Avlsutvikling - NKS - O-indeks
|
|
|
- Hildur Torgersen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Utskriftsdato: 02/11/17 Avlsutvikling - NKS - O-indeks Side 1 av 1
2 Kullresultater År: 2016 Besetning Enkling Tvilling Trilling Firling e.fl. Søyer med fødte Prosentvis fordeling av søyer Burd vår Burd høst Fødselsvekt 5 (204) 5.8 (14) 5.2 (90) 4.8 (77) 4.5 (23) Vårvekt 23.7 (193) 26.9 (14) 23.4 (86) 23 (71) 25 (22) Høstvekt 49.2 (189) 52 (14) 48.8 (82) 47.7 (71) 53.5 (22) Totalavdrått Tilvekst f-v Tilvekst f-h Tilvekst v-h Tilvekst f-sl Slaktevekt 23.9 (141) 25.7 (7) 24 (57) 23.3 (62) 24.7 (15) Slakteklasse U- (141) U- (7) U- (57) U- (62) U- (15) Fettgruppe 3- (141) 3- (7) 2+ (57) 2+ (62) 3- (15) slakt Dødfødt % 7.5 (16) 6.7 (1) 6.5 (6) 8.6 (7) 8 (2) Død før merking % Død inne % 1 (2) (1) 1.4 (1) 0 Død vårbeite % Tapt sommerbeite % 2.6 (5) (3) 2.7 (2) 0 Død høstbeite % Avliva % 1 (2) (1) (1) dyr vises i parentes Vekter oppgitt i kg, tilvekster i g/dag Fødselvekt inkluderer også kopp. Alle andre tall er uten kopp
3 ALF Petter STEINHOVDEN Middeltall Lammedatoer Første Gj.snitt Siste Lammingsperiode (dager) Søyer med fødte fødte /gj.snitt 220 / / / / / 2.43 Levende fødte /gj.snitt 204 / / / / / 2.18 Levende vær Levende søye Kopp Foster Søyer med manglende minger Søyer uten Tom Kastet Ikke para avlsdyr Ikke para - skal slaktes Tenkt para - brunstmangel Lammingsvansker Uten hjelp 71 / 73.2 % 76 / 93.8 % 57 / 76 % 64 / 84.2 % 64 / 83.1 % Med hjelp, feilstilling 20 / 20.6 % 4 / 4.9 % 15 / 20 % 8 / 10.5 % 11 / 14.3 % Med hjelp, ikke feilstilling 6 / 6.2 % 1 / 1.2 % 3 / 4 % 4 / 5.3 % 2 / 2.6 % Ukjent mingsforløp Utmelding Dødfødte 16 / 7.3 % 6 / 3.6 % 22 / 11.5 % 3 / 1.7 % 19 / 10.2 % Død før merking 0 2 / 1.3 % 1 / 0.6 % 2 / 1.1 % 0 Død inne 3 / 1.5 % 4 / 2.5 % 2 / 1.2 % 3 / 1.7 % 2 / 1.2 % Tapt til rovdyr Død vårbeite 0 1 / 0.7 % 1 / 0.6 % 6 / 3.5 % 3 / 1.8 % Tapt sommerbeite 5 / 2.5 % 2 / 1.3 % 25 / 14.9 % 6 / 3.6 % 0 Død høstbeite 0 1 / 0.7 % 2 / 1.4 % 3 / 1.9 % 5 / 3.1 % Avlivet 2 / 1 % 1 / 0.7 % 0 1 / 0.6 % 0 Slaktet 145 / 72.1 % 87 / 56.9 % 82 / 49.1 % 109 / 63.7 % 109 / 65.7 % Solgt 1 / 0.5 % 16 / 10.5 % 2 / 1.2 % 0 1 / 0.6 % Vekter/tilvekster Gj.snitt vårveiedato/alder (dager) / / / / / 50 Gj.snitt høstveiedato/alder (dager) / / / / / 151 Gj.snitt fødselvekt/ant. f.veide 5 / / / / Gj.snitt vårvekt*/ant. v.veide 23.7 / / / / / 163 Gj.snitt høstvekt*/ant. h.veide 49.2 / / / / / 158 Gj.snitt slaktevekt*/ant. slvekter 23.9 / / / / / 109 Totalavdrått pr. søye * Tilvekst f-v* Tilvekst v-h* Tilvekst f-h* Tilvekst f-sl* Gj.snitt alder ved slakt (dager) Kopp Gj.snitt høstvekt/ant. h.veide 35.4 / / Tilvekst f-h Gj.snitt slaktevekt/ant. slvekter 18.1 / / Gj.alder ved slakt (dager) * Uten kopp Side 1 av 1
4 Grunnopplysninger Nøkkeltallanalyse slakt Lam født 2016 para søyer merka kopp slakta kopp Snitt slaktealder kopp (dager) slakta Snitt slaktealder (dager) slakta søyer Snitt slaktealder søyer (mnd) Slakta pr. søye Kvalitets % (uten kopp) Resultat per kullstørrelse og kjønn Burd født Ant. Slaktetilvekst, g/d Slaktevekt, kg Klasse Fett Slakteverdi, kr Kvalitets, % Bes. Kontr. Bes. Kontr. Bes. Kontr. Bes. Kontr. Bes. Kontr. Bes. Kontr. Enkling ,9 20,8 9,1 (R+) 8,4 (R) 7,6 (3) 6,4 (2+) 1094,0 916,0 75,0 77,7 Tvilling ,2 19,5 9,4 (R+) 8,3 (R) 6,4 (2+) 6,0 (2+) 1100,1 848,6 95,6 80,5 Trilling ,4 19,6 9,6 (U-) 8,5 (R+) 6,4 (2+) 6,0 (2+) 1047,8 862,0 90,5 84,4 Firling ,7 20,0 9,8 (U-) 8,8 (R+) 7,0 (3-) 6,0 (2+) 1163,0 886,9 93,3 87,6 Kopp ,0 17,4 8,2 (R) 8,5 (R+) 4,8 (2) 6,1 (2+) 747,2 790,9 100,0 60,4 Søye ,0 19,0 9,3 (R+) 8,5 (R+) 6,4 (2+) 6,3 (2+) 979,1 812,8 95,3 78,8 Vêr ,3 20,2 9,7 (U-) 8,4 (R) 6,6 (3-) 5,8 (2+) 1159,5 895,2 90,0 84,4 Resultat per alder på søye (uten kopp) Alder søye Ant. Slaktetilvekst, g/d Slaktevekt, kg Klasse Fett Slakteverdi, kr Kvalitets, % Bes. Kontr. Bes. Kontr. Bes. Kontr. Bes. Kontr. Bes. Kontr. Bes. Kontr. 1 år ,8 19,2 9,1 (R+) 8,5 (R+) 6,0 (2+) 6,0 (2+) 967,7 829,1 100,0 81,5 2 år ,9 19,8 9,7 (U-) 8,5 (R+) 6,3 (2+) 5,9 (2+) 1108,1 868,5 95,6 82,9 3 år ,0 20,0 9,8 (U-) 8,5 (R+) 7,3 (3-) 6,0 (2+) 1187,4 883,3 78,6 83,8 4 år ,1 19,9 9,9 (U-) 8,4 (R) 6,8 (3-) 6,0 (2+) 1149,4 878,6 95,7 83,0 5 år ,0 19,8 9,3 (R+) 8,3 (R) 7,0 (3-) 6,1 (2+) 1195,3 868,7 66,7 81,9 6 år ,5 19,5 9,3 (R+) 8,2 (R) 7,8 (3) 6,1 (2+) 1080,8 851,3 66,7 79,9 7 -> ,3 18,9 8,0 (R) 8,0 (R) 5,5 (2+) 6,1 (2+) 959,0 814,9 100,0 75,4 Gj.sn ,9 19,7 9,5 (U-) 8,4 (R) 6,5 (3-) 6,0 (2+) 1084,5 861,6 92,2 82,1 Resultat per alder på (med kopp) Alder dager Ant. Slaktetilvekst, g/d Slaktevekt, kg Klasse Fett Slakteverdi, kr Kvalitets, % Bes. Kontr. Bes. Kontr. Bes. Kontr. Bes. Kontr. Bes. Kontr. Bes. Kontr. < ,2 8,9 (R+) 6,0 (2+) 648,2 10, ,2 8,8 (R+) 6,0 (2+) 973,4 87, ,5 20,7 9,8 (U-) 8,8 (R+) 5,5 (2+) 6,1 (2+) 1147,0 984,6 100,0 89, ,5 20,7 9,7 (U-) 8,7 (R+) 6,4 (2+) 6,1 (2+) 1151,5 967,4 100,0 88, ,9 20,4 9,9 (U-) 8,5 (R+) 7,0 (3-) 6,0 (2+) 1165,8 927,2 97,2 87, ,3 19,9 10,5 (U) 8,4 (R) 7,5 (3) 6,0 (2+) 1272,9 871,6 76,9 84, ,0 19,3 9,1 (R+) 8,3 (R) 6,4 (2+) 6,0 (2+) 1034,8 810,3 96,0 81, ,4 18,3 9,0 (R+) 8,1 (R) 5,6 (2+) 6,0 (2+) 885,4 739,1 93,2 72,4 > ,2 19,8 8,4 (R) 7,8 (R) 6,4 (2+) 5,8 (2+) 1054,4 778,8 92,9 70,7 Gj.sn ,8 19,5 9,5 (U-) 8,4 (R) 6,5 (3-) 6,0 (2+) 1073,9 855,7 92,5 80,3 Side 1 av 3
5 Utskriftsdato: 02/11/17 Sjukdomsforekomst År: 2016 sykdommer: i utvalg Sjukdom Sjuk % Sjuk % Sjuk % Sjuk % Leddsjukd.< 1 mnd. 1,96 (4) 1,27 (2) 1,18 (2) 1,72 (3) Klauvspalt 1,47 (3) 0,00 (0) 0,00 (0) 0,00 (0) Verkebyller 1,47 (3) 0,64 (1) 1,78 (3) 0,00 (0) Frakturer (brudd) 0,49 (1) 0,64 (1) 0,00 (0) 0,00 (0) Parese (melse) 0,49 (1) 0,00 (0) 0,00 (0) 0,00 (0) Andre (hud/klauver) 0,00 (0) 0,00 (0) 0,00 (0) 0,57 (1) Sår o.l. (innredning) 0,00 (0) 0,00 (0) 0,59 (1) 0,00 (0) Klauvsjukdom 0,00 (0) 0,00 (0) 1,78 (3) 0,00 (0) Leddsjukd.1-6 mnd. 0,00 (0) 0,64 (1) 0,00 (0) 0,00 (0) Side 1 av 2
6 Sjukdomsforekomst søye År: 2016 sykdommer: i utvalg Sjukdom Sjuk % Sjuk % Sjuk % Sjuk % Mastitt, alvorlig/moderat 6,30 (8) 2,36 (3) 10,71 (12) 4,50 (5) Mastitt, klinisk, mild 0,79 (1) 0,00 (0) 0,00 (0) 0,90 (1) Brunstsynkronisering 0,79 (1) 0,00 (0) 0,00 (0) 0,00 (0) Verkebyller 0,79 (1) 0,00 (0) 0,00 (0) 0,00 (0) Speneskader 0,00 (0) 0,00 (0) 0,89 (1) 1,80 (2) Luftvegsinfeksjoner 0,00 (0) 0,00 (0) 0,89 (1) 0,00 (0) Skjedeframfall 0,00 (0) 0,00 (0) 0,89 (1) 0,00 (0) Børbetennelse 0,00 (0) 0,00 (0) 1,79 (2) 0,90 (1) Leddsjukd>6 mnd. 0,00 (0) 0,79 (1) 0,00 (0) 0,00 (0) Fødselsvansker 0,00 (0) 0,79 (1) 0,00 (0) 0,00 (0) Mjølkefeber 0,00 (0) 0,79 (1) 0,00 (0) 0,90 (1)
7 Årsrapport 2016 Dyretall Med Gjeld/kasta Sum Voksne søyer Gimrer Para søyer Ant. gimrer ikke para Ant. overfôrings 4 Ant. overfôringssøyer 20 Ant innkjøpte søyer Kopp 6 Tilvekst f/sl 75 Høstvekt 35.4 tapt 1 Lamming Lammetap Dødfødt Død inne /d.f.m På vårbeite På sommer- /høstbeite Sum Prosent Snitt i kontrollen% Pr. voksen søye Pr. gimmer Pr. para søye Sum Fødte Levende fødte Gj.snitt medato Lam solgt Solgt om våren Solgt om høsten /04/16 25/04/16 16/04/ Tilvekst * Fødsels-/vårvekt Fødsels-/høstvekt Vår-/høstvekt Fødsels-/slaktevekt Gj.snitt i besetningen Gj.snitt i kontrollen Lam i besetningen pr. voksen søye Lam i besetningen pr. gimmer * Uten kopp, foster teller på fostermor Resultat om høsten * Slaktekvalitet Sum Ulike klasser Fettgrupper E+/E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P/P / /5 Slaktevekt Slakteverdi Besetning antall LAM Besetning % Gj.snitt kontrollen KOPPLAM Besetning antall SAU Besetning % Gj.snitt kontrollen Pr. voksen søye Pr. gimmer Pr. para søye Sum om høsten Gj.snitt i kontrollen Alder ved veiing (dager) 143 Lammevekt (kg) 49.2 Korrigert høstvekt 145 dager 49.5 Avdrått Korrigert avdrått 145 dager Gj.snitt avdrått i kontrollen * Uten kopp, foster teller på fostermor Økonomi * Besetning Gj.snitt i kontrollen Avvik Lam, kr. pr. kg. slakt Tillegg/trekk pr. kg. slakt Lam, kr. pr. para søye Sum avvik para søyer Sum grunntilskudd Sum distrikttilskudd * Uten kopp Kraftfôrforbruk (Kg kraftfôr pr kg kjøtt) Besetning Gj.snitt i ktrl Side 1 av 1
Årsrapport OLA OG KARI VÆRHEIM Utskriftsdato: 20/11/18. Kraftfôrforbruk (kg fôr pr. kg slakt)
0812345678 OLA OG KARI VÆRHEIM Utskriftsdato: 20/11/18 Årsrapport 2017 Dyretall Med Gjeld/kasta Sum Voksne søyer 123 2 125 Gimrer 91 15 106 Para søyer 214 17 231 Ant. gimrer ikke para Ant. overfôrings
Utskriftsdato: 29/11/16. Avlsutvikling - Spæl - O-indeks
KÅRE TOMMY VERSTAD KRISTIAN RØTTING Avlsutvikling - Spæl - O-indeks KÅRE TOMMY VERSTAD KRISTIAN RØTTING Kullresultater År: 2015 Besetning Enkling Tvilling Trilling Firling e.fl. Søyer med fødte 139 34
Forklaring til Årsrapport buskap
Forklaring til Årsrapport buskap Her er oversikt over boksene på årsrapport buskap og hvordan tallene er utregnet. Tallene gir oversikt over produksjonsresultater ut fra hendelser registrert i det året
Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma
Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller
sauekontrollen Årsmelding 2007
sauekontrollen Årsmelding 2007 Innhold Om Animalia...3 Forord...4 Sauekontrollens formål...5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Sauekontrollen...7 Aktiviteter i Sauekontrollen I 2007...8 Satsingsområder...10
ÅRSMELDING 2017 SAUEKONTROLLEN
ÅRSMELDING 17 SAUEKONTROLLEN INNHOLD OM ANIMALIA 3 FORORD 4 ORGANISERING OG FINANSIERING 5 SAUEKONTROLLENS FORMÅL 5 AKTIVITETER I SAUEKONTROLLEN I 17 6 SATSINGSOMRÅDER 18 7 STATISTIKK FRA SAUEKONTROLLEN
sauekontrollen Årsmelding 2012
sauekontrollen Årsmelding 2012 Innhold Om Animalia...3 Forord...4 Sauekontrollens formål...5 Organisering og finansiering... 6 Medlemskap i Sauekontrollen...7 Aktiviteter i Sauekontrollen i 2012... 8 Avlsarbeidet
67282_aarsmedling_sau:66273_aarsmedling_animalia :16 Side 1 SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING 2006
SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING 2006 INNHOLD Forord...4 Sauekontrollens formål...5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Sauekontrollen...7 Aktiviteter i Sauekontrollen i 2006...8 Satsingsområder...10
SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDing 2011
SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDing 211 innhold om animalia...3 Forord...4 sauekontrollens formål...5 organisering og finansiering... 6 medlemskap i sauekontrollen...7 aktiviteter i sauekontrollen i 211... 8 avlsarbeidet
ÅRSMELDING 2018 SAUEKONTROLLEN
ÅRSMELDING 218 SAUEKONTROLLEN INNHOLD OM ANIMALIA 3 FORORD 4 ORGANISERING OG FINANSIERING 5 SAUEKONTROLLENS FORMÅL 5 AKTIVITETER I SAUEKONTROLLEN I 218 6 SATSINGSOMRÅDER 219 7 STATISTIKK FRA SAUEKONTROLLEN
sauekontrollen Årsmelding 2008
sauekontrollen Årsmelding 2008 Innhold Om Animalia... 3 Forord...4 Sauekontrollens formål...5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Sauekontrollen...7 Aktiviteter i Sauekontrollen i 2008...8 Satsingsområder...10
Resultater fra forsøk ved NMBU:
Resultater fra forsøk ved NMBU: Fôring for økt råmjølkproduksjon hos sau Kjøttkongressen, Svolvær 22.11.2017 Ingjerd Dønnem, NMBU Foto: Grete Ringdal, Animalia Prosent av kull Litt bakgrunn Norsk kvit
SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING
SAUEKONTROLLEN 2016 ÅRSMELDING INNHOLD OM ANIMALIA 3 FORORD 4 SAUEKONTROLLENS FORMÅL 5 ORGANISERING OG FINANSIERING 6 MEDLEMSKAP I SAUEKONTROLLEN 7 AKTIVITETER I SAUEKONTROLLEN I 2016 8 IN YOUR DREAMS...
Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark
Kravet til vanlig jordbruksproduksjon PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2): «Tilskudd etter forskriften kan
SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING
SAUEKONTROLLEN 2013 ÅRSMELDING INNHOLD Om Animalia 3 Forord 4 Sauekontrollens formål 5 Organisering og finansiering 6 Medlemskap i Sauekontrollen 7 Aktiviteter i Sauekontrollen i 2013 8 Avlsarbeidet i
SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING
SAUEKONTROLLEN 2014 ÅRSMELDING INNHOLD OM ANIMALIA 3 FORORD 4 SAUEKONTROLLENS FORMÅL 5 ORGANISERING OG FINANSIERING 6 MEDLEMSKAP I SAUEKONTROLLEN 7 AKTIVITETER I SAUEKONTROLLEN I 2014 8 SATSINGSOMRÅDER
Sauekontrollen Årsmelding 2009
Sauekontrollen Årsmelding 2009 Innhold Om Animalia... 3 Forord...4 Sauekontrollens formål...5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Sauekontrollen...7 Aktiviteter i Sauekontrollen i 2009...8 Aktiviteter
SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING
SAUEKONTROLLEN 2013 ÅRSMELDING INNHOLD Om Animalia 3 Forord 4 Sauekontrollens formål 5 Organisering og finansiering 6 Medlemskap i Sauekontrollen 7 Aktiviteter i Sauekontrollen i 2013 8 Avlsarbeidet i
Lønnsomt avlsarbeid tredoblet inntekten
NSG - Norsk Sau og Geit Lønnsomt avlsarbeid tredoblet inntekten Forfatter Anne-Cath. Grimstad, NSG Sammendrag Med bevisst avlsarbeid, og andre produksjonsfremmende tiltak, har Gerd Bøe på Fogn i Finnøy
Sauerasenes sterke og svake sider
Sauerasenes sterke og svake sider Oppland, 9. mars 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Aktuelle raser i Oppland Hva er definisjonen på en rase? Vi har mer enn 20 raser i Norge NKS
SAUEKONTROLLEN ÅRSMELDING
SAUEKONTROLLEN 2015 ÅRSMELDING INNHOLD OM ANIMALIA 3 FORORD 4 SAUEKONTROLLENS FORMÅL 5 ORGANISERING OG FINANSIERING 6 MEDLEMSKAP I SAUEKONTROLLEN 7 AKTIVITETER I SAUEKONTROLLEN I 2015 8 SATSINGSOMRÅDER
Avlsarbeidet på sau i Norge
Avlsarbeidet på sau i Norge Internorden 2010 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Raser i norsk sauehold Norsk Kvit sau (NKS): ca 75 % Lang hale. Crossbred, hvit ull. Spælsau: ca 15 % Kort
Avlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong
NSG - Norsk Sau og Geit Avlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong Forfatter Thor Blichfeldt, NSG Sammendrag Vi prøver hele tida å gjøre en bedre jobb når vi beregner indeksene. Det skal resultere
Møte i Avlsrådet for sau 17.-18. juni 2014
Møte i Avlsrådet for sau 17.-18. juni 2014 Saksframleggene er utarbeidet av avls- og seminsjef Thor Blichfeldt Saklista 11 Godkjenning av innkalling og sakliste...2 12 Godkjenning av referat fra møtet
Tap av lam rundt fødsel
Tap av lam rundt fødsel Professor Steinar Waage Inst. for produksjonsdyrmedisin Norges veterinærhøgskole Perinatalt tap: Dødfødte lam (ikke abort-tilfeller) + Neonatalt tap (lam som dør de nærmeste dagene
Antall slakt levert i løpet av året
06 INNLEDNING 01 FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER HUSDYRPRODUKSJON KJØTTETS TILSTAND 2012 Norske husdyrbesetninger blir færre og større. Den underliggende trenden er at hvert dyr produserer mer, men 2011
Væreringene i Hordaland
Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon
sauekontrollen gir deg: god oversikt og bedre resultater
gir deg: god oversikt og bedre resultater gode resultater krever god oversik t Ønsker du bedre oversikt over dyrenes tilvekst, slaktekvalitet, lammetall og helsestatus? Sauekontrollen gir deg et verktøy
Oppal av overskuddslam basert på innmarksbeite av høy kvalitet del2
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 6 Nr. 86 2011 Oppal av overskuddslam basert på innmarksbeite av høy kvalitet del2 Resultater fra beiteforsøk hos fire gårdbrukere i Nord-Østerdal og Sør-Trøndelag
Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe
Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret Terje Bakken, rådgiver småfe 1 Hva vil det si å ha en fôringsstrategi? Slaktekvalitet Mål Tal lam Slaktetidpunkt Stabilt godt hold 04.04.2017 2 Sau i stabilt
Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau
Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten
Referat fra Nor-X Fagsamling
Referat fra Nor-X Fagsamling Møte: Nor-X Fagsamling 2008 Dato: 20-21.10.2008 Referent: Turi Kvame Lorentzen 28.10.2008 1. GJENNOMGANG AV ÅRETS SESONG Resultater Ring 9 fra 2006 til 2008: - Gj.sn Slaktevekt
Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura
Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura O+ 2 Kvalitetstilskudd storfe Avtaleåret 2015/2016 Klasse O og bedre + 4,- pr kg Avtaleåret 2016/2017 Klasse O +3,- pr kg Klasse O+ og bedre +7,- pr kg På et okseslakt
Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Lammetal. Torstein Steine. www.umb.no
1 Lammetal Torstein Steine Avdrått pr søye bestemt av: Vekt pr lam Lammetal Lammetal er ein svært viktig eigenskap. I dag: NKS har høgt lammetal. 70-åra: Moderat lammetal hos dei rasane som no er NKS.
Kg kraftfôr per kg kjøtt!
Kg kraftfôr per kg kjøtt! Nytt produksjonsmål for saueholdet. Av Finn Avdem, fagsjef småfe Nortura og Stig-Runar Størdal, rådgiver småfe, Nortura Det vil i 2017 bli lansert et nytt produksjonsmål i sauekontrollen
Vurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift
Vurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift Frøydis Gillund Kommunesamling 18.10.2017 fmtr.no Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2) «Tilskudd etter
Økonomi i oppdrett av overskotslam
NSG - Norsk Sau og Geit Økonomi i oppdrett av overskotslam Forfatter Finn Avdem, Nortura Sammendrag Eit overskotslam eller kopplam er eit lam som ikkje har mor eller ikkje får nok mjølk frå mora til at
Skjema for velferdsvurdering sau Versjon januar 2008
Skjema for velferdsvurdering sau Versjon januar 2008 Hvordan bruke besetningsgjennomgangen? Gjennomgangen tar for seg forhold som er viktige for sauens velferd. Den omfatter både punkter som er et direkte
UVANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON
UVANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON HVORDAN VI HAR PRAKTISERT KRAVENE OM VANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON VED SØKNAD OM PT. DEN 1.1.15 Stein Inge Wien Generelle betraktninger Om lag 115 mill i pt. tilskudd i Ringsaker
Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken
Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012 Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Utmarksbeite / fjellbeite Forutsetning for saueholdet i fjellbygdene Kan en greie seg med bare
Koksidiose hos lam. Resistens og forebygging Ane Odden, stipendiat NMBU
Koksidiose hos lam Resistens og forebygging 03.03.2018 Ane Odden, stipendiat NMBU Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Om meg Ane Odden Fra Folldal, Nord-Østerdal Utdannet
Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause
Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe
BRUKERVEILEDNING SAUEKONTROLLEN WEB
BRUKERVEILEDNING SAUEKONTROLLEN WEB INNHOLD 2 Oppstart...4 Innlogging...4 Medlemsopplysninger...5 Demoversjon...5 Registrering...6 Eigne val...6 Buskapsoversikt...6 Kjøp av dyr...7 Innmelding ny buskap...
Oppfølging av produksjonstilskudd i kommunene
Oppfølging av produksjonstilskudd i kommunene Kommunene har blitt mye flinkere til å rapportere Vurderingene og reaksjonene varierer for mye Behov for mer ensartet forvaltning/praksis Avkorting ved feilopplysninger
Referat. Møte nr 1/2011 i Avlsrådet for sau
Møte nr 1/2011 i Avlsrådet for sau Tid: Mandag 20. juni kl 12.15 tirsdag 21. juni 2011 kl 15.30 Sted: Garder Kurs- og konferansesenter, Gardermoen Referat Deltakere: Bjørn Høyland, leder Roar Berglund,
lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).
Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt
Beiteressurser på innmark og i utmark
Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet
Tidlig lamming som forebyggende tiltak mot tap av lam til rovvilt
Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 16 2007 Tidlig lamming som forebyggende tiltak mot tap av lam til rovvilt Effekt av tidlig lamming i forhold til rovdyrtap, økonomiske og driftsmessige forhold Ronald Bjøru
Brukertips og småsmarte ting for deg som registrerer sjøl i Sauekontrollen web.
Brukertips og småsmarte ting for deg som registrerer sjøl i Sauekontrollen web. TIPS spar tid Flytt deg fra felt til felt i registreringsbildene ved bruk av Enter-tasten Snarvei til Individkortet for innmeldte
Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt)
Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) 31 Nor-X farrase Nor-X er en sammensatt farrase (Norsk
Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst
Sau og lam Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Foto: Anne Lise Norheim 3 nye kraftfôr: FORMEL Sau Ekstra FORMEL Sau Intensiv FORMEL Lam Vår www.felleskjopet.no www.fknr.no www.fkra.no
Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser
Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse
Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen
Forebygging av sauetap på beite - eksempel fra Malangen Berit Hansen 1, Inger Hansen 1 og Øyvind Trondsen 2 1 Bioforsk Nord, Tjøtta 2 Oslo Hundeskole, avd. Tromsø Tap av søyer og lam (%) Tapsutvikling
Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften
Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag
Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe
Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe Lite grovfôr ikke ta forhastede slutninger! For å begrense tapet på grunn av svikt i grovfôravlingen er det: Viktig å få oversikt på
Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst
Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst Lite grovfôr men hvor lite? Det har vært tørt og førsteslåtten ble dårlig og det ser dårlig ut for andreslåtten det er drøye
inne - årsaker og tiltak
Hvorfor Lammetap husdyrkontroll? inne - årsaker og tiltak Utplukk livdyr Avdrått Avlsarbeid System Planlegging Kjøttkongressen 2016, Mo i Rana Vibeke Tømmerberg, Helsetjenesten for sau - Animalia Forebyggende
Økonomianalysen: Mange lam gir høyt dekningsbidrag
NSG - Norsk Sau og Geit Økonomianalysen: Mange lam gir høyt dekningsbidrag Forfatter Erling Mysen, Bonde og forsker Sammendrag Mange fødte lam, kopplam, ekstra kraftfôr på vårbeite pluss fjellbeite i Fyresdal
-Stålkontroll med Sauekontroll
NSG - Norsk Sau og Geit -Stålkontroll med Sauekontroll Forfatter Mina Klaseie, Sauekontrollen/Animalia Sammendrag Marianne Aas og Arne Rud fra Nannestad i Akershus har vært medlemmer i sauekontrollen i
Sammenligning av slakteresultat for lam fra fjellbeite og lavlandsbeite, Tjøtta gård, Nordland, 1987-2001
Sammenligning av slakteresultat for lam fra fjellbeite og lavlandsbeite, Tjøtta gård, Nordland, 1987-2001 Vibeke Lind Planteforsk Grønn Forskning 21/2002 ISBN 82-479-0316-4 ISSN 0809-1757 2002 Pris: NOK
Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr
Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon
NOTERING NR. 15/2018 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 55,80 55,10 54,40 53,70 52,50 51,30 49,80 48,30 46,70 45,20 44,00 42,80 41,80 40,80 38,80 140,1-175,0 kg 56,20 55,50 54,80 54,10
Flått, sau og sjodogg. PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap
Flått, sau og sjodogg PhD student Lise Grøva Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø og Biovitenskap Flåttprosjekt ved Bioforsk: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2008 - Beiteprosjektet 2009
Mastitt: Den mest tapsbringende sykdom hos sau
NSG - Norsk Sau og Geit Mastitt: Den mest tapsbringende sykdom hos sau Forfatter Tore Skeidsvoll Tollersrud, HT Sau Lisbeth Hektoen, NMBU Sammendrag Mastitt (jurbetennelse) er den hyppigst rapporterte
FÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR?
FÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR? Margrete Eknæs Prosjekt Mer og edre grovfôr som asis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Sau og Geit 2018 Gardermoen Bakgrunn Tida rundt lamming representerer
Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite?
Beiteprosjekt i Møre og Romsdal i samarbeid med Bioforsk: Flåttbåren sykdom årsak til lammetap på beite? - Tilsynsprosjektet 2008 - Beiteprosjekt 2009 - Beiteprosjekt 2010 - Beiteprosjekt 2012 I samarbeid
Vaksinering av sau. Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau
Vaksinering av sau Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau Helsetjenesten for sau Er sauenæringa sitt eget organ for bedre helse og velferd hos norske sauer Et samarbeid mellom Norsk Sau og Geit
en mulighet eller umulighet
Sau på innmark en mulighet eller umulighet Elverum 20. januar 2016 Erfaringer fra Rendalen Sau på innmark Rune Granås, NLR Innlandet Saueåret starter om høsten! Naturlig å starte planleggingen fra høsten.
FRAMTIDAS SAU. 2.november 2013 Leiar i avlsrådet, Ivar Slettemoen 1
FRAMTIDAS SAU 2.november 2013 Leiar i avlsrådet, Ivar Slettemoen 1 Med 4 % dyrka mark i Norge, må målet være maks produksjon fra utmark.(20kg- 120dg- R+-3% intramuk.feitt)?? 2 MOUFLON SAU Kroppslege trekk
Vanlig jordbruksproduksjon. Presentasjon av prosjekt Kompetansesamling for kommunene 17. september 2019 Ingrid Knotten Haugberg, landbruksavdelingen
Vanlig jordbruksproduksjon Presentasjon av prosjekt Kompetansesamling for kommunene 17. september 2019 Ingrid Knotten Haugberg, landbruksavdelingen Bakgrunn Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd
Vaksinering av sau. Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016
Vaksinering av sau Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016 Hvorfor vaksinere? Forebygge alvorlige bakterieinfeksjoner: Ulike klostridiebakterier Pulpanyre Bråsott Stivkrampe Malignt ødem Pasteurellose
Avl på norsk pelssau Er pelssau den mest lønsame sauerasen? Leif Arne Nordheim & Liv Astrid Nordheim Kusslid
Avl på norsk pelssau Er pelssau den mest lønsame sauerasen? Leif Arne Nordheim & Liv Astrid Nordheim Kusslid Rase-fakta om pelssauen Den yngste norske sauerasen (godkjent i 1968) Avla fram gjennom krysning
Ny Giv Tjen penger på sau
Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører
NOTERING NR. 08/2019 GJELDENDE FRA
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 56,78 56,08 55,38 54,68 53,48 52,28 50,78 49,28 47,68 46,18 44,98 43,78 42,78 41,78 39,78 140,1-175,0 kg 57,18 56,48 55,78 55,08
Oppal av overskuddslam basert på innmarksbeite av høy kvalitet
Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 4 Nr. 194 2009 Oppal av overskuddslam basert på innmarksbeite av høy kvalitet Foreløpig rapport til oppdragsgiverne Nortura SA Team sau, Småfeprogram for fjellregionen
Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen. 13. november LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Programområde: Landbruk.
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 13. november 2017 LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon Programområde: Landbruk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder
2 Obligatoriske registreringer i væreringene/avlsbesetningene Følgende gjelder alle avlsbesetninger som er med i avkomsgransking av rasene:
Regelverk for væreringene/avlsbesetningene 2017/18 Regler for væreringer og væreholdslag er fra 2012, og er ikke oppdatert på punktene nedenfor. Det er hva som står i her som gjelder, ikke det som står
Tine Produksjonsplan - ØRT
Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer
TABELL Sentrale produksjonsresultater for kombinert mjølk- og kjøttproduksjon
KAPITTEL 1 KAPITTEL 1: HUSDYRPRODUKSJON Sammendrag Norske husdyrbesetninger blir færre og større. Samtidig produserer hvert dyr mer. Mjølkeproduksjonen per ku har aldri vært høyere. Det har heller ikke
storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet
gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir
Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst
Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst Lite grovfôr men hvor lite? Det har vært tørt og førsteslåtten ble dårlig og det ser dårlig ut for andreslåtten men det er
Ikkje noko grovfôr er betre enn godt beitegras
Fokus på beite, viktig både for økonomien og omdømmet til sauebonden Grovfôrkonferansen 2018 Av Finn Avdem, fagsjef småfe Ikkje noko grovfôr er betre enn godt beitegras Ei søye kan godt produsere 750-800
Anvendelse av elektroniske øremerker
Anvendelse av elektroniske øremerker Innhold Oppdatering om OS ID Merkereglene for sau Bruk av elektroniske øremerker i drifta Oppdatering om OS ID Status OS ID Omsetning 2013: NOK 68 mill. 48 medarbeidere
Parasitter hos sau. Helsetjenesten for sau - Animalia Tore Skeidsvoll Tolersrud
Parasitter hos sau Helsetjenesten for sau - Animalia Tore Skeidsvoll Tolersrud Hva skjer i 2019? Vaksineprosjekter munnskurv leddbetennelse (Streptococcus dysgalactiae) Mastitt hos søye Mosjon i drektigheten
Sauekontrollen kurs i Hordaland
Sauekontrollen kurs i Hordaland Innlogging Innlogging via www.animalia.no/husdyrproduksjon/sauekontrollen/ Felles brukernavn og passord i landbruket, administeres via Produsentregisterert. Er du ny medlem
Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr?
NSG - Norsk Sau og Geit Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr? Forfatter Margrete Eknæs, UMB Sammendrag Tida omkring lamming representerer en utfordrende periode for søya fysiologisk sett,
Hvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri
Hvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri Avlsmessig framgang De avlsmessig beste dyra må velges
P-Bevis. Produksjonsbevis
Individ 18280232/0379-70076 Opprinnelsesmerke: 18280232/0379 (2009) Fødseldato: 17/01/09 Tvilling: Nei Bruksmerke: 0171 Kjønn: Okse Hornstatus: Hornet Stamboknr: 70076 Kategori: Avlsdyr Nasjonalitet: Norge
Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid
Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid En søknad, to registreringsdatoer 2017 Søknadsperiode 1.-15. mai 2017 Telledato 1. mai 2017 Søknadsfrist
Endringer i Avlsverdiberegningene
Endringer i Avlsverdiberegningene 2016-2 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker Ved avlsverdiberegningen i oktober 2016 ble det for første gang publisert del- og totalindekser på norsk kjøttfe! Indeksene
Marit Lystad, Sauekontrollen, Animalia Mari Langaker, Sauekontrollen, Animalia
Referat Møte nr 3/2015 i Avlsrådet for sau Tid: Onsdag 25. november 2015, kl. 12:00 13:15 Sted: Medlemmer: Telefonmøte Ivar G. Slettemoen, leder Bjørn Arne Skoglund, region Nord Kent Berg, region Midt
Hvor kom finnevarianten fra?
Hvor kom finnevarianten fra? Av Arne Våbenø Bioforsk Nord Tjøtta De senere åra har det i NKS dukket opp stadig flere søyer med svært høyt lammetall og innslaget av Finsk landrase har kommet i søkelyset
Krysningsavl - bruksdyrkrysning
Krysningsavl - bruksdyrkrysning Storfe 2016 10.-11. november 2016 Ole H. Okstad Fagrådgiver - Storfe Dyrematerialet Her til lands har vi fem kjøttferaser i det nasjonale avlsarbeidet Viktig med reinraseavl,
Referat fra spælsaumøte
Foretaksregisteret: 970 134 808 MVA Saksbehandler, innvalgstelefon og elektronisk postadresse Siv Heia Uldal, 23 08 47 73 / 41412799 siv.uldal@nsg.no Oslo, 29. mars 2005 Referat fra spælsaumøte Tid: 25.
fra fødsel til vårbeite
Hvorfor Lammetap husdyrkontroll? fra fødsel til vårbeite Utplukk livdyr Avdrått Avlsarbeid System Planlegging Lesja 25.januar 2017 Vibeke Tømmerberg, Helsetjenesten for sau - Animalia Forebyggende helsearbeid
Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv
Fôring av sau gjennom vinteren Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Drøvtygger: En sammensatt organisme som krever STABILITET! Vomma bruker flere uker på å stabilisere seg optimalt Stabil fôring over lang tid
Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 01/2018
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 52,40 51,90 51,40 50,90 50,40 49,90 49,40 47,40 46,80 46,20 45,60 45,00 44,40 43,80 41,30 140,1-175,0 kg 52,80 52,30 51,80 51,30
Nye tanker rundt forebygging av sauetap på beite eksempel fra Malangen
NSG - Norsk Sau og Geit Nye tanker rundt forebygging av sauetap på beite eksempel fra Malangen Forfatter Inger Hansen, Bioforsk Nord Tjøtta Sammendrag I Malangen i Troms fylke har det i flere beiteområder
Voksenvekt på søyer av rasen Norsk Kvit Sau. Adult weights of ewes of the Norwegian White Sheep breed. Ingrid Øyhus
Masteroppgave 2017 30 stp Fakultet for biovitenskap Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Voksenvekt på søyer av rasen Norsk Kvit Sau Adult weights of ewes of the Norwegian White Sheep breed Ingrid
Reintallsskjema - eksempel
Reintallsskjema - eksempel 1. Beitegrunnlaget (areal angitt i henhold til 59 i reindriftsloven) a) beiteareal for siida i henholdsvis sommer- og vinterdistrikt Sommerbeitedistrikt: Sommerbeitegrense: Størrelse: