Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Transkript

1 Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

2 Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato? Når er sankedato? 3. Hva er forventet tilvekst på utmarksbeite? 4. Hvilken tilvekst bør jeg ha på vårbeite og høstbeite? 5. Hvilke flaskehalser har jeg når det gjelder beite 1. Vårbeite? 2. Høstbeite? 6. Hvilket beite må jeg ha for å oppnå planlagt tilvekst? 1. Aktuelle tiltak? Høstfôring med raigras, raps eller kraftfôr? 7. Alt starter med nok og godt grovfòr

3 Ulike krav til fôr DYRESLAG Voksne sauer fram til 5 uker før lamming Påsettlam + sau før/etter lamming FEm Rundt 0,80 (0,80-0,85) 0,90 Melkeku med årsavdrått ,95 Melkeku med årsavdrått ,85-0,90 + Melkeku, sinperiode 0,70-0,75 Okser, moderat tilvekst 0,85 Okser, høg tilvekst 0,90

4 Totalt fôrkrav/ vedlikeholdsbehov et bilde på krav til grovfôrkvalitet

5 Hva er et godt vårbeite?

6 Bruk av ulike areal Slipp først- og tidlig- på arealer som ikke kan pusses maskinelt Følg vekststart og dyras behov, juster for vær og tråkkskader Eldre, beitetilpasset areal har robust grasbotn, men kan starte veksten litt sent Unge beiter har mer timotei og tidlig vekststart, kan vokse «for fort» Kløverholdig beite litt tregere vekststart, bedre tilvekst? Tilvekst avtar utover i sesongen areal må økes Legg til yngre eng størst avlingstap tidlig i sesongen Høstbeite riktig dyr på riktig areal!!

7 Vårbeite Tidspunkt og aralbehov Tidspunkt (NB Værforbehold) - Utslipp (så tidlig som mulig) dager etter lamming Grashøye ca 5-8 cm Arealbehov «God» slåtteeng: 0,6 til 0,7 dekar per søye med tvillinglam i ca 2 uker - Fjellføring (så tidlig som mulig) Fôr på innmark <->planteutvikling utmark Lam minst en mnd gamle, og kg tunge Kulturbeite arealet trolig fordobles i forhold til «god» slåtteeng

8 Kvalitet Graset alltid på vegetativt stadium (10-15 cm) Lite nedtråkking Rask gjenvekst Hva er målet til graset?

9 Hva er et godt høstbeite? Ugjødsla kulturbeite og gammel eng med til dels visna gras? Innmark med god plantevekst med gras og kløver?

10 Bruk av ulike areal Tenk veksteskifte og arealbehov utover i sesongen Arealbehovet dobles fra forsommer til seinsommer Slåtteareal? Grønnfôr/ italiensk raigras?

11 Tilleggsfôr Raigras-grønfôr som beite til lam gode erfaringar med når det gjeld å få god tilvekst på lamma utan bruk av kraftfôr som tilleggsfôr Fungerer best om lammene får tilgang til nytt beite daglig (stripebeiting) I tillett fri tilgang til litt gammel eng/beite Fôrraps Bra avling på kort veksttid

12 Westerwoldsk raigras Rask start (aks dg): større avlingsandel tidlig enn seint i sesongen Godt beitegras. Kan ensileres Italiensk raigras (to-årig, brukes som ett årig) Seinere enn Westerwoldsk raigras; større avlingsandel seint enn tidlig i sesongen Såingsåret stor blandvekst =>lite struktur, lavt tørrstoffinnhold Utmerket beitegras med høg smakelighet/ fôrkvalitet i hele sesongen Engelsk raigras (flerårig raigras, dårlig overvintringsevne) Kortvarig eng: mer sukker enn de tradisjonelle flerårige grasartene Mindre avling i såingsåret enn westerwoldsk og italiensk raigras Hybridraigras (flerårig, dårlig overvintringsevne) Kryssing mellom flerårig og italiensk raigras Raisvingel Kryssing mellom raigras og svingel (oftest italiensk raigras og engsvingel eller strandsvigel. Bruksområde som engelsk raigras.

13 Aktuell blanding: Raigrasbeite 1 kg ettårig - westerwoldsk 1 kg toårig italiensk 2 kg fleirårig Kvitkløver Om ein har problem med tunrapp, bør ein ta ein slått først. + evt. 6 kg bygg/havre for å: - auke avlinga, - redusere ugrastrykket - auke bereevna ved 1. avbeiting Krever den beste jorda på gården Tilgang til annet beite for struktur

14 Pussing av beite Beitet bør pusses minst en gang hver sommer. Pussinga: bedrar fôrkvaliteten (stimulerer plantene til vegetativ vekst) reduserer sølvbunkeproblemet Sprer gjødselruker regulerer ugras og kratt

15 Sambeiting Uttak av fôranalyser 3. sept 2015 prosjekt sambeiting Rennebu Ikke beitet siden 9. juli Ikke beitet siden 25. aug Konklusjon: Fem/kg TS NDF indf Råprot ein % av TS PBV 0, ,8 19,9 48 0, , Fordel med sambeiting. For å optimalisere beitet har vi bedre kontroll om vi avslutter siste avbeiting med beitepusser der det er mulig. 2. Større fokus på proteininnhold også i beite!

16 SAMBEITING STORFE/SAU Bedre utnytting av beiteressursen Erfaringer fra vekstsesongen 2015 forsøk i Rennebu: - Sambeiting er supert, men det beste høstbeitet til sau ble på det arealet der storfebeitet ble avsluttet med en maskinell beitepussing.

17 NÆRINGSTILGANG Mineralinnhold både i silo og beite MIN PÅSTAND: Grunnlaget for friske dyr og god tilvekst ligger i grovfôret! Et godt beite er supert, men en god start gjennom godt grovfôr gjør et godt vårbeite enda bedre!

18 Inngår i protein og enkle organiske forbindelser Øker proteininnholdet Kan øke nitrat og admidinnhold Nitrogen Øker avlinga av gras inntil et visst nivå Gras på beitestadiet inneheld lite fiber og har ofte samtidig høg PBV. Denne kombinasjonen er uheldig Derfor er det viktig å tilpasse N gjødslinga til haustetida! 1 kg N pr veke mellom gjødslingane (maks 5 kg N pr gang ved beiting, august maks 3 kg) PBV- Gjødslinga må stemme med venta beitestadium.

19 Råproteininnhold i gras Dato Gjesdal ugjødsla Gjesdal gjødsla Råprotein, Råprotein, FEm/kg TS % av TS FEm/kg TS % av TS ,97 18,3 0,98 18, ,94 17,9 0,95 18, ,94 18,8 1,01 19, ,00 22,7 0,99 21,4 Gj.snitt 0,96 19,4 0,98 19, ,87 16,8 0,96 21, ,96 22,1 0,92 20, ,92 19,0 0,94 18, ,93 17,8 0,96 19,6 Gj.snitt 0,92 18,9 0,95 20,3 Kvalitet av beitegras i Gjesdal, Fem/kg TS, for fire ulike tidspunkt. 2014: Gjødsla teig vart gjødsla med N-34 (5 kg N). 2015: Gjødsla teig vart gjødsla med N-27 (5 kg N) 4 dagar før 1. registrering.

20 Råproteininnhold i gras. Tabell 2. Kvalitet av beitegras i Dalane, Fem/kg TS, for fire ulike tidspunkt. 2014: gjødsla teig vart gjødsla med kalkammon (5 kg N) 17 dagar før 1. registrering. 2015: gjødsla teig vart gjødsla med kalkammon (5 kg N) berre 1 dag før 1. registrering

21 Innholdet i jord er avhengig av opphavsbergartene K-AL er lett tilgjengelig kalium Kalium K-HNO3 er langsiktig kaliumreserve Forebygger legde Motstå tørke og frost Knapp tilgang på K gir avlingsreduksjon Mangel er først og fremst synlig på de eldste bladene og nye skudd hos engplanter NB LUKSUSOPPTAK Husdyrgjødsel på sau er svært kaliumrik

22 For stor tilgang av kalium = > luksusopptak av K i planta som gir et høgt forhold mellom mengde kalium og magnesium/kalsium i planta. Bidrar til dårlig mineralbalanse i foret, med påfølgjande fare for graskrampe og mjølkefeber Faren for at dette skal skje er størst på areal med høge nivå av syreløyseleg- K der slåtten blir tatt tidlig => i kombinasjon med lavt fiberinnhold (struktur) og høgt proteininnhald.

23 Mineralanalyse av grovforet Parametre Ønsket nivå : Rindal Rennebu Meldal Tst % 30 23,4 20,3 FEm 0,91 0,75 0,85 NDF Råprotein PBV Ca 3-5 4,7 2,9 P 2-3,5 3,8 3,2 2,4 Mg 2,0-3,5 1,6 1,7 K , ,9 S 2-3 2,5 1,7 2,4 K/Mg+Ca <2,2 2,28 2,15

24 Praktisk gjødsling av beite Viktigste tilpasning på våren Låg/moderat N-mengde: 3-5 kg/daa Relativt kaliumfattig gjødsel mindre beitekrampe Utsatt gjødsling kan begrense planteveksten litt Obs! på evt behov for fosfor, svovel, selen, mfl. Sterk vårgjødsling + seint slipp = overvokst beite Ca 1 kg N/daa pr uke gjennom sesongen, avhengig av avlingspotensiale 3-5 kg N/gjødsling Tilpasning antall skifter og hviletid Kalium, fosfor og magnesium tilfør etter jordprøve normområde: 7,3 kg K og 1,3 kg P Gjødsle lite og ofte jevnere tilvekst og kvalitet

25 Gras- og kløverarter til beite Hundegras, Raisvingel, Flerårig Raigras???

26 Forsøk med ulike frøblandinger og 4 slåtter Tabell. Innhald (%) av ulike artar i dei testa blandingane 10% Figgjo raigras 10% Trygve raigras 10% Hykor raisvingel 10% Lofa raisvingel 30% Knut engrapp 100% Frisk hundegras Hunde-grasblanding Bladfaksblanding Timotei Engsvingel Engrapp Raudkløver Kvitkløver Fl. raigras Raisvingel Hundegras Bladfaks 50

27 Forsøk med ulike frøblandinger og 4 slåtter Hund egras 100 % 20 % Hund egras i bland ing Hykor

28

29 Dette var en liten smakebit

30 Takk for meg!