VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november A.G.

Transkript

1 VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november A.G.

2 Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir høyest dekningsbidrag inkl. tilskott på garden. Men vurdêr arbeidsmengde og kapitalbehov i tillegg eget/leid arbeid hus/maskiner/dyr Høyest DB pr. ammeku, okse, pr. dekar osv. trenger ikke gi høyest DB totalt! utnyttelse av husdyrrom, jord, beiter, arbeidskraft

3 Dekningsbidrag Inntekter Avregning på slakt kategori, vekt, klasse, feittgruppe Tillegg per kg kjøt: Avtale, pulje,kjøttfe Andre tillegg Dekningsbidrag 1 Dekningsbidrag 2 I tillegg til dekningsbidrag 1 Husdyrtilskudd AK tilskudd Distriktstilskudd Utgifter - Fôrkostnader Grovfôr, kraftfôr - Andre kostnader Veterinærutgifter -Diverse (utstyr, strø) - Verdi kalv Ikkje med: Arbeid, maskiner, hus og renter. Heller ikkje faste kostnader på grovfôr

4 Forutsetninger Produksjonsresultater Arealbehov Variable kostnader Faste kostnader

5 Vinterfôring. Kontrollveiing av ungdyr. Bestille øremerker. Vinter Årshjulet Vår Klargjør kalvingsbinge sørg for å ha råmjølk på lager. Kalving registrering og merking av kalver. Fôring av kuer i produksjon. Sjekk over beiter. Bestill avlsokse eventuelt semin. Avvenning og innsett av kalver. Veiing og snyltebehandling. Drektighetskontroll og klauvskjæring av kuer/kviger. Holdvurdering og gruppering. Planlegging vinterfôring og utslakting. Høst Sommer Beiteslipp. Følg med avlsoksen og noter de første bedekningene. Sjekk at det er ro i flokken og ikke brunst 6 uker etter at oksen er sluppet med flokken. Vurder tilleggsfôring av kalver ut på sommeren. Sjekk at alle dyr registrert i

6 Høst Avvenning Drektighetskontroll Holdvurdering/ sortering Planlegging vinterfôring

7 Drektighetskontroll og holdvurdering Drektighetsundersøkelse, utrangering av tomme kyr og andre dyr med lyter..holdvurdering og sortering Gruppere de som har dårligst hold og står nederst på rangstigen for seg og de I godt normalt hold for seg. Godt hold få dårligere fôr Magre tilleggsfôres

8 Avvenning av ammekalven Beitetilgangen avgjør men seinest 7 mnd alder. Mål om å ha en jevn vekstkurve Kraftfôrautomat Tilgang på eget grovfôr Tidligere avvenning Avvenninga Minst mulig stress og omveltninger Veiing og sortering Parasittbehandling Gruppering Livkviger / slaktekviger Slaktetidspunkt okser ut fra rasesammensetning og vekt ved innsett

9 Bruk av kalvegjømme creep feeding Øke avvenningsvekten Tilvenning i forbindelse med avvenning gir større fôropptak og mindre stress Viktig når: Beitet er gammelt og grovt Lite og dårlige beiter Ammekuer som mjølker dårlig Plassering: Hvor kuene går regelmessig Skygge Nærhet av vann/ mineral/saltstein Bruk ferskt kraftfôr og start med lite og øk etterhvert

10 Parasitter og parasittbehandling Lus Tidlig vår og høst Kløe, hårløse partier ved halerot Redusert trivsel på dyr Redusert kvalitet på huder Ivomec, Coopersect (pour on) Innvollssnyltere I forbindelse med beite ( oppblomstring midt på sommeren) Eldre kuer immune, kalver som ammer er beskyttet Kviger og unge kuer bør behandles før beiteslipp Kalver behandles i forbindelse med avvenning Diarè og hoste Koksidier

11 Ektoparasitter Pelslus på kjøttfe Klipping om høsten Behandle med medikamenter som påføres huden Blodlus er sjeldnere Kan gi alvorlig sjuke og blodfattige kalver typisk lusangrep pelslus egg

12 Avvenning og gruppering Ammekalver og ungdyr som må sloss om plassen i runballekorga ut over høsten vil alltid tape.

13 Tidlig i drektighetsperioden Ikke avvenn for seint unngå oppfôring av magre kuer Gruppering Kuer i godt hold - vedlikeholdsfôres (NH 3 halm, surfôr med lav fôrkonsentrasjon) Kuer i dårlig hold fôres opp frem til 3 mnd før kalving (surfôr med god kvalitet, NH3 halm + kraftfôr) Feite kuer kan fôres med 80 % av vedlikeholdsbehovet Magre kyr ved kalving vil gi dårligere mjølkeproduksjon og feite kyr gir lettere kalvingsvansker

14 Vinteren Fôre billigst mulig. Dyr er inndelt i grupper, kan da fôre riktigere i forhold til hold. Gi mineraltilskudd

15 Hvorfor riktig hold Holdvurdring er en god metode for å gruppere kuene og tildele riktig mengde fôr til kuene ut i fra næringbehovet. ved innsett dager før kalving og etter kalving. Det er enklest å justere holdet på kua i lavdrektighetsperioden. Målet er at kua skal være i passe hold ved kalving, verken for feit eller mager. Prosent tomme kuer, kalvingsintervall, og kalvens livskraft ved kalving har en sammenheng med holdet på kua ved kalving og gjennom bedekningssesongen

16 Holdvurdering Hva skjer hvis kuene er for feite/ for godt hold Dyre å fôre For store kalver Dårligere beveglighet Vanskeligere å få i brunstsyklus Manglende drektighet Hva skjer hvis dyrene er for tynne/ i dårlig hold Manglende brunst Manglende drektighet Økt kalvingsintervall Økt antall dager til eggløsning Lavere kalvevirilitet

17 Dårlig hold Middels hold Godt hold

18

19

20

21 Seint i drektighetsperioden og ved kalving Overgangsfôring siste måneden før kalving (tilvenning til mer energirikt fôr) Kua kan ofte ha et lavere fôropptak siste måneden pgs foster og fostervann tar opp plass Fôr ikke opp kua siste 2-3 mnd før kalving kalvingsvansker I siste delen av drektigheten vokser kalven 0,5 kilo pr dag. Oksekalvene er tyngre enn kvigekalvene og ofte lenger drektighet. Kalvens vekt har stor betydning for kalvingsforløpet. Hva påvirker vekta? Avl Fôring Ikke for lite!! Og i alle fall ikke for MYE!! Mineraler og vitaminer er viktig

22 Fôring Etter kalving kan fôrstyrken økes kua skal ha til mjølkeproduksjon og reproduksjon og unge dyr til egen vekst (dårlig fôring kan gi manglende brunst) Kan gi 2-2,5 kilo kraftfôr litt avhengig av rase og grovfôrkvalitet

23 Kvigene Når rekrutteringskviger skall velges ut bør i første om gang hensyn til moregenskaper som fruktbarhet og mjølkeegenskaper tas Kalvingsintervall Kalvingsforløp Avvenningsvekt Bein og klauver Lynne Fødselstidspunkt

24 Kviger Følgende vekter og tilvekster anbefales: Charolais, Simmetaler og tungrasekrysninger: Alder Vekt Tilvekst i perioden 200 dager( Avvenning) 250 kg 1040 gram pr. dag 365 dager (12 mnd) 400 kg 900 gram pr. dag 455 dager (15 mnd) 450 kg 600 gram pr. dag Antatt voksenvekt minimum 4 års alder 750 kg Angus, Hereford og lettrasekrysninger: Alder Vekt Tilvekst i perioden 200 dager( Avvenning) 230 kg 955 gram pr. dag 365 dager(12 mnd) 345 kg 690 gram pr. dag 455 dager(15 mnd) 390 kg 500 gram pr. dag Antatt voksenvekt minimum 4 års alder 650 kg OPPFYLLER IKKE DYRET DISSE KRAVENE BØR BEDEKKING UTSETTES, ELLER VELGE OKSE SOM GIR VELDIG LETT KALVING. *Limousin og Limousinkrysninger vil ha anbefalinger for vekter og tilvekst som ligger omtrent midt imellom det som er oppgitt i disse tabellene.

25 Størrelse kviger ved bedekning. 15 måneder ved bedekking, og minst 60 % av voksenvekt. Men kan godt være større!! Tilleggsfôre på beite Ikke avvenne for sent 1-1,5 kg kraftfôr ved middels godt grovfôr, mer ved dårligere grovfôr eller lavere avvenningsvekter Størrelsen på kviga bestemmer når de kan bedekkes

26 Alder / Mål og vekt på slakt div. raser. Tabell 1. Aktuelle eksempler over alder og vekt ved kjøttproduksjon på storfe Rase NRF Lett rase Tung rase Kjønn Okse Okse Kastrat Kvige Okse Okse Okse Okse Slaktealder, mnd Fødselsvekt, kg Vekt ved 6 mnd. alder, kg Vekt ved slakting, kg Slakteprosent Slaktevekt, kg Slaktetilvekst, g/dag

27 Dyreflyt, gruppering ungdyr Gruppering av ungdyr: -Bør være kjønnskilt og skilt fra de voksne ved 7 mnd. alder. -Kvigekalver sorteres etter størrelse. Utranger kviger med dårlig lynne nå! - Okser sorteres også etter størrelse. Omgruppering av okser bør ikke foretas etter 8 måneders alder. -Er det dyr med forskjellig krysningsgrad, så sorter etter dette grunnet sl.tidspunkt

28 Kalving Kalvingsvansker skyldes som regel: Feil fôring Fôrer kua for hardt mot kalving Underdekning av mineraler og vitaminer For små kviger Setter på kviger som er for små/ dårlig utviklet Feil okse Tar ikke hensyn til oksens avlsverdier for fødsel Bruker feil rase i forhold til for eksempel kvigene Bruker krysningsokser Lite tilsyn

29 Antall levende fødte 2037 besetninger med kalvingsregistrering i kalvinger i snitt pr besetning Totalt kalvinger i ,4 % er dødfødte og 3,8 kreperer innen de er 180 dager. Totalt tap på 7,2 % I 2011 mistet vi 2786 kalver i besetningene i storfekjøttkontrollen, 219 i Buskerud. Hvis man setter en verdi på 7000,- så har vi mistet kalver for 19,5 mill kr ,- i Buskerud

30 Hva betyr døde og kreperte kalver i en besetning med 45 kalvinger og salg av kalven etter avvenning kr kr kr kr kr kr kr kr ,- i differanse mellom laveste og høyeste. kr kr kr kr kr kr kr kr kr ,00% 7,50% 10,00% 15% 20,00% ,- i differanse

31 Surfôrkostnad Variable kostnader eller faste og variable kostnader De faste kostnadene er mest variable mellom gårdsbruk De færreste vet egentlig hva grovfôret koster

32 Fôrkostnader hva utgjør 30 øre? 340,- i dekningsbidraget på en NRF okse. 1050,- pr årsku i mjølkeproduksjonen ,- pr årsku (inkludert påsett) i ammekuproduksjonen

33 Pris pr FEm surfôr og dekningsbidrag på besetning med 45 ammekyr Differanse dekningsbidrag , ,3 1,5 1,7 1,

34 Avlsoksen Det dyr i besetningen som har størst innflytelse på resultatet. Tilvekst, slakteresultat og fødselsvekt 15 mnd når den settes i avl kuer 2 åring kuer Eldre kuer Kjøp oksen i god tid Renraset dokumentert okse Godt eksteriør og gode bein God lynne Ikke slurv når du plukker ut avlsokse!!!

35 Avlsoksen Passe hold ved bedekning Er i vekst frem til 4 års alder Mineraler/ vitaminer Avluses og snyltebehandles som resten av besetningen Klauvskjæres i god tid før bedekningsseongen Kontroller at oksen fungerer Kvigene kan bedekkes ca 1 mnd før resten av besetningen

36 Produsentpris gjennom året notering + avtaletillegg kr 45 kr 43 kr 41 kr 39 kr 37 kr 35 kr 33 kr 31

37 Utnytte tilleggsytelser og variasjon i pris gjennom året Nortura Leveringsavtale: 5 uker = 2,25kr/kg Puljetillegg: 7 kontra 2 stk pr leveranse = 75 kr ekstra (300kg okse = + 0,25 kr/kg) Norsk Kjøttfe kr 5,50 første halvår Ekstra avtaletillegg uke kr 2,10 Klassetillegg R klasse kr 3,- Totalt kr 13, kg okse = 3930 kr ekstra pr okse

38 Ku/ kalv avtale Avtaleomfang Medlemskap i Nortura Levere alle slaktedyr til Nortura Salg av evt fôringskalv/dyr eller andre livdyr av storfe gjennom Norturas livdyrformidling Melde inn storfe i henhold til enhver tid gjeldende innmeldingsordninger 2,- pr kilo for ung ku/ku

39 Kvalitetstilskudd slakt Partene er enige om å etablere et kvalitetstilskudd for alt storfeslakt med kvalitet O og bedre, med unntak av kategorien ku, og legger til grunn at dette tilsvarer 55 pst. av samlet slaktekvantum. Avsetningen til tilskuddet settes til 164,7 mill. kroner som gir en sats på om lag 3,70 kroner per kg. Tilskuddet utbetales via slakteriene til produsent for slakt levert fra og med januar

40 Oppsummering Det finnes muligheter for den som vil. Å ha oversikt og god systematikk gjør det enklere å hente inn marginene. Bruk de verktøy og muligheter som finnes. Bruk rådgivning

41 Eksempel leveranse 24 slaktokser kjøttfe levert Gjennomsnitt vekt 331,15 kg Gjennomsnitt avregnet pr kg kr. 50,14 Tilleggspris storfe pr kg kr. 9,58 Totalt utbetalt pr kg inkl. off. tilsk. eks. mva kr. 64,25