Beiteplanlegging. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak

Transkript

1 Beiteplanlegging Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad Beiteplan Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak Tilvekst av beiteavling gjennom sesongen Disponering av ulike areal Valg og bruk av beitesystem Avlingspotensiale, stell og bruk av kulturbeite Beitebruk for kjøttproduksjon 2 Innmarksbeite sau og storfe 1

2 Tilveksten varierer i sesongen Fra Bioforsk Handbok om skiftebeiting Beitebruk for kjøttproduksjon 3 Beitetilvekst og sesong varierer Fra Bioforsk Handbok om skiftebeiting Beitebruk for kjøttproduksjon 4 Innmarksbeite sau og storfe 2

3 Del beitesesong i perioder Kort < 70 dager Eks.: 25/6-25/8 (63 dgr) 1. Sommer: 25/6-22/7 2. Høst: 23/7-25/8 Middels dager Eks.: 1/6-15/9 (105 dgr) 1. Vår: 1/6-22/6 2. Sommer: 23/6-27/7 3. Høst: 28/7-15/9 Lang > 120 dager Eks.: 20/5-30/9 (133 dgr) 1. Vår: 20/5-15/6 2. Midtsommer: 16/6-8/7 3. Ettersommer: 9/7-15/8 4. Høst: 16/8-30/9 Typisk kjøttproduksjon 1. Vårbeite 2. Slått(er) - utmarksbeite 3. Høstbeite Beitebruk for kjøttproduksjon 5 Frøblanding beite-slått-beite Fordeling av avling, 16 felt, gjennomsnitt 3 engår. Kg tørrstoff og relativ avling Vårbeite Sommer Tidleg Seint Høy 2. sl. Haustbeite FK Pluss FK Normal (=100) FK Vintersterk Engsvingelrik bl Timoteirik blanding Engrapprik blanding Blanding med kvein Beitebruk for kjøttproduksjon 6 Innmarksbeite sau og storfe 3

4 Bruk av ulike areal Slipp først - og tidlig på beiter som ikke kan pusses maskinelt Følg vekststart og dyras behov, juster for vær og trakkskader o Eldre, beitetilpassa areal har mer robust grasbotn, men kan starte veksten litt tregt o Unge beiter har mer timotei og tidlig vekststart, kan vokse for fort o Kløverholdig beite litt tregere vekststart, bedre tilvekst? Tilvekst avtar utover sesongen areal må økes o Legg til yngre eng størst avlingstap tidlig i sesongen Høstbeite riktig dyr på riktig areal!! Beitebruk for kjøttproduksjon 7 Tiltak for tilpassing Kombinere slått og beite på dyrka beite Beite og maskinell pussing Ulik gjødsling mengde og tidspunkt Justere dyretall etter beitetilgang Sambeiting Tilleggsfôring utover i sesongen Beitebruk for kjøttproduksjon 8 Innmarksbeite sau og storfe 4

5 Utnytting av beite Beiteopptak ved ulik beitekvalitet/beitetilbud, mjølkeku Tilbud, FEm/ku/dag Opptak, FEm/ku/dag Arealutnytting, % Svært godt Godt Middels Dårlig > < Bedre evne til å ta igjen tapt tilvekst enn mjølkeproduksjon Tilbud må være 25 % større enn ønsket opptak Beitebruk for kjøttproduksjon 9 Valg av beitesystem Viktige momenter ved valg av beiteopplegg: o Dyretall o Størrelse og kvalitet på beitearealet o Hvor beitearealet ligger avstand til tun/driftsbygning o Tid for lamming/kalving o Opplegg for anna fôring/tilleggsfôring o Krav/ønske til arbeidsbehov, investeringer m.m. Ulike system til ulike tider Beitebruk for kjøttproduksjon 10 Innmarksbeite sau og storfe 5

6 Beitesystemer Kontinuerlig beiting o Enkel løsning, utnytter arealet dårlig, men marginale ressurser bra o Ekstensive arealer, sinkyr, kalver og kviger o Utnytter under 60% av grasavlinga Kontrollert beite o Styrer areal og beitetilbud. Mulig å opprettholde høg produksjon o Utnytter 60-80% av grasavlinga o Stripebeiting / skiftebeiting o (Regulert kontinuerlig beiting) Kombinasjon slått og beite Kontinuerlig beite A. Kontinuerlig beite Fordeler: Lite arbeid med gjerding Gir dyra ro Ulemper: Utfordrende å beholde god beitekvalitet gjennom heile sommeren Må tilpasse dyretall etter tilvekst Beitebruk for kjøttproduksjon 12 Innmarksbeite sau og storfe 6

7 Kontinuerlig beite Samme areal beites hele sesongen Plantene får ingen hviletid Plantehøgde må holdes relativt låg Beitetrykk (og gjødsling) avgjørende for beitekvaliteten Vanlig: redusert fôrmengde og kvalitet utover sommeren o Godt forsommerbeite o Tilleggsfôring påkrevd etter 1-2 mnd. For få dyr: gjengroing på sikt For mange dyr: sliter plantedekke meir ugras Lite arbeid med gjerding, og gir dyra ro Store krav til tilpassing av dyretall og stell av beite for å gi god avkastning Beitebruk for kjøttproduksjon 13 Regulert kontinuerlig beite Videreutvikling av kontinuerlig Areal utvides i takt med redusert plantevekst På dyrka jord høstes gjerne noe av arealet til 1. slått o Utsatt gjødsling et alternativ på noe areal Gjerne 2-3 i stedet for ett skifte Fortsatt lite arbeid med gjerding Bør ha tilleggsfôr tilgjengelig Avgjørende med tidlig beitestart for rett planteutvikling o Beitehøgde 6-8 cm For lite beite inn med tilleggsfôring For mye beite redusere areal, inn med avpussing Beitebruk for kjøttproduksjon 14 Innmarksbeite sau og storfe 7

8 Skiftebeite C. Skiftebeite Til slått vår/forsommer Fordeler: Beitet får hvile Bedre arealutnytting Bedre beitekvalitet gjennom sommeren Ulemper: Mer gjerding Beitebruk for kjøttproduksjon 15 Skiftebeite Beiteareal deles inn i flere mindre skifter o Gjelder også adskilte skifter. o 3-14 skifter flere skifter gir jevnere vekst og kvalitet Gir plantene hvile o Vår: 2-3 dager pr skifte, dager hvile o Utover sommer: flere skifter, lengre hvile -> øke areal 50 % o Grønnfôr godt egna trenger mindre hvile, særlig høst Litt lengre gras enn i kontinuerlig beite o Tidlig beiteslipp best 8-10 cm gras o Ca cm inn på skifte ut ved 5-8 cm Bør ha tilleggsfôr tilgjengelig Relativt mye arbeid med gjerding og vann Lettere å styre, men viktig å passe på pussing God arealutnytting Beitebruk for kjøttproduksjon 16 Innmarksbeite sau og storfe 8

9 Stripebeite med bakgjerde B. Stripebeite med bakgjerde Fordeler: Som skiftebeite, men enda bedre arealutnytting Kan beite litt lengre gras Ulemper: Krever daglig flytting av gjerde Beitebruk for kjøttproduksjon 17 Stripebeite Ekstremvariant av skiftebeite Dyra får nytt beite minst 1 gang/dag Riktig utført gis plantene hvile bakgjerde! Potensielt høg arealutnytting Svært aktuelt med begrensa areal og der beiteveksten bør suppleres med anna fôr, eks. sluttfôring med grønnfôr Meget aktuelt ved beite på for langt gras tildelt mengde på tilpasses nøye, ikke lengre enn dyret Mest arbeidskrevende metode ang gjerding o Fordelaktig å dele i noen få faste skifter med fast gjerde, slik at hver stripeflytting tar mindre tid Krever god vurdering av tilvekst, men raskt å vurdere og å endre Beitebruk for kjøttproduksjon 18 Innmarksbeite sau og storfe 9

10 Slått og beite - og nullbeite Alle beitesystem kan kombineres med slått på dyrka mark o Også nødvendig pga økende arealbehov utover sommeren Viktige moment: o Slipp dyra på arealet ganske tett etter slått Gir beiteprega planter o Må regne om lag 4 uker gjenvekst for å ha godt håbeite o Juster gjødslinga til beitenivå Nullbeite : ikke beite, men full innefôring av ferskt fôr. En nødløsning primært av hensyn til dyra. Beitebruk for kjøttproduksjon 19 Begrens beitetida Resultat fra Løken i Valdres. Beita med sau. Dato for påslipp Beiteopplegg Totalavling kg TS/daa Avlingsreduksjon kg TS /daa 20.mai 1 ukes beiting + 2 slåtter 1216 Kontinuerlig beiting slåtter 29.mai 1 ukes beiting + 2 slåtter 1069 Kontinuerlig beiting slåtter 05.jun 1 ukes beiting + 2 slåtter 1137 Kontinuerlig beiting slåtter 12.jun 1 ukes beiting + 2 slåtter 1006 Beitebruk for kjøttproduksjon 20 Innmarksbeite sau og storfe 10

11 Beitetid og plantestørrelse Den beste tida for beiting er når plantene er fra cm høge 100% grønne blad gjennom hele sesongen Vegetativt stadium Sau eller storfe ingen forskjell. Beitebruk for kjøttproduksjon 21 Beitetilbud, antall skifter og hviletid Beitetilbud må være 25 % større enn planlagt opptak God vekst kort hvileperiode få skifter Dårlig vekst lang hvileperiode flere skifter Graset må være minst 5-8 cm ved første vårslipp, siden 10-15(-20) cm ved slipp på nytt beite Beitet bør aldri bli avbeitet lengre enn ned til 5-8 cm Arealkravet dobles fra vår til høst. o Må ha mulighet til maskinell høsting. Beitebruk for kjøttproduksjon 22 Innmarksbeite sau og storfe 11

12 Grashøyde og kviletid Anbefalt grashøyde, cm Anbefalt hviletid Før beiting Etter beiting Uker Mai-juni (1.beiterunde) Juni-juli juli-august September-oktober Beitebruk for kjøttproduksjon 23 Grashøgde og beiteopptak Beitebruk for kjøttproduksjon 24 Innmarksbeite sau og storfe 12

13 Litt om kulturbeite Beitebruk for kjøttproduksjon 25 Avlingspotensiale kulturbeite Gj.snitt 4,6-4,7 FEm/daa/dag sesongproduksjon 540 FEm Beitebruk for kjøttproduksjon 26 Innmarksbeite sau og storfe 13

14 Avling fra ulike beiteareal, eksempel FEm/daa Fulldyrka, raigras, Jæren, godt drevet 750 Fulldyrka, Østlandets dalbygder 450 do, dårlig drevet 250 Kulturbeite, godt, Østlandets dalbygder 300 Kulturbeite, dårlig, Østlandets dalbygder 150 Utmark Beitebruk for kjøttproduksjon 27 Stell av kulturbeite Ved gjenvinning : ta litt areal av gangen Tidlig beiteslipp Hold godt nok beitetrykk Prøv justering av gjødslingstidspunkt Bekjemp ugras Vedlikeholdsså, når snøen har gått eller midtsommers når veksten har stagnert Pussing med dyr Overflatekalking Dra ut kuruker Beitebruk for kjøttproduksjon 28 Innmarksbeite sau og storfe 14