Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor"

Transkript

1 Kraftfôr til storfe Fornyet sortiment tilpasset NorFor Mer effektiv produksjon med FASEFÔRING

2 Kjære mjølkeprodusent Den 1. november tas det nye fôrmiddelvurderingssystemet NorFor Plan i bruk i Norge. Men innefôringssesongen starter før det. Derfor har Norgesfôr allerede tilpasset drøvtyggerfôrsortimentet sitt til det nye systemet. Nyheter i sortimentet er introduksjon av fasefôring med Drøv Fase 1 og Drøv Fase 2, mens det er gjort mindre endringer på de andre blandingene. Alle Norgesfôr sine kraftfôrblandinger vil innen 1. november bli lagt inn i NorFor sin Fôrtabell, og bli tilgjengelige til bruk i TINEFôr som er TINE's nasjonale rådgivningsverktøy. På innleggssedlene vil det være de gamle AAT-, PBV- og FEm-verdiene som er oppgitt inntil noe annet blir bestemt. Det er nå to og et halvt år siden de nordiske landene bestemte seg for et felles nordisk fôrmiddelvurderingssystem basert på den norske AAT-modellen og det danske fylle-systemet. Før den tid ble flere systemer vurdert. Etter at valget ble gjort, er AAT-modellen og fylle-systemet videreutviklet til NorFor Plan. Norgesfôr har hele tiden sittet i en Referansegruppe for kraftfôrindustrien og vært med på å teste ut nye versjoner av NorFor Plan. Selv om NorFor tas i bruk 1. november, regner vi med at systemet fortsatt vil være i utvikling i lang tid framover. Vi har derfor valgt ikke å oppgi eksakt næringsinnhold i de ulike blandingene våre i denne brosjyren, da dette vil kunne endres noe over tid. Bruksområdet for de ulike blandingene vil imidlertid stå fast. Det eksakte næringsinnhold vil til en hver tid gå fram av innleggssedler og NorFor's fôrtabell. Lykke til med ny fôringssesong med NorFor og et oppdatert Norgesfôr-sortiment! Med hilsen Norgesfôr 2

3 Fôrvurdering med NorFor/ TINEFôr I tidligere fôrvurderingssystemer har fôrmidlene hatt et bestemt innhold av AAT, PBV og FEm. NorFor viser imidlertid tydelig at verdiene ikke er konstante, men er avhengig av en rekke faktorer. Ved store fôrrasjoner (hos høytytende kyr) vil f.eks. fôret passere raskt gjennom vomma. Mikrobene får kort tid på seg til å omsette fiberfraksjonen i fôret, og energiverdien (FEm) blir lavere enn i en mindre fôrrasjon. I en besetning vil derfor fôret ha forskjellig protein- og energiverdi til hver enkelt ku. For å gi et veiledende innhold, har NorFor likevel oppgitt protein- og energiverdier for de ulike fôrmidlene i sin fôrtabell. Verdiene er angitt for bruk i fôrrasjoner med 8 og 20 kg tørrstoff. For kraftfôrblandingene er verdiene regnet ut på grunnlag av ei definert standard ku og en standard grovfôrrasjon som er lik for alle kraftfôrfirmaene i de deltagende land. I TINEFôr brukes imidlertid de reelle verdier regnet ut med bakgrunn i gårdens eget grovfôr og data for hver enkelt ku. Benevnelsen for protein i fôret blir: AATp 8, AATp 20, PBVp 8 og PBVp 20. Når det gjelder energiinnholdet i fôret har vi nå gått vekk fra fôrenheten. Benevnelsen for energi i fôret blir: NEl 8 og NEl 20. NE står for nettoenergi og l for laktasjon. Tallene står for kg tørrstoff i fôrrasjonen. NEl kan regnes om til FEm ved å dividere med 6,9. Eksempel: Bygg inneholder 7,89 NEl/kg TS dvs. 7,89/6,9 = 1,14 FEm. Verdien kan imidlertid ikke sammenlignes direkte med den gamle verdien, siden den ikke lenger er konstant. I tillegg til kuas behov for energi og protein vil TINEFôr optimalisere en fôrrasjon med krav til fettinnhold og vombelastning. Vombelastningen er et mål for forholdet mellom fiber (NDF) og vomnedbrytbare karbohydrater. TINEFôr beregner også hvor mye fôr hver enkelt ku kan ta opp. Dette kommer til uttrykk gjennom Opptakskapasiteten. I Fôrtabellen har hvert enkelt fôrmiddel en veiledende Fylleverdi, men denne er heller ikke konstant. De fleste ønsker å appetittfôre kua på grovfôr, dvs. utnytte opptakskapasiteten. Opptakskapasiteten og fylleverdien er da like store. Er grovfôret begrenset, vil fôrrasjonens fylleverdi være mindre enn opptakskapasiteten, fordi kraftfôr fyller mindre enn grovfôr. 3

4 Grovfôret Analyse av grovfôret blir enda viktigere enn før. Analysen skal brukes både til å beregne surfôrets næringsverdi og surfôrets fylleverdi. Både næringsverdien og fylleverdien er sterkt påvirket av innholdet av ufordøyelig NDF, som øker med utsatt høstetid. Noen laboratorier vil sannsynligvis kunne analysere ufordøyelig NDF i nær framtid, og dermed kunne levere analyser for energi som er nøyaktigere enn tidligere. Aktuelle laboratorier i de nordiske land har fått tilbud om å knytte seg opp mot NorFor, slik at NorFor på grunnlag av visse analyser beregner fylleverdi, AAT, PBV og NEl i fôrprøven. Fylleverdien erstatter den tidligere opptaksindeksen på analyseskjemaene og vil være mer å stole på enn denne. Fylleverdien på surfôret vil ha stor innvirkning på hvor mye kraftfôr kua skal ha. Uten analyse vil derfor TINEFôr lett kunne regne ut feil kraftfôrmengder og i tillegg velge feil kraftfôrblanding. NorFor viser at det er større forskjell i energiverdi på seint og tidlig høsta gras enn det tidligere analyser har vist. I praksis betyr det at dyr som har blitt fôra med seint slått gras i virkeligheten har vært noe underfôra selv om fôrplanen har vært satt opp etter norm. Sammen med seint slått gras sier derfor NorFor at dyra skal ha mer kraftfôr enn tidligere. Selv om TINEFôr regner ut et grovfôropptak på hver enkelt ku, bør en likevel ikke stole blindt på dette, men prøve å sammenholde det med det reelle fôropptaket i besetningen og eventuelt korrigere det. Surfôropptaket er påvirket av mange faktorer, og alt fanges ikke opp av en formel. Det er heller ikke lett å få tatt en representastiv prøve, og mange har dessuten ikke analyse av alle skifter. NorFor viser at det er god økonomi i å produsere godt grovfôr. 4

5 Norgesfôr sitt kraftfôrsortiment Mjølkeproduksjonen er i endring. Kjøp og salg av kvoter gjør at vi får stadig større enheter. Etter mange år med stagnasjon er årsavdråtten igjen på vei oppover i mange besetninger. I større besetninger har det etter hvert også blitt vanlig med to kraftfôrsiloer, noe som gjør det mulig med fasefôring. Norgesfôr lanserer derfor Drøv Fase 1 og Drøv Fase 2. Flere gårdbrukere har de siste årene også valgt å satse på fullfôr. Norgesfôr var den første kraftfôrprodusenten i Norge som lanserte fullfôrkonsentrater. I vårt sortiment har vi blandinger som skal tilfredssstille alle ytelsesnivåer og driftsformer, selvfølgelig også til de mange som har tradisjonell fôring med årsytelse på kg.. I tillegg til blandingene som er omtalt i denne brosjyren kan enkelte møller ha lokale varianter. På vei mot et nytt fôrmiddelvurderingssystem. 5

6 Fasefôring Topplaktasjon Topplaktasjon eller tidlig laktasjon defineres som perioden fra kalving til 15. laktasjonsuke. I topplaktasjon vil kua som oftest ikke klare å ta opp nok fôr, og den vil være i negativ energibalanse. Rundt 15. laktasjonsuke vil grovfôropptaket ha nådd et maksimalnivå samtidig som mjølkemengden har passert toppen, slik at kua igjen er i energibalanse. Utfordringen i denne perioden er å gjøre den negative energibalansen minst mulig, for å unngå sykdom, lav proteinprosent i mjølka, dårlig fruktbarhet og ikke minst for raskt fall i ytelsen. Utfordringen er selvsagt større jo høyere ytelse en legger opp til. For å oppnå et høyt fôropptak er det viktig at både grovfôr og kraftfôr har et høyt energiinnhold pr kg TS, samtidig som smakeligheten er på topp. Er kraftfôret energirikt trenges det færre kilo med kraftfôr, som igjen gir mer plass til grovfôr, og samlet et høyere fôropptak. Dyr på høye kraftfôrmengder må få en kraftfôrblanding som ikke inneholder for mye vomnedbrytbare karbohydrater, da dette vil føre til sur vom, mindre mikrobeaktivitet og dårligere utnyttelse særlig av grovfôret. TINE anbefaler g vomnedbrytbare karbohydrater pr. kg TS i totalrasjonen. Norgesfôr lanserer nå Drøv Fase 1 som et ekstra energirikt fôr i topplaktasjon. Drøv Fase 1 er en videreutvikling av Drøv Topp. Midt- og seinlaktasjon Utover i laktasjonen vil kraftfôret utgjøre en stadig mindre andel av totalrasjonen. Utfordringen blir da den motsatte av hva den er i topplaktasjon, nemlig å gi kua nok vomnedbrytbare karbohydrater. De viktigste kildene for vomnedbrytbare karbohydrater er kraftfôrblandinger med høyt innhold av norsk korn og melasse samt sukker fra surfôret. I surfôr som er konservert uten ensileringsmiddel vil mye av sukkeret være omdannet til organiske syrer. Dette er ekstra uheldig i slutten av laktasjonen når vomnedbrytbare karbohydrater er mangelvare. Når kraftfôrmengdene blir lave vil det være vanskelig å komme over anbefalt minimumskrav på 200 g vomnedbrytbare karbohydrater pr. kg TS selv om stivelsesinnoldet i kraftfôret er høyt. Særlig vanskelig blir det dersom sukkerinnholdet i surfôret er lavt. Dette er ikke uvanlig dersom en ikke bruker ensileringsmiddel. Produksjonen av mikrobeprotein i vomma blir dermed ikke optimal. Behovet for AAT må dermed i større grad dekkes gjennom bypass-protein. 6

7 Bruk av to kraftfôrblandinger vil gi en riktigere fôring. Det ideelle kraftfôr i seinlaktasjon inneholder derfor mye norsk korn (vomnedbrytbar stivelse) kombinert med protein som brytes lite ned i vomma (bypassprotein). Norgesfôr lanserer nå Drøv Fase 2 som et ideelt kraftfôr i seinlaktasjon. Når det gjelder protein viser NorFor-beregninger at kua skal ha et noe høyere proteininnhold i kraftfôret i seinlaktasjon enn det tidligere normer har vist. Dette til tross for at vedlikeholdsbehovet utgjør en større andel av totalbehovet. Grovfôr har lavere innhold av AAT enn kraftfôr, og mikrobeproduksjonen er ikke så effektiv som i topplaktasjon. Har man to kraftfôrsiloer anbefales en glidende overgang fra Fase 1 til Fase 2 i midtlaktasjon. Fasefôring kan også benyttes om en kun har én kraftfôrsilo, dersom en har konsentrert kalving. Vi anbefaler da skifte fra Drøv Fase 1 til Drøv Fase 2 ca dager ut i laktasjonen, litt avhengig av ytelsen. Drøv Fase 1 - energirikt kraftfôr med moderat innhold av vomnedbrytbare karbohydrater. En del av energien i form av vombeskytta fett. Drøv Fase 2 - høyt innhold av norsk korn og vomnedbrytbare karbohydrater. Høyt innhold av bypass-protein. 7

8 8

9 Tradisjonell fôring med én blanding Med én kraftfôrsilo og spredt kalving vil det ikke være mulig å gjennomføre fasefôring. Drøv Energirik er da et godt alternativ, særlig i besetninger med høy ytelse. Mange gårdbrukere har gjennom årene opplevd økt proteinprosent i mjølka når de har gått over fra andre blandinger til Drøv Energirik. I likhet med Drøv Fase 1 har også denne blandingen et moderat innhold av vomnedbrytbare karbohydrater, men ikke fullt så høyt energiinnhold. Ved mange Norgesfôr-bedrifter er dette den mest etterspurte drøvtyggerfôr-blandingen. Drøv Energirik er også aktuell ved moderat ytelse. Drøv Tidligslått, Drøv Middelslått og Drøv Seinslått er også fortsatt aktuelle blandinger. Hvilke av disse tre blandingene en skal velge vil først og fremst avgjøres av PBV/proteininnholdet i grovfôret. Dersom grovfôret er proteinrikt (positiv PBV) velges Drøv Tidligslått. Drøv Middelslått passer sammen med grovfôr med nøytral PBV og Drøv Seinslått sammen med grovfôr med lavt proteininnhold (negativ PBV). Drøv Fase 2 er et aktuelt alternativ til Drøv Middelslått dersom en ønsker et kraftfôr med høyere AAT-innhold. Norgesfôr sitt standard kraftfôr-sortiment til mjølkekyr *. Topplaktasjon Midtlaktasjon Seinlaktasjon Høy ytelse. 2 siloer Høy ytelse. 1 silo. Konsentrert kalving Høy ytelse. 1 silo Spredt kalving Middels ytelse Middels ytelse Middels ytelse DRØV FASE 1 DRØV FASE 2 DRØV FASE 1 DRØV FASE 2 DRØV ENERGIRIK DRØV TIDLIGSLÅTT DRØV MIDDELSLÅTT DRØV SEINSLÅTT * Se også avsnittet om "Fullfôr" og "Andre blandinger". 9

10 Fullfôr Interessen for god fôring og effektiv produksjon har trolig aldri vært større enn nettopp nå. Dette har flere grunner; presset økonomi, oppkjøp av kvoter, ønske om høy proteinprosent og økt ytelse samt mye aktivitet og publisitet rundt AAT-modellen og NorFor. I denne sammenheng har også interessen for fullfôr økt. Effekten av å blande grovfôr sammen med konsentrater og /eller korn og biprodukter har vist seg å være positivt på vommiljøet dersom ting blir gjort på en rett måte. Norgesfôr var tidlig ute med å tilegne seg kunnskap rundt faget "fullfôr" og har tilpasset seg det fullfôrkundene etterspør. Vår erfaring med fullfôr er at stabilitet i rasjonen er helt sentralt for å oppnå gode resultater. Med dette mener vi stabil tilgang på de råvarene som skal brukes, slik at selve blandinga får en stabil sammensetning både når det gjelder stofflig innhold, smak og struktur. Ei kuvom bruker lang tid på å stabilisere mikrobelivet og gjennom dette fordøyelsen. Variasjoner i rasjonssammensetningen vil føre til at vommikrobene er i ubalanse og dermed ikke har full effektivitet. Struktur er svært viktig for en drøvtygger. En må derfor finne rette blandingsrekkefølge og blandingstid slik at vi får en blanding uten separasjon samtidig som strukturen er optimal for drøvtyggerfunksjonen. Indikasjoner på for dårlig struktur i blandinga er dårlig gjødselkonsistens og lav fettprosent i mjølka. Det kan være for lite fiber, eller blandinga er for sterkt kutta. Et godt tegn på riktig struktur er at minst 60 % av dyra tygger drøv 1 time etter fôring. Et annet sentralt poeng er selvsagt hygienen på biproduktene. Skal en benytte biprodukter må disse lagres på et egnet sted der hygienen opprettholdes. Strukturen må være riktig for at fullfôret skal fungere godt. 10

11 En annen stor utfordring med fullfôr er å finne rett blanding som gir nok energi til de høytytende kyrne uten å koste for mye og uten at dyr seint i laktasjonen blir feite. Dersom en bare bruker fullfôr uten tilleggsfôring med kraftfôr hos de mest høytytende dyra, vil en raskt få ei blanding som blir dyr, samtidig som faren for fettavleiring blir stor. Dersom en ikke har konsentrert kalving vil det i slike situasjoner være aktuelt å dele besetningen inn i grupper og blande ulike blandinger til ulike laktasjonsstadier. På grunn av små besetninger kombinert med mye arbeid både med sortering av dyr og blanding av ulike fullfôr, er det svært få som gjør dette i Norge. De fleste vi har erfaring med har i dag en fullfôrblanding som grunnrasjon. Fullfôret dekker fôrbehovet opp til ca 25 liter melk (avhengig av hvor høy ytelse man ønsker besetningen skal ha). For de som mjølker mer og/ eller er tidlig i laktasjonen, blir det gitt opp til 4-5 kg med kraftfôr i tillegg til fullfôret. Rett fôring i sinperioden er også en utfordring. De fleste har god erfaring med å sette kua rett over fra fullfôr til halm og vann ei ukes tid. Da vil kua slutte mjølkeproduksjonen raskt. I selve sinperioden er det vanlig å bruke ca 5-6 kg TS med fullfôr per ku, pluss appetittfôring på halm. Kua må også ha mineraltilskudd, men ikke for mye kalsium, da dette kan øke risikoen for mjølkefeber. Ei slik sinkufôring vil sikre et høyt og godt fôropptak uten at dyra blir feite. Volumet opprettholdes og gir dermed et godt grunnlag for høyt fôropptak også etter kalving. Moderat hold ved kalving er en forutsetning for å lykkes med fullfôr. Etter flere år med erfaring og utprøving i mange fjøs med ulik bruk av biprodukter og ulike produksjonsønsker, har vi kommet fram til to typer fullfôrkonsentrater. Begge konsentratene inneholder vombeskyttet kalkfett som øker energitilførselen uten at dette går utover vommiljøet. Konsentratene inneholder flere proteinråvarer som sikrer god proteinkvalitet. I tillegg har konsentratene høyt og balansert vitamin- og mineralinnhold som sikrer optimalt opptak uten separasjon i blandinga. Ved å bruke konsentrater sikrer du deg også at kraftfôret er varmebehandlet. Da man startet med fullfôr her i landet var det vanlig å bruke enkeltråvarer som ikke var varmebehandlet, noe som blant annet medfører enn viss risiko for salmonella. Drøv Fullfôrkonsentrat Normal Er tilpasset de som bruker moderate mengder med biprodukter og / eller korn i fullfôret. Blandinga har et høyt korninnhold, sammen med et høyt proteininnhold. Anbefalt innblanding per ku og dag 3-6 kg. Drøv Fullfôrkonsentrat Sterk Er tilpasset de som bruker store mengder biprodukter og / eller korn i fullfôret. Blandinga har et svært høyt protein-, vitamin- og mineralinnhold. Anbefalt innblanding per ku og dag 2-4 kg. 11

12 Andre blandinger Kraftfôr ved grovfôrmangel Drøv Fiber er en aktuell blanding i år med stor surfôrmangel samtidig som en ikke har tilgang på halm. Drøv Fiber har som navnet sier et høyt innhold av fiber. Samtidig er innholdet av vomnedbrytbar stivelse moderat. Drøv Fiber kan derfor brukes i større mengder enn andre kraftfôrblandinger uten at det får uheldige følger for vommiljøet. Fordi blandingen også skal erstatte grovfôr, er energiinnholdet noe lavere enn i de fleste andre blandinger. Dersom en har tilgang på halm som kan løse strukturproblemet, vil Drøv Fase 1 være et bedre alternativ enn Drøv Fiber. Også Drøv Fase 1 har moderat innhold av vomnedbrytbare karbohydrater. Høyt energiinnhold i Drøv Fase 1 kompenserer for det lave energiinnholdet i halmen. Ved grovfôrmangel er det en god regel å prioritere grovfôret til de mest høytytende dyra, slik at forholdet mellom grovfôr og kraftfôr ikke blir altfor skjevt. Bruk heller mer kraftfôr og mindre grovfôr til okser, ungdyr og lavtytende kyr. Når surfôr er mangelvare er tilskudd av halm sammen med Drøv Fase 1 et godt alternativ. 12

13 Kraftfôr til kalv Det er viktig å få en god start for kalven. Drøv Gromkalv er tilsatt naturproduktet Biomin P.E.P som gjør fôret svært smakelig samtidig som det favoriserer de "snille" bakteriene i tarmen. Oligosakkarider (FOS) fra sikkori samt eteriske oljer fra anis, oregano og citrus er hovedingrediensene i P.E.P Et kalvefôr som gir tidlig opptak vil også gjøre at kalven raskere utvikler seg fra å være et tilnærmet enmaga dyr til å bli en drøvtygger. Når opptaket av kraftfôr starter tidligere, og appetitten er på topp, vil oppdrettet også bli billigere, fordi mjølkeforbruket går ned. En tommelfingerregel sier at vi kan slutte med melk når kalven tar 1 kg kraftfôr. I følge Effektivitetskontrollen er de variable kostnadene for å produsere en liter mjølk ca. Kr. 1,60, dvs ca. 7 kr. pr. FEm, eller nærmere det dobbelte av Drøv Gromkalv. Mjølkeerstatning koster over tre ganger så mye som Drøv Gromkalv. I Drøv Gromkalv er det også valgt råvarer med ekstra god fordøyelighet og det er lagt stor vekt på god proteinkvalitet. Drøv Gromkalv anbefales fram til kalven er 2-3 måneder. Drøv Gromkalv er tilsatt et naturprodrukt som favoriserer de "snille" bakteriene. Kraftfôr til kjøttproduksjon Drøv Kjøttfe er en spesialblanding til intensiv framfôring av okser av tunge raser. Blandingen har relativt høyt innhold av AAT, men moderat innhold av vomnedbrytbar stivelse, slik at oksene tåler sterk fôring med kraftfôr. I mange besetninger inngår forskjellige biprodukter i fôrrasjonen. Da kan også andre blandinger være aktuelle. Drøv Seinslått passer godt sammen med proteinfattige fôrmidler som f. eks. poteter. Til NRF og lette raser vil Drøv Middelslått passe godt sammen med grassurfôr, mens bruk av biprodukter også her krever en nøyere vurdering av hvilken blanding en skal bruke. Ved intensiv framfôring av okser med Drøv Kjøttfe og grassurfôr vil mineralbehovet være dekket. Med mindre kraftfôr og andre kraftfôrblandinger anbefales tilskudd av en vitamin/mineral-blanding. 13

14 14

15 Økologisk fôr Norgesfôr leverer også kraftfôr til økologisk mjølkeproduksjon. Blandingene er noe ulike på Østlandet og i Trøndelag. Trøndelag Drøv Øko inneholder 95 % økologiske råvarer mens Drøv 85 % inneholder 85 % økologiske råvarer som betyr at det er et ingrediensmerket kraftfôr. Drøv 85 % har et høyere AAT-innhold enn Drøv Øko. Drøv Protein Øko er et proteinkonsentrat som kan brukes sammen med eget korn. Østlandet Også Østlandet har to økologiske produksjonsblandinger til ku, Drøv Øko Moderat og Drøv Øko Energirik. Begge inneholder 95 % økologiske råvarer. Drøv Øko Energirik har et høyere innhold av AAT og energi enn Drøv Øko Moderat. Blandingen er tilsatt godkjent vombestandig vegetabilsk fett og anbefales til besetninger med høy ytelse. 15

16 Norgesfôr leverer også kraftfôr til gris, fjørfe, hest, sau, geit, hund og katt samt tilskuddsfôr, gjødsel, ensileringsmidler, såvarer, kalk og diverse butikkvarer. Vi diskuterer gjerne valg av kraftfôrblanding med deg - Tlf

Drøv Kraftfôr til melkekyr

Drøv Kraftfôr til melkekyr Drøv Kraftfôr til melkekyr Foto: Stine Vhile www.norgesfor.no 2 Foto: Tom Brenne Norgesfôr - kraftfôr til melkekyr Kraftfôr til melkekyr Norgesfôr har en rekke kraftfôrblandinger å velge mellom til melkekyr.

Detaljer

Felleskjøpets sortiment til fullfôr. en god mix!

Felleskjøpets sortiment til fullfôr. en god mix! Felleskjøpets sortiment til fullfôr en god mix! Fullfôr Rundt 10 % av mjølkekyrne i Norge fôres med fullfôr, eller rettere sagt en grunnrasjon blandet i en fullfôrmikser der en viss andel kraftfôr gis

Detaljer

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Vomma og

Detaljer

Fôr til storfe i vekst

Fôr til storfe i vekst Fôr til storfe i vekst www.norgesfor.no 1 Foto: Frida Meyer Kraftfôr til storfe i vekst På samme måte som hos melkekyr bestemmes kraftfôrsort og kraftfôrmengde av ytelse og tilgang og kvalitet på annet

Detaljer

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning Ernæringsmessig optimal fôring Avgjørende for: Produksjonsrespons: Mjølkeytelse

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker

Detaljer

Utvikling i dyretall

Utvikling i dyretall Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset

Detaljer

FORMEL for suksess i fjøset!

FORMEL for suksess i fjøset! STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking

Detaljer

Fôring etter lommeboka. Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri

Fôring etter lommeboka. Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri Fôring etter lommeboka Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri Hva påvirker økonomien i melkeproduksjonen? De to viktigste faktorene for lønnsomheten i driften

Detaljer

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen Drøvtyggerfordøyelsen Siril Kristoffersen Drøvtyggeren Kan nyttiggjøre seg cellulose og hemicellulose til produksjon av kjøtt og melk som vi kan spise Mikrober, protozoer og sopp i vomma bryter ned disse

Detaljer

Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi

Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpet setter seg ambisiøse mål på dine vegne. Med FORMELsortimentet skal vi bidra til at du øker dine økonomiske resultater

Detaljer

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon Grovfôropptak Hva er appetittfôring..? Grovfôrkvalitet? Arktisk landbruk 2009 2 Hva er godt grovfôr? Parameter Ditt resultat Landsmiddel Tørrstoff

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Harald Volden, Tine SA, harald.volden@ne.no Sida 1 av 7 Problemstillinger og mål Kyr med god helse, fruktbarhet og ytelse er avgjørende for å få en økonomisk og velfungerende mjølkeproduksjon. Samdig er

Detaljer

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård 15.03 2016 Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Disposisjon - Fôropptak

Detaljer

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret? Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret? Presentation DU-konferansen 31. August 2016, Uppsala. Egil

Detaljer

Kløver i fôrproduksjonen

Kløver i fôrproduksjonen Kløver i fôrproduksjonen Grovfôr generelt Grovfôret skal tilpasses det enkelte bruk; rammevilkår som kvote (ytelse) og arealtilgang. Grovfôret skal være mest mulig økonomisk ut fra resultatmålene på bruket.

Detaljer

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. januar 2015 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr

Detaljer

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Anitra Lindås, TINE Midt-Norge Februar 2011 Generelt er utfordringene for de økologiske melkeprodusentene like

Detaljer

Innledning og problemstilling

Innledning og problemstilling Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøttog mjølkeproduksjon Effekt av høstetid, fortørking, kuttelengde og kraftfôrnivå og -kvalitet på vommiljø, produksjon, utnytelse av næringstoffer og produktkvalitet

Detaljer

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver. Fôrkvaliteten i NLR Øst sitt område i Sammenlign med dine egen fôrprøver! Fôrprøver tatt i gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold prøver og i søndre del av Hedmark 4 prøver.

Detaljer

Hvordan skal økokua fôres

Hvordan skal økokua fôres Hvordan skal økokua fôres valg av ytelse/strategi for å nå den? Anitra Lindås, TINE Midt-Norge April 2011 Snitt-tall fra økologiske melkeprodusenter sammenlignet med alle melkeprodusenter Kukontrollstatistikk

Detaljer

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Mari Hage Landsverk grovfôrrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Fôrets

Detaljer

Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan. Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe

Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan. Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe Inndata: Fôropplysninger (næringsstoffer og partikkelstørrelse)

Detaljer

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku I dette temaarket vil du få en enkel innføring i vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger gjennom eksempler på fôrplaner og fôrplanlegging. Kjøttsamvirket

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00

Detaljer

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Aktivt Fjellandbruk - Årskonferansen 2017 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi «Symptomene

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid

Detaljer

Økologisk. Småskrift. Nr 1 2008. Fôring i mjølkeproduksjon. Martha Ebbesvik Åse Flittie Anderssen Lise Grøva Anitra Lindås Turid Strøm

Økologisk. Småskrift. Nr 1 2008. Fôring i mjølkeproduksjon. Martha Ebbesvik Åse Flittie Anderssen Lise Grøva Anitra Lindås Turid Strøm Økologisk småskrift Nr 1 2008 Småskrift Fôring i mjølkeproduksjon Martha Ebbesvik Åse Flittie Anderssen Lise Grøva Anitra Lindås Turid Strøm Fôring i mjølkeproduksjon Innhold Innledning...5 Behov for energi

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten

Detaljer

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Kor norsk kan kraftfôret bli?

Kor norsk kan kraftfôret bli? Kor norsk kan kraftfôret bli? Leidulf Nordang Felleskjøpet Fôrutvikling Kraftfôr til sau Kraftfôr er eit viktig driftsmiddel i moderne sauehald Fyller ut manglar ved grovfôret Protein Energikonsentrasjon

Detaljer

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Sau og lam Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Foto: Anne Lise Norheim 3 nye kraftfôr: FORMEL Sau Ekstra FORMEL Sau Intensiv FORMEL Lam Vår www.felleskjopet.no www.fknr.no www.fkra.no

Detaljer

Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber

Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit Geitehelse og rådgiving r i sanerte buskapar 20-21 nov. 2006. Fylle kvote tørrstoff- Unngå smaksfeil i mjølk Lågt av frie fettsyrer i mjølk Låge fôrkostnader

Detaljer

Drøv Kraftfôr til sau og geit. www.norgesfor.no

Drøv Kraftfôr til sau og geit. www.norgesfor.no Drøv Kraftfôr til sau og geit www.norgesfor.no 2 Foto: Stine Vhile Norgesfôr - kraftfôr til sau og geit Kraftfôr til sau og geit Antall kraftfôrblandinger har økt betydelig de seinere årene. Også sau og

Detaljer

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Fôring av sau gjennom vinteren Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Drøvtygger: En sammensatt organisme som krever STABILITET! Vomma bruker flere uker på å stabilisere seg optimalt Stabil fôring over lang tid

Detaljer

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Konklusjon / oppsummering Åshild T. Randby Hva har prosjektet tilført av ny kunnskap og hva mangler vi fortsatt av kunnskap for å sikre

Detaljer

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei Ensileringsbrosjyra Fagsamling NLR og TINE 11.-12.november 2013 Ingunn Schei Topp Team Fôring Åse Flittie Anderssen, Line Bergersen, Eirin Sannes, Anitra Lindås Sverre Heggset Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Drøvtyggere og klimagasser

Drøvtyggere og klimagasser Seminar: «Klimasmart landbruk», Sarpsborg, 27.mars 2014 Drøvtyggere og klimagasser Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet Disposisjon 1. Betydning av drøvtyggerne som matprodusenter

Detaljer

Turid Strøm og Martha Ebbesvik, Bioforsk Økologisk Anitra Lindås, TINE Midt-Norge

Turid Strøm og Martha Ebbesvik, Bioforsk Økologisk Anitra Lindås, TINE Midt-Norge www.bioforsk.no FOKUS Bioforsk I Vol. 6 I Nr. 8 I 2011 Fôring i økologisk mjølkeproduksjon kort innføring Turid Strøm og Martha Ebbesvik, Bioforsk Økologisk Anitra Lindås, TINE Midt-Norge Fôring i økologisk

Detaljer

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre SITUASJONSBESKRIVELSE Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre Historiske data Kukontrollen Informasjon fra bruker Regnskap TINE Driftsanalyse (EK) 24. oktober 2011 Kukontrollen

Detaljer

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring av rein Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring /krisefôring av rein har vært aktuelt tema i over 20 år Hvorfor er det stadig aktuelt? Klimaendringene Kystklimaet når inn til innlandet Mere

Detaljer

Kalvefôring: Ta bevisste valg! Pluss Alma - ny mjølkeerstatning NYHET! FORMEL kraftfôr til kalv FORBEDRET! Pluss Kalvepasta NYHET!

Kalvefôring: Ta bevisste valg! Pluss Alma - ny mjølkeerstatning NYHET! FORMEL kraftfôr til kalv FORBEDRET! Pluss Kalvepasta NYHET! Kalvefôring: Ta bevisste valg! Pluss Alma - ny mjølkeerstatning NYHET! FORMEL kraftfôr til kalv FORBEDRET! Pluss Kalvepasta NYHET! NYHET! Pluss ALMA - den som gir næring! Pluss Alma er vårt siste tilskudd

Detaljer

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE Ernæring for drøvtyggere Endret fokus fra prisen til verdien Kristian Hovde på Hovde i Brumunddal sluttfôrer ca 300 dyr i året. Gården hans ligger høyt over havet

Detaljer

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi

Detaljer

Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit

Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit NSG - Norsk Sau og Geit Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit Forfatter Margrete Eknæs, UMB Ingjerd Dønnem, UMB Sammendrag For å kunne forutsi geitas NDFopptak står informasjon om geitas levendevekt,

Detaljer

Kalvefôring: Ta bevisste valg! Pluss Alma - ny mjølkeerstatning NYHET! Valg av mjølkefôr Tilskuddsfôr til kalv

Kalvefôring: Ta bevisste valg! Pluss Alma - ny mjølkeerstatning NYHET! Valg av mjølkefôr Tilskuddsfôr til kalv Kalvefôring: Ta bevisste valg! Pluss Alma - ny mjølkeerstatning NYHET! FORMEL-kraftfôr til kalv NY og FORBEDRET! Valg av mjølkefôr Tilskuddsfôr til kalv NYHET! Pluss Alma - den som gir næring! Pluss Alma

Detaljer

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt

Detaljer

Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi TRM Ås/ToppTeamFôring

Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi TRM Ås/ToppTeamFôring Avlingskampens fagseminar Porsgrunn 08.-09. januar 2015 Optimering av fôrplaner med ulike grovfôrkvaliteter Energi Protein Fiber Optimeringer mineralsammensetning Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi

Detaljer

Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning

Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning Overhalla 03.12.14 Mære 10.12.14 Lierne 11.12.14 v/ Erlend Lynum, TINE Rådgiving Spørsmål fra melkeprodusent før år 2000 Hva lønner seg? «Den tida

Detaljer

Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku

Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku Harald Volden TINE SA Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Disposisjon Hvorfor øke proteinutnyttelsen Proteinomsettingens fysiologi Fordøyelseskanalen

Detaljer

Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem

Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem ERLING THUEN 1 OG HÅVARD STEINSHAMN 2 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og

Detaljer

NLR Kursuka Rare analyseresultat for surfôr. Åshild T. Randby

NLR Kursuka Rare analyseresultat for surfôr. Åshild T. Randby NLR Kursuka for surfôr Åshild T. Randby for surfôr Generelt: Analyser av surfôr er svært nyttig i mjølkeproduksjonen: 1. For å fôre riktig 2. For å disponere grovfôret riktig gjennom sesongen 3. For å

Detaljer

Nytt år og nye muligheter!

Nytt år og nye muligheter! Beite & beitedrift Nytt år og nye muligheter! Flere av dere tenkte nok sist høst følgende: Neste år skal jeg få enda mere ut av beitesesongen. Neste år er nå kommet nå er muligheten her til å gjøre det

Detaljer

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR

Detaljer

Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr

Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr Presentation DU-konferansen 31. August 2016, Uppsala. Egil Prestløkken 2 Hva er Maxammon Blanding av Soyabønner, maisguten, hvete og enzymer Enzymer

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

VitaMineral in.no norm

VitaMineral in.no norm VitaMineral - En liten del av VitaMineral fôrrasjonen, en stor del av resultatet! Er det nødvendig å gi tilskuddsfôr? Dagens melke- og kjøttproduksjon kjennetegnes av kravet til høy avkastning og økt lønnsomhet.

Detaljer

Rett kraftfôrvalg. gir bedre økonomi! GROVFÔRANALYSEN Nøkkelen til suksess. OPTIMA-STRATEGIEN Framtidas fôringsløsning

Rett kraftfôrvalg. gir bedre økonomi! GROVFÔRANALYSEN Nøkkelen til suksess. OPTIMA-STRATEGIEN Framtidas fôringsløsning Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi! GROVFÔRANALYSEN Nøkkelen til suksess OPTIMA-STRATEGIEN Framtidas fôringsløsning KRAFTFÔRVALG Finn rett kraftfôr til din produksjon FORMEL for suksess i fjøset! Felleskjøpet

Detaljer

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr:

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: Foredrag om fullfôr til sau Steingrim Viken 11. mars 2015 Fullfôr til sau Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: - Strategi på grovfôrproduksjon tilpasset fullfôr - Fôring

Detaljer

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl #alyserapport AnalyCen Gaia lab 7228 KvAl Fylke Kommune Distrikt Side 1 (1) Lab.nr. Oppdragsnr Provetype Forslag Oyreslgg l,metet Parameter I orrstott Protein NDF F6renheter, FEh F6renheter, FEh Kvalitetsklasse

Detaljer

Temahefte. Fôring av okser til slakt

Temahefte. Fôring av okser til slakt Temahefte Fôring av okser til slakt Planlegg fôringa godt Fôrplanlegging omfatter oppsetting av dagsrasjoner og fôrdisponering g jennom sesongen, g jerne inkludert fôrkostnader om det foreligger pris på

Detaljer

Klimasmart storfeproduksjon

Klimasmart storfeproduksjon Storfekongressen 2016 Thon hotell Oslo Airport, 11. november Klimasmart storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Produksjon av oksekjøtt i Norge

Produksjon av oksekjøtt i Norge Grovfôrbasert storfekjøttproduksjon: Ulike surfôrkvaliteter til NRF-okser Åshild T. Randby Produksjon av oksekjøtt i Norge NRF-okser i norske mjølkebuskaper vokser i gjennomsnitt 5 g slaktevekt daglig

Detaljer

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011 Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011 Ola Flaten Tidlige og flere slåtter av grovfôr til mjølkekyr? Gevinst med tidlig slått grunnet høgere mjølkeavdrått

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

TEMA: Lønnsomme fôringsstrategier -suksessfaktorer for god mjølkeøkonomi

TEMA: Lønnsomme fôringsstrategier -suksessfaktorer for god mjølkeøkonomi TEMA: Lønnsomme fôringsstrategier -suksessfaktorer for god mjølkeøkonomi Erik Brodshaug, spesialrådgiver fôring og besetningsstyringssystemer, TINE Rådgiving/ToppTeamFôring Kva kjennetegner de mest inntektseffektive

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

På de neste sidene er det skissert 4 ulike mjølkefôringsstrategier.

På de neste sidene er det skissert 4 ulike mjølkefôringsstrategier. På de neste sidene er det skissert 4 ulike mjølkefôringsstrategier. Oppgitt vekstutvikling er veiledende fordi:. - Fôropptak og tilvekst påvirkes av mjølkevolum, fôrutnyttelse og nedtrappingstempo på mjølka

Detaljer

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad

Detaljer

Foto: Frida Meyer. www.norgesfor.no

Foto: Frida Meyer. www.norgesfor.no Foto: Frida Meyer www.norgesfor.no 1 Innhold: Penger i gras... 3 Analyse av surfôret............... 4 Analyseskjema.................. 5 Grovfôr til ku... 6 Grovfôr til kjøttproduksjon og sau... 11 Høy

Detaljer

Klimasmart storfeproduksjon

Klimasmart storfeproduksjon Kommunesamling Telemark 2016 Vrådal, 30. november Klimasmart storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Premisser for

Detaljer

NorFor Plan - NorFor IT

NorFor Plan - NorFor IT NorFor Plan - NorFor IT Det nye nordiske forvurderingssystem indkapslet i et effektivt IT-system Gunnar Gudmundsson, Island NÖK-möte, Ruka, Finland, 2.8. 2006 1 Bakgrunn utvikling av NorFor Plan Startskuddet:

Detaljer

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen 1. Planlegging av kalveperioden fram til 6 måneders alder Ved framfôring av okse til slakt er det vanlig å dele fôrplanleggingen inn i 2 perioder: Kalveperioden fram

Detaljer

Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet

Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet Økokonferansen Bodø 21.11.13 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Problemstillinger Høyest

Detaljer

God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr

God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr Basert på registreringer og utprøver på Agder Jon Marvik, Norsk Landbruksrådgiving Agder 14.01.2012 Hva koster grovfôret på Agder? Registreringer på 8 melkebruk

Detaljer

Økologisk mjølkeproduksjon langtidsstudier på Tingvoll gard 1991-2013

Økologisk mjølkeproduksjon langtidsstudier på Tingvoll gard 1991-2013 Bioforsk Rapport Vol. 9 Nr. 144 2014 Økologisk mjølkeproduksjon langtidsstudier på Tingvoll gard 1991-2013 Turid Strøm og Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk Kyr med utsikt fra lufteplattingen ved fjøset

Detaljer

Kva har FORUT gitt oss for ettertida?

Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Håvard Steinshamn Nasjonalt økomelk-seminar/avslutning FORUT-prosjektet, Rica Hell, 14-15, Januar 2015 Når skal atterveksten helst haustast? Kombinasjonen 500/500?

Detaljer

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl TINE Rådgiving 2 TRM sine faglige kjerneområder Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl TINE Rådgiving og Medlem Skal i nært samarbeid

Detaljer

Bærekraftig storfeproduksjon

Bærekraftig storfeproduksjon Beitebruksseminar 2016 Øyer, 26. oktober Bærekraftig storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Premisser for diskusjonen

Detaljer

Optimal fôrstyring DeLaval fôrstasjon FSC40

Optimal fôrstyring DeLaval fôrstasjon FSC40 1.11.120 Optimal fôrstyring DeLaval fôrstasjon FSC40 Din løsning hver dag DeLaval kraftfôrstasjon i kombinasjon med systemet Feed First Det forventes at melkekyr skal produsere stadig økende mengde melk.

Detaljer

NorFor felles fôrvurdering i Norden

NorFor felles fôrvurdering i Norden NorFor felles fôrvurdering i Norden LARS BÆVRE TINE Produsentrådgivning Historikk Fram til 1960-åra benyttet de nordiske land stort sett samme system for fôrmiddelvurdering til drøvtyggere. Som mål for

Detaljer

Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon

Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon Grovfôrseminar - Fjellandbruket Tynset Kulturhus, 16. februar 2017 Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Helmelk eller melkeerstatning?

Helmelk eller melkeerstatning? www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2010 Hva er god melkefôring av kalv? Sølvkalven God fôring er avgjørende for tilvekst, trivsel og god helse hos kalven.

Detaljer

Innledning. optimal fôrrasjon.

Innledning. optimal fôrrasjon. Fôringsstrategier 1 2 Innledning Fôring av melkekyr kan utføres på mange ulike måter som kan gi svært forskjellige resultater. De aller fleste følger en eller annen form for fôringsstrategi, enten bevisst

Detaljer

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Innhold i foredrag: Utvikling av de norske storfepopulasjonene de neste 15 år. Organisering Glåmdal Biffring Suksesskriterier

Detaljer

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir

Detaljer

Sau og lam. FORMEL Sau og FORMEL Sau Ekstra For høg mjølkeytelse og god tilvekst. FORMEL Lam For høg tilvekst og god økonomi

Sau og lam. FORMEL Sau og FORMEL Sau Ekstra For høg mjølkeytelse og god tilvekst. FORMEL Lam For høg tilvekst og god økonomi Sau og lam FORMEL Sau og FORMEL Sau Ekstra For høg mjølkeytelse og god tilvekst FORMEL Lam For høg tilvekst og god økonomi Pluss-produkter Livsviktig med mineraler og vitaminer Norsk sauehold er i stadig

Detaljer

Begrep i fôrplanlegging til melkekyr(norfor) NLR Kursuka Erik Brodshaug, fagleder fôring og økologi TRM, Ås

Begrep i fôrplanlegging til melkekyr(norfor) NLR Kursuka Erik Brodshaug, fagleder fôring og økologi TRM, Ås Begrep i fôrplanlegging til melkekyr(norfor) NLR Kursuka 2014 Erik Brodshaug, fagleder fôring og økologi TRM, Ås Optimeringsvariabler NorFor Mulige optimeringsvariabler: 84 Rasjonskostnad: 1 Fôropptak:

Detaljer

Godt oppdrett av kje og unggeiter

Godt oppdrett av kje og unggeiter Godt oppdrett av kje og unggeiter 1 2 Grunnlaget for god mjølkeytelse, god mjølkekvalitet og robuste mjølkegeiter blir lagt første leveåret. Friske, robuste kje og unggeiter som har hatt god tilvekst utnytter

Detaljer

Alt du behøver å vite om fôring av hest

Alt du behøver å vite om fôring av hest Alt du behøver å vite om fôring av hest 09-2011 2 Champion Champion er merkenavnet på hestefôret som produseres av de lokale Felleskjøpene i Norge. Bak produktene står Felleskjøpenes eget utviklingsselskap;

Detaljer

3.0 Liste over bruksområder for fôrblandinger med særlige ernæringsformål

3.0 Liste over bruksområder for fôrblandinger med særlige ernæringsformål .0 Liste over bruksområder for fôrblandinger med særlige Særlige Støtte av nyrefunksjonen ved kronisk nyresvikt ) Løse opp struvittstener ) Lavt innhold av fosfor og redusert innhold av proteiner med høy

Detaljer

Rådgivning fra TeamStorfe

Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,

Detaljer

Klimasmart matproduksjon

Klimasmart matproduksjon Fjellandbruksprosjektet i Sel og Vågå Lalm samfunnshus, 7. februar 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Fagmøter Rendalen, Folldal og Tynset 7. og 8.februar 2016 Kristoffer Skjøstad, Tine Når er det aktuelt å tenke kjøtt som et alternativ?

Detaljer

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014 FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP OG KVALITET Versjon: Mai 2014 FÔRING AV UNGPURKER Fôring av ungpurker i oppdrettsperioden Norsvin Landsvin og hybridkrysningen Norsvin LZ er magre dyr

Detaljer