Fôring med mindre grovfôr- se mulighetene i en utfordrende fôrsituasjon. Hvordan kommer vi oss igjennom vinteren med lite grovfôr?

Transkript

1 Fôring med mindre grovfôr- se mulighetene i en utfordrende fôrsituasjon Hvordan kommer vi oss igjennom vinteren med lite grovfôr? Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

2 Må belage seg på å utfordre de etablerte fôringsstrategiene og en arbeidskrevende sesong (mer arbeid med fôrhåndtering og tankevirksomhet Arranger fagmøter og samles i erfaringsgrupper. Rådgiverorganisasjonene og kraftfôrleverandørene må kjenne sin besøkelsestid i en krevende situasjon Ta vare på hverandre mange er i samme situasjon ikke dyrk misnøyen se på mulighetene

3 Topp Team Fôring Avlingssvikt koster! Ved avlingssvikt og grovfôrmangel er en hovedfaktor for godt økonomisk resultat borte! Mål for tiltak: - begrense det økonomiske tapet så mye som mulig! Beregninger viser % økt fôrkostnad

4 Få oversikt og start planleggingen nå (ikke detaljplanlegging) 1.Status og kommende innhøsting av eget grovfôr 2.Dyrestatus 3.Kvotestatus

5 Topp Team Fôring Viktige faktorer Skaff oversikt over grovfôrlager tidligst mulig vurder behovet for innkjøpt grovfôr Innkjøpt grovfôr: billigst mulig, og ikke over kraftfôrprisen? Oppretthold produksjon av melk og kjøtt -> fyll kvoten -> utnytt fjøsplassen Velg riktig fôringsstrategi

6 Hva er høstet av eget fôr så langt og hva er forventningene resten av sesongen Mengde grovfôr? -Tell antall rundballer -Vei et representativt utvalg -Mål stakk/plansilo/tårnsilo -Beregne kg fôr. -Eksempeltall: Plansilo: 210 kg TS/m 3. Tårnsilo: 230 kg TS/m 3 Ta fôrprøver -Viser tørrstoffprosenten og fordøyelighet

7 Hvor mye fôr er det i en rundballe? Tørrstoffprosent i rundballen kg Tørrstoff, kg NEL, MJ FEm Rundballe med 1,25 m i diameter og bredde på 1,20 m 2 NEL= Netto-energi laktasjon. 6,0 MJ per kg TS

8 Hvor mye grovfôr spiser kyrne Estimert daglig tørrstoffopptak grovfôr MJ/dag Kg TS 11,0 12,0 12,5 13,0 13,5 14,0 14,5

9 Beregning av fôrbehov og innkjøp av grovfôr. Eksempel på besetning med 30 kyr Behov for grovfôr 350 fôrdager 12,5 kg TS/dag kg TS Eget grovfôr 350 fôrdager 7 kg TS/dag kg TS Differanse kg TS Før vurdering av endret kraftfôrstrategi Kjøp av halm: 64 tonn ubehandlet halm til kyrne + 25 tonn til ungdyr Kjøp av rundballesurfôr: 210 baller til kyrne + 25 tonn halm til ungdyr

10 Effekt av kraftfôrtilførsel på mjølkeytelse og grovfôropptak Kraftfôr, kg/dag Surfôr, kg TS/dag 12,8 a 12,1 b 10,0 c Mjølk, kg/dag 22,7 a 26,7 b 27,4 c Protein, % 3,08 a 3,14 a 3,31 c Fett, % 4,60 a 4,40 b 4,46 a Kraftfôr per 100 kg melk Kraftfôr, % (Rook et al., 1992)

11 Melkeytelse (kg/dag) eller grovfôropptak (kg TS/dag) Volden, 2018 Kraftfôrandel melkeytelse og grovfôropptak. NorFor database EKM Grovforopptak Melk Kraftfôrandel, %

12 Hvordan spare grovfôr med økt kraftfôrmengde til kyr Kraftfôr per 100 kg EKM Kraftfôrandel, TS-basis Grovfôr spart, kg/ts/dyr/dag 0 3,0 4,0

13 Beregning av fôrbehov og innkjøp av grovfôr. Eksempel på besetning med 30 kyr Behov for grovfôr 350 fôrdager 12,5 kg TS/dag kg TS Eget grovfôr 350 fôrdager 7 kg TS/dag kg TS Spart grovfôr 350 fôrdager 3 kg TS/dag kg TS Differanse kg TS Endret kraftfôrstrategi kg kraftfôr per 100 kg EKM Kjøp av halm: 30 tonn ubehandlet halm til kyrne + 25 tonn til ungdyr Kjøp av rundballesurfôr: 96 baller til kyrne + 25 tonn halm til ungdyr Endret kraftfôrstrategi gir en besparelse på 120 rundballer

14 Grovfôrrasjoner ved fôring med minimale mengder grovfôr til melkeku og ungdyr angitt som kg tørrstoff per dyr og dag (fra Ekern m. fl., 1992) Grovfôr, kg TS/dyr/dag Sinkyr og kyr som melker under 20 kg 2,5 Kyr som melker kg 3,2 Kyr som melker over 30 kg 5,0 Ungdyr. Kviger og okser 1,2

15 Hvordan spare grovfôr? -Mangler du 20% - Øk kraftfôrmengden i fôrrasjonene - Mangler du 30% -Øk kraftfôrmengden i fôrrasjonene -Bruk grovfôrerstattere - Mangler du 50% -Kjøp grovfôr -Bruk grovfôrerstattere -Betal etter kvalitet - Alltid lønnsomt å fylle kvoten - Unngå overproduksjon kjør tidlig melkeprognose - Produsere mer melk per ku vil oftest spare mer grovfôr enn å redusere ytelsen. - Økt intensitet på oksene. Redusert fremfôringstid.

16 Kraftfôr som grovfôrerstatter. Spesialblandinger Eksempel på fôrplaner hvor det er gitt begrenset mengde grovfôr (grassurfôr) og supplert med kraftfôr som fungerer som grovfôrerstatter. I fôrplanene er det også benyttet et standard produksjonskraftfor Melkeytelse, kg/dag Grovfôr kg TS/dag Produksjonskraftfôr, kg/dag Sum krafttfôr, kg/dag Kraftfôr grovfôrerstatter Vombelastning, g/g Tyggetid. Min/kg TS 20 7,0 4,0 6,5 10,5 0, ,0 8,0 5,0 13,0 0, ,0 10,5 6,0 16,5 0, ,5 12,0 5,5 17,5 0, ,0 13,5 5,5 19,0 0,55 32 Forutsetter 55 % grovfôr av appetitt. Spart grovfôr 5 kg TS/ku/dag Spart grovfôr: 350 fôrdager x 30 kyr x 5 kg TS = kg TS Antall rundballer spart: /275 = 191 baller.

17 Grovfôr. kg TS/100 kg levendevekt Grovfôropptak ved forskjellig slaktealder 1,8 1,6 Okse 13 mnd Okse 15 mnd Okse 19 mnd 320 kg slaktevekt 15 vs. 19 mnd. 673 kg TS grovfôr spart. 1,4 1,2 1,0 0, kg TS 2150 kg TS 1475 kg TS Dobbelteffekt: 1. Redusert fremfôringstid 2. Substitusjonseffekt pga mer kraftfôr 2,5 rundballer spart per okse 115 kg mer kraftfôr 0, Alder, dager

18 Spar grovfôr med endret ungdyrfôring Okse 290 kg 15 mnd Alder, mnd Vekt Fôropptak Grovfôr, kg TS/dag Kraftfôr, kg/dag , ,0 4, ,5 6, ,5 7, ,5 8,5 Grovfôr: 1 kg TS grassurfôr + resten ammoniakkbehandlet halm Spart grovfôr: 730 kg TS = 2,5 rundballer per okse Ved bruk av halm husk tilskudd av vitaminer og Mg-rik mineralblanding Bruk kraftfôrblanding som er gunstig for vommiljøet

19 Spar grovfôr med endret ungdyrfôring Kvige 560 kg kalving ved 24 mnd Alder, mnd Vekt Fôropptak Grovfôr, kg TS/dag Kraftfôr, kg/dag ,0 2,0 1, ,7 2,0 3, ,0 2,5 4, ,1 2,5 5, ,8 2,5 5, ,8 2,5 5, ,6 2,5 6, ,1 2,5 6,5 Grovfôr: 1 kg TS grassurfôr + resten ammoniakkbehandlet halm Ved bruk av halm husk tilskudd av vitaminer og Mg-rik mineralblanding Bruk kraftfôrblanding som er gunstig for vommiljøet

20 Halm som fôr Behandling av halmen gir økt fôrverdi. Negativ PBV. Husk å supplere med ekstra protein Fôrmiddel OMD NEL, MJ/kg TS AAT, g/kg TS Surfôr middels fordøylighet Ubehandla bygghalm Dyppeluta halm (NaOH) PBV, g/kg TS NDF, g/kg TS FEm per kg TS 72 6, , , , , ,69 Ammoniakk behandla halm 60 3, ,54 OMD = fordøyelighet av organisk stoff, %; NEL = netto-energi laktasjon; AAT = aminosyrer absorbert i tarmen; PBV = proteinbalansen i vomma; NDF = nøytralløselig fiber; FEm = Fôrenheter melk

21 Behandling av halm 1. Dyppeluting med NaOH (kaustisk soda) gir høyest fordøyelighet og energiverdi. Halmen legges i en lutløsning bestående av 1,5 % NaOH (15 g/l ). Våtluting krever egne tekniske anlegg og er arbeidskrevende. Det anbefales ikke å gi dyppeluta halm som eneste fôr, men i kombinasjon med grassurfôr kan det gis 4-5 kg TS/ku/dag. 2. Tørrluting er et alternativ til våtluting. Det krever mer NaOH per kg halm, men fordelen er at en bruker mindre vann og unngår avrenning av lutløsning fra halmen. For den som har en fôrmixer (fullfôrblander) er dette en aktuell metode da man har mulighet til å få en god blanding av lut og vann i halmmassen. Blandingsforholdet er 4-5 kg NaOH per 100 kg halm + 40 liter med vann. I prosessen vil det utvikles varme og halmmassen må etter blanding legges på en plass hvor det er mulighet for avkjøling. Lagre halmen 3-4 dager før fôring. Siden all luten (NaOH) blir værende i halmen bør man ikke fôre for store mengder da det kan gi såkalt metabolsk alkalose (høy tilførsel av natrium). Anbefalt mengde er opp til 3-4 kg TS lutet halm per ku og dag. 3. Ammoniakkbehandling er i dag den vanligste behandlingsmetoden. Det benyttes 3 % ammoniakktilsetting. Halmen må være pakket inn i rundballe, stakk eller pølse og ammoniakken må få virke i 4-5 uker før en kan starte å fôre med halmen. Aktuelle mengder ammoniakkbehandlet halm til kyr er 3-5 kg TS/dyr/dag. Ungdyr klarer seg godt med ammoniakkbehandlet halm som eneste grovfor, men det er viktig med tilskudd av kraftfôr, mineraler og vitaminer for å dekke næringsbehovet. 4. Ureabehandling av halmen kan være et alternativ. Arbeidet kan man gjøre selv. I behandlingsprosessen spaltes urea til ammoniakk og det oppnås en virkning tilsvarende ammoniakkbehandling. Før tilsetting løses urea opp i lunket vann og sprayes/blandes med halmen. Spaltingen av urea er en energikrevende prosess og krever tilstrekkelig utetemperatur. Under behandlingsprosessen bør dagstemperaturen være over 15 grader. For å sikre en god effekt anbefales det å bruke urea tilsatt urease som øker og fremskynder prosessen. Eksempel på produkt med urease er Maxammon. Det mest effektive er å tilsette ureablandingen under pressing av halmen og deretter pakke den raskt inn i plast. Det benyttes 4 kg urea blandet ut i 10 liter vann per 100 kg halm. Noe avhengig av utetemperaturen tar lutingsprosessen 5-7 uker.

22

23 Hva kan vi betale for innkjøpt grovfôr? Vurdering av pris i forhold: 1. Kraftfôrkostnad 2. Kvalitet 3. Transport Priseksempel: Ammoniakkbehandlet halm. 1,80-2,00 kr per kg inkludert transport Vurder hele tiden opp mot bruk av mer kraftfôr Må ha en minimum av Struktur i fôrrasjonen

24 Detaljeplanlegging Hvordan fordele grovfôret gjennom vinteren og hvor mye grovfôr må jeg faktisk kjøpe Dyreflyt og Budsjettgrunnlag er en del av dette verktøyet.

25 Riktig dyretall i forhold til kvote 1 ku for mye i 180 fôrdager = 12 rundballer á 140 FEm

26 Tilpass dyretallet. Ta ut dyr med lav produksjonsverdi som er planlagt utrangert

27 Høyere andel kraftfôr i rasjonen + kraftfôr - Høy kraftfôrandel økt risiko for metabolsk regulering av opptaket (late kyr) økt risiko for kanalisering av næringa fra juret til fettlager Fôrrasjon som gir tilstrekkelig vomfyll!

28 Hvordan sikre et godt vommiljø Kjemisk vommiljø (vombelastning) Lettfordøyelige vs. tungtfordøyelige karbohydrater Stivelse, sukker, NDF Fysisk vommiljø (tyggetid) Partikkelstørrelse og fibermatte i vom Tyggemotstand (INDF) Svært viktig å opprettholde ei fibermatte 28

29 ph i vom. Ku med god vomfunksjon

30 Kraftfôr etter kalving

31 Sub-akutt vomacidose 31

32 Bakterier i vomma produserer et giftstoff som heter lipopolysaccarid Black rumen Blodforgiftning Mastitt Børbetennelse Leverbetennelse Lungebetennelse Sub-akutt vomacidose

33 Oppsummering vomacidose (sur vom)

34

35 Takk for oppmerksomheten