Husdyrrøkt og dyrevelferd i geitenæringa
|
|
|
- Peder Klausen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Husdyrrøkt og dyrevelferd i geitenæringa Karianne Muri Postdoc Forskergruppe Dyrevelferd Institutt for Produksjonsdyrmedisin Norges veterinærhøgskole 1
2 Introduksjon Foto: Pascale Baudonnel ( 2
3 Dyrevelferd Biologisk funksjon Følelser Naturlig liv Modifisert fra Lund, 2006 Velferden til et dyr som er bevisst sin egen tilstand dyr avgjøres av dyrets kapasitet til å unngå lidelse og til å opprettholde god helse. (etter Webster, 2005) Uakseptabel Akseptabel God 3
4 De Fem Friheter (FAWC, 1993) 1 Frihet fra sult, tørste og feilernæring 2 Frihet fra vantrivsel 3 Frihet fra smerte, sjukdom og skade 4 Frihet til å utøve en normal atferd 5 Frihet fra frykt og stress Foto: Pascale Baudonnel 4 (
5 Velferdsprotokoller Hvorfor måle dyrevelferd? Mer kunnskap Lovgivning Effekt av tiltak Merkeordninger Rådgiving Hva ser vi på? Dyra Tilførsler 5
6 Dyrebaserte velferdsmål Helse Skader, sjukdom, hygiene, hold Atferd Sosialt samspill, frykt, hvile, eting, unormale atferder Fysiologi «Stresshormoner», hjerterate etc. Produksjon Tilvekst, ytelse, reproduksjon 6
7 Tilførselsbaserte velferdsmål 1. Ressurser: Fjøs, fôr, innredning, miljø, beite Fordeler: Knyttet til lovgiving Måles objektivt og enkelt Identifisering av risikofaktorer Ulempe: Ikke nødvendigvis klar sammenhengen med dyrevelferd 2. Husdyrrøkt: veterinærbehandling, forebyggende tiltak, menneske dyr-forhold 7
8 Husdyrrøkt menneskelig aktivitet som anvender de evner, kunnskaper, ferdigheter og sunn fornuft som er nødvendige for å optimalisere dyrehelse, dyrevelferd og gårdsdriften, og dermed både fysisk og økonomisk ytelse i husdyrproduksjonen (Benyon 1991) Foto: Lund, Solveig / Norsk Folkemuseum ( 8
9 Menneske-dyr-forhold En viktig komponent av god husdyrrøkt. Resultat av samhandling mellom mennesker og dyr. Røkterens oppførsel avgjørende for dyras oppfatning av mennesker: Skremmende/truende nøytrale kilde til positive følelser Håndtering tidlig i livet: varig effekt Frykt: arvelig komponent 9
10 Hvordan måle kvaliteten på menneske-dyr-forhold? Atferdsregistreringer: 1. Dyras respons på en stillestående person. 2. Dyras respons på person som beveger seg. 3. Observasjoner av røkter og dyr under daglige rutiner, f.eks. melking 10
11 Andre metoder for vurdering av menneske-dyr-forhold Holdningene våre avgjør hvordan vi oppfører oss. Sammenheng mellom gårdbrukeres holdninger til positiv kontakt med dyra og dyras atferd og produktivitet. Holdninger, empati, motivasjon og kunnskap kan måles ved bruk av spørreskjemaer. 11
12 Mål og metoder Dyrevelferd Husdyrrøkt Menneske dyr-forhold Opprettholde god helse Unngå lidelse Gjenkjenning av smerte Driftsavgjørelser Foto: Gjone, Erling / Norsk Folkemuseum ( 12
13 Mål 1: Menneske dyr-forhold Å øke vår forståelse om egenskaper hos geiterøktere som kan påvirke kvaliteten på husdyrrøkt: Holdninger og empati med geiter Smertevurdering Håndtering av smerte og sykdom Sammenhenger Foto: Lund, Solveig / Norsk Folkemuseum ( 13
14 Metode i mål 1: Spørreundersøkelse 1. Demografi (bakgrunn) 2. Smertevurdering 3. Holdninger og empati 4. Håndtering av smerte og sykdom Sendt til 480 produsenter: 260 besvarelser (~54%) Munnskurv: Foto: Nils Leine Ingen smerte Uutholdelig smerte 14
15 Mål 2 og 3: Velferdsprotokoll for melkegeit Mål 2: Utvikle en protokoll for vurdering av geitevelferd Kartlegge dyrevelferden i et utvalg av norske besetninger Mål 3: Studere sammenhengen mellom smittesanering og dyrevelferd 15
16 Metode i mål 2 + 3: Velferdsprotokoll Dyrebaserte mål Helse 20 dyr/besetning Atferdstester Kvalitative atferdsvurderinger Tilførselsbaserte mål Fjøs/miljø Husdyrrøkt: Drift og atferdsholdninger Feltstudie: 15 sanerte + 15 usanerte 16
17 Resultater Foto: Pascale Baudonnel ( 17
18 Mål 1: Demografi % 40 % Menn Kvinner 0 < Alder 60 % Nei Ja Vokst opp på gård med geit 18
19 Mål 1: Empati Egen fortvilelse Holdninger Lett å jobbe med geit Perspektivtaking Geiters egenskaper Følelsessmitte Trivelige dyr 19
20 Mål 1: Høyeste smertescore Foto: Marianne Hansen Foto: Nils Leine
21 Mål 1: Laveste smertescore Foto: Dr. P. G. G. Jackson Foto: NVH Foto: Nils Leine 21
22 Mål 1: Tilkalling av dyrlege Akutt mastitt m/ feber Foto: Nils Leine Beinbrudd Leddbetennelse Munnskurv Børbetennelse Hjernehinnebetennelse Komplikasjoner under kjeing Avmagring Melkefeber 1 = Aldri Diaré 7 = Alltid Foto: NVH 22
23 Mål 2: Kvalitative atferdsvurderinger Nysgjerrig/ interessert Fryktsom Rolig og likeglad 23
24 Mål 2: Helseregistreringer % Skadet øre Hudlesjoner Fortykket hud på hasen Forvokste Klauver 24
25 Mål 2: Helse Gulvtype Rolig og likeglad % 100 Strekkmetall Talle Plastspalter Trespalter 80 Under Over Forekomst av fortykket hud på hasene Hudlesjoner Skadede ører 25
26 Mål 2: Atferdsholdninger Det er viktig å klappe geitene for å lykkes som geitebonde 60 Uenig nøytral Noe enig Helt enig % % 80 Uenig nøytral Noe enig Helt enig Nysgjerrig/interessert 0 Full aksept Kort berøring Full unngåelse Kvalitative atferdsvurderinger Frykt for ukjent menneske 26
27 Mål 3: Friskere Geiter CAE and byllesjuke i usanerte besetninger: 80 Andre helsevariabler Usanerte Sanerte Geiter: 12 (4%) Besetninger: 8 (53%) % Geiter: 65 (21.6%) 0 Skadede ører Hudlesjoner Besetninger: 14 (93%) Foto: Nils Leine 27
28 Mål 3: Friskere Geiter Usanerte Sanerte Usanerte Sanerte m Areal pr geit Fryktsom Rolig og likeglad 30 Usanerte Sanerte Kvalitative atferdsvurderinger 20 ppm 10 0 Ammoniakk-konsentrasjon 28
29 Konklusjoner Foto: Ukjent / Norsk Folkemuseum ( 29
30 Menneske dyr-forhold Geitebønder har positive holdninger og mye empati med geiter Empati involvert i utviklingen av holdninger Smertevurdering er komplisert: risiko for undervurdering og feilbehandling Stor variasjon i håndtering av sykdom/smerte: behov for økt fokus på dette Mål 1 30
31 Velferdsvurderinger Fryktnivåene er høye i enkelte besetninger Enkelte helseproblemer med høy forekomst: tiltak? Noen utfordringer med fjøsmiljø Sammenheng mellom røkters holdninger og dyrevelferd Prosjekt Friskere Geiter har ført til bedre dyrevelferd på enkelte områder, også utover kontroll av smittsomme sjukdommer Velferdsprotokollen: Nyttig redskap Kvalitetssikring av atferdsmål Mål 2 og 3 31
32 God husdyrrøkt krever bred kompetanse. Viktig med regelmessig faglig påfyll for å fremme positive holdninger og god dyrevelferd! 32
33 TUSEN TAKK til alle produsenter som har bidratt! Finansiering: Norges Forskningsråd (Prosjekt NORDAM-SAM) TINE SA Veiledere: Paul Steinar Valle Eystein Skjerve Solveig Marie Stubsjøen Foto: Pascale Baudonnel ( 33
Bondens vurdering av smerte hos geit
NSG - Norsk Sau og Geit Bondens vurdering av smerte hos geit Forfatter Karianne Muri Daae, Norges veterinærhøgskole Steinar Valle, Høgskolen i Molde Sammendrag Innen dyrevelferdsforskning er det med årene
Velferdsprotokoll for geit
NSG - Norsk Sau og Geit Velferdsprotokoll for geit Forfatter Karianne Muri Daae, Institutt for Produksjonsdyrmedisin, NVH Paul Steinar Valle, Høgskolen i Molde Sammendrag Velferdsprotokoller er redskaper
Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura
Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura Agenda Svineproduksjon sett fra næring og fra forbruker Hva er status på dyrevelferd hos norsk gris? Hva er god dyrevelferd og hvem
Mjølkeytelse og holdbarhet i sjukdomssanerte geitebuskaper
NSG - Norsk Sau og Geit Mjølkeytelse og holdbarhet i sjukdomssanerte geitebuskaper Forfatter Liv Sølverød, TINE BA, Friskere Geiter, Helsetjenesten for geit Sammendrag Ved bruk av TINE Geitkontrollens
Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?
Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk? Arne M. Arnesen, Børge Damsgård og Hilde Toften Nordisk Workshop Teknologi på biologiens premisser hvordan utforme teknologi
Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet
Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet Innledning God dyrevelferd gir sunne og friske dyr og er grunnlaget for all husdyrproduksjon. Riktig fokus på dyrevelferd skaper trivelige produksjonsmiljø for
Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP
Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,
Smittefritt husdyrhold hva er mulig?
Smittefritt husdyrhold hva er mulig? Førsteamanuensis Maria Stokstad Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Institutt for produksjonsdyrmedisin NMBU-konferansen 28. mai 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige
Dyrenes velferdskrav hva er viktig å hensynta?
Nordisk Byggtreff 2013, Hamar hva er viktig å hensynta? Knut E. Bøe Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Dyrevelferd og lovgivning Dyrevernloven 1935 Dyrevernloven 1974 Dyrevelferdsloven 2009 Forarbeider:
Hus for storfe Norske anbefalinger 2014. Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark
Hus for storfe Norske anbefalinger 2014 Lars Erik Ruud Ex-Tine Høyskolen i Hedmark www.storfehelse.no nettbutikken 350 kr Kvantumsrabatt. 3. utgave Arbeidsgruppa besto av: Lars Erik Ruud, Tine (redaktør)
Status prøvetaking resultat
Status prøvetaking resultat Status i prosjektet Starta hausten 21 22 buskapar Fase 2 starta januar 25 til 21 Planen er minst 2 nye buskapar 251 buskapar påmeldt 112 buskapar er ferdige med sanering i løpet
Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø
Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø Reinen er i en mellomposisjon mellom totalt frie dyr og husdyr Fri, mobil og
Hvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3.
Hvorfor løsdrift? Sammenligning av helse og produksjon i båsfjøs og løsdrift Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir Næss 3 1 Norges veterinærhøgskole
Friske dyr gir god produksjon!
Friske dyr gir god produksjon! Råd for god helse, dyrevelferd - en lønnsom investering I Helsetjenesten for storfe samarbeider veterinærer med spisskompetanse på forebyggende helsearbeid, med TINEs spesialrådgivere
Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus
Arv og miljø i stadig endring Per Holth professor, Høgskolen i Akershus Hvis målet er å skape debatt, har Harald Eia hatt stor suksess med TV-serien Hjernevask på NRK. Men hvis suksessen skal måles i hva
Dyras ve og vel dine valg gjør en forskjell!
Dyras ve og vel dine valg gjør en forskjell! Hefte til samtale og erfaringsutveksling om dyrevelferd i TINE - 2018/2019 Kjære TINE-medlem TINE-medlemmer har god kunnskap om husdyrhold og er opptatt av
Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd
Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras
Fiskens Miljø og Velferd. Et tema som opptar sjømatelskerne? Ole Torrissen Professor AFN
. Fiskens Miljø og Velferd. Et tema som opptar sjømatelskerne? Ole Torrissen Professor AFN Og svaret er: Nei Elskerne burde i langt større grad bry seg med hvem de elsker med! Fornøyde fisker har bedre
Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau
Flått og fluemark - hvordan takler vi det framover? Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Flått og fluemark Foto: Veterinærinstituttet Flått Ixodes ricinus (skogflått) Mange andre navn hantikk, skaumann,
Utfordringer sambeiting mellom sau og geit - Seminarhelg NSG, Gjøvik
Utfordringer sambeiting mellom sau og geit - Seminarhelg NSG, Gjøvik 06.03.2016 Veterinær Dag Lindheim Spesialrådgiver Beredskap og Melkekvalitet TINE Rådgiving Bakteppe : Undertegnede har vært prosjektleder
Fisk og dyrevelferd. Siri Martinsen, veterinær NOAH - for dyrs rettigheter
Fisk og dyrevelferd Siri Martinsen, veterinær NOAH - for dyrs rettigheter Norge er verdens største produsent av oppdrettslaks, men har et dyrehold i den blå åkeren som aldri ville blitt akseptert i andre
Mattilsynets tilsyn med dyrevelferd Kongsberg v/ Erik Sørlie, veterinær seniorrådgiver, Mattilsynet, Avd.
Mattilsynets tilsyn med dyrevelferd Kongsberg 07.02.2018 v/ Erik Sørlie, veterinær seniorrådgiver, Mattilsynet, Avd. Søndre Buskerud Oversikt 1. Om Mattilsynet 2. Om dyrevelferd 3. Regelverk og ansvar
1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen.
1 FRA BESTEFAR TIL BARNEBARN: En persons traumatiske opplevelser kan bli overført til de neste generasjonene, viser undersøkelsen. Minner kan gå i arv Dine barn kan arve din frykt og redsel, enten du vil
Saneringsnytt nr
Saneringsnytt nr 1 2009 Byllesjuke påvisning etter sanering Fra til i dag er det gjennomført over 20 000 analyser av antistoff mot byllesjuke i blodprøver fra sau og geit. Tidligere har vi overvåket byllesjuke
Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv
Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Konferansen Natur og kultur som folkehelse 6. nov. 2012 Steinar Krokstad HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Det medisinske fakultet HUNT
Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker
Kartlegging av mage- og tarmparasitter hos førsteårsbeitende kjøttfekalver i Ringsaker Bakgrunn Utnyttelse av beiteressurser, både på innmark og i utmark, er viktig i spesialisert storfekjøttproduksjon.
Smittesikring i besetningen
Geitedagane 2015 23. august 2015 Smittesikring i besetningen Dag Lindheim Spesialrådgiver Beredskap og melkekvalitet TINE Rådgiving/TINE SA Geitedagane 2015 23. august 2015 Smittesikring i besetningen
Diagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi
Diagnostiske tester Friskere Geiter Gardermoen, 21. november 20112 Petter Hopp Seksjon for epidemiologi Temaer Hva er en diagnostisk test Variasjon - usikkerhet Egenskaper ved en test Sensitivitet Spesifisitet
Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning
Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning Innledning Om retningslinjene Disse retningslinjene er utarbeidet av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) for å
Ku og kalv sammen i melkeproduksjon? Juni Rosann Engelien Johanssen
Ku og kalv sammen i melkeproduksjon? 07.02.19 Juni Rosann Engelien Johanssen Norsklandbruk.no Naturlig atferd vs kommersiell melkeproduksjon? Kua går fra flokken for å føde Kalven trykker de første dagene
Sluttfaseprosjekt Friskere Geiter FG samling Gardermoen 21.-22.11.2011. Dag Lindheim, prosjektleder
Sluttfaseprosjekt Friskere Geiter FG samling Gardermoen 21.-22.11.2011 Dag Lindheim, prosjektleder Sluttfaseprosjekt Friskere geiter - Status, tilslutning - Prosjektbeskrivelse sluttfaseprosjekt - Påmelding
Friskere geiter Informasjon frå prosjektgruppa for smittesaneringsprosjektet.
Friskere geiter Informasjon frå prosjektgruppa for smittesaneringsprosjektet. Eit prosjekt som har som mål å gjera 20 buskapar på landsbasis fri for dei tre sjukdommane CAE, byllesjuke og paratuberkulose.
Friskere geiter , Oppsummering
Geitedagane2014 Skei i Jølster 22.-24. august 2014 Friskere geiter 2001-2014, Oppsummering Liv Sølverødog Dag Lindheim Prosjektleder TINE SA http://geithelse.tine.no Friskere Geiter Har vært det største
Fiskevelferd hvorfor er det viktig?
Bilde med mørk bakgrunn kan erstatte hele det grå området eller plasseres til høyre for teksten. Fiskevelferd hvorfor er det viktig? Havbrukssamling 2016 Av Susanna Lybæk (vitenskapelig rådgiver, zoolog)
Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013
Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013 Liv Sølverød TINE Rådgiving og medlem TINE Mastittlaboratoriet i Molde Seksjon melkekvalitet og teknikk Helsetjenesten for geit Mastitt Mastitt er den vanligste sjukdommen
Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker
Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker Har et sterkt ønske om å bidra med noe meningsfullt i forhold til andre Engasjerte og handlingsorienterte Har som ideal å være sterke og mestrende
Friskere geiter. Prosjektplan. Organisering. Vilkår for deltaking. Viktige punkt for at dette skal gå bra
Friskere geiter Hovedmålsetting 1. Bekjempe de smittsomme sjukdommene paratuberkulose, CAE og byllesjuke under norske forhold Delmål 1. Vise gjennom utvalgte besetninger at det går an å få smittefrie geiter.
Resultater fra SWATICK: TICKLESS:
Resultater fra SWATICK: -Kan tidlig beiteslipp av lam redusere tap forårsaket av sjodogg? TICKLESS: - Nytt forskningsprosjekt PhD student Lise Grøva, Bioforsk Økologisk NorTick, Kristiansand, 09.02.2011
Dyrevelferd i småfenæringa Gardermoen 3. mars Marie Skavnes Veterinær Mattilsynet avd. Gudbrandsdal
Dyrevelferd i småfenæringa Gardermoen 3. mars 2018 Marie Skavnes Veterinær Mattilsynet avd. Gudbrandsdal Mattilsynet skal forvalte Dyrevelferdsloven Felles forskrift for sau og geit Snart høring om ny
Forord Norsk fjørfeproduksjon...13
Innhold Forord...5 Marlene Furnes Bagley 1 Norsk fjørfeproduksjon...13 Hva er fjørfe?....................................... 13 Historisk tilbakeblikk.................................. 13 Eggproduksjon
Byggprosessen og byggløsninger. Fagsamling Skei 16 januar. Knut Evensen spesialrådgiver Team sau Nortura 19.01.2009
Byggprosessen og byggløsninger. Fagsamling Skei 16 januar. Knut Evensen spesialrådgiver Team sau Nortura 19.01.2009 Ny driftsbygning representerer en betydelig investering. En slik investering vil ha betydning
Kalven vår viktigste ressurs
Kalven vår viktigste ressurs Kristian Ellingsen-Dalskau Julie Føske Johnsen Forskergruppe dyrevelferd, Veterinærinstiuttet Veterinærinstituttet Forskergruppe dyrevelferd Ku-kalv-prosjektet (2009-2015)
«Digitial dermatitt hos norske melkekyr en smittsom klauvsykdom som truer dyrevelferden»
«Digitial dermatitt hos norske melkekyr en smittsom klauvsykdom som truer dyrevelferden» «Rogalandsprosjektet» Stipendiat Lina Ahlén Prosjektleder Terje Fjeldaas Institutt for produksjonsdyrmedisin NMBU
HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1. Helse
HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1 Helse NAVN: KLASSE: 1 Forord Velkommen til undervisning i helsefag ved Urtehagen videregående privatskole. Helsefagheftet inneholder 16 kapitler. Hvert kapittel avsluttes med ordforklaringer
Muligheter og utfordringer innen hygiene, kvalitet og helse i automatiske melkingssystemer
Muligheter og utfordringer innen hygiene, kvalitet og helse i automatiske melkingssystemer Håvard Nørstebø, veterinær nærings-ph.d. Gunnar Dalen, veterinær nærings-ph.d. Prosjektet jurhelse i automatiske
Byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke. Kort om byllesjuke
Byllesjuke - Utbredelse på sau og geit, bekjempelsesmetoder, analysemetoder Byllesjuke Analysemetoder Gudmund Holstad og Jorun Tharaldsen Utbredelse Bekjempelsesmetoder Kronisk smittsom. Verkebyller, særlig
Dyrevelferd i utmark Bærekraft i beitenæringen Oslo 21. juni Fagrådgiver/veterinær Mattilsynet Region Nord Berit Gjerstad
Dyrevelferd i utmark Bærekraft i beitenæringen Oslo 21. juni 2017 Fagrådgiver/veterinær Mattilsynet Region Nord Berit Gjerstad Husdyras fem friheter(brambell) Frihet fra sult, tørst og feilernæring Frihet
Knut Ingolf Dragset. Forebyggende helsearbeid på sau. Hvordan komme i gang: Skriv kontrakt. På gården: Privatpraktiserende i Rennebu.
Knut Ingolf Dragset Forebyggende helsearbeid på sau Friskere geiter NVH 20.-21. november 2006 Privatpraktiserende i Rennebu. Vaktsamarbeid med Meldal fra 2003, med Oppdal fra 2005. 7000 vf. sau i Rennebu,
Forskrift om velferd for småfe
Forskrift om velferd for småfe 1 Formål Legge forholdene til rette for god helse og trivsel hos sau og geit og sikre at det tas hensyn til dyrenes naturlige behov. 5 Kompetanse Dyreeier skal ha nødvendig
Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma
Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller
God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016
God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016 Gevinster med god klauvhelse Dyrevelferd Enklere arbeidsdag Økt melkeytelse Økt fruktbarhet Økt trivsel Slaktekvalitet god klauv
Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO
Stami 3. mai 2010 Roald Bjørklund, UiO Forstå grunnlag for kommunikasjon og interaksjon mellom mennesker i en arbeidssituasjon, som for eksempel mellom leder/underordnet, mann/kvinne, ung/gammel, frisk/syk
Dyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres?
Dyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres? Olav Østerås Fagsjef Helse TINE Rådgiving Leder Helsetjenesten for storfe 10.35 10.50 Hva er størst utfordring i løsdrift på
Veterinærmedisin - til nytte for hund og menneske? Martine Lund Ziener Spesialist i hund og kattesykdommer Phd student
Veterinærmedisin - til nytte for hund og menneske? Martine Lund Ziener Spesialist i hund og kattesykdommer Phd student Hvorfor blir vi syke? Hvorfor blir vi syke? Arv: Gener som gir risiko eller trygghets
En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1
En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver
Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite?
Beiteprosjekt i Møre og Romsdal i samarbeid med Bioforsk: Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite? - Tilsynsprosjektet 2008 - Beiteprosjekt 2009 - Beiteprosjekt 2010 - Beiteprosjekt 2012 I samarbeid
Nødslakting og bedømmelse av nødslakt
Styrende dokument Utarbeidet av: eivsm Sist endret: 28.11.2014 Prosess: Føre tilsyn Prosesseier: Tilsynsdirektør Retningslinje Utgave: 4 ephorte saksnr: 2014/257648 Nødslakting og bedømmelse av nødslakt
Miljøberikelse hos slaktekylling. Käthe Kittelsen, Animalia
Miljøberikelse hos slaktekylling Käthe Kittelsen, Animalia Oversikt Dyrevelferd Atferdsbehov hos kylling Miljøberikelser DSH sine krav til berikelse Dyrevelferd Biologisk funksjon Naturlig liv Subjektiv
Narvik Svømmeklubbs veileder
Side 1 KNNN Narvik Svømmeklubbs veileder Slik gjør vi det i NSK Side 2 Narvik svømmeklubbs medlemmer, foreldre og trenere NSK `s veileder er for alle som har noe med NSK å gjøre - enten det er som medlem,
Helsetjenesten for geit. Beskytt dyra dine mot smitte
Helsetjenesten for geit Beskytt dyra dine mot smitte 1 Innhold Smitte mellom norske besetninger... 3 Smittespredning og smitteveier... 3 Hva er smittsomme sjukdommer... 4 Hvilke smittsomme sjukdommer har
God dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen - muligheter i fjellregionen
God dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen - muligheter i fjellregionen Aktivt fjellandbruk årskonferansen 2017 23. mars, Røros Cecilie M. Mejdell Marianne Gilhuus Gunvor Elise Nagel Alne Christine Kluge
Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar
Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Fylkesmannens sauesatsingsprosjekt «Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland» 2011 Veterinær Atle Domke Norges veterinærhøyskole Seksjon for småfeforskning
side 1 Prosjektbeskrivelse Friskere geiter Del 2 Helsetjenesten for geit
side 1 Prosjektbeskrivelse Friskere geiter Del 2 Helsetjenesten for geit side 2 Samandrag Friskere geiter del 1 går ut på å sanere for dei smittsame sjukdomane CAE, byllesjuke og paratuberkulose i 20 buskapar.
Leve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
MYSTISK FROST. - Ikke et liv for amatører
MYSTISK FROST - Ikke et liv for amatører HELSE 13 desember 2009 1 I en ideell verden bør vi stå opp og smile til den nye dagen som ligger foran oss. Men den verden vi lever i er dessverre ikke alltid like
Årsrapport Friskere geiter. Friskere geiter. Årsrapport Side 1
Årsrapport 27 Friskere geiter Friskere geiter. Årsrapport 27. Side 1 Årsrapport Friskere geiter 27 Oppsummering Det har vore god framdrift i prosjektet også i 27. Interessa er aukande. 46 produsentar har
Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet. Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune
Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune Østfold det glemte fylket? «Tilstanden» i Østfold Inntektssystemet Østfold sett fra utsiden
Helse og Velferd for småfe
Helse og Velferd for småfe Møte med Fauske og Sørfold Bondelag 29.03.2011 Ved Gøril Moe Hagen, seniorinspektør i Mattilsynet, distriktskontor Salten Lover og forskrifter Samfunnets minimumskrav reflekteres
Smittesaneringsprosjektet FRISKERE GEITER
Smittesaneringsprosjektet FRISKERE GEITER BAKGRUNN SJUKDOMMER STOR UTBREDELSE AV EN DEL KRONISKE, SMITTSOMME SJUKDOMMER PÅ GEIT. UHELDIG FOR: DYREVELFERD PRODUKSJON ØKONOMI HELSETJENESTEN FOR GEIT STÅR
Årsplan 2018 for Den tyske barnehagen Oslo. Versjonsnummer 1 - Godkjent av Samarbeidsutvalget 06/12/2017
Årsplan 2018 for Den tyske barnehagen Oslo Versjonsnummer 1 - Godkjent av Samarbeidsutvalget 06/12/2017 Om årsplanen og kommunens mål for barnehagene Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg og
Rådgivning fra TeamStorfe
Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,
Bakgrunn (2) Bakgrunn (3)
Jurinfeksjoner, smittekilder og celletall hos geit Bakgrunn () Geitehelse og rådgivning i sanerte besetninger Oslo, 0. og. april 006 Tormod Mørk Seksjon for produksjonsdyr Generelt begrenset kunnskap om
Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet. 3. utgave
Arvid Birkeland og Anne Marie Flovik Sykepleie i hjemmet 3. utgave Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleie bakgrunn og rammer... 13 Begrepsbruk og begrepsavklaringer... 13 Bruker tjenestemottaker pasient...
Med liv og lyst. Norsk Forening for Cystisk Fibrose. / Haukeland Universitetssykehus. Opplæringsdag. Tlf: 95809544 Mail: trond@trondhaukedal.
Med liv og lyst - se mulighetene i hverdagen - en motivasjons- og inspirasjons- foredrag ved Trond Edvard Haukedal Norsk Forening for Cystisk Fibrose / Haukeland Universitetssykehus Opplæringsdag Bergen
Motstand og motivasjon. Kari Annette Os Seniorrådgiver
Motstand og motivasjon Kari Annette Os Seniorrådgiver Velferdsteknologiens ABC Målet med opplæringspakken Gi ansatte en forståelse av hvilke muligheter bruk av velferdsteknologi gir, og hvilke endringer
Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres.
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.
Småfehold og beitebruk. Mattilsynet sin rolle og ansvar Næringa sitt ansvar
Småfehold og beitebruk Mattilsynet sin rolle og ansvar Næringa sitt ansvar Hovedmål for Mattilsynet Sikre: Dyrevelferd Folkehelse Dyrehelse Regelverk Dyrevelferdslova : 3. Generelt om behandling av dyr
Friskere geiter 2002
Friskere geiter 2002 Av Nils Leine, 2975 Vang i Valdres 1 Oversikt over prosjektet Friskere geiter pr februar 2003... 3 Innleiing... 3 Organisering... 4 Andre kontaktar... 4 Informasjon... 4 Vilkår for
Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag FSK
Periodekalender 2017 Kropp, bevegelse, mat helse 43 23.10 24.10 25.10 26.10 27.10 FN-dagen Og Bamsedagen Planleggingsdag! Bamsens fødselsdag! Vi feirer bamsen med å ha bamsefest!! Alle barna skal ha med
Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder
Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning
Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe
http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2 Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe Vonde klauver
HelART i Ulåsen barnehage
HelART i Ulåsen barnehage 2015 / 2016 Felles verdiplattform og felles praksis Målet er: At barna får økt selvfølelse At barna opplever mestring; sosialt og faglig At barna lykkes i samspill med andre mennesker
Dyrevelferd og etikk
Dyrevelferd og etikk Randi Oppermann Moe Førsteamanuensis, Diplomate ECAWBM Forskergruppe Dyrevelferd/NMBU Veterinærhøgskolen http://www.animalwelfarenorway.com/ Dyrevelferd- et sammensatt område Dyrevelferd
Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken
Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken Møte Rovviltnemnda i Nordland Bodø 01.12.2016 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Region Nord Mattilsynets rolle i rovviltforvaltningen Sikre
Løsdriftskravet 2024 Når alle fram i tide?
Løsdriftskravet 2024 Når alle fram i tide? Resultater fra spørreundersøkelsen Politikkseminar 1. september 2016 Eivinn Fjellhammer Mot 2024 og 2034 I 2003 besluttet Stortinget å innføre «Løsdrift for alt
Landbruksnæringas kompetansekonferanse
Landbruksnæringas kompetansekonferanse Hvordan jobber vi i TINE aktivt for at våre rådgivere har spisskompetanse og er attraktive diskusjonspartnere for bonden Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt
Friske og raske feltmedarbeidere
Friske og raske feltmedarbeidere Ragna Brenne Bjerkeset, Markedssjef TINE Rådgiving, Coach Bjørn Halvor Åsland, Strategirådgiver, Coach 16.11.2010. Saneringsprosjektet Friskere Geiter Friske og raske feltmedarbeidere
AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING
AK28 VIL SKAPE «VINNERE» PÅ ALLE NIVÅER! AK28s KLUBB UTVIKLING AK28s plan for utvikling av klubb, ledere, trenere, lag, spillere, dommere, foreldre under utdanning, konkurranse og sosialt. Helge Bjorvand
Sårskader i løsdriftsfjøs
Sårskader i løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Knut E. Bøe 2, Olav Østerås 1 og Adroaldo J. Zanella 1,2 1 Norges veterinærhøgskole 2 Universitetet for miljø- og biovitenskap Introduksjon
Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost
Ingen adgang - ingen utvei? En kvalitativ studie av irregulære migranters levekår i Norge Fafo-frokost Cecilie Øien 18. mars 2011 1 Irregulære migranter i Norge Vår definisjon: Utlendinger uten lovlig
Kvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert sept. 15. Avdeling for kompleks epilepsi - SSE
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi - SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.
Dyrevelferd ved fang og slipp av marin fisk
Dyrevelferd ved fang og slipp av marin fisk Regelverk og forvaltning. Steinar Johnsen, Mattilsynet. Gardermoen, 5. september 2018 Målet med min presentasjon er å vise: hva regelverk, forarbeider mv sier
Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.
Målsetting med temaet: Motivasjon, selvinnsikt og valg Teknikker i selvledelse Hvordan takle motgang? Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.... og ikke fokus på hvordan du
Landbrukshelga Oppland
Dyrevelferd - mjølk Landbrukshelga Oppland 2.2.2019 Disposisjon for dagen Hva er dyrevelferd forskjellige definisjoner Etiske roller ansvar og roller Hvordan kan dyrevelferd måles/vurderes? Faktorer som
Usynlig gjerde for beitedyr
Behov vi ønsker å dekke Samfunnsmessige Landskapspleie Krattskogbekjempelse Gjerdetvister Utmarksressurser til matproduksjon Bøndenes Bedre håndtering av rovdyrproblematikk Kontroll med og forhindring
Om dyrevelferd i Mattilsynet Miljø og tilskuddssamlling for kommunene i Troms Landbruk Tromsø, mars 2016
Om dyrevelferd i Mattilsynet Miljø og tilskuddssamlling for kommunene i Troms Landbruk Tromsø, 16 17 mars 2016 Anja Lindegård Aanstad, seniorinspektør, veterinær Mattilsynet Region Nord Det moderne Mattilsynet
REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013
REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,
Handlingsplan for smittevern i saueholdet
Handlingsplan for smittevern i saueholdet Smittebeskyttelse en måte å tenke på! Vedtatt av Norsk Sau og Geit 09.12.2010 Foto: Grethe Ringdal, Animalia, side 4 og 14 Lars Erik Hennum Grafisk utforming: