VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november A.G.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G."

Transkript

1 VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november A.G.

2 Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir høyest dekningsbidrag inkl. tilskott på garden. Men vurdêr arbeidsmengde og kapitalbehov i tillegg eget/leid arbeid hus/maskiner/dyr Høyest DB pr. ammeku, okse, pr. dekar osv. trenger ikke gi høyest DB totalt! utnyttelse av husdyrrom, jord, beiter, arbeidskraft

3 Dekningsbidrag Inntekter Avregning på slakt kategori, vekt, klasse, feittgruppe Tillegg per kg kjøt: Avtale, pulje,kjøttfe Andre tillegg Dekningsbidrag 1 Dekningsbidrag 2 I tillegg til dekningsbidrag 1 Husdyrtilskudd AK tilskudd Distriktstilskudd Utgifter - Fôrkostnader Grovfôr, kraftfôr - Andre kostnader Veterinærutgifter -Diverse (utstyr, strø) - Verdi kalv Ikkje med: Arbeid, maskiner, hus og renter. Heller ikkje faste kostnader på grovfôr

4 Forutsetninger Produksjonsresultater Arealbehov Variable kostnader Faste kostnader

5 Vinterfôring. Kontrollveiing av ungdyr. Bestille øremerker. Vinter Årshjulet Vår Klargjør kalvingsbinge sørg for å ha råmjølk på lager. Kalving registrering og merking av kalver. Fôring av kuer i produksjon. Sjekk over beiter. Bestill avlsokse eventuelt semin. Avvenning og innsett av kalver. Veiing og snyltebehandling. Drektighetskontroll og klauvskjæring av kuer/kviger. Holdvurdering og gruppering. Planlegging vinterfôring og utslakting. Høst Sommer Beiteslipp. Følg med avlsoksen og noter de første bedekningene. Sjekk at det er ro i flokken og ikke brunst 6 uker etter at oksen er sluppet med flokken. Vurder tilleggsfôring av kalver ut på sommeren. Sjekk at alle dyr registrert i

6 Høst Avvenning Drektighetskontroll Holdvurdering/ sortering Planlegging vinterfôring

7 Drektighetskontroll og holdvurdering Drektighetsundersøkelse, utrangering av tomme kyr og andre dyr med lyter..holdvurdering og sortering Gruppere de som har dårligst hold og står nederst på rangstigen for seg og de I godt normalt hold for seg. Godt hold få dårligere fôr Magre tilleggsfôres

8 Avvenning av ammekalven Beitetilgangen avgjør men seinest 7 mnd alder. Mål om å ha en jevn vekstkurve Kraftfôrautomat Tilgang på eget grovfôr Tidligere avvenning Avvenninga Minst mulig stress og omveltninger Veiing og sortering Parasittbehandling Gruppering Livkviger / slaktekviger Slaktetidspunkt okser ut fra rasesammensetning og vekt ved innsett

9 Bruk av kalvegjømme creep feeding Øke avvenningsvekten Tilvenning i forbindelse med avvenning gir større fôropptak og mindre stress Viktig når: Beitet er gammelt og grovt Lite og dårlige beiter Ammekuer som mjølker dårlig Plassering: Hvor kuene går regelmessig Skygge Nærhet av vann/ mineral/saltstein Bruk ferskt kraftfôr og start med lite og øk etterhvert

10 Parasitter og parasittbehandling Lus Tidlig vår og høst Kløe, hårløse partier ved halerot Redusert trivsel på dyr Redusert kvalitet på huder Ivomec, Coopersect (pour on) Innvollssnyltere I forbindelse med beite ( oppblomstring midt på sommeren) Eldre kuer immune, kalver som ammer er beskyttet Kviger og unge kuer bør behandles før beiteslipp Kalver behandles i forbindelse med avvenning Diarè og hoste Koksidier

11 Ektoparasitter Pelslus på kjøttfe Klipping om høsten Behandle med medikamenter som påføres huden Blodlus er sjeldnere Kan gi alvorlig sjuke og blodfattige kalver typisk lusangrep pelslus egg

12 Avvenning og gruppering Ammekalver og ungdyr som må sloss om plassen i runballekorga ut over høsten vil alltid tape.

13 Tidlig i drektighetsperioden Ikke avvenn for seint unngå oppfôring av magre kuer Gruppering Kuer i godt hold - vedlikeholdsfôres (NH 3 halm, surfôr med lav fôrkonsentrasjon) Kuer i dårlig hold fôres opp frem til 3 mnd før kalving (surfôr med god kvalitet, NH3 halm + kraftfôr) Feite kuer kan fôres med 80 % av vedlikeholdsbehovet Magre kyr ved kalving vil gi dårligere mjølkeproduksjon og feite kyr gir lettere kalvingsvansker

14 Vinteren Fôre billigst mulig. Dyr er inndelt i grupper, kan da fôre riktigere i forhold til hold. Gi mineraltilskudd

15 Hvorfor riktig hold Holdvurdring er en god metode for å gruppere kuene og tildele riktig mengde fôr til kuene ut i fra næringbehovet. ved innsett dager før kalving og etter kalving. Det er enklest å justere holdet på kua i lavdrektighetsperioden. Målet er at kua skal være i passe hold ved kalving, verken for feit eller mager. Prosent tomme kuer, kalvingsintervall, og kalvens livskraft ved kalving har en sammenheng med holdet på kua ved kalving og gjennom bedekningssesongen

16 Holdvurdering Hva skjer hvis kuene er for feite/ for godt hold Dyre å fôre For store kalver Dårligere beveglighet Vanskeligere å få i brunstsyklus Manglende drektighet Hva skjer hvis dyrene er for tynne/ i dårlig hold Manglende brunst Manglende drektighet Økt kalvingsintervall Økt antall dager til eggløsning Lavere kalvevirilitet

17 Dårlig hold Middels hold Godt hold

18

19

20

21 Seint i drektighetsperioden og ved kalving Overgangsfôring siste måneden før kalving (tilvenning til mer energirikt fôr) Kua kan ofte ha et lavere fôropptak siste måneden pgs foster og fostervann tar opp plass Fôr ikke opp kua siste 2-3 mnd før kalving kalvingsvansker I siste delen av drektigheten vokser kalven 0,5 kilo pr dag. Oksekalvene er tyngre enn kvigekalvene og ofte lenger drektighet. Kalvens vekt har stor betydning for kalvingsforløpet. Hva påvirker vekta? Avl Fôring Ikke for lite!! Og i alle fall ikke for MYE!! Mineraler og vitaminer er viktig

22 Fôring Etter kalving kan fôrstyrken økes kua skal ha til mjølkeproduksjon og reproduksjon og unge dyr til egen vekst (dårlig fôring kan gi manglende brunst) Kan gi 2-2,5 kilo kraftfôr litt avhengig av rase og grovfôrkvalitet

23 Kvigene Når rekrutteringskviger skall velges ut bør i første om gang hensyn til moregenskaper som fruktbarhet og mjølkeegenskaper tas Kalvingsintervall Kalvingsforløp Avvenningsvekt Bein og klauver Lynne Fødselstidspunkt

24 Kviger Følgende vekter og tilvekster anbefales: Charolais, Simmetaler og tungrasekrysninger: Alder Vekt Tilvekst i perioden 200 dager( Avvenning) 250 kg 1040 gram pr. dag 365 dager (12 mnd) 400 kg 900 gram pr. dag 455 dager (15 mnd) 450 kg 600 gram pr. dag Antatt voksenvekt minimum 4 års alder 750 kg Angus, Hereford og lettrasekrysninger: Alder Vekt Tilvekst i perioden 200 dager( Avvenning) 230 kg 955 gram pr. dag 365 dager(12 mnd) 345 kg 690 gram pr. dag 455 dager(15 mnd) 390 kg 500 gram pr. dag Antatt voksenvekt minimum 4 års alder 650 kg OPPFYLLER IKKE DYRET DISSE KRAVENE BØR BEDEKKING UTSETTES, ELLER VELGE OKSE SOM GIR VELDIG LETT KALVING. *Limousin og Limousinkrysninger vil ha anbefalinger for vekter og tilvekst som ligger omtrent midt imellom det som er oppgitt i disse tabellene.

25 Størrelse kviger ved bedekning. 15 måneder ved bedekking, og minst 60 % av voksenvekt. Men kan godt være større!! Tilleggsfôre på beite Ikke avvenne for sent 1-1,5 kg kraftfôr ved middels godt grovfôr, mer ved dårligere grovfôr eller lavere avvenningsvekter Størrelsen på kviga bestemmer når de kan bedekkes

26 Alder / Mål og vekt på slakt div. raser. Tabell 1. Aktuelle eksempler over alder og vekt ved kjøttproduksjon på storfe Rase NRF Lett rase Tung rase Kjønn Okse Okse Kastrat Kvige Okse Okse Okse Okse Slaktealder, mnd Fødselsvekt, kg Vekt ved 6 mnd. alder, kg Vekt ved slakting, kg Slakteprosent Slaktevekt, kg Slaktetilvekst, g/dag

27 Dyreflyt, gruppering ungdyr Gruppering av ungdyr: -Bør være kjønnskilt og skilt fra de voksne ved 7 mnd. alder. -Kvigekalver sorteres etter størrelse. Utranger kviger med dårlig lynne nå! - Okser sorteres også etter størrelse. Omgruppering av okser bør ikke foretas etter 8 måneders alder. -Er det dyr med forskjellig krysningsgrad, så sorter etter dette grunnet sl.tidspunkt

28 Kalving Kalvingsvansker skyldes som regel: Feil fôring Fôrer kua for hardt mot kalving Underdekning av mineraler og vitaminer For små kviger Setter på kviger som er for små/ dårlig utviklet Feil okse Tar ikke hensyn til oksens avlsverdier for fødsel Bruker feil rase i forhold til for eksempel kvigene Bruker krysningsokser Lite tilsyn

29 Antall levende fødte 2037 besetninger med kalvingsregistrering i kalvinger i snitt pr besetning Totalt kalvinger i ,4 % er dødfødte og 3,8 kreperer innen de er 180 dager. Totalt tap på 7,2 % I 2011 mistet vi 2786 kalver i besetningene i storfekjøttkontrollen, 219 i Buskerud. Hvis man setter en verdi på 7000,- så har vi mistet kalver for 19,5 mill kr ,- i Buskerud

30 Hva betyr døde og kreperte kalver i en besetning med 45 kalvinger og salg av kalven etter avvenning kr kr kr kr kr kr kr kr ,- i differanse mellom laveste og høyeste. kr kr kr kr kr kr kr kr kr ,00% 7,50% 10,00% 15% 20,00% ,- i differanse

31 Surfôrkostnad Variable kostnader eller faste og variable kostnader De faste kostnadene er mest variable mellom gårdsbruk De færreste vet egentlig hva grovfôret koster

32 Fôrkostnader hva utgjør 30 øre? 340,- i dekningsbidraget på en NRF okse. 1050,- pr årsku i mjølkeproduksjonen ,- pr årsku (inkludert påsett) i ammekuproduksjonen

33 Pris pr FEm surfôr og dekningsbidrag på besetning med 45 ammekyr Differanse dekningsbidrag , ,3 1,5 1,7 1,

34 Avlsoksen Det dyr i besetningen som har størst innflytelse på resultatet. Tilvekst, slakteresultat og fødselsvekt 15 mnd når den settes i avl kuer 2 åring kuer Eldre kuer Kjøp oksen i god tid Renraset dokumentert okse Godt eksteriør og gode bein God lynne Ikke slurv når du plukker ut avlsokse!!!

35 Avlsoksen Passe hold ved bedekning Er i vekst frem til 4 års alder Mineraler/ vitaminer Avluses og snyltebehandles som resten av besetningen Klauvskjæres i god tid før bedekningsseongen Kontroller at oksen fungerer Kvigene kan bedekkes ca 1 mnd før resten av besetningen

36 Produsentpris gjennom året notering + avtaletillegg kr 45 kr 43 kr 41 kr 39 kr 37 kr 35 kr 33 kr 31

37 Utnytte tilleggsytelser og variasjon i pris gjennom året Nortura Leveringsavtale: 5 uker = 2,25kr/kg Puljetillegg: 7 kontra 2 stk pr leveranse = 75 kr ekstra (300kg okse = + 0,25 kr/kg) Norsk Kjøttfe kr 5,50 første halvår Ekstra avtaletillegg uke kr 2,10 Klassetillegg R klasse kr 3,- Totalt kr 13, kg okse = 3930 kr ekstra pr okse

38 Ku/ kalv avtale Avtaleomfang Medlemskap i Nortura Levere alle slaktedyr til Nortura Salg av evt fôringskalv/dyr eller andre livdyr av storfe gjennom Norturas livdyrformidling Melde inn storfe i henhold til enhver tid gjeldende innmeldingsordninger 2,- pr kilo for ung ku/ku

39 Kvalitetstilskudd slakt Partene er enige om å etablere et kvalitetstilskudd for alt storfeslakt med kvalitet O og bedre, med unntak av kategorien ku, og legger til grunn at dette tilsvarer 55 pst. av samlet slaktekvantum. Avsetningen til tilskuddet settes til 164,7 mill. kroner som gir en sats på om lag 3,70 kroner per kg. Tilskuddet utbetales via slakteriene til produsent for slakt levert fra og med januar

40 Oppsummering Det finnes muligheter for den som vil. Å ha oversikt og god systematikk gjør det enklere å hente inn marginene. Bruk de verktøy og muligheter som finnes. Bruk rådgivning

41 Eksempel leveranse 24 slaktokser kjøttfe levert Gjennomsnitt vekt 331,15 kg Gjennomsnitt avregnet pr kg kr. 50,14 Tilleggspris storfe pr kg kr. 9,58 Totalt utbetalt pr kg inkl. off. tilsk. eks. mva kr. 64,25

Drifta i ammekubesetningen gjennom året Elisabeth Kluften

Drifta i ammekubesetningen gjennom året Elisabeth Kluften Drifta i ammekubesetningen gjennom året Elisabeth Kluften Mål i storfekjøttproduksjonen Optimalt driftsopplegg Optimal drift Optimal arbeidsdag Økonomisk resultat 3 Hva har egentlig mest å bety for å lykkes?

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland 22-25 januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA Dagens agenda Fôring av ammekua - Grovfôret - Hold og holdvurdering - Fylleverdi - Fôring gjennom året strategien

Detaljer

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Landbruksforum Snåsa 02.12.2014 Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Prognose 2015 pr november 2014 Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv 79 400 100 7 570 (1) 95 200 101-8

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Grunnlag for oppstart Oppvokst med mjølk-ku Nummer 3 i søskenflokken Landbruksutdanning Jobbet 6 år som skogsarbeider og 6 år som utmarkskonsulent/oppsyn

Detaljer

Temahefte. En sikker vei til oppstart ammeku

Temahefte. En sikker vei til oppstart ammeku Temahefte En sikker vei til oppstart ammeku Hereford Aberdeen Angus OPPSTART MED AMMEKU I ammekuproduksjonen nyttes tradisjonelle, lokale ressurser som ulike typer beiter og grovfôr. Pleie av kulturlandskapet

Detaljer

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura O+ 2 Kvalitetstilskudd storfe Avtaleåret 2015/2016 Klasse O og bedre + 4,- pr kg Avtaleåret 2016/2017 Klasse O +3,- pr kg Klasse O+ og bedre +7,- pr kg På et okseslakt

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku I dette temaarket vil du få en enkel innføring i vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger gjennom eksempler på fôrplaner og fôrplanlegging. Kjøttsamvirket

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

Forklaring på slakteoppgjør for storfe

Forklaring på slakteoppgjør for storfe Forklaring på slakteoppgjør for storfe Avregningen er "kvitteringen" du som produsent får fra slakteriet når du leverer slaktedyr. Under kan du se et eksempel på en storfe avregning fra Nortura. Priser

Detaljer

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Agenda Utvikling i produksjonen Valg av strategi Fôringsrelaterte faktorer og økonomien 2 Svak økning i

Detaljer

Landbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar. Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura

Landbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar. Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura Landbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura Utvikling i antall kyr i Norge 2000 2005 2013 2014 Kyr i alt 341 466 321 520 306 343 298 125 Mjølkekyr 301 199 271 436

Detaljer

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon

Detaljer

Krysningsavl - bruksdyrkrysning

Krysningsavl - bruksdyrkrysning Krysningsavl - bruksdyrkrysning Storfe 2016 10.-11. november 2016 Ole H. Okstad Fagrådgiver - Storfe Dyrematerialet Her til lands har vi fem kjøttferaser i det nasjonale avlsarbeidet Viktig med reinraseavl,

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Elisabeth Kluften Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Norturas rolle Litt om ideen Biffring Igangssetting innledende prosess Etablering Oppfølging Hva er en biffring?? En samarbeidsløsning

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

FORMEL for suksess i fjøset!

FORMEL for suksess i fjøset! STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking

Detaljer

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Innhold i foredrag: Utvikling av de norske storfepopulasjonene de neste 15 år. Organisering Glåmdal Biffring Suksesskriterier

Detaljer

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Hvorfor se på denne forskjellen? Politiske mål om økt økologisk produksjon og forbruk

Detaljer

Avkommets fødselsforløp

Avkommets fødselsforløp Avkommets fødselsforløp Beskriver forventet fødselsforløp når oksen er brukt på ei kvige. Avlsverdi over 100 vil si forventet lettere forløp enn gjennomsnittet for rasen. Avkommets fødselsforløp Forventet

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Rådgivning fra TeamStorfe

Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,

Detaljer

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norsk storfe? I forhold til andre dyreslag er storfe totalt sett MAGRE Storfe Lam Gris 12,2 % fett (750 slakt)

Detaljer

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60

Detaljer

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten

Detaljer

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Fôring av sau gjennom vinteren Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Drøvtygger: En sammensatt organisme som krever STABILITET! Vomma bruker flere uker på å stabilisere seg optimalt Stabil fôring over lang tid

Detaljer

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre SITUASJONSBESKRIVELSE Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre Historiske data Kukontrollen Informasjon fra bruker Regnskap TINE Driftsanalyse (EK) 24. oktober 2011 Kukontrollen

Detaljer

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Fagmøter Rendalen, Folldal og Tynset 7. og 8.februar 2016 Kristoffer Skjøstad, Tine Når er det aktuelt å tenke kjøtt som et alternativ?

Detaljer

Hedmark. Storfekjøttsatsingene. Oslo/Akershus. Vegard Urset Koordinator for satsingene

Hedmark. Storfekjøttsatsingene. Oslo/Akershus. Vegard Urset Koordinator for satsingene Storfekjøttsatsingene Hedmark Oslo/Akershus Storfekjøttproduksjonen i Hedmark skal øke med 20 % innen 2020 og med bedret lønnsomhet Vegard Urset Koordinator for satsingene Storfekjøttproduksjonen i Oslo

Detaljer

Fôring av rekrutteringspurker og spegris. Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri

Fôring av rekrutteringspurker og spegris. Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri Fôring av rekrutteringspurker og spegris Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri Fôring for fruktbare rekruttpurker Produser ungpurker med godt utgangspunkt for avl - Friske - Produktive - Gode

Detaljer

Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde

Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri Agenda Innledning Fett på slakt Rase og grovfôrkvalitet

Detaljer

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere)

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) En liten kalv er født! Er ku og kalv heldige, har fødselen skjedd i en egen

Detaljer

Endringer i Avlsverdiberegningene

Endringer i Avlsverdiberegningene Endringer i Avlsverdiberegningene 2016 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker I november 2015 ble det oppdaget en mindre feil i avlsverdiberegningen for vekst- og slakteegenskaper. Individer som var tvilling

Detaljer

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr.

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. 1131 19 Fraktkostnader Ved beregning av erstatning etter pålagt nedslakting

Detaljer

Endringer i Avlsverdiberegningene

Endringer i Avlsverdiberegningene Endringer i Avlsverdiberegningene 2016-2 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker Ved avlsverdiberegningen i oktober 2016 ble det for første gang publisert del- og totalindekser på norsk kjøttfe! Indeksene

Detaljer

Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon

Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon Økologisk landbruk NORSØK Småskrift Nr. 1/2005 Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon Norsk senter for økologisk landbruk Tittel: Forfatter: Økologisk landbruk Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon

Detaljer

Klikk for å redigere tittelstil

Klikk for å redigere tittelstil Klikk for å redigere tittelstil Jæren smak avtale Storfe Bonus og puljetillegg Kr pr kg Hastehenting 0,00 Direktehenting 0,55 1 stk 1,85 2 til 3 stk 2,65 4 til 5 stk 3,30 6 til 10 stk 3,85 11 til 13 stk

Detaljer

Muligheter i å investere i bygg til ammeku

Muligheter i å investere i bygg til ammeku Muligheter i å investere i bygg til ammeku Harald Pedersen Tveit Regnskap AS Agrovisjon 29. oktober 2016 1 Tveit Regnskap AS 2 Muligheter i investere i bygg til ammeku Dekningsbidrag god og dårlig drift

Detaljer

Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt, 05.03.15

Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt, 05.03.15 Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø Holt, 05.03.15 Pedagogisk oppbygning av temaet: 1) Mål for kvigeoppdrettet 2) Anbefalt vektutvikling og hold 3) Hvordan nå målet 4) Eksempel på

Detaljer

FOKUS. Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon. kort innføring

FOKUS. Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon. kort innføring www.bioforsk.no FOKUS Bioforsk I Vol. 7 I Nr. 5 I 2012 Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon kort innføring Turid Strøm, Bioforsk Økologisk Grethe Ringdal og Ola Nafstad, Animalia Tore Stokke

Detaljer

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014 FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP OG KVALITET Versjon: Mai 2014 FÔRING AV UNGPURKER Fôring av ungpurker i oppdrettsperioden Norsvin Landsvin og hybridkrysningen Norsvin LZ er magre dyr

Detaljer

Sentrale faktorer i produksjonsøkonomien påsau og storfe.

Sentrale faktorer i produksjonsøkonomien påsau og storfe. Sentrale faktorer i produksjonsøkonomien påsau og storfe. Hva betyr beite for økonomien? 13.11.2009 Økonomi i storfekjøttproduksjonen Ammeku Kvigekjøtt Kastrat Totalt fôrforbruk 4500-5500 2300 2500-3000

Detaljer

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal. Bygninger til ammeku: I Norge har vi en del forskrifter for oppstalling av storfe, selv om Angus klarer seg under ekstreme forhold i andre deler av verden er det vanskelig å få dispensasjon fra minimums

Detaljer

Oppstart ammeku. Nortura Otta 8. November

Oppstart ammeku. Nortura Otta 8. November Oppstart ammeku Nortura Otta 8. November Agenda for kvelden. Storfemarkedet Grunnleggende behov ( for kua) Info om raser Valg av driftsopplegg Dekningsbidrag Vi må ha mer storfekjøtt! 13 000 tonn storfekjøtt

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Dagens produksjon på Telemarkskua!

Dagens produksjon på Telemarkskua! Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent

Detaljer

Økonomi og Biffring Effektivt og profesjonelt samarbeid gjennom spesialisering

Økonomi og Biffring Effektivt og profesjonelt samarbeid gjennom spesialisering Økonomi og Biffring Effektivt og profesjonelt samarbeid gjennom spesialisering Mål i storfekjøttproduksjonen Optimalt driftsopplegg Optimal drift Optimal arbeidsdag Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat

Detaljer

Parasitter hos kjøttfe. Per Kristian Groseth Dyrehelsetjenesten i Ringsaker

Parasitter hos kjøttfe. Per Kristian Groseth Dyrehelsetjenesten i Ringsaker Parasitter hos kjøttfe Per Kristian Groseth Dyrehelsetjenesten i Ringsaker Mål: En kalv per ku per år, så god tilvekst som mulig Grunnlag for kalvingssesongen Utrangering Luftveissjukdom Kalving En god

Detaljer

Storfekjøttkontrollen

Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2012 Innhold Om Animalia... 3 Forord... 4 Storfekjøtt kontrollens formål... 5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen

Detaljer

Friske dyr gir god produksjon!

Friske dyr gir god produksjon! Friske dyr gir god produksjon! Råd for god helse, dyrevelferd - en lønnsom investering I Helsetjenesten for storfe samarbeider veterinærer med spisskompetanse på forebyggende helsearbeid, med TINEs spesialrådgivere

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

VitaMineral in.no norm

VitaMineral in.no norm VitaMineral - En liten del av VitaMineral fôrrasjonen, en stor del av resultatet! Er det nødvendig å gi tilskuddsfôr? Dagens melke- og kjøttproduksjon kjennetegnes av kravet til høy avkastning og økt lønnsomhet.

Detaljer

Klassifisering av storfe

Klassifisering av storfe Klassifisering av storfe HVORFOR KLASSIFISERE? EUROP FOR STORFE SLAKTKATEGORI KLASSE- OG FETTGRUPPE EFFEKT AV RASE, AVL OG FÔRING PÅ KLASSIFISERING AV STORFE 2 Gjennom etableringen av Norges Kjøtt og Fleskesentral

Detaljer

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger

Detaljer

Økonomi i oppdrett av overskotslam

Økonomi i oppdrett av overskotslam NSG - Norsk Sau og Geit Økonomi i oppdrett av overskotslam Forfatter Finn Avdem, Nortura Sammendrag Eit overskotslam eller kopplam er eit lam som ikkje har mor eller ikkje får nok mjølk frå mora til at

Detaljer

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen 1. Planlegging av kalveperioden fram til 6 måneders alder Ved framfôring av okse til slakt er det vanlig å dele fôrplanleggingen inn i 2 perioder: Kalveperioden fram

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Kravet til vanlig jordbruksproduksjon PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2): «Tilskudd etter forskriften kan

Detaljer

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av

Detaljer

På de neste sidene er det skissert 4 ulike mjølkefôringsstrategier.

På de neste sidene er det skissert 4 ulike mjølkefôringsstrategier. På de neste sidene er det skissert 4 ulike mjølkefôringsstrategier. Oppgitt vekstutvikling er veiledende fordi:. - Fôropptak og tilvekst påvirkes av mjølkevolum, fôrutnyttelse og nedtrappingstempo på mjølka

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Harald Volden, Tine SA, harald.volden@ne.no Sida 1 av 7 Problemstillinger og mål Kyr med god helse, fruktbarhet og ytelse er avgjørende for å få en økonomisk og velfungerende mjølkeproduksjon. Samdig er

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker

Detaljer

God dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen - muligheter i fjellregionen

God dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen - muligheter i fjellregionen God dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen - muligheter i fjellregionen Aktivt fjellandbruk årskonferansen 2017 23. mars, Røros Cecilie M. Mejdell Marianne Gilhuus Gunvor Elise Nagel Alne Christine Kluge

Detaljer

Temahefte. Fôring av okser til slakt

Temahefte. Fôring av okser til slakt Temahefte Fôring av okser til slakt Planlegg fôringa godt Fôrplanlegging omfatter oppsetting av dagsrasjoner og fôrdisponering g jennom sesongen, g jerne inkludert fôrkostnader om det foreligger pris på

Detaljer

Bruksutbygging Økonomi

Bruksutbygging Økonomi Bruksutbygging Økonomi 1. De store linjene Hva har du mest lyst til? Hva tidsperspektiv har du på drifta? Hva tenker eventuell neste generasjon? Aktuelt å selge garden eller jorda? Veivalg først, så planlegging

Detaljer

Nøkkeltal 2012. Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll

Nøkkeltal 2012. Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll Nøkkeltal 2012 Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga Foto: Asbjørn Voll INNHALDSLISTE INNLEIING... 3 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA... 4 Kva er nøkkeltal?... 4 Føremål

Detaljer

Erstatningssatser for dyr Forslag utarbeidet desember 2014 til revisjon av standardsatser for erstatning av dyr og satser for hjemmebeite

Erstatningssatser for dyr Forslag utarbeidet desember 2014 til revisjon av standardsatser for erstatning av dyr og satser for hjemmebeite Erstatningssatser for dyr Forslag utarbeidet desember 2014 til revisjon av standardsatser for erstatning av dyr og satser for hjemmebeite NILF Postboks 8024 Dep. Storgata 2-4-6 0030 OSLO http://www.nilf.no

Detaljer

Storfekjøttkontrollen

Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2009 Innhold Om Animalia... 3 Forord...4 Storfekjøttkontrollens formål...5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen

Detaljer

DRØV Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst.

DRØV Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst. Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst www.norgesfor.no Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst GROVFÔR Et godt grovfôr er grunnlaget for en god tilvekst hos både kviger og okser og målet er å få i dyra

Detaljer

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Sau og lam Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Foto: Anne Lise Norheim 3 nye kraftfôr: FORMEL Sau Ekstra FORMEL Sau Intensiv FORMEL Lam Vår www.felleskjopet.no www.fknr.no www.fkra.no

Detaljer

Helmelk eller melkeerstatning?

Helmelk eller melkeerstatning? www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2010 Hva er god melkefôring av kalv? Sølvkalven God fôring er avgjørende for tilvekst, trivsel og god helse hos kalven.

Detaljer

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.

Detaljer

Storferasene representert på Storfe 2013

Storferasene representert på Storfe 2013 Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,

Detaljer

STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 2012

STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 2012 STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 212 Dekningsbidrag Kroner pr årsku 38 5 36 33 5 31 28 5 26 23 5 21 18 5 16 13 5 11 8 5 6 3 5 1 6, 5,5 5, 4,5 4, 3,5 3, 2,5 2, 1,5 1,,5, Kroner pr liter Dekn.bidrag pr ku Dekn.bidrag

Detaljer

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl TINE Rådgiving 2 TRM sine faglige kjerneområder Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl TINE Rådgiving og Medlem Skal i nært samarbeid

Detaljer

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN www.geno.no EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN Tilslutningen til semin er i dag på 86 prosent, målet er 90 prosent! Bruken av semin er med å kvalitetssikre at besetningene til enhver tid er av den

Detaljer

SIMMENTAL- magasinet www.norsksimmental.no Nr. 1 2014 5. årgang

SIMMENTAL- magasinet www.norsksimmental.no Nr. 1 2014 5. årgang SIMMENTALmagasinet www.norsksimmental.no Nr. 1 2014 5. årgang Innhold Leder... 3 Mjølke... 4 Mjølke okser... 6 Postkort fra Jan og Mary Øyan... 9 Nokre viktige faktorer i kjøttproduksjonen på... 10 Ansvarlig

Detaljer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Hvilke erfaringer har vi i TINE med økonomiske problemer hos melkeprodusenter Hva kan grunnen være for at en del sliter økonomisk Resultatforskjeller i TINE

Detaljer

Kjøttfeavl i Norge. Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR. Gardermoen

Kjøttfeavl i Norge. Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR. Gardermoen Kjøttfeavl i Norge Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR Gardermoen 12.01.2017 Disposisjon TYRs roller Utvikling av ammekutallet i Norge Stambokføring Nasjonalt avlsarbeid Avlsverdier Fenotypetest Avkomsgransking

Detaljer

Avlsplan Norsk Limousin

Avlsplan Norsk Limousin Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende

Detaljer

Fødsel til 30 kg gode rutiner for stell av purker og smågris Judit Kristensen Nortura

Fødsel til 30 kg gode rutiner for stell av purker og smågris Judit Kristensen Nortura Fødsel til 30 kg gode rutiner for stell av purker og smågris Judit Kristensen Nortura Fokus punkter Drektige purker hold-styring og sosialisering Grisings-forløp De første 5 døgn Råmelk Kullutjevning Varme

Detaljer

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 1,vedtatt av TYRs styre 17.desember 2013 Innledning TYR er tildelt ansvaret for det organiserte avlsarbeidet på kjøttfe i Norge. Avlsplanen gjelder for

Detaljer

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte

Detaljer

Utvikling i dyretall

Utvikling i dyretall Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset

Detaljer

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 20/2017

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 20/2017 UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 53,02 52,52 52,02 51,52 51,02 50,52 50,02 48,02 47,42 46,82 46,22 45,62 45,02 44,42 41,92 140,1-175,0 kg 53,42 52,92 52,42 51,92

Detaljer

SMITTSOM LUFTVEGSSJUKDOM RISIKOBASERTE STRATEGIER

SMITTSOM LUFTVEGSSJUKDOM RISIKOBASERTE STRATEGIER SMITTSOM LUFTVEGSSJUKDOM RISIKOBASERTE STRATEGIER Kolbjørn Nybø, TINE Midt Norge og Eiliv Kummen, Geno Under HT Storfe sitt luftvegsseminar i februar hadde kursledelsen lagt opp til gruppearbeid for å

Detaljer

Nøkkeltal 2011. Foto: Asbjørn Voll

Nøkkeltal 2011. Foto: Asbjørn Voll Nøkkeltal Foto: Asbjørn Voll 2 Rekneskapslaga på Jæren og Dalane Nøkkeltal INNHALDSLISTE INNLEIING... 4 NØKKELTAL NYTTEVERDI OG FORKLARING AV OMGREP BLANT TALA... 5 Kva er nøkkeltal?... 5 Føremål og nytteverdi

Detaljer

Røros Slakteri As Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 14/2017

Røros Slakteri As Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 14/2017 UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 54,59 54,09 53,59 53,09 52,59 52,09 51,59 49,59 48,99 48,39 47,79 47,19 46,59 45,99 43,49 140,1-175,0 kg 54,99 54,49 53,99 53,49

Detaljer

Forklaring til Årsrapport buskap

Forklaring til Årsrapport buskap Forklaring til Årsrapport buskap Her er oversikt over boksene på årsrapport buskap og hvordan tallene er utregnet. Tallene gir oversikt over produksjonsresultater ut fra hendelser registrert i det året

Detaljer

Utskriftsdato: 29/11/16. Avlsutvikling - Spæl - O-indeks

Utskriftsdato: 29/11/16. Avlsutvikling - Spæl - O-indeks KÅRE TOMMY VERSTAD KRISTIAN RØTTING Avlsutvikling - Spæl - O-indeks KÅRE TOMMY VERSTAD KRISTIAN RØTTING Kullresultater År: 2015 Besetning Enkling Tvilling Trilling Firling e.fl. Søyer med fødte 139 34

Detaljer

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 4 vedtatt av TYRs styre 17.12.13 Revidert av TYRs styre sak 75 14.11.14, sak 95 08.12.2015, sak 38 20.03.2017 Endringer vises i kursiv Innledning TYR

Detaljer

FELLESSKRIV FÔR og FÔRING 06.09.2010

FELLESSKRIV FÔR og FÔRING 06.09.2010 FELLESSKRIV FÔR og FÔRING 06.09.2010 Innhold Fôrsituasjonen på Agder Sammenligning av grovfôrkostnader Søknad om erstatning ved avlingssvikt Grovfôranalyser Økologisk grovfôr Små grovfôravlinger alternativ

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer