SNORRE STUEN. 1 Norges
DetaljerFlått og Tick borne encefalitt (TBE):
Flått og Tick borne encefalitt (TBE): Åshild Andreassen, Kirsti Vainio, Susanne Dudman og Gabriel Ånestad Avdeling for Virologi (SMVI), Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI). Nasjonalt referanselaboratorium
DetaljerElg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA
Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer Erling J. Solberg NINA Viktige faktorer i elgens bestandsdynamikk: Predasjon: Tidligere svært viktig Nå, hovedsakelig lokal effekt Ulykker, sykdomer,
DetaljerFlått og flåttbårne sykdommer. Nevrolog Randi Eikeland Leder av nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer
Flått og flåttbårne sykdommer Nevrolog Randi Eikeland Leder av nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer Hva er flåttbårne sykdommer? Hvor farlige er flåttbitt? Klinikk, diagnostikk behandling,
DetaljerFlått Harald Reiso Tromøy legesenter Flåttsenteret, Sørlandet Sykehus
Flått Harald Reiso Tromøy legesenter Flåttsenteret, Sørlandet Sykehus Flått - Ixodes Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer Etablert 2013. Mål: Systematisere & formidle ny kunnskap & forskning
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod 1.1 Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt som innebærer
Detaljer6/5/2012. Tick borne encefalitt virus (TBE) Tickborne encefalitt (TBE): Skogflåttencefalitt og TBE-vaksine. Distribusjon av TBEV
Tick borne encefalitt virus (TBE) Tickborne encefalitt (TBE): Skogflåttencefalitt og TBE-vaksine Susanne G. Dudman Avd. virologi FHI TBE virus og vektor Utbredelse av TBE Meldte tilfeller i Norge og Europa
DetaljerLaboratoriediagnostikk av flåttbårne infeksjoner
Laboratoriediagnostikk av flåttbårne infeksjoner - Lyme borreliose (Borrelia burgdorferi sensu lato) - Skogflåttencefalitt (Tick-borne encephalitis virus/tbe-virus) - Harepest (Francisella tularensis)
DetaljerTBE en flåttoverført sykdom
TBE en flåttoverført sykdom Faktabank for journalister November 2010 Innhold Flåttoverførte sykdommer... 3 TBE Smittespredning... 3 Symptomer og behandling... 6 Vaksinasjon mot TBE... 7 Borreliose/borrelia...
Detaljer«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»
«Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene
DetaljerFlått og flåttbårne sykdommer. Nevrolog Randi Eikeland Leder av nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer
Flått og flåttbårne sykdommer Nevrolog Randi Eikeland Leder av nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer Hva er flåttbårne sykdommer? Hvor farlige er flåttbitt? Klinikk, diagnostikk behandling,
DetaljerDAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS
BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet
DetaljerHjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.
Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen
DetaljerFjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt
DetaljerFjellrev. Fjellrev. Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse Publisert 21.12.2017 av Miljødirektoratet en er et av Norges mest utrydningstruede pattedyr, men etter en nedgang de siste tjue årene har utviklingen snudd. De siste årene har et avlsprosjekt
Detaljer-Flåttoverførte infeksjonar i Sogn og Fjordane -Behandling av borreliose
-Flåttoverførte infeksjonar i Sogn og Fjordane -Behandling av borreliose Reidar Hjetland Mikrobiologisk avdeling Helse Førde Fylkeslegens smittevernseminar 2018 Flåttoverførte infeksjonar i Sogn og Fjordane
DetaljerBiologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen
Biologi og bestandsstatus hos hubro v/ Karl-Otto Jacobsen Workshop om vindkraft, kraftledninger og hubro Trondheim 24.02.2009 Kort om hubroen Hubroen vår er verdens største ugle 60-75 cm høy 1,5-2,8 kg
DetaljerEt [iv itufta. Ij:1i. Her kan du lære. hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter (I.,
- Et [iv itufta Her kan du lære hva fugler spiser hvor Langt fugler flyr å studere fugter Ij:1i (I., l I \ V,.. Har du sett noen av disse fuglene før? Hva tror du de holder på med? * VV 4 V * 7 Dyr som
DetaljerTBEV i nye områder på Sørlandet og i Polen
TBEV i nye områder på Sørlandet og i Polen Åshild Andreassen, Kirsti Vainio, Susanne Dudman og Gabriel Ånestad Avdeling for Virologi (SMVI) FHI, Piotr Cuber from Dept. of Parasitology and Aleksandra Drelich
DetaljerParasitter hos hjort. Knut Madslien. Veterinær, PhD/seniorforsker Fagansvarlig vilthelse Viltseminar 15.mars 2019, Florø
Parasitter hos hjort Knut Madslien Veterinær, PhD/seniorforsker Fagansvarlig vilthelse Viltseminar 15.mars 2019, Florø Parasitter hos hjort Hva er en parasitt? Hva er konsekvensen av parasitter? Den store
Detaljerhar jeg fått borreliose? Tidlig diagnose og behandling kan forhindre alvorlig sykdom. Utbredt sykdom kan oppstå uten forutgående utslett.
Bitt av flått har jeg fått borreliose? Tidlig diagnose og behandling kan forhindre alvorlig sykdom. Utbredt sykdom kan oppstå uten forutgående utslett. Bitt av flått hva gjør jeg? Fjern flåtten så raskt
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).
DetaljerSMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)
SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERING SVANVIK 005 STEINAR WIKAN Den gang det var stor fangst Foto: S. Wikan RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERING SVANVIK 005 Av Steinar
DetaljerLEK OG LÆR MED LODIN LYNX
ELEVHEFTE LEK OG LÆR MED LODIN LYNX NAVN: SKOLE: www.dntoslo.no Naturopplevelser for livet LODIN LYNX PÅ VILLE VEIER Langt inne i skogen sitter Lodin Lynx. Han er en ensom gaupeunge. Han har mistet mamma
DetaljerSvømmekløe et økende problem som følge av klimaendringene? Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Folkehelseinstituttet
Svømmekløe et økende problem som følge av klimaendringene? Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Folkehelseinstituttet 2019 Hva er svømmekløe? Utslett forårsaket av en allergisk reaksjon pga parasitter
DetaljerOslo. HOP-kommunene Andre interesserte
Oslo HOP-kommunene Andre interesserte Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Sentralbord 23 21 60 00 Faks 23 21 60 01 Saksbehandler: Bjørnar Ytrehus, tlf 23 21 63 55 bjornar.ytrehus@vetinst.no
Detaljerer mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.
FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er
DetaljerZoonoser i Norge. Hva er en zoonose? Hvor kommer zoonoser fra? zoon (greek) = dyr nosema (greek) = sjukdom eller pest. Definisjon (WHO, 1967):
Zoonoser i Norge Morten Tryland Norges veterinærhøgskole Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø Hva er en zoonose? zoon (greek) = dyr nosema (greek) = sjukdom eller pest Definisjon (WHO, 1967): Infectious
DetaljerEndringer i epidemilogien for flått-bårne sykdommer som følge av global oppvarming
Endringer i epidemilogien for flått-bårne sykdommer som følge av global oppvarming Prøveforelesning i forbindelse med Ph D disputas 1. april 2011 Gunnar Hasle Biologisk institutt Det matematisk naturvitenskapelige
DetaljerEkinokokker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2012
Ekinokokker Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2012 Bendelmark (Cestoda) Human ekinokokkose er en sjelden zoonose forårsaket av fire forskjellige
DetaljerDvergmus Micromys minutus, en ny art i Norge, kan den trives i Østfold?
Dvergmus Micromys minutus, en ny art i Norge, kan den trives i Østfold? EVA SPARRE-STOKKE KRAFT, IDA KIRKERØD & JAN INGAR I.BÅTVIK Kraft, E. S-S., Kirkerød, I. & Båtvik, J.I.I. 2005. Dvergmus Micromys
DetaljerUtarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet
Fritt Fram 3 Temabok 1 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok
DetaljerFlått, sau og sjodogg. PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap
Flått, sau og sjodogg PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap Flåttprosjekt ved Bioforsk: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2008 - Beiteprosjektet 2009
DetaljerProsjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal:
Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2007-2008 - Beiteprosjektet 2009 - (Hjortmerk) Foto Reidar Mehl Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø
DetaljerIngen vet hvor haren hopper
Ingen vet hvor haren hopper Forskningsprosjekt etter Nysgjerrigpermetoden Deltagere: Jonathan (5. trinn) og Aleksander von Bremen (7. trinn) (og hestene Svarten, Prikken, Junior og Milla, hundene Sofus
DetaljerFlåttbårne sykdommer i Norge
Flåttbårne sykdommer i Norge Per Bjark Rådgiver/lege, OUS - Rikshospitalet Smittevernkonferanse i Vestfold 12.11.2013 Voksen hunflått etter mange dagers kontakt. Ixodes ricinus, viktigst i Norge. De fleste
DetaljerHUMLENYTT nr 8. Juni - 2010
Skrift for Norges eneste(?) humleklubb: Beitostølen Humleklubb. HUMLENYTT nr 8. Juni - 2010 Foto: B.Sonstad HUMLENES VERSTE FIENDE ER BILEN! Tusener ligger døde langs veiene. Redaktør: Bodvar Sonstad,
DetaljerTilpasninger til Arktis
Målet med besøket på Polaria, er å lære om hvordan dyr som lever i Arktis er tilpasset de klimatiske forholdene der og skiftet mellom årstidene. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» I filmen
DetaljerSMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS)
SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER I PASVIK 2002 STEINAR WIKAN og GENNADY KATAEV Vanlig spissmus Foto: J. van der Kooij 2 RAPPORT SMÅ PATTEDYR (SMÅGNAGERE OG SPISSMUS) REGISTRERINGER
DetaljerSkrantesjuke. - og kan vi bruke beitene? Karen Johanne Baalsrud Mattilsynet, direktør planter og dyr. Kommunesamling i Buskerud 6.
Skrantesjuke - og kan vi bruke beitene? Karen Johanne Baalsrud Mattilsynet, direktør planter og dyr Kommunesamling i Buskerud 6.februar 2016 Paradigmeskifte i norsk natur Skrantesjuke (CWD) påvist for
DetaljerPasientperspektiv på flåttoverførte sykdommer
Pasientperspektiv på flåttoverførte sykdommer Pasienterfaringer og samarbeid med helsevesenet Kurs for leger Kristiansand 10.10.2014 Norsk Lyme Borreliose-Forening Opprettet 6. april 2009 Formål: Drive
DetaljerKartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle
SABIMA kartleggingsnotat 16-2014 Kartlegging av Lestes dryas (sørlig metallvannymfe) i Hallingdal, 2014. Av Sondre Dahle Lestes dryas hann fotografert på Kvarteig, Nesbyen Side 1 av 8 Kartleggingsnotat
DetaljerMYGGBÅRNE SYKDOMMER. 21. November 2017 Torunn Nygård Spesialist i infeksjonsmedisin Avdeling for smittevern OUS Ullevål MYGGBÅRNE SYKDOMMER
MYGGBÅRNE SYKDOMMER 21. November 2017 Torunn Nygård Spesialist i infeksjonsmedisin Avdeling for smittevern OUS Ullevål MYGGBÅRNE SYKDOMMER 700 millioner får en myggbåren sykdom hvert år (cdc) 1 million
DetaljerTickless. Foto Lise Grøva - redusert flått og flåttbåren sjukdom hos sau ved bruk av integrerte tiltak. Lise Grøva, Bioforsk Økologisk
Tickless Foto Lise Grøva - redusert flått og flåttbåren sjukdom hos sau ved bruk av integrerte tiltak Lise Grøva, Bioforsk Økologisk MATFONDAVTALEN Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL)
DetaljerGråspurv. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt
Gråspurv Avdeling for skadedyrkontroll 2007 1 Spurv Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 2 ATFERD... 2 FØDEOPPTAK... 2 GRÅSPURV SOM SKADEDYR... 2 SKADEVERK... 2 SYKDOMSSMITTE...
DetaljerFeltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette
Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være
DetaljerAndre flåttoverførte infeksjonar. Reidar Hjetland Mikrobiologisk avdeling Helse Førde
Andre flåttoverførte infeksjonar Reidar Hjetland Mikrobiologisk avdeling Helse Førde Oversikt Bakteriar Spirochete-infeksjonar (Borrelioser) Lyme borreliose Tilbakefallsfeber* Rickettsia flekkfeber (spotted
DetaljerHelsekonsekvenser av klimaendringer i Norge. Preben Ottesen (red) avdelingsdirektør Avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt
Helsekonsekvenser av klimaendringer i Norge Preben Ottesen (red) avdelingsdirektør Avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Bakgrunnsrapport for NOU klimatilpasning Oppdragsgivere og finansieringskilder
DetaljerNaturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula
Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde
DetaljerEr det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen
Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen Uansett definisjon av volum må vi anta at dette er positivt korrelert med tetthet Tetthet = ant.
DetaljerSkabb. Reidar Mehl Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 27. november 2005
Skabb Reidar Mehl Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 27. november 2005 Hva er skabb? Skabb skyldes en middart Sarcoptes scabiei som lever på og i huden Middens biologi - vertsspesifisitet
DetaljerUndersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til
Sørlandet sykehus HF Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Dok id: Skjema II.MSK.MedMik.2.B-30 Skrevet av: Kvalitetskoordinator Sissel Francke Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok, tarifold
DetaljerKarin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal. leseserie Bokmål. DøDen i Døra. Norsk for barnetrinnet
Karin Kinge Lindboe Illustrert av Sissel Horndal leseserie Bokmål DøDen i Døra Norsk for barnetrinnet 15978_Dodenidora_BM.indd 1 05-12-07 10:45:52 Fuglen hans er død. Kim løper over jordet og griner. Tolv
DetaljerFlått og flåttbårne sykdommer
2014 Flått og flåttbårne sykdommer Årsrapport 2013 Emily MacDonald Heidi Lange Åshild Andreassen Berit Sofie Wiklund Susanne Dudman Preben Ottesen Synne Sandbu Arnulf Soleng Kirsti Vainio Ingeborg Aaberge
DetaljerSjukdommer og parasitter på villrein - nå og i framtida
Sjukdommer og parasitter på villrein - nå og i framtida Fagdag villrein Arr: Villreinrådet Oppdal 3. juni 2015 Kjell Handeland, veterinær, dr. philos, fagansvarlig vilthelse, leder for helseovervåkingsprogrammet
DetaljerReve jeger vise Stille, stille...gå på tå Vi må gå forsiktig skal vi finne reven nå, må vi liste oss på tå. Det er meget viktig vi må gå forsiktig
Her kommer Klatremus lillemann, en mus som synge og spille kan, En riktig synge- og spillemann, det er Klatremus lillemann. Tra-la-la-la-la tra-la-la-la-la tra-la-la-la-la tra-la-la-la-la Jeg vil plukke
DetaljerImportrisikovurdering av gatehunder fra Øst-Europa
Side 2 av 25 Importrisikovurdering av gatehunder fra Øst-Europa Helga R. Høgåsen, Inger Sofie Hamnes, Rebecca Davidson, Arve Lund Innhold 1. SAMMENDRAG... 3 2. BAKGRUNN... 5 3. FAREIDENTIFISERING... 5
DetaljerUtarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet
Fritt Fram 3 Temabok 2 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok
DetaljerHelseovervåkingsprogrammet for hjortevilt (HOP) - Rapport 2008-2012
Rapport 8 2013 Veterinærinstituttets rapportserie Norwegian Veterinary Institute Report Series Helseovervåkingsprogrammet for hjortevilt (HOP) - Rapport 2008-2012 Turid Vikøren Bjørnar Ytrehus Knut Madslien
DetaljerTekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget
SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere
DetaljerFotspor etter pattedyr
De fleste ville dyr er svært sky. Mange pattedyr er aktive bare når det er mørkt, og sees derfor sjelden, men de avsetter fotspor som avslører deres tilstedeværelse i et område. For å bestemme hvilket
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden
DetaljerResultater fra SWATICK: TICKLESS:
Resultater fra SWATICK: -Kan tidlig beiteslipp av lam redusere tap forårsaket av sjodogg? TICKLESS: - Nytt forskningsprosjekt PhD student Lise Grøva, Bioforsk Økologisk NorTick, Kristiansand, 09.02.2011
DetaljerÅkerriksa er en kritisk truet fugleart
Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som
DetaljerForskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling
Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi
DetaljerHakkespetter. Arnulf Soleng. Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt
Hakkespetter Avdeling for skadedyrkontroll 2007 1 Hakkespetter Innhold UTBREDELSE... 2 GENERELL BIOLOGI... 2 KJENNETEGN... 2 LIVSSYKLUS... 2 ATFERD... 2 FØDEOPPTAK... 2 HAKKESPETTER SOM SKADEDYR... 2 SKADEVERK...
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte
DetaljerStikker skorpioner alle dyrene de spiser?
Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske
DetaljerKan du fargelegge dinosaurene?
Kan du fargelegge dinosaurene? Klarer du å svare på disse spørsmålene, etter å ha lest «Lær om dinosaurer»? Hva betyr ordet «dinosaur»? Hvor store kunne dinosaurer være? Hvor har det blitt funnet flest
DetaljerUtkast til forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt
Utkast til forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning den xx. yy 2013 i medhold av lov 19. juni 2009 nr 100 om forvaltning av naturens mangfold
DetaljerUndersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til
Sørlandet sykehus HF Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Dok id: Skjema II.MSK.MedMik.2.B-42 Skrevet av: Kvalitetskoordinator Sissel Francke Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok, tarifold
DetaljerRevens dvergbendelmark
Revens dvergbendelmark jorn.daltorp@havass.skog.no 14.februar i år kom nyheten om at revens dvergbendelmark var påvist ved Udevalla i Sverige, ca.10 mil fra norskegrensa. Dette er første gangen dvergbendelmarken
DetaljerUndersøkelse Miclis-kode Materiale Info om transp Sendes til
Sørlandet sykehus HF Sendeprøver, oversikt - Medisinsk mikrobiologi SSK Dok id: Skjema II.MSK.MedMik.2.B-30 Skrevet av: Kvalitetskoordinator Sissel Francke Distribusjon: Elektronisk lab.håndbok, tarifold
DetaljerErfaringer med helseovervåking via Hjorteviltregisteret
Erfaringer med helseovervåking via Hjorteviltregisteret Knut Madslien DVM, PhD Rica Hell, Værnes 7. November, 2013 Innhold Introduksjon definisjon av sykdom opprinnelig helseovervåking av hjortevilt Helseovervåking
DetaljerEndringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:
NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som
DetaljerPP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud
PP-presentasjon 4 Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud Basiskunnskap 2013 1 Vinteren Det er kaldt og mørkt Trær og andre planter vokser ikke Noen dyr sover hele vinteren
Detaljer1. Litt om hjortelusflua (Lipoptena cervi) 2. Håravfall hos elg 2006-2007. 3. Funn. 4. Mulige bakenforliggende faktorer. 5. Årsak. 6.
Hjortelusflua og den hårløse elgen status vinteren 008 Fetsund,. jan, 008 Ytrehus, B, Madslien, K, Malmsten, J, Isaksen, K, Solberg, E.J. Veterinærinstituttet i Oslo Sveriges Veterinärmedicinska Anstalt
DetaljerSauebeiting reduserer bestanden av vånd i Solvær
1 Sauebeiting reduserer bestanden av vånd i Solvær Rapport fra befaringer gjort i august 2012 Karl Frafjord Tromsø Museum, Universitetet i Tromsø, 9037 Tromsø e-post: karl.frafjord@uit.no Sammendrag Bestanden
DetaljerSteinalderen (10 000 1800 f.kr.)
Steinalderen (10 000 1800 f.kr.) Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Ordforklaringer klima - vær og temperatur å smelte - når is blir til vann, smelter isen planter - gress, trær og blomster
Detaljer