Hvordan skal økokua fôres

Transkript

1 Hvordan skal økokua fôres valg av ytelse/strategi for å nå den? Anitra Lindås, TINE Midt-Norge April 2011

2 Snitt-tall fra økologiske melkeprodusenter sammenlignet med alle melkeprodusenter Kukontrollstatistikk 2009 Øko 2010 Økologiske 2009 Alle 2009 Antall besetninger Kvote, liter Mjølkeleveranse, liter Leverings-% 90,4 90,8 92,5 Liter levert pr. årsku Kg mjølk pr. årsku Mjølkepris, kr pr. liter 4,89 4,86 3,98 FEm kraftfôr / 100 kg EKM 23,8 22,8 28,4 Alder ved 1. kalving, mnd. 26,5 26,4 25,8 Fett% - prot.% - lakt,% 4,12-3,36-4,67 4,13 3,42 4,63 4,12 3,36 4,64

3 Antal buskaper Ytelse i økologiske buskaper, 2009 Antall besetninger under over 9000 Avdrått i økologiske buskapar, Kukontrollen Antal under over 9000 kg mjølk pr. årsku

4 Data fra økologiske surfôranalyser

5 For å oppnå en snittytelse på 8000 på besetningen...må anslagsvis en førstekalver ha kg i årsytelse, og en eldre ku kg i årsytelse

6 Oversettelse av 9000 i årsytelse på en eldre ku til dagsytelse gjennom laktasjonen Lovlig kraftfôrandel, målt i % av kuas tørrstoff-opptak: Max 50% fram til uke 12 Lovlig kraftfôrandel, målt i % av kuas tørrstoff-opptak: Max 40% fra og med uke 13

7 Rammer rundt produksjonen hvilke utgjør en begrensning i forhold til egne mål/hvilke kan påvirkes? - Klima aktuelle vekster/utfordringer med å få slåttetid ved ønsket utviklingstrinn - Høstelinje og kapasitet (avveining mot jordpakking?) - Spredt eller konsentrert kalving - Type forlager(e) tårnsilo, rundball.? - Kyr genetisk disposisjon og størrelse - Driftsmåte intensiv eller utnyttelse av mer ekstensive ressurser på gården? - Kvaliteter på fôret hvilken kvalitet brukes når og kombineres med hva?

8 Hvordan komme fram til en strategi??? - Hva er mine overordna målsetninger for gårdsdrifta ( meninga med livet ) forutsetning for å trives med jobben - Hvilke føringer gir dette på det praktiske driftsopplegget, samtidig som det gir en økonomi til å leve av? - Deretter se arealgrunnlag, fjøsplass og kvote i sammenheng - Hvor mange kyr har jeg fôr til? - Kvalitet på areal? - Konsentrert vårkalving eller spredt kalving? - Konsekvenser for fôrdisponering? Slåttetidspunkt? Legg plan før våronna! - Hvilken ytelse ønsker jeg å ha på kyrne? - Konsekvenser av ytelsesvalg på driftsopplegg? Mulig med ja takk, begge deler eller må en velge? - Høy ytelse krever mer planlegging, medfølging og kunnskap enn midt-på-treet-ytelse. - Dersom kraftfôrtildelingen i utgangspunktet er veldig lav vil en sannsynligvis få god ytelsesrespons ved å øke tildelingen til de rette dyra. Men den positive effekten blir mindre og mindre ved økt tildeling (og til slutt går utviklingen feil vei)

9 Konsekvenser av ytelsesvalg på forberedelsesfôring Egen kommentar: - noe lavere kraftfôrtildeling på kalvingsdato til kyr som er for feite - grovfôrkvalitet påvirker også

10 Konsekvenser av ytelsesvalg på opptrapping etter kalving - Gjør mesteparten av opptrappingen i løpet av de første par-tre ukene etter kalving - Signal til kua om å komme i gang med å melke (viktig at ikke signalet kommer for seint - toget går) - Stopp i tide avvent se an utvikling - følg på til de som trenger og fortjener det - For rask opptrapping av kraftfôr sur vom - Grovfôropptaket øker gradvis etter kalving for ivrig kraftfôropptrapping gir så høy kraftfôrprosent at det ødelegger vomfunksjonen - Feite kyr har lavere grovfôropptak enn kyr i normalt hold justering av fôrtildelingen utover i laktasjonen en viktig investering i neste laktasjon både i form av helse, fruktbarhet og ytelse. - Gjør deg opp en formening om hva kua fortjener og trenger av kraftfôr ved en bestemt dagsytelse 3 måneder etter kalving - skal tilfredsstille regelverket om max 40% kraftfôr, og passe til din grovfôrkvalitet - Veies opp mot hva du selv mener kua er god for

11 Kritisk punkt: 3 mndr etter kalving (max 40% kraftfôr)

12 Hva hvis det brukes godt surfôr på dette tidspunkt? (gjennomsnittet av de 25% beste øko-surfôrprøvene brukt som grovfôr)

13 Hva hvis det brukes kraftig beite?

14 Utfordringer ved kraftig beite Overdekning av protein Begynner å bli lite struktur i fôrrasjonen

15 Hva er det vanskeligste ved fôrplanleggingen til kyr? FINNE FORUTSETNINGENE SPESIELT RUNDT FÔRET - TINE s fôrplanleggingsprogram har en fôrmiddeltabell med utallige fôrtyper - Nesten umulig å tippe hvilken type som representerer eget fôr. Og uansett om man velger rett, er det sikkert ikke likt med tanke på alle parametre som påvirker fordøyelsen og næringstilførselen hos ei ku.. - Ta fôrprøver av de fôrtypene som det er viktig å vite kvaliteten på hos deg - for å få oversikt. - Man klarer ikke å kontrollere alt i melkekufôringa, men en grov oversikt kan være til mye hjelp - Kommer aldri vekk fra å teste og følge med på kyrne..