F o r d ø y e l i g h e t. Vente på kløveren?

Transkript

1 Utfordringar Er det rett å vente på kløveren i førsteslått? Hvordan få god grovfôrkvalitet? Hvordan kan vi kan få opp proteinprosenten i grovfôret? Intensitet i grovfôrproduksjonen ut fra energi og proteinkrav hos kua

2 F o r d ø y e l i g h e t Vente på kløveren?

3 Gjennomsnittsstadium Vente på kløveren? 4 3,5 Timotei Engsvingel Raudkløver 3 2,5 2 1,5 1 Dato

4 Ventar vi i alle høve fånyttes i vårveksten?

5 18.mai 19.mai 20.mai 21.mai 22.mai 23.mai 24.mai 25.mai 26.mai 27.mai 28.mai 29.mai 30.mai 31.mai 01.jun 02.jun 03.jun 04.jun 05.jun 06.jun 07.jun 08.jun 09.jun 10.jun 11.jun 12.jun 13.jun 14.jun 15.jun % av TS Kva ventar vi på? 30 Råproteininnhald på Kvithamar i Timotei Engsvingel Raudkløver 5 0

6 Resultat frå verdiprøving Avling (kg TS/daa) År 1 År 2 År 3 Utviklingshastigheit Varte Reipo Nordi Bjursele Andel sådd sort i år 3

7 Korleis få god (nok) grovfôrkvalitet? Slå tidleg (nok) og hyppig (nok) Mangfald av artar og sortar i frøblandingane (Gjødsling)

8 14 økologiske mjølkebruk i 2001 og 2002 FEm/kg TS AAT, g/kg TS PBV, g/kg TS Råprotein, g/kg TS Førsteslått 0, ,85-0, Andreslått 0, ,88-0, Godt nok? Status 2001/2003 status 2010?

9 Kg tørrstoff per dekar Grovfôravlingar (brutto) i dyrkingssystemet på Kvithamar slått 2.slått 1.slått Ekstensiv Ekstensiv Intensiv Ekstensiv Intensiv Ekstensiv Intensiv Ekstensiv Intensiv

10

11

12 Grovfôrkvalitet I tørrstoff Råprotein, gram FEm AAT, gram PBV, gram % kløver Ekstensiv engdrift 1.Slått 100 0, slått 118 0, Intensiv engdrift 1.Slått 122 0, Slått 129 0, slått 176 0,

13 Kløverdelen av avlinga Kløverdelen av avlinga blir lågare på førsteslåtten og høgare i gjenveksten 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 Tradisjonell Intensiv 3. slått 2. slått 1. slått Kjelde: Steinshamn upublisert

14 0,94 FEm/kg TS i andreslått etter tidleg førsteslått 0,92 0,9 0,88 0,86 0,84 0, døgngrader 675 døgngrader 0,8 0,78 0,76 Timotei Engsvingel Raudkløver

15 65 NDF (% av TS) i andreslått etter tidleg førsteslått døgngrader 675 døgngrader Timotei Engsvingel Raudkløver

16 14 Ufordøyeleg NDF (% av TS) i andreslått etter tidleg førsteslått døgngrader 675 døgngrader Timotei Engsvingel Raudkløver

17 % av TS Ufordøyeleg NDF in gjenvekst Meadow fescue Timothy Red clover Varmesum (d ) etter førsteslått

18 Kvalitet i andreslåttar av timoteidominert eng hos gardbrukarar i 2007 og 2010 Tid etter førsteslått FEm (/kg TS) NDF (g/kg TS) Ufordøyeleg NDF (g/kg NDF) Under 650 d 0, Mellom 650 og 800 d 0, Over 800 d 0,

19 Del av avling Andel av avling i ulike kvalitetsklassar 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 Tradisjonell Intensiv 0,1 0,0 <0,8 0,8-0,9 >0,91 Fem/kg TS

20 Del av avling Andel av avling i ulike kvalitetsklassar 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 Tradisjonell Intensiv 0,1 0, NDF, % av TS

21 Del av avling Andel av avling i ulike kvalitetsklassar 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 Tradisjonell Intensiv 0,1 0, Råprotein, % av TS

22 RP, g/100 g TS Frøblanding er viktig? slått 2.slått 3.slått 0 Gras Gras RK Gras RK+KK Gras KK gras gras RK Gras RK+KK gras KK Normal Normal Normal Normal Tidleg Tidleg Tidleg Tidleg Slåtteregime og frøblanding Kjelde: Steinshamn upublisert

23 FEm-innhald (/kgts) Førsteslått Andreslått Tredjeslått Begynnande skyting 600 d 2.sept Grindstad 0,90 0,88 0,96 Fojtan raisvingel 0,91 0,85 0,88 Raigrasblanding 1,04 0,90 0,98 Førsteslått Sein skyting Andreslått 20.august Grindstad 0,77 0,80 Fojtan raisvingel 0,82 0,83 Raigrasblanding 0,86 0,79

24 Høgare proteininnhald Tidlegare og hyppigare slått? Så meir kløver? Eittårige vekstar/grønnfôr? Sterkare gjødsling?

25 Kg N/daa Simulert N-forsyning frå ugjødsla jord 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Fureneset* Fureneset Kvithamar* Kvithamar Holt* Holt

26 C Globalstrtråling (MJ m -2 ) Værnes Normaltemp Normalstråling Jan Feb Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember

27 FEm-produksjon og behov per dekar og år Intensitet i grovfôrproduksjonen ut fra energi og proteinkrav hos kua Ekstensiv 2004 Ekstensiv 2005 Ekstensiv 2006 Intensiv 2004 Intensiv 2005 Intensiv Mjølkeavdrått, kg per år

28 FEm-produksjon og behov per dekar og år FEm-forsyning vs behov ved ulike avdråttsnivå og dyretal per dekar Ekstensiv 2004 Ekstensiv 2005 Ekstensiv 2006 Intensiv 2004 Intensiv 2005 Intensiv ,07 ku/daa 0,1 ku/daa Mjølkeavdrått, kg per år

29 Næringsforsyning i høglaktasjon ved 8000 kg mjølk i årsavdrått Føresetnader: kg mjølk per dag Minimum 60% grovfôr i rasjonen Næringskrav: ca 22 Fem ca 1700 g AAT PBV 0 Kraftfôrrasjon: 60% bygg, 14% havre og 26% erter Næringsforsyning m/ekstensivt hausta grovfôr: Alternativ A: 100% 1. slått: AAT-dekning, -635 g PBV Næringsforsyning m/intensivt hausta grovfôr: Alternativ A: 50:50 med grovfôr frå 1. og 2.slått: AAT-dekning, -370 g PBV Alternativ B: 50:25:25 med grovfôr frå 1., 2. og 3.slått: AAT-dekning, PBV -200

30 Konklusjon: Det var liten skilnad i total produksjon av FEm og AAT mellom ekstensiv og intensiv engdrift Grovfôret frå 1. og 2.slått var fattig på råprotein Intensiv engdrift gav proteinrikt tredjeslåttfôr som kan brukast i høglaktasjon Korn- og erteavlingane kan neppe forventast å kunne bli høgare Kan ikkje ha høgare andel korn /proteingrøder i vekstfølgja

31 Konklusjon: Det er muleg å dekke årsbehovet for både energi (FEm) og protein (AAT) hjå ei besetning med godt og vel 8000 kg mjølk i årsavdrått (lågt dyretal) Det er proteinforsyninga som først set grensene Samla sett er det truleg enklare å balansere næringsforsyning og næringsbehov til kyr med eit moderat ytingsnivå ( kg mjølk per år)

32 kg TS per daa 8 felt på mineraljord i Nord-Trøndelag Avlingar utan og med køyrebelastning for timotei+engsvingel Utan Med To haustingar Tre haustingar Etter Celius 1991 Ikkje store traktorar og tunge lass.

33 Konklusjonar Er det rett å vente på kløveren i førsteslått? Hvordan få god grovfôrkvalitet? Hvordan kan vi kan få opp proteinprosenten i grovfôret? Intensitet i grovfôrproduksjonen ut fra energi og proteinkrav hos kua

34 FORUT Næringsforsyning og produktivitet i økologisk grovfôr- og mjølkeproduksjon betra fôrproduksjon og fôrutnytting basert på lokale ressursar

35 1 Får vi til ein belgvekstbasert auke av engavlinga? Raudkløversortar tilpassa tidleg og hyppig slått og med potensial for auka N-forsyninga i vårveksten Grasartar og sortar (blandingar) som passar til raudkløveren sin vekserytme 2 Utvikling i avling og fôrkvalitet i gjenveksten Avlingsutvikling i gjenveksten Variasjon i innhald og fraksjonar av råprotein, i fiberinnhald og i fordøyeligheit og in vitro nedbrytingskarakteristikk av protein og fiber i avlinga frå gjenvekstsperioden Variasjon i proteinnedbrytingsgrad ved ulike ensileringsmetodar

36 3. Balansering av surfôr frå førsteslått og gjenvekst til høgtytande mjølkekyr 4. N-utnytting og metantap frå dyr og gjødsel 5. Økonomi og ressursbruk i fôrproduksjon med tidleg førsteslått 6. Miljøeffektar av fôrproduksjon med tidleg/hyppig slått

37 Skisse av hausteregime (tre-fire år fastliggande): Førsteslåttar: Start stengelstrekking Stengelstrekking 400 d 500 d 500 d Fast dato Begynnande skyting 600 d Fast dato Full skyting 700 d 750 d Fast dato

38 Godt grovfôr i alle slåttar Timoteieng Stjørdal Førsteslått Andreslått Tredjeslått Andre veka i juni 520 d Begynnande skyting Tredje veka juli Første veka i sept 0,90 FEm/kg TS 0,91 FEm/kg TS 0,85 FEm Timoteieng Jæren Førsteslått Andreslått Tredjeslått Første veka i juni 620 d Begynnande skyting Tredje veka i juli Tredje veka i sept 0,89 FEm/kg TS 0,87 FEm/kg TS 0,88 FEm/kg TS

39 Kvalitet i tredjeslått/sisteslått FEm /kg TS NDF % av TS UNDF % av TS 900 d 0, ,6 13,3 610 d 0, ,9 18,7 Råprotein % av TS NB! Ulikt kløverinnhald i tredje engåret