Drøv Kraftfôr til melkekyr

Transkript

1 Drøv Kraftfôr til melkekyr Foto: Stine Vhile

2 2 Foto: Tom Brenne

3 Norgesfôr - kraftfôr til melkekyr Kraftfôr til melkekyr Norgesfôr har en rekke kraftfôrblandinger å velge mellom til melkekyr. Hvilken blanding som passer i den enkelte besetning vil i første rekke være avhengig av: ytelsesnivå kvaliteten på grovfôret (høstetidspunkt, gjæringskvalitet) tilgang på grovfôr (appetitt eller begrenset tilgang) laktasjonsstadium type grovfôr én eller flere kraftfôrsiloer tradisjonell fôring eller fullfôr Bla om! De neste sidene vil gi deg mer kunnskap slik at du kan velge riktig kraftfôrblanding til dine melkekyr! Fagansvarlig: Stine G. Vhile Utviklingssjef drøv Cand. med. vet., PhD husdyrernæring 3

4 Å fôre ei ku er å fôre vommikrobene og å skape et godt vommiljø Vommikrober som bryter ned karbohydrater kan vi dele inn i to hovedgrupper; de cellulolytiske, som er spesialister på å bryte ned grovfôret, og de amylolytiske som omsetter kraftfôret. Vommikrobene bryter ned karbohydratene i fôret til flyktige fettsyrer. Eddiksyre er den dominerende syren ved nedbrytning av grovfôr, mens propionsyre er hovedsakelig sluttproduktet ved nedbrytning av lettfordøyelige karbohydrater som sukker og stivelse i kraftfôret. Når det dannes flyktige syrer i vomma, faller ph. Dersom ph faller under 6,2 begynner de cellulolytiske mikrobene å fungere dårlig. Fordøyelsen blir dårligere og grovfôropptaket går ned. Ved en ph på 5,0 5,5 fungerer ingen vommikrober godt. Eddiksyre brukes i syntesen av melkefett. Har høytytende kyr fettdepresjon, kan dette være et tegn på at vommiljøet ikke er optimalt, at grovfôret utnyttes dårlig og at en kan forvente nedgang i ytelsen. Det er når kua får for mye lettfordøyelige karbohydrater at ph vil falle for mye. Norsk korn inneholder mye stivelse som brytes raskt ned i vomma. Melkekyr som har behov for mye kraftfôr, bør derfor få en kraftfôrblanding der bygg og havre ikke er eneste karbohydratkilde. Alternative råvarer er mais som har en stivelse som ikke brytes så raskt ned, eller roesnitter (betepulp) som ikke inneholder stivelse. For mye og for lite kan være like ille. Dette gjelder også stivelse til melkekyr. I passe porsjoner er nemlig stivelse en god og nødvendig energikilde som sammen med blant annet nitrogenet i surfôret gir Foto: Stine Vihle 4

5 Norgesfôr - kraftfôr til melkekyr god mikrobevekst (dannelse av mikrobeprotein). I sluttlaktasjon når kua får mindre kraftfôr, er derfor norsk korn ideelt. Antall tildelinger av kraftfôr har også stor betydning for vommiljøet. Ved mange tildelinger tåler kua høyere stivelsesinnhold i kraftfôret enn om kraftfôret bare tildeles to ganger i døgnet. I fôrplanleggingsverktøyet TINE Optifôr er det to hovedmål for miljøet i vomma: Vombelastningen og tyggetiden. Vombelastningen er forholdet mellom lettfordøyelige og tungt fordøyelige karbohydrater, og det er satt en øvre grense på 0,6. Det er også satt krav om nok vomnedbrutt stivelse for å sikre tilførselen av lettfordøyelige karbohydrater som energikilde til mikrobene. Tyggetiden er et mål som sier noe om det nok struktur i rasjonen for å sikre nok spyttproduksjon til å bufre vomma. Alle våre kraftfôrblandinger til drøvtyggere er tilsatt organisk selen. Organisk selen utnyttes omtrent dobbelt så godt som uorganisk og overføres lett til melk og foster. Mangel på selen kan gi dårlig immunforsvar, økt mastittfrekvens og problemer med fruktbarheten. Våre kraftfôrblandinger til melkekyr Drøv Fase 1 Drøv Fase 1 er en kraftfôrblanding beregnet på høytytende dyr i topplaktasjon. Med topplaktasjon mener vi perioden fra kalving til cirka 15. laktasjonsuke. Utfordringen i denne perioden er å få i kua nok fôr, samtidig som det må skapes et optimalt vommiljø. Foto: Svanhild Bakke Høy ytelse krever riktig kraftfôrblanding. Drøv Fase 1 eller Drøv Energirik er gode Foto: valg Stine Vhile 5

6 Drøv Fase 1 har et svært høyt energiinnhold. Dette gjør at det trenges noe mindre kraftfôr regnet i kilo enn av andre blandinger. Dermed blir det plass til mer grovfôr og det totale fôropptak blir høyere. Høyt grovfôropptak gir god vombalanse. Valg av råvarer er også gjort med tanke på et godt vommiljø. Blandingen har et moderat innhold av vomnedbrytbar stivelse, og en del av energien kommer også fra vombeskyttet fett. Høyt AAT-innhold sikrer kuas proteinbehov. Drøv Fase 1 egner seg best i besetninger som har to kraftfôrsiloer eller har konsentrert kalving. I sluttlaktasjon kan blandingen gi for lite lettfordøyelige karbohydrater i fôrrasjonen, særlig dersom en i tillegg har sukkerfattig surfôr. I ekstra høytytende besetninger ( kg) vil dyra stå kort tid på lite kraftfôr. I slike besetninger har vi gode erfaringer med å bruke Drøv Fase 1 i hele laktasjonsperioden. Drøv Fase 2 Dette er en spesialblanding for sluttlaktasjon. Inneholder mye lettfordøyelige karbohydrater og har et høyt AAT-innhold som sikrer kua nok protein når den får lite kraftfôr. Drøv Energirik Drøv Energirik er en av våre mest populære blandinger. Som navnet sier, er dette også en energirik blanding, men den inneholder ikke så mye energi som Drøv Fase 1. Blandingen kan brukes gjennom hele laktasjonen, og har et moderat innhold av lettfordøyelig stivelse. Enkelte av våre medlemsbedrifter har flere varianter av Drøv Energirik, særlig med hensyn på PBV. Drøv Tidligslått, Drøv Middelslått og Drøv Seinslått Disse blandingene har fått navn etter den type surfôr de skal kombineres med. Den største forskjellen på de tre blandingene er ulikt PBV-innhold. Det betyr at Drøv Tidligslått passer til surfôr med høy PBV, Drøv Middelslått passer til surfôr med middels PBV og Drøv Seinslått passer til surfôr med lav PBV-verdi. Disse tre blandingene er hovedsakelig basert på norsk korn, og passer godt i besetninger der topp dagsytelse er cirka 30 kilo. I besetninger med høyere ytelse anbefales Drøv Energirik eller Drøv Fase 1. Drøv Fullfôrkonsentrat Selv om grassurfôr og kraftfôrblandinger er de dominerende fôrslagene i norsk melkeproduksjon, er det også besetninger som bruker andre fôrmidler. Særlig er dette tilfelle der en bruker fullfôr. Dette kan være poteter, grønnsaker, maissurfôr, eget korn eller biprodukter fra industrien som f. eks. brød, mask, drank, sjokolade eller potetavfall. I slike fôrrasjoner kan det bli mangel både på enkelte vitaminer, mineraler og protein med de vanlige kraftfôrslagene. Dette er både fordi det er lite av enkelte næringsstoffer i disse fôrmidlene, og fordi en bruker mindre kraftfôr. 6

7 Norgesfôr - kraftfôr til melkekyr Fullfôret lages ofte for å dekke behovet til rundt 25 kilo melk, og så gir en ekstra kraftfôr til de som melker mer. Det vil da ofte passe å bruke Drøv Fullfôrkonsentrat i fullfôret for å tilføre nok vitaminer, mineraler og protein, og så gir en f.eks. Drøv Energirik eller Drøv Fase 1 til de som trenger ekstra kraftfôr. Be gjerne om råd hos din lokale Norgesfôr-bedrift. Drøv Fiber Drøv Fiber er en blanding med et høyt innhold av fiber og et moderat innhold av vomnedbrytbar stivelse. I år med grovfôrmangel kan denne blandingen brukes for å drøye grovfôret mest mulig. Dersom man har tilgang på halm for å løse strukturproblemet, vil Drøv Fase 1 eller Drøv Energirik kunne være bedre alternativer enn Drøv Fiber. Kua bør ha minst 40 % grovfôr (på tørrstoffbasis). Ved ekstrem grovfôrmangel er det allikevel mulig å opprettholde en brukbar ytelse selv med en grovfôrandel ned mot % (tørrstoffbasis). Med så lite grovfôr i rasjonen må man regne med at fettinnholdet i melka vil synke mye. Dersom grovfôrandelen er lav er det viktig at alle får sin andel av grovfôret, slik at ikke dyra med høyest rang tar alt. Tilskuddsfôr Optimal tilførsel av vitaminer og mineraler er svært viktig for å unngå problemer med redusert produksjon, samt nedsatt helse og fruktbarhet. Tilskuddsfôr er nødvendig når dyra får mindre enn 2-3 kg kraftfôr. Ikke alle dyr får dekket behovene sine, og spesielt gjelder dette for ungdyr, kviger, kyr seint i laktasjonen og i tørrperioden. I besetninger som bruker eget korn eller andre fôrmidler er det også viktig å vite at vitamin- og mineraldekningen er riktig. Norgesfôr forhandler tilskuddsfôr som dekker ulike behov. Ta kontakt med din lokale Norgesfôrbedrift for råd om valg av riktig type. Norgesfôr sitt standard kraftfôrsortiment til melkekyr 8000 kg EKM 2 siloer 8000 kg EKM 1 silo. Konsentrert kalving kg EKM 1 silo Spredt kalving 7500 kg EKM 7500 kg EKM 7500 kg EKM 3 uker før til 120 dager etter kalving dager 240 dager til sining DRØV FASE 1 DRØV FASE 2 DRØV FASE 1 DRØV FASE 2 DRØV FASE 1 DRØV FASE 2 DRØV ENERGIRIK DRØV TIDLIGSLÅTT DRØV MIDDELSLÅTT DRØV SEINSLÅTT 7

8 Kraftfôr til kalv Drøv Gromkalv Grunnlaget for å få ei god mjølkeku legges allerede når kua er kalv. Ved kalving bør kua veie cirka 85 % av utvokst vekt. Starter kalven med diaré eller av andre grunner vokser for dårlig, vil en ha vanskelig for å oppnå dette uten å utsette innkalvingsalderen. En studie fra USA som omfattet 1425 laktasjoner, viste at en forskjell på 100 g i tilvekst i kalveperioden ga seg utslag i 107 kg mer melk i første laktasjon. Forskjellen holdt seg også i andre og tredje laktasjon. I Norgesfôr har vi derfor lagt vekt på å utvikle et kalvefôr som gjennom god smakelighet og optimalt næringsinnhold gir høyt fôropptak og høy tilvekst. Samtidig hjelper fôret kalven med å utvikle et godt immunforsvar, en god tarmhelse og en tidlig utvikling av drøvtyggerfunksjonen. Drøv Gromkalv er rik på antioksidanter som vitamin E og selen. En del av E- vitaminet er naturlig og en del av selenet er organisk, noe som gjør at kalven utnytter det svært godt. Et naturprodukt som inneholder sikori og ulike eteriske oljer framelsker de snille bakteriene i tarmen. Forsøk har vist at mais er den kornarten kalvene liker best. Drøv Gromkalv har derfor et høyt innhold av mais. Gi kalven Drøv Gromkalv allerede fra den er noen få dager gammel. Den bør få friskt kraftfôr hver dag. Ved tre, fire måneders alder går en over til den kraftfôrtypen melkekyrne får. 8 Gi oss en god start med Drøv Gromkalv! Foto: Stine Vhile

9 Norgesfôr - kraftfôr til melkekyr Økologisk kraftfôr Drøv Øko Energirik Kraftfôrblanding med høyt energi- og AATinnhold. Vår mest aktuelle blanding til melkekyr. Egner seg også godt til unge okser. Drøv Øko Moderat Lavere innhold av energi, AAT og PBV enn Drøv Øko Energirik. Passer til okser over ett år. Til melkekyr er Drøv Øko Moderat en aktuell blanding sammen med egne proteinvekster som erter eller hestebønner. Drøv Øko Proteinkonsentrat Blandingen brukes sammen med Drøv Energirik eller Drøv Moderat dersom grovfôret er ekstra proteinfattig. Drøv Øko Kalv Smakelig kraftfôrblanding med høyt proteininnhold og vitaminog mineralinnhold tilpasset kalv. Fôr til storfe i vekst Foto: Frida Meyer 1 Foto: Frida Meyer opplag Du kan lese mer om hvordan du kan produsere godt grovfôr i vår brosjyre Penger i gras, og om kjøttproduksjon i brosjyren Fôr til storfe i vekst. Brosjyrene kan du få hos din lokale Norgesfôrbedrift. 9

10 10 Foto: Frida Meyer

11 Norgesfôr - kraftfôr til melkekyr Grovfôrets kvalitet - er det så viktig? Surfôret er det viktigste grovfôret i norsk melkeproduksjon. Kvaliteten kan variere mye, både mellom og innen besetninger, og det er viktig å vite hva man har for å kunne velge riktig type og mengde kraftfôr. En analyse av surfôret er derfor svært nyttig. Graset kan analyseres når det legges i siloen, men det tryggeste er å analysere det ferdige surfôret. Da har en også mulighet til å få med gjæringskvaliteten. På neste side er det vist et eksempel på en surfôranalyse fra Eurofins. Denne gir deg både analyserte og beregnede verdier. Når man skal vurdere grovfôrkvaliteten er det faktorer knyttet til fordøyelighet, fôropptak og gjæringskvalitet som er viktigst. For å få en rask oversikt over hva slags kvalitet man har på graset er det lurt å vurdere følgende analyserte verdier: Tørrstoff (TS), NDF, INDF, råprotein, melkesyre og ammoniakk. De to sistnevnte verdiene sier noe om hvordan surfôrgjæringa har forløpt, mens innholdet av NDF og INDF har stor betydning for grovfôrets fordøyelighet og fôropptak. Tørrstoffprosenten er viktig for å vite hvor mye fôr du har og hvor mye fôr du gir. Fôrer du etter appetitt vil dyra i stor grad regulere fôropptaket selv, slik at de eter mer når tørrstoffprosenten er lav og mindre når den er høy. Er imidlertid tørrstoffprosenten svært lav, vil ikke tørrstoff opptaket bli maksimalt. Øker tørrstoffprosenten fra under 20 % og opp til 30 % vil fôropptaket øke med 1-2 kg TS. Det optimale tørrstoffinnholdet er %. Får dyra en begrenset mengde fôr, for eksempel i form av fullfôr, er det viktig å kjenne tørrstoffprosenten for å gi riktig kraftfôrmengde. NDF er mål for fiberinnholdet i fôret. Optimalt innhold i grassurfôr er angitt å være g/kg TS dersom det kun blir brukt en type grovfôr i rasjonen. NDF øker generelt ved sein slått. NDF innholdet påvirker grovfôrets energi- og proteinverdi (NEL20, AAT/PBV), og er viktig for rasjonens strukturverdi. INDF er den ufordøyelige delen av NDF, det vil si det som ikke kan utnyttes av dyret. INDF er den egenskapen som aller mest påvirker grovfôrets energi- og proteinverdi. Innholdet av INDF øker som regel med økende NDF-innhold i fôret, ved sein slått og i varmt og tørt vær. Høyt innhold av INDF gjenspeiles i lavt energiinnhold i fôret, lav opptaksindeks og høy fylleverdi. NDF oppgis vanligvis som g/kg TS og INDF som g/kg NDF. Grovfôr med INDF verdier under 100 g/kg NDF regnes som meget godt, mellom 100 og 150 som godt, mens verdier over 200 g/kg NDF regnes som svært høyt og vil påvirke grovfôrkvaliteten betydelig. Inneholder for eksempel et surfôr 600 g NDF/kg TS (60 %) og 200 g INDF/kg NDF (20 %), betyr det at 12 % av fôret er helt verdiløst. 11

12 12

13 Norgesfôr - kraftfôr til melkekyr Råprotein. Dersom fôrrasjonen består av bare surfôr og kraftfôr bør grovfôret inneholde minst 140 g/kg TS råprotein. Ved lavere verdier er det viktig å velge kraftfôr med positiv PBV. Råprotein, AAT og PBV er sterkt korrelerte. Er proteinprosenten høy, er også PBV høy. AAT varierer ikke så mye. Lave/høye PBV-verdier i fôrrasjonen gir seg utslag i lave/høye ureaverdier i melka. Melkesyreinnholdet. Det regnes som optimalt når innholdet av melkesyre ligger fra g/kg TS. Verdien vil generelt være lavere dersom tørrstoffprosenten er høy. Hverken for høyt eller for lavt innhold er gunstig. Blir verdien over 100 g/kg TS vil det kunne påvirke grovfôropptaket i negativ retning, mens verdier ned mot g/kg TS sammen med et høyt sukkerinnhold vil øke faren for ettergjæring ved lufttilgang. Dersom det skal beregnes fôrplan med TINE Optifôr må analysepakka med NorForverdier velges. Resultatet av prøven vil da kunne hentes automatisk inn i beregningen når en skal lage fôrplaner. Du kan lese mer om grovfôr i vår brosjyre Penger i gras. Jeg trenger kraftfôr tilpasset grovfôret mitt Foto: Stine Vhile 13

14 Andre fôrmidler Selv om surfôr er det dominerende fôret til melkekyr ved siden av kraftfôr, brukes det også andre fôrmidler. Eksempler er mask, returbrød, poteter, gulrøtter og andre grønnsaker. Slike fôrmidler har en helt annen sammensetning enn surfôr, særlig når det gjelder PBV, mineraler og vitaminer. Settes fôrplanen opp manuelt, må en derfor regne nøye gjennom hva disse fôrmidlene tilfører av de ulike næringsstoffene, slik at en velger riktig kraftfôr blanding. I noen tilfeller kan det være aktuelt å bruke et fullfôrkonsentrat. Andre ganger kan det passe med en av de ordinære kraftfôrblandingene supplert med et tilskuddsfôr. Ta gjerne kontakt med din lokale Norgesfôrbedrift om du trenger hjelp til valg av kraftfôrblanding. Brukes TINE Optifôr til oppsett av fôrplanen er det mye enklere. Der ligger de fleste fôrmidler inne med alle næringsstoffer det er behov for. Urea i melk Ureaverdiene i melka er en god indikasjon på om en har valgt riktig kraftfôrblanding. TINE anbefaler at ureaverdien bør ligge mellom 3 og 6 mmol/liter. Ved vurdering av tallene bør en ikke bare se på gjennomsnittet (tankmjølka), men også vurdere verdiene i Kukontrollen. Er ureaverdien under 3 mmol/l tyder det på at kua får for lite protein. Proteinprosenten i melka er ikke nødvendigvis lav, fordi kua har respondert ved å melke mindre, men den kan være det. Lav ureaverdi kan skyldes enten mangel på AAT eller PBV eller begge deler. Ved for lav ureaverdi vil det være naturlig å skifte kraftfôrblanding, f.eks. fra Drøv Middelslått til Drøv Energirik. For høye ureaverdier er et tegn på dårlig utnyttelse av proteinet i rasjonen. Dette kan være på grunn av for sterk fôring med protein og/eller for liten tilførsel av lettfordøyelige karbohydrater. Høye ureaverdier i melka vil i første rekke gå ut over fruktbarheten. Det finnes eksempler på besetninger som ikke har fått kalv i noen av kyrne når ureaverdien har vært over 7 mmol/l. Slike ureaverdier ser en spesielt om dyra går på ekstremt proteinrikt beite, f.eks raigrasbeite. Viser Kukontrollen at dyr som melker over 40 kg har lav proteinprosent og høy ureaverdi, mens dyr som melker kg har god proteinprosent og normal ureaverdi, er det ingen grunn til å skifte kraftfôrblanding. Den høye ureaverdien på de mest høytytende viser da at disse får for lite energi (melker av holdet). Da vil nemlig overskuddsnitrogenet blant annet skilles ut som urea i melka. Om dyra 14

15 Norgesfôr - kraftfôr til melkekyr tåler det, bør en da øke kraftfôrmengden. Om kraftfôrblandingen på fjøset er Drøv Middelslått eller Drøv Energirik, kan en eventuelt vurdere å gå over til Drøv Fase 1. Kua vil da få mindre energiunderskudd på samme mengde kraftfôr. Er ytelse og proteinprosent i besetningen som forventet, men ureaverdiene i melka høyere enn nødvendig er det viktig å sjekke fôrplanen og kvaliteten på grovfôret for å finne hva som kan være årsaken. Dersom årsaken er for sterk fôring med protein, bør en vurdere å bruke en billigere blanding med mindre AAT/ PBV. Dersom årsaken er for liten tilførsel av lettfordøyelige karbohydrater til mikrobene, bør man øke tildeling av kraftfôr dersom dyra tåler det. Foto: Stine Vhile. 15

16 Norgesfôrkjeden Norgesfôr består av 15 selvstendige medlemsbedrifter. Foruten kornmottak og produksjon og salg av kraftfôr, er våre forretningsområder salg av såvarer, plantevernmidler, gjødsel, ensilering og kalk, samt butikkvarer for landbruket. Medlemsbedriftene er lokalisert i Midt-Norge og på Østlandet. Norgesfôrkjeden har også avtaler med en rekke forhandlere rundt om i landet. Rundt regnet har Norgesfôr 20% markedsandel på landsbasis for produktene som omsettes. Norgesfôr AS Norgesfôr som kjede ble stiftet i 1995 med Norgesfôr AS som kjedeselskap. Foruten oppgaver for å fremme kjedens overordnede strategiske interesser, har kjedeselskapet ansvar for innkjøp med tilhørende logistikk, fôrutvikling og rådgivning. Andre sentrale hovedoppgaver er kvalitetssikring, markedsføring og kjedeutvikling. Norgesfôr Dalebakken, Opphaug Norgesfôr Hadeland, Jaren Norgesfôr Hundseth Mølle, Namdalseid Norgesfôr Hurum, Klokkarstua Norgesfôr Mysen Norgesfôr Orkla, Fannrem avd. Lundamo avd. Skjerva, Meldal Norgesfôr Ottadalen Mølle, Lom avd. Ofossen Mølle, Sjåk avd. Vågå avd. Stryn Norgesfôr Ringerikes Kornsilo, Hønefoss Norgesfôr Røv, Vindøla Norgesfôr Råde Mølle avd. Sandesund, Sarpborg Norgesfôr Vestby Norgesfôr Vestfold, Andebu avd. Borgen, Andebu avd. Bakke Bruk, Revetal avd. Herland Mølle, Svarstad avd. Melsomvik Kornsilo avd. Løvberg Mølle, Tjodalyng avd. Sande Mølle, Skoppum Norgesfôr Vinstra Bruk Norgesfôr Øst, Ørje avd. Slorafoss, Hemnes Strand Unikorn, Moelv avd. Odal Kornsilo, Skarnes avd. Oslo Havnesilo, Vippetangen avd. Oslo Havnesilo, Sjursøya avd. Sarpsborg avd. Storhamar Kornsilo, Hamar Hundseth Mølle Dalebakken Orkla Røv Mølle Ottadalen Mølle Vinstra Bruk Strand Unikorn Hadeland Ringerikes Kornsilo Norgesfor AS Hurum Vestby Mysen Øst Vestfold Råde Mølle Norgesfôr AS Torggata 10, 0181 Oslo P.B Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: Faks: post@norgesfor.no - Designtrykk AS - tlf DesignTrykk AS - Tlf