Nytt år og nye muligheter!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nytt år og nye muligheter!"

Transkript

1 Beite & beitedrift

2 Nytt år og nye muligheter! Flere av dere tenkte nok sist høst følgende: Neste år skal jeg få enda mere ut av beitesesongen. Neste år er nå kommet nå er muligheten her til å gjøre det enda bedre enn det du fikk til i I Norge har vi fremdeles mye å hente på beitedrift sammenlignet med mange av våre naboland. Vi har selvsagt noen klimatiske forutsetninger vi må ta hensyn til. Men om vi også tar dette med i sammenligningen er det mye å hente på å forlenge beitesesongen i begge ender. I tillegg er det mer å hente på å heve kvaliteten på beitet gjennom riktigere gjødslingspraksis, beitepussing og arealbruk. Beitedrift er viktig for dyrevelferd og hvordan omgivelsene (les forbrukerne) ser på landbruket vårt. Dyr på beite skaper positive opplevelser! I denne brosjyren kan du lese om ulike beitesystemer, gjødsling av beiter gjennom sesongen, valg av såfrø og kusignaler. Det å sikre dyra med nok mineraler er viktig for å unngå redusert tilvekst og sykdom. Mineraltilskudd er spesielt viktig til ungdyr og kyr som får lite kraftfôr. Felleskjøpet har ulike former for mineraltilskudd i pulver, pellet eller steiner/bøtter, alt etter hva som passer hos deg. Det som også er viktigere dette året - er å opprettholde en god fettprosent i mjølka også i beitetida. Vi bør alle bidra for å sikre nok fett til produksjon av smør. Negative presse oppslag om smørmangel og import vil vi alle unngå. Felleskjøpet gjør en rekke tiltak i FORMELblandingene for å bidra til å holde fettprosenten oppe i beitetida, blant annet gjennom bruk av bufferstoffer og og økt innhold av fiber (NDF). I tillegg har vi utviklet et spesialprodukt; FORMEL ProFet. Dette er en aktuell kraftfôrblanding på beite der man ønsker høgest mulig fettinnhold. I tillegg kan det gjøres en rekke tiltak på gårdsnivå for å opprettholde fettinnholdet i mjølka blant annet gjennom støttefôring med grovfôr og styring av beitetid. Vi som arbeider i Felleskjøpet er opptatt av at du skal lykkes med din mjølkeproduksjon. Vi har dyktige salgskonsulenter på drøvtyggere som er tilgjengelig for deg, enten som sparringspartner for å utvikle produksjonen, eller hvis du har utfordringer i drifta som vi kan bidra til å løse. Vi er ansatt for å hjelpe dere ikke nøl med å kontakte oss. Lykke til med beitesesongen 2013! Nå er muligheten kommet for å gjøre det enda litt bedre enn i fjor! - 2 -

3 Beite og fettprosenten Det har i lang tid vært kjent at når kyrne er på beite, kan fettprosenten bli lavere enn på god inne fôring. Det er flere grunner til dette: Det er ofte lite struktur i beitegraset Beitegras inneholder relativt mye umetta fett Beitegras inneholder mye raskt nedbrytbare karbohydrater, som kan sette ned fettprosenten Kraftfôret blir gitt bare to ganger om dagen I år er ekstrabetalingen for høgt fett innhold i mjølka som kjent mye høgere enn før, og det kan lønne seg å legge litt omtanke i hvordan man skal opprettholde fettprosenten gjennom beiteperioden. Trekket for låg fettprosent (under 4,0 %) er 5 øre per tidels prosent, mens tillegget for fettprosent over 4% er 8 øre per tidel. En forskjell på fem tideler kan dermed utgjøre en forskjell i mjølkepris på 25 til 40 øre per kg mjølk, alt etter hva fettprosenten var i utgangspunktet. Selv om det er dårligere betalt per økt tidel om fettprosenten er låg enn om den er høg, må man huske på at det er langt lettere å øke fettinnholdet når det i utgangspunktet er lågt. Særlig i buskaper med et fettinnhold på under 4,0 % vil det være grunn til å vurdere tiltak. Kraftfôr som gir høg fettprosent Sammensetting av kraftfôret har også innvirkning på fettinnholdet i mjølka, særlig om kraftfôrmengdene er store. Viktige faktorer her er innhold av fi ber og stivelse, fettmengde og kvalitet og innhold av bufferstoff. Felleskjøpet har satt sammen kraftfôrblandingene slik at de har ulik evne til å gi høg fettprosent. Den fettdannende effekten av kraftfôret vil være i denne rekkefølge: FORMEL ProFet Stor effekt FORMEL Elite FORMEL ProFet er satt sammen med fokus på høg fettprosent. Erfaringene hos mange brukere er at man kan få økt fettinnholdet med 3 til 6 tildeler. FORMEL ProFet koster noe mer enn andre kraftfôrblandinger, men kan være svært lønnsom for mange likevel. FORMEL Elite er i år endra slik at også den skal gi høgt fettinnhold i mjølka, om enn ikke så markant som FORMEL ProFet. På den andre sida er prisen lavere, og for mange Tiltak mot låg fettprosent FORMEL Energi Bufferfôring vil si at man supplerer beitegraset med mer strukturrikt grovfôr inne, helst godt grassurfôr eller høy. Kyrne vil variere opptaket av bufferfôr etter tilgangen på beitegras, og det samla grovfôropptaket kan bli høgere. Kraftfôrmengdene kan derfor reduseres en del Mengden beitegras må tilpasses nøye til behovet, slik at man har rikelig gras av god kvalitet til enhver tid gjennom sesongen. Dette er nesten umulig å få til uten bufferbeiting, det vil si beiting på tilleggsareal, enten hå beite eller ettårig (italiensk) raigras. Om det ikke blir behov for alt til beiting, blir overskuddet høsta for konservering. Kraftfôrmengdene bør avgrenses Fettprosenten gjennom året ,40 4,35 4,30 4,25 4,20 4,15 4,10 4,05 4,00 FORMEL Energi Basis FORMEL Favør Liten effekt vil FORMEL Elite være et trygt og godt valg av kraftfôr, der man kombinerer høg ytelse og høgt innhold av fett og protein i mjølka. Vi i Felleskjøpet er tilgjengelige for å diskutere tiltak omkring fettinnholdet i mjølka gjennom hele sommeren dersom du opplever lågt innhold på din gård. Kontakt oss på eller send epost til: bengt.elve@fkra. no eller ingrid.ropeid@fkra.no eller marte.johannessen@fkra.no til 3 kg per måltid. Ved bufferfôring, der kyrne står inne og eter grovfôr i deler av døgnet, kan man lettere dele kraftfôrmengdene og dermed kunne øke mengdene uten at det går ut over vommiljøet. Vurder nøye mengden kraftfôr på beite. Ofte vil en ha lite igjen for å bruke mer enn 6-7 kg kraftfôr på beite. Høgere kraftfôrmengder setter lett ned opptaket av beitegras og fører lett til sur vom og nedsett fettprosent. Bruk ei kraftfôrblanding som har høgt innhold av fettdannende (lipogene) næringsstoff Vurder å gi 1-2 kg FK betfiber/roesuper i tillegg til vanlig kraftfôr. Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des - 3 -

4 Beitestrategier Beiting utføres på mange forskjellige måter, og kan grovt deles inn i skiftebeiting, stripebeiting og kontinuerlig beiting. Skiftebeiting er den mest intensive beiteformen vi har i dag, og passer godt i de fleste driftsopplegg. Denne beiteformen passer spesielt godt ved vårkalving og ønske om høg ytelse. Dersom skiftebeiting utføres i kombinasjon med beitepussing og rett gjødsling av beitene så sikrer dette at dyra har tilgang på næringsrikt og godt beite gjennom hele sesongen. Man bør flytte dyra til et nytt skifte når graset er beitet ned til 6-8 cm. Graset vokser fortere tidlig på sommeren og i praksis vil det si at man bør øke beitearealet utover i sesongen. 1 daa per ku kan være nok areal på sommeren når graset er næringsrikt, mens det i juli og august trengs 2-3 daa per ku for å få samme mengde beitegras. Utover sommeren når kvaliteten på beitegraset reduseres er det viktig å supplere med økte kraftfôrmengder for å unngå tap i hold og redusert ytelse. Tidspunkt for beiteslipp Felles for alle beiteformene er viktigheten av at man slipper dyra på beite tidlig nok, gjerne når graset er cm høgt. Dersom man er for seint ute så medfører dette at kua ikke klarer å utnytte det mest næringsrike graset godt nok, noe som vil gå ut over ytelsen. Et godt beitegras har et høgt råproteininnhold og lite ufordøyelig fiber (i NDF). Graset har også et høgt energiinnhold. Det lave innholdet av ufordøyelig fiber fører til økt fôropptak blant annet på grunn av en rask passasjehastighet igjennom vomma. En metode for å unngå for blaut møkk på dyra er å gi dem tilgang til strukturrikt surfôr inne om natta de første dagene. Beiting med robotfjøs Norsk lovgiving på dyrevelferd stiller krav om at alt storfe unntatt ukastrerte hanndyr og spedkalver skal sikres mosjon og utegang i minimum 8 uker i løpet av sommerhalvåret. Dette er en lovgivning som på mange måter bidrar til å gi norsk mjølkeproduksjon et godt rykte blant forbrukere og i samfunnet generelt. Fra og med 1. januar 2014 så gjelder denne forskriften også for storfe i løsdriftsfjøs. Dette kan gi enkelte utfordringer for fjøs Kusignaler på beite Kua gir oss mange signaler på beite som det er viktig vi legger merke til for å forebygge sjukdom og øke produksjonsresultatet. Selv om beitet er naturlige omgivelser for kua er det flere situasjoner som krever ekstra oppmerksomhet ved beiteslipp. Vomfylling og holdvurdering Dårlig vomfylling forteller oss at kua ikke tar opp tilstrekkelig med beitegras. Redusert fôropptak vil forårsake dropp i ytelsen. Det er derfor viktig å sette inn tiltak raskt og få undersøkt kua nærmere. Fôringsrelaterte tiltak kan være tilleggsfôring med surfôr, justering av kraftfôrmengder eller økt mineraltildeling. Systematisk holdvurdering i beitesesongen kan være et godt tiltak for å se om energidekningen er tilstrekkelig. Skader og halte kyr Halthet og unormal gange kan i mange tilfeller være lettere å oppdage på beite ettersom de beveger seg mer når de er ute. med mjølkerobot som ikke har beiter rett utenfor fjøset. Vi har bred erfaring med ulike løsninger for løsdriftsfjøs. Enten det gjelder utfor ming av luftegård eller aktiv beitebruk i kombinasjon med robotfjøs. Ta kontakt med vår I-mek avdeling for råd om tekniske løsninger og praktiske tips for å oppnå god kutrafikk i robotfjøs. Kontakt Felleskjøpets Imekselgere på tlf De første signalene er gjerne at kyrne går med senket hode og krum rygg. Sjekk ganglaget og finn årsaken til eventuell halthet. Vær spesielt oppmerksom på kyr som ligger mye uten å tygge drøv. De vil være risikokyr som er utsatt for helseproblemer og nedsatt produksjon. Vann Vann er viktig for fordøyelsen og mjølkesyntesen. Sørg for at alle kyr har tilgang til rent vann. En bør etterstrebe å gi flokken tilgang til minst to drikkepunkter for å bedre tilgangen til lågtrangerte kyr. Rengjør drikkekara minst en gang i uka, dette vil bidra til høgere produksjon og friskere dyr. Tegn på dårlig vanntilgang er trengsel og konflikter rundt drikkekara. Kyr som har drukket for lite kjennetegnes ved innsunkne øyne. I varme perioder vil kyrne drikke mer, og det er viktig at kyrne har tilgang til et område med skygge for å unngå oppheting

5 Valg av arter og frøblandinger Norsk klima setter store krav til vinterstyrke hos beiteplantene. Til langvarige beiter bør frøblandingen inneholde timotei og engsvingel for å sikre stor avling med god smakelighet. I tillegg er det viktig å ha med engrapp som tåler mye tråkk og hard beiting. Hvitkløver tåler også godt beiting og øker smakeligheten på fôret og bedrer mineralsammensetningen. Kløver har i tillegg evnen til å fiksere nitrogen fra lufta slik at nitrogengjødslinga kan reduseres. I et opplegg med intensivt ettårig beite kan en basere seg på raigras, enten italiensk raigras som såes om våren eller flerårig raigras som etableres med dekkvekst og overvintrer en vinter. Flerårig raigras starter veksten tidlig om våren. Det utvikler seg raskere enn nysådd italiensk raigras og vil gi stor avling allerede i førsteslått. Raigras, både italiensk og flerårig, som ikke skal overvintre til neste sesong, kan høstes langt ut over høsten. Det kan også beites helt ned, fordi det ikke trenger opplagsnæring til å overvintre. Etablering Før anlegg av beite er det viktig at ugraset er under kontroll. Sprøyting med glyfosat før omlegging letter jordarbeiding og etablering og sikrer kontroll med kveke og de fleste andre rotugras. Ett eller to år med åpen åker og god bekjempelse av frøugras er også nyttig. Grasfrø er smått og må ha godt såbed. Spiresjiktet må ikke tørke ut, for eksempel ved overdreven harving. Det bør tromles både før og etter såing for å ha god kontroll med sådybde og sikre frøet tilstrekkelig fuktighet ved spiring. Så dybden bør være om lag 1 cm. Viktige beiteplanter som engrapp og hvitkløver trives best på jord med ph 6-6,5. Hvis ph er under 6 bør det kalkes før anlegg av beite. Der det er behov for magnesium bør det brukes dolomitt. Varig beitet bør helst spares for tråkk det første engåret. Dersom dette ikke er mulig bør allikevel førsteslåtten høstes maskinelt. Får plantene tid til å etablere et skikkelig rotsystem, tåler de beitebelastningen bedre seinere. Stell av beite Beitestell vil i hovedsak være pussing og gjødsling. Avpussing stimulerer den vegetative veksten i graset slik at beitekvaliteten opprettholdes og ugrasfrø ikke får stå til modning. Beitet bør pusses og gjødsles mellom hver beiting for å sikre jevn og god tilvekst. Totalbehovet for nitrogen er ofte mellom 15 og 20 kg pr. daa og år. Dermed blir gjødselmengden 3 til 5 kg pr. daa og gang avhengig av hvor mange ganger enga skal beites. Fullgjødsel er ofte et godt valg. Den inneholder svovel i tillegg til nitrogen, fosfor og kalium noe som er viktig for avling og graskvalitet. Dersom en har tilstrekkelig med annet areal bør det ikke brukes husdyrgjødsel på beite

6 Kraftfôrvalg til beite Svært godt beite Svært høgt fôropptak PBV-nivå over 50 g per kg TS Godt beite Høgt fôropptak PBV-nivå g per kg TS Middels godt beite Moderat fôropptak PBV-nivå 5-30 g per kg TS Ugjødsla beite/utmark Lågt fôropptak PBV-nivå under 5 g per kg TS 15 kg 1 kg FORMEL Elite kg 1 kg FORMEL Elite 90 Låg 25 kg 3 kg FORMEL Elite 90 Låg 30 kg 5 kg FORMEL Elite 90 Låg 35 kg 6 kg FORMEL Elite 90 Låg 40 kg 7 kg FORMEL Elite 90 Låg 2 kg FORMEL Elite 80 4 kg FORMEL Elite 80 6 kg FORMEL Elite 80 7 kg FORMEL Elite 80 8 kg FORMEL Elite 80 1 kg FORMEL Elite 80 3 kg FORMEL Elite 80 5 kg FORMEL Elite 80 7 kg FORMEL Elite 80 8 kg FORMEL Elite 80 9 kg FORMEL Elite 80 3 kg FORMEL Favør 70 Høg/ FORMEL Elite 70 Høg 5 kg FORMEL Favør 70 Høg/ FORMEL Elite 70 Høg 7 kg FORMEL Favør 70 Høg/ FORMEL Elite 70 Høg 8 kg FORMEL Favør 70 Høg/ FORMEL Elite 70 Høg 9 kg FORMEL Favør 70 Høg/ FORMEL Elite 70 Høg Svært godt beite er beite med flere skifter, godt gjødslet, grashøyde cm og 2-3 dagers beiting på hvert skift og pussing av beitet etterpå. FORMEL Elite 90 Låg og FOR MEL Favør 90 Låg er kraftfôr med negativ PBV og som vil passe til svært gode beiter. Vanlig beite kan være kulturbeite, eller beite på fulldyrket mark men uten skifter. Her kan det passe med FORMEL Favør 80 eller FORMEL Elite 80 ved større kraftfôrmengder. Dårligere beite, kan være sterkt overvokst eller svakt gjødslet kulturbeite eller utmarksbeite. Med lav PBV på beitet passer kraftfôr som FORMEL Favør 70 Høg / FOR MEL Elite 70 Høg FORMEL Energi og FORMEL ProFet til beite FORMEL Energi 90 Låg eller 80 Nøytal er på enkelte bruk også brukt til beite. De kraftfôrsortene gir mer energi og protein i forhold til hvor mye kraftfôr som brukes. I tillegg så har de en mer gunstig stivel ses kvalitet, slik at kyrne tåler litt større kraftfôrmengder både pr fôring eller i dagsrasjonen. FOR MEL Energi vil være et godt alternativ der en har høg ytelse på beite og ikke får gitt kraftfôr mer enn to ganger per dag. FORMEL ProFet er en kraftfôrsort som kan gjøre det lette å holde fett % i melka høgere på beite. Det er en robust blan ding med høg andel fordøyelig fiber, mo derat stivelsesinnhold, gunstige fettråva rer og er tilsatt bufferstoff. Blandingen vil passe på godt til vanlig beite. Dersom fett % øker, så øker også mengde energikorrigert melk (EKM). Da bør det fôrest sterkere for å unngå underfôring. Substitusjonseffekt Kraftfôr bør tildeles i rett mengde i forhold til ytelse. Dersom det blir gitt mer kraftfôr enn nødvendig, viser beiteforsøk at opptaket av beitegras går ned. Det blir ikke høyere ytelse. På svært godt beite er det ikke sikkert at det svarer seg å gi mer enn 6-8 kg kraftfôr

7 FORMEL Favør 90 Låg Anbefales til kyr med moderat avdrått og som har tilgang til proteinrikt beitegras f.eks på forsommeren. Ureaverdiene vil gå ned ved bruk av FORMEL Favør 90 Låg. FORMEL Favør 80 Kraftfôrblanding som egner seg til normalt godt beite og ønske om moderat ytelse. Er beiteforholdene litt varierende gjennom sesongen, både i mengde og kvalitet, vil FORMEL Favør 80 sikre dekning av protein til kyrne. FORMEL Favør 70 Høg Passer til utmarksbeite eller svakt gjødslet beite. Da vil proteininnholdet i graset være lågt og en må benytte en FORMEL-blanding med høg PBV. FORMEL Elite 90 Låg Anbefales der en ønsker en høg mjølkeproduksjon og har godt forsommerbeite/hå med høgt innhold av protein. Passer også godt der det er intensiv skifte-/ stripebeiting. Ureaverdiene i mjølka vil normalt gå ned ved bruk av FORMEL Elite 90 Låg. FORMEL Elite 80 Kraftfôrblanding som egner seg til normalt godt beite og ønske om høg mjølkeproduksjon, eller ved systematisk tilleggsfôring med grovfôr i beitesesongen. FORMEL Elite 70 Høg Passer til utmarksbeite eller svakt gjødslet beite, og ønske om en høg mjølkeproduksjon. Da vil proteininnholdet i graset være lågt og en må benytte en FORMEL-blanding med høg PBV. FORMEL ProFet Er en kraftfôrblanding som gjør det lettere å ha høyere fett % også på beite. Den vil passe godt på godt til normalt beite. FORMEL Biff Intensiv Aktuell til mjølkekyr i situasjoner med lite beite, for eksempel ved langvarig tørke eller nedbeiting. FORMEL Biff Intensiv anbefales når kraftfôrmengdene på beite overstiger 10 kg per ku per dag

8 Hva slags økologisk kraftfôr passer på beite? På proteinrike beiter som forsommerbeiter og kløverrikt beite er Natura Drøv 16 best egnet. Natura Drøv 19 passer på utmarksbeite, forvokst beite og kløverfattig beite. AAT innholdet på beite er høgere enn i surfôr. Omlag 100 g AAT per kg TS er retningsgivende tall for eng med 30 % kløver. Natura Drøv 16 vil derfor fungere veldig godt til kløverrikt beite. Beiteopptak Undersøkelser har vist at mjølkekyr eter mer gras jo mer de mjølker, 0,25 0,35 kg tørrstoff mer for hver kg mjølk. Beitegraset er mindre fyllende enn annet grovfôr og arbeidet med selve beitinga er en mer begrensende faktor enn plassen i vomma. Høg mjølkeproduksjon gir kua stor appetitt, som gjør at hun bruker lang tid på å beite. Tilgjengelig mengde gras avgjør i stor grad hvor mye kua virkelig får i seg. Kraftfôrtildeling I praksis trenger man derfor ikke å øke kraftfôrmengden så mye ved økende avdrått som ved innefôring. Dette gjelder særlig ved intensivt og godt beite. Forslag til fôrplan på beite Dette kan være et utgangspunkt. Det er viktig å justere kraftfôrmengdene etter mjølkemengden på tanken, tilstanden i beitet, gjødselkonsistens og holdet på kyrne. Kg melk Dårlig beite negativ PBV Middels beite lav PBV Godt beite positiv PBV Svært godt beite PBV 15 3 kg ND 19 1 kg ND 19 1 kg ND kg ND 19 2 kg ND 19 2 kg ND 16 1 kg ND kg ND 19 4 kg ND 19 3 kg ND 16 2 kg ND kg ND 19 6 kg ND 19 5 kg ND 16 4 kg ND kg ND 19 7 kg ND 19 6 kg ND 16 5 kg ND kg ND 19 7 kg ND 16 6 kg ND 16 (ND = Natura Drøv) Natura Drøv 19 Utmarksbeite, forvokst beite og kløverfattig beite har lågt proteininnhold. For å øke proteintildelingen vil Natura Drøv 19 egne seg bedre enn Natura Drøv 16 til slike beiter. Eventuelt kan man tilleggsfôre med Natura Drøv Protein sammen med Natura Drøv

9 Bufferfôring og/eller bufferbeiting For å få til en god avbeiting er det viktig at du som gårdbruker har mulighet til å regulere tilgangen på fôr slik at man kan holde oppe beitepresset og likevel forsyne dyra med nok fôr ved varierende temperatur og nedbørsforhold gjennom sommeren. Viktige reguleringstiltak er: Bufferfôring med grovfôr, f.eks rundballer er ett av flere viktige reguleringstiltak. Bufferfôring med grovfôr, f.eks rundballer. Opptaket vil øke ved dårlig tilgang på beitegras. Dette vil også kunne stabilisere vommiljøet Bufferbeiting er beiting etter behov på hå eller ettårig raigras. Kraftfôrmengden kan reguleres for å jevne ut variasjoner i tilgangen av beitegras Fettprosent på beite Det beste tiltaket for å unngå redusert fettprosent på beite er å ha noe fiberrikt bufferfôr. Dette vil bidra til å opprettholde en velfungerende vom

10 Dyra trenger ekstra mineraler på beite Beitegraset alene dekker ikke dyras behov for alle mineraler og vitaminer. Det er særlig selen, kobolt og kopper som det kan bli underdekning på. Ved beiteslipp er dyra særlig utsatt for magnesiummangel. Det anbefales å gi dyra fri tilgang på til skuddsfôr i microfeeder eller i VM-blokk bøtte. God trivsel Seleninnholdet i beite er ikke tilstrekkelig til å dekke dyras behov. Mangel på selen kan gi seg utslag i svake eller dødfødte dyr, muskelsjukdom, nedsatt fruktbarhet, jurbetennelse og generelt nedsatt immunforsvar. Bruk av tilskudds fôr med selen vil virke positivt på trivsel og helse hos dyra. Tilvekst og ytelse Forsøk har vist inntil 30 % bedre tilvekst på kviger som fikk mineralog vitamintilskudd på beite sammenliknet med kviger som ikke fikk tilskudd. Tilstrekkelig kobolt virker også positivt på tilveksten. Kobolt inngår i B12-vitamin som produseres i vomma. Kopper virker positivt på fruktbarhet og på melkeproduksjonen. Prøver har vist for lavt innhold av kopper hos norske ammekyr. Graskrampe Melkeku har økt risiko for å utvikle magnesiummangel/graskrampe i forbindelse med overgang til vårbeite. Årsaken til dette er at beitegraset har et høgt innhold av kalium, og kalium hemmer opptaket av magnesium fra vomma. Magnesium har også en viktig funksjon i forbindelse med regulering av kalsiuminnholdet. For lite magnesium øker risikoen for melke feber/ kalsiummangel. Risiko for graskrampe kan forebygges ved å gi Pluss Multitilskudd Mg-rik, Pluss Multitilskudd Appetitt eller Pluss VM blokk. Fri tilgang Fri tilgang/appetittfôring er en fin måte å gi dyra tilskuddsfôr på. Det anbefales å gi dyra tilskuddsfôr i Microfeeder-fôringsbeholder for automatfôring. Til kyr anbefales Pluss Storfe Appetitt og til sau Pluss Sau Appetitt. Et annet alternativ til appetittfôring av tilskuddsfôr er Pluss VM-blokk. Ammeku Pluss Ammeku kan gis i fri tilgang eller doseres ut etter vekt. Pluss Ammeku har et høgt innhold av magnesium, kopper og E-vitamin. Salt Saltslikkesteiner inneholder hovedsakelig salt, og anbefales for å dekke saltbehovet. Saltslikkesteiner dekker ikke behovet til alle vitaminer og mineraler som dyra trenger

11 ÞÞ Slipp dyra tidlig nok ÞÞ Gjerne tilleggsfôring inne gjennom hele beiteperioden ÞÞ Beitepussing og gjødsling ÞÞ Sørg for god vanntilgang på beitet Þ Þ Mineraler til sinkyr og drektige kviger

12 Ta kontakt med en av våre konsulenter innen kraftfôr og tilskuddsfôr ROGALAND Bengt Egil Elve - Fagleder storfe bengt.elve@fkra.no Marte Johannessen - Salgskonsulent storfe og hest marte.johannessen@fkra.no Ingrid Ropeid - Salgskonsulent storfe og tilskuddsfôr ingrid.ropeid@fkra.no Sverre Vanvik - Salgskonsulent storfe sverre.vanvik@fkra.no NORDFYFLKET/RYFYLKE Egil Hervik - Salgskonsulent alle dyreslag egil.hervik@fkra.no Ådne Undheim - Fagkonsulent storfe/småfe aadne.undheim@fkra.no AGDERFYLKENE Harald Støyl - Salgskonsulent alle dyreslag harald.stoyl@fkra.no Kjetil Kruse - Salgskonsulent alle dyreslag kjetil.kruse@fkra.no Bestill på eller ring vår ordretelefon Design: Bondevennen Foto: Anne Lise Norheim

FORMEL for suksess i fjøset!

FORMEL for suksess i fjøset! STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking

Detaljer

GROVFÔRDRØYER TIL STORFE

GROVFÔRDRØYER TIL STORFE GROVFÔRDRØYER TIL STORFE Vestfoldmøllene har flere typer grovfôrerstattere! Den langvarige tørken i Sør-Norge har ført til avlingssvikt og grovfôrmangel flere steder. Da må en se på andre måter å fôre

Detaljer

Fôring med lite grovfôr

Fôring med lite grovfôr Fôring med lite grovfôr 19.07.2018 1 Grovfôråret 2018 Venter fortsatt på oversikt over innhold og total mengde Lite analyser kommet inn pdd Høsten 2018? Beiter Antall slåtter/mengde totalt Start sparing

Detaljer

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA Felleskjøpet har lang erfaring med grovfôrmangel-situasjoner Tørke/overvintringsskader/mye regn

Detaljer

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Sau og lam Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Foto: Anne Lise Norheim 3 nye kraftfôr: FORMEL Sau Ekstra FORMEL Sau Intensiv FORMEL Lam Vår www.felleskjopet.no www.fknr.no www.fkra.no

Detaljer

Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi

Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpet setter seg ambisiøse mål på dine vegne. Med FORMELsortimentet skal vi bidra til at du øker dine økonomiske resultater

Detaljer

Beiteplanlegging. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak

Beiteplanlegging. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak Beiteplanlegging Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad Beiteplan Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak Tilvekst av beiteavling gjennom sesongen Disponering av ulike

Detaljer

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon 12.07.2018. Fôringsrådgiver Heidi Skreden Mulige tiltak Kjøpe fôr? Beholde antall dyr men redusere oppholdstid i fjøset? - Redusere

Detaljer

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten

Detaljer

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Fôring av sau gjennom vinteren Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Drøvtygger: En sammensatt organisme som krever STABILITET! Vomma bruker flere uker på å stabilisere seg optimalt Stabil fôring over lang tid

Detaljer

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor Kraftfôr til storfe Fornyet sortiment tilpasset NorFor Mer effektiv produksjon med FASEFÔRING Kjære mjølkeprodusent Den 1. november tas det nye fôrmiddelvurderingssystemet NorFor Plan i bruk i Norge. Men

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Vomma og

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker

Detaljer

beiteblad praktisk veiledning til god beitebruk hedmark landbruksrådgiving

beiteblad praktisk veiledning til god beitebruk hedmark landbruksrådgiving beiteblad praktisk veiledning til god beitebruk hedmark landbruksrådgiving I norsk mjølkeproduksjon er det et krav om at kyrne skal gå ute. Dermed kan mye av fôret tas opp på beite i sommerhalvåret. Beitemetodene

Detaljer

VitaMineral in.no norm

VitaMineral in.no norm VitaMineral - En liten del av VitaMineral fôrrasjonen, en stor del av resultatet! Er det nødvendig å gi tilskuddsfôr? Dagens melke- og kjøttproduksjon kjennetegnes av kravet til høy avkastning og økt lønnsomhet.

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri SA Lite grovfôr? Hva gjør vi? Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri SA 30-70% redusert 1 slått Gjenveksten på 2 slått er svært dårlig 2 Felleskjøpet har lang erfaring med grovfôrmangel-situasjoner

Detaljer

Felleskjøpets sortiment til fullfôr. en god mix!

Felleskjøpets sortiment til fullfôr. en god mix! Felleskjøpets sortiment til fullfôr en god mix! Fullfôr Rundt 10 % av mjølkekyrne i Norge fôres med fullfôr, eller rettere sagt en grunnrasjon blandet i en fullfôrmikser der en viss andel kraftfôr gis

Detaljer

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord Temamøte beite til sau September 2013 Kristin Sørensen, Landbruk Nord Næringsinnhold i beitegras vår og høst Midt-Troms vekstsesongen 2013 Feltinfo Høstedato Sted Vår Arter og utvikling Gjødsling Merknader

Detaljer

Storfekjøtt Effektiv fôring i okseproduksjonen

Storfekjøtt Effektiv fôring i okseproduksjonen Storfekjøtt Effektiv fôring i okseproduksjonen Storfekjøttproduksjon Formel for suksess i fjøset Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig

Detaljer

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland 22-25 januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA Dagens agenda Fôring av ammekua - Grovfôret - Hold og holdvurdering - Fylleverdi - Fôring gjennom året strategien

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Harald Volden, Tine SA, harald.volden@ne.no Sida 1 av 7 Problemstillinger og mål Kyr med god helse, fruktbarhet og ytelse er avgjørende for å få en økonomisk og velfungerende mjølkeproduksjon. Samdig er

Detaljer

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Fôring etter lommeboka. Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri

Fôring etter lommeboka. Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri Fôring etter lommeboka Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri Hva påvirker økonomien i melkeproduksjonen? De to viktigste faktorene for lønnsomheten i driften

Detaljer

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Fornying av eng Godt grovfôr til geit Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Hvorfor fornye enga (1)? Foto: Ragnhild Borchsenius, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Mye forskning på grovfôrproduksjon

Detaljer

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku I dette temaarket vil du få en enkel innføring i vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger gjennom eksempler på fôrplaner og fôrplanlegging. Kjøttsamvirket

Detaljer

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. januar 2015 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr

Detaljer

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring av rein Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring /krisefôring av rein har vært aktuelt tema i over 20 år Hvorfor er det stadig aktuelt? Klimaendringene Kystklimaet når inn til innlandet Mere

Detaljer

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård 15.03 2016 Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Disposisjon - Fôropptak

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

Vi kan skille mellom to hovedtyper av beiteareal, foruten utmarksbeite, etter hvordan arealet kan driftes maskinelt.

Vi kan skille mellom to hovedtyper av beiteareal, foruten utmarksbeite, etter hvordan arealet kan driftes maskinelt. 12. Beiting Av Line Elisabeth Bringe Norsk Landbruksrådgiving Salten Innledning Det finnes ulike typer beite, som utmarksbeite, kulturbeite og innmarksbeite. Disse beitene kan være langvarige beiter, ettårige

Detaljer

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver. Fôrkvaliteten i NLR Øst sitt område i Sammenlign med dine egen fôrprøver! Fôrprøver tatt i gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold prøver og i søndre del av Hedmark 4 prøver.

Detaljer

Grovfôrbasert norsk kjøtt

Grovfôrbasert norsk kjøtt Godt beite gull verdt Storfe 2016 Oddbjørn Kval-Engstad Grovfôrbasert norsk kjøtt Norge et grasland 2/3 av dyrka areal til grovfôr Grovfôrgrunnlaget, inkl utmark, vårt beste argument for produksjon av

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Innledning og problemstilling

Innledning og problemstilling Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøttog mjølkeproduksjon Effekt av høstetid, fortørking, kuttelengde og kraftfôrnivå og -kvalitet på vommiljø, produksjon, utnytelse av næringstoffer og produktkvalitet

Detaljer

Utnytter kua stivelsen i helgrøden uten at kornet knuses?

Utnytter kua stivelsen i helgrøden uten at kornet knuses? Utnytter kua stivelsen i helgrøden uten at kornet knuses? Grovfôrkonferansen 2018 Åshild T. Randby, Astrid Johansen, Linda Karlsson, Erik Brodshaug og Elisabet Nadeau WholeCropMilk- prosjekt NIBIO Norwegian

Detaljer

Utvikling i dyretall

Utvikling i dyretall Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset

Detaljer

Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr

Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr Presentation DU-konferansen 31. August 2016, Uppsala. Egil Prestløkken 2 Hva er Maxammon Blanding av Soyabønner, maisguten, hvete og enzymer Enzymer

Detaljer

Ammeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura

Ammeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura Ammeku og ungdyr: Fôropptak og produksjon på beite gjennom sesongen Øystein Havrevoll, Nortura Foredraget er tileigna minnet om Torstein H. Garmo som døydde 21.12.2017. Han var ein kunnskapsrik og erfaren

Detaljer

Gardsmodellen - geitebruk

Gardsmodellen - geitebruk Gir tidlig høsting god økonomi i geitemjølkproduksjonen? Ås-UMB, 12. februar 2010 Ola Flaten og Leif Jarle Asheim Gardsmodellen - geitebruk Årsmodell (LP) hvor det søkes etter økonomisk optimale beslutninger

Detaljer

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret? Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret? Presentation DU-konferansen 31. August 2016, Uppsala. Egil

Detaljer

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning Ernæringsmessig optimal fôring Avgjørende for: Produksjonsrespons: Mjølkeytelse

Detaljer

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Mari Hage Landsverk grovfôrrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Fôrets

Detaljer

Anders Mona. 26. oktober 2010

Anders Mona. 26. oktober 2010 Grovfôrkvalitet og beitebruk økoløft kjøt ø Anders Mona NLR NT 26. oktober 2010 Økokjøt grovfôrbasert produksjon!? 80 90 % av fôret er grovfôr Viktig med rett kvalitet Ulike produksjonsretningar krev ulikt

Detaljer

Hvordan skal økokua fôres

Hvordan skal økokua fôres Hvordan skal økokua fôres valg av ytelse/strategi for å nå den? Anitra Lindås, TINE Midt-Norge April 2011 Snitt-tall fra økologiske melkeprodusenter sammenlignet med alle melkeprodusenter Kukontrollstatistikk

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2017 2018 2019 1580 mill. ltr 1560 Leveranse og

Detaljer

Drøv Kraftfôr til melkekyr

Drøv Kraftfôr til melkekyr Drøv Kraftfôr til melkekyr Foto: Stine Vhile www.norgesfor.no 2 Foto: Tom Brenne Norgesfôr - kraftfôr til melkekyr Kraftfôr til melkekyr Norgesfôr har en rekke kraftfôrblandinger å velge mellom til melkekyr.

Detaljer

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!

Detaljer

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen Drøvtyggerfordøyelsen Siril Kristoffersen Drøvtyggeren Kan nyttiggjøre seg cellulose og hemicellulose til produksjon av kjøtt og melk som vi kan spise Mikrober, protozoer og sopp i vomma bryter ned disse

Detaljer

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00

Detaljer

Fôr til storfe i vekst

Fôr til storfe i vekst Fôr til storfe i vekst www.norgesfor.no 1 Foto: Frida Meyer Kraftfôr til storfe i vekst På samme måte som hos melkekyr bestemmes kraftfôrsort og kraftfôrmengde av ytelse og tilgang og kvalitet på annet

Detaljer

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011 Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011 Ola Flaten Tidlige og flere slåtter av grovfôr til mjølkekyr? Gevinst med tidlig slått grunnet høgere mjølkeavdrått

Detaljer

Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber

Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit Geitehelse og rådgiving r i sanerte buskapar 20-21 nov. 2006. Fylle kvote tørrstoff- Unngå smaksfeil i mjølk Lågt av frie fettsyrer i mjølk Låge fôrkostnader

Detaljer

Kløver i fôrproduksjonen

Kløver i fôrproduksjonen Kløver i fôrproduksjonen Grovfôr generelt Grovfôret skal tilpasses det enkelte bruk; rammevilkår som kvote (ytelse) og arealtilgang. Grovfôret skal være mest mulig økonomisk ut fra resultatmålene på bruket.

Detaljer

Mjølkeku: Beitetildeling, beiteåtferd og produksjon på beite

Mjølkeku: Beitetildeling, beiteåtferd og produksjon på beite Mjølkeku: Beitetildeling, beiteåtferd og produksjon på beite Håvard Steinshamn 1, Steffen Adler 1 og AlemayehuKidane 2 1 NIBIO, Avdeling fôr og husdyr, Tingvoll 2) Institutt for husdyr- og akvalulturvitenskap,

Detaljer

Virkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr

Virkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr Virkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr Tilskudd av vitaminer og mineraler til dyr I konvensjonelle kraftfôrblandinger er det tilsatt ekstra mineraler og vitaminer. Derfor vil dyr som får

Detaljer

en mulighet eller umulighet

en mulighet eller umulighet Sau på innmark en mulighet eller umulighet Elverum 20. januar 2016 Erfaringer fra Rendalen Sau på innmark Rune Granås, NLR Innlandet Saueåret starter om høsten! Naturlig å starte planleggingen fra høsten.

Detaljer

Mineralforsyning til sinkyr. Tønsberg, 12 nov 2013 Linda Karlsson Felleskjøpet Fôrutvikling

Mineralforsyning til sinkyr. Tønsberg, 12 nov 2013 Linda Karlsson Felleskjøpet Fôrutvikling Mineralforsyning til sinkyr Tønsberg, 12 nov 2013 Linda Karlsson Felleskjøpet Fôrutvikling Sinperioden er viktig! Den skal gi kyrne en pause og forberede for en høg produksjon med opprettholt god helse

Detaljer

05-2013. tilskuddsfôr!

05-2013. tilskuddsfôr! 05-2013 tilskuddsfôr! Pluss hjelper deg å ta ansvar! Mineraler og vitaminer for god helse Pluss er Felleskjøpets sortiment av tilskuddsfôr til storfe, sau, svin og fjørfe. Våre produkter er utviklet for

Detaljer

Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Foto: Anders Bergum Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,

Detaljer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring

Detaljer

Beitekurs - suppleringsplansjer

Beitekurs - suppleringsplansjer Beitekurs - suppleringsplansjer Engrapp viktigste nrske beiteart Engrapp Krypende jrdstengler gd spredningsevne Bladgras tåler hyppig avbeiting Gd gjenvekst g kvalitet på tidlig stadium Utsatt fr sjukdmmer

Detaljer

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret Terje Bakken, rådgiver småfe 1 Hva vil det si å ha en fôringsstrategi? Slaktekvalitet Mål Tal lam Slaktetidpunkt Stabilt godt hold 04.04.2017 2 Sau i stabilt

Detaljer

Hvordan lykkes med. beitinga? Robot forenkler beitinga! Godt beitestell lønner seg! Kraftfôr og tilskuddsfôr i beiteperioden

Hvordan lykkes med. beitinga? Robot forenkler beitinga! Godt beitestell lønner seg! Kraftfôr og tilskuddsfôr i beiteperioden Hvordan lykkes med beitinga? Robot forenkler beitinga! Godt beitestell lønner seg! Kraftfôr og tilskuddsfôr i beiteperioden Gårdsbesøk på Heidal i Oppland Roboten gjør beiteperioden enkel Tekst: Ingrid

Detaljer

Vårmøte Eirin Trintrud, fagkonsulent FORMEL Felleskjøpet Agri

Vårmøte Eirin Trintrud, fagkonsulent FORMEL Felleskjøpet Agri Vårmøte 2018 Eirin Trintrud, fagkonsulent FORMEL Felleskjøpet Agri Agenda Grovfôranalyser (NIR og mineralar) Produktsortiment kraftfôr og tilskotsfôr Grovfôrmangel, kva no? Fôring fram til og omkring beiteslepp

Detaljer

Hvordan lykkes med. beitinga? Robot forenkler beitinga! Godt beitestell lønner seg! Kraftfôr og tilskuddsfôr i beiteperioden

Hvordan lykkes med. beitinga? Robot forenkler beitinga! Godt beitestell lønner seg! Kraftfôr og tilskuddsfôr i beiteperioden Hvordan lykkes med beitinga? Robot forenkler beitinga! Godt beitestell lønner seg! Kraftfôr og tilskuddsfôr i beiteperioden Gårdsbesøk på Heidal i Oppland Roboten gjør be Tekst: Ingrid Strømstad, fagsjef

Detaljer

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Konklusjon / oppsummering Åshild T. Randby Hva har prosjektet tilført av ny kunnskap og hva mangler vi fortsatt av kunnskap for å sikre

Detaljer

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Aktivt Fjellandbruk - Årskonferansen 2017 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi «Symptomene

Detaljer

Fôring med lite grovfôr til geit

Fôring med lite grovfôr til geit 1 Fôring med lite grovfôr til geit Avlingssvikt på grunn av tørkesommaren gjer det aktuelt å tenke fôringsopplegg som innebærer mykje kraftfôr og lite grovfôr komande sesong. Dei som har svært stor avlingsreduksjon

Detaljer

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid

Detaljer

UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7.

UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI. Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7. UTMARKSBEITE BEITEPREFERANSER OG FÔRVERDI Jørgen Todnem Beiteressurser; Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Røros 7. mars 2016 FATTIG VEGETASJON (LAV- OG LYNGRIK SKOG, LAVHEI) Lite fôrplanteutvalg;

Detaljer

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon. Fôringsrådgiver Sverre Wedum

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon. Fôringsrådgiver Sverre Wedum Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Sverre Wedum Hodet tankegang Tanker rundt dagens situasjon Vant med å ha rikelig med grovfôr Fôrplaner med lite

Detaljer

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden

Detaljer

September Fôring av verpehøns. Dekalb White

September Fôring av verpehøns. Dekalb White September 2018 Fôring av verpehøns Dekalb White Bruk av Verp til Dekalb White Et godt økonomisk resultat i eggproduksjonen krever korrekt fôring, godt miljø, optimal vekst, friske dyr og bra røkting. Riktig

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2016 2017 2018 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose

Detaljer

Februar Fôring av verpehøns. Dekalb White. Kromat Verpehøns_Feb-2019_BROSJYRE_v1.indd :04:18

Februar Fôring av verpehøns. Dekalb White. Kromat Verpehøns_Feb-2019_BROSJYRE_v1.indd :04:18 Februar 2019 Fôring av verpehøns Dekalb White Verpehøns_Feb-2019_BROSJYRE_v1.indd 1 07.02.2019 19:04:18 Bruk av Verp til Dekalb White Et godt økonomisk resultat i eggproduksjonen krever korrekt fôring,

Detaljer

Dyras beste tilskuddsfôr!

Dyras beste tilskuddsfôr! Dyras beste tilskuddsfôr! PLUSS HJELPER DEG Å TA ANSVAR! er Felleskjøpets sortiment av tilskuddsfôr til storfe, sau, svin og fjørfe. Våre produkter er utviklet for å bidra til en optimal fôring gjennom

Detaljer

Rapport fra prosjekt Økologisk kulturbeite

Rapport fra prosjekt Økologisk kulturbeite Rapport fra prosjekt Økologisk kulturbeite 2008 2010 Beiteburene på en kvadratmeter sees i bakgrunnen Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Postvegen 211, 4353 Klepp stasjon Telefon 51 78 91 80 E-post rogaland@lr.no

Detaljer

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei Ensileringsbrosjyra Fagsamling NLR og TINE 11.-12.november 2013 Ingunn Schei Topp Team Fôring Åse Flittie Anderssen, Line Bergersen, Eirin Sannes, Anitra Lindås Sverre Heggset Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel

Detaljer

PIONÉR Kraftfôr til hest

PIONÉR Kraftfôr til hest www.norgesfor.no PIONÉR Kraftfôr til hest 1 PIONÉR Kraftfôr til hest Vårt kraftforsortiment til hest favner alle typer hester fra hobbyhest til hest i hard trening. Kraftfôret er laget av vegetabilske

Detaljer

September Fôring av verpehøns Lohmann LSL-Classic

September Fôring av verpehøns Lohmann LSL-Classic September 2018 Fôring av verpehøns Lohmann LSL-Classic Bruk av Verp til Lohmann LSL-Classic Et godt økonomisk resultat i eggproduksjonen krever korrekt fôring, godt miljø, optimal vekst, friske dyr og

Detaljer

Velkommen til fagmøte. Vinteren 2019

Velkommen til fagmøte. Vinteren 2019 Velkommen til fagmøte Vinteren 2019 2018: Foto: Randi Hodnefjell Kva lærte me i 2018? Erfaring med vatning av gras, kost/nytte? Gjødsling med N i tørken Korleis påvirker tørken fôrkvaliteten? Varme og

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka

Detaljer

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar 1 Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar. Mål for undersøkinga I forsøksplanen for denne serien vart

Detaljer

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE Ernæring for drøvtyggere Endret fokus fra prisen til verdien Kristian Hovde på Hovde i Brumunddal sluttfôrer ca 300 dyr i året. Gården hans ligger høyt over havet

Detaljer

Sammenheng mellom beite og melkekvalitet

Sammenheng mellom beite og melkekvalitet Sammenheng mellom beite og melkekvalitet Steffen Adler, Bioforsk Økologisk seminar, Hell 14-15. Januar 2015 Innledning Melk og ernæring Offisielle anbefalinger: redusere mettet fett Nyere studier: ingen

Detaljer

Kalvefôring: Ta bevisste valg! Pluss Alma - ny mjølkeerstatning NYHET! FORMEL kraftfôr til kalv FORBEDRET! Pluss Kalvepasta NYHET!

Kalvefôring: Ta bevisste valg! Pluss Alma - ny mjølkeerstatning NYHET! FORMEL kraftfôr til kalv FORBEDRET! Pluss Kalvepasta NYHET! Kalvefôring: Ta bevisste valg! Pluss Alma - ny mjølkeerstatning NYHET! FORMEL kraftfôr til kalv FORBEDRET! Pluss Kalvepasta NYHET! NYHET! Pluss ALMA - den som gir næring! Pluss Alma er vårt siste tilskudd

Detaljer

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan

Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan Grovfôranalyser, mineraler som korrigeringer til gjødslingsplan «Avlingskampen», fagsamling Hærøya, 8.-9. januar 2015. Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Supplerende mineralgjødseltyper til husdyrgjødsel

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når Når hva? Fornying uten pløying Sverre Heggset, Reparasjon eller fornying? Val av reparasjonsmetode - redskap Val av fornyingsmetode redskap Attlegg eller grønfor? Dekkvekst? Val av frø/såteknikk/sådjupne

Detaljer

Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar

Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar Håvard Steinshamn og Anne Kjersti Bakken Foredrag på Økomelk-konferansen, Stjørdal, 6.-7. februar 219 Aftenposten 3.5. 215 Aftenposten 5.3.215 NRK 27.2.216 https://www.fk.no/felleskjoepetforutvikling/hvorfor-importerer-vi-soya

Detaljer

Eksamen. 01. juni LBR3007 Økologisk landbruk 2. Programområde: Vg3 Landbruk. Nynorsk/Bokmål

Eksamen. 01. juni LBR3007 Økologisk landbruk 2. Programområde: Vg3 Landbruk. Nynorsk/Bokmål Eksamen 01. juni 2017 LBR3007 Økologisk landbruk 2 Programområde: Vg3 Landbruk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer i 4 timar. Alle hjelpemiddel

Detaljer

Økologisk. Småskrift. Nr 1 2008. Fôring i mjølkeproduksjon. Martha Ebbesvik Åse Flittie Anderssen Lise Grøva Anitra Lindås Turid Strøm

Økologisk. Småskrift. Nr 1 2008. Fôring i mjølkeproduksjon. Martha Ebbesvik Åse Flittie Anderssen Lise Grøva Anitra Lindås Turid Strøm Økologisk småskrift Nr 1 2008 Småskrift Fôring i mjølkeproduksjon Martha Ebbesvik Åse Flittie Anderssen Lise Grøva Anitra Lindås Turid Strøm Fôring i mjølkeproduksjon Innhold Innledning...5 Behov for energi

Detaljer

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt

Detaljer