Resultater fra forsøk ved NMBU:

Transkript

1 Resultater fra forsøk ved NMBU: Fôring for økt råmjølkproduksjon hos sau Kjøttkongressen, Svolvær Ingjerd Dønnem, NMBU Foto: Grete Ringdal, Animalia

2 Prosent av kull Litt bakgrunn Norsk kvit sau fruktbar og høgproduktiv fôring og stell mer krevende Kullstørrelse og alder hos NKS Alder 1 år Alder 2 år Alder 3+år Boman, NSG (2016) Høg lammedødelighet: -dødfødte: 5 % -død inne: 3,5 %

3 Årsaker til lammedød Dødfødsel (Waage m.fl., 2013): Fødselsvansker 44 % Infeksjoner 11 % Ukjent 43 % - de fleste i kull med 3 lam eller flere Nyfødtperioden (Holmøy m.fl., 2013): Infeksjoner 33% Fødselsvansker 21 % Matmangel 10 % Ukjent 18 % For lite råmjølk. Undersøkelser tyder på at mellom % av lamma får for lite råmjølk

4 Siste fôringsforsøk -på høgproduktiv NKS Fokus på økt surfôrkvalitet ( ) Sluttfôring av lam Siste del av drektighet hos søyer E-vitamin-tilskudd til drektige søyer ( ) Søyer med 3 eller flere lam: reduserer andel dødfødte lam Fokus på gjæringskvalitet og hygienisk kvalitet på surfôr Surfôr tilsatt syre øker fôropptak og tilvekst

5 «Fôring for livskraftige lam» ( ) Norges forskningsråd Nortura Animalia NSG Norgesfôr Fiskå Mølle Småfeprogrammet for fjellregionen

6 Prosjektets hovedmål Etablere fôringsstrategier fra paring, gjennom drektighet og tidlig laktasjon som skal sikre optimal næringstilgang til lamma. Paring Søyas hold og holdendring Tidlig drektighet Fôrstyrke Sein drektighet Fôrstyrke Lamming Livskraft Dødelighet Laktasjon Tilvekst

7

8 Paring og tidlig drektighet (ca første 50 dager) «Flushing» Embryo-overlevelse Påvirket av energinivå Moderat fôring Søyene bør være i passe hold til paringa (3-3,5), slik at de kan få vedlikeholdsfôring i tidlig drektighet.

9 Midtdrektighet (dag ) Utvikling av morkake Morkaken forsyner lammet med næring og oksygen Store kull setter ekstra høye krav til en velutviklet morkake Kontaktpunkt (placentom) mellom foster og mor (ca ) Fôring: Moderat Sterk fôring gir morkake med færre og mindre kontaktpunkt redusert fødselsvekt og dødfødsler

10 Sein drektighet (ca siste 50 dager) 70 % av fosterveksten Jurutvikling Kraftig økt næringsbehov Foster tar mye plass og kan hemme næringsopptaket Viktig med godt grovfôr (tidlig høsta) i tillegg til kraftfôr! Tilstrekkelig næringsopptak Fødselsvekt Livskraft og levedyktighet

11 Jurutvikling Hoveddelen foregår siste måned før lamming 1-2 uker før lamming begynner juret å vokse Antistoff (IgG) skilt ut fra blod og blir lagret i mjølkekjertlene Råmjølka blir produsert de siste 2 ukene før fødsel Økt kullstørrelse øker IgG-mengde Progesteron - nedbryting Mjølkeutskilling

12 Råmjølk Første mjølka etter fødsel Konsentrert nistepakke for lamma Høgt innhold av energi, vitamin og antistoff (IgG) IgG-innhold synker fort etter fødsel, nesten 0 etter 48 timer Lam er født uten immunforsvar Første mål av råmjølk så fort som mulig

13 Kvalitet på råmjølka Faktorer som påvirker råmjølkkvalitet og -mengde Genetikk Alder Kullstørrelse Drektighetstid Fôring Økt mengde råmjølk uttynnende effekt på IgG-konsentrasjonen Likevel: mest råmjølk gir mest IgG.

14 Fôring for mer råmjølk Moderat respons i intensive system Økt energifôring i siste del av drektigheten Tidlig høsta grovfôr og kraftfôr Viktig å unngå energimangel hos søya de siste ukene før fødsel! Redusert råmjølkproduksjon, redusert fødselsvekt og livskraft hos lamma

15 FEm per søye per dag Forsøk: Ulik fôrstyrke i sein drektighet -Voksne NKS- søyer -Trillinger 3 fôrstyrker i seindrektighet Norm Uker før lamming Lav: 85 % av norm Norm: 100 % Høy: 120 % av norm 2.5 FEm per dag 1,3 1,9 Daglig FEm-opptak * * * * * * Uker før lamming 1 2 3

16 kg Forsøk: Ulik fôrstyrke i sein drektighet * Vekt søyer * * d104 d135 L3 Lturnout Lav Norm Høy Hold * * * Lav Norm Høy P104 P135 L3 Lturnout

17 Forsøk: Ulik fôrstyrke i sein drektighet Ingen forskjell på fødselsvekt eller livskraft hos lamma. Ingen forskjell på lammas tilvekst første uke og fram til vårveiing. Burd høst var høyest for gruppe Høy. Høstvekter: Råmjølka blir laga de ca siste 2 uker før lamming Lav Norm Høy Høstvekt trillingkull, kg 36,0 33,3 38,3 Tilvekst fødsel-høstvekt, trillingkull, kg

18 Forsøk: Ulik fôrstyrke i sein drektighet Råmjølk: Brix-refraktometer korrelasjon med IgG-konsentrasjon Høy Brix-verdi i råmjølk og i blod hos lam: tendens til høyere tilvekst hos lam fram til vårveiing Høy Brix-verdi i blodet hos høydrektig søye: høyere høstvekt i trillingkull Høyere fôrstyrke økt avdrått hos søya

19 Tid fra fødsel til råmjølkopptak Forsøk: Ulik fôrstyrke i sein drektighet -Voksne NKS- søyer -Trillinger -Oppe på alle bein: 18 min -Første råmjølkopptak: 1 time 25 min -Halvparten trengte assistanse til å suge innen 2 timer -Tidlig råmjølkopptak var korrelert med høyere tilvekst fram til vårveiing. Forsøk 2: -Påsettlam, NKS -Tvillinger -Oppe på alle bein: 19 min -Første råmjølkopptak: 1 time -20 % av lamma trengte assistanse til å suge innen 2 timer

20 Råmjølk og selen/e-vitamin Antioksidanter Mangel: økt dødfødsler, muskelskader, stivsjuke, redusert tilvekst hos lam, brunstproblem. Selen: Lite selen i grovfôr, verst i innlandsstrøk Går over morkaka til lammene Noen utenlandske forsøk viser at ekstra selen til søyer i sein drektighet øker IgG-konsentrasjon i råmjølk Selen er svært giftig i for høye doser.

21 Råmjølk og selen/e-vitamin forts. E-vitamin: Går i liten grad gjennom morkaka, men skilles ut i råmjølk Noen utenlandske forsøk viser at ekstra E-vitamin til søyer i sein drektighet øker IgG-konsentrasjon i råmjølk Forsøk, 2014: Ekstra tilskudd av E-vitamin de siste sju ukene av drektigheten For søyer med 3 eller flere lam var andel dødfødte lam signifikant lavere i gruppa med ekstra tilskudd

22 Oppsummering Mange faktorer påvirker råmjølkkvalitet Produksjon av råmjølk skjer i slutten av drektigheten, så i denne perioden kan fôring påvirke kvaliteten Økt fôrstyrke i sein drektighet til trillingsøyer økt avdrått hos søya Riktig tilskudd av E-vitamin og selen kan øke råmjølkkvaliteten.

23 Takk! Bilder av Åshild T. Randby