Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe

Transkript

1 Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret Terje Bakken, rådgiver småfe 1

2 Hva vil det si å ha en fôringsstrategi? Slaktekvalitet Mål Tal lam Slaktetidpunkt Stabilt godt hold

3 Sau i stabilt godt hold er viktig for å nå mange mål: Mastitt Større motstands kraft Mjølkefeber Sau i passeleg godt hold Mange lam God tilvekst God slaktekvalitet Fosterforgifting (ketose) Energiøkonomisk

4 Fôringsstrategi: Bruke fôring som virkemiddel for å nå mål Kvalitet på grovfôr og sannsynleg grovfôropptak

5 Bevisst valg av mengde og type kraftfôr Færre overraskelser gjennom året: Nok fôr Vomma fungerer godt Sauen holder seg i stabilt passelig godt hold Øker sannsynligheten for at du når måla du har sett deg for f.eks. tilvekst, lammetall og slaktekvalitet

6 Målet med god fôring: Søye med tre friske fine lam på utmarksbeite

7 Fine utvikla påsettlam som mjølker nok til to lam

8 Neste sesong starter alt i sankekvea

9 Skill søyer og lam og få avsina søyagjer ho klar til paring og neste sesong

10 Vurdering av hold

11 Holdklasser Klasse 1:Tverrutvekstane og torntappane er skarpe og fingrane kan lett trykkast inn under tverrutvekstane. Ein kan lett kjenne kvar kvar einskild tverrutvekst. Sadelen er tynn og utan feitt. Klasse 2: Torntappane er mjuke og avrunda og kan berre kjennast som forhøyningar. Tverrutvekstane er og mjukare, men det er framleis mogleg å pressa fingrane under dei. Sadelen er middels stor med eit lite feittlag. Klasse 3:Torntappane er mjuke og avrunda og knoklane kan berre kjennast ved trykk. Tverrutvekstane er også mjuke og godt dekt med eit feittlag. Ein må pressa hardt med fingrane for å kjenna beinendane. Sadelen er velutvikla med eit middels feittlag. Klasse 4:Ein ser berre ryggraden som ei line og ein kan ikkje kjenne tverrutvekstane. Sadelen er velutvikla med eit tjukt feittlag. Klasse 5:Torntappane kan ikkje kjennast sjølv med trykk og det er ei dump i ryggen mellom feittlaga der som ryggen er. Sadelen er velutvikla med eit tjukt feittlag over

12 Tilrådd holdklasser for søyer gjennom året PERIODE 8 veker etter lamming - paring TILRÅDD HOLDKLASSE Stigande hold opp til klasse 3,5 Paring - lamming Stabilt hold i klasse 3 3,5 Lamming - 8 veker etter lamming Maksimum nedgang i hold til klasse

13

14 Plukkslakting med vekt og holdvurderingsluttfôring Slaktmogne lam rett til

15 Grunnlaget for rett fôring er rett gruppering, og kunnskap om fôrbehov og grovfôropptak Ved innsett 1 Åringar 2 To-åringar 3 Tre år og eldre godt hold 4 Tre år og eldre dårleg hold Fra ca 8 veker før lamming 1 1 foster 2 2 foster 3 3 og meir Grovfôranalyse

16 NIRanalyse+porto+ Hakking = kr Gjæringskvalitet = Kr 435,-

17 Kva behov skal fôret dekke: Energi: FEm Protein: PBV (nok protein til vom-mikoribane) AAT (nok protein til sauen) Mineraler Vitaminer Fiber (NDF) Sysselsetting!=appetittfôring

18 Faktorar som påverkar grovfôropptaket Faktorer ved sauen Storleik Tenner Klypping Produksjonsfase Faktorar ved fôret som påverkar fôropptaket: Kutting Gjæringskvalitet Tørrstoff %, frost Haustetidspunkt

19 Dagleg fôrbehov til vedlikehold + ullproduksjon Vekt i kg Fem 40 0,52 Protein-behov: 50 0,62 AAT: 80 g/fem 60 0,71 PBV: g/dag 70 0, , ,

20 Fôrbehov for tilvekst Alder sau Fôrbehov pr kg vektauke FEm Lam 2-2,5 ½ -1 år 2,5-3 > 1 år 3-5,5 Proteinbehov: g AAT/ FEm

21 Fôring påsettlam Fôrbehov pr kg tilvekst: 2,5-3 FEm/dag Vedlikehald + tilvekst = 1,1 FEm/dag Grovfôrkapasitet middels godt grovfôr etter appetitt, ca 0,7 FEm/dag Kraftfôrbehov: 0,4 FEm/dag

22 FEm/dag Fôring av påsettlamma 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,93 FEm/kg TS 0,85 FEm/kg TS 0,67 FEm/kg TS 0,2 0 FEm behov 50 kg`s påsettlam 200 g tilvekst pr dag

23 Fôring 2-åringar Treng fôr til tilvekst Treng fôr til holdoppbygging (Dersom dei har gått med lam) Treng meir etetid pga tannfelling Fôrbehov ca 1,1-1,2 FEm /dag Grovfôrkapasitet ca 0,9 FEm/dag Kraftfôrbehov: 0,2-0,3 FEm/dag

24 Energi og proteinbehov til ei trillingsøye i drektigheitstida og sannsynleg grovfôropptak ved ulik kvalitet FEm 2,5 2 1,5 1 FEm og AAT behov 80 g AAT/FEm 90 g AAT/FEm Grovfôropptak ved ulik kvalitet 0,93 FEm/kg TS 0,5 0 0,85 FEm/kg TS 0,67 FEm/kg TS FEm behov

25 Fôring av den høgdrektige søya Utsett for mjølkefeber og fosterforgifting: Stress søya minst mogleg.. Det er tungt å vera høgdrektig søye!!!! Går med: Foster 3-5 kg pr lam Fostervatn 0,5-1,5 l pr lam Vom med fôr Kan vi påverke vekta av foster og fôr?

26 Målet med fôringa før og i drektigheitstida: Søyer med mange lam i godt hold Fødselvekt på Enkelt/tvillinglam av vaksne NKS på ca 5-6 kg og trilllinglam 4-5 kg

27 Vekt av fôr ved opptak av 2 kg grovfôrtørrstoff Fôrslag Tørrstoff % Vekt Nedgang i vekt i forhold til fuktig surfôr Direkte hausta fuktig surfôr 20 10kg (8 liter vatn!) Fortørka surfôr 30 6,7 kg - 4,4 Sterkt fortørka surfôr 45 4,4 kg - 6,7 Høy 85 2,4 kg - 8,

28 Daglig fôrbehov i FEm til fostervekst søye 80 kg AAT-behov pr FEm: 95 g 8-7veker før lamming 6-5 veker før lamming 4-3 veker før lamming Burd 1 0,1 0,2 0,3 0,4 Burd 2 0,2 0,3 0,6 0,8 Burd 3 0,3 0,4 0,8 1,0 2-1veker før lamming I tillegg kjem vedlikehaldbehovet!

29 Etter lamming stig fôrbehovet! FEm 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, g AAT/FEm FEm og AAT behov 90 g AAT/FEm 100 g AAT/FEm Fettmobilisering Grovfôropptak 0,67 FEm/kg TS FEm behov 0,93 FEm/kg TS 0,85 FEm/kg TS Trillingsøye med tilvekst pr lam på 300 g/dag

30 Fôring etter lamming, maks fôropptak Pass på appetitten til søya: Unngå fôrskifte Gradvis økning av kraftfôrrasjon (0,1 kg/dag) opp til rett mengde Maks 0,5 kg kraftfôr pr rasjon Ikkje spar på grovfôret, sop ut fôrrestar og inn med nytt!

31 Tal lam Daglig fôrbehov til mjølke-produksjon: Vektauke g/dag FEm PBV ,2-25 Proteinbehov: AAT :100 g AAT / Fem , , , ,7-20 PBV: - 20 g/dag Maks. moblisering pr dag: ca 0,4 FEm pr søye. AAT-innhald pr FEm moblisert: 36 g

32 Mineraler / vitaminer og vatn Mineraler og vitaminer: Typiske mangelsituasjonar: Grovfôr av dårleg kvalitet < 0,3 kg kraftfôr i fôrrasjonen Bråe fôrskifte og stress Generelt råd: Alltid tilgang på saltslikkestein og tilskot av g allsidig mineral- og vitaminblanding i periodar med lite kraftfôr i rasjonen, kostar ca kr pr søye Vatn Behovet varierer mellom 4-5 l pr dag før lamming og l pr dag etter lamming. Generelt råd: Alltid tilgang på vatn av god kvalitet!

33 Overgangsfôring til vårbeite. La sauen få tilgang på eit avgrensa område med full innefôring ute

34 Vår-beitet Det viktigaste grovfôret ein produserer! Sauen kan produsere g lammetilvekst på godt vårbeite. Kva er eit godt vårbeite? Tidleg gjødsla Tett og bladrik, etablert eng Gjerne i kombinasjon med litt utmark og ly 0,7-1 dekar pr sau

35 Støttefôring av trillinglam på vårbeite Lag eit eige beite for trillingsøyer med kraftfôrautomat for lamma

36 Slepp friske, robuste lam i god vekst på utmarksbeite Friske lam i god vekst Drøvtyggere Parasittbehandla

37 ..og verdens finaste kjøttproduksjon er i gang

38 Nortura sauefôring eit fôrplanleggingsverktøy frå:

39 Nortura sauefôring Du finn den under beregningskalkulatorer

40 Grovfôr 2 Grovfôr 1 FEm behov 100% fortrenging FEm kraftfôr og AAT/PBV pr FEm Fôropptak NDF i totalrasjonen FEm grovfôr (kan korrigeres) Kg kraftfôr Kg grovfôr

41 Krav til fiber (NDF) i totalrasjonen: Bør vera over 40% for å unngå laus møkk og tett strekkmetall Nedre grense 30 % av totalrasjonen 44% NDF i grovfôret 64% NDF i grovfôret