FELLESSKRIV FÔR og FÔRING

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FELLESSKRIV FÔR og FÔRING 06.09.2010"

Transkript

1 FELLESSKRIV FÔR og FÔRING Innhold Fôrsituasjonen på Agder Sammenligning av grovfôrkostnader Søknad om erstatning ved avlingssvikt Grovfôranalyser Økologisk grovfôr Små grovfôravlinger alternativ fôring Mangel på grovfôr i melkekubesetninger Første halvår kom det unormalt lite nedbør på Agder, og spesielt lite på Lista. Nedbør i juni var på bare 4 mm og i mai 30 mm. Juli var noe bedre med 64 av normalt 78 mm. Fôrsituasjonen på Agder v/finn Åsheim, Norges bondelag Agderkontoret, Bondelagets Agderkontor har sjekket status for fôr-situasjonen, og kontaktet en del lokallagsledere og landbrukskontorer, samt fylkesmannens landbruksavdeling i begge fylker og NLR Agder Generelt ser det ut til at det de aller fleste steder jevner seg ut gjennom året. 2. slåtten er tilnærmet normal. De aller fleste berger seg gjennom bruk av lager, nærkjøp av fôr, noe tidligere levering av storfe osv. Landbruksrådgivingas uttalelse til Nationen 19. august gir en dekkende oppsummering: Men for bøndene på Sørlandet har ein god andreslått bøtt på krisa etter den knusktørre forsommaren. For dei som treng å kjøpe fôr er det etablert formidlingstenester. Krisestemning er ikkje der lenger, det er ikkje lenger snakk om storstilt nedslakting. Men mange må kjøpe fôr, og det er klart at det går ut over økonomien deira. Vest-Agder har noe mer problemer enn Aust-Agder. Områder med tørkesvak jord er mer utsatt enn andre jordtyper. Indre strøk har jevnt over bedre resultat enn ytre. Landbrukskontorene har mottatt langt flere forhåndsmeldinger vedr. avlingsskade enn normalt. Mest på gras, men også enkelte på korn. Det er ikke rett å bruke ordet krise som generell betegnelse for årets grovfôravling i Agder. Det er ikke nødvendig å igangsette arbeid med ekstraordinære tiltak i Agder, som de for eksempel må i Troms. Enkelte områder (Eks. Lista, Lindesnes, Mandal, A. Moland) har mest problemer, og det er mindre områder/enkeltprodusenter i mange kommuner som har problemer. Bondelaget ønsker tilbakemeldinger om hvordan søknader om avlingsskadeerstatning fungerer utover høsten. Formidlingstjenesten for grovfôr hos FKRA eller ring tlf (Grethe Sevdal) for å få mer informasjon.

2 Sammenligning av grovfôrkostnader v/torleiv Roland, NLR Agder. I juli og august har det vært gode vekstforhold, og for en del produsenter har situasjonen retta seg opp. Likevel er det en del som har for lite grovfôr til vinteren og må gjøre tiltak. Valget står da mellom å minke på dyr, kjøpe inn grovfôr, øke kraftfôrandelen eller få tak i alternative fôringsmidler. NLR Agder har i prosjektet Reduserte grovfôrkostnader for bedre økonomi i melk og kjøttproduksjonen på Agder veid og analysert en del rundballer. Innholdet varierte fra 188 Fem til 156 Fem, en variasjon på 32 Fem. Av erfaring kan det ved omsetning av rundballer være enda større variasjon. Pris på grasrundballer: Varierer, men er ofte fra kr ,- + frakt som ofte blir undervurdert. Ved lenger transport kan en regne 100,- /rundball (med utgangspunkt i trailertransport; 40 stk/lass og 4000,-/transport). Ved slik transport og gjennomsnittpris vil det ved våre registrerte rundballer være en pris som varierer fra kr 2,39 til 2,88 eller 0,49 pr Fem. Dersom det betales kr 450,- med frakt for en rundballe med 156 Fem, kan det for en rundballe med 188 Fem betales kr 542,-. Eller forskjellen kan være kr pr trailerlass. Det vil si at veiing av grovfôr og fôrprøver raskt kan tjenes inn. Andre alternativ: Formel Fiberfix fra FKRA eller tilsvarende fra Fiskå Mølle. Pris FKRA i storsekk kr 2.77 pr kg + frakt. En kg tilsvarer en kg tørrstoff av grovfôr. Ved frakttillegg eksempel kr 2.90 pr kg. Da blir pris ved 0,85 Fem pr kg TS = kr 3,41 kr Fem. Fiberfix er tilsatt mineraler som også har en verdi. Tørr halm i rundballer. Dette er kun grovfôr for ammekyr og kviger. En regner 3,94 kg ubehandla halm pr Fem ved 85% tørrstoff. Kilde NILF 2000 og Pris pr rundball halm: Oppgitt pris for halm på åker etter tresking kr 40,-. Pressing og pakking kr 130,-. Transport kr 100,- Samla kr 270,-. Ved 250 kg halm pr rundballe er det 63,50 Fem pr rundballe. Da blir pris kr 4,25 pr Fem. Ammoniakkbehandla halm. En regner 1,83 kg ammoniakkbehandla halm pr Fem ved 85% tørrstoff. Kilde NILF 2000 og Pris pr rundball som tørrhalm + ammoniakkbehandling. Ammoniakkbehandling har gjennomsnittpris ca kr 100,- pr rundball. Samla pris kr 370,-. Ved 250 kg halm pr rundballe er det 136,60 Fem pr rundballe. Da blir prisen kr 2,71 pr Fem. Halm fra frøproduksjon av timotei eller andre grasslag. Her anbefales ikke ammoniakktilsetning. Det anbefales 2 l GrasAAT Plus eller tilsvarende pr rundball. Pris pr rundball som halm + kr 24,- for GrasAAT Plus = kr 294,-. Ved kilde stråfor.no er det 2 kg pr Fem. En rundball med anslått vekt 275 kg = 137,5 Fem. Pris kr 2,14 pr Fem. Andre hensyn: Det er flere tilbydere av grovfôr pakka med store firkantpresser. Her varierer vekt og størrelse etter det utstyret som er brukt. Med firkantballer kan transportkostnadene bli mindre da en kan stable tettere. Men som for rundballer er det viktig å vite hva slag grovfôr en kjøper (mengde og kvalitet). Da kan en finne pris pr enhet ut fra beregninger som er i oppsatte eksempler. 2

3 Søknad om erstatning ved avlingssvikt v/tønnes Hamar, NLR Agder Søknadsfristen er 31. oktober, men vær ute i god tid da det er mye data som skal skaffes tilveie. Søknaden skal sendes til kommunen. For å få søknaden godkjent må en ha meldt i fra til kommunen om avlingssvikt eller fare for dette straks det ble oppdaget. Kommunen skal føre denne datoen inn i søknadsskjemaet ved påtegningen. Søknadsskjema med veiledning og regelverk finner en hos kommunen, eller på nettsiden For vekstgruppe grovfôr er det et skjema for foretak (gårder) med grovfôrspisende husdyr, og et for foretak med salg av grovfôr uten egne grovfôrspisende husdyr. Egenandelen for avlingssvikt er 30 % av gjennomsnittsproduksjonen de 3 siste foregående år uten erstatning for avlingssvikt på foretak med husdyr, og de 5 siste foregående år på foretak uten husdyr. Det kan ytes erstatning med inntil kr Beregnet erstatning under kr utbetales ikke. Når en skal fylle ut søknaden trenger man følgende opplysninger: Foretak med grovfôrspisende husdyr: De 3 siste foregående års Melkeleveranse Kjøpt/fått grovfôr av ulike typer; og kraftfôr og andre fôrmidler av ulike typer Solgt grovfôr av ulike typer Antall husdyr av ulike slag ved begge søknadsomgangene om produksjonstilskudd Grovfôrareal av alle kategorier Beitedyr av ulike slag på utmarksbeite, antall dyr og dager For skadeåret Kjøpt/fått grovfôr av ulike typer fra 1. juni til måledato, inkl. overlagret grovfôr pr. 1. juni (Regnskapsfører skal godkjenne opplysningene). Husdyr av ulike slag, antall totalt, antall dyr og dager på utmarksbeite, dato for beiteslipp og innsett på innmarks- og utmarksbeite. Det skal føres en nøyaktig fortegnelse/dagbok for hele sesongen over hvilke dyr som går på beite hvor og når. Tilleggsfôring må også registreres. Dette bør følge søknaden som dokumentasjon. Oppmåling av ulike typer grovfôr ved måledato inkl. restlager av kjøpt/fått grovfôr. Måledato bør være ved innsett av dyrene om høsten. Søker skal gjøre dette sammen med fortrinnsvis kommunen (eventuelt hudyrkontrollen, landbruksrådgivinga eller andre som kommunen har delegerte dette til). Søkerens vurdering av skadeårsak og andre merknader. Underskrift. Regnskapskontorets underskrift, og oppmålers underskrift Foretak uten grovfôrspisende husdyr: De 5 siste foregående års Totalt areal og derav uhøstet areal av ulike grovfôrvekster per 31. juli Totalavling og utregnet per dekar Kan i tillegg oppgi totalsalg i kroner for hvert produksjonsår For skadeåret 3

4 Totalt areal og derav uhøstet areal av ulike grovfôrvekster per 31. juli Totalavling og utregnet per dekar. Totalavling fordelt på lager og solgt i kg samt verdi i kroner totalt. Oppmåling av ulike typer grovfôr ved måledato. Søker skal gjøre dette sammen med fortrinnsvis kommunen (eventuelt hudyrkontrollen, landbruksrådgivinga eller andre som kommunen har delegerte dette til). Søkerens vurdering av skadeårsak og andre merknader. Underskrift. Regnskapskontorets underskrift og oppmålers underskrift Grovfôranalyser v/jon Marvik Norsk Landbruksrådgiving Agder tilbyr uttak av alle typer grovfôrprøver til våre medlemmer, i samarbeid med FKRA. En eller flere prøver av grovfôret er viktig for å kunne planlegge fôringa på en god måte. God kunnskap om eget grovfôr er spesielt viktig i år for å utnytte begrensa grovfôrmengder optimalt. Vårt tilbud er først og fremst rettet mot medlemmer som ikke er melkeprodusenter, da TINE har samme tilbudet til sine medlemmer. For å få gjennomført prøveuttak så rasjonelt som mulig, vil vi gjerne ha en oversikt tidlig over de som ønsker hjelp til uttak av grovfôrprøve. I september gis en kampanjerabatt på 20 % for prøvepakkene Standard Drøv og Ekstra. Kampanjepris begge pakker er 825 kr mot normalt 1030 kr. Det kan også analyseres for mineraler mot tillegg i pris. Priser for grovfôranalyser 2010 hos FKRA: Prøveuttak er inkludert i prisen på Standard Drøv, men ikke på Standard Hest DRØVTYGGERE Standard Drøv TS, FEm, AAT, PBV, protein, fett, trevler, sukker, NDF, ADF, ADL, fordøyelighet, ph, NH3 Pris 950 Ekstra NorFôr-parametre, gjæringskvalitet m/kommentarer + 80 Mineral standard Na, K, Mg, Ca, P, Zn, Fe, S Mineral utvidet Co, Cu, Mo, I, Se HEST Pris Standard Hest TS, FEh, protein, fett, trevler, sukker, NDF, ph, NH3 500 Ekstra Gjæringskvalitet m/kommentarer + 40 Mineral standard Na, K, Mg,Ca,P, Zn, Fe, S Mineral utvidet Co, Cu, Mo, I, Se Når resultatene er klare, anbefaler vi å sette opp en plan for fôringa. Vi kan tilby hjelp til dette i samarbeid med TINE og NLR Rogaland. Bestill uttak av grovfôranalyser så snart som mulig til Jon Marvik ( ) Vekt til veiing av rundballer kan lånes gratis. Vekta er en enkel sylindervekt som kan henges i lesseapparatet. Vekta må hentes og leveres på hovedkontoret, Brandsvoll. Veiing kan også utføres av oss til vanlig timespris (550 kr/time). 4

5 Økologisk grovfôr v/inger Slågedal, NLR Agder Det er lite økofôr å få kjøpt i år. Alternativer for økobøndene er enten å kjøpe fôr fra Østlandet, eller søke om dispensasjon til å bruke 1. karènsårs fôr, eller konvensjonelle rundballer. Økologisk fôr til salgs: Må man søke om å bruke konvensjonelt fôr, er det en forutsetning at man oppfyller kravet til avlingsskade. Det betyr at prosedyren er å melde tidlig fra til Landbrukskontoret og gjerne også til Landbruksrådgivinga som kan hjelpe til med å søke Debio om dispensasjon. Søknaden behandles av Mattilsynet, og det pleier å ta en del tid. Små grovfôravlinger: Alternativ til nedslakting av storfe v/asgeir Svendsen og Øystein Havrevoll, Hvor mye grovfôr er nødvendig? En drøvtygger er spesialist til å utnytte beite og grovfôr for å produsere kjøtt og melk. Aller best er fri tilgang på tidlig høsta og godt konservert grovfôr til kalver, ungdyr og okser i sterk vekst, mens ammekyr og til dels kviger gjerne kan ha grovfôr av dårligere kvalitet fram til kalving. Forsøk både i Norge og utlandet har studert effekt av ulike forhold mellom grovfôr og kraftfôr i rasjonen. Mange vilkår spiller inn så spørsmålet er ikke enkelt. Som en regel kan en si at drøvtyggere bør ha minst 40 % grovfôr utregnet på tørrstoffbasis (tilsvarende ca 30 % på energibasis). Dersom en øker kraftfôrandelen i rasjonen, bør en fordele kraftfôret på flere fôringer for å unngå sterk vomgjæring med ustabil og sur vom som resultat. For lite struktur (NDF) i rasjonen, kan føre til rask passasjehastighet gjennom vomma med lavere fordøyelighet, blaut gjødsel og gjerne mer problem med møkkete dyr. Her er det viktig å tenke på at de dyra som produserer mest også treng mest og best grovfôr. I anbefalinger fra Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, UMB, er det sett opp minimumsmengde på 1 FEm/dag grassurfôr/høy ved rekruttering og kjøttproduksjon på storfe. Alternativ til lite grassurfôr Høy er et godt formiddel der en kan regne rundt 2 kg pr FEm. Det kan være nyttig å ta en analyse av innkjøpt høy for å få en oversikt over grovfôrkvaliteten. Ammoniakk-behandla halm kan brukes som eneste grovfôr til okser og kviger over 6 måneder, men halm er ikke kalvefôr. For å dekke næringsbehovet, er det da bruk for mer kraftfôr. Det er likevel gunstig ernæringsmessig at ungdyr får ca 1 FEm grassurfôr per dag. For ammoniakkbehandla halm med 80 % tørrstoff bør en regne med ca 2 kg per FEm. Ammoniakkbehandla frøhøy har næringsverdi som halm eller litt lavere. Ved ammoniakkbehandling av fuktig halm og frøhøy med innslag av mye grøntmateriale, kan en få danna et giftstoff (4-metyl-imidazol). Under slike situasjoner skal en være varsom med å gi dette som eneste grovfôr til ungdyra. 5

6 Tiltak for å få nok grovfôr Det er viktig å skaffe seg god oversikt over mengde og kvalitet av vinterfôret så snart som mulig. Ved lite tilgang på grovfôr må fôringen legges om. Ved å øke tilveksten vil dyrene bli slaktemodne ved en lavere alder og dermed redusere forforbruket. I tillegg kan en sette sammen en fôrseddel der en minimaliserer bruken av grovfôr og øker andelen kraftfôr. Om en i tillegg benytter fiberrikt kraftfôr eller valset havre kan grovfôret reduseres ytterligere. Følg alltid godt med på gjødselskonsistensen hos dyra for å se om dyra tåler store kraftfôrmengder. Ta gjerne kontakt med rådgiver i Nortura for å sette opp fôrplan i kjøttproduksjonen på storfe. Vi vil da ta utgangspunkt i mengde og kvalitet på tilgjengelig fôr og sette opp en fôrplan ut fra planlagt slaktealder og slaktevekt. Om besetningen må reduseres, er det bedre å selge noen av kalvene til liv enn å slakte ikke slaktemodne dyr. Oppsummering Før en går til det steget og slakter ned umodne dyr, bør en først vurdere andre alternativ. 1. Vurder driftsopplegg med kortere framfôringstid på okser og kviger til slakt. For NRF-okser kan slaktealder på måneder og slaktevekt på kg vær passe. Sammenliknet med en slaktealder på 19 måneder og slaktevekt på 315 kg, kan en spare 40 % grovfôr. 2. Sett opp fôrplaner basert på minimale mengder grovfôr (og eventuelt ammoniakkbehandlet halm) og nok kraftfôr for å oppnå planlagt tilvekst. Bruk kraftfôr med høgt fiberinnhold (NDF) for å sikre god vomgjæring. Det er gunstig ernæringsmessig at ungdyr får 1 FEm grassurfôr per dag. En drøvtygger bør ha minst 40 % av tørrstoff i rasjonen fra grovfôr (minst 30 % på energibasis) for at vomma og fordøyelsen skal fungere godt. Følg nøye med på gjødselskonsistensen hos dyra når du bruker lite grovfôr og fiber i rasjonen. 3. Selg noen av kalvene som fôringsdyr fremfor å slakte umodne dyr. Eksempel på fôrplaner med minimale mengder grovfôr: Forutsetninger: Tildeling av energi, protein (AAT og PBV), mineraler og vitaminer etter norm. Planlagt tilvekst på 1200 gram per dag fra 120 kg til 540 kg levende vekt. Oksene slaktes ved 15 måneders alder og 285 kg slaktevekt. Grassurfôr av middels kvalitet med ca 0,85 FEm per kg TS. Daglig grovfôrtildeling Alder på dyra Alternativ 1 1 FEm surfôr (ca 3 kg) 1 FEm høy (ca 2,0 kg) (Evt bare surfôr 2 FEm) Alternativ 2 1 FEm surfôr (ca 3 kg) 1FEm NH3 halm (ca 2,0 kg) Kg kraftfôr pr dag kg 4-7mnd 2,5 kg 3,0 kg kg 7-10 mnd 4,5 kg 5,0 kg kg 10-12,5 mnd 6,0 kg 6,5 kg kg 12,5-15 mnd 7,0 kg 7,0 kg 6

7 Fôrplanen er tenkt benyttet i situasjoner med sviktende grovfôravlinger. Under normale forhold anbefales at ca 60 % av fôrrasjonen gis i form av grovfôr. Når kraftfôr utgjør så stor andel av rasjonen bør kraftfôret gis minst tre ganger pr dag. Følg godt med på gjødselskonsistensen hos dyra. I forplanene over vil det totale grovfôrforbruket være på mellom 700 og 800 FEm. I en norsk gjennomsnittsbesetning der oksene fôres frem på mellom 18 og 19 mnd og en slaktevekt på i overkant av 300 kg vil grovforet utgjøre ca 1800 FEm. Mangel på grovfôr i melkekubesetninger Ved Cathinka Jerkø, Topp Team Fôring; Når det er rikelig med grovfôr fokuserer vi på hvor mye grovfôr vi kan få kua til å ete og omsette. I år er situasjonen fullstendig snudd på hodet for storfeprodusenter i områder med sterkt redusert avling, og spørsmålet blir heller hvor LITE grovfôr kua kan greie seg med. Det er her viktig å rasjonere grovfôret til de dyrene som trenger det mest. Uansett hvilke måter en velger å tilpasse seg grovfôrmangel på, vil tapet være minst dersom en klarer å opprettholde kvoteoppfyllingen. Utslakting av dyr vil gi langvarig økonomisk tap, og er hos de aller fleste en dårlig løsning. Hos noen kan det være aktuelt å redusere antall melkekyr og heller øke ytelsen. Det mest aktuelle tiltaket for de fleste vil nok allikevel være å øke kraftfôrandelen for å spare grovfôr. Kjøp av grovfôr blir en uøkonomisk løsning når grovfôrprisen overstiger kraftfôrprisen, men bruk av kraftfôrmidler med høyt innhold av fiber og moderat innhold av vomnedbrytbar stivelse, evt. noe innkjøp av strukturfôrmidler kan være nødvendig, avhengig av hvor stor tilgangen er på grovfôr. Det som er viktig ved en grovfôrmangelsituasjon er i hvert fall at en legger en plan tidlig på hvordan en bør prioritere for å komme best mulig ut av det. Anbefalte tiltak ved grovfôrmangel Tine s rådgivere har gode hjelpemidler for planlegging av tiltak ved grovfôrmangel. Disse bør bestå av tre trinn: 1) Melkeprognose. Vurder om det er aktuelt med mindre tankmelk til kalvene og om det er realistisk å øke avdråtten. Tilpass utrangeringer slik at melkekvoten mest sannsynlig blir fylt. 2) Fôrdisponering. Start med å få oversikt over grovfôrlageret, og få gjort en vurdering av tørrstoffinnhold, strukturverdi og energiinnhold. Sett opp en plan for beregnet dagsforbruk av grovfôr i antall rundballer, m 3 surfôr, kg høy osv. avhengig av hva slags fôr som finnes på lager. På grunnlag av melkeprognosen vil det så bli aktuelt å sette opp en fôrplan etter prioritet mellom dyrene. Pass bare på å sjekke grovfôrlageret opp mot fôrdisponeringsplanen gjennom vinteren. Her kan du få ut forventet restlager på to sjekkdatoer i løpet av perioden planen gjelder for. Det er viktig å sjekke fôrlageret på disse datoene og revidere planen dersom avviket er stort. 3) Kraftfôrlister i OptiFôr. Kjør kraftfôrlister til kyr og ungdyr på bakgrunn av valg gjort i fôrdisponering. Hvis svaret der var at grovfôrmengden tilsvarer eksempelvis 80 % av appetitt, og en ikke kjøper inn ekstra grovfôr, må kraftfôrlistene kjøres med tilsvarende avgrensing. 7

8 Eksempler på fôrplaner Under er det vist et eksempel på fôrplan for voksen ku med timotei/engsvingel slått 1-2 uker etter skyting, restriktiv fôring (orange plan) sammenlignet med surfôropptak og kraftfôrbehov ved appetittfôring (grønn plan). Det er brukt samme surfôr i begge fôrplaner (med 26% tørrstoff). I tillegg er det valgt å bruke halm som strukturfôr i den orange planen, mens det er brukt en kraftfôrtype som er tilpasset seinslått fôr ved høy energi og proteinverdi. Tabell 1. Sammenligning av restriktiv fôring med surfôr (A) og fôring etter appetitt (B). Basert på timotei /engsvingel slått 1-2 uker etter skyting og kraftfôr tilpasset sent slått grovfôr. Plan A: Låst til 27 kg surfôr (5,9 Plan B: Appetittfôring surfôr kg TS eller 4,8 Fem) og 2 kg halm til alle Kg Surfôr Kg Kr/dag Surfôr (kg TS) Kg Kr/dag melk Kr.fôr Kr.fôr ,7 22,6 46,5 (12) 2,3 13, ,7 28,9 45,7 (12) 4,5 20, ,8 38,5 44,9 (11,7) 7, ,9 45,1 44,6 (11,6) 9,8 36, ,1 55,1 44,1 (11,5) 13 46, ,2 61,9 43,7 (11,4) 15,2 56,5 Fôringsrutiner: Fôringsrutinene er avgjørende for å oppnå bra resultat i ekstremsituasjoner der kraftfôrandel er 70-80% på tørrstoffbasis: Max 2-3 kg kraftfôr per tildeling til melkekyr. Flere enn to tildelinger av grovfôr per dag/litt grovfôr før kraftfôrtildeling (grovfôr 1-1,5 timer før kraftfôrtildeling til melkekyr). Mest og best grovfôr til høytytende kyr og kalver. Kviger og kyr i seinlaktasjon kan få det minst næringsrike fôret Plassering av kyr i forhold til behov Gå inn på Topp Team Fôring sin blogg: for å lese mer om fôringsspørsmål ved grovfôrmangel. 8

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Utvikling i dyretall

Utvikling i dyretall Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset

Detaljer

VitaMineral in.no norm

VitaMineral in.no norm VitaMineral - En liten del av VitaMineral fôrrasjonen, en stor del av resultatet! Er det nødvendig å gi tilskuddsfôr? Dagens melke- og kjøttproduksjon kjennetegnes av kravet til høy avkastning og økt lønnsomhet.

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Forsøk og registreringer med rundballer i Agder Registrerte fôrinnhold i rundballer på flere bruk i 2009-2011 (FEm/ball) Forsøk i 2010-2011 med: Stubbehøyder Tørketider Strenglagt/breislått Slåmaskintyper

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland 22-25 januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA Dagens agenda Fôring av ammekua - Grovfôret - Hold og holdvurdering - Fylleverdi - Fôring gjennom året strategien

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker

Detaljer

Kløver i fôrproduksjonen

Kløver i fôrproduksjonen Kløver i fôrproduksjonen Grovfôr generelt Grovfôret skal tilpasses det enkelte bruk; rammevilkår som kvote (ytelse) og arealtilgang. Grovfôret skal være mest mulig økonomisk ut fra resultatmålene på bruket.

Detaljer

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT

ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT ERSTATNING ved AVLINGSSVIKT VEILEDNING FOR SØKER Søknadsfrist: 31. oktober. Ordningen har som FORMÅL å yte erstatning for å redusere økonomisk tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske

Detaljer

Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR

Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013 Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Hva er det? Spydspiss og pådriver Formidling av kunnskap og erfaringer En av satsingene i regjeringas

Detaljer

FORMEL for suksess i fjøset!

FORMEL for suksess i fjøset! STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking

Detaljer

Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt, 05.03.15

Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt, 05.03.15 Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø Holt, 05.03.15 Pedagogisk oppbygning av temaet: 1) Mål for kvigeoppdrettet 2) Anbefalt vektutvikling og hold 3) Hvordan nå målet 4) Eksempel på

Detaljer

Forskrift om satser for og beregning av erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon

Forskrift om satser for og beregning av erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon Forskrift om satser for og beregning av erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1 Formål Formålet med forskriften er å fastsette

Detaljer

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku I dette temaarket vil du få en enkel innføring i vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger gjennom eksempler på fôrplaner og fôrplanlegging. Kjøttsamvirket

Detaljer

Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi

Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpet setter seg ambisiøse mål på dine vegne. Med FORMELsortimentet skal vi bidra til at du øker dine økonomiske resultater

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Harald Volden, Tine SA, harald.volden@ne.no Sida 1 av 7 Problemstillinger og mål Kyr med god helse, fruktbarhet og ytelse er avgjørende for å få en økonomisk og velfungerende mjølkeproduksjon. Samdig er

Detaljer

Virkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr

Virkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr Virkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr Tilskudd av vitaminer og mineraler til dyr I konvensjonelle kraftfôrblandinger er det tilsatt ekstra mineraler og vitaminer. Derfor vil dyr som får

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Søknad om erstatning ved avlingssvikt vekstgruppe grovfôr (uten husdyr)

Søknad om erstatning ved avlingssvikt vekstgruppe grovfôr (uten husdyr) Stortingsgaten 28 Postboks 8140 Dep 0033 Oslo Telefon 24 13 10 00 Telefaks 24 13 10 05 postmottak@slf.dep.no Søknad om erstatning ved avlingssvikt vekstgruppe grovfôr (uten husdyr) Søknadsfrist 31.10.

Detaljer

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Fôring av sau gjennom vinteren Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Drøvtygger: En sammensatt organisme som krever STABILITET! Vomma bruker flere uker på å stabilisere seg optimalt Stabil fôring over lang tid

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Vomma og

Detaljer

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Anitra Lindås, TINE Midt-Norge Februar 2011 Generelt er utfordringene for de økologiske melkeprodusentene like

Detaljer

Hvor kommer maten vår fra?

Hvor kommer maten vår fra? Hvor kommer maten vår fra? Jobben til den norske bonden er å skaffe god mat TIL ALLE. I denne boka kan du lære mer om hvordan dyr og planter på gården blir om til mat til deg og meg. På gården jobber bonden.

Detaljer

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk

Detaljer

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid En søknad, to registreringsdatoer 2017 Søknadsperiode 1.-15. mai 2017 Telledato 1. mai 2017 Søknadsfrist

Detaljer

Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde

Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri Agenda Innledning Fett på slakt Rase og grovfôrkvalitet

Detaljer

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen Drøvtyggerfordøyelsen Siril Kristoffersen Drøvtyggeren Kan nyttiggjøre seg cellulose og hemicellulose til produksjon av kjøtt og melk som vi kan spise Mikrober, protozoer og sopp i vomma bryter ned disse

Detaljer

Anders Mona. 26. oktober 2010

Anders Mona. 26. oktober 2010 Grovfôrkvalitet og beitebruk økoløft kjøt ø Anders Mona NLR NT 26. oktober 2010 Økokjøt grovfôrbasert produksjon!? 80 90 % av fôret er grovfôr Viktig med rett kvalitet Ulike produksjonsretningar krev ulikt

Detaljer

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr.

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. 1131 19 Fraktkostnader Ved beregning av erstatning etter pålagt nedslakting

Detaljer

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Medlemsblad nr 6 28. september 2011

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Medlemsblad nr 6 28. september 2011 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Medlemsblad nr 6 28. september 2011 Innhold: Kurs for melkeprodusenter s 2 Erstatning for avlingssvikt s 3 Grovfôranalyser s 4 Mineralgjødsel - oktober s 6 Økologisk

Detaljer

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver. Fôrkvaliteten i NLR Øst sitt område i Sammenlign med dine egen fôrprøver! Fôrprøver tatt i gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold prøver og i søndre del av Hedmark 4 prøver.

Detaljer

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Avdeling for statistikk og analyse Gry-Heidi Ruud, Svein Olav Holien og Agnar Hegrenes 09.12.2009 1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner

Detaljer

Handlingsplan for økologisk landbruk

Handlingsplan for økologisk landbruk Handlingsplan for økologisk landbruk i Finnmark 2010-2015 1 Innledning Regjeringa har i Soria Moriaerklæringen satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket i Norge innen 2015 skal være økologisk.

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012 Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Utmarksbeite / fjellbeite Forutsetning for saueholdet i fjellbygdene Kan en greie seg med bare

Detaljer

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor Kraftfôr til storfe Fornyet sortiment tilpasset NorFor Mer effektiv produksjon med FASEFÔRING Kjære mjølkeprodusent Den 1. november tas det nye fôrmiddelvurderingssystemet NorFor Plan i bruk i Norge. Men

Detaljer

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE Ernæring for drøvtyggere Endret fokus fra prisen til verdien Kristian Hovde på Hovde i Brumunddal sluttfôrer ca 300 dyr i året. Gården hans ligger høyt over havet

Detaljer

Søknad om erstatning ved avlingssvikt vekstgruppe grovfôr (med husdyr)

Søknad om erstatning ved avlingssvikt vekstgruppe grovfôr (med husdyr) Stortingsgaten 28 Postboks 8140 Dep 0033 Oslo Telefon 24 13 10 00 Telefaks 24 13 10 05 postmottak@slf.dep.no Søknad om erstatning ved avlingssvikt vekstgruppe grovfôr (med husdyr) Søknadsfrist 31.10. Sendes

Detaljer

Avlingsvurdering og fôrkvalitet. Tor Lunnan, Bioforsk Løken

Avlingsvurdering og fôrkvalitet. Tor Lunnan, Bioforsk Løken Avlingsvurdering og fôrkvalitet Tor Lunnan, Bioforsk Løken Avling er viktig! Grunnlaget for mjølk- og kjøttproduksjonen Grunnlag for fôrplanlegging Godt grovfôrgrunnlag er også grunnlag for god økonomi

Detaljer

LandbruksFAg nr 7/2009 07.10.2009

LandbruksFAg nr 7/2009 07.10.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 7/2009 07.10.2009 Innhold: Kurs: Økonomi og tiltak i storfekjøttproduksjonen Ammeku-kurs, Landbruksrådgiving Dalane Kurs i Sauehold Kurs i Miljøplan

Detaljer

30.11.11. Lene Nilssen

30.11.11. Lene Nilssen 30.11.11 Lene Nilssen Dokumentasjon Mottakskontroll Tillatelse frø Gjødsel Plantevernmiddel Parallellproduksjon planter Fôr Veterinærbehandling, journal Parallellproduksjon husdyr Husdyrrom Innkjøp av

Detaljer

veien til bedre dyrehelse

veien til bedre dyrehelse veien til bedre dyrehelse vitamineral provital normin ferro produkter 2 Innhold Storfe side 4 Sau side 6 Svin side 8 Hest side Produktansvarlig tilskuddsfôr og handelsvarer Thea Marika Ditlefsen Epost:

Detaljer

Innledning og problemstilling

Innledning og problemstilling Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøttog mjølkeproduksjon Effekt av høstetid, fortørking, kuttelengde og kraftfôrnivå og -kvalitet på vommiljø, produksjon, utnytelse av næringstoffer og produktkvalitet

Detaljer

Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet

Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet Økokonferansen Bodø 21.11.13 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Problemstillinger Høyest

Detaljer

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. januar 2015 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr

Detaljer

Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr )

Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr ) Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr 2005-2007) 1 Egil Prestløkken FKF/IHA, Torstein

Detaljer

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring av rein Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring /krisefôring av rein har vært aktuelt tema i over 20 år Hvorfor er det stadig aktuelt? Klimaendringene Kystklimaet når inn til innlandet Mere

Detaljer

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Konklusjon / oppsummering Åshild T. Randby Hva har prosjektet tilført av ny kunnskap og hva mangler vi fortsatt av kunnskap for å sikre

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl #alyserapport AnalyCen Gaia lab 7228 KvAl Fylke Kommune Distrikt Side 1 (1) Lab.nr. Oppdragsnr Provetype Forslag Oyreslgg l,metet Parameter I orrstott Protein NDF F6renheter, FEh F6renheter, FEh Kvalitetsklasse

Detaljer

Dagens produksjon på Telemarkskua!

Dagens produksjon på Telemarkskua! Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent

Detaljer

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene Klimasmart Landbruk, innføringskurs-modul 1 Gardermoen 30. august 2017 Sola 31. august 2017 Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene Av Odd Magne Harstad og Bente Aspeholen Åby Institutt for

Detaljer

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden

Detaljer

Innhold: Test av sentrifugalspredere Funksjonstest av åkersprøyte Pløying og jordarbeiding GFR og miljøplan Tjenester Kontakt oss Møtekalender

Innhold: Test av sentrifugalspredere Funksjonstest av åkersprøyte Pløying og jordarbeiding GFR og miljøplan Tjenester Kontakt oss Møtekalender Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 4/2010 21.april 2010 Ny forsøksassistent Ingvild Hajum Roland startet som forsøksassistent hos oss 8. april. Hun er ansatt i ca 50% midlertidig

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2010 Søknaden kan ikke sendes før registreringsdato

Detaljer

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten

Detaljer

Ungdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle.

Ungdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle. Horgen gård Horgen gård ligger i Nes kommune, Akershus omkring 40 minutters kjøretur nord for Oslo. Gården er på omkring 750 daa, hvorav 672 er dyrket. I dag drives det hovedsakelig kjøttproduksjon på

Detaljer

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret? Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret? Presentation DU-konferansen 31. August 2016, Uppsala. Egil

Detaljer

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr. 2010 kg ts/daa Tidlig førsteslått gir mye gjenvekst! 1400 Løken, felt 1, middel

Detaljer

Klimasmart matproduksjon

Klimasmart matproduksjon Seminar «Utnytting av beiteressurser i et rovdyrtett Nord-Trøndelag Stjørdal, 3. mars 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Bedriftsstyringsprogrammer for geit. Geitedagene Harald Volden, TINE Rådgiving

Bedriftsstyringsprogrammer for geit. Geitedagene Harald Volden, TINE Rådgiving Bedriftsstyringsprogrammer for geit Geitedagene 2016 Harald Volden, TINE Rådgiving Driftsledelse og styringsverktøy Fremtidige mjølkeprodusenter Økt krav til kompetanse og profesjonalisering Bedriftsstyringssystem

Detaljer

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Sau og lam Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Foto: Anne Lise Norheim 3 nye kraftfôr: FORMEL Sau Ekstra FORMEL Sau Intensiv FORMEL Lam Vår www.felleskjopet.no www.fknr.no www.fkra.no

Detaljer

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2 Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe Vonde klauver

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd i jordbruket SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsfrist 20.8.2012 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2012 Send søknaden på www.slf.dep.no eller via

Detaljer

Klimasmart matproduksjon

Klimasmart matproduksjon Fjellandbruksprosjektet i Sel og Vågå Lalm samfunnshus, 7. februar 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir

Detaljer

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Landbruksforum Snåsa 02.12.2014 Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Prognose 2015 pr november 2014 Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv 79 400 100 7 570 (1) 95 200 101-8

Detaljer

Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning

Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning Overhalla 03.12.14 Mære 10.12.14 Lierne 11.12.14 v/ Erlend Lynum, TINE Rådgiving Spørsmål fra melkeprodusent før år 2000 Hva lønner seg? «Den tida

Detaljer

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei

Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei 248 Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei John I. Øverland 1 & Lars T. Havstad 2 1 Vestfold Forsøksring, 2 Bioforsk Øst Landvik john.ingar.overland@lr.no Innledning I våre naboland Danmark (DLF-Trifolium

Detaljer

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Innhold i foredrag: Utvikling av de norske storfepopulasjonene de neste 15 år. Organisering Glåmdal Biffring Suksesskriterier

Detaljer

Søknad om erstatning ved avlingssvikt vekstgruppe grovfôr (med husdyr)

Søknad om erstatning ved avlingssvikt vekstgruppe grovfôr (med husdyr) Stortingsgaten 28 Postboks 8140 Dep 0033 Oslo Telefon 24 13 10 00 Telefaks 24 13 10 05 postottak@slf.dep.no Søknad o erstatning ved avlingssvikt vekstgruppe grovfôr (ed husdyr) Søknadsfrist 31.10. Skal

Detaljer

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid

Detaljer

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012 Hjelp: Plasser her et liggende bilde Velg først bredden av bildet i Formater autofigur, størrelse (23,4cm), så ok. Beskjær bildet i høyden

Detaljer

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg

Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Plantekulturseminar Norgesfôr Frøblandinger til alle formål v/ Bjørn Molteberg Hurdalsjøen Hotel og konferansesenter, 3.februar 2016 Frøavl og plantevern Godt kvalitetsfrø er grunnlaget for all fulldyrka

Detaljer

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Hvorfor se på denne forskjellen? Politiske mål om økt økologisk produksjon og forbruk

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Drøv Kraftfôr til melkekyr

Drøv Kraftfôr til melkekyr Drøv Kraftfôr til melkekyr Foto: Stine Vhile www.norgesfor.no 2 Foto: Tom Brenne Norgesfôr - kraftfôr til melkekyr Kraftfôr til melkekyr Norgesfôr har en rekke kraftfôrblandinger å velge mellom til melkekyr.

Detaljer

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar

Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar 1 Kvalitetsutvikling i haustbeite - rapport til deltakande NLR-einingar Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar. Mål for undersøkinga I forsøksplanen for denne serien vart

Detaljer

Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Driveveger for storfe Luftegårder og beite Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,

Detaljer

Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon

Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon Grovfôrseminar - Fjellandbruket Tynset Kulturhus, 16. februar 2017 Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER

HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER Brunstovervåkning 24 timer i døgnet Hjelp til å bestemme riktig insemineringstidspunkt Den travle bonden sparer tid 1 HVORDAN FUNGERER AKTIVITETSMÅLING? Aktivitetsmåling

Detaljer

Felleskjøpets sortiment til fullfôr. en god mix!

Felleskjøpets sortiment til fullfôr. en god mix! Felleskjøpets sortiment til fullfôr en god mix! Fullfôr Rundt 10 % av mjølkekyrne i Norge fôres med fullfôr, eller rettere sagt en grunnrasjon blandet i en fullfôrmikser der en viss andel kraftfôr gis

Detaljer

NLR Kursuka Rare analyseresultat for surfôr. Åshild T. Randby

NLR Kursuka Rare analyseresultat for surfôr. Åshild T. Randby NLR Kursuka for surfôr Åshild T. Randby for surfôr Generelt: Analyser av surfôr er svært nyttig i mjølkeproduksjonen: 1. For å fôre riktig 2. For å disponere grovfôret riktig gjennom sesongen 3. For å

Detaljer

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen 1. Planlegging av kalveperioden fram til 6 måneders alder Ved framfôring av okse til slakt er det vanlig å dele fôrplanleggingen inn i 2 perioder: Kalveperioden fram

Detaljer

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag

Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Rapport 2015 Sluttrapport Avlingsregistrering på areal med miljøavtale i Aksjon Vatsvassdrag Torbjørn Ruud Håkon Pedersen Samarbeidspartar Prosjektet er eit samarbeid mellom Aksjon Vatsvassdrag og Haugaland

Detaljer

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223 15/52 15/321 Lisbet Nordtug 21.10.2015 Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Utvalg Møtedato

Detaljer

Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk

Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk Foto: Heine Schjølberg Arbeidspakke (AP) 1.1 Del av et større prosjekt

Detaljer

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Mari Hage Landsverk grovfôrrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Fôrets

Detaljer

<Kunde.navn> <Kunde.postadresse> <kunde.postnr> <Kunde.Poststed> 22.12.2015. Julebrev 2015 Opplysninger til årsoppgjøret

<Kunde.navn> <Kunde.postadresse> <kunde.postnr> <Kunde.Poststed> 22.12.2015. Julebrev 2015 Opplysninger til årsoppgjøret Seterstøavegen 2C 2150 Årnes Org.nr : 971 455 012M Telefon : 63 91 29 20 Telefaks: 63 91 29 28 post@vorma.no www.vorma.no 22.12.2015 Julebrev

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe

Detaljer