FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014"

Transkript

1 FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP OG KVALITET Versjon: Mai 2014

2 FÔRING AV UNGPURKER Fôring av ungpurker i oppdrettsperioden Norsvin Landsvin og hybridkrysningen Norsvin LZ er magre dyr med høy kjøttprosent. Et viktig fokusområde i produksjonen er derfor å sikre at purkene er i riktig hold ved førstegangs bedekning og grising. Se tabell 1 for forslag til fôrkurve for LZ ungpurker i oppdrettsperioden. En god fôringsstrategi i denne perioden legger til rette for kontrollert vekst og utvikling. Ideelle vekter er: kg ved 150 dagers alder og 150 kg ved første bedekning (240 dagers alder), se tabell 2. Fôrmengden bør fordeles på 2-3 daglige fôringer, og fôret bør inneholde de nødvendige mineraler og vitaminer. Oppdrettsmiljøet bør være så stabilt som mulig, for å unngå at purkene kommer i brunst for tidlig. Fra dag 155 bør fôringen være individtilpasset, basert på holdvurdering, vekt, og eventuelt ryggspekkmåling. Det anbefales å vente med introduksjon av drektighetsfôr til purkene er blitt dager gamle eller til flytting inn i bedekningsavdeling. TABELL 2. OPTIMALE VEKTER, NORSVIN LZ UNGPURKER Alder, dager Vekt, kg Ryggspekk, mm Start x Seleksjon Første bedekning Grising* Avvenning *tomvekt TABELL 1. FÔRKURVE FOR NORSVIN LZ UNGPURKER Alder, dager Alder, uker FEn/ dag Fôrtype Kommentar ,4 Oppdrett 1* ,5 Oppdrett 1* ,6 Oppdrett 1* ,7 Oppdrett 1* ,8 Oppdrett 1* ,9 Oppdrett 1* ,0 Oppdrett 1* ,1 Oppdrett 1* ,2 Oppdrett 1* ,3 Oppdrett 2** ,4 Oppdrett 2** ,5 Oppdrett 2** ,6 Oppdrett 2** Seleksjon ,8 Oppdrett 2** ,8 Oppdrett 2** ,8 Oppdrett 2** ,8 Oppdrett 2** ,8 Oppdrett 2** ,8 Oppdrett 2** ,8 Drektighetsfôr*** Første brunststimulering ,8 Drektighetsfôr*** ,8 Drektighetsfôr*** ,8 Drektighetsfôr*** Andre brunststimulering ,8 Drektighetsfôr*** ,5 Drektighetsfôr*** Flushing til bedekning er ferdig ,5 Drektighetsfôr*** Bedekning *SID Lys 7,2 g/fen ** SID Lys 6,5 g/fen *** SID Lys 5,0 g/fen Fôring av drektige ungpurker Ved riktig fôring vil Norsvin LZ ungpurker vokse jevnt gjennom hele drektighetsperioden. For å optimere produksjonsresultatene, bør ungpurkene ha et hold før grising på 3-3,5, og en spekktykkelse på mm. En bedekningsvekt på ca. 150 kg bør føre til en tomvekt på rundt 210 kg etter første grising. Hovedgevinsten ved å fôre frem såpass store og godt utviklede ungpurker er at det gir maksimal kapasitet for fôrinntak i dieperioden. TABELL 3. FÔRING AV DREKTIGE NORSVIN LZ UNGPURKER Dager SID lys, Kommentar gram/dag* Flushing til 3,50 17,5 maks 7 dager bedekning Dag ,80 14,0 Dag ,65 13,3 +/- for termoregulering Dag ,65 13,3 +/- for termoregulering Dag ,10 15,5 Dag ,50 12,5 *SID lys, 5,0 g/fen I midtdrektigheten (dag 42-70) må hver besetning jobbe med sitt minimumsnivå for å oppnå riktig vekt og hold før grising. I de siste seks ukene av drektigheten øker fostertilveksten, og dermed også purkas behov for energi og protein. Fôrstyrken bør derfor justeres noe opp fra dag 70 (tabell 3).

3 FÔRING AV DREKTIGE (ELDRE) PURKER Et hold ved avvenning på rundt 2-2,5 er ikke uvanlig for ei Norsvin LZ purke, og jobben med å fôre purkene tilbake i ønsket hold starter umiddelbart etter avvenning. Som et generelt prinsipp bør første del av drektigheten (4-6 uker) brukes til å fôre purkene opp i ønsket hold, slik at det kun er nødvendig med vedlikeholdsfôring i midtre del av drektighetsperioden (dag 42-70). I siste del av drektigheten (ca. fra dag 70) kan fôrstyrken økes noe for å imøtekomme økt fostertilvekst (tabell 4). Ved grising er det ønskelig med en holdvurderingsscore i overkant av 3,0 og en spekktykkelse på rundt mm i P2-posisjonen. I vinterperioden faller ofte temperaturen i grisehuset, og purkene bruker mer energi, noe som bør kompenseres med økt fôrtildeling. Drektige purker på hardt gulv er termonøytrale ved 20 C. En tommelfingerregel for vinterregulering er + 0,3 FEn per 5 C under termonøytral temperatur. Norsvin LZ vil fortsette å vokse ved for sterk fôring! Ha derfor fokus på å begrense veksten hos purker med kullnummer tre og høyere. Se tabell 5 for anbefalt purkevekt for ulike kullnummer. TABELL 5. OPTIMAL PURKEVEKT FORDELT PÅ KULLSTØRRELSE Kullnr. Ved bedekning, kg Ved grising, kg* 1. kull kull kull kull kull kull *tomvekt TABELL 4. FÔRING AV DREKTIGE NORSVIN LZ (ELDRE) PURKER Dag Holdvurdering 3,0 Avvenning til bedekning *SID lys, 5,0 g/fen Holdvurdering 2,5 Holdvurdering 2,0 Holdvurdering 2,5 SID lys, gram/dag* Kommentar 6,0 6,0 6,0 24,0 Appetitt Dag ,0 4,0 4,0 16,0 Individuell fôring Dag ,6 3,0 3,0 12,0 Vurder hold/ +/- termoregulering Dag ,6 2,6 3,0 10,4 Vurder hold/ +/- termoregulering Dag ,1 3,5 3,5 14,0 Dag ,5 2,5 2,5 10,0 NB! Tre dager før grising!

4 FÔRING I DIEPERIODEN - UNGPURKER OG ELDRE PURKER Riktig fôring i dieperioden er viktig for å sikre: 1) god kulltilvekst 2) minimering av vekt/holdtap 3) videre reproduksjon. For å unngå matleie purker anbefales en moderat konservativ fôring de første 10 dagene av dieperioden (tabell 6). Hensikten er å øke det totale fôrinntaket i dieperioden, ved å sikre et høyt fôrinntak de siste 2-3 ukene. Dette er perioden som er avgjørende for kullstørrelsen i neste drektighet. Proteininnholdet i purkeforet bør tilpasses kullets gjennomsnittlige daglige tilvekst. I besetninger med våtfôr er det spesielt viktig å sjekke tørrstoffinnholdet og hygienekvaliteten på diefôret, særlig hvis man har problemer med lavt fôropptak blant purkene. TABELL 6. FÔRKURVE FOR DIENDE NORSVIN LZ UNGPURKER OG ELDRE PURKER* Dag Ungpurker Eldre purker Eldre purker SID lys, gram/dag* Kommentar -3 2,5 2,5 21,0-2 2,5 2,5 21,0-1 2,5 2,5 21,0 0 2,0 2,0 16,8 Grisingsdag 1 2,0 2,0 16,8 2 2,8 3,0 25,2 4 3,6 4,0 33,6 6 4,4 5,0 42,0 8 5,2 6,0 50,4 10 6,0 7,0 58,8 12 6,8 8,0 67,2 14 7,6 9,0 75,6 16 8,2 10,0 84,0 Appetitt fra dag 16. Småspiste purker: Appetitt fra dag ,0 10,0 84,0 Appetitt 20 9,0 10,0 84,0 Appetitt 34 9,0 10,0 84,0 Appetitt * Proteininnhold i dieperioden på SID lys 8,4 gram per FEn ved kull-tilvekst på 2,8 kg/dag (Ingris gjennomsnitt). Proteininnhold i dieperioden på SID lys 9,2 gram per FEn ved kull-tilvekst på 3,3 kg/dag. Grovfôr Lovverket stiller krav om grovfôr og rotemateriale til gris. Bevisst bruk av grovfôr er positivt for produktiviteten i smågrisproduksjon. Grovfôr gir beskyttende effekt mot magesår, og letter holdstyringen i drektighetstida ved å bidra til metthetsfølelse. Grovfôr øker magevolumet. Det legger til rette for økt kraftfôropptak i dietida som er gunstig for å hindre holdtap og utvikling av bogsår. Økt kraftfôropptak gir økt melkeproduksjon; en viktig faktor for ungenes tilvekst, helse og avvenningsvekt. Grovfôr gir mindre forstoppelse rundt grising, noe som gir raskere fødsler, færre dødfødsler og lavere risiko for grisingsfeber. I drektighetstida kan purkene få så mye grovfôr som de spiser opp. I dietida kan purkene få en liten smak, det kan bedre appetitten og redusere risikoen for matleihet. Inntak av grovfôr stimulerer også vannopptaket som er ekstremt viktig for melkeproduksjonen!

5 HOLDVURDERING Holdvurdering er en enkel metode for å sjekke om fôringen har gitt ønskede resultater. Ungpurker bør (minimum) holdvurderes før første bedekning, i drektighetsperioden og før innsett i fødeavdelingen. Purker som har hatt ett eller flere kull, bør (minimum) holdvurderes ved avvennning, i drektighetsperioden og før innsett i fødeavdelingen. Bruk skalaen, og bruk halvpoeng. Holdvurdering gjøres med bruk av både øyne og hender. Det er den gyldne middelvei som teller, ikke for tynn og ikke for feit Utseende Tynn. Normal. Litt feit. Ribbein Er dekket, men kjennes godt. Er ikke synlige og kan nesten ikke kjennes. Kan ikke kjennes. Ryggrad Er synlig over nesten hele ryggen. Er ikke synlig, men kan kjennes. Kan bare kjennes med et fast trykk. Hoftebein Er synlige. Er ikke synlige, men kan kjennes. Kan nesten ikke kjennes. Setebein Er dekket, men kan tydelig kjennes. Er dekket, men kan kjennes. Kan bare kjennes med et fast trykk. Haleroten sitter dypt omgitt av fett. Måling av ryggspekk Siste ribben Vinkelrett linje til siste ribben Internasjonalt er måling av ryggspekk et viktig hjelpemiddel for individtilpasset fôring. Denne metoden gir, til forskjell fra holdvurderingen, et eksakt mål på spekktykkelsen. Målingen gjøres ved bakre ribben (P2 posisjonen, se illustrasjon) med et ultralydapparat, normalt ved inseminering og før grising. Rutinemessig bruk av ultralydscannere til spekkmåling av gris, er ikke vanlig i norske besetninger. Bruk av slike scannere på rådgiversiden ville helt klart vært et viktig bidrag for å optimalisere fôringen i besetningene. Ill. TOPIGS Midtlinje rygg

6 NORSVIN LZ FRAMTIDAS HYBRIDPURKE I den nye hybridpurka kombineres Norsvin Landsvin med nytt Yorkshire-materiale; nederlandsk Z-linje fra vår samarbeidspartner TOPIGS. Resultatet er et forbedra mordyr: Robuste purker med god helse God appetitt og fôreffektivitet Svært gode mødre med høy melkeevne Flere avvente/kull Økt total effektivitet i produksjonen TOPIGS er Europas største og verdens nest største avlsselskap, og er eid av nederlandske svineprodusenter. De bruker Z-linje i sin avlspyramide på samme måte som Norsvin bruker Landsvin. Norsvin har hatt et tett samarbeid med TOPIGS gjennom flere år, bl.a. på ulike forskningsprosjekter. TOPIGS avlsprogram har en balansert tilnærming til hele verdikjeden, på lik linje med Norsvin. Avl for et robust dyremateriale med lav dødelighet er blant deres viktigste fokusområder. Vi gir deg kunnskap og kvalitet Norsvin er et samvirkeforetak (SA) eid av norske svineprodusenter. Vi er et internasjonalt avlsselskap, med utvikling, produksjon og salg av svinegenetikk som viktigste oppgaver. Gjennom Norsvinskolen arrangerer vi en rekke kurs for svineprodusenter og andre aktører i bransjen. Fôring er et sentralt tema i mange av våre kurs, se og Fag for oppdatert kursprogram. Fôring er også et viktig tema i Norsvins forskningsarbeid, bl.a. gjennom purkefôringsprosjektet, som har hatt til formål å skaffe mer kunnskap om optimal fôring av purker, både i oppdrettsperioden og i dieperioden. Alle bilder: Jens Haugen

Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA

Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA Fôring av purker Fôring i oppdrett Den norske purka er stor i internasjonal sammenheng! Dette gir unødig høye fôrkostnader, dårligere

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

et selskap i Norgesfôrkjeden Fór til svin

et selskap i Norgesfôrkjeden Fór til svin et selskap i Norgesfôrkjeden Fór til svin Velkommen som svinefôrkunde hos Strand Unikorn Strand Unikorn sin lokale nærhet til husdyrprodusentene og fleksible organisering, gir grunnlag for god kommunikasjon

Detaljer

Forord. Instituttet for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15.05.2015 Ås Ingvild Annysdatter Fremmerlid

Forord. Instituttet for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15.05.2015 Ås Ingvild Annysdatter Fremmerlid Forord Denne mastergradsoppgaven er skrevet av Ingvild A. Fremmerlid ved Instituttet for husdyrog akvakulturvitenskap, ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), i Ås. Dette arbeidet representerer

Detaljer

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten

Detaljer

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING

Detaljer

Hvordan oppnå store kull med høy overlevelse

Hvordan oppnå store kull med høy overlevelse Hvordan oppnå store kull med høy overlevelse 1999 Ingris 2013 Hva skal vi snakke om? Avlsarbeid og morraser Ungpurker Brunst, eggløsning og inseminering Grising Rutiner etter grising og fram til avvenning

Detaljer

For purker til landsvin egenrekruttering skal det alltid benyttes sæd fra samme landsvin råne ved gjentatte insemineringer av purka!

For purker til landsvin egenrekruttering skal det alltid benyttes sæd fra samme landsvin råne ved gjentatte insemineringer av purka! 3 Bedekning Obligatoriske registreringer Individnummer Bedekningsdato Bedekningstype Rånens avlsnummer Hensikt Alt av slektskap i alle avlsverdiberegninger og stamtavler hentes fra bedekningsopplysningene;

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Harald Volden, Tine SA, harald.volden@ne.no Sida 1 av 7 Problemstillinger og mål Kyr med god helse, fruktbarhet og ytelse er avgjørende for å få en økonomisk og velfungerende mjølkeproduksjon. Samdig er

Detaljer

Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin

Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin avlsselskaper i verdensklassen? Sverre Bjørnstad Adm.dir i Geno Eksportstatus i de to selskapene Norsvin SA Omsetning 260 mill, ca 30 mill pr år på FoU Eksport fra

Detaljer

1 Introduksjon. Protokoll. Foredlingsbesetninger 10.08.2012

1 Introduksjon. Protokoll. Foredlingsbesetninger 10.08.2012 1 Introduksjon Protokoll Foredlingsbesetninger 10.08.2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Introduksjon 1 INTRODUKSJON... 4 1.1 MÅL... 4 1.2 RUTINER FOR DATAREGISTRERING... 4 1.3 OPPFØLGING... 4 1.4 ØKONOMISK KOMPENSASJON...

Detaljer

En sunn hund gir mer!

En sunn hund gir mer! En sunn hund gir mer! i test 4 ganger! TV2-2000 TV2 hjelper deg TV2-2004 TV2 hjelper deg NRK-2007 Forbrukerinspektørene VG-2009 Test av tørrfôr til hunder Norges mest solgte hundefôr! Hva kjennetegner

Detaljer

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir

Detaljer

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt//

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// //Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// Jeg er smågrisprodusent, hva kan jeg forvente? LYD er en svært robust smågris.

Detaljer

1 Introduksjon. 1.1 Mål. 1.2 Rutiner for dataregistrering. 1.3 Oppfølging. 1 Introduksjon

1 Introduksjon. 1.1 Mål. 1.2 Rutiner for dataregistrering. 1.3 Oppfølging. 1 Introduksjon 1 Introduksjon 1.1 Mål Hensikten med protokollen er å gi en fullstendig beskrivelse av obligatoriske registreringer i avlsbesetningene. Protokollen gir instruksjoner for dataregistreringer i Ingris og

Detaljer

2 Innmelding. Obligatoriske registreringer

2 Innmelding. Obligatoriske registreringer 2 Innmelding Obligatoriske registreringer Innmelding av innkjøpte dyr Innmelding av bedekte LY purker for salg. Innmelding av rekruttpurker (gjelder besetninger med landsvin egenrekruttering) Hensikt Riktig

Detaljer

Fiberrikt fôr til purker

Fiberrikt fôr til purker Fiberrikt fôr til purker KNUT EGIL BØE¹, INGER LISE ANDERSEN¹ OG HALLGEIR STERTEN² Institutt for tekniske fag, NLH¹, Felleskjøpet Fôrutvikling² Innledning I henhold til Forskrift om fôrvarer gitt av Landbruksdepartementet

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

Skulderputer til diende purker

Skulderputer til diende purker Skulderputer til diende purker Kan de brukes som et tiltak for å redusere bogsår? Else Marie Villadsen Kristin Håland Bachelor i økologisk landbruk Bacheloroppgave HØGSKOLEN I HEDMARK 2012 2 Innhold NORSK

Detaljer

52 Kapittel 1: SPEDGRIS (i fødeavdelingen) Nr. Kontrollpunkt-beskrivelse Kar. Observasjon

52 Kapittel 1: SPEDGRIS (i fødeavdelingen) Nr. Kontrollpunkt-beskrivelse Kar. Observasjon 52 Kapittel 1: SPEDGRIS (i fødeavdelingen) 1.1 Fødselsovervåkning 1 Følger godt med alle purkene. Yter fødselshjelp ved behov, gode rutiner for skånsom behandling av purka 2 Følger ekstra med, men ikke

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

DeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal

DeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal DeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal 1 Introduksjon Lendevirvel Hoftesener Hofteknoke Omdreier Sener ved halegrop Setebein Fettreserve er det viktigste energilageret for kuas stoffskifte

Detaljer

Ingris web Brukerveiledning

Ingris web Brukerveiledning Ingris web Brukerveiledning Innhold Oppstart Pålogging... 4 Besetningstype, brukervalg og besetningsopplysninger... 5 6 Planopplysninger/vaksineoppsett... 5 6 Besetningsinndeling... 6 2 Kunderegister...

Detaljer

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15 Strategi og økonomi i svineproduksjon Strategi Strategi er en plan over handlinger som har til hensikt å nå et spesifikt mål. Strategi handler mer om

Detaljer

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl #alyserapport AnalyCen Gaia lab 7228 KvAl Fylke Kommune Distrikt Side 1 (1) Lab.nr. Oppdragsnr Provetype Forslag Oyreslgg l,metet Parameter I orrstott Protein NDF F6renheter, FEh F6renheter, FEh Kvalitetsklasse

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER 1. Innledning Statens landbruksforvaltning (SLF) har bedt NILF om å beregne erstatningssatser som skal nyttes ved sanksjonering

Detaljer

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Vomma og

Detaljer

Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent?

Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent? prodplan.no/app/prodplan Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent? Forum Gris seminar 2014 Av Rolf Gunnar Husveg, FATLAND 1 prodplan.no/app/prodplan 2 prodplan.no/app/prodplan Skyttergravkrig

Detaljer

Smågrisproduksjon. Aud Sakshaug. Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium

Smågrisproduksjon. Aud Sakshaug. Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium Smågrisproduksjon Aud Sakshaug Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium Steinkjer 2008 Smågrisproduksjon Aud Sakshaug Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium Avdeling for landbruk og informasjonsteknologi ISBN

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

FLERE KJØPER DREKTIGE PURKER TERMOGRAFERING AVSLØRER BRANNFARE

FLERE KJØPER DREKTIGE PURKER TERMOGRAFERING AVSLØRER BRANNFARE fagblad for svineproduksjon // 47. årgang Nummer 7 // 2012 // DEBATT OM REKRUTTERING S.19 // BEDRE SPANSK SKINKE S.29 // FÅR ULIKT FÔRFORBRUK S.11 FLERE KJØPER DREKTIGE PURKER TERMOGRAFERING AVSLØRER BRANNFARE

Detaljer

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLWEB

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLWEB RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING Innledning

Detaljer

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr.

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. 1131 19 Fraktkostnader Ved beregning av erstatning etter pålagt nedslakting

Detaljer

Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt, 05.03.15

Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt, 05.03.15 Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø Holt, 05.03.15 Pedagogisk oppbygning av temaet: 1) Mål for kvigeoppdrettet 2) Anbefalt vektutvikling og hold 3) Hvordan nå målet 4) Eksempel på

Detaljer

FORMEL for suksess i fjøset!

FORMEL for suksess i fjøset! STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking

Detaljer

Hanngris fôring, drift og miljø. Bente Fredriksen

Hanngris fôring, drift og miljø. Bente Fredriksen Hanngris fôring, drift og miljø Bente Fredriksen HANNGRIS - FÔRING, DRIFT OG MILJØ Animalia UMB NVH Nortura, Rudshøgda Norgesfôr Prosjektledere: Bente Fredriksen og Nils Petter Kjos Hovedmål: å evaluere

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

Antall slakt levert i løpet av året

Antall slakt levert i løpet av året 06 INNLEDNING 01 FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER HUSDYRPRODUKSJON KJØTTETS TILSTAND 2012 Norske husdyrbesetninger blir færre og større. Den underliggende trenden er at hvert dyr produserer mer, men 2011

Detaljer

Satellitt i Norge og satellitt i Sverige. side. side

Satellitt i Norge og satellitt i Sverige. side. side 5 2008 Satellitt i Norge og satellitt i Sverige side 26 side 10 innhold NR. 5/2008 43. ÅRGANG Avl og semin Diverse Avlsinteressen har vært der hele tida 34 Går greit når rutinene er på plass 36 Navnet

Detaljer

Comfort fødebinge: Første prototype. Pilotbingen i Australia, Sydney. Glærums gård på Hamar.

Comfort fødebinge: Første prototype. Pilotbingen i Australia, Sydney. Glærums gård på Hamar. Comfort fødebinge: Comfort fødebinge er en fødebinge for løsgående purker designet av Prof. Inger Lise Andersen (professor i etology, NMBU, Norge), og videreutviklet i samarbeid med Fjøssystemer Sør and

Detaljer

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK Det komplette sortiment Yngel Foto: Vidar Vassvik Marine produkter 5g 10g 30g 60g 200g 400g 800g 1600g MULTIGAIN Anrikning LARVIVA WEAN-EX INICIO Pluss G INICIO

Detaljer

Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR

Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013 Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Hva er det? Spydspiss og pådriver Formidling av kunnskap og erfaringer En av satsingene i regjeringas

Detaljer

Kjøttet skårer bra hos åtte av ti

Kjøttet skårer bra hos åtte av ti 9 2011 Kroken på døra for svenske svineprodusenter 26 side Hvorfor er god hygiene viktig? Kjøttet skårer bra hos åtte av ti TEMA: energiløsninger side side 28 5 6 C M Y CM MY CY CMY K Alle unger hos purka

Detaljer

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk BIOMAR DET BESTE FOR SETTEFISKEN Nye produktnavn: Optimalisert fôr til settefisk Det beste for SETTEFISKEN Det overordnede målet og filosofien er best totaløkonomi for oppdretteren best ytelse pr fôrkrone.

Detaljer

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid

Detaljer

Holdvurdering og beisk/harsk smak i geitmelk.

Holdvurdering og beisk/harsk smak i geitmelk. Holdvurdering og beisk/harsk smak i geitmelk. Erlend Winje, TINE Meieriet Nord Tor Lunder, TINE Norske Meierier Innledning. Helt fra lansering av Snøfrisk-osten i 1994 har en vært klar over at smaken i

Detaljer

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Elisabeth Kluften Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Norturas rolle Litt om ideen Biffring Igangssetting innledende prosess Etablering Oppfølging Hva er en biffring?? En samarbeidsløsning

Detaljer

Alt du behøver å vite om fôring av hest

Alt du behøver å vite om fôring av hest Alt du behøver å vite om fôring av hest 09-2011 2 Champion Champion er merkenavnet på hestefôret som produseres av de lokale Felleskjøpene i Norge. Bak produktene står Felleskjøpenes eget utviklingsselskap;

Detaljer

Optimal fôrstyring DeLaval fôrstasjon FSC40

Optimal fôrstyring DeLaval fôrstasjon FSC40 1.11.120 Optimal fôrstyring DeLaval fôrstasjon FSC40 Din løsning hver dag DeLaval kraftfôrstasjon i kombinasjon med systemet Feed First Det forventes at melkekyr skal produsere stadig økende mengde melk.

Detaljer

Livskvalitet og god Appetitt!

Livskvalitet og god Appetitt! Livskvalitet og god Appetitt! Norsk premium hundefôr med høy næringsverdi og suveren smak PREMUM Anbefalt av veterinær Trude Mostue Norwegian premium God helse gir appetitt på livet Livskvalitet basert

Detaljer

For det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen.

For det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen. Forord Reglene for Ingris er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter medlemmene har i forhold til medlemskapet. Reglene definerer også ansvarsforholdene i drift av kontrollen. For det enkelte

Detaljer

Oppdretts fisk som matråvare. Jón Árnason Prosjektleder

Oppdretts fisk som matråvare. Jón Árnason Prosjektleder 8. mai 2009: Oppdretts fisk som matråvare Prosjektleder Oversikt 1. Hvor kommer matfisken fra 2. Hvorfor er fóret til fisken viktig 3. Fiskens sitt næringsbehov 4. Bærekraft 5. Utviklingen fremover 2 Utvikling

Detaljer

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17.

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17. Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte Tromsø, 16. 17. februar 2006 Bjørn Morten Myrtvedt Produktsjef marint fôr EWOS AS Hva påvirker veksten hos torsk? Lokalitet/merder

Detaljer

Magesår hos purker. - en kartleggingsundersøkelse ved tre norske slakterier. Bente Fredriksen, Eli Maria Stenklev, Ola Benan, Tone Runhild Skadsem

Magesår hos purker. - en kartleggingsundersøkelse ved tre norske slakterier. Bente Fredriksen, Eli Maria Stenklev, Ola Benan, Tone Runhild Skadsem Magesår hos purker - en kartleggingsundersøkelse ved tre norske slakterier Bente Fredriksen, Eli Maria Stenklev, Ola Benan, Tone Runhild Skadsem Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Formål... 3 3. Bakgrunn...

Detaljer

Utvikling i dyretall

Utvikling i dyretall Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset

Detaljer

Årsrapport 2012. Helsetjenesten for svin

Årsrapport 2012. Helsetjenesten for svin Årsrapport 2012 Helsetjenesten for svin Helsestatus for svin i Norge Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. Alvorlige smittsomme sjukdommer I 2012 ble kun én besetning erklært positiv for

Detaljer

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi

Detaljer

Fremtidige utfordringer for. 27. oktober 2007 Mona Gjestvang

Fremtidige utfordringer for. 27. oktober 2007 Mona Gjestvang Fremtidige utfordringer for norsk svinehelse Agrovisjon, Stavanger 27. oktober 2007 Mona Gjestvang Disposisjon Norsk gris i verdenstoppen på helse? hvordan det har vært mulig økonomiske betraktninger Sjukdomssituasjonen

Detaljer

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE Ernæring for drøvtyggere Endret fokus fra prisen til verdien Kristian Hovde på Hovde i Brumunddal sluttfôrer ca 300 dyr i året. Gården hans ligger høyt over havet

Detaljer

05-2013. tilskuddsfôr!

05-2013. tilskuddsfôr! 05-2013 tilskuddsfôr! Pluss hjelper deg å ta ansvar! Mineraler og vitaminer for god helse Pluss er Felleskjøpets sortiment av tilskuddsfôr til storfe, sau, svin og fjørfe. Våre produkter er utviklet for

Detaljer

Lederen har ordet. Hei alle Vestfolds svineprodusenter.

Lederen har ordet. Hei alle Vestfolds svineprodusenter. ÅRSMELDING 2015 Lederen har ordet Hei alle Vestfolds svineprodusenter. Det går som kjent opp og ned i vår næring når det gjelder økonomi. Og det siste året har det vært hyggeligere å være svineprodusent

Detaljer

Dyras beste tilskuddsfôr!

Dyras beste tilskuddsfôr! Dyras beste tilskuddsfôr! PLUSS HJELPER DEG Å TA ANSVAR! er Felleskjøpets sortiment av tilskuddsfôr til storfe, sau, svin og fjørfe. Våre produkter er utviklet for å bidra til en optimal fôring gjennom

Detaljer

Viktig å sette seg nye mål. side

Viktig å sette seg nye mål. side 9 2007 Viktig å sette seg nye mål side 14 i n n h o l d N R. 9 / 2 0 0 7 4 2. Å R G A N G Avl og semin Diverse Dyrevelferd Helse Fôring og stell internasjonalt Leder Marked Næringspolitikk Økonomi, data

Detaljer

Tilbake til oss i Vestfold; det er viktig at vi holder humøret og samholdet oppe, slik vi er gode på, så skal dette går bra!

Tilbake til oss i Vestfold; det er viktig at vi holder humøret og samholdet oppe, slik vi er gode på, så skal dette går bra! ÅRSMELDING 2012 Lederen har ordet Til alle Norsvin Vestfolds medlemmer. Nå har jeg vært leder for Norsvin Vestfold i ett år, og det har vært spennende, utfordrende og lærerikt. Å skulle ta over etter Anne

Detaljer

Inaktiverte hele bakterieceller av Haemophilus parasuis serotype 5, stamme 4800: 0,05 mg total nitrogen, induserer 9,1 ELISA enheter *.

Inaktiverte hele bakterieceller av Haemophilus parasuis serotype 5, stamme 4800: 0,05 mg total nitrogen, induserer 9,1 ELISA enheter *. 1. VETERINÆRPREPARATETS NAVN Porcilis Glässer Vet. injeksjonsvæske, suspensjon til gris 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING 1 dose (2 ml) inneholder: Virkestoff(er): Inaktiverte hele bakterieceller

Detaljer

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal. Bygninger til ammeku: I Norge har vi en del forskrifter for oppstalling av storfe, selv om Angus klarer seg under ekstreme forhold i andre deler av verden er det vanskelig å få dispensasjon fra minimums

Detaljer

INNHOLDFORTEGNELSE OM FELTRASJONENE ENERGIBEHOV VÆSKEBEHOV KOSTHOLD OG PRESTASJON ERNÆRING I ULIKE KLIMA SIDE 4 SIDE 6 SIDE 10 SIDE 12 SIDE 16

INNHOLDFORTEGNELSE OM FELTRASJONENE ENERGIBEHOV VÆSKEBEHOV KOSTHOLD OG PRESTASJON ERNÆRING I ULIKE KLIMA SIDE 4 SIDE 6 SIDE 10 SIDE 12 SIDE 16 ERNÆRING I FELT INNHOLDFORTEGNELSE SIDE 4 OM FELTRASJONENE SIDE 6 ENERGIBEHOV SIDE 10 VÆSKEBEHOV SIDE 12 KOSTHOLD OG PRESTASJON SIDE 16 ERNÆRING I ULIKE KLIMA I denne brosjyren finner du informasjon om

Detaljer

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Sau og lam Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst Foto: Anne Lise Norheim 3 nye kraftfôr: FORMEL Sau Ekstra FORMEL Sau Intensiv FORMEL Lam Vår www.felleskjopet.no www.fknr.no www.fkra.no

Detaljer

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norsk storfe? I forhold til andre dyreslag er storfe totalt sett MAGRE Storfe Lam Gris 12,2 % fett (750 slakt)

Detaljer

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen

TEMAARK. Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen Kalveoppdrett i oksekjøttproduksjonen 1. Planlegging av kalveperioden fram til 6 måneders alder Ved framfôring av okse til slakt er det vanlig å dele fôrplanleggingen inn i 2 perioder: Kalveperioden fram

Detaljer

Svinebønder i klemma. side

Svinebønder i klemma. side 7 2009 Svinebønder i klemma side 11 Sprayfo smågrismelk+ Grisemor For mange unger i kullet? Mambo blander frisk melkeerstatning med en eller to timers mellomrom. Arbeidsbesparende fôring av inntil 14 grisunger.

Detaljer

Tønsberg, 18.01.11 Ref.: TS Distriktsmøtet Norsvin Vestfold 2011 Morgedal (14-16/1)

Tønsberg, 18.01.11 Ref.: TS Distriktsmøtet Norsvin Vestfold 2011 Morgedal (14-16/1) Vestfold Norsvin Sekr.: Nortura SA Postboks 2009 3103 Tønsberg Telefon: 33 35 86 00 Tønsberg, 18.01.11 Ref.: TS Distriktsmøtet Norsvin Vestfold 2011 Morgedal (14-16/1) Det ble folksomt på Morgedal hotell

Detaljer

Nordlendinger i eliteserien. side

Nordlendinger i eliteserien. side 6 2010 Nordlendinger i eliteserien side 12 Premie støldal fotografisk 0610 Fotokonkurranse Ta bilde av fingrisen din og delta i konkurransen om deltakelse på «Grisen og je» 11. og 12. november på Hamar!

Detaljer

50 årspurker er gjennomsnittet. side

50 årspurker er gjennomsnittet. side 5 21 5 årspurker er gjennomsnittet side 8 Alle grisungene hos purka Flere fravente Større fravenningsvekt Purka kan ikke tilfredsstille ungenes vekstpotensial Grisungene har behov for tilleggsfôr Ei purke

Detaljer

rløse elger under jakta 2007. I Akershus er det totalt observert 5 elg med håravfall, 4 av disse er skutt. I Østfold er det fåf tilbakemeldinger sås

rløse elger under jakta 2007. I Akershus er det totalt observert 5 elg med håravfall, 4 av disse er skutt. I Østfold er det fåf tilbakemeldinger sås Årsmøte Østfold Utmarkslag 1. Statusrapport for hjortelusflua 2. Kort presentasjon av Villsvin som art og status i Østfold i dag Status for hjortelusflua Mindre hjortelus høsten 2007 enn høsten h 2006

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Eksteriørdømming av gris. Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag.

Eksteriørdømming av gris. Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag. Eksteriørdømming av gris Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag. Tevlingsavvikling Som regel dømmer hver deltaker to dyr, helst av ulik alder. F.eks. ei ungpurke

Detaljer

FORORD. Åsa Sakshaug Okkenhaug

FORORD. Åsa Sakshaug Okkenhaug FÔROPPTAK OG ENDRING I VEKT OG HOLD HOS PURKER, OG KULLVEKT VED AVVENNING I EN FORMERINGSBESETNING Feed intake, change in weight and body condition in sows, and litterweight at weaning in a breeding herd

Detaljer

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008). Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt

Detaljer

[side 1] årsstatistikk 2007

[side 1] årsstatistikk 2007 [side 1] årsstatistikk 07 årsstatistikk forord Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i sentralt Ingris-lager. De siste årene er det tatt i bruk nye beregningsprogrammer

Detaljer

Svinekongressen som ga alle et løft. side

Svinekongressen som ga alle et løft. side 10 2007 Svinekongressen som ga alle et løft side 10 i n n h o l d N R. 1 0 / 2 0 0 7 4 2. Å R G A N G Avl og semin Kan fødselsvekt som egenskap være viktig for avlsmålet? 32 Avlsbesetningsmøtet 2007 i

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling

Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling Foreløpig 25.01.2008 Innledning Som et ledd i økt satsing på fôrutvikling i Norgesfôr, er det en målsetning å øke produktiviteten i slaktekyllingproduksjonen

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

Trangere å komme igjennom nåløyet. side. side

Trangere å komme igjennom nåløyet. side. side 2 2008 Trangere å komme igjennom nåløyet side 26 side 22 i n n h o l d N R. 2 / 2 0 0 8 4 3. Å R G A N G Avl og semin Diverse Dyrevelferd Helse Internasjonalt Kjøttindustri Leder Venter større og raskere

Detaljer

Brunst og brunstkontroll. www.geno.no

Brunst og brunstkontroll. www.geno.no Brunst og brunstkontroll www.geno.no For å oppnå et best mulig økonomisk resultat i melkeproduksjonen, ønsker de fleste at kua skal kalve en gang i året. Dette betyr at kua må være drektig senest 5 dager

Detaljer

Tøffinger i Vestfold. side

Tøffinger i Vestfold. side 4 2010 Tøffinger i Vestfold side 26 Gir purka nok melk? Spegrismelk Den optimale melkeerstatning eller som tilskudd i fødebinger. Bedrer fôropptaket og øker fravenningsvekt. Sprayfo har mikro fettpartikler

Detaljer

veien til bedre dyrehelse

veien til bedre dyrehelse veien til bedre dyrehelse vitamineral provital normin ferro produkter 2 Innhold Storfe side 4 Sau side 6 Svin side 8 Hest side Produktansvarlig tilskuddsfôr og handelsvarer Thea Marika Ditlefsen Epost:

Detaljer

VitaMineral in.no norm

VitaMineral in.no norm VitaMineral - En liten del av VitaMineral fôrrasjonen, en stor del av resultatet! Er det nødvendig å gi tilskuddsfôr? Dagens melke- og kjøttproduksjon kjennetegnes av kravet til høy avkastning og økt lønnsomhet.

Detaljer

Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse

Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse Geitedagane 22.-24. august 2014 Margrete Eknæs 1 Bakgrunn for prosjektet: Forbedret helsestatus og

Detaljer

«A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet.

«A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet. Resultatrapport for forskningsprosjektet: «A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet. 1. Bakgrunnen og målsettingene

Detaljer

Kjøttbransjen er under press

Kjøttbransjen er under press Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og

Detaljer

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Besetningsstørrelsen har økt betydelig de siste årene ikke minst i Danmark og Sverige som hadde henholdsvis 110 og 51,3 kyr i kontrollerte besetninger

Detaljer

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Hvorfor måle oksygen i laksemerder? Mette Remen, Post-doc ved Havforskningsinstituttet AKVAgroup Bryne, 23.06.15 ind Korsøen Bakgrunn 2003-2007: Kartlegging av merdmiljø Tommelfingerregel: > 6-7 mg/l for

Detaljer

S. 38 S. 24 NÅ GÅR LØNNSOMHETEN OPP SOMMERKONSESJON I DET FRI // ØKT MRSA-RISIKO S. 34 // KJØPER 1000 AVLSRÅNER S. 28

S. 38 S. 24 NÅ GÅR LØNNSOMHETEN OPP SOMMERKONSESJON I DET FRI // ØKT MRSA-RISIKO S. 34 // KJØPER 1000 AVLSRÅNER S. 28 FAGBLAD FOR SVINEPRODUKSJON // 50. ÅRGANG NUMMER 6 // 2015 // ØKT MRSA-RISIKO S. 34 // KJØPER 1000 AVLSRÅNER S. 28 // ÅRETS BESTE SVINEPRODUSENTER S. 17 NÅ GÅR LØNNSOMHETEN OPP SOMMERKONSESJON I DET FRI

Detaljer

HELSETJENESTEN FOR SVIN

HELSETJENESTEN FOR SVIN HELSETJENESTEN FOR SVIN HOVED 213 1 HOVED 2 ÅRSRAPPORT CARACTER STYLE HOVED 3 HELSESTATUS FOR SVIN I NORGE Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. ALVORLIGE SMITTSOMME SJUKDOMMER I 213 ble

Detaljer