Beitebruk for kjøttproduksjon 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Beitebruk for kjøttproduksjon 1"

Transkript

1 Innmarksbeite til sau Rådgjevar Nortura * Kvifor bruk av beite? * Næringsbehov og krav til beite * Arealkrav til ulike type beite * Produksjonsresultat og økonomi med godt beitebruk Beitebruk for kjøttproduksjon 1 Beitebruk for kjøttproduksjon 2 Kvifor er godt beitebruk på innmark viktig? Fôringsforsøk med surfôr hausta ved byrjande skyting og tidlegare Billeg fôr Godt fôr-høgt grovfôropptak God dyrevelferdfriske dyr Bladstadie (berre blad) Byrjande skyting (Ein del av aksa synleg på minst 10% av skota) Flott kulturlandskap økonomisk stimulert av samfunnet Beitebruk for kjøttproduksjon 3 Skyting (Halve akset synleg på minst 50% av skota) Full skyting (aksberande strå synleg på 50% av skota) Beitebruk for kjøttproduksjon 4 Beitebruk for kjøttproduksjon 1

2 Fôrbehov og grovfôropptak etter lamming ved ulikt haustetidspunkt Fôrkrav i høve til vedlikehaldsbehov eit bilete på krav til grovfôrkvaliet FEm4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 1 lam 400g 2 lam 300 g 2 lam 350g 3 lam 250 g 3 lam 300g Fôrbehov Vårbeite 2 veker før beg. Skyting 1 veke før beg. Skyting Begynnende skyting Totalt fôrbehov i FEm/ vedlikehaldsbehov i FEm 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Søye etter avvenning Søye som skal flushes Høgdrektig søye 3 foster Beitedyr Søye med tre lam Påsettlam Lam på intensiv sluttfôring Type sau Beitebruk for kjøttproduksjon 5 Beitebruk for kjøttproduksjon 6 Prioritering av beite Behov for ulike beitekvalitetar: Krav til beitekvalitet: Type sau Passande beitekvalitet Slaktelam på intensiv sluttfôring om hausten Søyer med lam om våren Påsettlam Søyer etter avvenning Søye med lam om våren Slaktelam på intensiv sluttfôring om hausten Tidleg gjødsla 5-8 cm høgt grasbeite Kombinasjon av gjødsla håbeite og grønnfôrbeite, for eksempel gjenvekst av italiensk raigras 1 Påsettlam om hausten Gjødsla håbeite Søyer etter avvenning om hausten Kulturbeite og beitepussing etter lamma. NB! Skal ikkje gå ned i hold Beitebruk for kjøttproduksjon 7 Beitebruk for kjøttproduksjon 8 Beitebruk for kjøttproduksjon 2

3 Arealkrav Type sau Søye med lam på fulldyrka vårbeite Søye med lam på fulldyrka heimebeite gjennom sommaren Slaktelam på sluttfôring på haustbeite Arealkrav dekar pr søye/lam, fulldyrka mark i god drift 0,7-1 dekar 0,7-1,2 dekar 0,2-0,4 dekar (avhengig av tilveksten på beite og kor lenge lamma skal sluttfôrast) Italiensk raigrasbeite Sæter fagsenter hausten 2005 Innhald pr kg tørrstoff: o Protein: 200 g o NDF: 336 g o PBV: 34 g o AAT: 96 g o FEm: 1,11 Tilvekst på lam som fekk tilgang på: 0,1 da gjenvekst av Italiensk raigras 0,3 da gjødsla håbeite: 504 g/dag Beitebruk for kjøttproduksjon 9 Beitebruk for kjøttproduksjon 10 Pris, fôrverdi og forventa fôropptak på beite og innhausta grovfôr Kostnader kulturbeite o Grasfrø o Gjødsel o Kalk Kr 1,00 pr FEm Vanleg fôrverdi: o FEm/kg TS Vanleg fôropptak pr søye o 2,5-3,5 FEm/dag Beitebruk for kjøttproduksjon 11 Kostnader rundballesurfôr, legd pressing og pakking o Grasfrø o Gjødsel o Kalk o Pakking o Pressing o Konservering Kr 1,80 pr FEm Vanleg fôrverdi o 0, FEm/kg TS Vanleg fôropptak pr søye o 1,5-2,5 FEm/dag Forskjell i økonomi med sluttfôring av lam på beite og surfôr/kraftfôr Føresetnader: Sluttfôring frå kg levandevekt O- lam R lam = forskjell slakteoppgjer kr 380 inkl forskjell i slaktetilskot 300 g tilvekst /dag= 33 dagers sluttfôring FEm til vedlikehald= 18 FEm (0,54 FEm/dag) FEm til tilvekst: 30 FEm (3 FEm/kg tilvekst) 48 FEm beite à kr 1,00 = kr FEm grovfôr à kr 1,8 =kr 32 Differanse kr 74 pr lam 30 FEm kraftfôr à kr 3= kr 90 Sum: = kr 122 Beitebruk for kjøttproduksjon 12 Beitebruk for kjøttproduksjon 3

4 Forskjell i økonomi med beite- og surfôrbasert rasjon rundt lamming Dagleg fôrtrong hjå trillingsøye med lam som skal vekse 300g/dag: 3,4 FEm Kostnad beitebasert rasjon: o 3 FEm beite à kr 1,00 = kr 3,00 o 0,4 FEm kraftfôr à kr 3 = kr 1,20 o SUM = kr 4,20 Differanse kr 3,60 pr dag Godt beitebruk er bra for både sau og bonde! Kostnad surfôr/kraftfôr basert rasjon: o 2 FEm surfôr à kr 1,80 = kr 3,60 o 1,4 FEm kraftfôr à kr 3 = kr 4,20 o SUM = kr 7,80 Beitebruk for kjøttproduksjon 13 Raigrasbeite til kopplam Tatt frå mora 1 døgn etter fødsel Mjølke-erstatning+ kraftfôr + grovfôr i ca 30 dager ca 15 kg (8-13 kg mjølke-ertating pr lam) Kraftfôr + grovfôr til beiteslepp ved ca dagers alder (5-7veker) og ca 18 kg`s levandevekt Kraftfôr + beite frå ca 6,5-10,5 veke) To grupper: o 1) Berre raigrasbeite o 2) Berre kraftfôr + raigrasbeite Slakting ved ca 48 kg levandevekt Beitebruk for kjøttproduksjon 14 Resultat Tilvekst på berre raigras: ca 300 g/dag ( g/dag) Tilvekst Raigras + kraftfôr: ca 390 g/dag ( g/dag) Kraftfôrforbruk i forsøksperioden i kraftfôrgruppa: o 1,17 kg/dag (0,36-1,5 kg/dag) Økonomi: o Slakteoppgjer+grunntilskot+slaktetilskot+distriktstilskot Raigrasgruppa: 1118 kr Kraftfôr + Raigras: 1182 kr o Overskot = Inntekter kostnader mjølkeerstatning/kraftfôr Raigrasgruppa: kr 784 Raigras + kraftfôr: kr 561 Forskjell: kr 223 Konklusjon: Ved god tilvekst i innefôringsperioden og på godt beitefyrst på fleirårig eng og sidan raigras, kan ein oppnå godt slakteresultat og god økonomi i kopplamproduksjonen. Eit driftsopplegg med berre raigrasbeite etter ca 75 dagers alder, gjev best økonomi Beitebruk for kjøttproduksjon 15 Beitebruk for kjøttproduksjon 16 Beitebruk for kjøttproduksjon 4

5 Krav til beite på eit sauebruk Tidleg og nok vårbeite 5-10 cm høgt gjennom heile vårbeitesesongen Godt beite til overskotslamma gjennom sommaren Nok haustbeite som kan gje tilvekst på ca g på alle påsettlam og g på alle slaktelam som skal sluttfôrast,- utan bruk av kraftfôr Nok haustbeite som skal gje litt over vedlikehaldsfôring på vaksne søyer Innmarksbeite til sau del 2 Rådgjevar i Nortura Beitebruk for kjøttproduksjon 17 Beitebruk for kjøttproduksjon 18 Lag innmarksbeite ut i frå kva tilvekst du forventar på utmarksbeite * Samspel innmaksbeite og utmarksbeite, planlegging av innmarksbeite. * Overgang frå innefôring til beite * Tiltak for å redusere parasittproblem på beite * Sambeiting ulike dyreslag Spørsmål 1: o Når ynskjer du å levere stordelen av lamma til slakt? Spørsmål 2: o Når passar det å ha lamming i høve til utmarksbeitet mitt? Spørsmål 3: o Når er vanleg beiteslepp-dato og sankedato? Spørsmål 4: o Kva tilvekst er det vanleg å ha på utmarksbeitet? Spørsmål 4: o Kva tilvekst må eg ha på vårbeite og haustbeite for å kunne levere lamma når eg ynskjer? Spørsmål 5: o Kva beite må eg ha for oppnå planlagt tilvekst? Spørsmål 6: o Kva tiltak må eg gjera for å oppnå slike beite? Beitebruk for kjøttproduksjon 19 Beitebruk for kjøttproduksjon 20 Beitebruk for kjøttproduksjon 5

6 Sauekontrollen gjev nyttig informasjon når ein skal planleggje beitesesongen Overgangsfôring ved beiteslepp Overgangsfôring ved slepp på vårbeite o Vomma må få tid til å omstille seg, difor: o Sørg for at søyene er mette på grovfôr før beiteslepp Dersom du får det til: o Gradvis nedtrapping av kraftfôr, avgrensa tilgang til vårbeite og tilgang til innhausta grovfôr i ei vekes tid Beitebruk for kjøttproduksjon 21 Beitebruk for kjøttproduksjon 22 Støttefôring på vårbeite Alle lam bør ha ein tilvekst på minst 300 g om våren. Aktuelt med støttefôring av trillinglam med kraftfôr Fordelar med høg vårtilvekst: Meir robuste lam som veks betre på sommarbeite +100g/dag om våren =+ 4 kg haustvekt Høgare vekt før lamma er slaktemogne Betre kjøttfylde på lamma Beitebruk for kjøttproduksjon 23 Støttefôring på sommarbeite Støttefôring med kraftfôr o Kraftfôrforbruket blir ofte høgt om lamma får appetittfôring med kraftfôr. o Difor meir aktuelt med støttfôring med dagleg avgrensa mengder kraftfôr i eit område berre lamma har tilgang Støttefôring med beite La lamma få tilgang på det nye beitet fyrst via grinder der berre lamma slepp igjennom Passar ved skiftebeiting der skifta ligg ved sidan av kvarandre Beitebruk for kjøttproduksjon 24 Beitebruk for kjøttproduksjon 6

7 Beiteskifte for å unngå smittepress Beiteskifte for å unngå smittepress Ca tre veker frå sauen et larver til han skil ut egg Ved vårbeiteperiode kortare enn 3-4 veker unngår ein å smitte ned heimebeita med parasittegg Mange av sauen sine parasittar er avhengige av sauen for å overleve Når sauen blir fjerna frå beitet ein sesong, bryt vi syklusen. Beitebruk for kjøttproduksjon 25 Beitebruk for kjøttproduksjon 26 Sambeiting ulike dyreartar ein fordel Dei sju viktigaste punkta for eit godt beite: Det er forskjellige parasittar på ulike dyreartar Sambeiting tynner ut mengde parasittlarver. Beitet blir også betre utnytta pga ulik beiteprioritering hjå ulike dyreartar og betre avbeiting mot gjødsel-ruker 1)Sørg for godt plantedekke med godt attleggsarbeid og rette sortar av beitetålande artar 2)Gjødsle lite/moderat og ofte. Det gjev jamnare plantevekst og fôrkvalitet 3)Unngå snaubeiting- del opp beitet og flytt dyra så plantene får kvile. Ha tilleggsfôr klart. Dyra bør flyttast ved 4-5 cm grashøgde 4)Puss beitet jamnleg, minst etter kvar andre avbeiting 5) Bruk grønfôr til ettersommar og haustbeite. Det gjev meir beite, betre dyretilvekst og skånar enga, som ikkje skal beitast i innvintringsperioden 6) Sett sau og lam på ulik beitekvalitet om hausten. 7) Godt kløverbeite eller litt nitrogengjødsel kan vera gull verdt for betre dyretilvekst på haustbeite Beitebruk for kjøttproduksjon 27 Beitebruk for kjøttproduksjon 28 Beitebruk for kjøttproduksjon 7

8 Lykke til med å lage betre beite til sauen! Helsing: Helsing: Beitebruk for kjøttproduksjon 29 Foto: Anders Braanaas Beitebruk for kjøttproduksjon 8

Innmarksbeite til sau

Innmarksbeite til sau Innmarksbeite til sau Foto: Anders Braanaas Norsk Landbruksrådgiving 1.0 Økonomi ved godt beitebruk Godt beitebruk gjev mange fordelar både for sauen og bonden. Ingen ting kan måle seg med fôrkvaliteten

Detaljer

Fôring av sau og lam

Fôring av sau og lam Fôring av sau og lam Fôring av sau Livskraftige lam med god fødselsvekt og søyer med mykje opplagsnæring å mjølke av etter lamming er målet med god vinterfôring. Alderen på søya, holdet ho er i, talet

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Sau og lam Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Foto: Anne Lise Norheim 3 nye kraftfôr: FORMEL Sau Ekstra FORMEL Sau Intensiv FORMEL Lam Vår www.felleskjopet.no www.fknr.no www.fkra.no

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Økologisk sauehald. kort innføring. Martha Ebbesvik, Lise Grøva og Turid Strøm Bioforsk Økologisk. www.bioforsk.no

Økologisk sauehald. kort innføring. Martha Ebbesvik, Lise Grøva og Turid Strøm Bioforsk Økologisk. www.bioforsk.no www.bioforsk.no FOKUSBioforsk I Vol. 7 I Nr. 7 I 2012 Økologisk sauehald kort innføring Martha Ebbesvik, Lise Grøva og Turid Strøm Bioforsk Økologisk Økologisk sauehald kort innføring Martha Ebbesvik,

Detaljer

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012 Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Utmarksbeite / fjellbeite Forutsetning for saueholdet i fjellbygdene Kan en greie seg med bare

Detaljer

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar 1 Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar. Mål for undersøkinga I forsøksplanen for denne serien vart

Detaljer

Beiteressurser på innmark og i utmark

Beiteressurser på innmark og i utmark Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet

Detaljer

Forklaring til Årsrapport buskap

Forklaring til Årsrapport buskap Forklaring til Årsrapport buskap Her er oversikt over boksene på årsrapport buskap og hvordan tallene er utregnet. Tallene gir oversikt over produksjonsresultater ut fra hendelser registrert i det året

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller

Detaljer

Parasittrådgjeving i praksis: Alle kan gjera noko!

Parasittrådgjeving i praksis: Alle kan gjera noko! Parasittrådgjeving i praksis: Alle kan gjera noko! Åshild Øritsland Våge, Helsetjenesten for sau, Animalia Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau, Animalia Atle Domke, Norges veterinærhøgskole, Seksjon

Detaljer

Forskrift om gjødslingsplanlegging

Forskrift om gjødslingsplanlegging Forskrift om gjødslingsplanlegging - og litt anna gjødselaktuelt. Øyvind Vatshelle. 1 Foto: Ø. Vatshelle Tema Dispensasjon til å ikkje ha gjødslingsplan: 3 regneeksempel for å knekke koden. Årleg gjødslingsplan

Detaljer

Vi startar denne veka ein miniserie der vi vil presentera dei viktigaste grasartane våre. Først ute er raigras. PLANTEVERNKURS

Vi startar denne veka ein miniserie der vi vil presentera dei viktigaste grasartane våre. Først ute er raigras. PLANTEVERNKURS Boks 38. 5588 Ølen Tlf: 948 51 010 Bankgiro: 3330-20-32438 Org.nr.: 988 094 781 MVA Internett: http://haugaland.lr.no E-post: haugaland@lr.no Fagmelding 2014 Nummer 3. 20. januar 2014 Vi startar denne

Detaljer

Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag

Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Samandrag og oppsummering av heile prosjektet Målet med prosjektet var å få meir kunnskap om beitepussing på setervollar. Kunne pussing av vollane hjelpe

Detaljer

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid

Detaljer

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr:

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: Foredrag om fullfôr til sau Steingrim Viken 11. mars 2015 Fullfôr til sau Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: - Strategi på grovfôrproduksjon tilpasset fullfôr - Fôring

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Lauvfôr næringsinnhald og bruk til sau

Lauvfôr næringsinnhald og bruk til sau næringsinnhald og bruk til sau TORSTEIN H. GARMO¹, ANDERS BRAANAAS², SAMSON L. ØPSTAD 3 OG MARIANNE AAS HALSE 4 Institutt for husdyr-og akvakulturvitenskap, NLH¹, FoU-prosjektet Lauv som ressurs i SF²,

Detaljer

Vi kan skille mellom to hovedtyper av beiteareal, foruten utmarksbeite, etter hvordan arealet kan driftes maskinelt.

Vi kan skille mellom to hovedtyper av beiteareal, foruten utmarksbeite, etter hvordan arealet kan driftes maskinelt. 12. Beiting Av Line Elisabeth Bringe Norsk Landbruksrådgiving Salten Innledning Det finnes ulike typer beite, som utmarksbeite, kulturbeite og innmarksbeite. Disse beitene kan være langvarige beiter, ettårige

Detaljer

Surfôrkvalitet til søyer

Surfôrkvalitet til søyer NSG - Norsk Sau og Geit Surfôrkvalitet til søyer Forfatter Ingjerd Dønnem, 1Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Åshild T. Randby, 1Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Finn

Detaljer

Fôring av kje og unggeiter. Småfesamling 16.01.09 Skei.

Fôring av kje og unggeiter. Småfesamling 16.01.09 Skei. Fôring av kje og unggeiter Småfesamling 16.01.09 Skei. Mål l for fôring første f året: Godt utvikla og robust dyr v. 1 kjeing Dyra skal bli gode og uthaldande mjølkegeiter God og jamn tilvekst Ynskjeleg

Detaljer

Fôring av Innvortes sau parasittar hos sau

Fôring av Innvortes sau parasittar hos sau Fôring av Innvortes sau parasittar og lam hos sau Svært mange parasittar, eller snyltarar, kan finnast hos sau her i landet. Desse tilhøyrer ulike grupper, som har ulikt levevis og smittar sau på ulike

Detaljer

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!!

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! Pressemelding: Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! fører rekneskapen for i alt 1.500 gardsbruk i regionen, og i løpet av ein 30- årsperiode har ein fylgt utviklinga på

Detaljer

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Bakgrunn: - Nedleggelse av Bioforsk Sæter Fagsenter i 2008 - Grunnbevilgning (fagsenterbevilgning ) på 2,3 mill kroner pr. år fra LMD ( via Fylkesmannen)

Detaljer

Rundorm hos sau 1 Forekomst - Utvikling - Symptomer - Diagnostikk - Tiltak

Rundorm hos sau 1 Forekomst - Utvikling - Symptomer - Diagnostikk - Tiltak Rundorm hos sau 1 Forekomst - Utvikling - Symptomer - Diagnostikk - Tiltak Dette temaarket er basert på heftet Bærekraftig håndtering av rundorm hos sau kontroll og forebygging av anthelmintikaresistens

Detaljer

Drøv Kraftfôr til sau og geit. www.norgesfor.no

Drøv Kraftfôr til sau og geit. www.norgesfor.no Drøv Kraftfôr til sau og geit www.norgesfor.no 2 Foto: Stine Vhile Norgesfôr - kraftfôr til sau og geit Kraftfôr til sau og geit Antall kraftfôrblandinger har økt betydelig de seinere årene. Også sau og

Detaljer

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Konklusjon / oppsummering Åshild T. Randby Hva har prosjektet tilført av ny kunnskap og hva mangler vi fortsatt av kunnskap for å sikre

Detaljer

Tiltak for å redusere tap av dyr på beite ei handbok

Tiltak for å redusere tap av dyr på beite ei handbok Tiltak for å redusere tap av dyr på beite ei handbok Hovudmål Redusere tap av dyr på beite Delmål Planlegge og førebu (forberede) beitesesongen Kartlegge moglege tapsårsaker i beitet Iverksetjing av effektive

Detaljer

Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal

Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal Istandsetting av «gode» innmarksbeitearealer v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst (Tynset 24. januar 2013) Opplegg Hva beiter sau, ku.. Hva bestemmer hvor mye

Detaljer

13. Gjødsling og kalking til eng og beite. Innledning. Gjødsling og fôrkvalitet. Gjødseltyper til eng og beite

13. Gjødsling og kalking til eng og beite. Innledning. Gjødsling og fôrkvalitet. Gjødseltyper til eng og beite 13. Gjødsling og kalking til eng og beite Av Marit Dyrhaug Norsk Landbruksrådgiving Helgeland Innledning Gjødslingsstrategien skal tilpasses og bygge opp under det driftsopplegget man har valgt for enga

Detaljer

Nytt år og nye muligheter!

Nytt år og nye muligheter! Beite & beitedrift Nytt år og nye muligheter! Flere av dere tenkte nok sist høst følgende: Neste år skal jeg få enda mere ut av beitesesongen. Neste år er nå kommet nå er muligheten her til å gjøre det

Detaljer

Søknad om erstatning ved avlingssvikt vekstgruppe grovfôr (med husdyr)

Søknad om erstatning ved avlingssvikt vekstgruppe grovfôr (med husdyr) Stortingsgaten 28 Postboks 8140 Dep 0033 Oslo Telefon 24 13 10 00 Telefaks 24 13 10 05 postottak@slf.dep.no Søknad o erstatning ved avlingssvikt vekstgruppe grovfôr (ed husdyr) Søknadsfrist 31.10. Skal

Detaljer

Referat - Leiarmøte 15. og 16. oktober 2010. Velkommen en til Suldal v/leiar for Suldal Sau og Geit og leiar for LMT Suldal

Referat - Leiarmøte 15. og 16. oktober 2010. Velkommen en til Suldal v/leiar for Suldal Sau og Geit og leiar for LMT Suldal Rogaland Sau og Geit Referat - Leiarmøte 15. og 16. oktober 2010 Velkommen en til Suldal v/leiar for Suldal Sau og Geit og leiar for LMT Suldal Suldal er ein stor kommune med heile 1.730 kvadrat km og

Detaljer

Mikromineralinnhald i beitegras analysar frå utmark og innmark. Prosjekt kystlam

Mikromineralinnhald i beitegras analysar frå utmark og innmark. Prosjekt kystlam 30 S. Rivedal et al. / Grønn kunnskap 7(4) Mikromineralinnhald i beitegras analysar frå utmark og innmark. Prosjekt kystlam Synnøve Rivedal / synnove.rivedal@planteforsk.no Planteforsk Fureneset Astrid

Detaljer

«Fjellferie» utan gaupe for låglandssau ved Flævatn

«Fjellferie» utan gaupe for låglandssau ved Flævatn Modum-bonde, Svein Burud, med godt utsyn over delar av beitearealet og finn at sauene ser ut til å vokse godt og ha det bra i fjellet. «Fjellferie» utan gaupe for låglandssau ved Flævatn Fyrste beitesesongen

Detaljer

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Lammetal. Torstein Steine. www.umb.no

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Lammetal. Torstein Steine. www.umb.no 1 Lammetal Torstein Steine Avdrått pr søye bestemt av: Vekt pr lam Lammetal Lammetal er ein svært viktig eigenskap. I dag: NKS har høgt lammetal. 70-åra: Moderat lammetal hos dei rasane som no er NKS.

Detaljer

Notat 2006-15 Verdi av fôr frå utmarksbeite og sysselsetting i beitebaserte næringar

Notat 2006-15 Verdi av fôr frå utmarksbeite og sysselsetting i beitebaserte næringar Notat 2006-15 Verdi av fôr frå utmarksbeite og sysselsetting i beitebaserte næringar Agnar Hegrenes Leif Jarle Asheim 1 Tittel Forfattar Prosjekt Utgjevar Utgjevingsstad Oslo Utgjevingsår 2006 Tal sider

Detaljer

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng

Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng 16 Utbytte av ei raigras/kvitkløvereng eller engrapp/kvitkløvereng jamført med ei timotei/raudkløvereng Tor Lunnan 1, Mats Höglind 2, Anne Kjersti Bakken 3. 1. Bioforsk Aust Løken, 2. Bioforsk Vest Særheim,

Detaljer

Kartlegging av beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite

Kartlegging av beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr.18 2011 Kartlegging av beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerda sauebeite - Rovdyrsikker inngjerding i Indre Namdal Lise Aanensen, Berit Hansen,

Detaljer

Informasjonsmøte for beitelaga

Informasjonsmøte for beitelaga Informasjonsmøte for beitelaga Tema: Tapsførebyggjande tiltak, rovvilt og fellingslag Arrangør: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Medarrangørar: Mattilsynet, Statens Naturoppsyn og Sogn og Fjordane Skogeigarlag

Detaljer

ERFARINGAR FRÅ LAMMEHOTELLET I BREMANGER 2014

ERFARINGAR FRÅ LAMMEHOTELLET I BREMANGER 2014 ERFARINGAR FRÅ LAMMEHOTELLET I BREMANGER 2014 Bremanger Sau og Geit Bakgrunn Idéen om eit «lammehotell» var til i februar 2013, då kring 30 sauebønder i Bremanger var samla for å sjå videoen «Helse og

Detaljer

UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7.

UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7. UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7. mars 2016 FATTIG VEGETASJON (LAV- OG LYNGRIK SKOG, LAVHEI) Lite fôrplanteutvalg;

Detaljer

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS Tjen penger på sau Skei i Jølster Januar 2015 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 160 ansatte hvorav 76 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET 1/11. Mars 2011. Landbrukskontoret for Sel og Vågå Tlf. 61 29 36 00 Edvard Storms veg 2 Fax 61 29 36 01 2680 VÅGÅ

INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET 1/11. Mars 2011. Landbrukskontoret for Sel og Vågå Tlf. 61 29 36 00 Edvard Storms veg 2 Fax 61 29 36 01 2680 VÅGÅ INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET 1/11 Mars 2011 Landbrukskontoret for Sel og Vågå Tlf. 61 29 36 00 Edvard Storms veg 2 Fax 61 29 36 01 2680 VÅGÅ LANDBRUKSKAFE I HEIDAL, WEISTAD KAFE, 23. MARS KL. 11-13

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Kva er økologisk matproduksjon?

Kva er økologisk matproduksjon? Nynorsk Arbeidshefte om økologisk landbruk for elevar i grunnskulen Nynorsk Arbeidsheftet er utarbeidd av og utgjeve av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte frå Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Elgen og klimaet. Innhald

Elgen og klimaet. Innhald Elgen og klimaet Ivar Herfindal Erling Solberg Bernt-Erik Sæther Reidar Andersen Innhald Klima Klimaeffektar på hjortevilt, generelt Elg og klima, globalt Elg og klima frå siste istid Elg og klima i dag

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Test av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009

Test av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009 Test av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009 Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge BAKGRUNN Web-versjonen av Bioforsk sitt grovfôrprognoseverktøy vart våren 2009 lansert

Detaljer

Rapport 2016. Beite til sau og storfe 2012-2015

Rapport 2016. Beite til sau og storfe 2012-2015 Rapport 2016 Beite til sau og storfe 2012-2015 Birgitt Harstad Ragnvald Gramstad Mai 2016 2 Innhald Innhald... 2 Formål med prosjektet... 3 Bakgrunnen for prosjektet... 3 Samarbeidspartar... 3 Prosjektperiode...

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Sjukdom som årsak til lammetap

Sjukdom som årsak til lammetap Sjukdom som årsak til lammetap Bakgrunn for beiteprosjektet 2010 Tidlegare kartlegging har vist at sjukdom forårsakar store direkte og indirekte tap (beiteprosjektet 2008,2009, Swatick m.m.) Stort dyrevelferdsproblem

Detaljer

ERFARINGAR FRÅ LAMMEHOTELLET I BREMANGER 2014

ERFARINGAR FRÅ LAMMEHOTELLET I BREMANGER 2014 ERFARINGAR FRÅ LAMMEHOTELLET I BREMANGER 2014 Bremanger Sau og Geit Bakgrunn Idéen om eit «lammehotell» var til i februar 2013, då kring 30 sauebønder i Bremanger var samla for å sjå videoen «Helse og

Detaljer

Klepp kommune Tu skule

Klepp kommune Tu skule Veke Tema Kompetansemål Læringsmål: Eg skal kunne 34 Familien om variasjonar i Eg skal veta om ulike typar familieformer og om familiar. 35 relasjonar og oppgåver i familien 36 37 38 39 40 42 Haust Bruk

Detaljer

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden

Detaljer

VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL

VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL INNHALDSOVERSYN 1. NEDDEMT AREAL I HOL KOMMUNE SOM FØLGJE AV VASSDRAGSREGULERINGA. 2. ROVVILTERSTATNINGAR I HOL KOMMUNE 1992-2003. 3. PROSEDYRE VED UTLEIGE AV OMRÅDE

Detaljer

Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon

Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon Økologisk landbruk NORSØK Småskrift Nr. 1/2005 Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon Norsk senter for økologisk landbruk Tittel: Forfatter: Økologisk landbruk Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon

Detaljer

Vi har ikkje behandla bustøttesøknaden fordi det manglar samtykke frå ein eller fleire i husstanden

Vi har ikkje behandla bustøttesøknaden fordi det manglar samtykke frå ein eller fleire i husstanden 0311 ESPEN ASKELADD VIDDA 1 VIDDA 2 0028 OSLO 123456 78910 BYDEL GAMLE OSLO 5. mars 2013 Vi har ikkje behandla bustøttesøknaden fordi det manglar samtykke frå ein eller fleire i husstanden Husbanken har

Detaljer

Kraftfôrblandinger til sau og geit. www.norgesfor.no. Foto: Frida Meyer

Kraftfôrblandinger til sau og geit. www.norgesfor.no. Foto: Frida Meyer Kraftfôrblandinger til sau og geit www.norgesfor.no 1 Foto: Frida Meyer 2 Foto: Frida Meyer Bredt sortiment småfefôr Antall kraftfôrblandinger har økt betydelig de seinere årene. Også sau og geit har fått

Detaljer

Framtidsfjøset?? D E T E R S U N T B O N D E V E T T

Framtidsfjøset?? D E T E R S U N T B O N D E V E T T Framtidsfjøset?? D E T E R S U N T B O N D E V E T T Litt om meg Heiter: Anders Konglevoll - 42 år, har jobba som byggmester og byggeleder. - Med i «Team» Knarrhult hovedansvar for bygg. - Ansatt i Reime

Detaljer

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen Drøvtyggerfordøyelsen Siril Kristoffersen Drøvtyggeren Kan nyttiggjøre seg cellulose og hemicellulose til produksjon av kjøtt og melk som vi kan spise Mikrober, protozoer og sopp i vomma bryter ned disse

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum

Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum Per Fossheim FKT-prosjektet Rovvilt-Sau, NSG, NBS, NB Erling Skurdal, Nortura Utviklinga av beitebruken i utmarka - Utviklingstrekk siste 1000 år - Utfordringer i framtiden - Hva gjør Modum 23.10.2015

Detaljer

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år?

Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år? Rønn & Rudi Lam Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år? Minkende rekruttering Stor risiko for ulykker Få formelle krav til kompetanse Stor avstand til kunden = Lav lønnsomhet

Detaljer

Beiting med utegangarsau som skjøtsel av kystlynghei og tankar kring næringsutvikling

Beiting med utegangarsau som skjøtsel av kystlynghei og tankar kring næringsutvikling 202 L. G. Velle et al. / Grønn kunnskap 9 (4) Beiting med utegangarsau som skjøtsel av kystlynghei og tankar kring næringsutvikling Liv Guri Velle 1 (liv.velle@planteforsk.no), Samson L. Øpstad 1, Harald

Detaljer

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Fylkesmannens sauesatsingsprosjekt «Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland» 2011 Veterinær Atle Domke Norges veterinærhøyskole Seksjon for småfeforskning

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Boks 38. 5588 Ølen. Telefon: 948 51 010. Web: http://haugaland.lr.no E-post: haugaland@lr.no. 14. februar 2011

Boks 38. 5588 Ølen. Telefon: 948 51 010. Web: http://haugaland.lr.no E-post: haugaland@lr.no. 14. februar 2011 Fagmelding frå: Boks 38. 5588 Ølen. Telefon: 948 51 010. Web: http://haugaland.lr.no E-post: haugaland@lr.no 14. februar 2011 Delta på Årsmøte i Haugaland landbruksrådgjeving, nå på onsdag! Årsmøtet vårt

Detaljer

Medlemsskriv nr 3-2006 17.oktober 2006

Medlemsskriv nr 3-2006 17.oktober 2006 Medlemsskriv nr 3-2006 17.oktober 2006 Ein god vekstsesong nærmar seg slutten. Ennå midt i oktober er det frodig gras og nyslåtte bakkar gras å sjå. Det har vore tørre, gode forhold for innhausting og

Detaljer

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Innhold Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Korte tekstar 1 10 sider og tekstar over 10 sider...

Detaljer

FOKUS. Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon. kort innføring

FOKUS. Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon. kort innføring www.bioforsk.no FOKUS Bioforsk I Vol. 7 I Nr. 5 I 2012 Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon kort innføring Turid Strøm, Bioforsk Økologisk Grethe Ringdal og Ola Nafstad, Animalia Tore Stokke

Detaljer

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen 1. Planlegging av kalveperioden fram til 6 måneders alder Ved framfôring av okse til slakt er det vanlig å dele fôrplanleggingen inn i 2 perioder: Kalveperioden fram

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Rapport prosjekt «høy til hest»

Rapport prosjekt «høy til hest» 2009-2011 Rapport prosjekt «høy til hest» Forfattarar: Ragnvald Gramstad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, Postvegen 211, 4353 Klepp st. Tlf: 51 78 91 80 Fax: 51 78 91 81 Web: http://rogaland.lr.no/

Detaljer

Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite

Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Gjerdeseminar Norsk Landbruksrådgiving 12.11.2009 1 Disposisjon Kort

Detaljer

Tidlig lamming som forebyggende tiltak mot tap av lam til rovvilt

Tidlig lamming som forebyggende tiltak mot tap av lam til rovvilt Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 16 2007 Tidlig lamming som forebyggende tiltak mot tap av lam til rovvilt Effekt av tidlig lamming i forhold til rovdyrtap, økonomiske og driftsmessige forhold Ronald Bjøru

Detaljer

Nattkve som driftssystem ved hold av sau og ammegeit

Nattkve som driftssystem ved hold av sau og ammegeit Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 72 2007 Nattkve som driftssystem ved hold av sau og ammegeit Jørgen Todnem Bioforsk Øst Sæter Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tlf: 03 246 Fax: 63 00 92 10 post@bioforsk.no

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

Fagsamling tilskotsforvaltning

Fagsamling tilskotsforvaltning Fagsamling tilskotsforvaltning 12. August 2015 Endringar etter jordbruksavtalen 2015-2016 Avtale mellom Staten og Norges Bondelag 22. juni 2015 Nesten ingen endringar i satsar- verken i tilskot eller målprisar

Detaljer

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var

Detaljer

Avl på norsk pelssau Er pelssau den mest lønsame sauerasen? Leif Arne Nordheim & Liv Astrid Nordheim Kusslid

Avl på norsk pelssau Er pelssau den mest lønsame sauerasen? Leif Arne Nordheim & Liv Astrid Nordheim Kusslid Avl på norsk pelssau Er pelssau den mest lønsame sauerasen? Leif Arne Nordheim & Liv Astrid Nordheim Kusslid Rase-fakta om pelssauen Den yngste norske sauerasen (godkjent i 1968) Avla fram gjennom krysning

Detaljer

Fakta Grove kornprodukt. Innhald. Grove brød- og kornprodukt Mjøl fint og grovt

Fakta Grove kornprodukt. Innhald. Grove brød- og kornprodukt Mjøl fint og grovt Fakta Grove kornprodukt Innhald Grove brød- og kornprodukt Mjøl fint og grovt VIKTIGE NÆRINGSTOFF I GROVE BRØD- OG KORNPRODUKT Brødskala n Grove brød- og kornprodukter KVIFOR MÅ VI ETE GROVE BRØD- OG KORNPRODUKT?

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite. Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta

Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite. Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Beitekapasitet, dyrevelferd og kjøttproduksjon på inngjerdet sauebeite Annette Bär, Berit Hansen og Lise Aanensen Bioforsk Nord Tjøtta Finnmark bondelag Alta,10. nov. 2009 1 Disposisjon Kort presentasjon

Detaljer

Flått, sau og sjodogg. PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap

Flått, sau og sjodogg. PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap Flått, sau og sjodogg PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap Flåttprosjekt ved Bioforsk: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2008 - Beiteprosjektet 2009

Detaljer

KJE KJØTTPRODUKSJON OG VEGETASJONSEFFEKTER

KJE KJØTTPRODUKSJON OG VEGETASJONSEFFEKTER NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 1, NR.: 37, 2015 KJE KJØTTPRODUKSJON OG VEGETASJONSEFFEKTER JØRGEN TODNEM OG TOR LUNNAN [Løken] TITTEL/TITLE KJE KJØTTPRODUKSJON OG VEGETASJONSEFFEKTER KID MEAT PRODUCTION

Detaljer

Sauebonde sidan 1984 Har hatt og har mange tillitsverv i Sau og Geit. Lokallag/fylkeslag Værring/avlsutvalg

Sauebonde sidan 1984 Har hatt og har mange tillitsverv i Sau og Geit. Lokallag/fylkeslag Værring/avlsutvalg Pål Kjorstad Sauebonde sidan 1984 Har hatt og har mange tillitsverv i Sau og Geit. Lokallag/fylkeslag Værring/avlsutvalg Representantskapi NSG Regionutvalg/avlsråd Rovviltansvarleg Oppland Prosjektsleder

Detaljer

Økologisk landbruk - Sauehold

Økologisk landbruk - Sauehold NSG - Norsk Sau og Geit Økologisk landbruk - Sauehold Forfatter Lise Grøva, NORSØK Sammendrag Ved en omlegging av saueholdet til økologisk drift må en vurdere forholdene på den enkelte gård: arealtilgang,

Detaljer

Geitehald. Økologisk Småskrift NR 2 2007 SMÅSKRIFT. Britt I. F. Henriksen Helga Kvamsås Nils Leine

Geitehald. Økologisk Småskrift NR 2 2007 SMÅSKRIFT. Britt I. F. Henriksen Helga Kvamsås Nils Leine Økologisk Småskrift NR 2 2007 Geitehald SMÅSKRIFT Britt I. F. Henriksen Helga Kvamsås Nils Leine Geitehald Innhold Innleiing 5 Krav til driftsmåten 6 Fôring 7 Behov for energi og protein 8 Behov for mineral

Detaljer

30.11.11. Lene Nilssen

30.11.11. Lene Nilssen 30.11.11 Lene Nilssen Dokumentasjon Mottakskontroll Tillatelse frø Gjødsel Plantevernmiddel Parallellproduksjon planter Fôr Veterinærbehandling, journal Parallellproduksjon husdyr Husdyrrom Innkjøp av

Detaljer