Fôring med halm til sau og lam

Transkript

1 Fôring med halm til sau og lam i ei tid med lite grovfôr Tore Oftedal, Fatland Jæren Rådgiver og sauebonde

2 Kva er situasjonen? Kva utfordringar står me føre og korleis rusta oss for god prouksjon 2019? - Tørken 2018 og redusert grovfôrtilgong - Halm som grovfôr? - - Skaff ein oversikt på tilgjengeleg grovfôr og antal fôringsdagar - Planlegg produksjonen din, og begynn i DAG

3 Kva skal me snakke/lære om i kveld? - Fôring av sau, generelle begreper - Litt om fôrslaga halm og kraftfôr - Haldvurdering - Bruk av halm som grovfôr under låg- og høgdrektigheten - Sluttfôring av slaktelam - Oppsummering - Spørsmål/Diskusjon

4 Fôring målet og generelle begrep Målet med vinterfôringa er Livskraftige lam med god fødselsvekt og sauer med mykjeopplagsnæring å mjølke av etter lamming. Tørrstoff Næringsverdien i fôret FeM Energimål for fôr til sau Vedlikehaldsfôring Fôrbehovet sauen har for å halde i gong dei livsnaudsynte prosessane som åndedrett, hjertearbeid, fôrfordøying og naturleg bevegelse Appetittfôring Ubegrensa tilgong til fôr for alle dyr til ei kvar tid

5 Kven er eg?

6 Vomma sine funksjonar

7 Legg ein god fôrplan Skaff ein oversikt på kor mange fôringsdagar du må dele fôret ditt på Kor mykje fôr kan du bruke kvar dag? Kan du korte ned på innefôringsdagane ved at sauene beiter lenger før innsett? Vurdêr utegong i lågdrektighetstida Halm og frøhøy kan brukes likt om likt (med hensyn til kraftfor rasjoner). Ved tilgong til ulike fôrslag, prioritèr slik: 1. Halm: Bruk denne først 2. Frøhøy: Når det er tomt for halm. Smakelighet og spisekvalitet gjer at sauene prioriterer frøhøy før halm. 3. Silofor: «Det beste foret» både på smak og kvalitet. Dette bør sparast til høgdrektight og lamming

8 Halm Halm: eit grovfôr som «nesten» berre cellulose (stivelse) med låg fôrverdi - Tørrhalm av god kvalitet: 0,5 fem pr kg - Ammoniakkbehandla halm: 0,6-0,67 fem pr kg Det positive ved halm: - Forsinker passasjetiden i vomma og gjev vesentlig betre utnytting av kraftfôr -Opprettholde «stor» vom, slik at sauen har stor vomfunksjon når den skal ut på beite -Rotemateriale for å unngå napping i ull, gnaging i innredning osv.

9 Fôring med halm En vanleg sau (NKS, Dala, Blæs, Spæl): Halm + 0,7 kg kraftfôr/døgn Mindre og ekstensive sauer (Villsau, GNS, Lyngfår) Halm + 0,4 0,5 kg kraftfôr/døgn Ved trdisjonell fôring fra fôrbrett bør tildeling av halm ikkje overskride dagleg opptak, dvs tomt fôrbrett kvar dag (der det let seg gjera ) Ved bruk av fôrhekk/islandskasse gjelder appetittfôringsprinsippet

10 Kraftfôr Viktige faktorar å hugse på ved store kraftfôrrasjonar i kombinasjon med halm - Tildel kraftfôret i minst to rasjonar dagleg - Nok eteplass, alle må få tilgong til kraftfôret - Del flokken inn i grupper for å unngå taperindivider Bruk av kraftfor ved begrensa silo 0,7 kg kraftfôr (intensiv) pr sau/ døgn O,5-1 kg silo pr sau/ døgn (avhengig av kvalitet)

11 Fôringsesongen frå haust til vår Året deles inn i beiteseong og fôringsesong, med fôringsesong meines: Frå oppfôring, paringstida og tida etter paring Lågdrektighetstida Fosterteljing Høgdrektighetstida Lamming Beiteslepp

12 Oppfôring til paring paringstida og tida etter paring Paringsperioden : ca 1 november 1 januar Sørg for stabil fôring og stabilt miljø i paringsperioden Halm (Fiber) + Kraftfôr (Protein) fungerer fint i denne perioden MEN bruk proteinrik kraftfôrblanding, ikkje fiberrik! NB: - Ammoniakkbehandla halm må luftes - Tørrhalm minst 85% TS for å unngå mugg

13 Lågdrektighetstida Lågdrektighetstida : ca 1 Januar til 1 mars -Perioden med lågt energibehov og tida for å «spare» på det fôret du har -Vurdêr utegong med kraftfôr som tilleggsfôring 0,7 kg proteinrik kraftfôrblanding dekker næringsbehovet Kan sauen finne fiber/grovfôr ute? Er beite på bildet tilstrekkeleg grovfôrressurs?

14 Lågdrektighet Vedlikehalds fôring 0,85 0,95 forenheter pr kilo tørrstoff i ordinært silofor Normalen for tørrstoff 0,2-0,5 Eksempel: En sau i normalt hald trenger 1 fem pr. døgn i vedlikehaldsfôring Tørrstoff 0,40 0,4ts X 2,5kg silo = 1 kg tørrstoff 2,5 kg silo (1kg tørrstoff) = 2,8 kg silo (1 kg tørrstoff) 0,9 (gj.snitt fem pr kg ts) Dette dekker altså en normal sau sitt vedlikehaldsbehov

15 Fosterteljing Ultralyd og drektighetskontroll ved dagers drektighet - Hensikt: Kartlegge antal lam i flokken - Gir viktig informasjon for å kunne fôre rett - Gruppering etter antal foster og fôrbehov - Skil ut tomme sauer Slakt? - Planlegg lamminga mtp fosterlam Lag ny fôrplan og legg spesielt til rette for gamle sauer, tynne sauer, åringer med store kull og andre risikodyr!

16 Høgdrektighetstida Høgdrektighet : 1 mars til 15 april (lamming) Perioden der behovet for energi er høgt. 70 % av fostervekst går føre seg i denne perioden Dersom du har silofôr må dette rasjoneres og deles på dei som treng det mest, evt bland godt med kutta halm Fortset med halm til einstaka/ tomme dyr Overgang fra halm til silofor: Minimun ei veke kombinert fôring mtp bakterieflora i vom Opptrapping kraftfôr fram mot lamming Viktig å vere god med sauen mens me ventar på lamminga!

17 Lamming Lammingsperioden : 15 April til 15 mai Best mogleg grovfôr i denne perioden - Høgtytande dyr må få det beste fôret (Store kull, unge dyr som fortsatt er i vekst, eldre dyr etc) - Tilpass kraftfôrrasjon etter lamming

18 Beiteslepp Overgong til beite : 15 mai og utover Viktig å vere obs på alle overgonger! Nokre tips: - 1 veke med overgongsfôring - Støttefôring med kraftfôr på beite? - Utegong på dagtid, innefôring om kvelden - Fôrhekk med halm ute

19 Sluttfôring av slaktelam Godt grovfôr Fri kraftfôrtilgong, Formel Lam Haust Snylterbehandling Vaksinering

20 NB Nok reint vatn Følg med på dyra unngå taperindivid Viktig om hausten: sorter ut dyr med skavanker (tannlause, halte og tynne etc) Spesielt i 2018 kan det vera ein fordel å ha robuste dyr Parasittbehandle alle dyr ved innsett, for optimalt foropptak og forutnytting

21 Holdvurdering Rygg Ta eit godt tak bakerst på ryggen foran krysset og bak ribbbeina. Kjenn etter feittlag over ryggraden på torntappane. Torntappane bør vera mjuke og avrunda. Bruk fingertuppane til å kjenna etter feittlag på tverrutvekstane. Desse skal også vera mjuke og godt dekt med eit feittlag. Halerot Ta eit godt grep rundt halerota. Det skal vera eit godt feittlag utanpå knoklane Sida Sett fingertuppane rett inn i sida og før desse att og fram. Ein vil da kunne vurdera muskel og feitt på ribbeina.

22

23 Oppsummering Legg ein god fôringsplan som let seg gjennomføra. Fosterteljing anbefales sterkt Vurdêr hald og helse regelmessig Ver obs på alle fôringsovergongar, her kan ein fort glippe. Dagane og vekene går fort!

24 Takk for oppmerksomheten!