Andre flåttoverførte infeksjonar. Reidar Hjetland Mikrobiologisk avdeling Helse Førde

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Andre flåttoverførte infeksjonar. Reidar Hjetland Mikrobiologisk avdeling Helse Førde"

Transkript

1 Andre flåttoverførte infeksjonar Reidar Hjetland Mikrobiologisk avdeling Helse Førde

2 Oversikt Bakteriar Spirochete-infeksjonar (Borrelioser) Lyme borreliose Tilbakefallsfeber* Rickettsia flekkfeber (spotted fevers)* Q-feber Tularemi ** Ehrlichioser og anaplasmose** Protozoar Babesiose** Virus Virale encefalittar Hemorrhagisk feber* Coltivirus Tick Paralysis* ** I Noreg * Blir omtala 2

3 Human granulocytær anaplasmose Anaplasma phagocytophilum (bakterie) Inntil 2003 kalla human granulocytær ehrlichiose (HGE). Overførast ved flåttbitt Dyresjukdom: hund, katt, hest, storfe og sau (sjodogg). Sjodogg er den vanligste flåttoverførte sauesjukdomen i Noreg. Høg feber og nedsett appetitt. Hundar får ofte diaré. Lam får alvorlege sekundærinfeksjonar pga immunsuppresjon Reservoar for bakterien er ukjent. Human anaplasmose første gong påvist i Minnesota, USA i Det første europeisk tilfellet identifisert i I Noreg vart dei første tilfella av human anaplasmose påvist i Ukjent om det finst spesielle endemiske område i Noreg Seroepidemiologiske u.s. i Telemark; 10% av pasientar med borreliose hadde antistoff mot HGE-agens 3

4 Figur 2 Utbredelsen av A phagocytophilum i Norge (rødt), basert på kliniske tilfeller og serologiske undersøkelse hos flere arter Tidsskrift for Den norske legeforening Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:

5 Figur 1 Blodutstryk fra sau med May-Grünwald-Giemsa-farging. Inklusjoner i cytoplasma i en nøytrofil granulocytt som er smittet med A phagocytophilum (pil) Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: Tidsskrift for Den norske legeforening 5

6 Human granulocytær anaplasmose, forts. Inkubasjonstid Vanlegvis 7-21 dagar Symptom/forløp Vanligvis asymptomatisk eller svært milde symptom feber, hovudpine, muskel- og leddsmerter og generell slappheit. Sjelden meir alvorleg pneumoni, nyresvikt og nevrologiske symptom. Dødsfall førekjem, spes. eldre og immunsvekka. 6

7 Human granulocytær anaplasmose, forts. Diagnostikk Antistoffpåvisning (Unilabs Telelab). Behandling Doksycyklin dei fleste blir feberfrie timar etter påbegynt behandling 7

8 Babesiose Babesia spp. (parasitt, i slekt med malariaplasmodier) Meir enn 100 Babesia-artar er kjent, berre nokre kan gi sjukdom hos menneske Ikkje uvanleg hos husdyr i Europa, spesielt hos storfe ( blodpiss ). B. divergens førekjem i Europa, overførast av Ixodes ricinus. Ca. 30 humane tilfelle omtala i Europa siste 40 år, m.a. i Sverige. Eitt norsk tilfelle hos splenektomert veterinær på Vestlandet 8

9 9

10 Babesiose, forts. Smittemåte Gjennom bitt av infisert flått. Inkubasjonstid 1 veke 12 månader. Symptomer og forløp Parasitten invaderer erytrocyttar. Infeksjon med B. divergens gir malarialiknende symptom med feber, myalgi og hemolytisk anemi. Alvorlegaste sjukdomsforløp oftast hos splenektomerte. Infeksjon med B. microti gir ofte subklinisk infeksjon og influensaliknande symptom. Diagnostikk Påvisning av parasittar i tykk eller tynn bloddråpe ved direkte mikroskopi. 10

11 Babesiose, forts.. Behandling Vanligvis kombinasjonsbehandling med kinin og antibiotika (klindamycin). Utskiftningstransfusjon kan være aktuelt i alvorlege tilfelle. 11

12 Babesiose i blodutstryk 12

13 Tularemi (harepest) Zoonose pga bakterien Francisella tularensis. To biovariantar Francisella tularensis subsp. holarctica (type B) Europa, Asia og Nord-Amerika Francisella tularensis subsp. tularensis (type A) Nord-Amerika alvorlegere sjukdomsbilete. Primært hos ville dyr spesielt hare og gnagarar (spes. lemen) nærare 100% letalitet hos infiserte gnagarar Smittemåte direkte kontakt med, eller bitt av, sjuke eller smittebærende dyr drikkevatn flått/myggstikk inhalasjon av kontaminert støv 13

14 Tularemi, forts.. Klinikk følgjer av inngangsport for bakterien ulceroglandulær sår med vollforma kant som ikkje gror og smertefull glandelsvulst i drenasjeområdet glandulær regional glandelsvulst utan sår orofaryngeal stomatitt/tonsillitt/faryngitt med cervikal lymfeknutesvulst okuloglandulær konjunktivitt med preauriculær lymfeknutesvulst pneumonisk intestinal tyføs (febril sykdom uten fokale symptomer). I Noreg er orofaryngeal tularemi etter inntak av kontaminert vann og ulceroglandulær tularemi etter dyrekontakt eller insektstikk/flåttbitt vanlegast 14

15 Tularemi, forts.. Diagnostikk Påvisning av antistoff i parsera. Antistoff utviklat vanlegvis først 2-4 veker etter smitte og kan påvisast i fleire år Dyrking vanskeleg og lukkast sjeldan, og kan medføre risiko for smitteoverføring til laboratoriepersonell. PCR av halsprøve, sårprøve, o.l Vevs- og miljøprøvar (vatn) kan undersøkast med nukleinsyreamplifisering (PCR). Avdeling for medisinsk mikrobiologi ved St. Olav er nasjonalt referanselaboratorium, og mottek prøvar til PCR, serologi og evt dyrking. 15

16 Tularemi, forts.. Behandling Fluorokinolon, t.d ciprofloxacin Ev. aminoglykosid, t.d. gentamicin 16

17 m/article/ overview 17

18 Picture of a tularemia infected eye (patient 1). Kantardjiev T et al. Br J Ophthalmol 2007;91: by BMJ Publishing Group Ltd.

19 Tularemi etter flåttbitt i Vestfold Både insekter og flått kan opptre som vektor for tularemi, men denne smittevei er ikke tidligere beskrevet i vårt land. Vi rapporterer tre pasienter med serologisk bekreftet ulceroglandulær tularemi på øya Vasskalven utenfor Tjømø i Vestfold fylke. Dette er et område av Norge hvor tularemi ikke tidligere har vært kjent. To av pasientene ble syke etter flåttbitt. Også den tredje pasienten kan ha blitt smittet gjennom flåttbitt eller insektstikk. Diagnosen ble stilt sent i alle tilfellene, og dette medførte forsinkelse av korrekt terapi. To av pasientene ble vellykket behandlet med ciprofloksacin. Vår erfaring og tidligere rapporter taler for at kinoloner bør være førstehåndsmidler i behandling av tularemi i Norge. Brantsæter AB, Hoel T, Kristianslund TI, Mæland A. Tidsskr Nor Lægeforen 1998; 118:

20 Tilbakefallsfeber Spirocheteinfeksjonar som gir sepsis med typiske tilbakevendande feberanfall. lus (epidemisk type) Borrelia recurrentis menneske er reservoar for spiroketen flått (endemisk type). ulike Borrelia-artar gnagarar og flått er reservoar 20

21 Tilbakefallsfeber, forts. Epidemisk Lus Øst-Afrika Endemisk Bitt av flått spesielt om natta ved overnatting i stråhytter. Store delar av verda, inkl. Nord-Afrika, område i Spania I Noreg som importtilfelle Inkubasjonstid 5-15 dagar Symptom Feber, frostanfall, hovudpine. Feber varer 2-3 dagar, deretter nye anfall etter afebril periode på 2-4 dagar. Av og til exanthem 21

22 Tilbakefallsfeber, forts. Diagnostikk Agenspåvisning ved mikroskopi av blod ved feberanfall, evt. poding. Giemsa- eller Wright-farga blodutstryk, fasekontrast- eller mørkefeltsmikroskopi for spirocheter; ELISA, IFA Insidens i Norge I perioden er det til Folkehelseinstituttet meldt to tilfelle av endemisk, flåttbåren tilbakefallsfeber (1980 og 1991). Det siste hos ein norsk turist smitta i Tanzania. Behandling Antibiotika. Tetracyklin eller erytromycin p.o. Penicillin G eller ceftriaxon i.v. ved nevrologiske symptom 22

23 Flekktyfus og andre rickettsioser Rickettsioser er ei gruppe av zoonoser pga av ulikeartar av Rickettsia-bakterien. Overførast ved lus, lopper, flått eller midd. To grupper: Flekktyfusgruppa (epidemisk og endemisk flekktyfus) lus og lopper Flekkfebergruppa (bl.a. afrikansk flått-tyfus, boutonneusefeber og Rocky Mountainflekkfeber) flått o.a. 23

24 Flekktyfus (ikkje flåttoverført) Epidemisk (klassisk) Rickettsia prowazekii lus Endemisk R. typhi lopper fra rotter og mus Kan i sjeldne tilfelle opptre i Noreg som importert sjukdom 24

25 25

26 Rickettsia flekkfebergruppa Afrikansk flått-tyfus R. africae endemisk i sørlege Afrika. Overført av ein storfeflått (Amblyomma sp.) Personar på safari i sørlige Afrika som overnattar i telt eller hytte er spesielt utsett. Kort inkubasjonstid, og bryt som regel ut i løpet av første veka etter heimkomst. Eschar, eit skorpebelagt, svart sår på bittstaden er eit viktig og tilnærma patognomonisk funn. Forløpet er vanligvis godarta. Boutonneusefeber (Middelhavsfeber) R. conorii endemisk i Middelhavslanda og deler av Afrika. Overført av ein hundeflått (Rhipicephalus spp.) Vanlegvis mildt sjukdomsbilde med feber, utslett og skorpebelagte sår, men hos enkelte med underliggande sjukdom eit meir alvorleg forløp. 26

27 Rickettsia flekkfebergruppa, forts. Busktyfus R. tsutsugamushi (Orientia tsutsugamushi). Endemisk i Asia (særlig Japan) og Australia. Vektor er larven av ein middart. Symptom er feber, hovudpine, utslett og skorpebelagte sår. Kan ha alvorleg forløp. Rocky Mountain-flekkfeber R. rickettsii Endemisk i USA (særlig Virginia, Georgia og Nord- og Sør-Carolina), Mexico og Sentral- og Sør-Amerika, Overførast av flått Feber, hovudpine og muskelsmerter etterfølgd av eit karakteristisk utslett. Ubehandla kan sjukdomen gi hjerte- og hjernekomplikasjonar og letaliteten er 3-5 %. Astrakhanfeber Rickettsia som er nærslekta med R. conorii. sørlege deler av Russland Importerte tilfelle av rickettsioser kan førekome i Noreg, spes. afrikansk flåtttyfus og boutonneusefeber (middelhavsfeber). 27

28 Rocky mountain spotted fever 28

29 Boutonneusefeber 29

30 African tick bite fever 30

31 Diagnostikk og behandling Klinisk bilete og antistoffpåvisning. Lab.us. ved Smittskyddsinstitutet (SMI) i Sverige norske pas. diagn. v/ SMI: 8 endemisk flekktyfus Kreta 3, Guinea-Bissau 1, Kenya 1, Kina 1, Malta 1 og Thailand 1 51 flåttbårne rickettsioser 49 afrikansk flått-tyfus, sørlige og østlige Afrika 2 boutonneusefeber, Sicilia. 31

32 Flekkfeber, behandling Tetracyklin Evt. kloramfenikol 32

33 Hemoragiske feberar (blødningsfeberar) Samlenamn på ulike virusinfeksjonar karakterisert ved kraftige blødningar og høg letalitet. De fleste førekjem i tropisk Afrika og Sør- Amerika. Reservoar er vanligvis ulike dyreartar, og for nokre virus er insekt vektorar. 33

34 Flåttoverført hemorrhagisk feber 34

35 Hemoragisk kongo-krimfeber Primært ein zoonose som kan opptre hos menneske som sporadiske tilfelle eller mindre, lokaliserte utbrot. Congo Crimean HF-viruset Reservoar vanlegvis småvilt og fuglar Overførast til menneske gjennom flåttbitt Nosokomiale infeksjonar kan førekome hos helsearbeidarar Inkubasjonstid 1-9 dagar etter flåttbitt 35

36 Hemoragisk kongo-krimfeber, forts. Symptom Feber, muskelsmerter, hovudpine, svimmelheit, såre auge og lysskyheit. Seinere: magesmerter, psykiske reaksjonar og blødningar under huden og frå ulike kroppsopningar. Letalitet 20-30%. Utbrot er rapportert hovudsakeleg frå sentralasiatiske område og i Afrika, men det har også vore utbrot i austlege deler av Europa. Stort utbrot på Krimhalvøya i 1944 I 1998 mindre utbrot i Pakistan og Afghanistan I 1999 utbrot i sørvestlege deler av Russland. I 2001 utbrot i Kosovo Sidan 2000 endemisk i nordøstre deler av Tyrkia med eit utbrot i

37 Spørsmål? 37

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod 1.1 Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt som innebærer

Detaljer

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT?

FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? MILTPROSJEKTET FLÅTTBÅRNE SYKDOMMER HOS HJORTEVILT? Olav Rosef Torsdag 3.mars 2016 BAKGRUNNEN FOR PROSJEKTET Diskusjon om helsetilstand hos elg har foregått i mange år (små dyr) Diskusjon om årsaker og

Detaljer

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark Foto: Veterinærinstituttet Flått Ixodes ricinus (skogflått) Mange andre navn hantikk, skaumann,

Detaljer

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C

nynorsk fakta om hepatitt A, B og C nynorsk fakta om hepatitt A, B og C Kva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i levra. Mange virus kan gi leverbetennelse, og dei viktigaste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking Disposisjon Definisjoner Smittestoff / smittemåter Faktorer som påvirker epidemiologi Eksempler Vektor bårne

Detaljer

Flått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover?

Flått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover? Flått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover? Av Lisbeth Hektoen, spesialveterinær, Helsetjenesten for sau Animalia Flått og flåttbårne sjukdommer Den viktigste flåtten for norsk sauehold

Detaljer

Laboratoriediagnostikk av flåttbårne infeksjoner

Laboratoriediagnostikk av flåttbårne infeksjoner Laboratoriediagnostikk av flåttbårne infeksjoner - Lyme borreliose (Borrelia burgdorferi sensu lato) - Skogflåttencefalitt (Tick-borne encephalitis virus/tbe-virus) - Harepest (Francisella tularensis)

Detaljer

Flått og flåttbårne sykdommer. Nevrolog Randi Eikeland Leder av Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer

Flått og flåttbårne sykdommer. Nevrolog Randi Eikeland Leder av Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer Flått og flåttbårne sykdommer Nevrolog Randi Eikeland Leder av Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer Hva er flåttbårne sykdommer? Hvor farlige er flåttbitt? Klinikk Behandling Forebygging

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2008. fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

ÅRSRAPPORT 2008. fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis ÅRSRAPPORT 2008 fra Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital Besøksadresse: Erling Skjalgsons gate 1 Postadresse: St. Olavs Hospital,

Detaljer

SJUKE BARN I BARNEHAGEN

SJUKE BARN I BARNEHAGEN SJUKE BARN I BARNEHAGEN INFORMASJON TIL FORELDRE SOM HAR BORN I SEIM BARNEHAGE BA SJUKE BARN I BARNEHAGEN Du kjem sikkert mange gonger til å stille deg sjølv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å

Detaljer

Flåttbårne sykdommer i Norge

Flåttbårne sykdommer i Norge Flåttbårne sykdommer i Norge Per Bjark Rådgiver/lege, OUS - Rikshospitalet Smittevernkonferanse i Vestfold 12.11.2013 Voksen hunflått etter mange dagers kontakt. Ixodes ricinus, viktigst i Norge. De fleste

Detaljer

Flåttoverførte infeksjonar i Sogn og Fjordane. Reidar Hjetland Mikrobiologisk avdeling Førde Sentralsjukehus, Helse Førde 11.02.10

Flåttoverførte infeksjonar i Sogn og Fjordane. Reidar Hjetland Mikrobiologisk avdeling Førde Sentralsjukehus, Helse Førde 11.02.10 Flåttoverførte infeksjonar i Sogn og Fjordane Reidar Hjetland Mikrobiologisk avdeling Førde Sentralsjukehus, Helse Førde 11.02.10 Lyme borreliose meldt MSIS pr 100 000 innb. (MSIS 26.01.10): County 1998

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).

Detaljer

Flått og flåttbårne sykdom: Forskning ved Telelab A/S. Andrew Jenkins, Forskningssjef, Unilabs Telelab.

Flått og flåttbårne sykdom: Forskning ved Telelab A/S. Andrew Jenkins, Forskningssjef, Unilabs Telelab. Flått og flåttbårne sykdom: Forskning ved Telelab A/S Andrew Jenkins, Forskningssjef, Unilabs Telelab. Flått og flåttbårne sykdom: Forskning ved Telelab A/S Andrew Jenkins, Forskningssjef, Unilabs Telelab.

Detaljer

Pasientperspektiv på flåttoverførte sykdommer

Pasientperspektiv på flåttoverførte sykdommer Pasientperspektiv på flåttoverførte sykdommer Pasienterfaringer og samarbeid med helsevesenet Kurs for leger Kristiansand 10.10.2014 Norsk Lyme Borreliose-Forening Opprettet 6. april 2009 Formål: Drive

Detaljer

Ekinokokker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2012

Ekinokokker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2012 Ekinokokker Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2012 Bendelmark (Cestoda) Human ekinokokkose er en sjelden zoonose forårsaket av fire forskjellige

Detaljer

6/5/2012. Tick borne encefalitt virus (TBE) Tickborne encefalitt (TBE): Skogflåttencefalitt og TBE-vaksine. Distribusjon av TBEV

6/5/2012. Tick borne encefalitt virus (TBE) Tickborne encefalitt (TBE): Skogflåttencefalitt og TBE-vaksine. Distribusjon av TBEV Tick borne encefalitt virus (TBE) Tickborne encefalitt (TBE): Skogflåttencefalitt og TBE-vaksine Susanne G. Dudman Avd. virologi FHI TBE virus og vektor Utbredelse av TBE Meldte tilfeller i Norge og Europa

Detaljer

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse

Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom 2009 Rapporten er et resultat av

Detaljer

Samarbeid mellom Mattilsynet og kommunehelsetenesta ved mat eller vassboren smitte.

Samarbeid mellom Mattilsynet og kommunehelsetenesta ved mat eller vassboren smitte. Samarbeid mellom Mattilsynet og kommunehelsetenesta ved mat eller vassboren smitte. Smittevernkonferanse Skei 01.10.2013 Mattilsynet v. T.Hellan og G.M. Breisnes Tilfelle fra Luster august 2010. Telefon

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2013. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

ÅRSRAPPORT 2013. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Erling Skjalgsons gate 1 Postadresse: St. Olavs Hospital, ÅRSRAPPORT 2013 Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Bakgrunnsinformasjon Helse Midt-Norge RHF ved ble tildelt nasjonal referansefunksjon

Detaljer

Rickettsia. Einar Nilsen. Konst. Overlege Avd. for medisinsk mikrobiologi. Helse Møre og Romsdal. 1

Rickettsia. Einar Nilsen. Konst. Overlege Avd. for medisinsk mikrobiologi. Helse Møre og Romsdal. 1 Rickettsia Einar Nilsen Konst. Overlege Avd. for medisinsk mikrobiologi. Helse Møre og Romsdal. 1 1. Innledning 2. Taxonomi 3. Biologi Mikrobenes egenskaper Virulens Reservoir vektor 4. Epidemiologi 5.

Detaljer

Undervisning på Dialysen 27/2

Undervisning på Dialysen 27/2 Undervisning på Dialysen 27/2 Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles

Detaljer

Flått Harald Reiso Tromøy legesenter Flåttsenteret, Sørlandet Sykehus

Flått Harald Reiso Tromøy legesenter Flåttsenteret, Sørlandet Sykehus Flått Harald Reiso Tromøy legesenter Flåttsenteret, Sørlandet Sykehus Flått - Ixodes Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer Etablert 2013. Mål: Systematisere & formidle ny kunnskap & forskning

Detaljer

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014. Merete Hofshagen Én helse Helse og mattrygghet for dyr og mennesker VKMs jubileumskonferanse Oslo 17.06.2014 Merete Hofshagen Én helse One Health «Alt henger sammen med alt» miljø dyr - mennesker mange vitenskapsdisipliner

Detaljer

Flåttforskning i Norge. Reidar Mehl Forsvarets mikrobiologiske laboratorium

Flåttforskning i Norge. Reidar Mehl Forsvarets mikrobiologiske laboratorium Flåttforskning i Norge Reidar Mehl Forsvarets mikrobiologiske laboratorium Flåttforskere i Norge Hans Tambs-Lyche Ticks and Babesia 1943 Nordisk kollegium for terrestrisk ekologi Zoologisk Musseum Oslo.

Detaljer

HAREPEST OSLO 07.06.2012 TUIJA LANGMO

HAREPEST OSLO 07.06.2012 TUIJA LANGMO HAREPEST OSLO 07.06.2012 TUIJA LANGMO Harepest i Lierne og Røyrvik 2011 steksten Smittemåter Lemen-år steksten Støv steksten Francisella tularensis bakterie En liten aerob, gramnegativ kokkoid stavbakterie

Detaljer

Skabb. Reidar Mehl Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 27. november 2005

Skabb. Reidar Mehl Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 27. november 2005 Skabb Reidar Mehl Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 27. november 2005 Hva er skabb? Skabb skyldes en middart Sarcoptes scabiei som lever på og i huden Middens biologi - vertsspesifisitet

Detaljer

Prosjektoppgave ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, våren 2007 av stud.med. Rigmor E.A. Salvesen. Veileder: Professor Johan N.

Prosjektoppgave ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, våren 2007 av stud.med. Rigmor E.A. Salvesen. Veileder: Professor Johan N. - en oversikt over epidemiologi og klinikk, samt en retrospektiv studie av klinisk materiale kodet med flåttrelaterte ICD-9/10-diagnoser ved Ullevål Universitetssykehus 2000-2005 Prosjektoppgave ved Det

Detaljer

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon

Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Mikrobiologisk diagnostikk ved ebolainfeksjon Susanne G. Dudman, overlege dr. med. Avdeling for virologi, FHI Ebola seminar, Oslo kongress senter 10. desember 2014 Filovirus Marburg (1967) Ebola (1976)

Detaljer

Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis. Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Mikrobiologiske prøver ved borreliose i allmennpraksis Nils Grude Avd. ovl. Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg Diagnostikk i lab.: Dyrkning Nukleinsyre amplifikasjon Serologi ELISA/CLIA Immunoblot Indikasjon,

Detaljer

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak Utbrudd av gastroenteritt har større spredningspotensiale enn ellers i samfunnet på steder der

Detaljer

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling

Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF. Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling Forskningsprosjekter på Sørlandet sykehus HF Unn Ljøstad og Åslaug R. Lorentzen Nevrologisk avdeling ÅPENT MØTE OM DIAGNOSTIKK AV LYME BORRELIOSE 16.NOVEMBER 2013 Sørlandet sykehus har forsket på Epidemiologi

Detaljer

Helsekonsekvenser av klimaendringer i Norge. Preben Ottesen (red) avdelingsdirektør Avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt

Helsekonsekvenser av klimaendringer i Norge. Preben Ottesen (red) avdelingsdirektør Avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Helsekonsekvenser av klimaendringer i Norge Preben Ottesen (red) avdelingsdirektør Avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Bakgrunnsrapport for NOU klimatilpasning Oppdragsgivere og finansieringskilder

Detaljer

Resultater fra SWATICK: TICKLESS:

Resultater fra SWATICK: TICKLESS: Resultater fra SWATICK: -Kan tidlig beiteslipp av lam redusere tap forårsaket av sjodogg? TICKLESS: - Nytt forskningsprosjekt PhD student Lise Grøva, Bioforsk Økologisk NorTick, Kristiansand, 09.02.2011

Detaljer

Vaksinasjon mot skogflåttencefalitt - anbefalinger fra Folkehelseinstituttet

Vaksinasjon mot skogflåttencefalitt - anbefalinger fra Folkehelseinstituttet Vaksinasjon mot skogflåttencefalitt - anbefalinger fra Folkehelseinstituttet Berit Sofie Wiklund Seniorrådgiver, Cand. Pharm Folkehelseinstituttet, Div. for smittevern, Avd. for vaksine Smitteverndagene

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn Kan jeg gå i barnehagen i dag? Brosjyren er først og fremst ment å være en veileder for foreldre som har barn i barnehage, men kan også være et

Detaljer

Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg

Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg Francisellose og utbreiing av smitte hos villtorsk i Noreg Trond E. Isaksen 1, Karl F. Ottem 1, Egil Karlsbakk 2, Linda Andersen 1, Are Nylund 1 1 Institutt for biologi, Universitetet i Bergen 2 Havforskningsinstituttet

Detaljer

Cryptosporidium og Giardia: vurdering av funn i drikkevatn

Cryptosporidium og Giardia: vurdering av funn i drikkevatn Cryptosporidium og Giardia: vurdering av funn i drikkevatn av Bjørn Gjerde Cryptosporidium og Giardia Funn av parasittar (oo/cyster) i drikkevatn Risiko for smitte og sjukdom hos menneske Cryptosporidium

Detaljer

Risikofaktorer for salmonellose i Norge

Risikofaktorer for salmonellose i Norge Risikofaktorer for salmonellose i Norge Danica Grahek-Ogden Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Salmonellose Klinisk infeksjon forårsaket av alle salmonellavarianter bortsett fra

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.

Detaljer

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014

Forstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014 Arne Aarflot 29. oktober 2014 Følgende presentasjon er i all hovedsak hentet fra Norsk Elektronisk legehåndbok (NEL) Definisjon Lymfeknutesvulst foreligger når en lymfeknute er større enn det den normalt

Detaljer

TBE en flåttoverført sykdom

TBE en flåttoverført sykdom TBE en flåttoverført sykdom Faktabank for journalister November 2010 Innhold Flåttoverførte sykdommer... 3 TBE Smittespredning... 3 Symptomer og behandling... 6 Vaksinasjon mot TBE... 7 Borreliose/borrelia...

Detaljer

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Fagseminar om ebolavirussykdom oktober 2014 Identifisere og

Detaljer

Flått og flåttbårne sykdommer (finnes også) i Nord-Norge

Flått og flåttbårne sykdommer (finnes også) i Nord-Norge Flått og flåttbårne sykdommer (finnes også) i Nord-Norge Emner Flått og borrelioseepidemiologi Borrelioseepidemiologi fra Ötzi the Iceman til Nord- Norge i 2016 Crashkurs i «flått» og «Borrelia» https:

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Alvorlige smittsomme sjukdommer hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk 17.04.09 Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Litt om Flåttbårne sjukdommer Aktuelle alvorlige smittsomme sjukdommer i Norge A og

Detaljer

Kan jeg gå i barnehagen i dag?

Kan jeg gå i barnehagen i dag? Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til

Detaljer

Flått og flåttbårne sykdommer. Nevrolog Randi Eikeland Leder av nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer

Flått og flåttbårne sykdommer. Nevrolog Randi Eikeland Leder av nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer Flått og flåttbårne sykdommer Nevrolog Randi Eikeland Leder av nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer Hva er flåttbårne sykdommer? Hvor farlige er flåttbitt? Klinikk, diagnostikk behandling,

Detaljer

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge.

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON 22 90 20 00. Fekal-oral. Antatt smittested Norge. Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes MSIS, Mann Kvinne Botid i : Ikke relevant : Klinisk sepsis? Frisk Fortsatt syk Sendes kommunelegen der pasienten bor Fastsatt

Detaljer

TBEV og LIV sirkulerer samtidig i norske skoger

TBEV og LIV sirkulerer samtidig i norske skoger TBEV og LIV sirkulerer samtidig i norske skoger Bjørnar Ytrehus, Veterinærinstituttet Kirsti Vainio, Susanne G. Dudman, Folkehelseinstituttet Kim Willoughby, Janice Gilray, Moredun Research Institute,

Detaljer

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011 Rabiesvaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2011 Menneske smittes oftest av hund Rabies er en encefalitt Inkubasjonstid

Detaljer

Arthropoda: Insecta. av Bjørn Gjerde. 2007-2014 Bjørn Gjerde 1

Arthropoda: Insecta. av Bjørn Gjerde. 2007-2014 Bjørn Gjerde 1 Arthropoda: Insecta av Bjørn Gjerde 2007-2014 Bjørn Gjerde 1 Kroppen er inndelt i tre regionar: caput (hovud), thorax (bryst) og abdomen (bakkropp). Har munndelar, antenner og eventuelle auge på hovudet.

Detaljer

Flått, sau og sjodogg. PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap

Flått, sau og sjodogg. PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap Flått, sau og sjodogg PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap Flåttprosjekt ved Bioforsk: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2008 - Beiteprosjektet 2009

Detaljer

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring.

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring. Paratuberkulose Årsak til paratuberkulose Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet Infeksjon med M. avium subsp. paratuberculosis Samme art som M. avium subsp. avium => stor antigen likhet

Detaljer

Lokale smittevernutfordringar siste år ein epidemiologisk oversikt

Lokale smittevernutfordringar siste år ein epidemiologisk oversikt Lokale smittevernutfordringar siste år ein epidemiologisk oversikt Aktuelle smitteproblem i Sogn og Fjordane Reidar Hjetland Mikrobiologisk avdeling Helse Førde Fylkesmannens smittevernkonferanse i Førde

Detaljer

Endret klima - hva skjer i kulturlandskapet? Gjengroing, sykdommer (flått)

Endret klima - hva skjer i kulturlandskapet? Gjengroing, sykdommer (flått) Endret klima - hva skjer i kulturlandskapet? Gjengroing, sykdommer (flått) Foto: Ulla Falkdalen Foto: Kristina Norderup Hanne.Sickel@bioforsk.no www.bioforsk.no Kulturlandskap Herdalssetra_Geiranger Skogsholmen_Vega

Detaljer

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø Etiologi Pertussis Sykdommen første gang beskrevet i 1540 Bakterien identifisert i 1906 Vaksine

Detaljer

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

bokmål fakta om hepatitt A, B og C bokmål fakta om hepatitt A, B og C Hva er hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A-viruset, hepatitt B-viruset og hepatitt C-viruset.

Detaljer

ÅRSRAPPORT for 2011. fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis

ÅRSRAPPORT for 2011. fra. Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis ÅRSRAPPORT for 2011 fra Nasjonalt referanselaboratorium for Francisella tularensis Avdeling for medisinsk mikrobiologi, St. Olavs Hospital Besøksadresse: Erling Skjalgsons gate 1 Postadresse: St. Olavs

Detaljer

Hepatitt B-diagnostikk LIS-undervisning. Dag Henrik Reikvam Infeksjonsmedisinsk avd. 27.11.2014

Hepatitt B-diagnostikk LIS-undervisning. Dag Henrik Reikvam Infeksjonsmedisinsk avd. 27.11.2014 Hepatitt B-diagnostikk LIS-undervisning Dag Henrik Reikvam Infeksjonsmedisinsk avd. 27.11.2014 HBV-diagnostikk Tidligere sykdommer: Hepatitt B??????? Innhold Epidemiologi Virologi Sykdomsforløp Diagnostikk

Detaljer

Undervisning om Hepatitt

Undervisning om Hepatitt Undervisning om Hepatitt Tanja Fredensborg Innhold: Bakgrunn for undervisning Hva er hepatitt? Hvordan smitter det? Forhåndsregler Vaksinasjon Stikkskader/smitte eksponering Bakgrunn for undervisning Ingen

Detaljer

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd Katrine Borgen Avdeling for infeksjonsovervåkning Nasjonalt folkehelseinstitutt November 2013 Overvåkning av EHEC og HUS EHEC:

Detaljer

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet ECDC European Centre for Disease Prevention and Control Mange tenkelige

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være

Detaljer

Det har vore mykje tvil og ulike beskjedar kring spørsmål om når barn bør vere heime frå barnehagen.

Det har vore mykje tvil og ulike beskjedar kring spørsmål om når barn bør vere heime frå barnehagen. Seljord kommune Helsestasjon - og skulehelsetenesta Helsesenter: 350 65 250 Helsestasjonen: 350 65 256 INNLEIING Det har vore mykje tvil og ulike beskjedar kring spørsmål om når barn bør vere heime frå

Detaljer

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015

MRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91

Detaljer

Opphopning av mikrokefali og andre nevrologiske tilstander i Brasil og Fransk Polynesia -sammenheng med utbrudd av zikafeber?

Opphopning av mikrokefali og andre nevrologiske tilstander i Brasil og Fransk Polynesia -sammenheng med utbrudd av zikafeber? Opphopning av mikrokefali og andre nevrologiske tilstander i Brasil og Fransk Polynesia -sammenheng med utbrudd av zikafeber? Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking 17. Februar 2016 Zikavirus Arbovirus

Detaljer

Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV. bioingeniør Anne-Berit Pedersen

Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV. bioingeniør Anne-Berit Pedersen Borreliadiagnostikk ved Mikrobiologisk avdeling SIV bioingeniør Anne-Berit Pedersen Borreliadiagnostikk - Hva gjøres rutinemessig - Hva gjøres av tilleggstester - Hvilke kriterier legges til grunn når

Detaljer

Sjukdom som årsak til lammetap

Sjukdom som årsak til lammetap Sjukdom som årsak til lammetap Bakgrunn for beiteprosjektet 2010 Tidlegare kartlegging har vist at sjukdom forårsakar store direkte og indirekte tap (beiteprosjektet 2008,2009, Swatick m.m.) Stort dyrevelferdsproblem

Detaljer

Er skogflåtten i ferd med å innta Nord-Norge?

Er skogflåtten i ferd med å innta Nord-Norge? Er skogflåtten i ferd med å innta Nord-Norge? Arne C. Nilssen 48 Skogflåtten er en blodsuger som kan overføre sykdommer. I Norge har den tidligere vært utbredt i kyststrøkene opp til Helgeland. I de siste

Detaljer

Bjørn Åsheim Hansen. Lege i spesialisering Mikrobiologisk avdeling Sykehuset i Vestfold

Bjørn Åsheim Hansen. Lege i spesialisering Mikrobiologisk avdeling Sykehuset i Vestfold Bjørn Åsheim Hansen Lege i spesialisering Mikrobiologisk avdeling Sykehuset i Vestfold Disposisjon Epidemiologi Smitte Sykdomsforløp Behandling Framtidsutsikter Epidemiologi - verden 170 millioner smittede

Detaljer

Hepatitt E. Nettundervisning NFIM 20.3.14 Overlege Jørn-Åge Longva Medisinsk avd., Ålesund sjukehus

Hepatitt E. Nettundervisning NFIM 20.3.14 Overlege Jørn-Åge Longva Medisinsk avd., Ålesund sjukehus Hepatitt E Nettundervisning NFIM 20.3.14 Overlege Jørn-Åge Longva Medisinsk avd., Ålesund sjukehus 2 disposisjon Kasuistikk Virologi Diagnostikk Epidemiologi Klinikk Kronisk HEV Oppsummering 3 Kasuistikk

Detaljer

Hepatitt A. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Diagnostikk. Smittsomme sykdommer fra a-å

Hepatitt A. Smittemåte og smitteførende periode. Inkubasjonstid. Symptomer og forløp. Diagnostikk. Smittsomme sykdommer fra a-å Hepatitt A Virusinfeksjon som gir leverbetennelse og som forårsakes av hepatitt A virus (HAV), et virus i picornavirus-familien. Infeksjon fører ikke til bærertilstand, og gjennomgått infeksjon gir varig

Detaljer

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber

Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i

Detaljer

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal:

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2007-2008 - Beiteprosjektet 2009 - (Hjortmerk) Foto Reidar Mehl Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø

Detaljer

CLOSTRIDIUM DIFFICILE OG SMITTEVERN

CLOSTRIDIUM DIFFICILE OG SMITTEVERN CLOSTRIDIUM DIFFICILE OG SMITTEVERN 19. 20. og 27. april 2016 Torunn Nygård Smittevernlege OUS Ullevål CLOSTRIDIUM DIFFICILE Gram positiv, anaerob stav Sporedanner Isolert første gang i 1935, Hall & O`Toole

Detaljer

Ebola erfaringer fra Vest- Afrika og norsk beredskap

Ebola erfaringer fra Vest- Afrika og norsk beredskap Ebola erfaringer fra Vest- Afrika og norsk beredskap Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe- medisin Oslo universitetssykehus Høstmøtet 7.11.2014 1

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte Hva er Hepatitt? Hepatitt betyr betennelse i leveren. Mange virus kan gi leverbetennelse, og de viktigste er hepatitt A- viruset, hepatitt

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Nynorsk

Fakta om hiv og aids. Nynorsk Fakta om hiv og aids Nynorsk Hiv og aids Aids er ein alvorleg sjukdom som sidan byrjinga av 1980-talet har spreidd seg over heile verda. Aids kjem av eit virus, hiv, som blir overført frå person til person

Detaljer

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått NSG - Norsk Sau og Geit Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått Forfatter Lise Grøva, Bioforsk Økologisk Snorre Stuen, Norges veterinærhøyskole Håvard

Detaljer

Henoch-Schönlein Purpura

Henoch-Schönlein Purpura www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Henoch-Schönlein Purpura Versjon av 2016 1. OM HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA (HSP) 1.1 Hva er det? Henoch-Schönlein purpura (HSP) er en tilstand der veldig små

Detaljer

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Til: Mattilsynet Fra: Veterinærinstituttet Dato: 26.02.2009 Emne: Vurdering av vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Formål med vaksinasjon En vaksinasjonskampanje mot

Detaljer

Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose. FSS, 16.9.2014 Per Helge Kvistad

Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose. FSS, 16.9.2014 Per Helge Kvistad Barnelegesynspunkt Fagdag tuberkulose FSS, 16.9.2014 Per Helge Kvistad 1 E. Munck. Syk pike 2 Tbc - Norge Svært lite klinisk problem i vårt område i dag. Norge av land med lågast insidens, 6/100 000/år

Detaljer

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Yersiniose hos laksefisk Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013 Disposisjon Årsak Historikk og utbredelse Sykdomsbeskrivelse Diagnostikk Epidemiologi Forebygging og behandling Bakteriofagterapi

Detaljer

Farlige parasitter hos rødrev Workshop Rødrev 2011

Farlige parasitter hos rødrev Workshop Rødrev 2011 Farlige parasitter hos rødrev Workshop Rødrev 2011 Rebecca K Davidson Seksjon for parasittologi Hva er en farlig parasitt? Zoonotiske Revens dvergbendelmark - Echinococcus multilocularis Trikiner - Trichinella

Detaljer

Flått og flåttbårne sykdommer. Nevrolog Randi Eikeland Leder av nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer

Flått og flåttbårne sykdommer. Nevrolog Randi Eikeland Leder av nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer Flått og flåttbårne sykdommer Nevrolog Randi Eikeland Leder av nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer Hva er flåttbårne sykdommer? Hvor farlige er flåttbitt? Klinikk, diagnostikk behandling,

Detaljer

Skarlagensfeber. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

Skarlagensfeber. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015 Skarlagensfeber Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Økning i Norge? Folkehelseinstituttet ber om at fastleger og andre leger som har merket en økning av skarlagensfeber i sin praksis rapporterer dette

Detaljer

TBEV i nye områder på Sørlandet og i Polen

TBEV i nye områder på Sørlandet og i Polen TBEV i nye områder på Sørlandet og i Polen Åshild Andreassen, Kirsti Vainio, Susanne Dudman og Gabriel Ånestad Avdeling for Virologi (SMVI) FHI, Piotr Cuber from Dept. of Parasitology and Aleksandra Drelich

Detaljer

Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap

Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap Ebola erfaringer fra Vest-Afrika og norsk beredskap Arne Broch Brantsæter Infeksjonsmedisinsk avdeling og Nasjonal behandlingstjeneste for CBRNe-medisin Oslo universitetssykehus Nettundervisning 16.10.2014

Detaljer

Duodenitter Giardia lamblia Whipple`sykdom. Else Marit Løberg OUS-Ullevål

Duodenitter Giardia lamblia Whipple`sykdom. Else Marit Løberg OUS-Ullevål Duodenitter Giardia lamblia Whipple`sykdom Else Marit Løberg OUS-Ullevål Kronisk duodenitt Mange årsaker til kronisk duodenitt Ulike årsaker kan gi samme morfologiske utseende Liten grad av overensstemmelse

Detaljer

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS Torunn Nygård Smittevernlege NLSH Antibiotikabruk i sykehus Overvåking Antibiotikabruk Resistens Hvilken vei går det? Bedre eller verre Hva er målet? Andel pasienter som mottar

Detaljer

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose Vaksinasjon Vaksinasjon er en viktig del av det forebyggende helsearbeidet. En av årsakene til at vi har kun få tilfeller av disse alvorlige sykdommene i Norge i dag, er nettopp at de fleste norske hunder

Detaljer

Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13

Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Influensavaksinasjon har det noen hensikt? Tore Stenstad, smittevernlege Smittevernkonferanse Vestfold 12.11.13 Influensavirus Ingen ny sykdom Hippokrates beskrev influensaliknende sykdom 412 BC 18 verdensomfattende

Detaljer

Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger. Johannes Kolnes Prosjektleder

Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger. Johannes Kolnes Prosjektleder Mottaksklinikk og grenseoppgang til kommunale øyeblikkelig hjelpsenger Johannes Kolnes Prosjektleder Prosjekt Mottaksklinikken Bakgrunn Dagens sykehusfunksjon fra et fugleperspektiv Elektiv strøm 1/3

Detaljer