Tap av lam rundt fødsel

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tap av lam rundt fødsel"

Transkript

1 Tap av lam rundt fødsel Professor Steinar Waage Inst. for produksjonsdyrmedisin Norges veterinærhøgskole

2 Perinatalt tap: Dødfødte lam (ikke abort-tilfeller) + Neonatalt tap (lam som dør de nærmeste dagene etter fødsel)

3 Status i Norge? - Dødfødsler? - Neonatal død?

4 Prosent dødfødte lam i besetninger i Sauekontrollen Basert på årsmeldinger fra Sauekontrollen

5 Prosent levendefødte lam som døde kort tid etter fødsel Kilde: Årsmeldinger fra Sauekontrollen

6 Hvorfor? Forskning

7 Why Does Perinatal Lamb Mortality Increase in Norway? ( ) Finansiering Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning - Animalia og Norsk Sau og Geit (20 %) - Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Forskningsmidler over jordbruksavtalen (80 %)

8 Aktører - Inst. for produksjonsdyrmedisin, NVH (prosjektleder, forsker, stipendiat) - Formell samarbeidspartner: Inst. for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB (genetikk) - Andre viktige faglige samarbeidspartnere: - 64 besetninger i ulike deler av landet - Ca 20 praktiserende veterinærer - Patologi (BasAM, NVH) - Mikrobiologi (MatInf, NVH) - Sentrallaboratoriet (BasAM, NVH) - Småfeforskning, Sandnes (ProdMed) - Veterinærinstituttet (patologi, bakteriologi) - Animalia, NSG

9 Hva er årsaken(e) til økende forekomst av dødfødte lam? Besetningsfaktorer? Miljø, fôring, stell, tilsyn, smittsomme sjukdommer, parasittproblemer,? Faktorer som angår søya? Alder, lammetall, fødselsvansker, genetiske forhold/rase, ernæringstilstand, stoffskiftesjukdommer og andre sjukdommer i drektighetstida, infeksjoner, svikt i placentafunksjon, drektighetslengde,? Faktorer som karakteriserer / rammer lammet? Utviklingsgrad/størrelse, død før eller under fødsel, genetiske forhold, infeksjon(er), skader, misdannelser, kjønnsforskjeller,?

10 Hva er årsaken(e) til at mange lam dør de første levedøgn? Besetningsfaktorer? Miljø, fôring, stell, tilsyn, smittsomme sjukdommer, rutiner for intervensjon,? Faktorer som angår søya? Alder, lammetall, fødselsvansker, genetiske forhold / rase, ernæringstilstand, svikt i placentafunksjon, drektighetslengde, infeksjon(er), mastitt, speneskader, morsegenskaper,? Faktorer som karakteriserer / rammer lammet? Infeksjon(er), skader, misdannelser, genetiske forhold, lite utviklet lam, svakfødt lam, råmelksopptak, vær og vind,?

11 Opplegg for forskningen Innfallsvinkel Belyse problemet best mulig rent forskningsmessig Fokusere på risikofaktorer som kan påvirkes med sikte på å få holdepunkter for mulige forebyggende tiltak

12 Delprosjekter Feltundersøkelser Obduksjon av døde lam (560 lam fra 18 besetninger) - Blodprøver av søyer (1566 søyer som mistet lam og kontroller) - Innsamling av data om besetning, søye, lam (64 besetninger) Tilrettelegging og analyse av sauekontrolldata - Analyser av populasjonsdata - Supplement til data fra besetninger i feltundersøkelsen Spørreundersøkelser - Besetningsdata fra 2007 kombinert med sauekontrolldata - Spørreundersøkelse 2011 besetningsopplysninger

13 Mulig å gjøre noe?

14 Totalt perinatalt lammetap Tap i besetninger i Sauekontrollen med minst 50 søyer (2010) Gjennomsnittstap i de 10 % med minst tap: 0,95 % Gjennomsnittstap i de 10 % med størst tap: 15,00 %

15 Prosent dødfødte Tap i besetninger i Sauekontrollen med minst 50 søyer (2010) Gjennomsnittstap i de 10 % med færrest dødfødte: 0,21 % Gjennomsnittstap i de 10 % med flest dødfødte: 10,35 %

16 Men tapene varierer vel fra år til år i den enkelte besetning?

17 Perinatalt lammetap Har besetningsfaktorer betydning? Korrelasjon mellom totalt perinatalt lammetap i 2009 og 2010 i besetninger i Sauekontrollen med minst 50 søyer: r = 0,50 Korrelasjon mellom prosent dødfødte lam i 2009 og 2010 i besetninger i Sauekontrollen med minst 50 søyer: r = 0,45 Korrelasjon mellom neonatalt lammetap i 2009 og 2010 i besetninger i Sauekontrollen med minst 50 søyer: r = 0,36 Altså: Klar tendens til stabilitet i lammetapet fra år til år i den enkelte besetning Tyder på at besetningsfaktorer er vesentlige

18 Noen resultater

19 Obduksjon av lam (dødfødsel og neonatal død) Patoanatomiske diagnoser noen foreløpige resultater -Traumatisk skade (ribbeinsfrakturer, m.m.) - Aspirasjon (fostervann eller tarmbek i luftveiene) - E.coli-sepsis - Pneumoni, lungeskade - Misdannelser - Dehydrering, mangelfullt næringsopptak - Mangelfull utvikling, dødt en stund - Placenta-defekter - Toxoplasmose - Listeriose -. - Flere: Ikke påvist klar årsak

20 Andre karakteristika for lam Kasus-kontroll (matchet på kull dødt lam vs. levende kullsøsken) Fødselsvekt Dødfødsel Optimalvekt for å unngå dødfødsel: 5-6 kg Gradvis tiltagende risiko ved vekt ned mot knapt 3 kg Sterk økning i risiko for ved lavere vekt Neonatal død Optimalvekt for å unngå neonatal død: 5-5,5 kg Gradvis tiltagende risiko ved høyere eller lavere vekt

21 Fødselsforløp Økt risiko for dødfødsel: Fødselsvansker Født baklengs Tvilling: Født sist Trilling: Født først eller sist Økt risiko for neonatal død: Fødselsvansker Født baklengs

22 Karakteristika for søyer

23 Dødfødte lam Søyas alder og lammetall vesentlige risikofaktorer Risiko for at ei søye får minst 1 dødfødt lam Alder Høyest risiko hos 1-åringer Lavest risiko hos 3-åringer Svakt stigende risiko hos søyer eldre enn 3 år Lammetall Moderat større risiko hos søyer med 2 lam (vs. 1 lam) Betydelig økning i risiko for søyer med 3 lam Dramatisk økning for søyer med >3 lam

24 Dødfødte lam Sjukdommer hos drektige søyer som øker risikoen (multivariat justert) Melkefeber (relativ risiko 2,5) Skjedeframfall (RR 2,5) Mastitt (RR 2,8) Bukbrokk ( vom-i-skinn ) (RR 1,9) Lidelser i ekstremitetene (RR 2,3) Ketose (RR 4,2)

25 Dødfødsler er årsaken infeksjon hos søya? Sammenlignet 321 søyepar (1:1 matching, søye med dødfødt(e) lam vs. kontroll) Blodprøver, hvite blodlegemer Totalantall leukocytter, nøytrofile granulocytter, lymfocytter, monocytter Ingen forskjell Immunglobuliner (γ-globulin) Ingen forskjell Konklusjon: Infeksjon hos søya er neppe noen vanlig årsak til at den får dødfødt(e) lam

26 Søyer med dødfødt(e) lam og kontrollsøyer Ernæringsstatus ved lamming av betydning? Holdvurdering av 321 søyepar (matchet innen besetning) P Holdpoeng*) 0,94 Antall lam <0, *) Justert for antall lam Konklusjon: Ingen forskjell i hold mellom kasus og kontroller innen besetning

27 Besetningsfaktorer Har besetningens størrelse betydning? Besetninger i Sauekontrollen med minst 20 søyer i 2010 (n=3308) Dødfødsler - Ingen signifikant forskjell mellom ulike besetningsstørrelser Neonatalt lammetap - De minste besetningene (20-50 søyer) hadde noe større tap enn de øvrige

28 Totalt perinatalt lammetap Har besetningens lokalisasjon betydning? 3308 besetninger i Sauekontrollen med minst 20 søyer, tall fra 2010 Ingen markert forskjell mellom fylkene

29 Neonatal lammedød (0-5 dager) besetningsfaktorer Spørreundersøkelse kombinert med sauekontrolldata Materiale: 1125 besetninger med søyer Registrert: Demografiske data, forhold vedr. driftsbygning og innredning, fôring, stellfaktorer, tilsyn, rutiner for forebygging av sjukdom Multivariabelanalyse, signifikante faktorer: Økende grad av tilsyn Avtakende neonatal dødelighet (P = 0,003) Kontroll med råmelksopptak Lavere mortalitet (P < 0,001) Stigende grad av erfaring med sauehold Mindre tap (P = 0,003) Surfôr + høy gunstigere enn kun surfôr (P = 0,02) Fôring >1 gang pr dag gunstigere enn 1 gang pr dag (P < 0,001)

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller

Detaljer

inne - årsaker og tiltak

inne - årsaker og tiltak Hvorfor Lammetap husdyrkontroll? inne - årsaker og tiltak Utplukk livdyr Avdrått Avlsarbeid System Planlegging Kjøttkongressen 2016, Mo i Rana Vibeke Tømmerberg, Helsetjenesten for sau - Animalia Forebyggende

Detaljer

Avlsutvikling - NKS - O-indeks

Avlsutvikling - NKS - O-indeks Utskriftsdato: 02/11/17 Avlsutvikling - NKS - O-indeks Side 1 av 1 Kullresultater År: 2016 Besetning Enkling Tvilling Trilling Firling e.fl. Søyer med fødte 97 15 48 28 6 Prosentvis fordeling av søyer

Detaljer

Forklaring til Årsrapport buskap

Forklaring til Årsrapport buskap Forklaring til Årsrapport buskap Her er oversikt over boksene på årsrapport buskap og hvordan tallene er utregnet. Tallene gir oversikt over produksjonsresultater ut fra hendelser registrert i det året

Detaljer

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Lammetal. Torstein Steine. www.umb.no

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Lammetal. Torstein Steine. www.umb.no 1 Lammetal Torstein Steine Avdrått pr søye bestemt av: Vekt pr lam Lammetal Lammetal er ein svært viktig eigenskap. I dag: NKS har høgt lammetal. 70-åra: Moderat lammetal hos dei rasane som no er NKS.

Detaljer

Vaksinering mot toksoplasmose hos sau. Resultater fra et pilotprosjekt i Rogaland

Vaksinering mot toksoplasmose hos sau. Resultater fra et pilotprosjekt i Rogaland NSG - Norsk Sau og Geit Vaksinering mot toksoplasmose hos sau. Resultater fra et pilotprosjekt i Rogaland Forfatter Martha J. Ulvund, NVH Høyland Sondre Halsne Juvik, NVH Høyland Sammendrag Toksoplasmose

Detaljer

Resultater fra SWATICK: TICKLESS:

Resultater fra SWATICK: TICKLESS: Resultater fra SWATICK: -Kan tidlig beiteslipp av lam redusere tap forårsaket av sjodogg? TICKLESS: - Nytt forskningsprosjekt PhD student Lise Grøva, Bioforsk Økologisk NorTick, Kristiansand, 09.02.2011

Detaljer

sauekontrollen Årsmelding 2007

sauekontrollen Årsmelding 2007 sauekontrollen Årsmelding 2007 Innhold Om Animalia...3 Forord...4 Sauekontrollens formål...5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Sauekontrollen...7 Aktiviteter i Sauekontrollen I 2007...8 Satsingsområder...10

Detaljer

Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen

Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen Berit Hansen 1, Inger Hansen 1 og Øyvind Trondsen 2 1 Bioforsk Nord, Tjøtta 2 Oslo Hundeskole, avd. Tromsø Tap av søyer og lam (%) Tapsutvikling

Detaljer

fra fødsel til vårbeite

fra fødsel til vårbeite Hvorfor Lammetap husdyrkontroll? fra fødsel til vårbeite Utplukk livdyr Avdrått Avlsarbeid System Planlegging Lesja 25.januar 2017 Vibeke Tømmerberg, Helsetjenesten for sau - Animalia Forebyggende helsearbeid

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

sauekontrollen Årsmelding 2012

sauekontrollen Årsmelding 2012 sauekontrollen Årsmelding 2012 Innhold Om Animalia...3 Forord...4 Sauekontrollens formål...5 Organisering og finansiering... 6 Medlemskap i Sauekontrollen...7 Aktiviteter i Sauekontrollen i 2012... 8 Avlsarbeidet

Detaljer

Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam

Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam NSG - Norsk Sau og Geit Besetningsutbrudd av leddbetennelse hos lam Forfatter Vibeke Tømmerberg, HT Sau/ Animalia Tore Tollersrud, HT Sau/ Animalia Silvia Salzano, Animalia Are Koren Krohg, privatpraktiserende

Detaljer

Sauerasenes sterke og svake sider

Sauerasenes sterke og svake sider Sauerasenes sterke og svake sider Oppland, 9. mars 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Aktuelle raser i Oppland Hva er definisjonen på en rase? Vi har mer enn 20 raser i Norge NKS

Detaljer

Avlsarbeidet på sau i Norge

Avlsarbeidet på sau i Norge Avlsarbeidet på sau i Norge Internorden 2010 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Raser i norsk sauehold Norsk Kvit sau (NKS): ca 75 % Lang hale. Crossbred, hvit ull. Spælsau: ca 15 % Kort

Detaljer

Skjema for velferdsvurdering sau Versjon januar 2008

Skjema for velferdsvurdering sau Versjon januar 2008 Skjema for velferdsvurdering sau Versjon januar 2008 Hvordan bruke besetningsgjennomgangen? Gjennomgangen tar for seg forhold som er viktige for sauens velferd. Den omfatter både punkter som er et direkte

Detaljer

MATFONDAVTALEN Søknad sendt NFR 01.09.2010 kl 12:28

MATFONDAVTALEN Søknad sendt NFR 01.09.2010 kl 12:28 Reduced ticks and tick-borne diseases in sheep by integrated management -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Fødselshjelp i lamminga

Fødselshjelp i lamminga NSG - Norsk Sau og Geit Fødselshjelp i lamminga Forfatter Ola Nafstad, Animalia Synnøve Vatn, Animalia Sammendrag Perioden under og i de første dagene rett etter lamming er den mest kritiske fasen i et

Detaljer

Handlingsplan for dyrevelferd i saueholdet

Handlingsplan for dyrevelferd i saueholdet Handlingsplan for dyrevelferd i saueholdet 2006 2008 Innhold Innledning side 3 Mandat og målsetting side 4 A. Kompetanse side 5 B. Oppstalling og stell side 6 1. Oppstalling side 6 2. Brannforebygging

Detaljer

Vaksinering av sau. Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016

Vaksinering av sau. Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016 Vaksinering av sau Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016 Hvorfor vaksinere? Forebygge alvorlige bakterieinfeksjoner: Ulike klostridiebakterier Pulpanyre Bråsott Stivkrampe Malignt ødem Pasteurellose

Detaljer

Utskriftsdato: 29/11/16. Avlsutvikling - Spæl - O-indeks

Utskriftsdato: 29/11/16. Avlsutvikling - Spæl - O-indeks KÅRE TOMMY VERSTAD KRISTIAN RØTTING Avlsutvikling - Spæl - O-indeks KÅRE TOMMY VERSTAD KRISTIAN RØTTING Kullresultater År: 2015 Besetning Enkling Tvilling Trilling Firling e.fl. Søyer med fødte 139 34

Detaljer

Marit Lystad, Sauekontrollen, Animalia Mari Langaker, Sauekontrollen, Animalia

Marit Lystad, Sauekontrollen, Animalia Mari Langaker, Sauekontrollen, Animalia Referat Møte nr 3/2015 i Avlsrådet for sau Tid: Onsdag 25. november 2015, kl. 12:00 13:15 Sted: Medlemmer: Telefonmøte Ivar G. Slettemoen, leder Bjørn Arne Skoglund, region Nord Kent Berg, region Midt

Detaljer

Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr?

Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr? NSG - Norsk Sau og Geit Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr? Forfatter Margrete Eknæs, UMB Sammendrag Tida omkring lamming representerer en utfordrende periode for søya fysiologisk sett,

Detaljer

Bachelorgradsoppgave

Bachelorgradsoppgave Bachelorgradsoppgave Fjøssystemer og lammetap Housing systems and lamb mortality Sammenligning av faktorer i fjøset og lammetap inne, basert på en spørreundersøkelse og sauekontroll-data fra 195 norske

Detaljer

Sauekontrollen Årsmelding 2009

Sauekontrollen Årsmelding 2009 Sauekontrollen Årsmelding 2009 Innhold Om Animalia... 3 Forord...4 Sauekontrollens formål...5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Sauekontrollen...7 Aktiviteter i Sauekontrollen i 2009...8 Aktiviteter

Detaljer

sauekontrollen Årsmelding 2008

sauekontrollen Årsmelding 2008 sauekontrollen Årsmelding 2008 Innhold Om Animalia... 3 Forord...4 Sauekontrollens formål...5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Sauekontrollen...7 Aktiviteter i Sauekontrollen i 2008...8 Satsingsområder...10

Detaljer

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING SAUEKONTROLLEN 2013 ÅRSMELDING INNHOLD Om Animalia 3 Forord 4 Sauekontrollens formål 5 Organisering og finansiering 6 Medlemskap i Sauekontrollen 7 Aktiviteter i Sauekontrollen i 2013 8 Avlsarbeidet i

Detaljer

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING SAUEKONTROLLEN 2016 ÅRSMELDING INNHOLD OM ANIMALIA 3 FORORD 4 SAUEKONTROLLENS FORMÅL 5 ORGANISERING OG FINANSIERING 6 MEDLEMSKAP I SAUEKONTROLLEN 7 AKTIVITETER I SAUEKONTROLLEN I 2016 8 IN YOUR DREAMS...

Detaljer

Møte i Avlsrådet for sau 17.-18. juni 2014

Møte i Avlsrådet for sau 17.-18. juni 2014 Møte i Avlsrådet for sau 17.-18. juni 2014 Saksframleggene er utarbeidet av avls- og seminsjef Thor Blichfeldt Saklista 11 Godkjenning av innkalling og sakliste...2 12 Godkjenning av referat fra møtet

Detaljer

Nye tanker rundt forebygging av sauetap på beite eksempel fra Malangen

Nye tanker rundt forebygging av sauetap på beite eksempel fra Malangen NSG - Norsk Sau og Geit Nye tanker rundt forebygging av sauetap på beite eksempel fra Malangen Forfatter Inger Hansen, Bioforsk Nord Tjøtta Sammendrag I Malangen i Troms fylke har det i flere beiteområder

Detaljer

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDing 2011

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDing 2011 SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDing 211 innhold om animalia...3 Forord...4 sauekontrollens formål...5 organisering og finansiering... 6 medlemskap i sauekontrollen...7 aktiviteter i sauekontrollen i 211... 8 avlsarbeidet

Detaljer

Voksenvekt på søyer av rasen Norsk Kvit Sau. Adult weights of ewes of the Norwegian White Sheep breed. Ingrid Øyhus

Voksenvekt på søyer av rasen Norsk Kvit Sau. Adult weights of ewes of the Norwegian White Sheep breed. Ingrid Øyhus Masteroppgave 2017 30 stp Fakultet for biovitenskap Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Voksenvekt på søyer av rasen Norsk Kvit Sau Adult weights of ewes of the Norwegian White Sheep breed Ingrid

Detaljer

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING SAUEKONTROLLEN 2014 ÅRSMELDING INNHOLD OM ANIMALIA 3 FORORD 4 SAUEKONTROLLENS FORMÅL 5 ORGANISERING OG FINANSIERING 6 MEDLEMSKAP I SAUEKONTROLLEN 7 AKTIVITETER I SAUEKONTROLLEN I 2014 8 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

Avlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong

Avlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong NSG - Norsk Sau og Geit Avlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong Forfatter Thor Blichfeldt, NSG Sammendrag Vi prøver hele tida å gjøre en bedre jobb når vi beregner indeksene. Det skal resultere

Detaljer

Levende, livskraftige lam!

Levende, livskraftige lam! Levende, livskraftige lam! Reduksjon av lammetap Ørsta, 16.mars 2013 Tidlig lammetap Omfang Årsaker Tiltak Lammetap på vårbeite Vaksinering Parasitter 1 Lammetap, SK 2012 Kasting (% av søyene) ca 1 Totalt

Detaljer

Surfôrkvalitet til søyer

Surfôrkvalitet til søyer NSG - Norsk Sau og Geit Surfôrkvalitet til søyer Forfatter Ingjerd Dønnem, 1Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Åshild T. Randby, 1Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Finn

Detaljer

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark Foto: Veterinærinstituttet Flått Ixodes ricinus (skogflått) Mange andre navn hantikk, skaumann,

Detaljer

Fôring av kopplam - slik lykkes du

Fôring av kopplam - slik lykkes du NSG - Norsk Sau og Geit Fôring av kopplam - slik lykkes du Forfatter Linn Hege Engen, Nortura SA Vibeke Tømmerberg, HT Sau - Animalia Sammendrag Lammetallet hos den norske sauen har økt betraktelig de

Detaljer

Flått, sau og sjodogg. PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap

Flått, sau og sjodogg. PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap Flått, sau og sjodogg PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap Flåttprosjekt ved Bioforsk: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2008 - Beiteprosjektet 2009

Detaljer

Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite?

Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite? Beiteprosjekt i Møre og Romsdal i samarbeid med Bioforsk: Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite? - Tilsynsprosjektet 2008 - Beiteprosjekt 2009 - Beiteprosjekt 2010 - Beiteprosjekt 2012 I samarbeid

Detaljer

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe

Detaljer

Veksthemning i svangerskapet

Veksthemning i svangerskapet Veksthemning i svangerskapet Anne Helbig Seksjon for fostermedisin og ultralyd Fødeavdeling OUS!"! Begreper, definisjoner! Årsaker, risiker! Utredning og håndtering! Tidlig vs. sen veksthemning! Fødsel!

Detaljer

T ap og tapsårsaker 1 utvalgte saueflokker

T ap og tapsårsaker 1 utvalgte saueflokker Statens veterinære forsøksgard for småfe, Høyland, Sandnes, Statens veterinære laboratorium for Nord-Norge, Harstad, Statens veterinære laboratorium i Bergen, Statens veterinære laboratorium i Trondheim

Detaljer

Fra liten til stor resultater fra en intervjuundersøkelse Lisbeth Hektoen, Vibeke Tømmerberg, Åshild Ø. Våge, Animalia- Helsetjenesten for sau

Fra liten til stor resultater fra en intervjuundersøkelse Lisbeth Hektoen, Vibeke Tømmerberg, Åshild Ø. Våge, Animalia- Helsetjenesten for sau Stordrift med sau, Gardermoen, 11.mars 2015 Fra liten til stor resultater fra en intervjuundersøkelse Lisbeth Hektoen, Vibeke Tømmerberg, Åshild Ø. Våge, Animalia- Helsetjenesten for sau Bakgrunn Norsk

Detaljer

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Sau og lam Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Foto: Anne Lise Norheim 3 nye kraftfôr: FORMEL Sau Ekstra FORMEL Sau Intensiv FORMEL Lam Vår www.felleskjopet.no www.fknr.no www.fkra.no

Detaljer

Friske dyr gir god produksjon!

Friske dyr gir god produksjon! Friske dyr gir god produksjon! Råd for god helse, dyrevelferd - en lønnsom investering I Helsetjenesten for storfe samarbeider veterinærer med spisskompetanse på forebyggende helsearbeid, med TINEs spesialrådgivere

Detaljer

Referat. Møte nr 1/2008 i Avlsrådet for sau

Referat. Møte nr 1/2008 i Avlsrådet for sau Referat Møte nr 1/2008 i Avlsrådet for sau Tid: 1. april 2008 kl 12:30 til 2. april 2008 kl 15:00 Sted: Deltakere: Garder kurs- og konferansesenter Bjørn Høyland, leder Eirik Larsen, region Nord Kent Berg,

Detaljer

Brukertips og småsmarte ting for deg som registrerer sjøl i Sauekontrollen web.

Brukertips og småsmarte ting for deg som registrerer sjøl i Sauekontrollen web. Brukertips og småsmarte ting for deg som registrerer sjøl i Sauekontrollen web. TIPS spar tid Flytt deg fra felt til felt i registreringsbildene ved bruk av Enter-tasten Snarvei til Individkortet for innmeldte

Detaljer

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten

Detaljer

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING SAUEKONTROLLEN 2013 ÅRSMELDING INNHOLD Om Animalia 3 Forord 4 Sauekontrollens formål 5 Organisering og finansiering 6 Medlemskap i Sauekontrollen 7 Aktiviteter i Sauekontrollen i 2013 8 Avlsarbeidet i

Detaljer

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Til: Mattilsynet Fra: Veterinærinstituttet Dato: 26.02.2009 Emne: Vurdering av vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8 Formål med vaksinasjon En vaksinasjonskampanje mot

Detaljer

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Kravet til vanlig jordbruksproduksjon PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2): «Tilskudd etter forskriften kan

Detaljer

Knarrhultguiden. «Registrere lamming».

Knarrhultguiden. «Registrere lamming». Knarrhultguiden «Registrere lamming». «Registrere lamming». I denne Knarrhultguiden skal vi se nærmere på hvordan man skal registrerer lamming i kombinasjon med Tru-Test lesestav og Sauekontrollen app.

Detaljer

Tickless. Foto Lise Grøva - redusert flått og flåttbåren sjukdom hos sau ved bruk av integrerte tiltak. Lise Grøva, Bioforsk Økologisk

Tickless. Foto Lise Grøva - redusert flått og flåttbåren sjukdom hos sau ved bruk av integrerte tiltak. Lise Grøva, Bioforsk Økologisk Tickless Foto Lise Grøva - redusert flått og flåttbåren sjukdom hos sau ved bruk av integrerte tiltak Lise Grøva, Bioforsk Økologisk MATFONDAVTALEN Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL)

Detaljer

Kg kraftfôr per kg kjøtt!

Kg kraftfôr per kg kjøtt! Kg kraftfôr per kg kjøtt! Nytt produksjonsmål for saueholdet. Av Finn Avdem, fagsjef småfe Nortura og Stig-Runar Størdal, rådgiver småfe, Nortura Det vil i 2017 bli lansert et nytt produksjonsmål i sauekontrollen

Detaljer

Offentlig journal --------------------------------------------------------- 2004/00730-004 U Datert: 04.06.2008 Arkiv: 01 Saksans: ØK/OKOSJEF

Offentlig journal --------------------------------------------------------- 2004/00730-004 U Datert: 04.06.2008 Arkiv: 01 Saksans: ØK/OKOSJEF Offentlig journal Journaldato: 28.5.2012-3.6.2012, Dokumenttype: I,U,x,n, Status: J,A 2004/00730-004 U Datert: 04.06.2008 Arkiv: 01 Saksans: ØK/OKOSJEF Instrumenttjenesten AS Sak: Protokoll - ITAS Dok:

Detaljer

Saneringsnytt nr

Saneringsnytt nr Saneringsnytt nr 1 2009 Byllesjuke påvisning etter sanering Fra til i dag er det gjennomført over 20 000 analyser av antistoff mot byllesjuke i blodprøver fra sau og geit. Tidligere har vi overvåket byllesjuke

Detaljer

HELSEUTFORDRINGER I STORDRIFT SAU

HELSEUTFORDRINGER I STORDRIFT SAU HELSEUTFORDRINGER I STORDRIFT SAU GARDERMOEN 11.03.15 BERIT HANSEN, BØ I VESTERÅLEN Hvem er jeg? Bor i Bø i Vesterålen 25 års erfaring fra stordyrpraksis 4 års erfaring fra Mattilsynet 2 år på Bioforsk

Detaljer

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Besetningsstørrelsen har økt betydelig de siste årene ikke minst i Danmark og Sverige som hadde henholdsvis 110 og 51,3 kyr i kontrollerte besetninger

Detaljer

Lammedødelegheit - genetiske parametre

Lammedødelegheit - genetiske parametre NSG - Norsk Sau og Geit Lammedødelegheit - genetiske parametre Forfatter Leiv Sigjørn Eikje, Norsk Sau og Geit Sammendrag Tal lam per vinterfôra sau, og slaktevekt og -kvalitet på lammeslakta, er dei økonomisk

Detaljer

Prosjektets målsetting og gjennomføring

Prosjektets målsetting og gjennomføring Prosjektets målsetting og gjennomføring Olav Østerås og Egil Simensen Norges veterinærhøgskole, Avdeling for produksjonsdyrmedisin, seksjon for besetningstjenester. olav.osteras@nvh.no Introduksjon Prosjektet

Detaljer

Helsemessige utfordringer i kopplamoppdrett

Helsemessige utfordringer i kopplamoppdrett Helsemessige utfordringer i kopplamoppdrett Vesterålen Kleiva 20.10.15 Vibeke Tømmerberg, veterinær i Helsetjenesten for sau Bilder: Grethe Ringdal Animalia Sauekontrollen Helsetjenesten for sau Fagtjenesten

Detaljer

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Bakgrunn - Nedleggelse av Bioforsk Sæter Fagsenter 2008 - Grunnbevilgning (Fagsenterbevilgning ) på 2,3 mill kroner pr. år fra LMD ( via Fylkesmannen)

Detaljer

Senter for husdyrforsøk NMBU. Siloanlegg med 8 plansiloer sto ferdig til 1.slåtten 2016

Senter for husdyrforsøk NMBU. Siloanlegg med 8 plansiloer sto ferdig til 1.slåtten 2016 Senter for husdyrforsøk NMBU Siloanlegg med 8 plansiloer sto ferdig til 1.slåtten 2016 Årsmelding 2016 Oppsummering Året 2016 ble første hele driftsår i nytt anlegg. Folk og fe trives i nye fasiliteter,

Detaljer

Sjukdom som årsak til lammetap

Sjukdom som årsak til lammetap Sjukdom som årsak til lammetap Bakgrunn for beiteprosjektet 2010 Tidlegare kartlegging har vist at sjukdom forårsakar store direkte og indirekte tap (beiteprosjektet 2008,2009, Swatick m.m.) Stort dyrevelferdsproblem

Detaljer

Erstatningsoppgjøret sett fra Fylkesmannens side

Erstatningsoppgjøret sett fra Fylkesmannens side Erstatningsoppgjøret sett fra Fylkesmannens side Årsmøte Oppland Sau og Geit, Gjøvik 6. mars 2016 Fakta og statistikk fra Oppland Regelverk Besetningslister Søknadsskjema Refleksjoner Sidsel Røhnebæk Sauehold

Detaljer

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret Terje Bakken, rådgiver småfe 1 Hva vil det si å ha en fôringsstrategi? Slaktekvalitet Mål Tal lam Slaktetidpunkt Stabilt godt hold 04.04.2017 2 Sau i stabilt

Detaljer

Referat. Møte nr 1/2011 i Avlsrådet for sau

Referat. Møte nr 1/2011 i Avlsrådet for sau Møte nr 1/2011 i Avlsrådet for sau Tid: Mandag 20. juni kl 12.15 tirsdag 21. juni 2011 kl 15.30 Sted: Garder Kurs- og konferansesenter, Gardermoen Referat Deltakere: Bjørn Høyland, leder Roar Berglund,

Detaljer

Samspel mellom rase og gardsmiljø påverkar overleving hos lam

Samspel mellom rase og gardsmiljø påverkar overleving hos lam NSG - Norsk Sau og Geit Samspel mellom rase og gardsmiljø påverkar overleving hos lam Forfatter Leiv Sigbjørn Eikje, Norsk Sau og Geit Geir Steinsheim, Institutt for husdyr- og akvakulturvitskap, UMB Gunnar

Detaljer

Regler for kåring av værlam

Regler for kåring av værlam Regler for kåring av værlam 1 Avlstiltaket kåring av værlam Vedtatt av styret i Norsk Sau og Geit 27.09.2016. Avlstiltaket «kåring av værlam» har som formål å kvalitetssikre værlam for bruk i saueavlen.

Detaljer

Redusert antall eteplasser til sau

Redusert antall eteplasser til sau NSG - Norsk Sau og Geit Redusert antall eteplasser til sau Forfatter Knut Egil Bøe, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Inger Lise Andersen, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap,

Detaljer

sauekontrollen gir deg: god oversikt og bedre resultater

sauekontrollen gir deg: god oversikt og bedre resultater gir deg: god oversikt og bedre resultater gode resultater krever god oversik t Ønsker du bedre oversikt over dyrenes tilvekst, slaktekvalitet, lammetall og helsestatus? Sauekontrollen gir deg et verktøy

Detaljer

Regler for kåring av værlam

Regler for kåring av værlam Regler for kåring av værlam 1 Avlstiltaket kåring av værlam Vedtatt av styret i Norsk Sau og Geit 24. august 2017. Avlstiltaket «kåring av værlam» har som formål å kvalitetssikre værlam for bruk i saueavlen.

Detaljer

Antall slakt levert i løpet av året

Antall slakt levert i løpet av året 06 INNLEDNING 01 FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER HUSDYRPRODUKSJON KJØTTETS TILSTAND 2012 Norske husdyrbesetninger blir færre og større. Den underliggende trenden er at hvert dyr produserer mer, men 2011

Detaljer

Hvor kom finnevarianten fra?

Hvor kom finnevarianten fra? Hvor kom finnevarianten fra? Av Arne Våbenø Bioforsk Nord Tjøtta De senere åra har det i NKS dukket opp stadig flere søyer med svært høyt lammetall og innslaget av Finsk landrase har kommet i søkelyset

Detaljer

Schmallenbergvirus vurdering av risikobildet og forslag til overvåking

Schmallenbergvirus vurdering av risikobildet og forslag til overvåking Schmallenbergvirus vurdering av risikobildet og forslag til overvåking Det vises til Epost fra Mattilsynets (MT) hovedkontor v/solfrid Åmdal, mottatt av Veterinærinstituttet 10. februar 2012. I Eposten

Detaljer

UVANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON

UVANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON UVANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON HVORDAN VI HAR PRAKTISERT KRAVENE OM VANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON VED SØKNAD OM PT. DEN 1.1.15 Stein Inge Wien Generelle betraktninger Om lag 115 mill i pt. tilskudd i Ringsaker

Detaljer

Norwegian Resource Centre for Women's Health

Norwegian Resource Centre for Women's Health Induksjon av førstegangsfødende er vår praksis riktig? Ingvil Krarup Sørbye Fødeavdelingen, Kvinne Barn klinikken OUS Rikshospitalet 1 Norwegian Forbedringsprosjektet Resource Centre for Women's 2.juni

Detaljer

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING

SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING SAUEKONTROLLEN 2015 ÅRSMELDING INNHOLD OM ANIMALIA 3 FORORD 4 SAUEKONTROLLENS FORMÅL 5 ORGANISERING OG FINANSIERING 6 MEDLEMSKAP I SAUEKONTROLLEN 7 AKTIVITETER I SAUEKONTROLLEN I 2015 8 SATSINGSOMRÅDER

Detaljer

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal:

Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2007-2008 - Beiteprosjektet 2009 - (Hjortmerk) Foto Reidar Mehl Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø

Detaljer

Forebyggende tiltak mot tap av lam på beite i Kraksletta sankelag, Troms

Forebyggende tiltak mot tap av lam på beite i Kraksletta sankelag, Troms Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr. 49 2009 Forebyggende tiltak mot tap av lam på beite i Kraksletta sankelag, Troms Berit Hansen Inger Hansen Svein Morten Eilertsen Bioforsk Nord Tjøtta Hovedkontor/Head

Detaljer

Husdyrrøkt og dyrevelferd i geitenæringa

Husdyrrøkt og dyrevelferd i geitenæringa Husdyrrøkt og dyrevelferd i geitenæringa Karianne Muri Postdoc Forskergruppe Dyrevelferd Institutt for Produksjonsdyrmedisin Norges veterinærhøgskole www.animalwelfarenorway.com 1 Introduksjon Foto: Pascale

Detaljer

Vurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift

Vurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift Vurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift Frøydis Gillund Kommunesamling 18.10.2017 fmtr.no Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2) «Tilskudd etter

Detaljer

Hvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3.

Hvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3. Hvorfor løsdrift? Sammenligning av helse og produksjon i båsfjøs og løsdrift Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir Næss 3 1 Norges veterinærhøgskole

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

Effekt av søye- og lammestell fra lamming til slipp på sommerbeite på lammenes overlevelse og tilvekst

Effekt av søye- og lammestell fra lamming til slipp på sommerbeite på lammenes overlevelse og tilvekst Masteroppgave 2016 30 stp Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Effekt av søye- og lammestell fra lamming til slipp på sommerbeite på lammenes overlevelse og tilvekst Effect of ewe and lamb care

Detaljer

SAK 26/2009 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE... 2 SAK 27/2009 REFERAT FRA MØTE I AVLSRÅDET 1.-2. JULI 2009... 2

SAK 26/2009 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE... 2 SAK 27/2009 REFERAT FRA MØTE I AVLSRÅDET 1.-2. JULI 2009... 2 Referat Møte nr 3/2009 i Avlsrådet for sau Tid: Mandag 28. september kl 19:00 21:15 Sted: Deltakere: Telefonmøte Bjørn Høyland, leder Eirik Larsen, region Nord Kent Berg, region Midt Audun Nedrebø, region

Detaljer

Referat. Møte nr 1/2006 i Avlsrådet for sau. Tid: 10. januar kl 13:00-11. januar kl 16:00, 2006

Referat. Møte nr 1/2006 i Avlsrådet for sau. Tid: 10. januar kl 13:00-11. januar kl 16:00, 2006 Referat Møte nr 1/2006 i Avlsrådet for sau Tid: 10. januar kl 13:00-11. januar kl 16:00, 2006 Sted: Sola, Jæren Tilstede: Referent: Bjørn Høyland leder Eirik Larsen, region Nord Jostein Hausberg, region

Detaljer

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått

Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått NSG - Norsk Sau og Geit Effekt av tidlig beiteslipp på tilvekst og forekomst av sjodogg hos lam på beite med flått Forfatter Lise Grøva, Bioforsk Økologisk Snorre Stuen, Norges veterinærhøyskole Håvard

Detaljer

Munnskurvproblemer i saueholdet

Munnskurvproblemer i saueholdet NSG - Norsk Sau og Geit Munnskurvproblemer i saueholdet Forfatter Lisbeth Hektoen, Animalia Tore Skeidsvoll Tollersrud, Veterinærinstituttet Sammendrag Munnskurv (echtyma, orf) er en utbredt sjukdom og

Detaljer

NORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk

NORSØK. Småskrift Nr. 2/2004. Økologisk landbruk. Sauehold. Norsk senter for økologisk landbruk Økologisk landbruk NORSØK Småskrift Nr. 2/2004 Sauehold Norsk senter for økologisk landbruk Tittel: Økologisk landbruk - Sauehold Forfattere: Lise Grøva og Britt I. F. Henriksen, NORSØK Vibeke Lind, Planteforsk

Detaljer

Flått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover?

Flått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover? Flått og flugemark, korleis taklar vi desse utfordingane framover? Av Lisbeth Hektoen, spesialveterinær, Helsetjenesten for sau Animalia Flått og flåttbårne sjukdommer Den viktigste flåtten for norsk sauehold

Detaljer

Rundorm hos sau 1 Forekomst - Utvikling - Symptomer - Diagnostikk - Tiltak

Rundorm hos sau 1 Forekomst - Utvikling - Symptomer - Diagnostikk - Tiltak Rundorm hos sau 1 Forekomst - Utvikling - Symptomer - Diagnostikk - Tiltak Dette temaarket er basert på heftet Bærekraftig håndtering av rundorm hos sau kontroll og forebygging av anthelmintikaresistens

Detaljer

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besoksadresse: E. C. Dahls g. 10

Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besoksadresse: E. C. Dahls g. 10 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besoksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgirt

Detaljer

TAP AV SAU I TYDAL PROSJEKTBESKRIVELSE 2005

TAP AV SAU I TYDAL PROSJEKTBESKRIVELSE 2005 TAP AV SAU I TYDAL PROSJEKTBESKRIVELSE 2005 Tap av lam på utmarksbeite i Tydal har økt svært mye de siste årene. Eierne vil gjerne foreta seg noe for å forebygge skadene. Men man må da først finne ut hva

Detaljer

Økonomi i oppdrett av overskotslam

Økonomi i oppdrett av overskotslam NSG - Norsk Sau og Geit Økonomi i oppdrett av overskotslam Forfatter Finn Avdem, Nortura Sammendrag Eit overskotslam eller kopplam er eit lam som ikkje har mor eller ikkje får nok mjølk frå mora til at

Detaljer

Sauetilsyn 2017 Region Øst (Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark Evaluering

Sauetilsyn 2017 Region Øst (Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark Evaluering Sauetilsyn 2017 Region Øst (Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark Evaluering Marie Skavnes Seniorinspektør/veterinær Fagrådgiver beitedyrproblematikk Avdeling Gudbrandsdal (litt redigert av Sigurd

Detaljer

Erstatning for husdyr som blir drept eller skadet av rovvilt Otta Otta 14. oktober Regelverk Vilkår Besetningslister Søknadsskjema

Erstatning for husdyr som blir drept eller skadet av rovvilt Otta Otta 14. oktober Regelverk Vilkår Besetningslister Søknadsskjema Erstatning for husdyr som blir drept eller skadet av rovvilt Otta Otta 14. oktober 2016 Regelverk Vilkår Besetningslister Søknadsskjema Tosidig målsetting: Stortinget i 2004 bestandsmål for Oppland: -

Detaljer