Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer (NKFS)

Transkript

1

2 Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbårne sykdommer (NKFS) Helse og omsorgsdepartementet Helse Sør øst Sørlandet sykehus Fagavdelingen NKFS

3 Ansatte NKFS 2015 Leder: Dr. Randi Eikeland (PhD,Nevrolog ) Rådgiver: Dr. Harald Reiso (PhD, allmennpraktiker) Nettredaktør: Yvonne Kerlefsen (Mastergrad Biologi)

4 Nasjonal referanse gruppe NKFS Leder: Ingeborg Aaberge: Nasjonal Folkehelse Institutt immunologi/mikrobiologi Dag Tveitnes: Helse Vest, barnemedisin Dag Hvidsten: Helse Nord, Mikrobiologi/barnemedisin Hilde Gran: Allmennpraktiker Elling Ulvestad: Universitetet i Bergen, Immunologi/mikrobiologi Rune Midgard: Helse Midt nevrologi Vivian Kjelland: Universitetet I Agder, Molekulær biologi Carl Erik Semb: Norsk Lyme Borreliose-Forening Dag Berild: Helse Sør-øst/Universitetet I Oslo, Infeksjonsmedisin Randi Eikeland: NKFS, nevrologi Sekretærfunksjon: Yvonne Kerlefsen. Harald Reiso. NKFS

5 Nasjonal referansegruppe for NKFS

6 Regional referansegruppe NKFS Randi Eikeland,PhD, nevrologi, leder NKFS Unn Ljøstad, nevrologi, professor, UiB Åse Mygland, nevrologi, professor, UiB Frode Gallefoss, rådgiver, Forskningsenheten Audun Slettan, PhD, molekylærbiolog, førsteamanuensis, UIA Harald Reiso, PhD, allmennlege, NorTick Ole Rysstad, overlege infeksjonsmedisin SSHF Sølvi Noraas, medisinsk mikrobiolog, Nasjonalt referanselaboratorium for Borrelia Hanne Quarsten, PhD, cellebiolog, Avdeling for Medisinsk mikrobiologi Inger Johanne W. Hansen, spesialist i revmatologi Ilka Huebner, pediatri Tone Skarpås, mikrobiolog Sekretær: Yvonne Kerlefsen NKFS

7 Regional referansegruppe for NKFS

8 Forskrift for nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten (Nr 1706 av 17 des.2010, kap 4) For å ivareta helhetlige prioriteringer, rasjonell resursutnyttelse og likeverdig tilgang til kompetanse i hele landet skal nasjonale tjenester gi: -rådgiving og informasjon til helsetjenesten, brukerne og befolkningen -utvikling og heving av kvalitet på leverte tjenester

9

10 Rådgivning og informasjon Samle kunnskap : søk pubmed, embase, forskningsnettverk media Spre kunnskap: Flaattsenteret@sshf.no Presse/ intervju Arrangere kurs /foredrag /folkemøter/stands E-læring, informasjons brosjyrer Rådgivere, , post, telefon, poliklinikk? Regional referansegruppe 1 gang måneden Nasjonal referansegruppe 4 ganger årlig

11 Forskning og overvåkning NorTick, SNAFF, ScandTick, ECCMIDS, Folkehelsa, referanselaboratoriet, NLBF Fronting forskningsvirksomhet/ resultater Veiledning, litteratur og kontakter Nordisk kongress, HD, pasientforeninga Konsulentstillinger Støtte PhD-kandidater, studentoppgaver Forskningsprosjekter: BorrSci, ScandTick innovation Bidra til opprettelse og utforming av nasjonalt register og biobank for borreliose, Åslaug Lorentzen

12 Flått dialog. Sammarbeidsprosjekt SSHF og LNBF 1. pasiententforening og fagmiljøer får en plattform for samarbeide 2. pasientene får bedre kjennskap til forskingsmiljøer som arbeider med borreliose og hvilke problemstillinger det arbeides med 3. pasientene får tilgang til mer faktakunnskap.

13 Det gode liv i naturen med flått Velkommen til informasjonsmøte om flått Sted: Agder Naturmuseum, Gimle gård, torsdag 29. august, kl Program Kjetil forteller om sønnen som ble syk av flåttbitt Trenger vi å være redde? Randi Eikeland, doktor i nevroborreliose og Bjørnar Ytrehus, veterinær, deler sin kunnskap om flått Fang en flått! Bli med Audun Slettan fra UiA på leting etter flått. Studér flått med lupe Enkle aktiviteter for barn Stands med veterinær, DNT Sør, Midt-Agder Friluftsråd, Universitetet i Agder og Lærings- og mestringssenteret (SSHF). Still spørsmål og få svar! ÅPEN CAFÉ

14 Emnekurs for leger om flåttbårne sykdommer oktober 2014 Kristiansand Flått og flåttbårne sykdommer i Norge»? Vivian Kjelland, UiA Flåttbåren sykdom i allmennpraksis. Harald Reiso, NKFS Flåttbåren sykdom hos barn. Dag Tveitnes, SUS Nevroborreliose. Unn Ljøstad, SSHF Sen borreliose og Post Lyme Disease Syndrome. Randi Eikeland, SSHF Behandling Borreliose. Pia Forsberg, Lindkjøping Anitbiotika og antibiotikaresistens. Dag Berild UiO Flåttbårne sykdommer i revmatologien. Inger Johanne Hanssen, SSHF Flåttbårne sykdommer - diagnostikk. Sølvi Noraas, referanselab, SSHF Pasienthistorie. Samarbeid pasientorganisasjon Carl-Erik Semb, NLBF TBE og vaksine. Ingeborg Aaberge, FHI Andre flåttbårne sykdommer. Reidar Hjetland, Førde sjukehus Den alternative borrelioseverdenen. Preben Aavitsland, Epidemi.no Forskning SSHF og Nasjonal kompetansetjeneste for flåttbåren sykdom. Randi Eikeland, NKFS

15 Forskningstorget 2014

16 Postdoc Åslaug Rudjord Lorentzen-----stdoc Fatigue ved multippel sklerose og nevroborreliose genetiske og andre risikofaktorer Alle pasienter i landet som har vært behandlet for en sikker LNB o Spørreskjema elektronisk og blodprøve PCR diagnostikk ved nevroborreliose Sammenligne standardmetode for påvisning av nevroborreliose mot PCR deteksjon av Borrelia oblod og spinalvæske

17 Bakterier overført etter flåttbitt Avdeling for medisinsk mikrobiologi Pasienter med influensaliknende symptomer og/eller erythema migrans etter nylig flåttbitt Rekrutteres fra primærhelsetjenesten; 2014 og 2015 I blodprøver undersøkes det for bakterier med PCR: Borrelia arter, Anaplasma phagocytophilum, Candidatus Neoehrlichia mikurensis, Rickettsia arter, Bartonella arter, Fransicella tularensis og Coxiella burnetti Samtykkeskjema;

18 Flåttbårne sykdommer og subjektive helseplager; en helseundersøkelse i Søgne kommune, Vest-Agder (TickVA) Kohort studie av personer i alderen år folkeregistrert i Søgne kommune, Vest-Agder (ca 7200 personer) Mål med studien: 1) Beregne prevalens av tidligere smitte med flåttbårne sykdommer (Borrelia, TBE, Anaplasma, Babesia, Bartonella, Rickettsia) 2) Beregne prevalens samt kartlegge karakter og betydning av subjektive helseplager 3) Kartlegge hvorvidt tidligere eksponering for flåttbårne sykdommer er assosiert med forekomst av subjektive helseplager og/eller kroniske sykdommer i nervesystem og ledd 4) Etablere en bio- og databank for fremtidig forskning Prosjektperiode

19 BorrSci Lyme borreliosis (LB); a scientific approach to reduce diagnostic and therapeutic uncertainties

20 5 arbeidspakker (WP) BorrSci WP 1 WP 2 WP 3 WP 4 Øke kunnskap om kroniske plager og flåttbårens sykdom Forbedre behandling av akutt nevroborreliose Etablere norsk borreliose biobank T 1 Nye biomarkører for borreliose og nevroborreliose Øke kunnskap om prognose etter nevroborreliose T 2 genetikk og immunrespons T 3 Nevropsykologi/MR funn ved nevroborreliose WP 5 Forbedre behandlingslinjer, distribuere ny kunnskap, øke samarbeid og nettverksarbeid relatert til flåttbårne sykdommer og BorrSci

21 Work Package and Task organization WPL Main partners Recruitment of study WP1 A Aase Task leaders FHI, NLBF, SSHF, T1: R HMRHF, NTNU/AK, Midgard NVI, UIA T2: R Midgard T3: A Aase WP2 Å Mygland and U SSHF, HMRHF, Ljøstad NTNU/AKF WP3 ÅR Lorentzen SSHF, FHI, NKFS, HUS, OUS WP4 E Ulvestad Task leaders HUS, OUS, SSHF, FHI, T1: E NKFS Ulvestad T2: HF Prosjektleder: H Reiso Harbo T3: M Beyer WP5 R Eikeland NKFS participants From GPs, NKFS, NLBF From all Norwegian hospitals that treat LB patients From WP1, 2, and 3 Matched controls for T3: From the patients own network