Tine Produksjonsplan - ØRT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tine Produksjonsplan - ØRT"

Transkript

1 Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: Valle V.G.Skole. Adresse: Boks Lena Tlf: E-postadresse: Kristoffer Skjøstad Tlf: E-postadresse: Dato: 14.oktober 2013 Opplysninger om verktøy, kilder og forutsetninger Denne rapporten viser resultatene av beregninger gjort i Tine Produksjonsplan Ørt. Ørt er en teoretisk beregningsmodell som viser dekningsbidraget i forskjellige driftsmodeller. Den omhandler produksjon på storfe og sau. Priser og grunnopplysninger er hentet fra Husdyrkontrollen, statistikk fra Tine Effektivitetsanalyse - EK og prislister fra varemottagere og vareleverandører. Det har ikke vært noe regnskap tilgjengelig for beregningene. Beregningene er gjort på dekningsbidragsnivå. Faste kostnader som vedlikehold, drivstoff, strøm, forsikring m.m. kommer med i driftsplan. Dagens drift er satt som utgangspunkt. Dette er i hovedsak gjort for å få fram avlingsnivå og for å vise ev. endringer i forventet resultat etter nybygg. Planen bygger på de forutsetninger produsentene har oppgitt og eventuelle endringer av rammer og forutsetninger vil påvirke vurderinger og konklusjon. Formål med utredningen Finne dekningsbidrag i forskjellige utbyggingsalternativ for bruk i driftsplan..

2 Resurser og priser Brukenes ressurser: Naturgitte og materielle: Areal: Disponerer 1080 daa dyrket hvorav 600 i gjennomsnitt blir brukt til grasdyrking. I tillegg er det 67 daa innmarksbeite og bra utmarksresurser. En del av grovfôret går til hester, sau og gris. Ca 70 % av dyrket areal ligger på Presteseter. Bygninger: Eldre fjøs med plass til totalt 150 storfe. Mjølkekvote: liter i I beregningene forutsettes det at kvoten utvides til liter. Priser: Prisen egenprodusert grovfôr er satt til 0,80 kr pr FEm variabel kostnad i gjennomsnitt. Kraftfôrprisen: Mjølkekyr og sau: 3,55 kr pr FEm, Ungdyr: 3,30 kr pr FEm, Ammekyr: 6,00 kr pr FEm (Prisen på kraftfôr til ammekyrne er i beregningen lagt på 6,00 kr for å få med utgifter til mineraler.) Kalv: 4,70 kr pr Fem Halm: 1,60 kr pr FEm Mjølkepris ekskl.distriktstilskudd: 4,85 kr. Kjøttpris ekskl.distriktstilskudd kr pr kg:. NRF oksekalver til liv, 3,5 mnd: kr. Andre variable kostnad pr årsku: Mjølk: kr, Kjøttfe: kr.. Andre opplysninger: Vekter på NRF-kyr: 300 kg slaktevekt / 630 kg levendevekt. Kjøttfe-kyr: 335 kg slaktevekt / 700 kg levendevekt. Avlingsnivå: 560 Fem pr daa. (Beregnet ut fra behov i dagens drift) Gården ligger i sone B for mjølk og 3 for areal. Valle VGS har to gårder med forskjellig sone på kjøtt. Her er det Sone 2 på Presetseter som er brukt. Da må det trekkes fra 4,55 kr pr kg produsert storfekjøtt og fårekjøtt om utbyggingen skjer på Lena. Alternativ verdi på jorda er kornproduksjon med dekningsbidraget på 550 kr pr daa uten tilsk. Dekningsbidraget på sau er kr pr v.f. Det endrer seg ikke gjennom de forskjellige alternativene. Sau holdes jevnt på 30 v.f. i alle alternativ. Hest er ikke med i selve beregningene, men grovfôrforbruket kommer fram som fôrsalg likt i alle alternativ.

3 Beskrivelse ulike alternativ Utgangspunkt: Forventet resultat i 2014 med dagens driftsopplegg uten utbygging Der er her brukt historiske produksjonstall fra årskyr og leveranse av liter mjølk. Påsett alle kvigekalver. Det settes på bare 5 oksekalver (leveranse 2012). Det holdes 30 v.f sau. Produksjon: Mjølk: liter levert. Avdrått kg pr årsku. Kjøtt / livdyr: Levert kg storfekjøtt (31 kuslakt/kvigeslakt og 5 okseeslakt) og kg sau- og lammekjøtt. I tillegg leveres det 26 oksekalver til liv. Dyr: 60 årskyr 62 levende kalver. Alle kvigekalver settes på til rekruttering og kalver på 27 mnd. 5 oksekalver settes på til slakt 310 kg / 16 mnd. 26 oksekalver selges til liv som 3,5 mnd gamle. Totalt antall storfe er i gjennomsnitt 144 stk. Fôr: Kraftfôr: 35 FEm pr 100 kg mjølk. Totalt kraftfôrforbruk er Fem hvorav FEm går til sau. Eget grovfôr: Fem iberegnet FEm på innmarksbeite. I tillegg hentes det Fem på utmarksbeite. Det går ca Fem til hester og griser. Dette er lagt inn som salg til 2,50 kr pr FEm. Arealfordeling: 600 daa grovfôr og 480 daa korn / annet. Dekningsbidrag kr hvorav kr kommer fra mjølkeproduksjon, kr fra sau, kr fra fôrsalg til hest og gris samt kr fra korndyrkingen. Alternativ 1: liter mjølk og fullt påsett alle kalver. Det bygges nytt robotfjøs til en produksjon på liter mjølk og fullt påsett til rekruttering og kjøttproduksjon. Avdrått økes til kg. (Den er allerede oppnådd på dagens fjøs og kunne vært økt ytterligere, men det bør bygges med muligheter til avdråttsøkning om kvotetaket blir heve). Det er gjort noen små tilpasninger for øvrig som er tilpasset utvikling og tiltak i fjøset siste 9 mnd. Det vil si litt høgere grovfôropptak, og lavere innkalvingsalder på kviger. Det fôres med ammoniakkhalm til gjeldkyr og drektige kviger. (Faglig riktig). Kraftfôr til kviger juster tilsvarende. Produksjon: Mjølk: liter levert. Avdrått kg pr årsku. Kjøtt / livdyr: Levert kg storfekjøtt (28 kuslakt og 28okseslakt) og kg sau- og lammekjøtt. Dyr: 54 årskyr 56 levende kalver. Alle kvigekalver settes på til rekruttering og kalver på 25 mnd. Alle oksekalver settes på til slakt 310 kg / 16 mnd. Totalt antall storfe er i gjennomsnitt 150 stk.

4 Fôr: Kraftfôr: 33 FEm pr 100 kg mjølk. Totalt kraftfôrforbruk er Fem hvorav FEm går til sau. Eget grovfôr: Grovfôrbehovet som i utgangspunktet Fem iberegnet FEm innmarksbeite. I tillegg hentes det Fem på utmarksbeite. Det går ca Fem til hester og griser. Dette er lagt inn som salg til 2,50 kr pr FEm. Halm: FEm Arealfordeling: 592 daa grovfôr og 488 daa korn / annet. Altså nesten likt med dagens drift. Dekningsbidraget økes med kr fra utgangspunktet til kr hvorav kr kommer fra mjølkeproduksjon, kr fra sau, kr fra fôrsalg til hest og gris samt kr fra korndyrkingen. Oksekjøttproduksjon bidrar med kr pr okse sett opp mot leveranse av fôringskalv før vi tar økte faste kostnader med i betraktning. Distriktstilskudd på kjøtt utgjør kr i redusert bidrag på storfedelen om fjøset bygges i sone 1. Alternativ 2: liter mjølk med fullt påsett pluss 20 ammekyr I tillegg til fjøset som rommer produksjonen i alternativ 1, bygges det en avdeling for kjøttfe. Her forutsettes det tung rase. (Kryssningsdyr med overvekt tung rase) Produksjon: Mjølk: Som i alternativ 1. Kjøtt / livdyr: Levert kg storfekjøtt hvorav kr fra NRF og kg fra kjøttfe kg sau- og lammekjøtt. Dyr: NRF-besetning som i alternativ 1. I tillegg 42 stk fra kjøttfebesetningen. Totalt antall storfe er i gjennomsnitt 192 stk på vinteren. Fôr: Kraftfôr: Totalt kraftfôrforbruk er Fe. Eget grovfôr: Grovfôrbehovet av surfôr økes med FEm til Fem iberegnet FEm innmarksbeite. I tillegg hentes det Fem på utmarksbeite. Grovfôr til hester og griser som i alternativ 1. Ammoniakkhalm: FEm Arealfordeling: 680 daa grovfôr og 400 daa korn / annet. Dekningsbidraget økes med kr fra alternativ 1 til kr hvorav kr kommer fra mjølkeproduksjon, kr fra sau, kr fra kjøttfe, kr fra fôrsalg til hest og gris samt kr fra korndyrkingen. Dette viser at kjøttfebesteningen på 20 ammekyr bidrar med ca kr i økt dekningsbidrag når vi også tar med nedgangen i kornareal. Besetningen er nå så stor at det blir avkorting på tilskudd på ca kr. Skjæringspunktet går på ca 13 ammekyr. Distriktstilskudd på kjøtt utgjør kr i redusert bidrag på storfedelen om fjøset bygges i sone 1.

5 Alternativ 3: 1 / 3 produksjon mjølk med fullt påsett. Ikke ammekyr Det bygges ikke ut i full skale slik det er forutsatt i alternativ 1 og 2. Utbyggingen begrenses til 1/3 på mjølk. Det holdes ikke ammekyr. Sau er som i alle alternativ. Det brukes av praktiske årsaker ikke halm i så liten besetning. Produksjon: Mjølk: liter levert. Avdrått kg pr årsku. Kjøtt / livdyr: Levert kg storfekjøtt og kg sau- og lammekjøtt. Dyr: 18 årskyr 19 levende kalver. Alle kvigekalver settes på til rekruttering og kalver på 27 mnd. Alle oksekalver settes på til slakt 310 kg / 16 mnd. Totalt antall storfe er i gjennomsnitt 52 stk. Fôr: Kraftfôr: 33 FEm pr 100 kg mjølk. Totalt kraftfôrforbruk er Fem hvorav FEm går til sau. Eget grovfôr: Fem iberegnet FEm innmarksbeite. Det brukes ikke utmarksbeite i og med at innmarksbeite dekker behovet. Det går ca Fem til hester og griser. Dette er lagt inn som salg til 2,50 kr pr FEm som i de andre alternativene. Halm: Det brukes ikke halm. Arealfordeling: 266 daa grovfôr og 815 daa korn / annet. Dekningsbidraget reduseres med kr fra alternativ 1 og kr fra alternativ 2 til kr hvorav kr kommer fra mjølkeproduksjon, kr fra sau, kr fra fôrsalg til hest og gris samt kr fra korndyrkingen. Rent praktisk kan det bli vanskeligere å bruke halm ved et lavere produksjonsomfang. Det er derfor ikke tatt med her. Det utgjør imidlertid ikke mye i forskjell på dekningsbidrag, men har mest pedagogisk / föringsfaglig betydning. Distriktstilskudd på kjøtt utgjør kr i redusert bidrag på storfedelen om fjøset bygges i sone 1. Oppsummert / sluttkommentar Alle alternativ er brukt videre i driftsplan for å prøve belyse økonomiske konsekvenser i valg av framtidig produksjonsomfang. Alternativ 2 er tatt med for å vise hva en moderat kjøttfebesetning kan bidra med. Her er resultatet preget av at samlet husdyrtilskudd med dagens tilskuddsrammer får avkortning slik at dekningsbidraget her er kr lavere enn det hadde vært uten avkortning slik at 20 ammekyr hadde totalt bidratt med kr uten avkortning. Distriktstilskuddet er avhengig av hvor fjøset bygges. Om det bygges for alternativ 3 på Lena, vil distriktstilskuddet utgjøre bare kr og det er andre faktorer som frakt av fôr og gjødsel som er viktigere å ta hensyn til. Det vil bli belyst i selve driftsplan. Distriktstilskuddet utgjør betydelig mer om det bygges til stor produksjon. Vedlegg: Nøkkeltall Dekningsbidrag alle alternativ.

6 Nøkkeltall Utgangspunkt Valle VGS Dagens 54 årsk 54 årsk 18 årsk drift okser 20 amme okser Nøkkeltall/kontrolltall Melkekyr, antall årskyr Melkekvote, liter Melkekvote + avgiftsfri leveranse, liter Påsett av oksekalver, % Salg av livdyr, antall Leveringsprosent Kjøttleveranse, kg Salg av livdyr, kr Fôrbehov, FEm Hovedgrovfôr, FEm Full- og overflatedyrka beite, FEm Innmarksbeite, FEm Utmarksbeite, FEm, FEm Kraftfôr, FEm Kraftfôr, % av alt fôr (melkekyr) Gjennomsnittlig fôrpris, kr/fem Kyr - kraftfôr pr. 100 kg melk, FEm Melkepris med pristilskudd, kr/liter Andre kostnader, kr/årsku Kalvinger, antall/årsku Melkeavdrått, kg/årsku Melkelevanse, liter/årsku Okser - slaktevekt, kg Okser - slaktealder, måneder Okser - tilv. lev.vekt pr. dag, gram Kviger - alder ved kalving, måneder Distriktstilskudd, kr Arealgrunnlag for driftsgreina, daa Arealtilskudd, kr Husdyrtilskudd, kr Avløsertilskudd, kr Driftstilskudd, kr Driftsgrein melk - dekningsbidrag, kr Driftsgrein kvige - dekningsbidrag, kr Driftsgrein okse - dekningsbidrag, kr Melkekyr - DB pr. årsku, kr Melkekyr - dekningsbidrag, kr Kjøttkyr Kyr som kalver, stk Årskyr, stk Kjøttproduksjon, kg Fôrforbruk, FEm Utgangs Alternativ Alternativ Alternativ U punktet A1 1 A2 2 A3 3 60,0 54,0 54,0 18, % 100 % 100 % 100 % 26,1 0,0 0,0 0,2 94 % 95 % 95 % 95 % % 46 % 46 % 46 % 1,8 1,8 1,8 1,8 35,0 33,0 33,0 33,0 4,97 4,97 4,97 4, ,03 1,04 1,04 1, ,0 16,0 16,0 16, ,0 25,0 25,0 25, ,0 0,0 20,0 0,0 0,0 0,0 18,3 0, TINE

7 Hovedgrovfôr, FEm Beite, FEm Kraftfôr, FEm Gjennomsnittlig fôrpris, kr/fem Okser - vekt ved avvenning, kg Okser - slaktevekt, kg Okser - slaktealder, måneder Okser - tilv. lev.vekt pr. dag, gram Kviger - alder ved kalving, måneder Kvigeslakt - slaktealder, mndr. Kvigeslakt - slaktevekt, kg Utskiftingsprosent Andre kostnader, kr/årsku Distriktstilskudd, kr Arealgrunnlag for driftsgreina, daa Arealtilskudd, kr Husdyrtilskudd og driftstilskudd Avløsertilskudd, kr Kjøttkyr: Dekningsbidrag, kr Vanlig sau Vinterfôra sau, antall Utskifting, % Lam om hausten pr. v.f.s. Haustvekt på lam, kg Sum kjøtt, kg Sum ull, kg Fôrforbruk (eks. utm.beite og melk), FEm Hovedgrovfôr, FEm Beite (eks. utmarksbeite), FEm Kraftfôr, FEm Tilskudd til husdyr, beiting og slakt, kr Arealgrunnlag for driftsgreina, daa Arealtilskudd, kr Avløsertilskudd, kr Sau: Dekningsbidrag, kr Arealbruk Areal - full- og overflatedyrka, daa Areal - innmarksbeite, daa Areal - korn, daa Avling - full- og overflatdyrka, FEm/daa Avling - innmarksbeite, FEm/daa Sum areaktilskudd, alle driftsgreiner, kr Variable kostn. - hovedgrovfôr, kr/fem Dekningsbidrag - Sum Fôrsalg/jordleie - dekningsbidrag, kr Korn - dekningsbidrag, kr Sum DEKNINGSBIDRAG, kr Avvik fra utgangspunktet, kr ,00 0,00 1,33 0, ,0 0,0 16,0 0, ,0 0,0 24,0 0,0 22,0 22,0 18,0 18, % 0 % 20 % 0 % % 20 % 20 % 20 % 1,7 1,7 1,7 1,7 18,0 18,0 18,0 18, ,80 0,80 0,80 0, TINE

8 DEKNINGSBIDRAG - MELKEKYR MED PÅSETT Alt.1 Nr. og navn: 54 årskyr med påsett PRODUKSJONSINNTEKTER Produkt Antall Liter/Kg Kr. pr.liter/kg Sum Melk 54, , Sesongtillegg , Kukjøtt (grunnpris) 28, , Oksekjøtt (grunnpris) 28, , KSL, innmelding, innfrakt m.m ,00 0 Oksekjøtt - kvalitetstillegg ,00 0 Økologisk produksjon - kjøtt , VARIABLE KOSTNADER Fôrslag % FEm Kr. pr. FEm Sum Egen melk 1 % Surfôr 39 % , Full- og overfl.dyrka beite 15 % , Innmarksbeite 3 % , Utmarksbeite 2 % , Halm 2 % , Kraftfôr 39 % , Sum: 100 % , Kjøp av kalveferdige kviger (eksternt), kr Dyrlege og medisiner Inseminering og husdyrkontroll Forbruksartikler, strø m.m. Sum variable kostnader DEKNINGSBIDRAG (eks. tilskudd) Valle VGS 0,0 stk Liter melk Kr pr. liter Kg kjøtt Kr. pr. kg Distriktstilskudd , , DEKNINGSBIDRAG (inkl. distriktstilskudd) Husdyrtilskudd, driftstilskudd, dyr på utmarksbeite/beite, fylkesvise miljømidler og fradrag DEKNINGSBIDRAG (inkl. distriktstilskudd, husdyrtilsk., driftstilsk., og dyr på beite) Arealtilskudd DEKNINGSBIDRAG (inkl. tilskudd) Refusjon av avløserutgifter/tilskudd DEKNINGSBIDRAG (inkl. tilskudd og refusjon av avløserutgifter) Rentekostnader DEKNINGSBIDRAG (inkl. tilskudd, refusjoner og rentekostnader) daa Buskapsverdi: kr Grovfôrareal Dekningsbidrag pr. årsku Dekningsbidrag pr. liter melkekvote Dekningsbidrag pr. daa Dekningsbidrag pr. FEm Eks. tilsk. Inkl. pristilsk. Inkl. tilsk.og ref. Inkl. rentekostnad ,03 4,34 5,74 5, ,74 6,19 8,18 8, TINE

9 Sauekjøttproduksjon Alt.1 Nr. og navn: Valle VGS Utegangersau og vanlig sau har ulike husdyrtilskudd Vinterfôra sauer, ant. (Tilskudd for 24 stk.) Vanlig sau 30 Ull pr. vinterfôra sau, kg 4,0 Lam pr. v.f. sau om høsten/slakting Søyer og lam, % av disse på utmaksbeite Søyer og lam på beite/utmarksbeite, ant. Utskifting/påsett, % av v.f. sauer 1,7 Ull, kr. pr. kg 37,0 100 % Slaktevekt - lam, kg 18,0 81 / 81 Slaktevekt - sau, kg 30,0 20 % Utskifting/påsett, antall (avrundet) 6 Tilskudd til lammeslakt, % O og bedre: 90 % Lammeslakt < 13 kg, % 0 % 0 Produksjonsinntekter Lammekjøtt Sauekjøtt KSL, innmelding, m.m. Ull Sum produksjonsinntekter Dekningsbidrag Antall kg Kr. pr. kg Sum , , , , Variable kostnader - Antall sauer 24 / 6 FEm Kr. pr. FEm Sum Surfôr Hovedgrovfôr , Beite Full- og overfl.dyrka , Beite Innmarksbeite 0 0 0, , ,00 0 Kraftfôr Mjølkekyr og sau , Sum/gjennomsnitt, ekskl. utm.beite , Kostnader med utmarksbeiting, sum kr. Andre variable kostnader Sum variable kostnader DEKNINGSBIDRAG (ekskl. tilskudd) Distriktstilskudd, kr. Grunntilskudd - sauekjøtt, kr Grunntilskudd - lammekjøtt, kr. Husdyrtilskudd, dyr på utmarksbeite, beitetilskudd og driftstillegg Arealtilskudd DEKNINGSBIDRAG (inkl. tilskudd) FEm pr. v.f. sau (med lam) DEKNINGBIDRAG (Inkl. grunn - og distriktstilskudd) Pr. v.f. sau Sum Sone Kg kjøtt Kr. pr. kg , , , DEKNINGBIDRAG (Inkl. pristilsk., tilsk. for dyr og slakt, dyr på utmarksbeite og beitetilskudd) daa Avløsertilskudd 0 DEKNINGBIDRAG (Inkl. tilskudd og refusjon av avløserutgifter/avløsertilskudd) Rentekostned Buskapsverdi: kr DEKNINGSBIDRAG (inkl. tilskudd, refusjoner og renterkostnader) Grovfôrareal Dekningsbidrag pr. vinterfôra sau Dekningsbidrag pr. daa Dekningsbidrag pr. FEm Eks. tilsk. Inkl. pristilsk. Inkl. tilsk.og ref. Inkl. rentekostn ,28 3,24 10,37 10,37

10

11 Dekningsbidrag - Kjøttkyr med påsett Alt.2 Nr. og navn: Valle VGS 20 kyr som kalver / 18,3 årskyr PRODUKSJONSINNTEKTER Produkt Antall Kg Kr. pr. kg/dyr Sum Kukjøtt 4, , Oksekjøtt 9, , Kvigekjøtt 5, , Pristillegg, forhåndsinnm. m.m ,00 0 Økologisk produksjon , VARIABLE KOSTNADER Fôrslag FEm % Kr. pr. FEm Sum Melkefôr % Surfôr % 0, Full- og overfl.dyrka beite % 0, Utmarksbeite % 0, Halm % 1, Kraftfôr % 3, Sum: % 1, Diverse kostnader (forbruksartikler, medisin, veterinærhonorar o.l) Sum variable kostnader DEKNINGSBIDRAG (eks. tilskudd) Distriktstilskudd DEKNINGSBIDRAG (inkl. distriktstilskudd) Husdyrtilskudd, driftstilkudd, dyr på utmarksbeite og beitetilskudd Kg kjøtt Kr. pr. kg , DEKNINGSBIDRAG (inkl. distriktstilskudd, husdyrtilskudd, driftstilskudd og dyr på utm.beite) Arealtilskudd DEKNINGSBIDRAG (inkl. tilskudd) Refusjon av avløserutgifter DEKNINGSBIDRAG (inkl. tilskudd og refusjon av avløserutgifter) 88 daa Rentekostnader Buskapsverdi, kr: kr DEKNINGSBIDRAG (inkl. tilskudd, refusjoner og rentekostnader) Grovfôrareal Dekningsbidrag pr. årsku med påsett Dekningsbidrag pr. daa Dekningsbidrag pr. FEm Eks. tilsk. Inkl. pristilsk. Inkl. tilsk.og ref. Inkl. rentekostnad ,30 3,84 7,36 7, TINE

12 DEKNINGSBIDRAG - MELKEKYR MED PÅSETT Alt.3 Nr. og navn: 18 årskyr med påsett PRODUKSJONSINNTEKTER Produkt Antall Liter/Kg Kr. pr.liter/kg Sum Melk 18, , Sesongtillegg , Kukjøtt (grunnpris) 9, , Oksekjøtt (grunnpris) 9, , KSL, innmelding, innfrakt m.m ,00 0 Oksekjøtt - kvalitetstillegg ,00 0 Kvigesalg 0, Økologisk produksjon - kjøtt , VARIABLE KOSTNADER Fôrslag % FEm Kr. pr. FEm Sum Egen melk 1 % Surfôr 42 % , Full- og overfl.dyrka beite 12 % , Innmarksbeite 8 % , Kraftfôr 38 % , Sum: 100 % , Dyrlege og medisiner Inseminering og husdyrkontroll Forbruksartikler, strø m.m. Sum variable kostnader DEKNINGSBIDRAG (eks. tilskudd) Valle VGS Liter melk Kr pr. liter Kg kjøtt Kr. pr. kg Distriktstilskudd , , DEKNINGSBIDRAG (inkl. distriktstilskudd) Husdyrtilskudd, driftstilskudd, dyr på utmarksbeite/beite, fylkesvise miljømidler og fradrag DEKNINGSBIDRAG (inkl. distriktstilskudd, husdyrtilsk., driftstilsk., og dyr på beite) Arealtilskudd DEKNINGSBIDRAG (inkl. tilskudd) Refusjon av avløserutgifter/tilskudd DEKNINGSBIDRAG (inkl. tilskudd og refusjon av avløserutgifter) Rentekostnader DEKNINGSBIDRAG (inkl. tilskudd, refusjoner og rentekostnader) daa Buskapsverdi: kr Grovfôrareal Dekningsbidrag pr. årsku Dekningsbidrag pr. liter melkekvote Dekningsbidrag pr. daa Dekningsbidrag pr. FEm Eks. tilsk. Inkl. pristilsk. Inkl. tilsk.og ref. Inkl. rentekostnad ,38 3,64 5,92 5, ,45 5,88 9,56 9, TINE

Tine Driftsplan. Driftsoverskudd før avskriving og lønn.

Tine Driftsplan. Driftsoverskudd før avskriving og lønn. Tine Driftsplan Driftsoverskudd før avskriving og lønn. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer Skjøstad

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Hvilke erfaringer har vi i TINE med økonomiske problemer hos melkeprodusenter Hva kan grunnen være for at en del sliter økonomisk Resultatforskjeller i TINE

Detaljer

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Hvorfor se på denne forskjellen? Politiske mål om økt økologisk produksjon og forbruk

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

Dagens produksjon på Telemarkskua!

Dagens produksjon på Telemarkskua! Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent

Detaljer

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS Tjen penger på sau Skei i Jølster Januar 2015 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 160 ansatte hvorav 76 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015. Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015. Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015 Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran Driftsplanlegging Begynt å tenke på oppgradering av driftsbygningen? Da er god planlegging viktig!

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir

Detaljer

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Disposisjon Data driftsgranskingene Økonomiske resultatmål Økonomiske resultat Gjennomsnitt og variasjon mellom bruk og driftsformer

Detaljer

Nøkkeltal 2011. Foto: Asbjørn Voll

Nøkkeltal 2011. Foto: Asbjørn Voll Nøkkeltal Foto: Asbjørn Voll 2 Rekneskapslaga på Jæren og Dalane Nøkkeltal INNHALDSLISTE INNLEIING... 4 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA... 5 Kva er nøkkeltal?... 5 Føremål og nytteverdi

Detaljer

Nøkkeltal 2012. Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll

Nøkkeltal 2012. Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll Nøkkeltal 2012 Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga Foto: Asbjørn Voll INNHALDSLISTE INNLEIING... 3 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA... 4 Kva er nøkkeltal?... 4 Føremål

Detaljer

Nøkkeltal 2013. Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll

Nøkkeltal 2013. Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll Nøkkeltal 2013 Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga Foto: Asbjørn Voll Foto: Foto: Leif Leif Harbo Harbo INNHALDSLISTE INNLEIING... 3 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA...

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden

Detaljer

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1

Detaljer

NILF. Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk 1990 1999 Tabellsamling 1997 1999. Notat 2001 2

NILF. Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk 1990 1999 Tabellsamling 1997 1999. Notat 2001 2 Notat 2001 2 Økonomien i jordbruket på Østlandet Utviklingstrekk 1990 1999 Tabellsamling 1997 1999 NILF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Tittel Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk

Detaljer

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012 NOTAT 2014 2 Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012 ØYVIND HANSEN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over

Detaljer

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning Alle ytelser gis på bakgrunn i det enkelte bruks jordbruksmessige behov jmf. Lov om bygdeallmenninger 2-2. Ved forvaltning av bruksretten

Detaljer

Antall slakt levert i løpet av året

Antall slakt levert i løpet av året 06 INNLEDNING 01 FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER HUSDYRPRODUKSJON KJØTTETS TILSTAND 2012 Norske husdyrbesetninger blir færre og større. Den underliggende trenden er at hvert dyr produserer mer, men 2011

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro!

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro! Statens tilbud 2009 Vi får Norge til å gro! Ramme for tilbudet Grunnlag Volum Pris, % el. kr Sum endr. Mill. kr endring Mill. kr. 0. Markedsinntekter volum 24.831 0,0 % 0,0 % 0 1. Driftskostnader 1 a)

Detaljer

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum azk31 azk31_husdyr_buskerud.pdf Landbrukskontoret i Ullensaker og Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Husdyrproduksjoner Mjølkekyr 291 258 279 25 234 263 255 26 241 254 Ammekyr 54 11 91 12 123

Detaljer

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00030-19 Utarbeidet av Anders Huus Til Kopi til Lederkonferansen i Norges Bondelag Lønnsomhet ved investering i mindre melkefjøs 1 Innledning

Detaljer

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av

Detaljer

NOT AT 201 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES

NOT AT 201 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES NOT AT 201 1 1 Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2009 Aktuelle artikler og tabellsamling 2005 2009 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES NILF utgir en rekke publikasjoner

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd i jordbruket SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsfrist 20.8.2012 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2012 Send søknaden på www.slf.dep.no eller via

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk

Detaljer

HVA ER EN GOD ØKONOMI?

HVA ER EN GOD ØKONOMI? HVA ER EN GOD ØKONOMI? Hvorfor fører vi regnskap Forstå ditt regnskap Regnskapet som styringsverktøy Skatteregnskap/Driftsregnskap MÅL MED REGNSKAPET Regne ut skattenivået mva. og skatt Måle resultat -

Detaljer

Økoplan plan for økologisk jordbruk

Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan del 1 Denne skal driftsansvarlig sende til Debio sammen med vedlegg 5. A, B og C før første revisjonsbesøk Navn og adresse Produsent nr Gnr Bnr Org nr e-post

Detaljer

Dekningsbidragskalkyler Nord-Norge 2015

Dekningsbidragskalkyler Nord-Norge 2015 NOTAT 2015 9 Dekningsbidragskalkyler Nord-Norge 2015 OLE KRISTIAN STORNES i Fôrkalkyler NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging»

Detaljer

Kommunenr. Gårdsnr. Bruksnr. Festenr.

Kommunenr. Gårdsnr. Bruksnr. Festenr. 1. Grunnopplysninger (husk å melde endringer til Enhetsregisteret) Søknad om Produksjonstilskudd i jordbruket Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2015. Papirskjema sendes kommunen der

Detaljer

Sentrale faktorer i produksjonsøkonomien påsau og storfe.

Sentrale faktorer i produksjonsøkonomien påsau og storfe. Sentrale faktorer i produksjonsøkonomien påsau og storfe. Hva betyr beite for økonomien? 13.11.2009 Økonomi i storfekjøttproduksjonen Ammeku Kvigekjøtt Kastrat Totalt fôrforbruk 4500-5500 2300 2500-3000

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2010 Søknaden kan ikke sendes før registreringsdato

Detaljer

Rådgivning fra TeamStorfe

Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,

Detaljer

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!!

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! Pressemelding: Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! fører rekneskapen for i alt 1.500 gardsbruk i regionen, og i løpet av ein 30- årsperiode har ein fylgt utviklinga på

Detaljer

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Elisabeth Kluften Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Norturas rolle Litt om ideen Biffring Igangssetting innledende prosess Etablering Oppfølging Hva er en biffring?? En samarbeidsløsning

Detaljer

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Bjerke Almenning

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Bjerke Almenning Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Bjerke Almenning Alle ytelser gis på bakgrunn i det enkelte bruks jordbruksmessige behov. Ved forvaltning av bruksretten og beregning av en eiendoms

Detaljer

Slik gjør jeg det og noen tanker om fremtiden. Leif Ove Sørby Melk og storfekjøttprodusent Øvre Eiker

Slik gjør jeg det og noen tanker om fremtiden. Leif Ove Sørby Melk og storfekjøttprodusent Øvre Eiker Slik gjør jeg det og noen tanker om fremtiden Leif Ove Sørby Melk og storfekjøttprodusent Øvre Eiker Gården Fossesholm i Øvre Eiker, Buskerud. 25 m.o.h. Melk Kjøttproduksjon på ammeku Kornproduksjon Arbeidskraft

Detaljer

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon

Detaljer

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum azk31 azk31_husdyr_buskerud.pdf Landbrukskontoret i Ullensaker og Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Utviklingen av Dyretallet Husdyrproduksjoner 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Mjølkekyr 32

Detaljer

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr.

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. 1131 19 Fraktkostnader Ved beregning av erstatning etter pålagt nedslakting

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd i jordbruket SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsfrist 20.8.2010 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2010 Send søknaden på www.slf.dep.no eller via

Detaljer

Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt, 05.03.15

Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt, 05.03.15 Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø Holt, 05.03.15 Pedagogisk oppbygning av temaet: 1) Mål for kvigeoppdrettet 2) Anbefalt vektutvikling og hold 3) Hvordan nå målet 4) Eksempel på

Detaljer

Økonomien på store mjølkebruk

Økonomien på store mjølkebruk NOTAT 2010 18 Økonomien på store mjølkebruk En undersøkelse av økonomien på bruk med 30 70 årskyr for regnskapsåra 2006-2008 Knut Krokann Serie Notat Redaktør Agnar Hegrenes Tittel Økonomien på store mjølkebruk

Detaljer

Bruk av rekneskap for å vurdere driftsfellesskap

Bruk av rekneskap for å vurdere driftsfellesskap Bruk av rekneskap for å vurdere driftsfellesskap Praktiske døme på driftsfellesskap i Nord- Trøndelag v/inger Skjerve Bjartnes, fylkesagronom hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Stavanger 26.09.2013 1 Disposisjon

Detaljer

Økologisk sauehold. Nye muligheter? Landbruk Nord v/ Ulrike Naumann og Gunnlaug Røthe

Økologisk sauehold. Nye muligheter? Landbruk Nord v/ Ulrike Naumann og Gunnlaug Røthe Økologisk sauehold Nye muligheter? Landbruk Nord v/ Ulrike Naumann og Gunnlaug Røthe Politiske mål Nasjonalt mål om 15% økologisk produksjon og matforbruk innen 2015 En vesentlig andel av saueholdet skal

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

FORMEL for suksess i fjøset!

FORMEL for suksess i fjøset! STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking

Detaljer

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk Matthias Koesling Molde Fjordstuer 30. Oktober 2014 Melkeproduksjon på gardene Gard Antall årskyr Kg melk EKM/ Årsku Kg EKM levert Utskiftings-% Gjennsn alder

Detaljer

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2013

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2013 Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2013 Pressemelding: Inntektsutvikling i Haugalandsjordbruket Andreas Lundegård (kontaktperson) Tveit Regnskap AS Etter ein god jordbruksavtale i 2013 hadde nok mange venta

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd VEDLEGG 1 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 375 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 375 + Avtalepriser fra

Detaljer

FELLESSKRIV FÔR og FÔRING 06.09.2010

FELLESSKRIV FÔR og FÔRING 06.09.2010 FELLESSKRIV FÔR og FÔRING 06.09.2010 Innhold Fôrsituasjonen på Agder Sammenligning av grovfôrkostnader Søknad om erstatning ved avlingssvikt Grovfôranalyser Økologisk grovfôr Små grovfôravlinger alternativ

Detaljer

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015 JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 PT-samling, Oslo 15.6.2015 TILSKUDD TIL HUSDYR Husdyrtilskudd for unghest er avviklet Husdyrtilskudd for bikuber: Grensen for hvor mange bikuber det maksimalt kan gis tilskudd for

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

1. Vedlikehold på eksisterende kårbolig/sidebygning tillates utført med almenningsytelser uansett

1. Vedlikehold på eksisterende kårbolig/sidebygning tillates utført med almenningsytelser uansett Alle ytelser gis på bakgrunn i det enkelte bruks jordbruksmessige behov. Ved forvaltning av bruksretten og beregning av en eiendoms jordbruksmessige behov er det kun eiendommens eget areal som er grunnlaget.

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

Dekningsbidragskalkyler

Dekningsbidragskalkyler NOTAT 2012 24 Dekningsbidragskalkyler Nord-Norge 2012/2013 OLE KRISTIAN STORNES NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging»

Detaljer

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER 1. Innledning Statens landbruksforvaltning (SLF) har bedt NILF om å beregne erstatningssatser som skal nyttes ved sanksjonering

Detaljer

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2010

Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2010 NOTAT 2012 8 Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2010 ØYVIND HANSEN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over

Detaljer

Stor sauebonde Hvordan fa en god økonomi?

Stor sauebonde Hvordan fa en god økonomi? 24. februar 2015 Stor sauebonde Hvordan fa en god økonomi? Stig-Runar Størdal, rådgiver småfe Nortura SA Som forholdsvis nyansatt rådgiver i Nortura har jeg siste halve året fått flere henvendelser fra

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF-052 B Søknadsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Send søknaden elektronisk på www.slf.dep.no Søknadsfrist 20. januar 2014 1. Grunnopplysninger

Detaljer

Landbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar. Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura

Landbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar. Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura Landbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura Utvikling i antall kyr i Norge 2000 2005 2013 2014 Kyr i alt 341 466 321 520 306 343 298 125 Mjølkekyr 301 199 271 436

Detaljer

Forklaring til Årsrapport buskap

Forklaring til Årsrapport buskap Forklaring til Årsrapport buskap Her er oversikt over boksene på årsrapport buskap og hvordan tallene er utregnet. Tallene gir oversikt over produksjonsresultater ut fra hendelser registrert i det året

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Konklusjon / oppsummering Åshild T. Randby Hva har prosjektet tilført av ny kunnskap og hva mangler vi fortsatt av kunnskap for å sikre

Detaljer

Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus

Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus Nytt produkt fra: NLR Bedre Bunnlinje Ideer fra Dansk Landbruksrådgiving Gjennomført et pilotprosjekt Fortsatt under utvikling

Detaljer

30.11.11. Lene Nilssen

30.11.11. Lene Nilssen 30.11.11 Lene Nilssen Dokumentasjon Mottakskontroll Tillatelse frø Gjødsel Plantevernmiddel Parallellproduksjon planter Fôr Veterinærbehandling, journal Parallellproduksjon husdyr Husdyrrom Innkjøp av

Detaljer

NOT AT 201 TERJE HAUG

NOT AT 201 TERJE HAUG NOT AT 201 1 9 Økonomien i jordbruket på Østlandet Utviklingstrekk 2005 20 09 Tabellsamling 2005 200 09 TERJE HAUG NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk»

Detaljer

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause

Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Stort eller lite sauebruk, hva kan jeg regne med å tjene på saueholdet? Lars-Ivar Fause Kilder/ Bidragsytere Statistisk Sentralbyrå (SSB) Statens Landbruksforvaltning NILF Sauekontrollen Nortura Team Småfe

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) Distriktskontoret i Bodø Utfyllende pressemelding fra NILF, 24.11.2005 Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge Driftsgranskingene i jordbruket

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 NILFs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding10.12.2014 Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013 Driftsgranskingene i jordbruket er en årlig statistikk basert på regnskap og opplysninger

Detaljer

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet

Detaljer

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen

Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Utviklingsprogram for småfenæringa i Fjellregionen Bakgrunn: - Nedleggelse av Bioforsk Sæter Fagsenter i 2008 - Grunnbevilgning (fagsenterbevilgning ) på 2,3 mill kroner pr. år fra LMD ( via Fylkesmannen)

Detaljer

DRIFTSGRANSKINGAR 2014

DRIFTSGRANSKINGAR 2014 DRIFTSGRANSKINGAR 2014 PRESENTASJON 9. DESEMBER 2015 EVA ØVREN OG TORBJØRN HAUKÅS, NIBIO 10.12.2014 AGENDA SEMINAR Kort om undersøkinga Resultat og trendar i jordbruket Totaløkonomi Oppsummering DRIFTSGRANSKINGAR

Detaljer

Utsikt mot Telemark Kan beitedyr være løsningen? Hvorfor ikke?

Utsikt mot Telemark Kan beitedyr være løsningen? Hvorfor ikke? Utsikt mot Telemark Kan beitedyr være løsningen? Hvorfor ikke? Kriterier som må vurderes for å velge grovfòrbasert kjøttproduksjon: Brukerens interesse og motiv Ressursgrunnlaget på garden, evt samarbeid

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Nord-Norge

Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Notat 2008 24 Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2007 Øyvind Hansen Tittel Økonomien i jordbruket i Nord-Norge. Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2007. Aktuelle

Detaljer

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD

RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD RESULTATKONTROLLEN II DETALJERT DEL INNHOLD 12 PRODUKSJONSGRUNNLAG OG STRUKTURUTVIKLING...201 13 PRODUKSJON...243 14 DISTRIKTSPOLITIKK OG SYSSELSETTING...248 15 INNTEKTER...260 16 PRISER...262 17 LIKESTILLING...264

Detaljer

Saueholdet i Norge utvikling, politikk og virkemidler

Saueholdet i Norge utvikling, politikk og virkemidler Notat 2003 10 Saueholdet i Norge utvikling, politikk og virkemidler Nils Kristian Nersten Agnar Hegrenes Otto Sjelmo Kristin Stokke Tittel Forfattere Nils Kristian Nersten, Agnar Hegrenes, Otto Sjelmo,

Detaljer

TOLGAKOMMUNE MØTEINNKALLING

TOLGAKOMMUNE MØTEINNKALLING TOLGAKOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Storstua, kommunehuset Møtedato: 11.09.2014 Tid: kl. 09.30 Orienteringer/besøk: Opplandskraft orientering og dialog rundt statusen på fremdriften Tolga

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

Nå viser kalendaren tidleg januar og vi går mot raskt mot travelt årsoppgjer.

Nå viser kalendaren tidleg januar og vi går mot raskt mot travelt årsoppgjer. Til våre kunder Nå viser kalendaren tidleg januar og vi går mot raskt mot travelt årsoppgjer. Årsoppgjer 2008 Alle vil få tilsendt PSA eller PSAN ( Preutfylt SelvAngivelse for Næringsdrivande ) PSA for

Detaljer

Omsettelige melkekvoter

Omsettelige melkekvoter NOTAT 2009 11 Omsettelige melkekvoter Betalingsevne og effekter Anders Nordlund Ole Kristian Stornes Agnar Hegrenes Otto Sjelmo Serie Redaktør Tittel Forfattere Prosjekt Utgiver Utgiversted Utgivelsesår

Detaljer

Utredning av harmonisering av tilskudd til melkeog ammekyr RAPPORT NR. 5 / 2016 12.02.2016

Utredning av harmonisering av tilskudd til melkeog ammekyr RAPPORT NR. 5 / 2016 12.02.2016 Utredning av harmonisering av tilskudd til melkeog ammekyr RAPPORT NR. 5 / 2016 12.02.2016 Rapport: Avdeling: Utredning av harmonisering av tilskudd til melke- og ammekyr Landbruksproduksjon Dato: 12.2.2016

Detaljer