Utnytter kua stivelsen i helgrøden uten at kornet knuses?

Transkript

1 Utnytter kua stivelsen i helgrøden uten at kornet knuses? Grovfôrkonferansen 2018 Åshild T. Randby, Astrid Johansen, Linda Karlsson, Erik Brodshaug og Elisabet Nadeau WholeCropMilk- prosjekt NIBIO Norwegian University of Life Sciences 1

2 Bakgrunn: Storfe fordøyer modent, helt korn, vesentlig dårligere enn korn som er valsa eller malt (Breirem and Homb, 1970, Sutton et al. 1997). Ved høsting ved hard deigmodning (Zadoks87), observerte Abdalla et al. (1999) mye hele hvetekorn i tynntarm hos kyr, som kunne forklare lav vomfordøyelighet av stivelse, og lav produksjon. Delvis erstatning av grassurfôr med helgrøde har ofte gitt økning i fôropptak, mens produksjonsresponsen har vært liten eller fraværende (Phipps et al. 1995, Sutton et al. 1998, 2002, Sinclair et al. 2003, Beck et al. 2009) 2

3 Bakgrunn In vitro og in situ teknikk for å bestemme fordøyelighet nytter tørka og malte fôrprøver, og kan derfor ikke påvise en eventuell negativ effekt av hele korn som unngår fordøyelse. Ved å gjennomføre en studie av in vivo fordøyelighet hos mjølkekyr prøvde vi å isolere en eventuell effekt av å valse (knuse) hvetekorn i helgrødesurfôr. Stivelse er det kvantitativt viktigste næringsstoffet i helgrøde høsta ved deigmodning eller seinere. 3

4 Mål Bestemme hvordan knusing av korn i hvete helgrødesurfôr påvirker fordøyeligheten av stivelse og andre næringsstoffer 4

5 Hypoteser 1. Totalfordøyeligheten av organisk stoff, og stivelse spesielt, øker når korn blir knust 2. Denne økningen i fordøyelighet er større ved høsting ved hard deigmodning (Zadoks 87) sammenlikna med tidlig deigmodning (Zadoks 83). 5

6 Metoder Vårhvete, cv. Krabat, ble sådd på Ås, 20. april Foto fra 16. juni 6

7 Metoder høsting Halvparten av åkeren ble høsta ved tidlig deigmodning 27. juli, ved Zadoks 83. 7

8 Metoder - høsting Den andre halvparten ble høsta 14. august, ved myk til hard deigmodning, ved Zadoks 86. 8

9 Metoder - høsting Vi høsta direkte, uten tørking eller stengelbehandling for å unngå tap av korn, 9

10 Metoder - høsting og presset det med Orkel hiq smartbaler og pakket inn med 12 lag plastikk. Ingen tilsetningsmidler ble brukt. 10

11 Metoder prøvetaking Boreprøver til analyse ble tatt fra en del av ballene 11

12 Forsøksdesign Surfôr av hvete helgrøde fra 2 høstetider ble enten fôret ubehandlet eller etter knusing: A. Tidlig deigmodning B. Tidlig deigmodning, knust C. Hard deigmodning D. Hard deigmodning, knust Forsøket omfattet 8 kyr i to stk. 4 4 latinske kvadrat, i treukers perioder. 12

13 Hvete helgrøde til mjølkekyr Kyrne var 5 mnd etter kalving, og mjølka 24,8 kg EKM ved oppstart. Surfôr av hvete helgrøde ble tildelt etter appetitt som eneste grovfôr. Dette for å øke sikkerheten i beregna fordøyelighet, ved at helgrøde utgjorde en maksimal andel av rasjonen. Fôrrester ble holdt på et minimum for å unngå seleksjon (ble 4,8%). Kraftfôr ble tildelt i konstant mengde. Et moderat stivelsesinnhold i totalrasjonen for å unngå sur vom og sikre høy fordøyelighet av næringsstoffene var et viktig mål. 13

14 Fôrplan Forutsetninger: Opptak av 12,3 kg TS i helgrøde og mjølkeytelse 26 kg EKM. Totalrasjonen skal gi energidekning, AAT dekning, PBV >0, og unngå sur vom Tildelt kraftfôr og tilskudd til alle rasjoner: Kraftfôr1 Kraftfôr2 (proteinrikt) Pluss Vomstabil Urea 5,1 kg 2,4 kg 200 g 50 g 14

15 Behandling av helgrøde To baller fra samme høstetid blir mikset i Kverneland Duo 1814 Siloking i 40 minutter, til ca 3 cm median kuttelengde. 15

16 Halvparten av helgrøde fra hver høstetid ble knust i Murska 350 S kornvalse 16

17 Murska 350 S med rifla valser 17

18 Stoffskiftefjøset, SHF, Ås Gård Kraftfôr og helgrøde ble tildelt tre ganger daglig, i separate krybber. Urea oppløst i vann ble blandet i helgrøden. 18

19 Oppsamling av gjødsel og urin I uke 3 i hver periode ble urin og gjødsel skilt, og samlet opp. Kyrne sto på gummimatte uten strø under oppsamling. 19

20 Resultater 20

21 Sammensetning av helgrøde-surfôr Tidlig deigmodning Myk-til-hard deigmodning Ikke-knust Knust Ikke-knust Knust TS% 33,5 33,2 42,2 42,3 ph 4,37 4,33 4,71 4,71 NH 3 -N, % i N 15,4 15,5 11,8 11,5 INDF,% i NDF 37,6 37,8 42,5 43,7 % i TS Protein 10,4 10,2 10,0 10,5 Stivelse 11,0 10,9 26,6 24,1 WSC 9,7 9,5 4,9 4,8 NDF 48,0 48,4 45,4 45,8 Syrer+etanol 9,1 9,6 5,8 6,0 Det ble ikke observert mugg i noen av ballene. 21

22 Rasjonsfordøyelighet Tidlig deigmodn. Hard deigmodn. P-verdi Knust Ikkeknust Ikkeknust Knust SEM Høstetid Knusing Samspill TS 0,67 0,67 0,67 0,66 0,0046 0,01 NS NS Protein 0,72 0,72 0,72 0,72 0,0057 NS NS NS NDF 0,48 0,49 0,43 0,42 0,0091 <0,001 NS NS Stivelse 0,98 0,98 0,99 0,98 0,001 0,002 NS 0,05 WSC 0,99 0,99 0,99 0,99 0,0009 <0,001 NS NS Fett 0,79 0,79 0,78 0,77 0,0214 NS NS NS Knusing av kornet hadde ingen effekt på fordøyeligheten 22

23 Rasjonsfordøyelighet Tidlig deigmodn. Hard deigmodn. P-verdi Knust Ikkeknust Ikkeknust Knust SEM Høstetid Knusing Samspill TS 0,67 0,67 0,67 0,66 0,0046 0,01 NS NS Protein 0,72 0,72 0,72 0,72 0,0057 NS NS NS NDF 0,48 0,49 0,43 0,42 0,0091 <0,001 NS NS Stivelse 0,981 0,982 0,986 0,984 0,001 0,002 NS 0,05 WSC 0,993 0,994 0,988 0,987 0,0009 <0,001 NS NS Fett 0,79 0,79 0,78 0,77 0,0214 NS NS NS Fordøyeligheten av NDF var høyest ved tidlig høsting Både stivelse og WSC ble tilnærmet fullstendig fordøyd ved begge høstetider 23

24 Fordøyelighet av helgrødesurfôr (beregna ved differanse) Tidlig deigmodn. Hard deigmodn. P-verdi Knust Ikkeknust Ikkeknust Knust SEM Høstetid Knusing Samspill TS 0,61 0,61 0,61 0,59 0,008 0,07 NS NS Org.stoff 0,62 0,62 0,61 0,59 0,007 0,02 NS NS Protein 0,57 0,56 0,57 0,57 0,016 NS NS NS NDF 0,46 0,48 0,41 0,40 0,011 <0,001 NS NS Stivelse 0,98 0,98 0,99 0,99 0,002 0,02 NS 0,08 Knusing av kornet hadde ingen effekt på fordøyeligheten 24

25 Fordøyelighet av helgrødesurfôr (beregna ved differanse) Tidlig deigmodn. Hard deigmodn. P-verdi Knust Ikkeknust Ikkeknust Knust SEM Høstetid Knusing Samspill TS 0,61 0,61 0,61 0,59 0,008 0,07 NS NS Org.stoff 0,62 0,62 0,61 0,59 0,007 0,02 NS NS Protein 0,57 0,56 0,57 0,57 0,016 NS NS NS NDF 0,46 0,48 0,41 0,40 0,011 <0,001 NS NS Stivelse 0,98 0,98 0,99 0,99 0,002 0,02 NS 0,08 Fordøyeligheten av org. stoff og NDF var høyest ved tidlig høsting Stivelse ble tilnærmet fullstendig fordøyd ved begge høstetider 25

26 Daglig opptak av helgrødesurfôr Opptak, kg per dag Tidlig deigmodn. Hard deigmodn. P-verdi Knust Ikkeknust Ikkeknust Knust SEM Høstetid Knusing Samspill TS 13,6 14,1 14,2 14,6 0,39 <0,001 <0,001 NS Protein 1,42 1,44 1,42 1,54 0,047 <0,001 <0,001 <0,001 NDF 6,54 6,80 6,46 6,69 0,175 0,07 <0,001 NS Stivelse 1,50 1,54 3,78 3,53 0,085 <0,001 <0,001 <0,001 WSC 1,32 1,34 0,70 0,70 0,029 <0,001 NS NS Fett 0,35 0,42 0,38 0,35 0,014 <0,001 <0,001 <0,001 Syrer+etanol 1,24 1,34 0,82 0,88 0,029 <0,001 <0,001 0,01 TS-opptaket økte med seinere høsting, og med knusing 26

27 Daglig opptak av helgrødesurfôr Opptak, kg per dag Tidlig deigmodn. Hard deigmodn. P-verdi Knust Ikkeknust Ikkeknust Knust SEM Høstetid Knusing Samspill TS 13,6 14,1 14,2 14,6 0,39 <0,001 <0,001 NS Protein 1,42 1,44 1,42 1,54 0,047 <0,001 <0,001 <0,001 NDF 6,54 6,80 6,46 6,69 0,175 0,07 <0,001 NS Stivelse 1,50 1,54 3,78 3,53 0,085 <0,001 <0,001 <0,001 WSC 1,32 1,34 0,70 0,70 0,029 <0,001 NS NS Fett 0,35 0,42 0,38 0,35 0,014 <0,001 <0,001 <0,001 Syrer+etanol 1,24 1,34 0,82 0,88 0,029 <0,001 <0,001 0,01 Opptaket av stivelse økte med seinere høsting Opptaket av WSC, fett og syrer+etanol var størst ved tidlig høsting 27

28 Mjølkeytelse Daglig ytelse Tidlig deigmodn. Hard deigmodn. P-verdi Knust Ikkeknust Ikkeknust Knust SEM Høstetid Knusing Samspill Mjølk, kg 20,1 20,9 20,9 20,4 0,68 NS NS 0,004 EKM, kg 22,8 23,6 24,0 23,5 0,79 0,048 NS 0,01 Fett, g ,5 0,08 NS NS Protein, g ,6 0,005 NS 0,002 Laktose, g ,2 NS NS 0,001 Mjølkesammensetning Fett, g/kg 48,1 47,5 48,7 49,0 0,96 0,10 NS NS Protein, g/kg 38,1 38,0 38,7 38,9 0,63 <0,001 NS NS Laktose, g/kg 46,2 46,8 46,6 46,3 0,49 NS NS 0,01 Urea, g/kg 5,02 5,07 4,91 5,10 0,17 NS NS NS Det var ingen hovedeffekt av knusing på mjølkeytelsen. Økt opptak av knust helgrøde økte mjølkeytelsen ved tidlig deigmodning, men ikke ved sein deigmodning. 28

29 Mjølkeytelse Daglig ytelse Tidlig deigmodn. Hard deigmodn. P-verdi Knust Ikkeknust Ikkeknust Knust SEM Høstetid Knusing Samspill Mjølk, kg 20,1 20,9 20,9 20,4 0,68 NS NS 0,004 EKM, kg 22,8 23,6 24,0 23,5 0,79 0,048 NS 0,01 Fett, g ,5 0,08 NS NS Protein, g ,6 0,005 NS 0,002 Laktose, g ,2 NS NS 0,001 Mjølkesammensetning Fett, g/kg 48,1 47,5 48,7 49,0 0,96 0,10 NS NS Protein, g/kg 38,1 38,0 38,7 38,9 0,63 <0,001 NS NS Laktose, g/kg 46,2 46,8 46,6 46,3 0,49 NS NS 0,01 Urea, g/kg 5,02 5,07 4,91 5,10 0,17 NS NS NS Økt utviklingstrinn på helgrøde ved høsting økte innholdet av protein i mjølka. 29

30 Hvordan gikk det med hypotesene? 1. Totalfordøyeligheten av organisk stoff, og stivelse spesielt, øker når korn blir knust 2. Denne økningen i fordøyelighet er større ved høsting ved hard deigmodning (Zadoks 87) sammenlikna med tidlig deigmodning (Zadoks 83). Begge måtte forkastes. Konklusjon: Fordøyeligheten av helgrøde var ikke påvirket av knusing. Fordøyeligheten av stivelse var tilnærmet fullstendig av både helt og knust korn ved begge høstetider. 30

31 Konklusjon - fôropptak Behandlingen i valsa førte til en liten reduksjon i partikkelstørrelse på helgrøden. Dette var sannsynlig årsak til økt opptak av knust helgrøde. Median partikkellengde, cm (håndsortering) Tidlig deigmodn. Hard deigmodn. Ikke-knust Knust Ikke-knust Knust 3,5 2,1 2,5 1,9 31

32 Konklusjon - ytelse Hvorfor ga økt opptak økt mjølkeproduksjon ved tidlig deigmodning og ikke ved hard deigmodning? 32

33 Konklusjon - ytelse Hvorfor ga økt opptak økt mjølkeproduksjon ved tidlig deigmodning og ikke ved hard deigmodning? Opptak i totalrasjon, kg/dag: Tidlig deigmodning Hard deigmodning Ikke-knust Knust Ikke-knust Knust TS 20,4 20,9 21,0 21,5 NDF 7,61 7,87 7,54 7,77 Stivelse 3,47 3,51 5,75 5,49 WSC 1,83 1,84 1,21 1,21 (Stiv.+WSC)/NDF 0,698 0,683 0,925 0,865 Innholdet av stivelse i rasjonen ved hard deigmodning var høyt, og kan tenkes å ha gitt litt sur vom. Knuste korn kan tenkes å øke hastigheten på frigivelse av stivelse. Kan det ha økt graden av sur vom og derved redusert ytelsen? 33

34 Konklusjon - utviklingstrinn Zadoks skala: Deigmodning Tidlig deigmodning Vår tidlige høsting Myk deigmodning 86 - Vår seine høsting 87 Hard deigmodning

35 Konklusjon Opp til myk-til-hard deigmodning, Zadoks 86, (høsting ved ca 42% TS) utnytter kua stivelsen i helgrøden uten at kornet knuses (forutsatt en rasjon som ikke gir sur vom). Tidligere publikasjoner med hvete høsta ved deigmodning har til dels vært ved litt seinere utvikling: Abdalla et al. (1999) høsta ved Zadoks 87, 60% TS. Både utviklingtrinn og TS-innhold ved høsting kan påvirke fordøyeligheten av hele korn. Funnene i denne undersøkelsen rokker ikke ved tidligere kunnskap om at storfe fordøyer modent, helt korn, vesentlig dårligere enn korn som er valsa eller malt (Breirem and Homb, 1970, Sutton et al. 1997). 35

36 Takk til alle finansiører og samarbeidspartnere 36