Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Transkript

1 Fôrkvaliteten i NLR Øst sitt område i Sammenlign med dine egen fôrprøver! Fôrprøver tatt i gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold prøver og i søndre del av Hedmark 4 prøver. Resultatene er presentert i grafer og tabeller. I grafene er de optimale verdiene presentert i grønt, mens i tabellene er de optimale verdiene uthevet. De optimale verdiene er basert på Surfôrtolken sin mal for godt surfôr. Om en produserer mye tørt fôr eller fôr som skal gis til dyr med lavt energibehov så vil det komme negativt ut i Surfôrtolken da programmet er lagd på å bedømme godt surfôr. Akershus Mye av fôret i Akershus oppnådde optimal tørrstoff i. En god del høstet også mye halvtørt-tørt fôr. Fôrkvaliteten kan vises som NEL eller gode, gamle FEm. NEL beregner fôrets netto energiverdi til laktasjon ved et fôrnivå på kg TS, og utregnes i Mega Joule per kilo tørrstoff. FEm måler fôrets nyttbare energi til tilvekst og produksjon, og sammenlignes opp mot næringsinnholdet i 1 kg bygg. Mye av fôret i Akershus havnet i gruppen med høyt energiinnhold. 4 TS ,9-34, % TS NEL FEm ,1-6,2 6,3-7,,71-,83,83-,9,9-1 MJ/kg TS FEm/kg TS

2 Råprotein De aller fleste traff bra på fiberinnholdet, både det fordøyelige og ufordøyelige fiberandelen. Det gjorde at nesten halvparten av fôrprøvene hadde optimal verdi på det fordøyelige delen av det organiske materialet (OMD). 3 OMD -64,9 6-71, , ,9 78- I Akershus ble 37 av fôrprøvene analysert for mineralinnhold. Innholdet av mineraler hjelper til med å fastslå om graset har fått den gjødselen den trenger og om mineralbalansen til dyra er optimal. Et utdrag av mineralanalysene vises her. Flere av prøvene viser at det er gjødslet for mye med fosfor og kalium i forhold til avlingen. Det er godt mulig at om en hadde latt enda stå lenger så ville ikke konsentrasjonen av P og K vært like stor da avlingen blir større. Utfordringen da er at hvis enga blir for gammel så detter kvaliteten. Om graset har god tilgang på kalium vil plantene ta opp mer kalium en det som er nødvendig for planteveksten.

3 Mineralanalysen viser at de fleste prøvene havner i kategorien over behov. Det kunne ha vært spart på både fosfor og kaliumgjødsel på flere av engene rundt om i Akershus. P Lav Høy Antall 1, 1, 2, 1 2, 3, 24 3, 4, 12 K Lav Høy Antall ,9 Et stort opptak av kalium undertrykker opptaket av kalsium og magnesium, som kan føre til feil balanse med kalsium og magnesium. Det igjen kan gi økt risiko for melkefeber og/eller graskrampe hos drøvtyggeren. Litt over halvparten av prøvene viste riktig forhold mellom kalium, kalsium og magnesium. Det var likevel mange prøver som viste feil balanse, med overvekt av kalium i graset. Her er det viktig å gi dyra ekstra mineraler og være overkant i forbindelser med kalving, fôring, fôrbytte eller andre situasjoner som kan framprovosere melkefeber eller graskrampe. K:(Ca+Mg) Lav Høy Antall Østfold Fôrkvaliteten i Østfold ligner mye på kvaliteten i Akershus. De fleste gav fôret litt ekstra tørk. Innholdet av energi er bra og tyder på at graset ble slått på optimalt tidspunkt TS ,9-34, % TS

4 6 NEL FEm ,1-6,2 6,3-7,,71-,83,83-,9,9-1 MJ/kg TS FEm/kg TS Riktig mengde med nitrogengjødsel har gitt godt innhold av protein. 6 Råprotein De fleste har fått fôr med høy fordøyelighet av det organiske materialet. En stor gruppe har havnet i nestnederste kategori. En årsak til det kan være at det var stor variasjon i Østfold på når det var laglig å høste 1.- og 2. slåtten. En annen årsak er at litt utsatt høstet timotei gir kvalitetsfiber i fôrrasjonen, som igjen gir en økning i fett% i melka. Enkelte produsenter gjør da dette bevist, for å øke fettutbetalingen. 3 OMD -64,9 6-71, , ,9 78- Det ble tatt ut ni mineralanalyser i Østfold.

5 Søndre Hedmark I området Solør-Odal produserte de fleste fôr med høyt TS-innhold. De aller fleste fôrprøvene viser lavt energiinnhold i forhold til det optimale i Surfôrtolken. Om det er mye fôr som produseres til dyr som ikke krever høyt energiinnhold så passer dette fôret til det. 6 4 TS ,9-34, % TS NEL 1-,1-6,2 6,3-7, 6 4 FEm,71-,83,83-,9,9-1 MJ/kg TS FEm/kg TS

6 Innholdet av råprotein gir en indikasjon på hvordan nitrogengjødslingen har vært. De aller fleste fôrprøvene viser at N-gjødslingen har vært bra og at ganske mange ligger tett oppunder optimal gjødsling NDF Råprotein ufordøylig fiber som øker og gjør fôret mer tungt fordøylig. 3 indf g/kg NDF Ut i fra innholdet av fiber ser det ut til at de aller fleste har tatt en sein slått i Solør-Odal i forhold til grasets utvikling. Jo eldre graset blir jo høyere fiberinnhold. Det er særlig andelen av Det ble kun tatt ut en mineralanalyse i området SolørOdal, og den viste optimalt innhold av de ulike mineralene.