Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?"

Transkript

1

2 Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret? Presentation DU-konferansen 31. August 2016, Uppsala. Egil Prestløkken Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 2

3 Innledning og problemstilling Mjølkeytinga er styrt av mengde energi og protein Mengde og kvalitet av grovfôr og kraftfôr av gjør det I surfôr er de viktigste kvalitetskriteriene Fordøyelighet (smeltbarhet) av organisk stoff Gjæringskvalitet 3

4 Mer og bedre grovfôr Ved NMBU ble det i perioden gjennomført et prosjekt for å se nærmere på dette «Mer og bedre grovfôr» Medarbeidere i prosjektet Åshild Randby (Prosjektleder) Torstein Garmo Margrete Eknæs Egil Prestløkken Samt andre institutt ned NMBU og NIBIO Finansiert av Norges forskningsrås med støtte fra: TINE, Felleskjøpet, ADDCON (tidl. Hydro Yara) og Nortura 4

5 Forsøk med mjølkekyr I prosjektet ble det gjennomført forsøk med ekstremt tidlig, tidlig og normal høstetid av eng (vall) med mjølkekyr, okser, sau og geit. Dette innlegget gir de viktigste resultat fra forsøkene med mjølkekyr Det var 3 produksjonsforsøk på mjølkekyr Effekt av høstetid, fortørking og kraftfôrnivå (M-229) Prestløkken et al., 2007 (Husdyrforsøksmøtet) Effekt av høstetid og kraftfôrninvå (M-231) Randby et al., 2012 (J. Dairy Sci. 95, ) Effekt av høstetid, kuttelengde og kraftfôrkvalitet (M-233) Eknæs m.fl., upublisert Plansjene i dette innlegget er i stor grad hentet fra presentasjoner utarbeidet av Åshild Randby, Torstein Garmo, Margrete Eknæs og Egil Prestløkken, men dog også noen nye! 5 5

6 Sluttseminar Mer og bedre grovfôr, fredag 12. februar 2010 Høstetid for graset Ekstremt tidlig Ca. 2 uker før skyting av timotei Tidlig Ca. ei uke før skyting/begynnende skyting av timotei Normalt Ved skyting av timotei Sein høstetid ble IKKE undersøkt 6 6

7 Høstetid 1, 29 mai 2006, MSW 2,44 7 KJØTTPRODUKSJON PÅ OKSER

8 8 Høstetid 2 (6. juni 2006), MSW 2,73. KJØTTPRODUKSJON PÅ OKSER

9 9 Høstetid 3 (15.juni 2006), KJØTTPRODUKSJON MSW 3,30 PÅ OKSER

10 Surfôr fordøyelsesforsøk sau MBG 2007 Grashausting 2007

11 Utviklingstrinn og høstetid Økt utviklingstrinn gir; Redusert innhold av protein Økt innhold av NDF (nøytralløselige fiber) Økt innhold av ufordøyelig NDF (indf) Energiverdien er særlig knyttet til fordøyelighet av NDF Høstetid er også viktig for proteininnholdet Går ned med utsatt høstetid, men AAT-verdien er bestemt av fordøyeligheten av organisk stoff Proteininnholdet bestemmer PBV

12 Eksempel surfôr blandingseng (Norfor, 2007) Protein NDF indf D-verdi Svært tidlig 19,3 43,4 8,0 81,3 Tidlig 15,8 52,8 12,8 77,0 Middels 14,3 58,2 17,9 72,4 Sein 11,0 60,5 24,3 66,6 Svært sein 10,3 62,5 30,1 61.4

13 Eksempel surfôr NEl 20 AATp 20 PBVp 20 Svært tidlig 7, Tidlig 6, Middels 6, Sein 5, Svært sein 5,

14 Noen tidligere forsøk! Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 15

15 Mye av grunnlaget var hentet fra denne! Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 16

16 Og fra Norske og finske forsøk om ulik høstetid kg tørrstoff surfôropptak jun 18.jun 02.jul 13.jun 21.jun 28.jun 04.jul 2 0 Randby, 2003 surfôr Rinne et al., 1999

17 29 Mjølkeproduksjon 28 mjølkeyting, kg / dag jun 18.jun 02.jul 13.jun 21.jun 28.jun 04.jul Randby, 2003 Rinne et al.,

18 Så over til resultat fra «Mer og bedre grovfôr» Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 20

19 Kunne gjort det enkelt og sagt at denne stemmer: Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 21

20 Men litt mer om første forsøk (M229) (Prestløkken et al. 2007) Surfôr av gras (timotei, engsvingel, rødkløver) To høstetider Tidlig (1. juni 2005) Normal (15. juni 2005) Direkte høstet eller fortørket Rundballer (Orkel GP1260), pakket med 6 lag plast Konservert med GrasAAT Lacto (3-4,5 l/tonn) Surfôrkvaliteten ble god

21 Forsøksopplegg 32 kyr fordelt på 2 kraftfôrnivå ved kalving 24 voksne kyr og 8 kviger 4 og 10 kg kraftfôr Innen kraftfôrnivå ble kyrne fordelt på surfôr av Tidlig direkte høsta gras Tidlig fortørka gras Normalt direkte høsta gras Normalt fortørka gras 4 x 4 latinsk kvadrat, 4 ukers perioder

22 Fôrtildeling og registreringer Surfôr etter appetitt Kraftfôr i 4 like porsjoner med automat Alle kyr fikk 4 kg av ei proteinblanding Kyr på 10 kg kraftfôr fikk i tillegg 6 kg av ei kornblanding Registrert fôropptak, mjølkemengde og mjølkekvalitet

23 Litt om kraftfôret, råvarer (%) og innhold (g/kg TS) Protein (4 kg) Korn (6 kg) Bygg 33,4 60,7 Havre 10,0 25,0 Soyamjøl 15,0 SoyPass 3,0 ExPro-00E (rapsmjøl) 15,0 5,0 Erter 5,0 Maisglutenmjøl 3,0 Fiskemjøl 3,0 Melasse 7,0 7,0 Fett 1,0 1,0 Min.+Vit. 4,6 1,3 Protein NDF Stivelse Fett Aske

24 Innhold i surfôret (g/kg TS) Tidlig direkte Tidlig fortørket Normal direkte Normal fortørket Tørrstoff, g/kg Protein NDF Fett Aske ph 4,14 4,18 3,99 4,07 Mjølkesyre 66,8 66,7 65,8 61,2 Eddiksyre 18,9 17,0 23,3 13,9 Propionsyre 1,98 1,90 1,46 1,34 Etanol 7,6 9,9 19,6 22,1 Respons Tid = Tidlig Normal, Respons Metode = Fortørka - Direkte

25 Høstetid og kraftfôrnivå 4 kg kraftfôr 4 kg kraftfôr 10 kg kraftfôr 10 kg kraftfôr Tidlig Normal Tidlig Normal Surfôr 17,1 15,1 13,7 11,4 Kraftfôr 3,5 3,5 8,2 8,6 Total 20,6 18,6 21,9 20,0 Mjølk 28,5 25,2 31,3 29,9 Protein-% 3,27 3,22 3,39 3,29

26 Daglig fôropptak 4 kg kraftfôr; Tidlig direkte Tidlig fortørket Normal direkte Normal fortørket Surfôr, kg TS 15,9 18,2 15,1 15,0 Totalt, kg TS 19,4 21,7 18,6 18,5 10 kg kraftfôr; Surfôr, kg TS 12,8 14,6 11,7 11,0 Totalt, kg TS 21,3 22,6 20,4 19,7 Respons Tid = Tidlig Normal, Respons Metode = Fortørka - Direkte

27 Respons av 6 kg ekstra kraftfôr Tidlig direkte Tidlig fortørket Normal direkte Normal fortørket Mjølk, kg 3,4 1,8 4,6 4,9 Fett, % -0,12-0,13-0,06-0,17 Protein, % 0,13 0,11 0,06 0,08 Laktose, % 0,16 0,16 0,20 0,18

28 Mest NDF i vomma ved normal høstetid 34 34

29 Sluttseminar Mer og bedre grovfôr, fredag 12. februar 2010 Delkonklusjon (M229) Tidlig høstetid ga høgt opptak av surfôr og grunnlag for høg mjølkeyting, særlig ved låg andel kraftfôr i rasjonen Høgest mjølkeyting ble oppnådd ved høgest kraftfôrmengde, men for tidlig høstetid var responsen for kraftfôrmengde liten Tidlig høstetid ga tendens til nedsatt smak på mjølka, og lågest utnytting av N i mjølk Opptaket av tidlig høstet surfôr var ikke begrenset av fysisk fylde eller tyggetid Ingen indikasjon på redusert vommiljø ved tidlig høstetid 35 35

30 Så over til Forsøk 2. M-231 Randby et al., 2012 (J. Dairy Sci. 95, ) Surfôr av gras høstet på 3 utviklingstrinn (Svært tidlig, tidlig og normalt) Fra 2-3 uker før kalving og de første 16 uker 66 kyr fordelt med 6 kyr på 11 ledd 36 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN

31 Så over til Forsøk 2. M Surfôr kraftfôrnivå, kg 1. Svært tidlig Tidlig Normal DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN

32 Opptak av grovfôr Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 38

33 Opptak av totalfôr Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 39

34 Mjølkeproduksjon Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 40

35 Sluttseminar Mer og bedre grovfôr, fredag 12. februar 2010 Delkonklusjon (M231) Kraftfôrmengde ut over 8 kg/dag ved ekstra tidlig og tidlig høstetid og ca. 12 kg/dag ved normal høstetid ga ingen respons i melkeproduksjonen Høgest mjølkeyting ble oppnådd ved 8 kg kraftfôr og tidligste høstetid. Største respons for kraftfôr ble oppnådd med 4 kg til tidligste høstetid (fra 0 til 4 kg) Ved normal høstetid og høgeste kraftfôrmengde var sammensetningen av kraftfôret antagelig ikke optimalt 41 41

36 Og til slutt det siste forsøket (M233) (Eknæs m.fl., ikke publisert) 2 høstetider: 1. Svært tidlig 2. Tidlig 2 kraftfôrtyper: 1. Tidlig - Tilpasset tidlig høstetid, 8 kg/dag 2. Normal - Tilpasset middels høstetid, 8 kg/dag 2 kuttelengder: 1.Kutting av surfôret til median lengde 2 cm 2.Ukutta (median kuttelengde cm) 8 forsøksledd 42

37 Forsøksdesign forts. 4 perioder à 4 uker, forsøksperiode 7. januar 25. april blokker à 8 kyr, totalt 48 forsøkskyr Kyrne skiftet diett ved overgang til ny forsøksperiode etter Cyclic change over design 43

38 kg TS/dag Surfôropptak effekt av høstetid og kuttelengde ,6 15,5 13,1 13,7 0 Høstetid 1, Ukutta Høstetid 1, Kutta Høstetid 2, Ukutta Høstetid 2, Kutta Positiv respons av kutting på surfôropptaket for Høstetid 2, ingen respons for Høstetid 1. 45

39 kg EKM / dag Mjølkeytelse effekt av høstetid og kuttelengde ,5 30,2 27,2 28,1 5 0 Høstetid 1, Ukutta Høstetid 1, Kutta Høstetid 2, Ukutta Høstetid 2, Kutta Positiv effekt av kutting på mjølkeytelsen. 46

40 % Utnyttelsen av N til mjølk effekt av høstetid og kraftfôrets sammensetning 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 27,6 26,4 32,0 30,0 10,0 5,0 0,0 Høstetid 1, Kraftfôr "Tidlig" Høstetid 1, Kraftfôr "Normal" Høstetid 2, Kraftfôr "Tidlig" Høstetid 2, Kraftfôr "Normal" Utnyttelsen av N til mjølk økte med utsatt høsting. Kraftfôr med moderat proteininnhold og lav nedbrytningsgrad av proteinet, økte N-utnyttelsen. 47

41 MER OG BEDRE GROVFÔR SOM BASIS FOR NORSK KJØTT- OG MJØLKEPRODUKSJON SLUTTSEMINAR 12. FEBRUAR 2010 Delkonklusjon M233 Fôropptak og mjølkeytelse ble redusert med utsatt høsting. Positiv respons av kutting på surfôropptaket for Høstetid 2, ingen respons for Høstetid 1. Kutting av surfôret ga høyere NDF-opptak for Høstetid 2, ingen effekt for Høstetid 1. Kutting av surfôret ga litt høyere mjølkeytelse, særlig med Høstetid 2. Utnyttelsen av N til mjølk økte med utsatt høsting Kraftfôret med moderat proteininnhold økte N-utnyttelsen til mjølk. 48

42 MBG 2007 Grashausting 2007 Høstedata og verdi surfôr 2005 Høstetid H1 H juni juni Avling (kg TS/daa) MSW 2,44 3,00 Tørrstoff (g/kg) Protein (g/kg TS) NDF (g/kg) TS FE m (/kg TS) 1,00 0,88 49

43 MBG 2007 Grashausting 2007 Høstedata og verdi surfôr 2006 Høstetid H1 H2 H mai-1.juni juni juni Avling (kg TS/daa) MSW 2,36 2,66 3,12 Tørrstoff (g/kg) Protein (g/kg TS) NDF (g/kg) TS FE m (/kg TS) 0,98 0,91 0,80

44 MBG 2007 Grashausting 2007 Høstedata og verdi surfôr 2007 Høstetid H1 H2 H mai juni 13.juni 51 Avling (kg TS/daa) MSW 2,30 2,94 3,23 Tørrstoff (g/kg) Protein (g/kg TS) NDF (g/kg) TS FE m (/kg TS) 1,04 0,90 0,76

45 Avslutning og hovedkonklusjon

46 Joda, denne stemmer bra: Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 53

47 Avslutning og hovedkonklusjon Mjølkekyr kan ta store mengder surfôr av tidlig høstet gras om gjæringskvaliteten er god Ved bruk av større kraftfôrmengder betyr høstetid lite/mindre Det er vanskelig/umulig å kompensere sein høstetid fullt ut med mer kraftfôr Det er særlig vanskelig/umulig å kompensere lågt opptak av feilgjæra tidlig høsta surfôr med økt kraftfôrmengde

48 Takk for oppmerksomheten! Tittel på presentasjon Norwegian University of Life Sciences 55

Innledning og problemstilling

Innledning og problemstilling Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøttog mjølkeproduksjon Effekt av høstetid, fortørking, kuttelengde og kraftfôrnivå og -kvalitet på vommiljø, produksjon, utnytelse av næringstoffer og produktkvalitet

Detaljer

Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr )

Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr ) Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr 2005-2007) 1 Egil Prestløkken FKF/IHA, Torstein

Detaljer

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid

Detaljer

Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon. NLR Kursuke Tønsberg Åshild T. Randby

Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon. NLR Kursuke Tønsberg Åshild T. Randby Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon NLR Kursuke Tønsberg 2013 Åshild T. Randby Surfôrkvalitetens betydning for fôropptak og produksjon Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon,

Detaljer

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Vomma og

Detaljer

Energistatus og mjølkekvalitet hos geit ved fôring av ulike energikonsentrasjoner

Energistatus og mjølkekvalitet hos geit ved fôring av ulike energikonsentrasjoner NSG - Norsk Sau og Geit Energistatus og mjølkekvalitet hos geit ved fôring av ulike energikonsentrasjoner Forfatter Ingjerd Dønnem, Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, UMB Åshild T. Randby, Institutt

Detaljer

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. januar 2015 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr

Detaljer

Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit

Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit NSG - Norsk Sau og Geit Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit Forfatter Margrete Eknæs, UMB Ingjerd Dønnem, UMB Sammendrag For å kunne forutsi geitas NDFopptak står informasjon om geitas levendevekt,

Detaljer

Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr?

Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr? NSG - Norsk Sau og Geit Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr? Forfatter Margrete Eknæs, UMB Sammendrag Tida omkring lamming representerer en utfordrende periode for søya fysiologisk sett,

Detaljer

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Aktivt Fjellandbruk - Årskonferansen 2017 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi «Symptomene

Detaljer

Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr

Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr Presentation DU-konferansen 31. August 2016, Uppsala. Egil Prestløkken 2 Hva er Maxammon Blanding av Soyabønner, maisguten, hvete og enzymer Enzymer

Detaljer

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon Grovfôropptak Hva er appetittfôring..? Grovfôrkvalitet? Arktisk landbruk 2009 2 Hva er godt grovfôr? Parameter Ditt resultat Landsmiddel Tørrstoff

Detaljer

Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam

Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam NSG - Norsk Sau og Geit Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam Forfatter Åshild T. Randby, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Ingjerd Dønnem, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap,

Detaljer

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00

Detaljer

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård 15.03 2016 Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Disposisjon - Fôropptak

Detaljer

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig

Detaljer

Produksjon av oksekjøtt i Norge

Produksjon av oksekjøtt i Norge Grovfôrbasert storfekjøttproduksjon: Ulike surfôrkvaliteter til NRF-okser Åshild T. Randby Produksjon av oksekjøtt i Norge NRF-okser i norske mjølkebuskaper vokser i gjennomsnitt 5 g slaktevekt daglig

Detaljer

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011 Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011 Ola Flaten Tidlige og flere slåtter av grovfôr til mjølkekyr? Gevinst med tidlig slått grunnet høgere mjølkeavdrått

Detaljer

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor Kraftfôr til storfe Fornyet sortiment tilpasset NorFor Mer effektiv produksjon med FASEFÔRING Kjære mjølkeprodusent Den 1. november tas det nye fôrmiddelvurderingssystemet NorFor Plan i bruk i Norge. Men

Detaljer

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning Ernæringsmessig optimal fôring Avgjørende for: Produksjonsrespons: Mjølkeytelse

Detaljer

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Mari Hage Landsverk grovfôrrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Fôrets

Detaljer

Surfôrkvalitet til søyer

Surfôrkvalitet til søyer NSG - Norsk Sau og Geit Surfôrkvalitet til søyer Forfatter Ingjerd Dønnem, 1Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Åshild T. Randby, 1Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Finn

Detaljer

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Konklusjon / oppsummering Åshild T. Randby Hva har prosjektet tilført av ny kunnskap og hva mangler vi fortsatt av kunnskap for å sikre

Detaljer

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring av rein Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring /krisefôring av rein har vært aktuelt tema i over 20 år Hvorfor er det stadig aktuelt? Klimaendringene Kystklimaet når inn til innlandet Mere

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker

Detaljer

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Harald Volden, Tine SA, harald.volden@ne.no Sida 1 av 7 Problemstillinger og mål Kyr med god helse, fruktbarhet og ytelse er avgjørende for å få en økonomisk og velfungerende mjølkeproduksjon. Samdig er

Detaljer

Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning

Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning Overhalla 03.12.14 Mære 10.12.14 Lierne 11.12.14 v/ Erlend Lynum, TINE Rådgiving Spørsmål fra melkeprodusent før år 2000 Hva lønner seg? «Den tida

Detaljer

Felleskjøpets sortiment til fullfôr. en god mix!

Felleskjøpets sortiment til fullfôr. en god mix! Felleskjøpets sortiment til fullfôr en god mix! Fullfôr Rundt 10 % av mjølkekyrne i Norge fôres med fullfôr, eller rettere sagt en grunnrasjon blandet i en fullfôrmikser der en viss andel kraftfôr gis

Detaljer

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi

Detaljer

God fortørking er lønsamt spesielt i rundballer

God fortørking er lønsamt spesielt i rundballer Økonomi i grashaustinga v/åse Spar pengar fortørk graset Bruke / ikkje bruke ensileringsmiddel. Evt. kva slag. Unngå listeriose på sau! Kor mange lag plast Leige pressing og pakking eller ha eige utstyr.

Detaljer

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei Ensileringsbrosjyra Fagsamling NLR og TINE 11.-12.november 2013 Ingunn Schei Topp Team Fôring Åse Flittie Anderssen, Line Bergersen, Eirin Sannes, Anitra Lindås Sverre Heggset Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku

Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku Harald Volden TINE SA Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Disposisjon Hvorfor øke proteinutnyttelsen Proteinomsettingens fysiologi Fordøyelseskanalen

Detaljer

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen Drøvtyggerfordøyelsen Siril Kristoffersen Drøvtyggeren Kan nyttiggjøre seg cellulose og hemicellulose til produksjon av kjøtt og melk som vi kan spise Mikrober, protozoer og sopp i vomma bryter ned disse

Detaljer

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver. Fôrkvaliteten i NLR Øst sitt område i Sammenlign med dine egen fôrprøver! Fôrprøver tatt i gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold prøver og i søndre del av Hedmark 4 prøver.

Detaljer

Drøv Kraftfôr til melkekyr

Drøv Kraftfôr til melkekyr Drøv Kraftfôr til melkekyr Foto: Stine Vhile www.norgesfor.no 2 Foto: Tom Brenne Norgesfôr - kraftfôr til melkekyr Kraftfôr til melkekyr Norgesfôr har en rekke kraftfôrblandinger å velge mellom til melkekyr.

Detaljer

To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad

To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad Til drøfting Hva er nytten kontra kostnaden med å slå enga tre sammenlignet med to ganger? Hvordan virker tre slåtter inn på bl.a.

Detaljer

Effekt av høstetid og kraftfôrmengde i mjølkeproduksjon hos geit

Effekt av høstetid og kraftfôrmengde i mjølkeproduksjon hos geit 5.02.200 Effekt av høstetid og mengde Effekt av høstetid og mengde i mjølkeproduksjon hos geit Ingjerd Dønnem Effekt av høstetid og mengde Bakgrunn Tradisjonelle grovfôrrasjoner har høgt fiberinnhold hemmer

Detaljer

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt

Detaljer

NLR Kursuka Rare analyseresultat for surfôr. Åshild T. Randby

NLR Kursuka Rare analyseresultat for surfôr. Åshild T. Randby NLR Kursuka for surfôr Åshild T. Randby for surfôr Generelt: Analyser av surfôr er svært nyttig i mjølkeproduksjonen: 1. For å fôre riktig 2. For å disponere grovfôret riktig gjennom sesongen 3. For å

Detaljer

Utvikling i dyretall

Utvikling i dyretall Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset

Detaljer

Kva har FORUT gitt oss for ettertida?

Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Håvard Steinshamn Nasjonalt økomelk-seminar/avslutning FORUT-prosjektet, Rica Hell, 14-15, Januar 2015 Når skal atterveksten helst haustast? Kombinasjonen 500/500?

Detaljer

Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind

Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Når skal en høste økoenga for å få optimal kvalitet og samtidig ta vare på enga? Mats Höglind Innlegg på sluttseminar i FORUT-prosjektet 14. januar 2015 God grovfôrkvalitet avgjørende for god økonomi Tidlig

Detaljer

Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet

Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet Økokonferansen Bodø 21.11.13 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Problemstillinger Høyest

Detaljer

Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem

Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem ERLING THUEN 1 OG HÅVARD STEINSHAMN 2 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og

Detaljer

Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi TRM Ås/ToppTeamFôring

Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi TRM Ås/ToppTeamFôring Avlingskampens fagseminar Porsgrunn 08.-09. januar 2015 Optimering av fôrplaner med ulike grovfôrkvaliteter Energi Protein Fiber Optimeringer mineralsammensetning Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi

Detaljer

Kløver i fôrproduksjonen

Kløver i fôrproduksjonen Kløver i fôrproduksjonen Grovfôr generelt Grovfôret skal tilpasses det enkelte bruk; rammevilkår som kvote (ytelse) og arealtilgang. Grovfôret skal være mest mulig økonomisk ut fra resultatmålene på bruket.

Detaljer

Foto: Frida Meyer. www.norgesfor.no

Foto: Frida Meyer. www.norgesfor.no Foto: Frida Meyer www.norgesfor.no 1 Innhold: Penger i gras... 3 Analyse av surfôret............... 4 Analyseskjema.................. 5 Grovfôr til ku... 6 Grovfôr til kjøttproduksjon og sau... 11 Høy

Detaljer

Skriftlig eksamen. LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Våren Privatister/Privatistar. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

Skriftlig eksamen. LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Våren Privatister/Privatistar. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon Våren

Detaljer

Norsk fôr til norske geiter

Norsk fôr til norske geiter Norsk fôr til norske geiter Margrete Eknæs Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Geitedagane Harstad 19.-21. august 2016 1 Kg milk / goat / year Kg mjølk / årsgeit Norsk geitemjølkproduksjon

Detaljer

Økologisk. Småskrift. Nr 1 2008. Fôring i mjølkeproduksjon. Martha Ebbesvik Åse Flittie Anderssen Lise Grøva Anitra Lindås Turid Strøm

Økologisk. Småskrift. Nr 1 2008. Fôring i mjølkeproduksjon. Martha Ebbesvik Åse Flittie Anderssen Lise Grøva Anitra Lindås Turid Strøm Økologisk småskrift Nr 1 2008 Småskrift Fôring i mjølkeproduksjon Martha Ebbesvik Åse Flittie Anderssen Lise Grøva Anitra Lindås Turid Strøm Fôring i mjølkeproduksjon Innhold Innledning...5 Behov for energi

Detaljer

GrasAAT og KOFASIL. Ensileringsmidler med spesialeffekter for best mulig resultat.

GrasAAT og KOFASIL. Ensileringsmidler med spesialeffekter for best mulig resultat. GrasAAT og KOFASIL Ensileringsmidler med spesialeffekter for best mulig resultat. Ensileringsmidler er viktig i Norge Spesialeffekter Det er mange grunner til at vi bruker mye ensileringsmiddel i Norge

Detaljer

Ensileringsmidler - hvilken effekt har de?

Ensileringsmidler - hvilken effekt har de? NSG - Norsk Sau og Geit Ensileringsmidler - hvilken effekt har de? Forfatter Åshild T. Randby, UMB Sammendrag I Norge har vi solide tradisjoner for å nytte effektive ensileringsmidler i grashøstinga. Det

Detaljer

Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan. Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe

Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan. Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe Inndata: Fôropplysninger (næringsstoffer og partikkelstørrelse)

Detaljer

Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber

Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit Geitehelse og rådgiving r i sanerte buskapar 20-21 nov. 2006. Fylle kvote tørrstoff- Unngå smaksfeil i mjølk Lågt av frie fettsyrer i mjølk Låge fôrkostnader

Detaljer

Effekt av ulike konserveringsmetoder for bygg på melkekvalitet i økologisk landbruk

Effekt av ulike konserveringsmetoder for bygg på melkekvalitet i økologisk landbruk Effekt av ulike konserveringsmetoder for bygg på melkekvalitet i økologisk landbruk Effect of barley preservation method on milk quality in organic farming Steffen A. Adler, Planteforsk Vågønes forskingsstasjon

Detaljer

Variasjoner i fôropptaket forårsaket av surfôrets gjæringskvalitet

Variasjoner i fôropptaket forårsaket av surfôrets gjæringskvalitet Variasjoner i fôropptaket forårsaket av surfôrets gjæringskvalitet SOPHIE KRIZSAN OG ÅSHILD T. RANDBY Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, UMB, Boks 5003, 1432 Ås. I Norge relateres surfôrets kvalitet

Detaljer

Norsk kjøtt på norske ressurser. Bente Aspeholen Åby og Laila Aass

Norsk kjøtt på norske ressurser. Bente Aspeholen Åby og Laila Aass Norsk kjøtt på norske ressurser Bente Aspeholen Åby og Laila Aass 23.11.2017 Temaer Norske ressurser: hvorfor skal vi utnytte de hvilke ressurser har vi hva kan vi produsere Klimagassutslipp globalt perspektiv

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet Eko kurs 27 februar 2013 Linköping Håvard Steinshamn FORUT Næringsforsyning og produktivitet i økologisk grovfôr- og mjølkeproduksjon betra fôrproduksjon

Detaljer

Kor norsk kan kraftfôret bli?

Kor norsk kan kraftfôret bli? Kor norsk kan kraftfôret bli? Leidulf Nordang Felleskjøpet Fôrutvikling Kraftfôr til sau Kraftfôr er eit viktig driftsmiddel i moderne sauehald Fyller ut manglar ved grovfôret Protein Energikonsentrasjon

Detaljer

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Fornying av eng Godt grovfôr til geit Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Hvorfor fornye enga (1)? Foto: Ragnhild Borchsenius, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Mye forskning på grovfôrproduksjon

Detaljer

Beiteforsøk 2014 Betre utnytting av utmarksbeiter i geitmelkproduksjonen

Beiteforsøk 2014 Betre utnytting av utmarksbeiter i geitmelkproduksjonen Produksjon av geitmjølk med høy kvalitet med økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse Beiteforsøk 2014 Betre utnytting av utmarksbeiter i geitmelkproduksjonen Geitedagene 21-23.august 2015

Detaljer

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad

Detaljer

Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei

Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei 44 H. Nordheim Viken et al. / Grønn kunnskap7(3):44 50 Vomfordøyelighet av fiber (NDF) i timotei HEGE NORDHEIM VIKEN Planteforsk Vågønes forskingsstasjon HARALD VOLDEN Institutt for husdyrfag, NLH TOR

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose

Detaljer

NorFor Plan - NorFor IT

NorFor Plan - NorFor IT NorFor Plan - NorFor IT Det nye nordiske forvurderingssystem indkapslet i et effektivt IT-system Gunnar Gudmundsson, Island NÖK-möte, Ruka, Finland, 2.8. 2006 1 Bakgrunn utvikling av NorFor Plan Startskuddet:

Detaljer

F o r d ø y e l i g h e t. Vente på kløveren?

F o r d ø y e l i g h e t. Vente på kløveren? Utfordringar Er det rett å vente på kløveren i førsteslått? Hvordan få god grovfôrkvalitet? Hvordan kan vi kan få opp proteinprosenten i grovfôret? Intensitet i grovfôrproduksjonen ut fra energi og proteinkrav

Detaljer

Fôring etter lommeboka. Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri

Fôring etter lommeboka. Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri Fôring etter lommeboka Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri Hva påvirker økonomien i melkeproduksjonen? De to viktigste faktorene for lønnsomheten i driften

Detaljer

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Fôring av sau gjennom vinteren Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Drøvtygger: En sammensatt organisme som krever STABILITET! Vomma bruker flere uker på å stabilisere seg optimalt Stabil fôring over lang tid

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på:

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: - Produksjonsvolum av mjølk og kjøtt og bruk av fôrressurser Litteraturhuset, 19 mars 2015 Laila Aass, Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt

Detaljer

Norsk fôr til norske geiter Kraftfôr på utmarksbeite - Kraftfôrstrategier rundt kjeing

Norsk fôr til norske geiter Kraftfôr på utmarksbeite - Kraftfôrstrategier rundt kjeing Norsk fôr til norske geiter Kraftfôr på utmarksbeite - Kraftfôrstrategier rundt kjeing Geitedagane 2016 Harstad Helga Kvamsås spesialrådgiver TINE Norsk geitemjølk på norsk fôr kvifor? Den globale utfordringa

Detaljer

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Registrerte fôrinnhold i rundballer på flere bruk i 2009-2011 (FEm/ball) Forsøk i 2010-2011 med: Stubbehøyder Tørketider Strenglagt/breislått Slåmaskintyper

Detaljer

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl #alyserapport AnalyCen Gaia lab 7228 KvAl Fylke Kommune Distrikt Side 1 (1) Lab.nr. Oppdragsnr Provetype Forslag Oyreslgg l,metet Parameter I orrstott Protein NDF F6renheter, FEh F6renheter, FEh Kvalitetsklasse

Detaljer

Tema. Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel Avling. Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? Fagmøte Heidal 5/12/16 1. Oddbjørn Kval-Engstad

Tema. Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel Avling. Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? Fagmøte Heidal 5/12/16 1. Oddbjørn Kval-Engstad Agronomi og grovfôrdyrking Heidal Hotel 5.12.2016 Oddbjørn Kval-Engstad Tema Avling Jordstruktur og vatn Kalk Fornying Slåttestrategi Grovfôrkvalitet og analyser Økonomi? 2 Fagmøte Heidal 5/12/16 1 Jordstruktur

Detaljer

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Anitra Lindås, TINE Midt-Norge Februar 2011 Generelt er utfordringene for de økologiske melkeprodusentene like

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose

Detaljer

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking

Detaljer

Gårdens klimaavtrykk ved produksjon av gras og kjøtt

Gårdens klimaavtrykk ved produksjon av gras og kjøtt Fjellandbrukskonferansen 2016: Gårdens klimaavtrykk ved produksjon av gras og kjøtt Astrid Johansen, NIBIO Kvithamar, Stjørdal Fjellandbrukskonferansen 2016 04.11.2016 1 Tema Klimaavtrykk og klimagassar

Detaljer

FORMEL for suksess i fjøset!

FORMEL for suksess i fjøset! STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking

Detaljer

Fôr til storfe i vekst

Fôr til storfe i vekst Fôr til storfe i vekst www.norgesfor.no 1 Foto: Frida Meyer Kraftfôr til storfe i vekst På samme måte som hos melkekyr bestemmes kraftfôrsort og kraftfôrmengde av ytelse og tilgang og kvalitet på annet

Detaljer

Gardsmodellen - geitebruk

Gardsmodellen - geitebruk Gir tidlig høsting god økonomi i geitemjølkproduksjonen? Ås-UMB, 12. februar 2010 Ola Flaten og Leif Jarle Asheim Gardsmodellen - geitebruk Årsmodell (LP) hvor det søkes etter økonomisk optimale beslutninger

Detaljer

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr:

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: Foredrag om fullfôr til sau Steingrim Viken 11. mars 2015 Fullfôr til sau Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: - Strategi på grovfôrproduksjon tilpasset fullfôr - Fôring

Detaljer

Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse

Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse Geitedagane 22.-24. august 2014 Margrete Eknæs 1 Bakgrunn for prosjektet: Forbedret helsestatus og

Detaljer

Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag

Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag 1 Håvard Steinshamn, 1 Steffen Adler, 1 Martha Ebbesvik, 1 Randi B Frøseth, 1 Tor Lunnan, 1 Torfinn Torp, 2 Birgit Tverås,

Detaljer

KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE

KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE Ottadalen Mølle SA er eit samvirkeforetak stifta i 1976, og har i dag 171 eigarar frå kommunane Skjåk, Lom og Vågå. Hovudkontor, kornmottak, kraftfôrproduksjon, lager og butikk

Detaljer

nitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring

nitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring Kløver med vekt på nitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring Håvard Steinshamn Disposisjon Veksemåte Kløveren sin rolle for N fiksering og avling Gjødsling Fôrkvalitet Utfordringar 1 Veksemåte Raudkløver

Detaljer

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret Terje Bakken, rådgiver småfe 1 Hva vil det si å ha en fôringsstrategi? Slaktekvalitet Mål Tal lam Slaktetidpunkt Stabilt godt hold 04.04.2017 2 Sau i stabilt

Detaljer

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR

Detaljer

Begrep i fôrplanlegging til melkekyr(norfor) NLR Kursuka Erik Brodshaug, fagleder fôring og økologi TRM, Ås

Begrep i fôrplanlegging til melkekyr(norfor) NLR Kursuka Erik Brodshaug, fagleder fôring og økologi TRM, Ås Begrep i fôrplanlegging til melkekyr(norfor) NLR Kursuka 2014 Erik Brodshaug, fagleder fôring og økologi TRM, Ås Optimeringsvariabler NorFor Mulige optimeringsvariabler: 84 Rasjonskostnad: 1 Fôropptak:

Detaljer

Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk

Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk Foto: Heine Schjølberg Arbeidspakke (AP) 1.1 Del av et større prosjekt

Detaljer

Kraftfôr i økologisk melkeproduksjon i Nord-Norge

Kraftfôr i økologisk melkeproduksjon i Nord-Norge 18 Adler, S. og Randby Å.T / Bioforsk FOKUS 2 (13) I NORD Kraftfôr i økologisk melkeproduksjon i Nord-Norge Det er aktuelt å dyrke korn til kraftfôr for økologiske melkeprodusenter i Nord-Norge. For å

Detaljer

KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE

KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE Ottadalen Mølle SA vart stifta som eit andelslag i 1976. I 2013 vart det endra til eit samvirkeforetak, og i dag er det eigd av 180 gardbrukarar frå kommunane Skjåk, Lom og

Detaljer

Testing av fôrkvalitet etter flaumen i Gudbrandsdalen

Testing av fôrkvalitet etter flaumen i Gudbrandsdalen Hovudkontor : Lom Telefon : 95 19 E-post : gudbrandsdalen@lr.no : ronnaug.mona@lr.no Heimeside : http://gudbrandsdalen.lr.no Bankkonto : 5.5.197 Org.nr. : 995 1 93 Lom 9.1.13 Rapport Testing av fôrkvalitet

Detaljer

KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE

KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE Ottadalen Mølle SA vart stifta som eit andelslag i 1976. I 2013 vart det omgjord til eit samvirkeforetak, og i dag er det 171 eigarar frå kommunane Skjåk, Lom og Vågå. Hovudkontor,

Detaljer

Kraftfôr til mjølkegeiter i beitetida

Kraftfôr til mjølkegeiter i beitetida NSG - Norsk Sau og Geit Kraftfôr til mjølkegeiter i beitetida Forfatter Helga Kvamsås, TINE Rådgivning og Medlem Torstein H. Garmo, Institutt for husdyr- og akvakultur, NMBU Knut Hove, Institutt for husdyr-

Detaljer

Nytt år og nye muligheter!

Nytt år og nye muligheter! Beite & beitedrift Nytt år og nye muligheter! Flere av dere tenkte nok sist høst følgende: Neste år skal jeg få enda mere ut av beitesesongen. Neste år er nå kommet nå er muligheten her til å gjøre det

Detaljer

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Anne Kjersti Bakken og Tor Lunnan, Bioforsk Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Forsøksplan Utan S Med S 12 kg N/daa 0 kg S/daa 1,6 kg S/daa 18 kg N/daa 0 kg S/daa 2,4

Detaljer

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten

Detaljer