Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa
|
|
- Brynjar Sunde
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Harald Volden, Tine SA, Sida 1 av 7 Problemstillinger og mål Kyr med god helse, fruktbarhet og ytelse er avgjørende for å få en økonomisk og velfungerende mjølkeproduksjon. Samdig er fôreffekvitet og arbeidsforbruk i besetningen vikg elementer. For å oppnå dee legges det stor vekt på fôring og stell i laktasjonsperioden. Hva så med sinkua, hvor vikg er den for å oppnå en god melkeproduksjon? Senere års forskning har vist at fôring og management av sinkua har avgjørende betydning for ytelse, helse og fruktbarhet i kommende laktasjon (Figur 1). Figur 1: Faktorer i sinda som påvirker mjølkeproduksjon, helse og fruktbarhet i kommende laktasjon. Overordna målseng for sinperioden er at fôring og management lpasses de fakske behovene hos kyrne, slik at forberedelsen blir opmal. Dee krever en bevist fôringsstrategi hvor man har kontroll på fôropptaket, energi- og proteinlførselen, samt lstrekkelig med mineraler og vitaminer. I Figur 2 er det vist hvordan vi deler sinda inn i tre perioder, fordi disse tre periodene krever forskjellig fokusområder. Vi velger også å ta med de tre første ukene eer kalving som en del av periodeinndelingen da en god overgang rundt kalving er svært vikg for hvilke resultater man får i laktasjonen. Kyrnes hold (body condion score) ved kalving har avgjørende betydning for resultatene i påfølgende laktasjon. Et opmalt hold ved kalving (3,0-3,5) krever fokus på holdendringer i hele laktasjonssyklusen. I sinda er målet å holde et konstant hold. Det oppnås ved å lage fôrrasjoner som fyller kyrnes opptakskapasitet og næringsbehov og derfor har vi definert sinda i tre perioder. I avsiningsperioden står sikring av jurhelse og redusert fôropptak i fokus. En rask og effekv sinlegging er vikg for å spare arbeid, sikre god jurhelse og unngå stress hos kyrne. Kyr med forøkt celletall mot sluen av laktasjonen skal undersøkes med speneprøver. I forberedelsesperioden er målet å holde kua i et konstant hold samdig som man ønsker å utnye vomvolumet. Det betyr grovfôr av ulik kvalitet som generelt har lav energikonsentrasjon (< 5,3 MJ NEl20 per kg TS) og mye struktur og som skal gi et stabilt fôropptak i denne perioden. Det er det vikg med lstrekkelig med mineraler og vitaminer og råproteininnholdet i fôrrasjonen bør ligge mellom g/kg TS. Overgangsperioden har vi valgt å definere som perioden 2 uker før kalving l 3 uker eer kalving. I denne perioden skjer det store endringer i fysiologi og næring. Kyrne skal lvennes laktasjonsfôret og der hvor det er separat ldeling av krafôr skal det trappes opp med en strategi som sikrer et godt vommiljø og som samdig ikke gir for høy energilgang. Opptrappingsnivået er avhengig av grovfôrets kvalitet og eventuelt energistyrken i en PMR-mix. Energikonsentrasjon og AAT-innholdet i fôrrasjonen påvirker ytelsesutvikling og holdendring de første ukene eer kalving. For rask økning i melkeytelsen første uka eer kalving har vist å øke risikoen for mas i begynnelsen av laktasjonen. Har man en god strategi for fôring og management i sinda har man lagt et godt grunnlag for å sikre en god laktasjon som gir god ytelse og fruktbarhet samt friske kyr. Sintidas tre perioder 80 Djurhälso- och Uodringskonferensen 2015
2 Harald Volden, Tine SA, Sida 2 av 7 Figur 2: Inndeling av sinden i ulike perioder. Djurhälso- och Uodringskonferensen
3 Harald Volden, Tine SA, Sida 3 av 7 Hva ønsker vi Optimalutfodring avsinkor Effektpå produksjonoch hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Forberede kua på en høy mjølkeytelse og god fruktbarhet Redusere risikoen for stoffskiftesykdommer og infeksjonssykdommer Dekke næringsbehovet for vedlikehold, drektighet og jurutvikling Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Optimalisere fôrkostnadene og arbeidsforbruket 2 Problemstillinger Fôringsstrategien i sinperioden har betydning for ytelsen i påfølgende laktasjon Betydningforfôreffektivitetogproduksjonsøkonomi Fôringsstrategien i sinperioden har betydning for helse og fruktbarhet i påfølgende laktasjon Hva er riktig fôringsstrategi i sinperioden? Fôropptakskapasitet Energibehov Proteinbehov Mineralerogvitaminbehov Optimalt management Gruppeinndeling Stressfrikalvingslinje 3 4 Optimalt hold ved kalving Inndeling av sinperioden Ulikeegenskaper Optimalthold(skala15) Melkeytelse 3,54,0 Reproduksjon 2,53,0 Sunnhetogvelferd(helse) < 3,0 F ô r o p p a k 1 uke 4-5 uker 2 uker Kalving 3 uker Biologisk effektivitet Livstidsytelse 1,52,0 2,53,0 Avsings -periode Forberedelsesperiode Overgangsperiodeperiode Økonomiskavkastning 2,53,0 Jurhelse og redusert fôropptak Stabilt fôropptak og riktig næringstilførsel Overgangsfôring rundt kalving. Tilpassing av rasjon og riktig næringstilførsel Garnsworthy, Djurhälso- och Uodringskonferensen 2015
4 Harald Volden, Tine SA, Sida 4 av 7 Fôropptakskapasitet og energibehov Høgtytende melkeku Ønsker tidlig høsta grovfôr - høgt energiinnhold - moderat med struktur (grovfôropptak) Sinku Ønsker seint slått grovfôr / halm - fôr med mye struktur, lite K og energi - fôr som fyller vomma Vedlikeholdsbehov 7 8 Fôringsstrategi i sinperioden Litteraturgjennomgang fra Begrenset eller kontrollert energitilførsel i sinperioden gir: 6av10undersøkelserviserhøyeretørrstoffopptakogmjølkeytelsede første100dageneavlaktasjonen Mindremobiliseringavkroppsfettogakkumuleringavfettilevra Redusertrisikoforstoffskifteproblemer Bedrefruktbarhet Stabilt fôropptak tilpasset energibehovet unngåoverfôringogøkingiholdpoeng forkyrmedbcs>3,5. Magrekyr(BCS<3,0)vedavsining +0,5poeng? Unngå akkumulering av fett i levra i overgangsperioden Redusertfôropptaketterkalving Fettleverogdårligereleverfunksjon AAT eller protein er ikke noen begrensende faktor i sinperioden. Råprotein > 130 g/kg TS. AAT/NEL > 10 g/mj i totalrasjonen Fôrstyrken bør reguleres med grovfôr med lav eller middels energikonsentrasjon Viktig å holde et stabilt fôropptak gjennom hele sinperioden 9 Økt risiko for helseproblemer Tilbakeholdtetterbyrd Ketose Løpedreining 10 Fôrrasjonens energikonsentrasjon i sintida (Douglas et al., 2006) Mjølkeytelse ved ulik fôrstyrke i sinperioden (Douglas et al., 2006) Appetitt i sinperioden: 40,4 kg Restriktiv i sinperioden : 42,4 kg Djurhälso- och Uodringskonferensen
5 Harald Volden, Tine SA, Sida 5 av 7 Fett i levra ved ulik fôrstyrke i sinperioden (Douglas et al., 2006) Energi i fôret i sinperioden 13 Energibehov,MJ/KgTS Energikonsentrasjon i grovfôret 14 Hvorfor rasjon med kontrollert energiinnhold Stabilt fôropptak og god vomfylde. Forebyggersurvomibegynnelsenavpåfølgendelaktasjon Forebygger et stort fall i fôropptak de siste tre uker før forventet kalving Forebyggerfettlever Forebygger økning i holdpoeng og feite kyr Redusertrisikoforlaverefôropptakistartenavpåfølgendelaktasjon Gunstig for immunforsvaret Redusertrisikoforhelseproblemer Lettere overgang til laktasjonsrasjon? Lettere forebygging av melkefeber J. Drackley, 2009 Inndeling av sinperioden 1 uke Avsings -periode Jurhelse og redusert fôropptak 4-5 uker Forberedelsesperiode Stabilt fôropptak og riktig næringstilførsel 2 uker Kalving 3 uker Overgangsperiodeperiode Overgangsfôring rundt kalving. Tilpassing av rasjon og riktig næringstilførsel Opptrappingsstrategi for kraftfôr før og etter kalving Opptrapping av kraftfôr etter kalving Andersenetal.,2012 Resultater fra feltforsøk gjennomført i besetninger. Totalt 728 kyr med mjølkeobservasjoner Fôring etter standard laktasjonskurve første 90 dager av laktasjonen Kraftfôrnivå tilpasset ønsket avdråttsnivå og grovfôrkvalitet Fôrplaner for førstekalvskyr, og voksne kyr Djurhälso- och Uodringskonferensen 2015
6 Harald Volden, Tine SA, Sida 6 av 7 Opptrappingshastighetkraftfôr Førstekalvskyr ,3 0,5 0,7 1,0kg/dag Kraftfôr,kgdag dagers avdrått 0, , , , Laktasjonsdag Andersenetal., Voksne kyr Konklusjon fra opptrappingsforsøket Rask opptrapping (1,0 kg/dag) gir en brattere laktasjonskurve og problemer med å hold ytelsen utover i laktasjonen 90-dagers avdrått 0, , , , Seneste opptrapping (0,3 kg/dag) gir den flateste laktasjonskurven og for førstekalvskyr og voksne kyr den høyeste 90-dagers avdråtten Den seneste opptrappingshastigheten tyder på at kyrne kompenserer med et høyere grovfôropptak og derfor opprettholder ytelsen Rask opptrapping (1,0 kg/dag) gir en høy substitusjonseffekt og økt risiko for dårligere vommiljø Laktasjonsurvens form og fruktbarhet Mineraler til sinkyr Høyere energikonsentrasjon i fôrrasjonen ga en signifikant bedre fruktbarhet (dager til drektighet) Urea i melk < 4,0 mm ga dårligere drektighet Høy melkeytelse første laktasjonsuke økte signifikant risikoen for mastitt etter laktasjonsdag 30. Krysningspunkt 133, 218 og 228 kg melk for henholdsvis 1., 2. og elder kyr Viktig å fokusere på Kalium(mjølkefeber) Magnesium(mjølkefeber) Selen(immunstatusogkalvehelse) DCADanbefalinger Forebyggingavmjølkefeber DCADmellom100til150mEq/kgTS Sisteuker(dager)avtørrperioden Kortperiodebedreenningenting UrinpH 6,5±0,3(Holstein) 6,0±0,3(Jersey) Aldriunder5,5(ukompensertmetabolsk acidose) NB:Titreringskurveniurinerbratt! Djurhälso- och Uodringskonferensen
7 Harald Volden, Tine SA, Sida 7 av 7 Praktiske fôrrasjoner til sinkyr Tilgang på fôrmidler av ulik kvalitet (energiinnhold) Teknisk håndtering av fôr til sinkyr Snitting(forsøkharvistatsnittelengdepå2040mmer viktig) Megetviktigforetstabiltopptakoggodvomfyllingsgrad Fysiskblandingavulikekvaliteter Tilgang på halm? Helst ubehandla Sent høsta strågras timotei, GjødslamedCaCl 2 foråforebyggemjølkefeber NEL20<5,5MJ/kgTS(0,75FEm) Ta med hjem!! Fôring og stell av sinkyrne har betydning for melkeytelse, helse og fruktbarhet i påfølgende laktasjon. Hold ved kalving 3,0-3,5 Begrenset energitilgang og NDF rik rasjon er viktig for å styre og å ha kontroll på fôropptaket i sinperioden Start med mjølkekurasjonen 2-3 uker før forventa kalving Gi tilskudd av mineraler og forbygg melkefeber 25 26! Frågor och egna erfarenheter? Vad tar jag med mig? Konsekvenser? Prakska idéer? Vad gör jag konkret? 86 Djurhälso- och Uodringskonferensen 2015
Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa
Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker
DetaljerGrovfôr- kraftfôr hva gir størst netto
Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Aktivt Fjellandbruk - Årskonferansen 2017 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi «Symptomene
DetaljerGeitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet
Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Vomma og
DetaljerFÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård
FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård 15.03 2016 Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Disposisjon - Fôropptak
DetaljerFôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning
Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning Ernæringsmessig optimal fôring Avgjørende for: Produksjonsrespons: Mjølkeytelse
DetaljerGodt økonomisk resultat ved fôring av melkeku
Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi
DetaljerFôring med mindre grovfôr- se mulighetene i en utfordrende fôrsituasjon. Hvordan kommer vi oss igjennom vinteren med lite grovfôr?
Fôring med mindre grovfôr- se mulighetene i en utfordrende fôrsituasjon Hvordan kommer vi oss igjennom vinteren med lite grovfôr? Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap,
DetaljerOptimering av fôrrasjoner i NorFor Plan. Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe
Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe Inndata: Fôropplysninger (næringsstoffer og partikkelstørrelse)
DetaljerMelkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres
Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
DetaljerGrovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00
DetaljerGodt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.
Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er
DetaljerHvordan skal vi fôre kyrne og disponere grovfôret til vinteren Denne sommeren ligger an til å bli den tørreste vi har hatt i Sør-Norge siden 1947.
Hvordan skal vi fôre kyrne og disponere grovfôret til vinteren Denne sommeren ligger an til å bli den tørreste vi har hatt i Sør-Norge siden 1947. Mange steder har det ikke kommet nedbør av betydning siden
DetaljerOptimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet
Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet Økokonferansen Bodø 21.11.13 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Problemstillinger Høyest
DetaljerSurfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.
Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. januar 2015 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr
DetaljerHvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad
Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig
DetaljerFôring etter lommeboka. Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri
Fôring etter lommeboka Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri Hva påvirker økonomien i melkeproduksjonen? De to viktigste faktorene for lønnsomheten i driften
DetaljerMineralforsyning til sinkyr. Tønsberg, 12 nov 2013 Linda Karlsson Felleskjøpet Fôrutvikling
Mineralforsyning til sinkyr Tønsberg, 12 nov 2013 Linda Karlsson Felleskjøpet Fôrutvikling Sinperioden er viktig! Den skal gi kyrne en pause og forberede for en høg produksjon med opprettholt god helse
DetaljerNorsk matproduksjon i et globalt perspektiv
Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt
DetaljerMjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden
Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon 12.07.2018. Fôringsrådgiver Heidi Skreden Mulige tiltak Kjøpe fôr? Beholde antall dyr men redusere oppholdstid i fjøset? - Redusere
DetaljerEffekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten
Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid
DetaljerGrovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon
Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon Grovfôropptak Hva er appetittfôring..? Grovfôrkvalitet? Arktisk landbruk 2009 2 Hva er godt grovfôr? Parameter Ditt resultat Landsmiddel Tørrstoff
DetaljerProdukter og rådgiving til fullfôr. - en god mix
Produkter og rådgiving til fullfôr - en god mix Fullfôr Stadig flere velger fullfôrblander som fôringsløsning. En fullfôrblander gjør det enklere å få en stabil fôring over tid ved å blande ulike grovfôrkvaliteter.
DetaljerKraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor
Kraftfôr til storfe Fornyet sortiment tilpasset NorFor Mer effektiv produksjon med FASEFÔRING Kjære mjølkeprodusent Den 1. november tas det nye fôrmiddelvurderingssystemet NorFor Plan i bruk i Norge. Men
DetaljerFelleskjøpets sortiment til fullfôr. en god mix!
Felleskjøpets sortiment til fullfôr en god mix! Fullfôr Rundt 10 % av mjølkekyrne i Norge fôres med fullfôr, eller rettere sagt en grunnrasjon blandet i en fullfôrmikser der en viss andel kraftfôr gis
DetaljerDrøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen
Drøvtyggerfordøyelsen Siril Kristoffersen Drøvtyggeren Kan nyttiggjøre seg cellulose og hemicellulose til produksjon av kjøtt og melk som vi kan spise Mikrober, protozoer og sopp i vomma bryter ned disse
DetaljerInnledning. optimal fôrrasjon.
Fôringsstrategier 1 2 Innledning Fôring av melkekyr kan utføres på mange ulike måter som kan gi svært forskjellige resultater. De aller fleste følger en eller annen form for fôringsstrategi, enten bevisst
DetaljerFôring med lite grovfôr til geit
1 Fôring med lite grovfôr til geit Avlingssvikt på grunn av tørkesommaren gjer det aktuelt å tenke fôringsopplegg som innebærer mykje kraftfôr og lite grovfôr komande sesong. Dei som har svært stor avlingsreduksjon
DetaljerTema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau
Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten
DetaljerFôring med lite grovfôr
Fôring med lite grovfôr 19.07.2018 1 Grovfôråret 2018 Venter fortsatt på oversikt over innhold og total mengde Lite analyser kommet inn pdd Høsten 2018? Beiter Antall slåtter/mengde totalt Start sparing
DetaljerVinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku
Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku I dette temaarket vil du få en enkel innføring i vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger gjennom eksempler på fôrplaner og fôrplanlegging. Kjøttsamvirket
DetaljerTEMA: Lønnsomme fôringsstrategier -suksessfaktorer for god mjølkeøkonomi
TEMA: Lønnsomme fôringsstrategier -suksessfaktorer for god mjølkeøkonomi Erik Brodshaug, spesialrådgiver fôring og besetningsstyringssystemer, TINE Rådgiving/ToppTeamFôring Kva kjennetegner de mest inntektseffektive
DetaljerHvordan skal økokua fôres
Hvordan skal økokua fôres valg av ytelse/strategi for å nå den? Anitra Lindås, TINE Midt-Norge April 2011 Snitt-tall fra økologiske melkeprodusenter sammenlignet med alle melkeprodusenter Kukontrollstatistikk
DetaljerFaktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit
NSG - Norsk Sau og Geit Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit Forfatter Margrete Eknæs, UMB Ingjerd Dønnem, UMB Sammendrag For å kunne forutsi geitas NDFopptak står informasjon om geitas levendevekt,
DetaljerLite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA
Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA Felleskjøpet har lang erfaring med grovfôrmangel-situasjoner Tørke/overvintringsskader/mye regn
DetaljerFriske dyr gir god produksjon!
Friske dyr gir god produksjon! Råd for god helse, dyrevelferd - en lønnsom investering I Helsetjenesten for storfe samarbeider veterinærer med spisskompetanse på forebyggende helsearbeid, med TINEs spesialrådgivere
DetaljerFORMEL for suksess i fjøset!
STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking
DetaljerFôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem
Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem ERLING THUEN 1 OG HÅVARD STEINSHAMN 2 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og
DetaljerGROVFÔRDRØYER TIL STORFE
GROVFÔRDRØYER TIL STORFE Vestfoldmøllene har flere typer grovfôrerstattere! Den langvarige tørken i Sør-Norge har ført til avlingssvikt og grovfôrmangel flere steder. Da må en se på andre måter å fôre
DetaljerMjølkeku: Beitetildeling, beiteåtferd og produksjon på beite
Mjølkeku: Beitetildeling, beiteåtferd og produksjon på beite Håvard Steinshamn 1, Steffen Adler 1 og AlemayehuKidane 2 1 NIBIO, Avdeling fôr og husdyr, Tingvoll 2) Institutt for husdyr- og akvalulturvitenskap,
DetaljerBeiteforsøk 2014 Betre utnytting av utmarksbeiter i geitmelkproduksjonen
Produksjon av geitmjølk med høy kvalitet med økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse Beiteforsøk 2014 Betre utnytting av utmarksbeiter i geitmelkproduksjonen Geitedagene 21-23.august 2015
DetaljerUtnytter kua stivelsen i helgrøden uten at kornet knuses?
Utnytter kua stivelsen i helgrøden uten at kornet knuses? Grovfôrkonferansen 2018 Åshild T. Randby, Astrid Johansen, Linda Karlsson, Erik Brodshaug og Elisabet Nadeau WholeCropMilk- prosjekt NIBIO Norwegian
DetaljerErik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi TRM Ås/ToppTeamFôring
Avlingskampens fagseminar Porsgrunn 08.-09. januar 2015 Optimering av fôrplaner med ulike grovfôrkvaliteter Energi Protein Fiber Optimeringer mineralsammensetning Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi
DetaljerFôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv
Fôring av sau gjennom vinteren Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Drøvtygger: En sammensatt organisme som krever STABILITET! Vomma bruker flere uker på å stabilisere seg optimalt Stabil fôring over lang tid
DetaljerGodt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning
Godt grovfôr og god fôrutnytting har økende betydning Overhalla 03.12.14 Mære 10.12.14 Lierne 11.12.14 v/ Erlend Lynum, TINE Rådgiving Spørsmål fra melkeprodusent før år 2000 Hva lønner seg? «Den tida
DetaljerNorsk fôr til norske geiter Kraftfôr på utmarksbeite - Kraftfôrstrategier rundt kjeing
Norsk fôr til norske geiter Kraftfôr på utmarksbeite - Kraftfôrstrategier rundt kjeing Geitedagane 2016 Harstad Helga Kvamsås spesialrådgiver TINE Norsk geitemjølk på norsk fôr kvifor? Den globale utfordringa
DetaljerSITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre
SITUASJONSBESKRIVELSE Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre Historiske data Kukontrollen Informasjon fra bruker Regnskap TINE Driftsanalyse (EK) 24. oktober 2011 Kukontrollen
DetaljerKraftfôr til geit. Geitedagene Geilo 3.august Helga Kvamsås spes.rådgiver geit TINE
Kraftfôr til geit Geitedagene Geilo 3.august 2019 Helga Kvamsås spes.rådgiver geit TINE Utvikling mot større geiteflokkar Betydelig auke i besetningsstorleik og kvote per bruk 2008: Kvote per bruk gj.snitt:
DetaljerDrøv Kraftfôr til melkekyr
Drøv Kraftfôr til melkekyr Foto: Stine Vhile www.norgesfor.no 2 Foto: Tom Brenne Norgesfôr - kraftfôr til melkekyr Kraftfôr til melkekyr Norgesfôr har en rekke kraftfôrblandinger å velge mellom til melkekyr.
DetaljerProduksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse
Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse Geitedagane 22.-24. august 2014 Margrete Eknæs 1 Bakgrunn for prosjektet: Forbedret helsestatus og
DetaljerGrovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?
Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret? Presentation DU-konferansen 31. August 2016, Uppsala. Egil
DetaljerFeedtech for kalver og kviger god hjelp når behovet er størst
Feedtech for kalver og kviger god hjelp når behovet er størst Levetiden til ei ku er ved fødselen Perioden rundt kalving er full av farer, for både ku og kalv. Det er derfor vi tilbyr et komplett spekter
DetaljerFôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA
Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland 22-25 januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA Dagens agenda Fôring av ammekua - Grovfôret - Hold og holdvurdering - Fylleverdi - Fôring gjennom året strategien
DetaljerFôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe
Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret Terje Bakken, rådgiver småfe 1 Hva vil det si å ha en fôringsstrategi? Slaktekvalitet Mål Tal lam Slaktetidpunkt Stabilt godt hold 04.04.2017 2 Sau i stabilt
DetaljerGrovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken
Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Mari Hage Landsverk grovfôrrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Fôrets
DetaljerFôr til storfe i vekst
Fôr til storfe i vekst www.norgesfor.no 1 Foto: Frida Meyer Kraftfôr til storfe i vekst På samme måte som hos melkekyr bestemmes kraftfôrsort og kraftfôrmengde av ytelse og tilgang og kvalitet på annet
DetaljerFôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.
Fôrkvaliteten i NLR Øst sitt område i Sammenlign med dine egen fôrprøver! Fôrprøver tatt i gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold prøver og i søndre del av Hedmark 4 prøver.
DetaljerHvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku
Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku Harald Volden TINE SA Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Disposisjon Hvorfor øke proteinutnyttelsen Proteinomsettingens fysiologi Fordøyelseskanalen
DetaljerUtfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE
Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Anitra Lindås, TINE Midt-Norge Februar 2011 Generelt er utfordringene for de økologiske melkeprodusentene like
DetaljerResultater fra forsøk ved NMBU:
Resultater fra forsøk ved NMBU: Fôring for økt råmjølkproduksjon hos sau Kjøttkongressen, Svolvær 22.11.2017 Ingjerd Dønnem, NMBU Foto: Grete Ringdal, Animalia Prosent av kull Litt bakgrunn Norsk kvit
DetaljerProduksjon av oksekjøtt i Norge
Grovfôrbasert storfekjøttproduksjon: Ulike surfôrkvaliteter til NRF-okser Åshild T. Randby Produksjon av oksekjøtt i Norge NRF-okser i norske mjølkebuskaper vokser i gjennomsnitt 5 g slaktevekt daglig
DetaljerInnledning og problemstilling
Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøttog mjølkeproduksjon Effekt av høstetid, fortørking, kuttelengde og kraftfôrnivå og -kvalitet på vommiljø, produksjon, utnytelse av næringstoffer og produktkvalitet
DetaljerLite grovfôr? Hva gjør vi? Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri SA
Lite grovfôr? Hva gjør vi? Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri SA 30-70% redusert 1 slått Gjenveksten på 2 slått er svært dårlig 2 Felleskjøpet har lang erfaring med grovfôrmangel-situasjoner
DetaljerDeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal
DeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal 1 Introduksjon Lendevirvel Hoftesener Hofteknoke Omdreier Sener ved halegrop Setebein Fettreserve er det viktigste energilageret for kuas stoffskifte
DetaljerVitaMineral in.no norm
VitaMineral - En liten del av VitaMineral fôrrasjonen, en stor del av resultatet! Er det nødvendig å gi tilskuddsfôr? Dagens melke- og kjøttproduksjon kjennetegnes av kravet til høy avkastning og økt lønnsomhet.
DetaljerBalansert fôrrasjon gjev betre mjølkekvalitet
NSG - Norsk Sau og Geit Balansert fôrrasjon gjev betre mjølkekvalitet Forfatter Helga Kvamsås, TINE Rådgiving Sammendrag I geitebesetninga til Øyvind Hanssen og Inger Teigen opplevde dei at det var vanskeleg
DetaljerEnergistatus og mjølkekvalitet hos geit ved fôring av ulike energikonsentrasjoner
NSG - Norsk Sau og Geit Energistatus og mjølkekvalitet hos geit ved fôring av ulike energikonsentrasjoner Forfatter Ingjerd Dønnem, Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, UMB Åshild T. Randby, Institutt
DetaljerNøkkeltall fra Husdyrkontrollen 2014
Nøkkeltall fra Husdyrkontrollen 2014 1 2 Innledning Kukontrollen I 2014 var 8.969 helårsbuskaper medlemmer i Kukontrollen. Kravet for å få godkjent årsoppgjør er minst 11 kontroller, derav minst 5 med
DetaljerMål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber
Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit Geitehelse og rådgiving r i sanerte buskapar 20-21 nov. 2006. Fylle kvote tørrstoff- Unngå smaksfeil i mjølk Lågt av frie fettsyrer i mjølk Låge fôrkostnader
DetaljerNorsk fôr til norske geiter
Norsk fôr til norske geiter Margrete Eknæs Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Geitedagane Harstad 19.-21. august 2016 1 Kg milk / goat / year Kg mjølk / årsgeit Norsk geitemjølkproduksjon
DetaljerKjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr
Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon
Detaljer#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl
#alyserapport AnalyCen Gaia lab 7228 KvAl Fylke Kommune Distrikt Side 1 (1) Lab.nr. Oppdragsnr Provetype Forslag Oyreslgg l,metet Parameter I orrstott Protein NDF F6renheter, FEh F6renheter, FEh Kvalitetsklasse
DetaljerDeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal
DeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal 1 Introduksjon Lendevirvel Hoftesener Hofteknoke Omdreier Sener ved halegrop Setebein Fettreserve er det viktigste energilageret for kuas stoffskifte
DetaljerOptimal fôrstyring DeLaval fôrstasjon FSC40
1.11.120 Optimal fôrstyring DeLaval fôrstasjon FSC40 Din løsning hver dag DeLaval kraftfôrstasjon i kombinasjon med systemet Feed First Det forventes at melkekyr skal produsere stadig økende mengde melk.
DetaljerFORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere
FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE Ernæring for drøvtyggere Endret fokus fra prisen til verdien Kristian Hovde på Hovde i Brumunddal sluttfôrer ca 300 dyr i året. Gården hans ligger høyt over havet
DetaljerFÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014
FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP OG KVALITET Versjon: Mai 2014 FÔRING AV UNGPURKER Fôring av ungpurker i oppdrettsperioden Norsvin Landsvin og hybridkrysningen Norsvin LZ er magre dyr
DetaljerKraftfôr til purker! Kraftfôr til purker
Kraftfôr til purker! Kraftfôr til purker 04-2014 Felleskjøpets kraftfôrsortiment til purker Riktig fôring av purker er avgjørende for å lykkes i smågrisproduksjonen. Ny kunnskap fra både norske og utenlandske
DetaljerFÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR?
FÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR? Margrete Eknæs Prosjekt Mer og edre grovfôr som asis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Sau og Geit 2018 Gardermoen Bakgrunn Tida rundt lamming representerer
DetaljerVirkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr
Virkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr Tilskudd av vitaminer og mineraler til dyr I konvensjonelle kraftfôrblandinger er det tilsatt ekstra mineraler og vitaminer. Derfor vil dyr som får
DetaljerAvlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag
Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag 1 Håvard Steinshamn, 1 Steffen Adler, 1 Martha Ebbesvik, 1 Randi B Frøseth, 1 Tor Lunnan, 1 Torfinn Torp, 2 Birgit Tverås,
DetaljerKløver i fôrproduksjonen
Kløver i fôrproduksjonen Grovfôr generelt Grovfôret skal tilpasses det enkelte bruk; rammevilkår som kvote (ytelse) og arealtilgang. Grovfôret skal være mest mulig økonomisk ut fra resultatmålene på bruket.
DetaljerHelmelk eller melkeerstatning?
www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2010 Hva er god melkefôring av kalv? Sølvkalven God fôring er avgjørende for tilvekst, trivsel og god helse hos kalven.
DetaljerFôring av rekrutteringspurker og spegris. Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri
Fôring av rekrutteringspurker og spegris Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri Fôring for fruktbare rekruttpurker Produser ungpurker med godt utgangspunkt for avl - Friske - Produktive - Gode
DetaljerNorsk fôr )l norske geiter Kra2fôr på utmarksbeite - Kra2fôrstrategier rundt kjeing Geitehelg i Jølster november Helga Kvamsås TINE
Norsk fôr )l norske geiter Kra2fôr på utmarksbeite - Kra2fôrstrategier rundt kjeing Geitehelg i Jølster 19 20 november 2016 Helga Kvamsås TINE Norsk geitemjølk på norsk fôr kvifor? Den globale u+ordringa
DetaljerHvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?
Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerForsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr
Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr Presentation DU-konferansen 31. August 2016, Uppsala. Egil Prestløkken 2 Hva er Maxammon Blanding av Soyabønner, maisguten, hvete og enzymer Enzymer
DetaljerTilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen
Tilleggsfôring av rein Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring /krisefôring av rein har vært aktuelt tema i over 20 år Hvorfor er det stadig aktuelt? Klimaendringene Kystklimaet når inn til innlandet Mere
DetaljerHvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser
Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse
DetaljerØkologisk mjølkeproduksjon langtidsstudier på Tingvoll gard 1991-2013
Bioforsk Rapport Vol. 9 Nr. 144 2014 Økologisk mjølkeproduksjon langtidsstudier på Tingvoll gard 1991-2013 Turid Strøm og Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk Kyr med utsikt fra lufteplattingen ved fjøset
DetaljerGrasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden
DetaljerValg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst
Sau og lam Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Foto: Anne Lise Norheim 3 nye kraftfôr: FORMEL Sau Ekstra FORMEL Sau Intensiv FORMEL Lam Vår www.felleskjopet.no www.fknr.no www.fkra.no
Detaljer05-2013. tilskuddsfôr!
05-2013 tilskuddsfôr! Pluss hjelper deg å ta ansvar! Mineraler og vitaminer for god helse Pluss er Felleskjøpets sortiment av tilskuddsfôr til storfe, sau, svin og fjørfe. Våre produkter er utviklet for
DetaljerRett kraftfôrvalg gir bedre økonomi
Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpet setter seg ambisiøse mål på dine vegne. Med FORMELsortimentet skal vi bidra til at du øker dine økonomiske resultater
DetaljerForing av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku
Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre
DetaljerRett kraftfôr til mjølkekua gir bedre økonomi
Rett kraftfôr til mjølkekua gir bedre økonomi Formel for suksess i fjøset Felleskjøpet setter seg ambisiøse mål på dine vegne. Med Formel sortimentet skal vi bidra til at du øker dine økonomiske resultater
DetaljerRett purkefôring gir friske dyr, god velferd og vekst. Kraftfôrmøtet Kari Ljøkjel, FKF
Rett purkefôring gir friske dyr, god velferd og vekst. Kraftfôrmøtet 4.9.18 Kari Ljøkjel, FKF In-gris tall og tidslinje for siste 5 år Start innføring av TN70 Lansering nytt purkefôr Full overgang til
DetaljerDRØV Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst.
Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst www.norgesfor.no Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst GROVFÔR Et godt grovfôr er grunnlaget for en god tilvekst hos både kviger og okser og målet er å få i dyra
DetaljerFôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde
Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri Agenda Innledning Fett på slakt Rase og grovfôrkvalitet
DetaljerMer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering
Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Konklusjon / oppsummering Åshild T. Randby Hva har prosjektet tilført av ny kunnskap og hva mangler vi fortsatt av kunnskap for å sikre
DetaljerØkologisk. Småskrift. Nr 1 2008. Fôring i mjølkeproduksjon. Martha Ebbesvik Åse Flittie Anderssen Lise Grøva Anitra Lindås Turid Strøm
Økologisk småskrift Nr 1 2008 Småskrift Fôring i mjølkeproduksjon Martha Ebbesvik Åse Flittie Anderssen Lise Grøva Anitra Lindås Turid Strøm Fôring i mjølkeproduksjon Innhold Innledning...5 Behov for energi
DetaljerBærekraftig kraftfôrproduksjon. Gisken Trøan Utviklingssjef drøvtyggerfôr Norgesfôr AS
Bærekraftig kraftfôrproduksjon Gisken Trøan Utviklingssjef drøvtyggerfôr Norgesfôr AS Presentasjon av Norgesfôrkjeden Organisert som en frivillig kjede bestående av 13 selvstendige bedrifter Forhandlere
Detaljer