Tap av lam rundt fødsel
|
|
- Martin Farstad
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tap av lam rundt fødsel Professor Steinar Waage Inst. for produksjonsdyrmedisin Norges veterinærhøgskole
2 Perinatalt tap: Dødfødte lam (ikke abort-tilfeller) + Neonatalt tap (lam som dør de nærmeste dagene etter fødsel)
3 Status i Norge? - Dødfødsler? - Neonatal død?
4 Prosent dødfødte lam i besetninger i Sauekontrollen Basert på årsmeldinger fra Sauekontrollen
5 Prosent levendefødte lam som døde kort tid etter fødsel Kilde: Årsmeldinger fra Sauekontrollen
6 Hvorfor? Forskning
7 Why Does Perinatal Lamb Mortality Increase in Norway? ( ) Finansiering Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning - Animalia og Norsk Sau og Geit (20 %) - Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over jordbruksavtalen (80 %)
8 Aktører - Inst. for produksjonsdyrmedisin, NVH (prosjektleder, forsker, stipendiat) - Formell samarbeidspartner: Inst. for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB (genetikk) - Andre viktige faglige samarbeidspartnere: - 64 besetninger i ulike deler av landet - Ca 20 praktiserende veterinærer - Patologi (BasAM, NVH) - Mikrobiologi (MatInf, NVH) - Sentrallaboratoriet (BasAM, NVH) - Småfeforskning, Sandnes (ProdMed) - Veterinærinstituttet (patologi, bakteriologi) - Animalia, NSG
9 Hva er årsaken(e) til økende forekomst av dødfødte lam? Besetningsfaktorer? Miljø, fôring, stell, tilsyn, smittsomme sjukdommer, parasittproblemer,? Faktorer som angår søya? Alder, lammetall, fødselsvansker, genetiske forhold/rase, ernæringstilstand, stoffskiftesjukdommer og andre sjukdommer i drektighetstida, infeksjoner, svikt i placentafunksjon, drektighetslengde,? Faktorer som karakteriserer / rammer lammet? Utviklingsgrad/størrelse, død før eller under fødsel, genetiske forhold, infeksjon(er), skader, misdannelser, kjønnsforskjeller,?
10 Hva er årsaken(e) til at mange lam dør de første levedøgn? Besetningsfaktorer? Miljø, fôring, stell, tilsyn, smittsomme sjukdommer, rutiner for intervensjon,? Faktorer som angår søya? Alder, lammetall, fødselsvansker, genetiske forhold / rase, ernæringstilstand, svikt i placentafunksjon, drektighetslengde, infeksjon(er), mastitt, speneskader, morsegenskaper,? Faktorer som karakteriserer / rammer lammet? Infeksjon(er), skader, misdannelser, genetiske forhold, lite utviklet lam, svakfødt lam, råmelksopptak, vær og vind,?
11 Opplegg for forskningen Innfallsvinkel Belyse problemet best mulig rent forskningsmessig Fokusere på risikofaktorer som kan påvirkes med sikte på å få holdepunkter for mulige forebyggende tiltak
12 Delprosjekter Feltundersøkelser Obduksjon av døde lam (560 lam fra 18 besetninger) - Blodprøver av søyer (1566 søyer som mistet lam og kontroller) - Innsamling av data om besetning, søye, lam (64 besetninger) Tilrettelegging og analyse av sauekontrolldata - Analyser av populasjonsdata - Supplement til data fra besetninger i feltundersøkelsen Spørreundersøkelser - Besetningsdata fra 2007 kombinert med sauekontrolldata - Spørreundersøkelse 2011 besetningsopplysninger
13 Mulig å gjøre noe?
14 Totalt perinatalt lammetap Tap i besetninger i Sauekontrollen med minst 50 søyer (2010) Gjennomsnittstap i de 10 % med minst tap: 0,95 % Gjennomsnittstap i de 10 % med størst tap: 15,00 %
15 Prosent dødfødte Tap i besetninger i Sauekontrollen med minst 50 søyer (2010) Gjennomsnittstap i de 10 % med færrest dødfødte: 0,21 % Gjennomsnittstap i de 10 % med flest dødfødte: 10,35 %
16 Men tapene varierer vel fra år til år i den enkelte besetning?
17 Perinatalt lammetap Har besetningsfaktorer betydning? Korrelasjon mellom totalt perinatalt lammetap i 2009 og 2010 i besetninger i Sauekontrollen med minst 50 søyer: r = 0,50 Korrelasjon mellom prosent dødfødte lam i 2009 og 2010 i besetninger i Sauekontrollen med minst 50 søyer: r = 0,45 Korrelasjon mellom neonatalt lammetap i 2009 og 2010 i besetninger i Sauekontrollen med minst 50 søyer: r = 0,36 Altså: Klar tendens til stabilitet i lammetapet fra år til år i den enkelte besetning Tyder på at besetningsfaktorer er vesentlige
18 Noen resultater
19 Obduksjon av lam (dødfødsel og neonatal død) Patoanatomiske diagnoser noen foreløpige resultater -Traumatisk skade (ribbeinsfrakturer, m.m.) - Aspirasjon (fostervann eller tarmbek i luftveiene) - E.coli-sepsis - Pneumoni, lungeskade - Misdannelser - Dehydrering, mangelfullt næringsopptak - Mangelfull utvikling, dødt en stund - Placenta-defekter - Toxoplasmose - Listeriose -. - Flere: Ikke påvist klar årsak
20 Andre karakteristika for lam Kasus-kontroll (matchet på kull dødt lam vs. levende kullsøsken) Fødselsvekt Dødfødsel Optimalvekt for å unngå dødfødsel: 5-6 kg Gradvis tiltagende risiko ved vekt ned mot knapt 3 kg Sterk økning i risiko for ved lavere vekt Neonatal død Optimalvekt for å unngå neonatal død: 5-5,5 kg Gradvis tiltagende risiko ved høyere eller lavere vekt
21 Fødselsforløp Økt risiko for dødfødsel: Fødselsvansker Født baklengs Tvilling: Født sist Trilling: Født først eller sist Økt risiko for neonatal død: Fødselsvansker Født baklengs
22 Karakteristika for søyer
23 Dødfødte lam Søyas alder og lammetall vesentlige risikofaktorer Risiko for at ei søye får minst 1 dødfødt lam Alder Høyest risiko hos 1-åringer Lavest risiko hos 3-åringer Svakt stigende risiko hos søyer eldre enn 3 år Lammetall Moderat større risiko hos søyer med 2 lam (vs. 1 lam) Betydelig økning i risiko for søyer med 3 lam Dramatisk økning for søyer med >3 lam
24 Dødfødte lam Sjukdommer hos drektige søyer som øker risikoen (multivariat justert) Melkefeber (relativ risiko 2,5) Skjedeframfall (RR 2,5) Mastitt (RR 2,8) Bukbrokk ( vom-i-skinn ) (RR 1,9) Lidelser i ekstremitetene (RR 2,3) Ketose (RR 4,2)
25 Dødfødsler er årsaken infeksjon hos søya? Sammenlignet 321 søyepar (1:1 matching, søye med dødfødt(e) lam vs. kontroll) Blodprøver, hvite blodlegemer Totalantall leukocytter, nøytrofile granulocytter, lymfocytter, monocytter Ingen forskjell Immunglobuliner (γ-globulin) Ingen forskjell Konklusjon: Infeksjon hos søya er neppe noen vanlig årsak til at den får dødfødt(e) lam
26 Søyer med dødfødt(e) lam og kontrollsøyer Ernæringsstatus ved lamming av betydning? Holdvurdering av 321 søyepar (matchet innen besetning) P Holdpoeng*) 0,94 Antall lam <0, *) Justert for antall lam Konklusjon: Ingen forskjell i hold mellom kasus og kontroller innen besetning
27 Besetningsfaktorer Har besetningens størrelse betydning? Besetninger i Sauekontrollen med minst 20 søyer i 2010 (n=3308) Dødfødsler - Ingen signifikant forskjell mellom ulike besetningsstørrelser Neonatalt lammetap - De minste besetningene (20-50 søyer) hadde noe større tap enn de øvrige
28 Totalt perinatalt lammetap Har besetningens lokalisasjon betydning? 3308 besetninger i Sauekontrollen med minst 20 søyer, tall fra 2010 Ingen markert forskjell mellom fylkene
29 Neonatal lammedød (0-5 dager) besetningsfaktorer Spørreundersøkelse kombinert med sauekontrolldata Materiale: 1125 besetninger med søyer Registrert: Demografiske data, forhold vedr. driftsbygning og innredning, fôring, stellfaktorer, tilsyn, rutiner for forebygging av sjukdom Multivariabelanalyse, signifikante faktorer: Økende grad av tilsyn Avtakende neonatal dødelighet (P = 0,003) Kontroll med råmelksopptak Lavere mortalitet (P < 0,001) Stigende grad av erfaring med sauehold Mindre tap (P = 0,003) Surfôr + høy gunstigere enn kun surfôr (P = 0,02) Fôring >1 gang pr dag gunstigere enn 1 gang pr dag (P < 0,001)
Resultater fra forsøk ved NMBU:
Resultater fra forsøk ved NMBU: Fôring for økt råmjølkproduksjon hos sau Kjøttkongressen, Svolvær 22.11.2017 Ingjerd Dønnem, NMBU Foto: Grete Ringdal, Animalia Prosent av kull Litt bakgrunn Norsk kvit
DetaljerInnhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma
Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller
Detaljerinne - årsaker og tiltak
Hvorfor Lammetap husdyrkontroll? inne - årsaker og tiltak Utplukk livdyr Avdrått Avlsarbeid System Planlegging Kjøttkongressen 2016, Mo i Rana Vibeke Tømmerberg, Helsetjenesten for sau - Animalia Forebyggende
DetaljerAvlsutvikling - NKS - O-indeks
Utskriftsdato: 02/11/17 Avlsutvikling - NKS - O-indeks Side 1 av 1 Kullresultater År: 2016 Besetning Enkling Tvilling Trilling Firling e.fl. Søyer med fødte 97 15 48 28 6 Prosentvis fordeling av søyer
DetaljerÅrsrapport OLA OG KARI VÆRHEIM Utskriftsdato: 20/11/18. Kraftfôrforbruk (kg fôr pr. kg slakt)
0812345678 OLA OG KARI VÆRHEIM Utskriftsdato: 20/11/18 Årsrapport 2017 Dyretall Med Gjeld/kasta Sum Voksne søyer 123 2 125 Gimrer 91 15 106 Para søyer 214 17 231 Ant. gimrer ikke para Ant. overfôrings
DetaljerFÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR?
FÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR? Margrete Eknæs Prosjekt Mer og edre grovfôr som asis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Sau og Geit 2018 Gardermoen Bakgrunn Tida rundt lamming representerer
DetaljerForklaring til Årsrapport buskap
Forklaring til Årsrapport buskap Her er oversikt over boksene på årsrapport buskap og hvordan tallene er utregnet. Tallene gir oversikt over produksjonsresultater ut fra hendelser registrert i det året
DetaljerMastitt: Den mest tapsbringende sykdom hos sau
NSG - Norsk Sau og Geit Mastitt: Den mest tapsbringende sykdom hos sau Forfatter Tore Skeidsvoll Tollersrud, HT Sau Lisbeth Hektoen, NMBU Sammendrag Mastitt (jurbetennelse) er den hyppigst rapporterte
DetaljerInstitutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Lammetal. Torstein Steine. www.umb.no
1 Lammetal Torstein Steine Avdrått pr søye bestemt av: Vekt pr lam Lammetal Lammetal er ein svært viktig eigenskap. I dag: NKS har høgt lammetal. 70-åra: Moderat lammetal hos dei rasane som no er NKS.
DetaljerVaksinering mot toksoplasmose hos sau. Resultater fra et pilotprosjekt i Rogaland
NSG - Norsk Sau og Geit Vaksinering mot toksoplasmose hos sau. Resultater fra et pilotprosjekt i Rogaland Forfatter Martha J. Ulvund, NVH Høyland Sondre Halsne Juvik, NVH Høyland Sammendrag Toksoplasmose
DetaljerKoksidiose hos lam. Resistens og forebygging Ane Odden, stipendiat NMBU
Koksidiose hos lam Resistens og forebygging 03.03.2018 Ane Odden, stipendiat NMBU Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Om meg Ane Odden Fra Folldal, Nord-Østerdal Utdannet
DetaljerLamming, vaksinering av livlam og beitedyktighet. Helsetjenesten for sau - Animalia
Lamming, vaksinering av livlam og beitedyktighet Helsetjenesten for sau - Animalia Litt om meg Fra sauegård Privatpraktiserende veterinær Veterinær i Helsetjenesten for sau 2 Foto: Vibeke Tømmerberg Helsetjenesten
Detaljersauekontrollen Årsmelding 2007
sauekontrollen Årsmelding 2007 Innhold Om Animalia...3 Forord...4 Sauekontrollens formål...5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Sauekontrollen...7 Aktiviteter i Sauekontrollen I 2007...8 Satsingsområder...10
DetaljerResultater fra SWATICK: TICKLESS:
Resultater fra SWATICK: -Kan tidlig beiteslipp av lam redusere tap forårsaket av sjodogg? TICKLESS: - Nytt forskningsprosjekt PhD student Lise Grøva, Bioforsk Økologisk NorTick, Kristiansand, 09.02.2011
DetaljerForebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen
Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen Berit Hansen 1, Inger Hansen 1 og Øyvind Trondsen 2 1 Bioforsk Nord, Tjøtta 2 Oslo Hundeskole, avd. Tromsø Tap av søyer og lam (%) Tapsutvikling
Detaljerfra fødsel til vårbeite
Hvorfor Lammetap husdyrkontroll? fra fødsel til vårbeite Utplukk livdyr Avdrått Avlsarbeid System Planlegging Lesja 25.januar 2017 Vibeke Tømmerberg, Helsetjenesten for sau - Animalia Forebyggende helsearbeid
DetaljerVæreringene i Hordaland
Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon
DetaljerSkjema for velferdsvurdering sau Versjon januar 2008
Skjema for velferdsvurdering sau Versjon januar 2008 Hvordan bruke besetningsgjennomgangen? Gjennomgangen tar for seg forhold som er viktige for sauens velferd. Den omfatter både punkter som er et direkte
DetaljerSauerasenes sterke og svake sider
Sauerasenes sterke og svake sider Oppland, 9. mars 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Aktuelle raser i Oppland Hva er definisjonen på en rase? Vi har mer enn 20 raser i Norge NKS
DetaljerBesetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam
NSG - Norsk Sau og Geit Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam Forfatter Vibeke Tømmerberg, HT Sau/ Animalia Tore Tollersrud, HT Sau/ Animalia Silvia Salzano, Animalia Are Koren Krohg, privatpraktiserende
DetaljerAvlsarbeidet på sau i Norge
Avlsarbeidet på sau i Norge Internorden 2010 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Raser i norsk sauehold Norsk Kvit sau (NKS): ca 75 % Lang hale. Crossbred, hvit ull. Spælsau: ca 15 % Kort
DetaljerFôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr?
NSG - Norsk Sau og Geit Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr? Forfatter Margrete Eknæs, UMB Sammendrag Tida omkring lamming representerer en utfordrende periode for søya fysiologisk sett,
DetaljerMATFONDAVTALEN Søknad sendt NFR 01.09.2010 kl 12:28
Reduced ticks and tick-borne diseases in sheep by integrated management -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Detaljersauekontrollen Årsmelding 2012
sauekontrollen Årsmelding 2012 Innhold Om Animalia...3 Forord...4 Sauekontrollens formål...5 Organisering og finansiering... 6 Medlemskap i Sauekontrollen...7 Aktiviteter i Sauekontrollen i 2012... 8 Avlsarbeidet
DetaljerFødselshjelp i lamminga
NSG - Norsk Sau og Geit Fødselshjelp i lamminga Forfatter Ola Nafstad, Animalia Synnøve Vatn, Animalia Sammendrag Perioden under og i de første dagene rett etter lamming er den mest kritiske fasen i et
DetaljerVaksinering av sau. Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau
Vaksinering av sau Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau Helsetjenesten for sau Er sauenæringa sitt eget organ for bedre helse og velferd hos norske sauer Et samarbeid mellom Norsk Sau og Geit
DetaljerHandlingsplan for dyrevelferd i saueholdet
Handlingsplan for dyrevelferd i saueholdet 2006 2008 Innhold Innledning side 3 Mandat og målsetting side 4 A. Kompetanse side 5 B. Oppstalling og stell side 6 1. Oppstalling side 6 2. Brannforebygging
DetaljerUtskriftsdato: 29/11/16. Avlsutvikling - Spæl - O-indeks
KÅRE TOMMY VERSTAD KRISTIAN RØTTING Avlsutvikling - Spæl - O-indeks KÅRE TOMMY VERSTAD KRISTIAN RØTTING Kullresultater År: 2015 Besetning Enkling Tvilling Trilling Firling e.fl. Søyer med fødte 139 34
DetaljerVaksinering av sau. Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016
Vaksinering av sau Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016 Hvorfor vaksinere? Forebygge alvorlige bakterieinfeksjoner: Ulike klostridiebakterier Pulpanyre Bråsott Stivkrampe Malignt ødem Pasteurellose
DetaljerMarit Lystad, Sauekontrollen, Animalia Mari Langaker, Sauekontrollen, Animalia
Referat Møte nr 3/2015 i Avlsrådet for sau Tid: Onsdag 25. november 2015, kl. 12:00 13:15 Sted: Medlemmer: Telefonmøte Ivar G. Slettemoen, leder Bjørn Arne Skoglund, region Nord Kent Berg, region Midt
DetaljerBesetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam
Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam Artikkelen ble publisert i Sau og Geit Nr.2/2017 Vibeke Tømmerberg og Tore Tollersrud (Helsetjenesten for sau - Animalia), Silvia Salzano (Animalia), Are Koren
DetaljerMineralforsyning til sau i innefôringsperioden
NSG - Norsk Sau og Geit Mineralforsyning til sau i innefôringsperioden Forfatter Vibeke Tømmerberg, HT-sau, Animalia Tore Tollersrud, HT-sau, Animalia Finn Avdem, Team Sau, Nortura Tore Sivertsen, NMBU
Detaljersauekontrollen Årsmelding 2008
sauekontrollen Årsmelding 2008 Innhold Om Animalia... 3 Forord...4 Sauekontrollens formål...5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Sauekontrollen...7 Aktiviteter i Sauekontrollen i 2008...8 Satsingsområder...10
DetaljerÅRSMELDING 2017 SAUEKONTROLLEN
ÅRSMELDING 17 SAUEKONTROLLEN INNHOLD OM ANIMALIA 3 FORORD 4 ORGANISERING OG FINANSIERING 5 SAUEKONTROLLENS FORMÅL 5 AKTIVITETER I SAUEKONTROLLEN I 17 6 SATSINGSOMRÅDER 18 7 STATISTIKK FRA SAUEKONTROLLEN
DetaljerBachelorgradsoppgave
Bachelorgradsoppgave Fjøssystemer og lammetap Housing systems and lamb mortality Sammenligning av faktorer i fjøset og lammetap inne, basert på en spørreundersøkelse og sauekontroll-data fra 195 norske
DetaljerÅRSMELDING 2018 SAUEKONTROLLEN
ÅRSMELDING 218 SAUEKONTROLLEN INNHOLD OM ANIMALIA 3 FORORD 4 ORGANISERING OG FINANSIERING 5 SAUEKONTROLLENS FORMÅL 5 AKTIVITETER I SAUEKONTROLLEN I 218 6 SATSINGSOMRÅDER 219 7 STATISTIKK FRA SAUEKONTROLLEN
DetaljerSauekontrollen Årsmelding 2009
Sauekontrollen Årsmelding 2009 Innhold Om Animalia... 3 Forord...4 Sauekontrollens formål...5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Sauekontrollen...7 Aktiviteter i Sauekontrollen i 2009...8 Aktiviteter
DetaljerSAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING
SAUEKONTROLLEN 2013 ÅRSMELDING INNHOLD Om Animalia 3 Forord 4 Sauekontrollens formål 5 Organisering og finansiering 6 Medlemskap i Sauekontrollen 7 Aktiviteter i Sauekontrollen i 2013 8 Avlsarbeidet i
DetaljerSAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING
SAUEKONTROLLEN 2016 ÅRSMELDING INNHOLD OM ANIMALIA 3 FORORD 4 SAUEKONTROLLENS FORMÅL 5 ORGANISERING OG FINANSIERING 6 MEDLEMSKAP I SAUEKONTROLLEN 7 AKTIVITETER I SAUEKONTROLLEN I 2016 8 IN YOUR DREAMS...
Detaljer67282_aarsmedling_sau:66273_aarsmedling_animalia :16 Side 1 SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING 2006
SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING 2006 INNHOLD Forord...4 Sauekontrollens formål...5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Sauekontrollen...7 Aktiviteter i Sauekontrollen i 2006...8 Satsingsområder...10
Detaljer-Stålkontroll med Sauekontroll
NSG - Norsk Sau og Geit -Stålkontroll med Sauekontroll Forfatter Mina Klaseie, Sauekontrollen/Animalia Sammendrag Marianne Aas og Arne Rud fra Nannestad i Akershus har vært medlemmer i sauekontrollen i
DetaljerLønnsomt avlsarbeid tredoblet inntekten
NSG - Norsk Sau og Geit Lønnsomt avlsarbeid tredoblet inntekten Forfatter Anne-Cath. Grimstad, NSG Sammendrag Med bevisst avlsarbeid, og andre produksjonsfremmende tiltak, har Gerd Bøe på Fogn i Finnøy
DetaljerMøte i Avlsrådet for sau 17.-18. juni 2014
Møte i Avlsrådet for sau 17.-18. juni 2014 Saksframleggene er utarbeidet av avls- og seminsjef Thor Blichfeldt Saklista 11 Godkjenning av innkalling og sakliste...2 12 Godkjenning av referat fra møtet
DetaljerNye tanker rundt forebygging av sauetap på beite eksempel fra Malangen
NSG - Norsk Sau og Geit Nye tanker rundt forebygging av sauetap på beite eksempel fra Malangen Forfatter Inger Hansen, Bioforsk Nord Tjøtta Sammendrag I Malangen i Troms fylke har det i flere beiteområder
DetaljerSAUEKONTROLLEN ÅRSMELDing 2011
SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDing 211 innhold om animalia...3 Forord...4 sauekontrollens formål...5 organisering og finansiering... 6 medlemskap i sauekontrollen...7 aktiviteter i sauekontrollen i 211... 8 avlsarbeidet
DetaljerFôring av kopplam - slik lykkes du
NSG - Norsk Sau og Geit Fôring av kopplam - slik lykkes du Forfatter Linn Hege Engen, Nortura SA Vibeke Tømmerberg, HT Sau - Animalia Sammendrag Lammetallet hos den norske sauen har økt betraktelig de
DetaljerDyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite
Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite Vi har god dyrehelse i Norge. Slik ønsker vi at det fortsatt skal være! Forebygging er viktigere enn noen gang, og DU som jobber med husdyr har et stort
DetaljerAvlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong
NSG - Norsk Sau og Geit Avlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong Forfatter Thor Blichfeldt, NSG Sammendrag Vi prøver hele tida å gjøre en bedre jobb når vi beregner indeksene. Det skal resultere
DetaljerFlått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau
Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark Foto: Veterinærinstituttet Flått Ixodes ricinus (skogflått) Mange andre navn hantikk, skaumann,
DetaljerVoksenvekt på søyer av rasen Norsk Kvit Sau. Adult weights of ewes of the Norwegian White Sheep breed. Ingrid Øyhus
Masteroppgave 2017 30 stp Fakultet for biovitenskap Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Voksenvekt på søyer av rasen Norsk Kvit Sau Adult weights of ewes of the Norwegian White Sheep breed Ingrid
DetaljerLevende, livskraftige lam!
Levende, livskraftige lam! Reduksjon av lammetap Ørsta, 16.mars 2013 Tidlig lammetap Omfang Årsaker Tiltak Lammetap på vårbeite Vaksinering Parasitter 1 Lammetap, SK 2012 Kasting (% av søyene) ca 1 Totalt
DetaljerSurfôrkvalitet til søyer
NSG - Norsk Sau og Geit Surfôrkvalitet til søyer Forfatter Ingjerd Dønnem, 1Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Åshild T. Randby, 1Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Finn
DetaljerSAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING
SAUEKONTROLLEN 2014 ÅRSMELDING INNHOLD OM ANIMALIA 3 FORORD 4 SAUEKONTROLLENS FORMÅL 5 ORGANISERING OG FINANSIERING 6 MEDLEMSKAP I SAUEKONTROLLEN 7 AKTIVITETER I SAUEKONTROLLEN I 2014 8 SATSINGSOMRÅDER
DetaljerFlått, sau og sjodogg. PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap
Flått, sau og sjodogg PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap Flåttprosjekt ved Bioforsk: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2008 - Beiteprosjektet 2009
DetaljerFlåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite?
Beiteprosjekt i Møre og Romsdal i samarbeid med Bioforsk: Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite? - Tilsynsprosjektet 2008 - Beiteprosjekt 2009 - Beiteprosjekt 2010 - Beiteprosjekt 2012 I samarbeid
DetaljerStort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause
Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe
DetaljerVeksthemning i svangerskapet
Veksthemning i svangerskapet Anne Helbig Seksjon for fostermedisin og ultralyd Fødeavdeling OUS!"! Begreper, definisjoner! Årsaker, risiker! Utredning og håndtering! Tidlig vs. sen veksthemning! Fødsel!
DetaljerSAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING
SAUEKONTROLLEN 2013 ÅRSMELDING INNHOLD Om Animalia 3 Forord 4 Sauekontrollens formål 5 Organisering og finansiering 6 Medlemskap i Sauekontrollen 7 Aktiviteter i Sauekontrollen i 2013 8 Avlsarbeidet i
DetaljerT ap og tapsårsaker 1 utvalgte saueflokker
Statens veterinære forsøksgard for småfe, Høyland, Sandnes, Statens veterinære laboratorium for Nord-Norge, Harstad, Statens veterinære laboratorium i Bergen, Statens veterinære laboratorium i Trondheim
DetaljerFriske dyr gir god produksjon!
Friske dyr gir god produksjon! Råd for god helse, dyrevelferd - en lønnsom investering I Helsetjenesten for storfe samarbeider veterinærer med spisskompetanse på forebyggende helsearbeid, med TINEs spesialrådgivere
DetaljerValg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst
Sau og lam Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Foto: Anne Lise Norheim 3 nye kraftfôr: FORMEL Sau Ekstra FORMEL Sau Intensiv FORMEL Lam Vår www.felleskjopet.no www.fknr.no www.fkra.no
DetaljerReferat. Møte nr 1/2008 i Avlsrådet for sau
Referat Møte nr 1/2008 i Avlsrådet for sau Tid: 1. april 2008 kl 12:30 til 2. april 2008 kl 15:00 Sted: Deltakere: Garder kurs- og konferansesenter Bjørn Høyland, leder Eirik Larsen, region Nord Kent Berg,
DetaljerTema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau
Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten
DetaljerBrukertips og småsmarte ting for deg som registrerer sjøl i Sauekontrollen web.
Brukertips og småsmarte ting for deg som registrerer sjøl i Sauekontrollen web. TIPS spar tid Flytt deg fra felt til felt i registreringsbildene ved bruk av Enter-tasten Snarvei til Individkortet for innmeldte
DetaljerNormaltap Ulf Lucasen Årsmøte i Møre og Romsdal Sau og Geit
Normaltap Ulf Lucasen Årsmøte i Møre og Romsdal Sau og Geit 16.02.2019 www.fylkesmannen.no/mr/ www.fylkesmannen.no/mr/ www.fylkesmannen.no/mr/ www.fylkesmannen.no/mr/ www.fylkesmannen.no/mr/ www.fylkesmannen.no/mr/
DetaljerKravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark
Kravet til vanlig jordbruksproduksjon PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2): «Tilskudd etter forskriften kan
DetaljerKnarrhultguiden. «Registrere lamming».
Knarrhultguiden «Registrere lamming». «Registrere lamming». I denne Knarrhultguiden skal vi se nærmere på hvordan man skal registrerer lamming i kombinasjon med Tru-Test lesestav og Sauekontrollen app.
DetaljerTickless. Foto Lise Grøva - redusert flått og flåttbåren sjukdom hos sau ved bruk av integrerte tiltak. Lise Grøva, Bioforsk Økologisk
Tickless Foto Lise Grøva - redusert flått og flåttbåren sjukdom hos sau ved bruk av integrerte tiltak Lise Grøva, Bioforsk Økologisk MATFONDAVTALEN Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL)
DetaljerVaksinasjon mot blåtunge serotype 8
Til: Mattilsynet Fra: Veterinærinstituttet Dato: 26.02.2009 Emne: Vurdering av vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Formål med vaksinasjon En vaksinasjonskampanje mot
DetaljerFra liten til stor resultater fra en intervjuundersøkelse Lisbeth Hektoen, Vibeke Tømmerberg, Åshild Ø. Våge, Animalia- Helsetjenesten for sau
Stordrift med sau, Gardermoen, 11.mars 2015 Fra liten til stor resultater fra en intervjuundersøkelse Lisbeth Hektoen, Vibeke Tømmerberg, Åshild Ø. Våge, Animalia- Helsetjenesten for sau Bakgrunn Norsk
DetaljerKg kraftfôr per kg kjøtt!
Kg kraftfôr per kg kjøtt! Nytt produksjonsmål for saueholdet. Av Finn Avdem, fagsjef småfe Nortura og Stig-Runar Størdal, rådgiver småfe, Nortura Det vil i 2017 bli lansert et nytt produksjonsmål i sauekontrollen
DetaljerOffentlig journal --------------------------------------------------------- 2004/00730-004 U Datert: 04.06.2008 Arkiv: 01 Saksans: ØK/OKOSJEF
Offentlig journal Journaldato: 28.5.2012-3.6.2012, Dokumenttype: I,U,x,n, Status: J,A 2004/00730-004 U Datert: 04.06.2008 Arkiv: 01 Saksans: ØK/OKOSJEF Instrumenttjenesten AS Sak: Protokoll - ITAS Dok:
DetaljerSaneringsnytt nr
Saneringsnytt nr 1 2009 Byllesjuke påvisning etter sanering Fra til i dag er det gjennomført over 20 000 analyser av antistoff mot byllesjuke i blodprøver fra sau og geit. Tidligere har vi overvåket byllesjuke
DetaljerHELSEUTFORDRINGER I STORDRIFT SAU
HELSEUTFORDRINGER I STORDRIFT SAU GARDERMOEN 11.03.15 BERIT HANSEN, BØ I VESTERÅLEN Hvem er jeg? Bor i Bø i Vesterålen 25 års erfaring fra stordyrpraksis 4 års erfaring fra Mattilsynet 2 år på Bioforsk
DetaljerLammedødelegheit - genetiske parametre
NSG - Norsk Sau og Geit Lammedødelegheit - genetiske parametre Forfatter Leiv Sigjørn Eikje, Norsk Sau og Geit Sammendrag Tal lam per vinterfôra sau, og slaktevekt og -kvalitet på lammeslakta, er dei økonomisk
DetaljerProsjektets målsetting og gjennomføring
Prosjektets målsetting og gjennomføring Olav Østerås og Egil Simensen Norges veterinærhøgskole, Avdeling for produksjonsdyrmedisin, seksjon for besetningstjenester. olav.osteras@nvh.no Introduksjon Prosjektet
DetaljerUtviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen
Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Bakgrunn - Nedleggelse av Bioforsk Sæter Fagsenter 2008 - Grunnbevilgning (Fagsenterbevilgning ) på 2,3 mill kroner pr. år fra LMD ( via Fylkesmannen)
DetaljerSenter for husdyrforsøk NMBU. Siloanlegg med 8 plansiloer sto ferdig til 1.slåtten 2016
Senter for husdyrforsøk NMBU Siloanlegg med 8 plansiloer sto ferdig til 1.slåtten 2016 Årsmelding 2016 Oppsummering Året 2016 ble første hele driftsår i nytt anlegg. Folk og fe trives i nye fasiliteter,
DetaljerHelsemessige utfordringer i kopplamoppdrett
Helsemessige utfordringer i kopplamoppdrett Vesterålen Kleiva 20.10.15 Vibeke Tømmerberg, veterinær i Helsetjenesten for sau Bilder: Grethe Ringdal Animalia Sauekontrollen Helsetjenesten for sau Fagtjenesten
DetaljerFruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge
Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Besetningsstørrelsen har økt betydelig de siste årene ikke minst i Danmark og Sverige som hadde henholdsvis 110 og 51,3 kyr i kontrollerte besetninger
DetaljerSjukdom som årsak til lammetap
Sjukdom som årsak til lammetap Bakgrunn for beiteprosjektet 2010 Tidlegare kartlegging har vist at sjukdom forårsakar store direkte og indirekte tap (beiteprosjektet 2008,2009, Swatick m.m.) Stort dyrevelferdsproblem
DetaljerErstatningsoppgjøret sett fra Fylkesmannens side
Erstatningsoppgjøret sett fra Fylkesmannens side Årsmøte Oppland Sau og Geit, Gjøvik 6. mars 2016 Fakta og statistikk fra Oppland Regelverk Besetningslister Søknadsskjema Refleksjoner Sidsel Røhnebæk Sauehold
DetaljerSAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING
SAUEKONTROLLEN 2015 ÅRSMELDING INNHOLD OM ANIMALIA 3 FORORD 4 SAUEKONTROLLENS FORMÅL 5 ORGANISERING OG FINANSIERING 6 MEDLEMSKAP I SAUEKONTROLLEN 7 AKTIVITETER I SAUEKONTROLLEN I 2015 8 SATSINGSOMRÅDER
DetaljerFôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe
Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret Terje Bakken, rådgiver småfe 1 Hva vil det si å ha en fôringsstrategi? Slaktekvalitet Mål Tal lam Slaktetidpunkt Stabilt godt hold 04.04.2017 2 Sau i stabilt
DetaljerSamspel mellom rase og gardsmiljø påverkar overleving hos lam
NSG - Norsk Sau og Geit Samspel mellom rase og gardsmiljø påverkar overleving hos lam Forfatter Leiv Sigbjørn Eikje, Norsk Sau og Geit Geir Steinsheim, Institutt for husdyr- og akvakulturvitskap, UMB Gunnar
DetaljerRegler for kåring av værlam
Regler for kåring av værlam 1 Avlstiltaket kåring av værlam Vedtatt av styret i Norsk Sau og Geit 27.09.2016. Avlstiltaket «kåring av værlam» har som formål å kvalitetssikre værlam for bruk i saueavlen.
DetaljerReferat. Møte nr 1/2011 i Avlsrådet for sau
Møte nr 1/2011 i Avlsrådet for sau Tid: Mandag 20. juni kl 12.15 tirsdag 21. juni 2011 kl 15.30 Sted: Garder Kurs- og konferansesenter, Gardermoen Referat Deltakere: Bjørn Høyland, leder Roar Berglund,
DetaljerEffekt av søye- og lammestell fra lamming til slipp på sommerbeite på lammenes overlevelse og tilvekst
Masteroppgave 2016 30 stp Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Effekt av søye- og lammestell fra lamming til slipp på sommerbeite på lammenes overlevelse og tilvekst Effect of ewe and lamb care
DetaljerRedusert antall eteplasser til sau
NSG - Norsk Sau og Geit Redusert antall eteplasser til sau Forfatter Knut Egil Bøe, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Inger Lise Andersen, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap,
DetaljerAntall slakt levert i løpet av året
06 INNLEDNING 01 FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER HUSDYRPRODUKSJON KJØTTETS TILSTAND 2012 Norske husdyrbesetninger blir færre og større. Den underliggende trenden er at hvert dyr produserer mer, men 2011
DetaljerRegler for kåring av værlam
Regler for kåring av værlam 1 Avlstiltaket kåring av værlam Vedtatt av styret i Norsk Sau og Geit 24. august 2017. Avlstiltaket «kåring av værlam» har som formål å kvalitetssikre værlam for bruk i saueavlen.
DetaljerRegler for kåring av værlam 2019
Regler for kåring av værlam 2019 1 Avlstiltaket «kåring av værlam» Vedtatt av styret i Norsk Sau og Geit 11.06.2019 Avlstiltaket «kåring av værlam» har som formål å kvalitetssikre værlam for bruk i saueavlen.
DetaljerSchmallenbergvirus vurdering av risikobildet og forslag til overvåking
Schmallenbergvirus vurdering av risikobildet og forslag til overvåking Det vises til Epost fra Mattilsynets (MT) hovedkontor v/solfrid Åmdal, mottatt av Veterinærinstituttet 10. februar 2012. I Eposten
DetaljerProsjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal:
Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2007-2008 - Beiteprosjektet 2009 - (Hjortmerk) Foto Reidar Mehl Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø
Detaljersauekontrollen gir deg: god oversikt og bedre resultater
gir deg: god oversikt og bedre resultater gode resultater krever god oversik t Ønsker du bedre oversikt over dyrenes tilvekst, slaktekvalitet, lammetall og helsestatus? Sauekontrollen gir deg et verktøy
DetaljerHvor kom finnevarianten fra?
Hvor kom finnevarianten fra? Av Arne Våbenø Bioforsk Nord Tjøtta De senere åra har det i NKS dukket opp stadig flere søyer med svært høyt lammetall og innslaget av Finsk landrase har kommet i søkelyset
DetaljerHusdyrrøkt og dyrevelferd i geitenæringa
Husdyrrøkt og dyrevelferd i geitenæringa Karianne Muri Postdoc Forskergruppe Dyrevelferd Institutt for Produksjonsdyrmedisin Norges veterinærhøgskole www.animalwelfarenorway.com 1 Introduksjon Foto: Pascale
DetaljerNorwegian Resource Centre for Women's Health
Induksjon av førstegangsfødende er vår praksis riktig? Ingvil Krarup Sørbye Fødeavdelingen, Kvinne Barn klinikken OUS Rikshospitalet 1 Norwegian Forbedringsprosjektet Resource Centre for Women's 2.juni
DetaljerSjukdom rundt lamming og snylterbehandling Helsetjenesten for sau Animalia
Sjukdom rundt lamming og snylterbehandling Helsetjenesten for sau Animalia (ht.sau@animalia.no) Helsetjenesten for sau Organisert som en del av Animalia To veterinærer - Tore Tollersrud og Vibeke Tømmerberg
Detaljer