Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon. NLR Kursuke Tønsberg Åshild T. Randby

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon. NLR Kursuke Tønsberg Åshild T. Randby"

Transkript

1 Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon NLR Kursuke Tønsberg 2013 Åshild T. Randby

2 Surfôrkvalitetens betydning for fôropptak og produksjon Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon, med hovedvekt på gjæringskvaliteten av surfôret Opptaksindeksen (Silage dry matter intake index (SDMI index; Huhtanen et al. 2002) predikerer det relative surfôropptaket som følge av D-verdi (fordøyelig organisk stoff i TS) og gjæringskvalitet. 2

3 Surfôrkvalitetens betydning for fôropptak og produksjon Effekt av ulike gjæringsprodukter (Huhtanen et al. 2002) Positiv effekt: WSC Svakt positiv, men ikke signifikant effekt: Etanol Mjølkesyre/totale syrer Negativ effekt: NH 3 -N Mjølkesyre Eddiksyre Propionsyre Smørsyre Sum VFA Totale syrer 3

4 Surfôrkvalitetens betydning for fôropptak og produksjon SDMI indeks (Huhtanen et al. 2002) Best samlet prediksjon av effekt av gjæringskvalitet på TSopptak ble oppnådd med likning basert på: Mjølkesyre (kvadratisk) Propionsyre Smørsyre NH 3 -N i total N (ln) Valgt modell (enkel modell av praktiske grunner): Totale syrer (kvadratisk) NH 3 -N i total N (ln) 4

5 Surfôrkvalitetens betydning for fôropptak og produksjon Fôropptak som funksjon av surfôrets gjæringskvalitet I forskningsprosjektet med denne tittel modellerte Krizsan og Randby (2007) effekten av surfôrets innhold av gjæringsprodukter på fôropptaket hos unge kastrater i vekst. Den beste likningen var nesten identisk med likningen til Huhtanen et al (2002). Disse faktorene inngikk i modellen: Mjølkesyre (kvadratisk) Propionsyre Smørsyre (kvadratisk) Smørsyre og NH 3 -N var sterkt korrelert i datamaterialet, som omfattet mye feilgjæra surfôr, men smørsyre ga bedre bidrag til modellen enn NH 3 -N. 5

6 Surfôrkvalitetens betydning for fôropptak og produksjon Tre ulike hovedgrupper av gjæringsmønstre i surfôr (Huhtanen et al. 2002) 1. Restriktiv gjæring Totale syrer (TA) < 80 g/kg TS NH 3 -N < 80 g/kg total-n (høyt nivå på WSC) 2. Ekstensiv mjølkesyregjæring TA > 80 g/kg TS NH 3 -N < 100 g/kg total-n Mjølkesyre (LA)/TA > 0,70 3. Feilgjæring Alle andre surfôrkvaliteter 6

7 Surfôrkvalitetens betydning for fôropptak og produksjon SDMI indeks (Huhtanen et al. 2002) Datamaterialet var godt fordelt på alle de tre gruppene av gjæringsmønster, men omfattet få surfôrkvaliteter med typisk, og kraftig, feilgjæring. Surfôr konservert med ulike mengder av maursyremidler var sterkt representert. Innholdet av mjølkesyre var positivt korrelert med innholdet av eddiksyre og totale VFA, og negativt korrelert til opptak. I andre studier med større innslag av feilgjæra surfôr (Offer et al. 1998, Steen et al. 1998) har innholdet av mjølkesyre vært negativt korrelert med eddiksyre. Det er grunn til å forvente større negativ effekt av VFA enn av LA, når surfôret i hovedsak er basert på ensilering uten tilsetning. 7

8 Surfôrkvalitetens betydning for fôropptak og produksjon SDMI indeks (Huhtanen et al. 2002) Effekten av D-verdi på SDMI indeks var stor, men avtok ved økende kraftfôrmengde i fôrrasjonen Effekten av D-verdi var noe større ved store TS-opptak enn ved lave opptak. 8

9 Revidert SDMI indeks (Huhtanen et al. 2007) SDMI-indeks ble revidert med basis i et nytt datamateriale, som inkluderte flere faktorer som innvirker på opptaket: Fortørking (større variasjon i TS-nivået) Slått nummer (1. eller 2. slått) Innslag av belgvekst-surfôr Innslag av helsædsurfôr 9

10 Revidert SDMI indeks (Huhtanen et al. 2007) D-verdi og totale syrer utgjorde fortsatt en viktig basis for opptaket. Andre faktorer ved gjæringskvaliteten ga ikke lenger et signifikant bidrag til SDMI-indeksen (NH 3 -N som andel av total-n ble fjernet fra revidert indeks) NDF-innholdet hadde en marginal effekt på opptaket, i tillegg til D-verdi. Økt TS-innhold i surfôret opp til 35-40% TS økte opptaket Surfôr fra 1. slått økte opptaket sammenliknet med 2.slått Innblanding av belgvekster økte opptaket Innblanding av helsædsurfôr økte opptaket 10

11 Revidert SDMI indeks (Huhtanen et al. 2007) Revidert SDMI indeks gir et godt mål for det relative surfôropptaket. Svært liten andel feilgjæra surfôr i datasettet innebærer en mulighet for at opptaket av typisk feilgjæra surfôr kan overestimeres. 11

12 Effekt av surfôrets kuttelengde Det finnes både en direkte og en indirekte positiv effekt på fôropptaket av å kutte surfôr, indirekte fordi kutta gras pakker seg bedre i siloer, og av den grunn gir best gjæringskvalitet. Den direkte effekten kan måles ved at ferdig surfôr kuttes til ulike lengder før fôring. Surfôret må kuttes ned til 2-3 cm median kuttelengde for å gi målbar effekt. Effekten er større på normalt til seint høsta surfôr enn på tidlig, strukturfattig surfôr. Struktureffekten av surfôret reduseres hvis fôret kuttes kortere enn til ca 2 cm median lengde. 12

13 Surfôrkvalitet relatert til produksjon God surfôrkvalitet er viktig for produksjonen både i mjølkog kjøttproduksjon Betydningen av surfôrkvaliteten øker med økende produksjonsnivå, men avtar med økende kraftfôrandel. Fôring av høgtytende dyr, som har høgt fôropptakspotensial, på en grovfôrbasert rasjon, vil gi størst respons for det beste surfôret. Mjølkekyr gir respons på flere måter: (1) Endret mjølkemengde, (2) endret sammensetning av mjølka, og (3) avleiring eller mobilisering av kroppsfett (som er vanskelig å måle nøyaktig). Unge okser eller kastrater i vekst gir respons bare på en måte, kun ved tilvekst, som er lettere å måle. 13

14 Surfôrkvalitet relatert til produksjon Steen (1998) undersøkte 2 surfôrkvaliteter (ulik høstetid) til Charolais kastrater i vekst, med ulik mengde kraftfôr. Betydningen av høstetid for surfôr avtok ved økende bruk av kraftfôr. 14

15 Effekt av kraftfôrnivå og høstetid for gras på tilvekst hos kastrater (Steen 1998) 15

16 Surfôrkvalitet relatert til produksjon På basis av diverse forsøk med surfôr som varierte både som følge av ulik høstetid, ulik kløverandel, fortørking, syredosering, type surfôr (rundballer eller tårnsilo) og kuttelengde, studerte Randby (2001) sammenhengen mellom surfôrets kvalitet og daglig tilvekst hos kastrater. En prinsippskisse over effekten av surfôrkvalitet på produksjon, etter modell fra Steen (1998) ble resultatet. 16

17 Prinsippskisse: Effekt av surfôrkvalitet og kraftfôrmengde på produksjon (tilvekst hos kastrater). 17

18 Surfôrkvalitet relatert til produksjon. Konklusjon. Det er et stort potensial i å øke produksjonen basert på surfôr, ved å forbedre surfôrkvaliteten med hensyn på mange kvalitetsmål Kvaliteten av surfôret har større betydning jo større andel av rasjonen surfôret utgjør, og jo større produksjonspotensial dyret har (høgt-ytende). Ved bruk av store kraftfôrmengder er produksjonen nesten uavhengig av surfôrets kvalitet. 18

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret? Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret? Presentation DU-konferansen 31. August 2016, Uppsala. Egil

Detaljer

Variasjoner i fôropptaket forårsaket av surfôrets gjæringskvalitet

Variasjoner i fôropptaket forårsaket av surfôrets gjæringskvalitet Variasjoner i fôropptaket forårsaket av surfôrets gjæringskvalitet SOPHIE KRIZSAN OG ÅSHILD T. RANDBY Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, UMB, Boks 5003, 1432 Ås. I Norge relateres surfôrets kvalitet

Detaljer

Innledning og problemstilling

Innledning og problemstilling Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøttog mjølkeproduksjon Effekt av høstetid, fortørking, kuttelengde og kraftfôrnivå og -kvalitet på vommiljø, produksjon, utnytelse av næringstoffer og produktkvalitet

Detaljer

Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam

Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam NSG - Norsk Sau og Geit Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam Forfatter Åshild T. Randby, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Ingjerd Dønnem, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap,

Detaljer

NLR Kursuka Rare analyseresultat for surfôr. Åshild T. Randby

NLR Kursuka Rare analyseresultat for surfôr. Åshild T. Randby NLR Kursuka for surfôr Åshild T. Randby for surfôr Generelt: Analyser av surfôr er svært nyttig i mjølkeproduksjonen: 1. For å fôre riktig 2. For å disponere grovfôret riktig gjennom sesongen 3. For å

Detaljer

God fortørking er lønsamt spesielt i rundballer

God fortørking er lønsamt spesielt i rundballer Økonomi i grashaustinga v/åse Spar pengar fortørk graset Bruke / ikkje bruke ensileringsmiddel. Evt. kva slag. Unngå listeriose på sau! Kor mange lag plast Leige pressing og pakking eller ha eige utstyr.

Detaljer

Produksjon av oksekjøtt i Norge

Produksjon av oksekjøtt i Norge Grovfôrbasert storfekjøttproduksjon: Ulike surfôrkvaliteter til NRF-okser Åshild T. Randby Produksjon av oksekjøtt i Norge NRF-okser i norske mjølkebuskaper vokser i gjennomsnitt 5 g slaktevekt daglig

Detaljer

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon Grovfôropptak Hva er appetittfôring..? Grovfôrkvalitet? Arktisk landbruk 2009 2 Hva er godt grovfôr? Parameter Ditt resultat Landsmiddel Tørrstoff

Detaljer

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Vomma og

Detaljer

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid

Detaljer

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei Ensileringsbrosjyra Fagsamling NLR og TINE 11.-12.november 2013 Ingunn Schei Topp Team Fôring Åse Flittie Anderssen, Line Bergersen, Eirin Sannes, Anitra Lindås Sverre Heggset Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit

Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit NSG - Norsk Sau og Geit Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit Forfatter Margrete Eknæs, UMB Ingjerd Dønnem, UMB Sammendrag For å kunne forutsi geitas NDFopptak står informasjon om geitas levendevekt,

Detaljer

Ensileringsmidler - hvilken effekt har de?

Ensileringsmidler - hvilken effekt har de? NSG - Norsk Sau og Geit Ensileringsmidler - hvilken effekt har de? Forfatter Åshild T. Randby, UMB Sammendrag I Norge har vi solide tradisjoner for å nytte effektive ensileringsmidler i grashøstinga. Det

Detaljer

Surfôrkvalitet til søyer

Surfôrkvalitet til søyer NSG - Norsk Sau og Geit Surfôrkvalitet til søyer Forfatter Ingjerd Dønnem, 1Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Åshild T. Randby, 1Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Finn

Detaljer

Grovfôrkvalitet, gjæringskvalitet, Bruk av ensileringsmiddel

Grovfôrkvalitet, gjæringskvalitet, Bruk av ensileringsmiddel Fagmøte, Grovfôr Østfold/Akershus/Vestfold/Buskerud 7-8. April 2010 Tema: Grovfôrkvalitet, gjæringskvalitet, Bruk av ensileringsmiddel Lars Terje Nyhus Rådgiver, TINE Medlem av Topp Team Fôring lars.terje.nyhus@tine.no

Detaljer

Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr?

Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr? NSG - Norsk Sau og Geit Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr? Forfatter Margrete Eknæs, UMB Sammendrag Tida omkring lamming representerer en utfordrende periode for søya fysiologisk sett,

Detaljer

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Mari Hage Landsverk grovfôrrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Fôrets

Detaljer

Fôrkonservering Ensilering. Elin H. Sikkeland

Fôrkonservering Ensilering. Elin H. Sikkeland Fôrkonservering Ensilering Elin H. Sikkeland 1 Hva vil vi oppnå med ensileringa? Bevare kvaliteten på graset så vi har godt surfôr hele vinteren Viktig å få et fôr med høy fordøyelighet siden dette er

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. januar 2015 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr

Detaljer

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Konklusjon / oppsummering Åshild T. Randby Hva har prosjektet tilført av ny kunnskap og hva mangler vi fortsatt av kunnskap for å sikre

Detaljer

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring av rein Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring /krisefôring av rein har vært aktuelt tema i over 20 år Hvorfor er det stadig aktuelt? Klimaendringene Kystklimaet når inn til innlandet Mere

Detaljer

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00

Detaljer

Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi TRM Ås/ToppTeamFôring

Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi TRM Ås/ToppTeamFôring Avlingskampens fagseminar Porsgrunn 08.-09. januar 2015 Optimering av fôrplaner med ulike grovfôrkvaliteter Energi Protein Fiber Optimeringer mineralsammensetning Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi

Detaljer

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Aktivt Fjellandbruk - Årskonferansen 2017 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi «Symptomene

Detaljer

Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr )

Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr ) Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr 2005-2007) 1 Egil Prestløkken FKF/IHA, Torstein

Detaljer

Kløver i fôrproduksjonen

Kløver i fôrproduksjonen Kløver i fôrproduksjonen Grovfôr generelt Grovfôret skal tilpasses det enkelte bruk; rammevilkår som kvote (ytelse) og arealtilgang. Grovfôret skal være mest mulig økonomisk ut fra resultatmålene på bruket.

Detaljer

Forord. Ås, 14. Mai Marita Holte

Forord. Ås, 14. Mai Marita Holte Effekt av ulike ensileringsmidler på kvaliteten av grassurfôr The effect of different types of additives on the quality of grass silage Marita Holte Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Masteroppgave

Detaljer

Energistatus og mjølkekvalitet hos geit ved fôring av ulike energikonsentrasjoner

Energistatus og mjølkekvalitet hos geit ved fôring av ulike energikonsentrasjoner NSG - Norsk Sau og Geit Energistatus og mjølkekvalitet hos geit ved fôring av ulike energikonsentrasjoner Forfatter Ingjerd Dønnem, Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, UMB Åshild T. Randby, Institutt

Detaljer

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig

Detaljer

Grovfôr - Rådgjevingsmelding nr juni 2011

Grovfôr - Rådgjevingsmelding nr juni 2011 Postboks 181, 6701 Måløy Tlf: 90967726 sognogfjordane@lr.no Bankgiro: 3705.12.47869 Org.nr.: NO 991 742 735 MVA Grovfôr - Rådgjevingsmelding nr 7 10. juni 2011 Innhald: Ensilering av gras Kvalitetsprognose

Detaljer

God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr

God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr Basert på registreringer og utprøver på Agder Jon Marvik, Norsk Landbruksrådgiving Agder 14.01.2012 Hva koster grovfôret på Agder? Registreringer på 8 melkebruk

Detaljer

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning Ernæringsmessig optimal fôring Avgjørende for: Produksjonsrespons: Mjølkeytelse

Detaljer

Moderne ensileringsteknikk og svinn

Moderne ensileringsteknikk og svinn Moderne ensileringsteknikk og svinn Åshild T. Randby 11. November 2016 Storfe 2016 Moderne ensileringsteknikk og svinn Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Moderne ensileringsteknikk Rundballer

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011 Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011 Ola Flaten Tidlige og flere slåtter av grovfôr til mjølkekyr? Gevinst med tidlig slått grunnet høgere mjølkeavdrått

Detaljer

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen Drøvtyggerfordøyelsen Siril Kristoffersen Drøvtyggeren Kan nyttiggjøre seg cellulose og hemicellulose til produksjon av kjøtt og melk som vi kan spise Mikrober, protozoer og sopp i vomma bryter ned disse

Detaljer

Testing av fôrkvalitet etter flaumen i Gudbrandsdalen

Testing av fôrkvalitet etter flaumen i Gudbrandsdalen Hovudkontor : Lom Telefon : 95 19 E-post : gudbrandsdalen@lr.no : ronnaug.mona@lr.no Heimeside : http://gudbrandsdalen.lr.no Bankkonto : 5.5.197 Org.nr. : 995 1 93 Lom 9.1.13 Rapport Testing av fôrkvalitet

Detaljer

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård 15.03 2016 Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Disposisjon - Fôropptak

Detaljer

Effekt av ulike konserveringsmetoder for bygg på melkekvalitet i økologisk landbruk

Effekt av ulike konserveringsmetoder for bygg på melkekvalitet i økologisk landbruk Effekt av ulike konserveringsmetoder for bygg på melkekvalitet i økologisk landbruk Effect of barley preservation method on milk quality in organic farming Steffen A. Adler, Planteforsk Vågønes forskingsstasjon

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker

Detaljer

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver. Fôrkvaliteten i NLR Øst sitt område i Sammenlign med dine egen fôrprøver! Fôrprøver tatt i gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold prøver og i søndre del av Hedmark 4 prøver.

Detaljer

GrasAAT og KOFASIL. Ensileringsmidler med spesialeffekter for best mulig resultat.

GrasAAT og KOFASIL. Ensileringsmidler med spesialeffekter for best mulig resultat. GrasAAT og KOFASIL Ensileringsmidler med spesialeffekter for best mulig resultat. Ensileringsmidler er viktig i Norge Spesialeffekter Det er mange grunner til at vi bruker mye ensileringsmiddel i Norge

Detaljer

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor Kraftfôr til storfe Fornyet sortiment tilpasset NorFor Mer effektiv produksjon med FASEFÔRING Kjære mjølkeprodusent Den 1. november tas det nye fôrmiddelvurderingssystemet NorFor Plan i bruk i Norge. Men

Detaljer

Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber

Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit Geitehelse og rådgiving r i sanerte buskapar 20-21 nov. 2006. Fylle kvote tørrstoff- Unngå smaksfeil i mjølk Lågt av frie fettsyrer i mjølk Låge fôrkostnader

Detaljer

Høsting av gras og ensilering.

Høsting av gras og ensilering. Høsting av gras og ensilering. Stein Jørgensen 991 60 503 07.04.2016 Disposisjon Slåttetidspunkt og kvalitet Ensileringsprosessen Valg av ensileringsmidler Tørrstoffets betydning 07.04.2016 Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring

Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring Forfatter: Sverre Heggset Elnesvågen 6. februar 2004 Rapport fra ensileringsforsøk 1.slått 2003. Ensilering av rundballer med 5 ulike middel og Ingen tilsetting på

Detaljer

Temahefte. Fôring av okser til slakt

Temahefte. Fôring av okser til slakt Temahefte Fôring av okser til slakt Planlegg fôringa godt Fôrplanlegging omfatter oppsetting av dagsrasjoner og fôrdisponering g jennom sesongen, g jerne inkludert fôrkostnader om det foreligger pris på

Detaljer

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Anitra Lindås, TINE Midt-Norge Februar 2011 Generelt er utfordringene for de økologiske melkeprodusentene like

Detaljer

To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad

To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad Til drøfting Hva er nytten kontra kostnaden med å slå enga tre sammenlignet med to ganger? Hvordan virker tre slåtter inn på bl.a.

Detaljer

Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars 2015. Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri

Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars 2015. Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars 2015 Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra

Detaljer

Begrep i fôrplanlegging til melkekyr(norfor) NLR Kursuka Erik Brodshaug, fagleder fôring og økologi TRM, Ås

Begrep i fôrplanlegging til melkekyr(norfor) NLR Kursuka Erik Brodshaug, fagleder fôring og økologi TRM, Ås Begrep i fôrplanlegging til melkekyr(norfor) NLR Kursuka 2014 Erik Brodshaug, fagleder fôring og økologi TRM, Ås Optimeringsvariabler NorFor Mulige optimeringsvariabler: 84 Rasjonskostnad: 1 Fôropptak:

Detaljer

Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr

Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr Presentation DU-konferansen 31. August 2016, Uppsala. Egil Prestløkken 2 Hva er Maxammon Blanding av Soyabønner, maisguten, hvete og enzymer Enzymer

Detaljer

Foto: Frida Meyer. www.norgesfor.no

Foto: Frida Meyer. www.norgesfor.no Foto: Frida Meyer www.norgesfor.no 1 Innhold: Penger i gras... 3 Analyse av surfôret............... 4 Analyseskjema.................. 5 Grovfôr til ku... 6 Grovfôr til kjøttproduksjon og sau... 11 Høy

Detaljer

Utvikling i dyretall

Utvikling i dyretall Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset

Detaljer

Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning

Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning Overhalla 03.12.14 Mære 10.12.14 Lierne 11.12.14 v/ Erlend Lynum, TINE Rådgiving Spørsmål fra melkeprodusent før år 2000 Hva lønner seg? «Den tida

Detaljer

Betydningen av grovfôrkvalitet på lønnsomheten i melkeproduksjon. Impacts of roughage quality on the profitability of dairy production.

Betydningen av grovfôrkvalitet på lønnsomheten i melkeproduksjon. Impacts of roughage quality on the profitability of dairy production. Masteroppgave 2017 (30 stp) Handelshøyskolen Betydningen av grovfôrkvalitet på lønnsomheten i melkeproduksjon Impacts of roughage quality on the profitability of dairy production Karoline Hol Husdyrvitenskap

Detaljer

Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk

Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk Foto: Heine Schjølberg Arbeidspakke (AP) 1.1 Del av et større prosjekt

Detaljer

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl #alyserapport AnalyCen Gaia lab 7228 KvAl Fylke Kommune Distrikt Side 1 (1) Lab.nr. Oppdragsnr Provetype Forslag Oyreslgg l,metet Parameter I orrstott Protein NDF F6renheter, FEh F6renheter, FEh Kvalitetsklasse

Detaljer

Magne Mo Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB

Magne Mo Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB BioforskFOKUS Vol. 1 Nr. 12 2006 Trender i ensileringsteknikken blir framtidas surfôr bedre eller dårligere? Totrinnshøsting, spredning, raking, husdyrgjødsel, dosering av ensileringsmiddel, høstekapasitet,

Detaljer

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene Klimasmart Landbruk, innføringskurs-modul 1 Gardermoen 30. august 2017 Sola 31. august 2017 Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene Av Odd Magne Harstad og Bente Aspeholen Åby Institutt for

Detaljer

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad

Detaljer

Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag

Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag 1 Håvard Steinshamn, 1 Steffen Adler, 1 Martha Ebbesvik, 1 Randi B Frøseth, 1 Tor Lunnan, 1 Torfinn Torp, 2 Birgit Tverås,

Detaljer

1. Innledning. prisen, særlig gjennom positiv effekt på innholdet av fett og protein, frie fettsyrer og sporer i mjølka.

1. Innledning. prisen, særlig gjennom positiv effekt på innholdet av fett og protein, frie fettsyrer og sporer i mjølka. Ensilering 1. Innledning Surfôr er det viktigste fôrmidlet til mjølkekyr i Norge, og utgjør om lag 45 % av energiinntaket (Kukontrollen). Til okser utgjør surfôr omtrent samme andel av det totale energiopptaket

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Harald Volden, Tine SA, harald.volden@ne.no Sida 1 av 7 Problemstillinger og mål Kyr med god helse, fruktbarhet og ytelse er avgjørende for å få en økonomisk og velfungerende mjølkeproduksjon. Samdig er

Detaljer

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi

Detaljer

Skriftlig eksamen. LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Våren Privatister/Privatistar. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

Skriftlig eksamen. LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Våren Privatister/Privatistar. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon Våren

Detaljer

Geitedagane august Fefor Høifjellshotell Gudbrandsdalen Helga Kvamsås TINE

Geitedagane august Fefor Høifjellshotell Gudbrandsdalen Helga Kvamsås TINE Korleis tar vi omsyn til geitas fettomsetning og mobilisering i praktisk fôrplanlegging og fôring? Geitedagane 2013 23 25 august 2013. Fefor Høifjellshotell Gudbrandsdalen Helga Kvamsås TINE Sammenheng

Detaljer

Grashøsting - rundballemetoden. Møter på Helgeland Olav Aspli Fagsjef plantelultur FKA

Grashøsting - rundballemetoden. Møter på Helgeland Olav Aspli Fagsjef plantelultur FKA Grashøsting - rundballemetoden Møter på Helgeland Olav Aspli Fagsjef plantelultur FKA Mål for grovfôrprodusenten: Stor avling - god kvalitet produsert til en rimelig pris Utnytte dyra sitt opptakspotensiale

Detaljer

Drøv Kraftfôr til melkekyr

Drøv Kraftfôr til melkekyr Drøv Kraftfôr til melkekyr Foto: Stine Vhile www.norgesfor.no 2 Foto: Tom Brenne Norgesfôr - kraftfôr til melkekyr Kraftfôr til melkekyr Norgesfôr har en rekke kraftfôrblandinger å velge mellom til melkekyr.

Detaljer

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking

Detaljer

Høstetid og fôrkvalitet

Høstetid og fôrkvalitet Høstetid og fôrkvalitet Åshild T. Randby Institutt for husdyrfag, NLH Utviklingstrinnet til graset ved høsting er en svært viktig faktor for surfôrkvaliteten. Spesielt er høstetida av stor betydning når

Detaljer

Kva har FORUT gitt oss for ettertida?

Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Håvard Steinshamn Nasjonalt økomelk-seminar/avslutning FORUT-prosjektet, Rica Hell, 14-15, Januar 2015 Når skal atterveksten helst haustast? Kombinasjonen 500/500?

Detaljer

Norsk fôr til norske geiter

Norsk fôr til norske geiter Norsk fôr til norske geiter Margrete Eknæs Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Geitedagane Harstad 19.-21. august 2016 1 Kg milk / goat / year Kg mjølk / årsgeit Norsk geitemjølkproduksjon

Detaljer

Kraftfôr i økologisk melkeproduksjon i Nord-Norge

Kraftfôr i økologisk melkeproduksjon i Nord-Norge 18 Adler, S. og Randby Å.T / Bioforsk FOKUS 2 (13) I NORD Kraftfôr i økologisk melkeproduksjon i Nord-Norge Det er aktuelt å dyrke korn til kraftfôr for økologiske melkeprodusenter i Nord-Norge. For å

Detaljer

Fagsamling Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden

Fagsamling Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden Fagsamling 2016 Gevinst ved gjødslingsplanlegging? planlegging for bruk av næringsstoffer på garden Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Vår visjon : Lokal kunnskap vår styrke Våre verdiar: Utviklande Uavhengig

Detaljer

FORMEL for suksess i fjøset!

FORMEL for suksess i fjøset! STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking

Detaljer

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Fôring av sau gjennom vinteren Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Drøvtygger: En sammensatt organisme som krever STABILITET! Vomma bruker flere uker på å stabilisere seg optimalt Stabil fôring over lang tid

Detaljer

Kor norsk kan kraftfôret bli?

Kor norsk kan kraftfôret bli? Kor norsk kan kraftfôret bli? Leidulf Nordang Felleskjøpet Fôrutvikling Kraftfôr til sau Kraftfôr er eit viktig driftsmiddel i moderne sauehald Fyller ut manglar ved grovfôret Protein Energikonsentrasjon

Detaljer

Fôr til storfe i vekst

Fôr til storfe i vekst Fôr til storfe i vekst www.norgesfor.no 1 Foto: Frida Meyer Kraftfôr til storfe i vekst På samme måte som hos melkekyr bestemmes kraftfôrsort og kraftfôrmengde av ytelse og tilgang og kvalitet på annet

Detaljer

Forord. Ås, 14 mai Victoria Ollila

Forord. Ås, 14 mai Victoria Ollila Effekt av ulike NDF-innhold i surfôret på metanproduksjonen hos lakternde og tørre kyr Effect of different NDF levels in silage on methne production in lacating and dry cows Navn Victoria Ollila Institutt

Detaljer

Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde

Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri Agenda Innledning Fett på slakt Rase og grovfôrkvalitet

Detaljer

Virkning av gjæringsprodukter i surfôr på fôropptak og produksjon. BioforskFOKUS Vol. 1

Virkning av gjæringsprodukter i surfôr på fôropptak og produksjon. BioforskFOKUS Vol. 1 BioforskFOKUS Vol. 1 Nr. 10 2006 Virkning av gjæringsprodukter i surfôr på fôropptak og produksjon Effect of silage fermentation products on feed intake and production Åshild T. Randby og Sophie J. Krizsan,

Detaljer

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet

Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet Økologisk engdyrking Dyrkingsstrategier og fôrkvalitet Eko kurs 27 februar 2013 Linköping Håvard Steinshamn FORUT Næringsforsyning og produktivitet i økologisk grovfôr- og mjølkeproduksjon betra fôrproduksjon

Detaljer

Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem

Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem ERLING THUEN 1 OG HÅVARD STEINSHAMN 2 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og

Detaljer

Luserne kan gje god avling

Luserne kan gje god avling Luserne kan gje god avling Luserne er ein plante med stort potensial for å fiksere nitrogen og for avling. Kalktilstanden og næringsinnhaldet i jorda må vera god. I tillegg er det viktig med rett rhizobiumsmitte,

Detaljer

nitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring

nitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring Kløver med vekt på nitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring Håvard Steinshamn Disposisjon Veksemåte Kløveren sin rolle for N fiksering og avling Gjødsling Fôrkvalitet Utfordringar 1 Veksemåte Raudkløver

Detaljer

Effekt av høstetid og kraftfôrmengde i mjølkeproduksjon hos geit

Effekt av høstetid og kraftfôrmengde i mjølkeproduksjon hos geit 5.02.200 Effekt av høstetid og mengde Effekt av høstetid og mengde i mjølkeproduksjon hos geit Ingjerd Dønnem Effekt av høstetid og mengde Bakgrunn Tradisjonelle grovfôrrasjoner har høgt fiberinnhold hemmer

Detaljer

Økonomiske konsekvenser av intensiv engbruk i mjølkeproduksjonen

Økonomiske konsekvenser av intensiv engbruk i mjølkeproduksjonen Økonomiske konsekvenser av intensiv engbruk i mjølkeproduksjonen Ola Flaten, NILF I samarbeid med Håvard Steinshamn og Anne Kjersti Bakken, Bioforsk Anitra Lindås, TINE Nasjonalt økomelk-seminar og avslutning

Detaljer

Forutsigbar og optimal dyrking av helsæd i Midt-Norge

Forutsigbar og optimal dyrking av helsæd i Midt-Norge 2014 Forutsigbar og optimal dyrking av helsæd i Midt-Norge Atle Horn, Håvar Hanger og Atle Haugnes Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag 20.06.2014 Innhold Sammendrag... 1 Samarbeidspartnere... 2 Mål...

Detaljer

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen 1. Planlegging av kalveperioden fram til 6 måneders alder Ved framfôring av okse til slakt er det vanlig å dele fôrplanleggingen inn i 2 perioder: Kalveperioden fram

Detaljer

Redusert antall eteplasser til sau

Redusert antall eteplasser til sau NSG - Norsk Sau og Geit Redusert antall eteplasser til sau Forfatter Knut Egil Bøe, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Inger Lise Andersen, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap,

Detaljer

Dyrke eget protein. Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel/kalk, Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering John Jacobsson, Konsil

Dyrke eget protein. Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel/kalk, Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering John Jacobsson, Konsil Dyrke eget protein Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel/kalk, Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering John Jacobsson, Konsil Kg protein per daa, potensial Kg TS per daa 13 % råprot. 3) 15 % råprot.

Detaljer

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret Terje Bakken, rådgiver småfe 1 Hva vil det si å ha en fôringsstrategi? Slaktekvalitet Mål Tal lam Slaktetidpunkt Stabilt godt hold 04.04.2017 2 Sau i stabilt

Detaljer

Hvordan skal økokua fôres

Hvordan skal økokua fôres Hvordan skal økokua fôres valg av ytelse/strategi for å nå den? Anitra Lindås, TINE Midt-Norge April 2011 Snitt-tall fra økologiske melkeprodusenter sammenlignet med alle melkeprodusenter Kukontrollstatistikk

Detaljer

Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet. Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn

Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet. Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn Fett Ett av tre hovednæringsstoff Energirikt lagringsmedium Celleånding

Detaljer

Tiltak i husdyrproduksjonen; Potensial for reduksjon i utslipp av lystgass og enterisk metan fra mjølkekupopulasjonen Sluttrapport

Tiltak i husdyrproduksjonen; Potensial for reduksjon i utslipp av lystgass og enterisk metan fra mjølkekupopulasjonen Sluttrapport M 471 2016 Tiltak i husdyrproduksjonen; Potensial for reduksjon i utslipp av lystgass og enterisk metan fra mjølkekupopulasjonen Sluttrapport Tonje Marie Storlien og Odd Magne Harstad Institutt for Husdyr-

Detaljer

Velkommen til fagsamlingar 2017 i samarbeid med lokale bondelag Møteoversikt

Velkommen til fagsamlingar 2017 i samarbeid med lokale bondelag Møteoversikt Velkommen til fagsamlingar 2017 i samarbeid med lokale bondelag Møteoversikt Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Vår visjon : Lokal kunnskap vår styrke Våre verdiar: Utviklande Uavhengig Nær Skal fremja

Detaljer

Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku

Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku Harald Volden TINE SA Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Disposisjon Hvorfor øke proteinutnyttelsen Proteinomsettingens fysiologi Fordøyelseskanalen

Detaljer

Balansert fôrrasjon gjev betre mjølkekvalitet

Balansert fôrrasjon gjev betre mjølkekvalitet NSG - Norsk Sau og Geit Balansert fôrrasjon gjev betre mjølkekvalitet Forfatter Helga Kvamsås, TINE Rådgiving Sammendrag I geitebesetninga til Øyvind Hanssen og Inger Teigen opplevde dei at det var vanskeleg

Detaljer