Drøv Kraftfôr til melkekyr

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Drøv Kraftfôr til melkekyr"

Transkript

1 Drøv Kraftfôr til melkekyr Foto: Stine Vhile

2 2 Foto: Tom Brenne

3 Norgesfôr - kraftfôr til melkekyr Kraftfôr til melkekyr Norgesfôr har en rekke kraftfôrblandinger å velge mellom til melkekyr. Hvilken blanding som passer i den enkelte besetning vil i første rekke være avhengig av: ytelsesnivå kvaliteten på grovfôret (høstetidspunkt, gjæringskvalitet) tilgang på grovfôr (appetitt eller begrenset tilgang) laktasjonsstadium type grovfôr én eller flere kraftfôrsiloer tradisjonell fôring eller fullfôr Bla om! De neste sidene vil gi deg mer kunnskap slik at du kan velge riktig kraftfôrblanding til dine melkekyr! Fagansvarlig: Stine G. Vhile Utviklingssjef drøv Cand. med. vet., PhD husdyrernæring 3

4 Å fôre ei ku er å fôre vommikrobene og å skape et godt vommiljø Vommikrober som bryter ned karbohydrater kan vi dele inn i to hovedgrupper; de cellulolytiske, som er spesialister på å bryte ned grovfôret, og de amylolytiske som omsetter kraftfôret. Vommikrobene bryter ned karbohydratene i fôret til flyktige fettsyrer. Eddiksyre er den dominerende syren ved nedbrytning av grovfôr, mens propionsyre er hovedsakelig sluttproduktet ved nedbrytning av lettfordøyelige karbohydrater som sukker og stivelse i kraftfôret. Når det dannes flyktige syrer i vomma, faller ph. Dersom ph faller under 6,2 begynner de cellulolytiske mikrobene å fungere dårlig. Fordøyelsen blir dårligere og grovfôropptaket går ned. Ved en ph på 5,0 5,5 fungerer ingen vommikrober godt. Eddiksyre brukes i syntesen av melkefett. Har høytytende kyr fettdepresjon, kan dette være et tegn på at vommiljøet ikke er optimalt, at grovfôret utnyttes dårlig og at en kan forvente nedgang i ytelsen. Det er når kua får for mye lettfordøyelige karbohydrater at ph vil falle for mye. Norsk korn inneholder mye stivelse som brytes raskt ned i vomma. Melkekyr som har behov for mye kraftfôr, bør derfor få en kraftfôrblanding der bygg og havre ikke er eneste karbohydratkilde. Alternative råvarer er mais som har en stivelse som ikke brytes så raskt ned, eller roesnitter (betepulp) som ikke inneholder stivelse. For mye og for lite kan være like ille. Dette gjelder også stivelse til melkekyr. I passe porsjoner er nemlig stivelse en god og nødvendig energikilde som sammen med blant annet nitrogenet i surfôret gir Foto: Stine Vihle 4

5 Norgesfôr - kraftfôr til melkekyr god mikrobevekst (dannelse av mikrobeprotein). I sluttlaktasjon når kua får mindre kraftfôr, er derfor norsk korn ideelt. Antall tildelinger av kraftfôr har også stor betydning for vommiljøet. Ved mange tildelinger tåler kua høyere stivelsesinnhold i kraftfôret enn om kraftfôret bare tildeles to ganger i døgnet. I fôrplanleggingsverktøyet TINE Optifôr er det to hovedmål for miljøet i vomma: Vombelastningen og tyggetiden. Vombelastningen er forholdet mellom lettfordøyelige og tungt fordøyelige karbohydrater, og det er satt en øvre grense på 0,6. Det er også satt krav om nok vomnedbrutt stivelse for å sikre tilførselen av lettfordøyelige karbohydrater som energikilde til mikrobene. Tyggetiden er et mål som sier noe om det nok struktur i rasjonen for å sikre nok spyttproduksjon til å bufre vomma. Alle våre kraftfôrblandinger til drøvtyggere er tilsatt organisk selen. Organisk selen utnyttes omtrent dobbelt så godt som uorganisk og overføres lett til melk og foster. Mangel på selen kan gi dårlig immunforsvar, økt mastittfrekvens og problemer med fruktbarheten. Våre kraftfôrblandinger til melkekyr Drøv Fase 1 Drøv Fase 1 er en kraftfôrblanding beregnet på høytytende dyr i topplaktasjon. Med topplaktasjon mener vi perioden fra kalving til cirka 15. laktasjonsuke. Utfordringen i denne perioden er å få i kua nok fôr, samtidig som det må skapes et optimalt vommiljø. Foto: Svanhild Bakke Høy ytelse krever riktig kraftfôrblanding. Drøv Fase 1 eller Drøv Energirik er gode Foto: valg Stine Vhile 5

6 Drøv Fase 1 har et svært høyt energiinnhold. Dette gjør at det trenges noe mindre kraftfôr regnet i kilo enn av andre blandinger. Dermed blir det plass til mer grovfôr og det totale fôropptak blir høyere. Høyt grovfôropptak gir god vombalanse. Valg av råvarer er også gjort med tanke på et godt vommiljø. Blandingen har et moderat innhold av vomnedbrytbar stivelse, og en del av energien kommer også fra vombeskyttet fett. Høyt AAT-innhold sikrer kuas proteinbehov. Drøv Fase 1 egner seg best i besetninger som har to kraftfôrsiloer eller har konsentrert kalving. I sluttlaktasjon kan blandingen gi for lite lettfordøyelige karbohydrater i fôrrasjonen, særlig dersom en i tillegg har sukkerfattig surfôr. I ekstra høytytende besetninger ( kg) vil dyra stå kort tid på lite kraftfôr. I slike besetninger har vi gode erfaringer med å bruke Drøv Fase 1 i hele laktasjonsperioden. Drøv Fase 2 Dette er en spesialblanding for sluttlaktasjon. Inneholder mye lettfordøyelige karbohydrater og har et høyt AAT-innhold som sikrer kua nok protein når den får lite kraftfôr. Drøv Energirik Drøv Energirik er en av våre mest populære blandinger. Som navnet sier, er dette også en energirik blanding, men den inneholder ikke så mye energi som Drøv Fase 1. Blandingen kan brukes gjennom hele laktasjonen, og har et moderat innhold av lettfordøyelig stivelse. Enkelte av våre medlemsbedrifter har flere varianter av Drøv Energirik, særlig med hensyn på PBV. Drøv Tidligslått, Drøv Middelslått og Drøv Seinslått Disse blandingene har fått navn etter den type surfôr de skal kombineres med. Den største forskjellen på de tre blandingene er ulikt PBV-innhold. Det betyr at Drøv Tidligslått passer til surfôr med høy PBV, Drøv Middelslått passer til surfôr med middels PBV og Drøv Seinslått passer til surfôr med lav PBV-verdi. Disse tre blandingene er hovedsakelig basert på norsk korn, og passer godt i besetninger der topp dagsytelse er cirka 30 kilo. I besetninger med høyere ytelse anbefales Drøv Energirik eller Drøv Fase 1. Drøv Fullfôrkonsentrat Selv om grassurfôr og kraftfôrblandinger er de dominerende fôrslagene i norsk melkeproduksjon, er det også besetninger som bruker andre fôrmidler. Særlig er dette tilfelle der en bruker fullfôr. Dette kan være poteter, grønnsaker, maissurfôr, eget korn eller biprodukter fra industrien som f. eks. brød, mask, drank, sjokolade eller potetavfall. I slike fôrrasjoner kan det bli mangel både på enkelte vitaminer, mineraler og protein med de vanlige kraftfôrslagene. Dette er både fordi det er lite av enkelte næringsstoffer i disse fôrmidlene, og fordi en bruker mindre kraftfôr. 6

7 Norgesfôr - kraftfôr til melkekyr Fullfôret lages ofte for å dekke behovet til rundt 25 kilo melk, og så gir en ekstra kraftfôr til de som melker mer. Det vil da ofte passe å bruke Drøv Fullfôrkonsentrat i fullfôret for å tilføre nok vitaminer, mineraler og protein, og så gir en f.eks. Drøv Energirik eller Drøv Fase 1 til de som trenger ekstra kraftfôr. Be gjerne om råd hos din lokale Norgesfôr-bedrift. Drøv Fiber Drøv Fiber er en blanding med et høyt innhold av fiber og et moderat innhold av vomnedbrytbar stivelse. I år med grovfôrmangel kan denne blandingen brukes for å drøye grovfôret mest mulig. Dersom man har tilgang på halm for å løse strukturproblemet, vil Drøv Fase 1 eller Drøv Energirik kunne være bedre alternativer enn Drøv Fiber. Kua bør ha minst 40 % grovfôr (på tørrstoffbasis). Ved ekstrem grovfôrmangel er det allikevel mulig å opprettholde en brukbar ytelse selv med en grovfôrandel ned mot % (tørrstoffbasis). Med så lite grovfôr i rasjonen må man regne med at fettinnholdet i melka vil synke mye. Dersom grovfôrandelen er lav er det viktig at alle får sin andel av grovfôret, slik at ikke dyra med høyest rang tar alt. Tilskuddsfôr Optimal tilførsel av vitaminer og mineraler er svært viktig for å unngå problemer med redusert produksjon, samt nedsatt helse og fruktbarhet. Tilskuddsfôr er nødvendig når dyra får mindre enn 2-3 kg kraftfôr. Ikke alle dyr får dekket behovene sine, og spesielt gjelder dette for ungdyr, kviger, kyr seint i laktasjonen og i tørrperioden. I besetninger som bruker eget korn eller andre fôrmidler er det også viktig å vite at vitamin- og mineraldekningen er riktig. Norgesfôr forhandler tilskuddsfôr som dekker ulike behov. Ta kontakt med din lokale Norgesfôrbedrift for råd om valg av riktig type. Norgesfôr sitt standard kraftfôrsortiment til melkekyr 8000 kg EKM 2 siloer 8000 kg EKM 1 silo. Konsentrert kalving kg EKM 1 silo Spredt kalving 7500 kg EKM 7500 kg EKM 7500 kg EKM 3 uker før til 120 dager etter kalving dager 240 dager til sining DRØV FASE 1 DRØV FASE 2 DRØV FASE 1 DRØV FASE 2 DRØV FASE 1 DRØV FASE 2 DRØV ENERGIRIK DRØV TIDLIGSLÅTT DRØV MIDDELSLÅTT DRØV SEINSLÅTT 7

8 Kraftfôr til kalv Drøv Gromkalv Grunnlaget for å få ei god mjølkeku legges allerede når kua er kalv. Ved kalving bør kua veie cirka 85 % av utvokst vekt. Starter kalven med diaré eller av andre grunner vokser for dårlig, vil en ha vanskelig for å oppnå dette uten å utsette innkalvingsalderen. En studie fra USA som omfattet 1425 laktasjoner, viste at en forskjell på 100 g i tilvekst i kalveperioden ga seg utslag i 107 kg mer melk i første laktasjon. Forskjellen holdt seg også i andre og tredje laktasjon. I Norgesfôr har vi derfor lagt vekt på å utvikle et kalvefôr som gjennom god smakelighet og optimalt næringsinnhold gir høyt fôropptak og høy tilvekst. Samtidig hjelper fôret kalven med å utvikle et godt immunforsvar, en god tarmhelse og en tidlig utvikling av drøvtyggerfunksjonen. Drøv Gromkalv er rik på antioksidanter som vitamin E og selen. En del av E- vitaminet er naturlig og en del av selenet er organisk, noe som gjør at kalven utnytter det svært godt. Et naturprodukt som inneholder sikori og ulike eteriske oljer framelsker de snille bakteriene i tarmen. Forsøk har vist at mais er den kornarten kalvene liker best. Drøv Gromkalv har derfor et høyt innhold av mais. Gi kalven Drøv Gromkalv allerede fra den er noen få dager gammel. Den bør få friskt kraftfôr hver dag. Ved tre, fire måneders alder går en over til den kraftfôrtypen melkekyrne får. 8 Gi oss en god start med Drøv Gromkalv! Foto: Stine Vhile

9 Norgesfôr - kraftfôr til melkekyr Økologisk kraftfôr Drøv Øko Energirik Kraftfôrblanding med høyt energi- og AATinnhold. Vår mest aktuelle blanding til melkekyr. Egner seg også godt til unge okser. Drøv Øko Moderat Lavere innhold av energi, AAT og PBV enn Drøv Øko Energirik. Passer til okser over ett år. Til melkekyr er Drøv Øko Moderat en aktuell blanding sammen med egne proteinvekster som erter eller hestebønner. Drøv Øko Proteinkonsentrat Blandingen brukes sammen med Drøv Energirik eller Drøv Moderat dersom grovfôret er ekstra proteinfattig. Drøv Øko Kalv Smakelig kraftfôrblanding med høyt proteininnhold og vitaminog mineralinnhold tilpasset kalv. Fôr til storfe i vekst Foto: Frida Meyer 1 Foto: Frida Meyer opplag Du kan lese mer om hvordan du kan produsere godt grovfôr i vår brosjyre Penger i gras, og om kjøttproduksjon i brosjyren Fôr til storfe i vekst. Brosjyrene kan du få hos din lokale Norgesfôrbedrift. 9

10 10 Foto: Frida Meyer

11 Norgesfôr - kraftfôr til melkekyr Grovfôrets kvalitet - er det så viktig? Surfôret er det viktigste grovfôret i norsk melkeproduksjon. Kvaliteten kan variere mye, både mellom og innen besetninger, og det er viktig å vite hva man har for å kunne velge riktig type og mengde kraftfôr. En analyse av surfôret er derfor svært nyttig. Graset kan analyseres når det legges i siloen, men det tryggeste er å analysere det ferdige surfôret. Da har en også mulighet til å få med gjæringskvaliteten. På neste side er det vist et eksempel på en surfôranalyse fra Eurofins. Denne gir deg både analyserte og beregnede verdier. Når man skal vurdere grovfôrkvaliteten er det faktorer knyttet til fordøyelighet, fôropptak og gjæringskvalitet som er viktigst. For å få en rask oversikt over hva slags kvalitet man har på graset er det lurt å vurdere følgende analyserte verdier: Tørrstoff (TS), NDF, INDF, råprotein, melkesyre og ammoniakk. De to sistnevnte verdiene sier noe om hvordan surfôrgjæringa har forløpt, mens innholdet av NDF og INDF har stor betydning for grovfôrets fordøyelighet og fôropptak. Tørrstoffprosenten er viktig for å vite hvor mye fôr du har og hvor mye fôr du gir. Fôrer du etter appetitt vil dyra i stor grad regulere fôropptaket selv, slik at de eter mer når tørrstoffprosenten er lav og mindre når den er høy. Er imidlertid tørrstoffprosenten svært lav, vil ikke tørrstoff opptaket bli maksimalt. Øker tørrstoffprosenten fra under 20 % og opp til 30 % vil fôropptaket øke med 1-2 kg TS. Det optimale tørrstoffinnholdet er %. Får dyra en begrenset mengde fôr, for eksempel i form av fullfôr, er det viktig å kjenne tørrstoffprosenten for å gi riktig kraftfôrmengde. NDF er mål for fiberinnholdet i fôret. Optimalt innhold i grassurfôr er angitt å være g/kg TS dersom det kun blir brukt en type grovfôr i rasjonen. NDF øker generelt ved sein slått. NDF innholdet påvirker grovfôrets energi- og proteinverdi (NEL20, AAT/PBV), og er viktig for rasjonens strukturverdi. INDF er den ufordøyelige delen av NDF, det vil si det som ikke kan utnyttes av dyret. INDF er den egenskapen som aller mest påvirker grovfôrets energi- og proteinverdi. Innholdet av INDF øker som regel med økende NDF-innhold i fôret, ved sein slått og i varmt og tørt vær. Høyt innhold av INDF gjenspeiles i lavt energiinnhold i fôret, lav opptaksindeks og høy fylleverdi. NDF oppgis vanligvis som g/kg TS og INDF som g/kg NDF. Grovfôr med INDF verdier under 100 g/kg NDF regnes som meget godt, mellom 100 og 150 som godt, mens verdier over 200 g/kg NDF regnes som svært høyt og vil påvirke grovfôrkvaliteten betydelig. Inneholder for eksempel et surfôr 600 g NDF/kg TS (60 %) og 200 g INDF/kg NDF (20 %), betyr det at 12 % av fôret er helt verdiløst. 11

12 12

13 Norgesfôr - kraftfôr til melkekyr Råprotein. Dersom fôrrasjonen består av bare surfôr og kraftfôr bør grovfôret inneholde minst 140 g/kg TS råprotein. Ved lavere verdier er det viktig å velge kraftfôr med positiv PBV. Råprotein, AAT og PBV er sterkt korrelerte. Er proteinprosenten høy, er også PBV høy. AAT varierer ikke så mye. Lave/høye PBV-verdier i fôrrasjonen gir seg utslag i lave/høye ureaverdier i melka. Melkesyreinnholdet. Det regnes som optimalt når innholdet av melkesyre ligger fra g/kg TS. Verdien vil generelt være lavere dersom tørrstoffprosenten er høy. Hverken for høyt eller for lavt innhold er gunstig. Blir verdien over 100 g/kg TS vil det kunne påvirke grovfôropptaket i negativ retning, mens verdier ned mot g/kg TS sammen med et høyt sukkerinnhold vil øke faren for ettergjæring ved lufttilgang. Dersom det skal beregnes fôrplan med TINE Optifôr må analysepakka med NorForverdier velges. Resultatet av prøven vil da kunne hentes automatisk inn i beregningen når en skal lage fôrplaner. Du kan lese mer om grovfôr i vår brosjyre Penger i gras. Jeg trenger kraftfôr tilpasset grovfôret mitt Foto: Stine Vhile 13

14 Andre fôrmidler Selv om surfôr er det dominerende fôret til melkekyr ved siden av kraftfôr, brukes det også andre fôrmidler. Eksempler er mask, returbrød, poteter, gulrøtter og andre grønnsaker. Slike fôrmidler har en helt annen sammensetning enn surfôr, særlig når det gjelder PBV, mineraler og vitaminer. Settes fôrplanen opp manuelt, må en derfor regne nøye gjennom hva disse fôrmidlene tilfører av de ulike næringsstoffene, slik at en velger riktig kraftfôr blanding. I noen tilfeller kan det være aktuelt å bruke et fullfôrkonsentrat. Andre ganger kan det passe med en av de ordinære kraftfôrblandingene supplert med et tilskuddsfôr. Ta gjerne kontakt med din lokale Norgesfôrbedrift om du trenger hjelp til valg av kraftfôrblanding. Brukes TINE Optifôr til oppsett av fôrplanen er det mye enklere. Der ligger de fleste fôrmidler inne med alle næringsstoffer det er behov for. Urea i melk Ureaverdiene i melka er en god indikasjon på om en har valgt riktig kraftfôrblanding. TINE anbefaler at ureaverdien bør ligge mellom 3 og 6 mmol/liter. Ved vurdering av tallene bør en ikke bare se på gjennomsnittet (tankmjølka), men også vurdere verdiene i Kukontrollen. Er ureaverdien under 3 mmol/l tyder det på at kua får for lite protein. Proteinprosenten i melka er ikke nødvendigvis lav, fordi kua har respondert ved å melke mindre, men den kan være det. Lav ureaverdi kan skyldes enten mangel på AAT eller PBV eller begge deler. Ved for lav ureaverdi vil det være naturlig å skifte kraftfôrblanding, f.eks. fra Drøv Middelslått til Drøv Energirik. For høye ureaverdier er et tegn på dårlig utnyttelse av proteinet i rasjonen. Dette kan være på grunn av for sterk fôring med protein og/eller for liten tilførsel av lettfordøyelige karbohydrater. Høye ureaverdier i melka vil i første rekke gå ut over fruktbarheten. Det finnes eksempler på besetninger som ikke har fått kalv i noen av kyrne når ureaverdien har vært over 7 mmol/l. Slike ureaverdier ser en spesielt om dyra går på ekstremt proteinrikt beite, f.eks raigrasbeite. Viser Kukontrollen at dyr som melker over 40 kg har lav proteinprosent og høy ureaverdi, mens dyr som melker kg har god proteinprosent og normal ureaverdi, er det ingen grunn til å skifte kraftfôrblanding. Den høye ureaverdien på de mest høytytende viser da at disse får for lite energi (melker av holdet). Da vil nemlig overskuddsnitrogenet blant annet skilles ut som urea i melka. Om dyra 14

15 Norgesfôr - kraftfôr til melkekyr tåler det, bør en da øke kraftfôrmengden. Om kraftfôrblandingen på fjøset er Drøv Middelslått eller Drøv Energirik, kan en eventuelt vurdere å gå over til Drøv Fase 1. Kua vil da få mindre energiunderskudd på samme mengde kraftfôr. Er ytelse og proteinprosent i besetningen som forventet, men ureaverdiene i melka høyere enn nødvendig er det viktig å sjekke fôrplanen og kvaliteten på grovfôret for å finne hva som kan være årsaken. Dersom årsaken er for sterk fôring med protein, bør en vurdere å bruke en billigere blanding med mindre AAT/ PBV. Dersom årsaken er for liten tilførsel av lettfordøyelige karbohydrater til mikrobene, bør man øke tildeling av kraftfôr dersom dyra tåler det. Foto: Stine Vhile. 15

16 Norgesfôrkjeden Norgesfôr består av 15 selvstendige medlemsbedrifter. Foruten kornmottak og produksjon og salg av kraftfôr, er våre forretningsområder salg av såvarer, plantevernmidler, gjødsel, ensilering og kalk, samt butikkvarer for landbruket. Medlemsbedriftene er lokalisert i Midt-Norge og på Østlandet. Norgesfôrkjeden har også avtaler med en rekke forhandlere rundt om i landet. Rundt regnet har Norgesfôr 20% markedsandel på landsbasis for produktene som omsettes. Norgesfôr AS Norgesfôr som kjede ble stiftet i 1995 med Norgesfôr AS som kjedeselskap. Foruten oppgaver for å fremme kjedens overordnede strategiske interesser, har kjedeselskapet ansvar for innkjøp med tilhørende logistikk, fôrutvikling og rådgivning. Andre sentrale hovedoppgaver er kvalitetssikring, markedsføring og kjedeutvikling. Norgesfôr Dalebakken, Opphaug Norgesfôr Hadeland, Jaren Norgesfôr Hundseth Mølle, Namdalseid Norgesfôr Hurum, Klokkarstua Norgesfôr Mysen Norgesfôr Orkla, Fannrem avd. Lundamo avd. Skjerva, Meldal Norgesfôr Ottadalen Mølle, Lom avd. Ofossen Mølle, Sjåk avd. Vågå avd. Stryn Norgesfôr Ringerikes Kornsilo, Hønefoss Norgesfôr Røv, Vindøla Norgesfôr Råde Mølle avd. Sandesund, Sarpborg Norgesfôr Vestby Norgesfôr Vestfold, Andebu avd. Borgen, Andebu avd. Bakke Bruk, Revetal avd. Herland Mølle, Svarstad avd. Melsomvik Kornsilo avd. Løvberg Mølle, Tjodalyng avd. Sande Mølle, Skoppum Norgesfôr Vinstra Bruk Norgesfôr Øst, Ørje avd. Slorafoss, Hemnes Strand Unikorn, Moelv avd. Odal Kornsilo, Skarnes avd. Oslo Havnesilo, Vippetangen avd. Oslo Havnesilo, Sjursøya avd. Sarpsborg avd. Storhamar Kornsilo, Hamar Hundseth Mølle Dalebakken Orkla Røv Mølle Ottadalen Mølle Vinstra Bruk Strand Unikorn Hadeland Ringerikes Kornsilo Norgesfor AS Hurum Vestby Mysen Øst Vestfold Råde Mølle Norgesfôr AS Torggata 10, 0181 Oslo P.B Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: Faks: Designtrykk AS - tlf DesignTrykk AS - Tlf

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor Kraftfôr til storfe Fornyet sortiment tilpasset NorFor Mer effektiv produksjon med FASEFÔRING Kjære mjølkeprodusent Den 1. november tas det nye fôrmiddelvurderingssystemet NorFor Plan i bruk i Norge. Men

Detaljer

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Vomma og

Detaljer

Drøv Kraftfôr til sau og geit. www.norgesfor.no

Drøv Kraftfôr til sau og geit. www.norgesfor.no Drøv Kraftfôr til sau og geit www.norgesfor.no 2 Foto: Stine Vhile Norgesfôr - kraftfôr til sau og geit Kraftfôr til sau og geit Antall kraftfôrblandinger har økt betydelig de seinere årene. Også sau og

Detaljer

Fôr til storfe i vekst

Fôr til storfe i vekst Fôr til storfe i vekst www.norgesfor.no 1 Foto: Frida Meyer Kraftfôr til storfe i vekst På samme måte som hos melkekyr bestemmes kraftfôrsort og kraftfôrmengde av ytelse og tilgang og kvalitet på annet

Detaljer

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen Drøvtyggerfordøyelsen Siril Kristoffersen Drøvtyggeren Kan nyttiggjøre seg cellulose og hemicellulose til produksjon av kjøtt og melk som vi kan spise Mikrober, protozoer og sopp i vomma bryter ned disse

Detaljer

DRØV Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst.

DRØV Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst. Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst www.norgesfor.no Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst GROVFÔR Et godt grovfôr er grunnlaget for en god tilvekst hos både kviger og okser og målet er å få i dyra

Detaljer

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon Grovfôropptak Hva er appetittfôring..? Grovfôrkvalitet? Arktisk landbruk 2009 2 Hva er godt grovfôr? Parameter Ditt resultat Landsmiddel Tørrstoff

Detaljer

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. januar 2015 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr

Detaljer

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver. Fôrkvaliteten i NLR Øst sitt område i Sammenlign med dine egen fôrprøver! Fôrprøver tatt i gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold prøver og i søndre del av Hedmark 4 prøver.

Detaljer

Kløver i fôrproduksjonen

Kløver i fôrproduksjonen Kløver i fôrproduksjonen Grovfôr generelt Grovfôret skal tilpasses det enkelte bruk; rammevilkår som kvote (ytelse) og arealtilgang. Grovfôret skal være mest mulig økonomisk ut fra resultatmålene på bruket.

Detaljer

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning Ernæringsmessig optimal fôring Avgjørende for: Produksjonsrespons: Mjølkeytelse

Detaljer

Innledning og problemstilling

Innledning og problemstilling Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøttog mjølkeproduksjon Effekt av høstetid, fortørking, kuttelengde og kraftfôrnivå og -kvalitet på vommiljø, produksjon, utnytelse av næringstoffer og produktkvalitet

Detaljer

Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi

Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpet setter seg ambisiøse mål på dine vegne. Med FORMELsortimentet skal vi bidra til at du øker dine økonomiske resultater

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker

Detaljer

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Mari Hage Landsverk grovfôrrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Fôrets

Detaljer

Utvikling i dyretall

Utvikling i dyretall Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset

Detaljer

Felleskjøpets sortiment til fullfôr. en god mix!

Felleskjøpets sortiment til fullfôr. en god mix! Felleskjøpets sortiment til fullfôr en god mix! Fullfôr Rundt 10 % av mjølkekyrne i Norge fôres med fullfôr, eller rettere sagt en grunnrasjon blandet i en fullfôrmikser der en viss andel kraftfôr gis

Detaljer

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku I dette temaarket vil du få en enkel innføring i vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger gjennom eksempler på fôrplaner og fôrplanlegging. Kjøttsamvirket

Detaljer

Fôring etter lommeboka. Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri

Fôring etter lommeboka. Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri Fôring etter lommeboka Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri Hva påvirker økonomien i melkeproduksjonen? De to viktigste faktorene for lønnsomheten i driften

Detaljer

FORMEL for suksess i fjøset!

FORMEL for suksess i fjøset! STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Harald Volden, Tine SA, harald.volden@ne.no Sida 1 av 7 Problemstillinger og mål Kyr med god helse, fruktbarhet og ytelse er avgjørende for å få en økonomisk og velfungerende mjølkeproduksjon. Samdig er

Detaljer

Kraftfôrblandinger til sau og geit. www.norgesfor.no. Foto: Frida Meyer

Kraftfôrblandinger til sau og geit. www.norgesfor.no. Foto: Frida Meyer Kraftfôrblandinger til sau og geit www.norgesfor.no 1 Foto: Frida Meyer 2 Foto: Frida Meyer Bredt sortiment småfefôr Antall kraftfôrblandinger har økt betydelig de seinere årene. Også sau og geit har fått

Detaljer

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Aktivt Fjellandbruk - Årskonferansen 2017 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi «Symptomene

Detaljer

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret? Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret? Presentation DU-konferansen 31. August 2016, Uppsala. Egil

Detaljer

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård 15.03 2016 Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Disposisjon - Fôropptak

Detaljer

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring av rein Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring /krisefôring av rein har vært aktuelt tema i over 20 år Hvorfor er det stadig aktuelt? Klimaendringene Kystklimaet når inn til innlandet Mere

Detaljer

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl #alyserapport AnalyCen Gaia lab 7228 KvAl Fylke Kommune Distrikt Side 1 (1) Lab.nr. Oppdragsnr Provetype Forslag Oyreslgg l,metet Parameter I orrstott Protein NDF F6renheter, FEh F6renheter, FEh Kvalitetsklasse

Detaljer

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00

Detaljer

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig

Detaljer

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE Ernæring for drøvtyggere Endret fokus fra prisen til verdien Kristian Hovde på Hovde i Brumunddal sluttfôrer ca 300 dyr i året. Gården hans ligger høyt over havet

Detaljer

Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan. Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe

Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan. Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe Inndata: Fôropplysninger (næringsstoffer og partikkelstørrelse)

Detaljer

Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr

Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr Presentation DU-konferansen 31. August 2016, Uppsala. Egil Prestløkken 2 Hva er Maxammon Blanding av Soyabønner, maisguten, hvete og enzymer Enzymer

Detaljer

KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE

KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE Ottadalen Mølle SA er eit samvirkeforetak stifta i 1976, og har i dag 171 eigarar frå kommunane Skjåk, Lom og Vågå. Hovudkontor, kornmottak, kraftfôrproduksjon, lager og butikk

Detaljer

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Anitra Lindås, TINE Midt-Norge Februar 2011 Generelt er utfordringene for de økologiske melkeprodusentene like

Detaljer

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi TRM Ås/ToppTeamFôring

Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi TRM Ås/ToppTeamFôring Avlingskampens fagseminar Porsgrunn 08.-09. januar 2015 Optimering av fôrplaner med ulike grovfôrkvaliteter Energi Protein Fiber Optimeringer mineralsammensetning Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi

Detaljer

KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE

KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE Ottadalen Mølle SA vart stifta som eit andelslag i 1976. I 2013 vart det endra til eit samvirkeforetak, og i dag er det eigd av 180 gardbrukarar frå kommunane Skjåk, Lom og

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS

Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS Agenda Forbruk av råvarer i kraftfôrproduksjonen Dyrking av proteinvekster i Norge

Detaljer

KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE

KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE KRAFTFÔR FRÅ OTTADALEN MØLLE Ottadalen Mølle SA vart stifta som eit andelslag i 1976. I 2013 vart det omgjord til eit samvirkeforetak, og i dag er det 171 eigarar frå kommunane Skjåk, Lom og Vågå. Hovudkontor,

Detaljer

Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber

Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit Geitehelse og rådgiving r i sanerte buskapar 20-21 nov. 2006. Fylle kvote tørrstoff- Unngå smaksfeil i mjølk Lågt av frie fettsyrer i mjølk Låge fôrkostnader

Detaljer

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Fôring av sau gjennom vinteren Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Drøvtygger: En sammensatt organisme som krever STABILITET! Vomma bruker flere uker på å stabilisere seg optimalt Stabil fôring over lang tid

Detaljer

Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning

Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning Overhalla 03.12.14 Mære 10.12.14 Lierne 11.12.14 v/ Erlend Lynum, TINE Rådgiving Spørsmål fra melkeprodusent før år 2000 Hva lønner seg? «Den tida

Detaljer

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei Ensileringsbrosjyra Fagsamling NLR og TINE 11.-12.november 2013 Ingunn Schei Topp Team Fôring Åse Flittie Anderssen, Line Bergersen, Eirin Sannes, Anitra Lindås Sverre Heggset Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Sau og lam Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Foto: Anne Lise Norheim 3 nye kraftfôr: FORMEL Sau Ekstra FORMEL Sau Intensiv FORMEL Lam Vår www.felleskjopet.no www.fknr.no www.fkra.no

Detaljer

Tips og råd for en god start med gris. Bedre Landbruk 2017 Margareth Fosseng

Tips og råd for en god start med gris. Bedre Landbruk 2017 Margareth Fosseng Tips og råd for en god start med gris Bedre Landbruk 2017 Margareth Fosseng Produksjoner Purker/ smågrisproduksjon Slaktegris Kombinert Purkering satellitt, smågris eller kombinert SPF Økologisk Frilandsgris/

Detaljer

Økologisk. Småskrift. Nr 1 2008. Fôring i mjølkeproduksjon. Martha Ebbesvik Åse Flittie Anderssen Lise Grøva Anitra Lindås Turid Strøm

Økologisk. Småskrift. Nr 1 2008. Fôring i mjølkeproduksjon. Martha Ebbesvik Åse Flittie Anderssen Lise Grøva Anitra Lindås Turid Strøm Økologisk småskrift Nr 1 2008 Småskrift Fôring i mjølkeproduksjon Martha Ebbesvik Åse Flittie Anderssen Lise Grøva Anitra Lindås Turid Strøm Fôring i mjølkeproduksjon Innhold Innledning...5 Behov for energi

Detaljer

Optimal fôrstyring DeLaval fôrstasjon FSC40

Optimal fôrstyring DeLaval fôrstasjon FSC40 1.11.120 Optimal fôrstyring DeLaval fôrstasjon FSC40 Din løsning hver dag DeLaval kraftfôrstasjon i kombinasjon med systemet Feed First Det forventes at melkekyr skal produsere stadig økende mengde melk.

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

Kor norsk kan kraftfôret bli?

Kor norsk kan kraftfôret bli? Kor norsk kan kraftfôret bli? Leidulf Nordang Felleskjøpet Fôrutvikling Kraftfôr til sau Kraftfôr er eit viktig driftsmiddel i moderne sauehald Fyller ut manglar ved grovfôret Protein Energikonsentrasjon

Detaljer

VitaMineral in.no norm

VitaMineral in.no norm VitaMineral - En liten del av VitaMineral fôrrasjonen, en stor del av resultatet! Er det nødvendig å gi tilskuddsfôr? Dagens melke- og kjøttproduksjon kjennetegnes av kravet til høy avkastning og økt lønnsomhet.

Detaljer

Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet

Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet Økokonferansen Bodø 21.11.13 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Problemstillinger Høyest

Detaljer

Rett kraftfôrvalg. gir bedre økonomi! GROVFÔRANALYSEN Nøkkelen til suksess. OPTIMA-STRATEGIEN Framtidas fôringsløsning

Rett kraftfôrvalg. gir bedre økonomi! GROVFÔRANALYSEN Nøkkelen til suksess. OPTIMA-STRATEGIEN Framtidas fôringsløsning Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi! GROVFÔRANALYSEN Nøkkelen til suksess OPTIMA-STRATEGIEN Framtidas fôringsløsning KRAFTFÔRVALG Finn rett kraftfôr til din produksjon FORMEL for suksess i fjøset! Felleskjøpet

Detaljer

Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku

Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku Harald Volden TINE SA Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Disposisjon Hvorfor øke proteinutnyttelsen Proteinomsettingens fysiologi Fordøyelseskanalen

Detaljer

Hvordan skal økokua fôres

Hvordan skal økokua fôres Hvordan skal økokua fôres valg av ytelse/strategi for å nå den? Anitra Lindås, TINE Midt-Norge April 2011 Snitt-tall fra økologiske melkeprodusenter sammenlignet med alle melkeprodusenter Kukontrollstatistikk

Detaljer

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr:

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars 2015. Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: Foredrag om fullfôr til sau Steingrim Viken 11. mars 2015 Fullfôr til sau Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr: - Strategi på grovfôrproduksjon tilpasset fullfôr - Fôring

Detaljer

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad

Detaljer

Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit

Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit NSG - Norsk Sau og Geit Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit Forfatter Margrete Eknæs, UMB Ingjerd Dønnem, UMB Sammendrag For å kunne forutsi geitas NDFopptak står informasjon om geitas levendevekt,

Detaljer

Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris. Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri

Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris. Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri Produktivitetsutviklingen har vært enorm! 2,78 2,76 2,76 2,74 2,72 2,73 2,71

Detaljer

Mineralforsyning til sinkyr. Tønsberg, 12 nov 2013 Linda Karlsson Felleskjøpet Fôrutvikling

Mineralforsyning til sinkyr. Tønsberg, 12 nov 2013 Linda Karlsson Felleskjøpet Fôrutvikling Mineralforsyning til sinkyr Tønsberg, 12 nov 2013 Linda Karlsson Felleskjøpet Fôrutvikling Sinperioden er viktig! Den skal gi kyrne en pause og forberede for en høg produksjon med opprettholt god helse

Detaljer

Turid Strøm og Martha Ebbesvik, Bioforsk Økologisk Anitra Lindås, TINE Midt-Norge

Turid Strøm og Martha Ebbesvik, Bioforsk Økologisk Anitra Lindås, TINE Midt-Norge www.bioforsk.no FOKUS Bioforsk I Vol. 6 I Nr. 8 I 2011 Fôring i økologisk mjølkeproduksjon kort innføring Turid Strøm og Martha Ebbesvik, Bioforsk Økologisk Anitra Lindås, TINE Midt-Norge Fôring i økologisk

Detaljer

Foto: Frida Meyer. www.norgesfor.no

Foto: Frida Meyer. www.norgesfor.no Foto: Frida Meyer www.norgesfor.no 1 Innhold: Penger i gras... 3 Analyse av surfôret............... 4 Analyseskjema.................. 5 Grovfôr til ku... 6 Grovfôr til kjøttproduksjon og sau... 11 Høy

Detaljer

Bacheloroppgave. Effekt på sammensetning av melk ved bruk av matavfall som tilleggsfôr til NRF melkekyr.

Bacheloroppgave. Effekt på sammensetning av melk ved bruk av matavfall som tilleggsfôr til NRF melkekyr. Campus Evenstad avdeling for Anvendt økologi og Landbruk - Studiested Blæstad Lars Nordbotn Bacheloroppgave Effekt på sammensetning av melk ved bruk av matavfall som tilleggsfôr til NRF melkekyr. Et studie

Detaljer

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt

Detaljer

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten

Detaljer

Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon. NLR Kursuke Tønsberg Åshild T. Randby

Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon. NLR Kursuke Tønsberg Åshild T. Randby Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon NLR Kursuke Tønsberg 2013 Åshild T. Randby Surfôrkvalitetens betydning for fôropptak og produksjon Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon,

Detaljer

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland 22-25 januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA Dagens agenda Fôring av ammekua - Grovfôret - Hold og holdvurdering - Fylleverdi - Fôring gjennom året strategien

Detaljer

VitaMineral Normal. VitaMineral Mg-rik. VitaMineral Ca-rik. VitaMineral Beite

VitaMineral Normal. VitaMineral Mg-rik. VitaMineral Ca-rik. VitaMineral Beite VitaMineral Normal VitaMineral Normal er et allsidig og bredt sammensatt tilskuddsfôr som gir alle drøvtyggere et grunnleggende tilskudd av makromineraler, mikromineraler og vitaminer. VitaMineral Mg-rik

Detaljer

IDEAL Super NYHET! fôrserien tilpasset Superpurka

IDEAL Super NYHET! fôrserien tilpasset Superpurka NYHET! IDEAL Super fôrserien tilpasset Superpurka www.strandunikorn.no IDEAL Super Svinegenetikk i rask framgang betyr også endring i det ernæringsmessige behovet til dyra. Større krav stilles til fôrleverandør

Detaljer

Temahefte. Fôring av okser til slakt

Temahefte. Fôring av okser til slakt Temahefte Fôring av okser til slakt Planlegg fôringa godt Fôrplanlegging omfatter oppsetting av dagsrasjoner og fôrdisponering g jennom sesongen, g jerne inkludert fôrkostnader om det foreligger pris på

Detaljer

Balansert fôrrasjon gjev betre mjølkekvalitet

Balansert fôrrasjon gjev betre mjølkekvalitet NSG - Norsk Sau og Geit Balansert fôrrasjon gjev betre mjølkekvalitet Forfatter Helga Kvamsås, TINE Rådgiving Sammendrag I geitebesetninga til Øyvind Hanssen og Inger Teigen opplevde dei at det var vanskeleg

Detaljer

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen 1. Planlegging av kalveperioden fram til 6 måneders alder Ved framfôring av okse til slakt er det vanlig å dele fôrplanleggingen inn i 2 perioder: Kalveperioden fram

Detaljer

NLR Kursuka Rare analyseresultat for surfôr. Åshild T. Randby

NLR Kursuka Rare analyseresultat for surfôr. Åshild T. Randby NLR Kursuka for surfôr Åshild T. Randby for surfôr Generelt: Analyser av surfôr er svært nyttig i mjølkeproduksjonen: 1. For å fôre riktig 2. For å disponere grovfôret riktig gjennom sesongen 3. For å

Detaljer

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret Terje Bakken, rådgiver småfe 1 Hva vil det si å ha en fôringsstrategi? Slaktekvalitet Mål Tal lam Slaktetidpunkt Stabilt godt hold 04.04.2017 2 Sau i stabilt

Detaljer

Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem

Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem ERLING THUEN 1 OG HÅVARD STEINSHAMN 2 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og

Detaljer

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene Klimasmart Landbruk, innføringskurs-modul 1 Gardermoen 30. august 2017 Sola 31. august 2017 Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene Av Odd Magne Harstad og Bente Aspeholen Åby Institutt for

Detaljer

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Konklusjon / oppsummering Åshild T. Randby Hva har prosjektet tilført av ny kunnskap og hva mangler vi fortsatt av kunnskap for å sikre

Detaljer

Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam

Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam NSG - Norsk Sau og Geit Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam Forfatter Åshild T. Randby, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Ingjerd Dønnem, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap,

Detaljer

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre SITUASJONSBESKRIVELSE Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre Historiske data Kukontrollen Informasjon fra bruker Regnskap TINE Driftsanalyse (EK) 24. oktober 2011 Kukontrollen

Detaljer

Kva har FORUT gitt oss for ettertida?

Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Håvard Steinshamn Nasjonalt økomelk-seminar/avslutning FORUT-prosjektet, Rica Hell, 14-15, Januar 2015 Når skal atterveksten helst haustast? Kombinasjonen 500/500?

Detaljer

Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde

Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri Agenda Innledning Fett på slakt Rase og grovfôrkvalitet

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

3.0 Liste over bruksområder for fôrblandinger med særlige ernæringsformål

3.0 Liste over bruksområder for fôrblandinger med særlige ernæringsformål .0 Liste over bruksområder for fôrblandinger med særlige Særlige Støtte av nyrefunksjonen ved kronisk nyresvikt ) Løse opp struvittstener ) Lavt innhold av fosfor og redusert innhold av proteiner med høy

Detaljer

FELLESSKRIV FÔR og FÔRING 06.09.2010

FELLESSKRIV FÔR og FÔRING 06.09.2010 FELLESSKRIV FÔR og FÔRING 06.09.2010 Innhold Fôrsituasjonen på Agder Sammenligning av grovfôrkostnader Søknad om erstatning ved avlingssvikt Grovfôranalyser Økologisk grovfôr Små grovfôravlinger alternativ

Detaljer

Kraftfôr til slaktegris

Kraftfôr til slaktegris Vekst og Komplett 2-2015 Kraftfôr til slaktegris 2016-10-26 Kraftfor til slaktegris-brosjyre FKRA-FKA_Okt-2016.indd 1 26.10.2016 21:23:36 FORMAT Vekst - Felleskjøpets kraftfôr til slaktegris FORMAT Vekst

Detaljer

Kalvehelse med fokus på selen og E-vitamin

Kalvehelse med fokus på selen og E-vitamin Kalvehelse med fokus på selen og E-vitamin Tynsetdyrlegene SA Veterinær Grete Steihaug 5.Desember 2017 Kalvehelse med fokus på selen og E-vitamin Feltforsøk i Nord-Østerdal 2016-2017 Bakgrunn svakfødte

Detaljer

Alt du behøver å vite om fôring av hest

Alt du behøver å vite om fôring av hest Alt du behøver å vite om fôring av hest 09-2011 2 Champion Champion er merkenavnet på hestefôret som produseres av de lokale Felleskjøpene i Norge. Bak produktene står Felleskjøpenes eget utviklingsselskap;

Detaljer

Virkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr

Virkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr Virkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr Tilskudd av vitaminer og mineraler til dyr I konvensjonelle kraftfôrblandinger er det tilsatt ekstra mineraler og vitaminer. Derfor vil dyr som får

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Kraftfôr til purker! Kraftfôr til purker

Kraftfôr til purker! Kraftfôr til purker Kraftfôr til purker! Kraftfôr til purker 04-2014 Felleskjøpets kraftfôrsortiment til purker Riktig fôring av purker er avgjørende for å lykkes i smågrisproduksjonen. Ny kunnskap fra både norske og utenlandske

Detaljer

et selskap i Norgesfôrkjeden Fór til svin

et selskap i Norgesfôrkjeden Fór til svin et selskap i Norgesfôrkjeden Fór til svin Velkommen som svinefôrkunde hos Strand Unikorn Strand Unikorn sin lokale nærhet til husdyrprodusentene og fleksible organisering, gir grunnlag for god kommunikasjon

Detaljer

En sunn hund gir mer!

En sunn hund gir mer! En sunn hund gir mer! i test 4 ganger! TV2-2000 TV2 hjelper deg TV2-2004 TV2 hjelper deg NRK-2007 Forbrukerinspektørene VG-2009 Test av tørrfôr til hunder Norges mest solgte hundefôr! Hva kjennetegner

Detaljer

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011 Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011 Ola Flaten Tidlige og flere slåtter av grovfôr til mjølkekyr? Gevinst med tidlig slått grunnet høgere mjølkeavdrått

Detaljer

Produksjon av oksekjøtt i Norge

Produksjon av oksekjøtt i Norge Grovfôrbasert storfekjøttproduksjon: Ulike surfôrkvaliteter til NRF-okser Åshild T. Randby Produksjon av oksekjøtt i Norge NRF-okser i norske mjølkebuskaper vokser i gjennomsnitt 5 g slaktevekt daglig

Detaljer

Innledning. optimal fôrrasjon.

Innledning. optimal fôrrasjon. Fôringsstrategier 1 2 Innledning Fôring av melkekyr kan utføres på mange ulike måter som kan gi svært forskjellige resultater. De aller fleste følger en eller annen form for fôringsstrategi, enten bevisst

Detaljer

På de neste sidene er det skissert 4 ulike mjølkefôringsstrategier.

På de neste sidene er det skissert 4 ulike mjølkefôringsstrategier. På de neste sidene er det skissert 4 ulike mjølkefôringsstrategier. Oppgitt vekstutvikling er veiledende fordi:. - Fôropptak og tilvekst påvirkes av mjølkevolum, fôrutnyttelse og nedtrappingstempo på mjølka

Detaljer