Tine Produksjonsplan - ØRT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tine Produksjonsplan - ØRT"

Transkript

1 Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: Valle V.G.Skole. Adresse: Boks Lena Tlf: E-postadresse: Kristoffer Skjøstad Tlf: E-postadresse: Dato: 14.oktober 2013 Opplysninger om verktøy, kilder og forutsetninger Denne rapporten viser resultatene av beregninger gjort i Tine Produksjonsplan Ørt. Ørt er en teoretisk beregningsmodell som viser dekningsbidraget i forskjellige driftsmodeller. Den omhandler produksjon på storfe og sau. Priser og grunnopplysninger er hentet fra Husdyrkontrollen, statistikk fra Tine Effektivitetsanalyse - EK og prislister fra varemottagere og vareleverandører. Det har ikke vært noe regnskap tilgjengelig for beregningene. Beregningene er gjort på dekningsbidragsnivå. Faste kostnader som vedlikehold, drivstoff, strøm, forsikring m.m. kommer med i driftsplan. Dagens drift er satt som utgangspunkt. Dette er i hovedsak gjort for å få fram avlingsnivå og for å vise ev. endringer i forventet resultat etter nybygg. Planen bygger på de forutsetninger produsentene har oppgitt og eventuelle endringer av rammer og forutsetninger vil påvirke vurderinger og konklusjon. Formål med utredningen Finne dekningsbidrag i forskjellige utbyggingsalternativ for bruk i driftsplan..

2 Resurser og priser Brukenes ressurser: Naturgitte og materielle: Areal: Disponerer 1080 daa dyrket hvorav 600 i gjennomsnitt blir brukt til grasdyrking. I tillegg er det 67 daa innmarksbeite og bra utmarksresurser. En del av grovfôret går til hester, sau og gris. Ca 70 % av dyrket areal ligger på Presteseter. Bygninger: Eldre fjøs med plass til totalt 150 storfe. Mjølkekvote: liter i I beregningene forutsettes det at kvoten utvides til liter. Priser: Prisen egenprodusert grovfôr er satt til 0,80 kr pr FEm variabel kostnad i gjennomsnitt. Kraftfôrprisen: Mjølkekyr og sau: 3,55 kr pr FEm, Ungdyr: 3,30 kr pr FEm, Ammekyr: 6,00 kr pr FEm (Prisen på kraftfôr til ammekyrne er i beregningen lagt på 6,00 kr for å få med utgifter til mineraler.) Kalv: 4,70 kr pr Fem Halm: 1,60 kr pr FEm Mjølkepris ekskl.distriktstilskudd: 4,85 kr. Kjøttpris ekskl.distriktstilskudd kr pr kg:. NRF oksekalver til liv, 3,5 mnd: kr. Andre variable kostnad pr årsku: Mjølk: kr, Kjøttfe: kr.. Andre opplysninger: Vekter på NRF-kyr: 300 kg slaktevekt / 630 kg levendevekt. Kjøttfe-kyr: 335 kg slaktevekt / 700 kg levendevekt. Avlingsnivå: 560 Fem pr daa. (Beregnet ut fra behov i dagens drift) Gården ligger i sone B for mjølk og 3 for areal. Valle VGS har to gårder med forskjellig sone på kjøtt. Her er det Sone 2 på Presetseter som er brukt. Da må det trekkes fra 4,55 kr pr kg produsert storfekjøtt og fårekjøtt om utbyggingen skjer på Lena. Alternativ verdi på jorda er kornproduksjon med dekningsbidraget på 550 kr pr daa uten tilsk. Dekningsbidraget på sau er kr pr v.f. Det endrer seg ikke gjennom de forskjellige alternativene. Sau holdes jevnt på 30 v.f. i alle alternativ. Hest er ikke med i selve beregningene, men grovfôrforbruket kommer fram som fôrsalg likt i alle alternativ.

3 Beskrivelse ulike alternativ Utgangspunkt: Forventet resultat i 2014 med dagens driftsopplegg uten utbygging Der er her brukt historiske produksjonstall fra årskyr og leveranse av liter mjølk. Påsett alle kvigekalver. Det settes på bare 5 oksekalver (leveranse 2012). Det holdes 30 v.f sau. Produksjon: Mjølk: liter levert. Avdrått kg pr årsku. Kjøtt / livdyr: Levert kg storfekjøtt (31 kuslakt/kvigeslakt og 5 okseeslakt) og kg sau- og lammekjøtt. I tillegg leveres det 26 oksekalver til liv. Dyr: 60 årskyr 62 levende kalver. Alle kvigekalver settes på til rekruttering og kalver på 27 mnd. 5 oksekalver settes på til slakt 310 kg / 16 mnd. 26 oksekalver selges til liv som 3,5 mnd gamle. Totalt antall storfe er i gjennomsnitt 144 stk. Fôr: Kraftfôr: 35 FEm pr 100 kg mjølk. Totalt kraftfôrforbruk er Fem hvorav FEm går til sau. Eget grovfôr: Fem iberegnet FEm på innmarksbeite. I tillegg hentes det Fem på utmarksbeite. Det går ca Fem til hester og griser. Dette er lagt inn som salg til 2,50 kr pr FEm. Arealfordeling: 600 daa grovfôr og 480 daa korn / annet. Dekningsbidrag kr hvorav kr kommer fra mjølkeproduksjon, kr fra sau, kr fra fôrsalg til hest og gris samt kr fra korndyrkingen. Alternativ 1: liter mjølk og fullt påsett alle kalver. Det bygges nytt robotfjøs til en produksjon på liter mjølk og fullt påsett til rekruttering og kjøttproduksjon. Avdrått økes til kg. (Den er allerede oppnådd på dagens fjøs og kunne vært økt ytterligere, men det bør bygges med muligheter til avdråttsøkning om kvotetaket blir heve). Det er gjort noen små tilpasninger for øvrig som er tilpasset utvikling og tiltak i fjøset siste 9 mnd. Det vil si litt høgere grovfôropptak, og lavere innkalvingsalder på kviger. Det fôres med ammoniakkhalm til gjeldkyr og drektige kviger. (Faglig riktig). Kraftfôr til kviger juster tilsvarende. Produksjon: Mjølk: liter levert. Avdrått kg pr årsku. Kjøtt / livdyr: Levert kg storfekjøtt (28 kuslakt og 28okseslakt) og kg sau- og lammekjøtt. Dyr: 54 årskyr 56 levende kalver. Alle kvigekalver settes på til rekruttering og kalver på 25 mnd. Alle oksekalver settes på til slakt 310 kg / 16 mnd. Totalt antall storfe er i gjennomsnitt 150 stk.

4 Fôr: Kraftfôr: 33 FEm pr 100 kg mjølk. Totalt kraftfôrforbruk er Fem hvorav FEm går til sau. Eget grovfôr: Grovfôrbehovet som i utgangspunktet Fem iberegnet FEm innmarksbeite. I tillegg hentes det Fem på utmarksbeite. Det går ca Fem til hester og griser. Dette er lagt inn som salg til 2,50 kr pr FEm. Halm: FEm Arealfordeling: 592 daa grovfôr og 488 daa korn / annet. Altså nesten likt med dagens drift. Dekningsbidraget økes med kr fra utgangspunktet til kr hvorav kr kommer fra mjølkeproduksjon, kr fra sau, kr fra fôrsalg til hest og gris samt kr fra korndyrkingen. Oksekjøttproduksjon bidrar med kr pr okse sett opp mot leveranse av fôringskalv før vi tar økte faste kostnader med i betraktning. Distriktstilskudd på kjøtt utgjør kr i redusert bidrag på storfedelen om fjøset bygges i sone 1. Alternativ 2: liter mjølk med fullt påsett pluss 20 ammekyr I tillegg til fjøset som rommer produksjonen i alternativ 1, bygges det en avdeling for kjøttfe. Her forutsettes det tung rase. (Kryssningsdyr med overvekt tung rase) Produksjon: Mjølk: Som i alternativ 1. Kjøtt / livdyr: Levert kg storfekjøtt hvorav kr fra NRF og kg fra kjøttfe kg sau- og lammekjøtt. Dyr: NRF-besetning som i alternativ 1. I tillegg 42 stk fra kjøttfebesetningen. Totalt antall storfe er i gjennomsnitt 192 stk på vinteren. Fôr: Kraftfôr: Totalt kraftfôrforbruk er Fe. Eget grovfôr: Grovfôrbehovet av surfôr økes med FEm til Fem iberegnet FEm innmarksbeite. I tillegg hentes det Fem på utmarksbeite. Grovfôr til hester og griser som i alternativ 1. Ammoniakkhalm: FEm Arealfordeling: 680 daa grovfôr og 400 daa korn / annet. Dekningsbidraget økes med kr fra alternativ 1 til kr hvorav kr kommer fra mjølkeproduksjon, kr fra sau, kr fra kjøttfe, kr fra fôrsalg til hest og gris samt kr fra korndyrkingen. Dette viser at kjøttfebesteningen på 20 ammekyr bidrar med ca kr i økt dekningsbidrag når vi også tar med nedgangen i kornareal. Besetningen er nå så stor at det blir avkorting på tilskudd på ca kr. Skjæringspunktet går på ca 13 ammekyr. Distriktstilskudd på kjøtt utgjør kr i redusert bidrag på storfedelen om fjøset bygges i sone 1.

5 Alternativ 3: 1 / 3 produksjon mjølk med fullt påsett. Ikke ammekyr Det bygges ikke ut i full skale slik det er forutsatt i alternativ 1 og 2. Utbyggingen begrenses til 1/3 på mjølk. Det holdes ikke ammekyr. Sau er som i alle alternativ. Det brukes av praktiske årsaker ikke halm i så liten besetning. Produksjon: Mjølk: liter levert. Avdrått kg pr årsku. Kjøtt / livdyr: Levert kg storfekjøtt og kg sau- og lammekjøtt. Dyr: 18 årskyr 19 levende kalver. Alle kvigekalver settes på til rekruttering og kalver på 27 mnd. Alle oksekalver settes på til slakt 310 kg / 16 mnd. Totalt antall storfe er i gjennomsnitt 52 stk. Fôr: Kraftfôr: 33 FEm pr 100 kg mjølk. Totalt kraftfôrforbruk er Fem hvorav FEm går til sau. Eget grovfôr: Fem iberegnet FEm innmarksbeite. Det brukes ikke utmarksbeite i og med at innmarksbeite dekker behovet. Det går ca Fem til hester og griser. Dette er lagt inn som salg til 2,50 kr pr FEm som i de andre alternativene. Halm: Det brukes ikke halm. Arealfordeling: 266 daa grovfôr og 815 daa korn / annet. Dekningsbidraget reduseres med kr fra alternativ 1 og kr fra alternativ 2 til kr hvorav kr kommer fra mjølkeproduksjon, kr fra sau, kr fra fôrsalg til hest og gris samt kr fra korndyrkingen. Rent praktisk kan det bli vanskeligere å bruke halm ved et lavere produksjonsomfang. Det er derfor ikke tatt med her. Det utgjør imidlertid ikke mye i forskjell på dekningsbidrag, men har mest pedagogisk / föringsfaglig betydning. Distriktstilskudd på kjøtt utgjør kr i redusert bidrag på storfedelen om fjøset bygges i sone 1. Oppsummert / sluttkommentar Alle alternativ er brukt videre i driftsplan for å prøve belyse økonomiske konsekvenser i valg av framtidig produksjonsomfang. Alternativ 2 er tatt med for å vise hva en moderat kjøttfebesetning kan bidra med. Her er resultatet preget av at samlet husdyrtilskudd med dagens tilskuddsrammer får avkortning slik at dekningsbidraget her er kr lavere enn det hadde vært uten avkortning slik at 20 ammekyr hadde totalt bidratt med kr uten avkortning. Distriktstilskuddet er avhengig av hvor fjøset bygges. Om det bygges for alternativ 3 på Lena, vil distriktstilskuddet utgjøre bare kr og det er andre faktorer som frakt av fôr og gjødsel som er viktigere å ta hensyn til. Det vil bli belyst i selve driftsplan. Distriktstilskuddet utgjør betydelig mer om det bygges til stor produksjon. Vedlegg: Nøkkeltall Dekningsbidrag alle alternativ.

6 Nøkkeltall Utgangspunkt Valle VGS Dagens 54 årsk 54 årsk 18 årsk drift okser 20 amme okser Nøkkeltall/kontrolltall Melkekyr, antall årskyr Melkekvote, liter Melkekvote + avgiftsfri leveranse, liter Påsett av oksekalver, % Salg av livdyr, antall Leveringsprosent Kjøttleveranse, kg Salg av livdyr, kr Fôrbehov, FEm Hovedgrovfôr, FEm Full- og overflatedyrka beite, FEm Innmarksbeite, FEm Utmarksbeite, FEm, FEm Kraftfôr, FEm Kraftfôr, % av alt fôr (melkekyr) Gjennomsnittlig fôrpris, kr/fem Kyr - kraftfôr pr. 100 kg melk, FEm Melkepris med pristilskudd, kr/liter Andre kostnader, kr/årsku Kalvinger, antall/årsku Melkeavdrått, kg/årsku Melkelevanse, liter/årsku Okser - slaktevekt, kg Okser - slaktealder, måneder Okser - tilv. lev.vekt pr. dag, gram Kviger - alder ved kalving, måneder Distriktstilskudd, kr Arealgrunnlag for driftsgreina, daa Arealtilskudd, kr Husdyrtilskudd, kr Avløsertilskudd, kr Driftstilskudd, kr Driftsgrein melk - dekningsbidrag, kr Driftsgrein kvige - dekningsbidrag, kr Driftsgrein okse - dekningsbidrag, kr Melkekyr - DB pr. årsku, kr Melkekyr - dekningsbidrag, kr Kjøttkyr Kyr som kalver, stk Årskyr, stk Kjøttproduksjon, kg Fôrforbruk, FEm Utgangs Alternativ Alternativ Alternativ U punktet A1 1 A2 2 A3 3 60,0 54,0 54,0 18, % 100 % 100 % 100 % 26,1 0,0 0,0 0,2 94 % 95 % 95 % 95 % % 46 % 46 % 46 % 1,8 1,8 1,8 1,8 35,0 33,0 33,0 33,0 4,97 4,97 4,97 4, ,03 1,04 1,04 1, ,0 16,0 16,0 16, ,0 25,0 25,0 25, ,0 0,0 20,0 0,0 0,0 0,0 18,3 0, TINE

7 Hovedgrovfôr, FEm Beite, FEm Kraftfôr, FEm Gjennomsnittlig fôrpris, kr/fem Okser - vekt ved avvenning, kg Okser - slaktevekt, kg Okser - slaktealder, måneder Okser - tilv. lev.vekt pr. dag, gram Kviger - alder ved kalving, måneder Kvigeslakt - slaktealder, mndr. Kvigeslakt - slaktevekt, kg Utskiftingsprosent Andre kostnader, kr/årsku Distriktstilskudd, kr Arealgrunnlag for driftsgreina, daa Arealtilskudd, kr Husdyrtilskudd og driftstilskudd Avløsertilskudd, kr Kjøttkyr: Dekningsbidrag, kr Vanlig sau Vinterfôra sau, antall Utskifting, % Lam om hausten pr. v.f.s. Haustvekt på lam, kg Sum kjøtt, kg Sum ull, kg Fôrforbruk (eks. utm.beite og melk), FEm Hovedgrovfôr, FEm Beite (eks. utmarksbeite), FEm Kraftfôr, FEm Tilskudd til husdyr, beiting og slakt, kr Arealgrunnlag for driftsgreina, daa Arealtilskudd, kr Avløsertilskudd, kr Sau: Dekningsbidrag, kr Arealbruk Areal - full- og overflatedyrka, daa Areal - innmarksbeite, daa Areal - korn, daa Avling - full- og overflatdyrka, FEm/daa Avling - innmarksbeite, FEm/daa Sum areaktilskudd, alle driftsgreiner, kr Variable kostn. - hovedgrovfôr, kr/fem Dekningsbidrag - Sum Fôrsalg/jordleie - dekningsbidrag, kr Korn - dekningsbidrag, kr Sum DEKNINGSBIDRAG, kr Avvik fra utgangspunktet, kr ,00 0,00 1,33 0, ,0 0,0 16,0 0, ,0 0,0 24,0 0,0 22,0 22,0 18,0 18, % 0 % 20 % 0 % % 20 % 20 % 20 % 1,7 1,7 1,7 1,7 18,0 18,0 18,0 18, ,80 0,80 0,80 0, TINE

8 DEKNINGSBIDRAG - MELKEKYR MED PÅSETT Alt.1 Nr. og navn: 54 årskyr med påsett PRODUKSJONSINNTEKTER Produkt Antall Liter/Kg Kr. pr.liter/kg Sum Melk 54, , Sesongtillegg , Kukjøtt (grunnpris) 28, , Oksekjøtt (grunnpris) 28, , KSL, innmelding, innfrakt m.m ,00 0 Oksekjøtt - kvalitetstillegg ,00 0 Økologisk produksjon - kjøtt , VARIABLE KOSTNADER Fôrslag % FEm Kr. pr. FEm Sum Egen melk 1 % Surfôr 39 % , Full- og overfl.dyrka beite 15 % , Innmarksbeite 3 % , Utmarksbeite 2 % , Halm 2 % , Kraftfôr 39 % , Sum: 100 % , Kjøp av kalveferdige kviger (eksternt), kr Dyrlege og medisiner Inseminering og husdyrkontroll Forbruksartikler, strø m.m. Sum variable kostnader DEKNINGSBIDRAG (eks. tilskudd) Valle VGS 0,0 stk Liter melk Kr pr. liter Kg kjøtt Kr. pr. kg Distriktstilskudd , , DEKNINGSBIDRAG (inkl. distriktstilskudd) Husdyrtilskudd, driftstilskudd, dyr på utmarksbeite/beite, fylkesvise miljømidler og fradrag DEKNINGSBIDRAG (inkl. distriktstilskudd, husdyrtilsk., driftstilsk., og dyr på beite) Arealtilskudd DEKNINGSBIDRAG (inkl. tilskudd) Refusjon av avløserutgifter/tilskudd DEKNINGSBIDRAG (inkl. tilskudd og refusjon av avløserutgifter) Rentekostnader DEKNINGSBIDRAG (inkl. tilskudd, refusjoner og rentekostnader) daa Buskapsverdi: kr Grovfôrareal Dekningsbidrag pr. årsku Dekningsbidrag pr. liter melkekvote Dekningsbidrag pr. daa Dekningsbidrag pr. FEm Eks. tilsk. Inkl. pristilsk. Inkl. tilsk.og ref. Inkl. rentekostnad ,03 4,34 5,74 5, ,74 6,19 8,18 8, TINE

9 Sauekjøttproduksjon Alt.1 Nr. og navn: Valle VGS Utegangersau og vanlig sau har ulike husdyrtilskudd Vinterfôra sauer, ant. (Tilskudd for 24 stk.) Vanlig sau 30 Ull pr. vinterfôra sau, kg 4,0 Lam pr. v.f. sau om høsten/slakting Søyer og lam, % av disse på utmaksbeite Søyer og lam på beite/utmarksbeite, ant. Utskifting/påsett, % av v.f. sauer 1,7 Ull, kr. pr. kg 37,0 100 % Slaktevekt - lam, kg 18,0 81 / 81 Slaktevekt - sau, kg 30,0 20 % Utskifting/påsett, antall (avrundet) 6 Tilskudd til lammeslakt, % O og bedre: 90 % Lammeslakt < 13 kg, % 0 % 0 Produksjonsinntekter Lammekjøtt Sauekjøtt KSL, innmelding, m.m. Ull Sum produksjonsinntekter Dekningsbidrag Antall kg Kr. pr. kg Sum , , , , Variable kostnader - Antall sauer 24 / 6 FEm Kr. pr. FEm Sum Surfôr Hovedgrovfôr , Beite Full- og overfl.dyrka , Beite Innmarksbeite 0 0 0, , ,00 0 Kraftfôr Mjølkekyr og sau , Sum/gjennomsnitt, ekskl. utm.beite , Kostnader med utmarksbeiting, sum kr. Andre variable kostnader Sum variable kostnader DEKNINGSBIDRAG (ekskl. tilskudd) Distriktstilskudd, kr. Grunntilskudd - sauekjøtt, kr Grunntilskudd - lammekjøtt, kr. Husdyrtilskudd, dyr på utmarksbeite, beitetilskudd og driftstillegg Arealtilskudd DEKNINGSBIDRAG (inkl. tilskudd) FEm pr. v.f. sau (med lam) DEKNINGBIDRAG (Inkl. grunn - og distriktstilskudd) Pr. v.f. sau Sum Sone Kg kjøtt Kr. pr. kg , , , DEKNINGBIDRAG (Inkl. pristilsk., tilsk. for dyr og slakt, dyr på utmarksbeite og beitetilskudd) daa Avløsertilskudd 0 DEKNINGBIDRAG (Inkl. tilskudd og refusjon av avløserutgifter/avløsertilskudd) Rentekostned Buskapsverdi: kr DEKNINGSBIDRAG (inkl. tilskudd, refusjoner og renterkostnader) Grovfôrareal Dekningsbidrag pr. vinterfôra sau Dekningsbidrag pr. daa Dekningsbidrag pr. FEm Eks. tilsk. Inkl. pristilsk. Inkl. tilsk.og ref. Inkl. rentekostn ,28 3,24 10,37 10,37

10

11 Dekningsbidrag - Kjøttkyr med påsett Alt.2 Nr. og navn: Valle VGS 20 kyr som kalver / 18,3 årskyr PRODUKSJONSINNTEKTER Produkt Antall Kg Kr. pr. kg/dyr Sum Kukjøtt 4, , Oksekjøtt 9, , Kvigekjøtt 5, , Pristillegg, forhåndsinnm. m.m ,00 0 Økologisk produksjon , VARIABLE KOSTNADER Fôrslag FEm % Kr. pr. FEm Sum Melkefôr % Surfôr % 0, Full- og overfl.dyrka beite % 0, Utmarksbeite % 0, Halm % 1, Kraftfôr % 3, Sum: % 1, Diverse kostnader (forbruksartikler, medisin, veterinærhonorar o.l) Sum variable kostnader DEKNINGSBIDRAG (eks. tilskudd) Distriktstilskudd DEKNINGSBIDRAG (inkl. distriktstilskudd) Husdyrtilskudd, driftstilkudd, dyr på utmarksbeite og beitetilskudd Kg kjøtt Kr. pr. kg , DEKNINGSBIDRAG (inkl. distriktstilskudd, husdyrtilskudd, driftstilskudd og dyr på utm.beite) Arealtilskudd DEKNINGSBIDRAG (inkl. tilskudd) Refusjon av avløserutgifter DEKNINGSBIDRAG (inkl. tilskudd og refusjon av avløserutgifter) 88 daa Rentekostnader Buskapsverdi, kr: kr DEKNINGSBIDRAG (inkl. tilskudd, refusjoner og rentekostnader) Grovfôrareal Dekningsbidrag pr. årsku med påsett Dekningsbidrag pr. daa Dekningsbidrag pr. FEm Eks. tilsk. Inkl. pristilsk. Inkl. tilsk.og ref. Inkl. rentekostnad ,30 3,84 7,36 7, TINE

12 DEKNINGSBIDRAG - MELKEKYR MED PÅSETT Alt.3 Nr. og navn: 18 årskyr med påsett PRODUKSJONSINNTEKTER Produkt Antall Liter/Kg Kr. pr.liter/kg Sum Melk 18, , Sesongtillegg , Kukjøtt (grunnpris) 9, , Oksekjøtt (grunnpris) 9, , KSL, innmelding, innfrakt m.m ,00 0 Oksekjøtt - kvalitetstillegg ,00 0 Kvigesalg 0, Økologisk produksjon - kjøtt , VARIABLE KOSTNADER Fôrslag % FEm Kr. pr. FEm Sum Egen melk 1 % Surfôr 42 % , Full- og overfl.dyrka beite 12 % , Innmarksbeite 8 % , Kraftfôr 38 % , Sum: 100 % , Dyrlege og medisiner Inseminering og husdyrkontroll Forbruksartikler, strø m.m. Sum variable kostnader DEKNINGSBIDRAG (eks. tilskudd) Valle VGS Liter melk Kr pr. liter Kg kjøtt Kr. pr. kg Distriktstilskudd , , DEKNINGSBIDRAG (inkl. distriktstilskudd) Husdyrtilskudd, driftstilskudd, dyr på utmarksbeite/beite, fylkesvise miljømidler og fradrag DEKNINGSBIDRAG (inkl. distriktstilskudd, husdyrtilsk., driftstilsk., og dyr på beite) Arealtilskudd DEKNINGSBIDRAG (inkl. tilskudd) Refusjon av avløserutgifter/tilskudd DEKNINGSBIDRAG (inkl. tilskudd og refusjon av avløserutgifter) Rentekostnader DEKNINGSBIDRAG (inkl. tilskudd, refusjoner og rentekostnader) daa Buskapsverdi: kr Grovfôrareal Dekningsbidrag pr. årsku Dekningsbidrag pr. liter melkekvote Dekningsbidrag pr. daa Dekningsbidrag pr. FEm Eks. tilsk. Inkl. pristilsk. Inkl. tilsk.og ref. Inkl. rentekostnad ,38 3,64 5,92 5, ,45 5,88 9,56 9, TINE

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Fagmøter Rendalen, Folldal og Tynset 7. og 8.februar 2016 Kristoffer Skjøstad, Tine Når er det aktuelt å tenke kjøtt som et alternativ?

Detaljer

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre SITUASJONSBESKRIVELSE Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre Historiske data Kukontrollen Informasjon fra bruker Regnskap TINE Driftsanalyse (EK) 24. oktober 2011 Kukontrollen

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Tine Driftsplan. Driftsoverskudd før avskriving og lønn.

Tine Driftsplan. Driftsoverskudd før avskriving og lønn. Tine Driftsplan Driftsoverskudd før avskriving og lønn. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer Skjøstad

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Hvilke erfaringer har vi i TINE med økonomiske problemer hos melkeprodusenter Hva kan grunnen være for at en del sliter økonomisk Resultatforskjeller i TINE

Detaljer

Bruksutbygging Økonomi

Bruksutbygging Økonomi Bruksutbygging Økonomi 1. De store linjene Hva har du mest lyst til? Hva tidsperspektiv har du på drifta? Hva tenker eventuell neste generasjon? Aktuelt å selge garden eller jorda? Veivalg først, så planlegging

Detaljer

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Hvorfor se på denne forskjellen? Politiske mål om økt økologisk produksjon og forbruk

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/politikkokonomi/bm/referansebruk.shtml

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

Dagens produksjon på Telemarkskua!

Dagens produksjon på Telemarkskua! Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent

Detaljer

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Landbruksforum Snåsa 02.12.2014 Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Prognose 2015 pr november 2014 Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv 79 400 100 7 570 (1) 95 200 101-8

Detaljer

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Kravet til vanlig jordbruksproduksjon PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2): «Tilskudd etter forskriften kan

Detaljer

Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning

Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning Overhalla 03.12.14 Mære 10.12.14 Lierne 11.12.14 v/ Erlend Lynum, TINE Rådgiving Spørsmål fra melkeprodusent før år 2000 Hva lønner seg? «Den tida

Detaljer

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS

Tjen penger på sau. Skei i Jølster Januar 2015. Harald Pedersen Tveit Regnskap AS Tjen penger på sau Skei i Jølster Januar 2015 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 160 ansatte hvorav 76 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 Copyright Ole Kristian Stornes [2014] De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012 De økologiske mjølkeprodusentene i Norge har de siste årene et bedre resultat utregnet per årsverk enn tilsvarende

Detaljer

STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 2012

STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 2012 STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 212 Dekningsbidrag Kroner pr årsku 38 5 36 33 5 31 28 5 26 23 5 21 18 5 16 13 5 11 8 5 6 3 5 1 6, 5,5 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Kroner pr liter Dekn.bidrag pr ku Dekn.bidrag

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015. Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015. Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar 2015 Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran Driftsplanlegging Begynt å tenke på oppgradering av driftsbygningen? Da er god planlegging viktig!

Detaljer

Muligheter i å investere i bygg til ammeku

Muligheter i å investere i bygg til ammeku Muligheter i å investere i bygg til ammeku Harald Pedersen Tveit Regnskap AS Agrovisjon 29. oktober 2016 1 Tveit Regnskap AS 2 Muligheter i investere i bygg til ammeku Dekningsbidrag god og dårlig drift

Detaljer

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir

Detaljer

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2 Side 1 av 15 Vedlegg 2 Jordbruksavtalen 2002-2003; fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 2 Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -135,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat Molde, 30.10.2014 Ola Flaten Disposisjon Data driftsgranskingene Økonomiske resultatmål Økonomiske resultat Gjennomsnitt og variasjon mellom bruk og driftsformer

Detaljer

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon Landbruksøkonomidagen i Midt Norge Seminar 15.03.2016 Jostein Vasseljen 16.03.2016 1 Divisjon Kart og statistikk Avdeling Driftsøkonomisk

Detaljer

Nøkkeltal 2011. Foto: Asbjørn Voll

Nøkkeltal 2011. Foto: Asbjørn Voll Nøkkeltal Foto: Asbjørn Voll 2 Rekneskapslaga på Jæren og Dalane Nøkkeltal INNHALDSLISTE INNLEIING... 4 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA... 5 Kva er nøkkeltal?... 5 Føremål og nytteverdi

Detaljer

.,._., å? TI NE Produksjonsplan. Dekningsbidrag: Melk- og storfekjøttproduksjonmed eventuelletilleggsproduksjoner

.,._., å? TI NE Produksjonsplan. Dekningsbidrag: Melk- og storfekjøttproduksjonmed eventuelletilleggsproduksjoner K/(a8:_ 7 t.,._., å? TNE TNERÁDGVNG T NE Produksjonspan ØRT Dekningsbidrag: Mek- og storfekjøttproduksjonmed eventueetieggsproduksjoner Fiversjon: 11.9.215 15:1 - At.5 1627914 Lars Erik Bugten og Heene

Detaljer

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Avdeling for statistikk og analyse Gry-Heidi Ruud, Svein Olav Holien og Agnar Hegrenes 09.12.2009 1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner

Detaljer

Nøkkeltal 2012. Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll

Nøkkeltal 2012. Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll Nøkkeltal 2012 Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga Foto: Asbjørn Voll INNHALDSLISTE INNLEIING... 3 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA... 4 Kva er nøkkeltal?... 4 Føremål

Detaljer

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept. 2014 Torbjørn Haukås, NILF Agenda Grovfôrgrunnlaget på Vestlandet Grovfôr ueinsarta vare Prisen på grovfôr kjøp på marknaden

Detaljer

Nøkkeltal 2013. Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll

Nøkkeltal 2013. Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll Nøkkeltal 2013 Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga Foto: Asbjørn Voll Foto: Foto: Leif Leif Harbo Harbo INNHALDSLISTE INNLEIING... 3 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA...

Detaljer

Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal»

Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal» Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal» 16.MARS 2017 MATHILDE SOLLI EIDE Bakgrunn for prosjektet M&R Bondelag inviterte høsten 2012 forvaltning og næring til møte

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid En søknad, to registreringsdatoer 2017 Søknadsperiode 1.-15. mai 2017 Telledato 1. mai 2017 Søknadsfrist

Detaljer

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter

Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter Vedlegg 27.04.2010 kl. 12.00 Jordbrukts krav, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 139 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0 = Nettoeffekt av tilskudd 1

Detaljer

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 13.5.214 13/1325-8 Utarbeidet av Anders Huus/ Elin Marie Stabbetorp Til Kopi til Inntektsvirkninger for ulike produksjoner, bruksstørrelser og geografisk

Detaljer

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg Fordeling 2011-2012 Avtale Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 383 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 18 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

Økonomien i robotmelking

Økonomien i robotmelking Økonomien i robotmelking v/ Seniorrådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen I 2015 ble det solgt godt over 200 nye melkeroboter til norske fjøs. Kapasiteten

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 1 Fordeling 2007-2008 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 400,0 + Avtalepriser 545,0 = Sum avtalepriser og tilskudd

Detaljer

NILF. Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk 1990 1999 Tabellsamling 1997 1999. Notat 2001 2

NILF. Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk 1990 1999 Tabellsamling 1997 1999. Notat 2001 2 Notat 2001 2 Økonomien i jordbruket på Østlandet Utviklingstrekk 1990 1999 Tabellsamling 1997 1999 NILF Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Tittel Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk

Detaljer

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012 NOTAT 2014 2 Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012 ØYVIND HANSEN NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging» «Utsyn over

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Grunnlag for oppstart Oppvokst med mjølk-ku Nummer 3 i søskenflokken Landbruksutdanning Jobbet 6 år som skogsarbeider og 6 år som utmarkskonsulent/oppsyn

Detaljer

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Innhold i foredrag: Utvikling av de norske storfepopulasjonene de neste 15 år. Organisering Glåmdal Biffring Suksesskriterier

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 21. mars 5. april 2017 Anne Kari Birkeland, Solfrid Mygland og Kjellfrid Straume Fylkesmannen i Aust-

Detaljer

Antall slakt levert i løpet av året

Antall slakt levert i løpet av året 06 INNLEDNING 01 FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER HUSDYRPRODUKSJON KJØTTETS TILSTAND 2012 Norske husdyrbesetninger blir færre og større. Den underliggende trenden er at hvert dyr produserer mer, men 2011

Detaljer

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro!

Statens tilbud 2009. Vi får Norge til å gro! Statens tilbud 2009 Vi får Norge til å gro! Ramme for tilbudet Grunnlag Volum Pris, % el. kr Sum endr. Mill. kr endring Mill. kr. 0. Markedsinntekter volum 24.831 0,0 % 0,0 % 0 1. Driftskostnader 1 a)

Detaljer

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum azk31 azk31_husdyr_buskerud.pdf Landbrukskontoret i Ullensaker og Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Husdyrproduksjoner Mjølkekyr 291 258 279 25 234 263 255 26 241 254 Ammekyr 54 11 91 12 123

Detaljer

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Nannestad Almenning Alle ytelser gis på bakgrunn i det enkelte bruks jordbruksmessige behov jmf. Lov om bygdeallmenninger 2-2. Ved forvaltning av bruksretten

Detaljer

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura O+ 2 Kvalitetstilskudd storfe Avtaleåret 2015/2016 Klasse O og bedre + 4,- pr kg Avtaleåret 2016/2017 Klasse O +3,- pr kg Klasse O+ og bedre +7,- pr kg På et okseslakt

Detaljer

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse

Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00030-19 Utarbeidet av Anders Huus Til Kopi til Lederkonferansen i Norges Bondelag Lønnsomhet ved investering i mindre melkefjøs 1 Innledning

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 145,5 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd 1 145,5 + Avtalepriser fra

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på:

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: - Produksjonsvolum av mjølk og kjøtt og bruk av fôrressurser Litteraturhuset, 19 mars 2015 Laila Aass, Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt

Detaljer

Hva er verdien av beitegraset?

Hva er verdien av beitegraset? Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk

Detaljer

Anders Mona. 26. oktober 2010

Anders Mona. 26. oktober 2010 Grovfôrkvalitet og beitebruk økoløft kjøt ø Anders Mona NLR NT 26. oktober 2010 Økokjøt grovfôrbasert produksjon!? 80 90 % av fôret er grovfôr Viktig med rett kvalitet Ulike produksjonsretningar krev ulikt

Detaljer

Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt

Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt Anne Bunger AgriAnaylse Notat - 2016 Audnedal Melkeproduksjon som investeringsobjekt Stortinget har vedtatt at innen 2034 må all melkeproduksjon i landet

Detaljer

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av

Detaljer

Krav om selvforsyning med fôr i økologisk drift

Krav om selvforsyning med fôr i økologisk drift K ONSEKVENSUTREDNING Krav om selvforsyning med fôr i økologisk drift Norsk senter for økologisk landbruk, Tingvoll September 2003 På oppdrag fra Statens landbrukstilsyn: Konsekvensutredning: Krav om selvforsyning

Detaljer

Økt matproduksjon på norske ressurser

Økt matproduksjon på norske ressurser Økt matproduksjon på norske ressurser Kan landbruket samles om en felles grønn visjon for næringa hvor hovedmålet er å holde hele jordbruksarealet i drift? Per Skorge Hvordan ser verden ut om 20 år? Klimautfordringer

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Klimasmart storfeproduksjon

Klimasmart storfeproduksjon Kommunesamling Telemark 2016 Vrådal, 30. november Klimasmart storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Premisser for

Detaljer

NOT AT 201 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES

NOT AT 201 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES NOT AT 201 1 1 Økonomien i jordbruket i Nord-Norge Driftsgranskingene i jord- og skogbruk 2009 Aktuelle artikler og tabellsamling 2005 2009 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES NILF utgir en rekke publikasjoner

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 TILSKUDD TIL HUSDYR Husdyrtilskudd for unghest er avviklet Husdyrtilskudd for bikuber: Grensen for hvor mange bikuber det maksimalt kan gis tilskudd for er fjernet Satsendringer:

Detaljer

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk

Detaljer

Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag

Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag 1 Håvard Steinshamn, 1 Steffen Adler, 1 Martha Ebbesvik, 1 Randi B Frøseth, 1 Tor Lunnan, 1 Torfinn Torp, 2 Birgit Tverås,

Detaljer

Regelverk for økologisk landbruksproduksjon

Regelverk for økologisk landbruksproduksjon 1 Regelverk for økologisk landbruksproduksjon Betegnelsen økologisk landbruk er rettslig beskyttet i «Forskrift om produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler», fastsatt av

Detaljer

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Drøvtyggere og klimagasser

Drøvtyggere og klimagasser Seminar: «Klimasmart landbruk», Sarpsborg, 27.mars 2014 Drøvtyggere og klimagasser Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet Disposisjon 1. Betydning av drøvtyggerne som matprodusenter

Detaljer

HVA ER EN GOD ØKONOMI?

HVA ER EN GOD ØKONOMI? HVA ER EN GOD ØKONOMI? Hvorfor fører vi regnskap Forstå ditt regnskap Regnskapet som styringsverktøy Skatteregnskap/Driftsregnskap MÅL MED REGNSKAPET Regne ut skattenivået mva. og skatt Måle resultat -

Detaljer

Økoplan plan for økologisk jordbruk

Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan plan for økologisk jordbruk Økoplan del 1 Denne skal driftsansvarlig sende til Debio sammen med vedlegg 5. A, B og C før første revisjonsbesøk Navn og adresse Produsent nr Gnr Bnr Org nr e-post

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd i jordbruket SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsfrist 20.8.2012 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2012 Send søknaden på www.slf.dep.no eller via

Detaljer

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt!

Jordbruksforhandlingene En barriere er brutt! Jordbruksforhandlingene 2013 En barriere er brutt! Prioriterte områder: De beste mulighetene for produksjonsøkning er for: Storfekjøtt Korn Grøntsektoren Ramme og inntekt Totalt er ramma på 1270 mill kr.

Detaljer

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon

Detaljer

Rådgivning fra TeamStorfe

Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,

Detaljer

Sentrale faktorer i produksjonsøkonomien påsau og storfe.

Sentrale faktorer i produksjonsøkonomien påsau og storfe. Sentrale faktorer i produksjonsøkonomien påsau og storfe. Hva betyr beite for økonomien? 13.11.2009 Økonomi i storfekjøttproduksjonen Ammeku Kvigekjøtt Kastrat Totalt fôrforbruk 4500-5500 2300 2500-3000

Detaljer

Kommunenr. Gårdsnr. Bruksnr. Festenr.

Kommunenr. Gårdsnr. Bruksnr. Festenr. 1. Grunnopplysninger (husk å melde endringer til Enhetsregisteret) Søknad om Produksjonstilskudd i jordbruket Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2015. Papirskjema sendes kommunen der

Detaljer

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Bjerke Almenning

Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Bjerke Almenning Retningslinjer for utbetaling av bruksrettsytelser i Bjerke Almenning Alle ytelser gis på bakgrunn i det enkelte bruks jordbruksmessige behov. Ved forvaltning av bruksretten og beregning av en eiendoms

Detaljer

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!!

Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! Pressemelding: Godt vèr og dyktige bønder, gav betre økonomi for Haugalandsbonden!!!! fører rekneskapen for i alt 1.500 gardsbruk i regionen, og i løpet av ein 30- årsperiode har ein fylgt utviklinga på

Detaljer

Dekningsbidragskalkyler Nord-Norge 2015

Dekningsbidragskalkyler Nord-Norge 2015 NOTAT 2015 9 Dekningsbidragskalkyler Nord-Norge 2015 OLE KRISTIAN STORNES i Fôrkalkyler NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» «Handbok for driftsplanlegging»

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd i jordbruket SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Send søknaden elektronisk på www.slf.dep.no Søknadsfrist 20.8.2013 1. Grunnopplysninger Har du søkt om tilskudd tidligere,

Detaljer

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv?

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Klimakonferanse Elverum, 2. november 2016 Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Elisabeth Kluften Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Norturas rolle Litt om ideen Biffring Igangssetting innledende prosess Etablering Oppfølging Hva er en biffring?? En samarbeidsløsning

Detaljer

UVANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON

UVANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON UVANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON HVORDAN VI HAR PRAKTISERT KRAVENE OM VANLIG JORDBRUKSPRODUKSJON VED SØKNAD OM PT. DEN 1.1.15 Stein Inge Wien Generelle betraktninger Om lag 115 mill i pt. tilskudd i Ringsaker

Detaljer

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum azk31 azk31_husdyr_buskerud.pdf Landbrukskontoret i Ullensaker og Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Utviklingen av Dyretallet Husdyrproduksjoner 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 Mjølkekyr 32

Detaljer

Slik gjør jeg det og noen tanker om fremtiden. Leif Ove Sørby Melk og storfekjøttprodusent Øvre Eiker

Slik gjør jeg det og noen tanker om fremtiden. Leif Ove Sørby Melk og storfekjøttprodusent Øvre Eiker Slik gjør jeg det og noen tanker om fremtiden Leif Ove Sørby Melk og storfekjøttprodusent Øvre Eiker Gården Fossesholm i Øvre Eiker, Buskerud. 25 m.o.h. Melk Kjøttproduksjon på ammeku Kornproduksjon Arbeidskraft

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2010 Søknaden kan ikke sendes før registreringsdato

Detaljer

FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket

FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket Tema Jordbruksoppgjøret og nytt i PT Tips Vanlig jordbruksproduksjon Utmarksbeite Jordbruksoppgjøret Du kan lese avtalen her Økonomisk ramme DISTRIKTSTILSKUDD

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Nytt fagsystem for produksjonstilskott og avløysartilskott ferie og fritid

Nytt fagsystem for produksjonstilskott og avløysartilskott ferie og fritid Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Nytt fagsystem for produksjonstilskott og avløysartilskott ferie og fritid v. Anne Solstad Avd. for landbruk og bygdeutvikling Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Andre tema: Konsekvensar

Detaljer

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr.

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. 1131 19 Fraktkostnader Ved beregning av erstatning etter pålagt nedslakting

Detaljer

Mill. l/kg/kr. Målpris, kr/l/kg

Mill. l/kg/kr. Målpris, kr/l/kg Vedlegg 1: Fordeling -2018 Tabell 1.1 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 377,1 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd i jordbruket SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Søknadsfrist 20.8.2010 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2010 Send søknaden på www.slf.dep.no eller via

Detaljer

Fra og med september 2016 vil du finne informasjon om det nye søknadssystemet og de nye fristene på Landbruksdirektoratets nettside

Fra og med september 2016 vil du finne informasjon om det nye søknadssystemet og de nye fristene på Landbruksdirektoratets nettside Søknad om Produksjonstilskudd i jordbruket Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2016. Papirskjema sendes kommunen der foretaket har driftssenter. Definisjoner og vilkår finner du i veiledningsheftet.

Detaljer

Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA

Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt Hans Thorn Wittussen Nortura SA Mandat Det nedsettes en ekspertgruppe med mandat å gi statsråden råd om hvordan produksjonen av storfekjøtt kan økes. Rådene

Detaljer