FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014
|
|
- Torben Bakken
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP OG KVALITET Versjon: Mai 2014
2 FÔRING AV UNGPURKER Fôring av ungpurker i oppdrettsperioden Norsvin Landsvin og hybridkrysningen Norsvin LZ er magre dyr med høy kjøttprosent. Et viktig fokusområde i produksjonen er derfor å sikre at purkene er i riktig hold ved førstegangs bedekning og grising. Se tabell 1 for forslag til fôrkurve for LZ ungpurker i oppdrettsperioden. En god fôringsstrategi i denne perioden legger til rette for kontrollert vekst og utvikling. Ideelle vekter er: kg ved 150 dagers alder og 150 kg ved første bedekning (240 dagers alder), se tabell 2. Fôrmengden bør fordeles på 2-3 daglige fôringer, og fôret bør inneholde de nødvendige mineraler og vitaminer. Oppdrettsmiljøet bør være så stabilt som mulig, for å unngå at purkene kommer i brunst for tidlig. Fra dag 155 bør fôringen være individtilpasset, basert på holdvurdering, vekt, og eventuelt ryggspekkmåling. Det anbefales å vente med introduksjon av drektighetsfôr til purkene er blitt dager gamle eller til flytting inn i bedekningsavdeling. TABELL 2. OPTIMALE VEKTER, NORSVIN LZ UNGPURKER Alder, dager Vekt, kg Ryggspekk, mm Start x Seleksjon Første bedekning Grising* Avvenning *tomvekt TABELL 1. FÔRKURVE FOR NORSVIN LZ UNGPURKER Alder, dager Alder, uker FEn/ dag Fôrtype Kommentar ,4 Oppdrett 1* ,5 Oppdrett 1* ,6 Oppdrett 1* ,7 Oppdrett 1* ,8 Oppdrett 1* ,9 Oppdrett 1* ,0 Oppdrett 1* ,1 Oppdrett 1* ,2 Oppdrett 1* ,3 Oppdrett 2** ,4 Oppdrett 2** ,5 Oppdrett 2** ,6 Oppdrett 2** Seleksjon ,8 Oppdrett 2** ,8 Oppdrett 2** ,8 Oppdrett 2** ,8 Oppdrett 2** ,8 Oppdrett 2** ,8 Oppdrett 2** ,8 Drektighetsfôr*** Første brunststimulering ,8 Drektighetsfôr*** ,8 Drektighetsfôr*** ,8 Drektighetsfôr*** Andre brunststimulering ,8 Drektighetsfôr*** ,5 Drektighetsfôr*** Flushing til bedekning er ferdig ,5 Drektighetsfôr*** Bedekning *SID Lys 7,2 g/fen ** SID Lys 6,5 g/fen *** SID Lys 5,0 g/fen Fôring av drektige ungpurker Ved riktig fôring vil Norsvin LZ ungpurker vokse jevnt gjennom hele drektighetsperioden. For å optimere produksjonsresultatene, bør ungpurkene ha et hold før grising på 3-3,5, og en spekktykkelse på mm. En bedekningsvekt på ca. 150 kg bør føre til en tomvekt på rundt 210 kg etter første grising. Hovedgevinsten ved å fôre frem såpass store og godt utviklede ungpurker er at det gir maksimal kapasitet for fôrinntak i dieperioden. TABELL 3. FÔRING AV DREKTIGE NORSVIN LZ UNGPURKER Dager SID lys, Kommentar gram/dag* Flushing til 3,50 17,5 maks 7 dager bedekning Dag ,80 14,0 Dag ,65 13,3 +/- for termoregulering Dag ,65 13,3 +/- for termoregulering Dag ,10 15,5 Dag ,50 12,5 *SID lys, 5,0 g/fen I midtdrektigheten (dag 42-70) må hver besetning jobbe med sitt minimumsnivå for å oppnå riktig vekt og hold før grising. I de siste seks ukene av drektigheten øker fostertilveksten, og dermed også purkas behov for energi og protein. Fôrstyrken bør derfor justeres noe opp fra dag 70 (tabell 3).
3 FÔRING AV DREKTIGE (ELDRE) PURKER Et hold ved avvenning på rundt 2-2,5 er ikke uvanlig for ei Norsvin LZ purke, og jobben med å fôre purkene tilbake i ønsket hold starter umiddelbart etter avvenning. Som et generelt prinsipp bør første del av drektigheten (4-6 uker) brukes til å fôre purkene opp i ønsket hold, slik at det kun er nødvendig med vedlikeholdsfôring i midtre del av drektighetsperioden (dag 42-70). I siste del av drektigheten (ca. fra dag 70) kan fôrstyrken økes noe for å imøtekomme økt fostertilvekst (tabell 4). Ved grising er det ønskelig med en holdvurderingsscore i overkant av 3,0 og en spekktykkelse på rundt mm i P2-posisjonen. I vinterperioden faller ofte temperaturen i grisehuset, og purkene bruker mer energi, noe som bør kompenseres med økt fôrtildeling. Drektige purker på hardt gulv er termonøytrale ved 20 C. En tommelfingerregel for vinterregulering er + 0,3 FEn per 5 C under termonøytral temperatur. Norsvin LZ vil fortsette å vokse ved for sterk fôring! Ha derfor fokus på å begrense veksten hos purker med kullnummer tre og høyere. Se tabell 5 for anbefalt purkevekt for ulike kullnummer. TABELL 5. OPTIMAL PURKEVEKT FORDELT PÅ KULLSTØRRELSE Kullnr. Ved bedekning, kg Ved grising, kg* 1. kull kull kull kull kull kull *tomvekt TABELL 4. FÔRING AV DREKTIGE NORSVIN LZ (ELDRE) PURKER Dag Holdvurdering 3,0 Avvenning til bedekning *SID lys, 5,0 g/fen Holdvurdering 2,5 Holdvurdering 2,0 Holdvurdering 2,5 SID lys, gram/dag* Kommentar 6,0 6,0 6,0 24,0 Appetitt Dag ,0 4,0 4,0 16,0 Individuell fôring Dag ,6 3,0 3,0 12,0 Vurder hold/ +/- termoregulering Dag ,6 2,6 3,0 10,4 Vurder hold/ +/- termoregulering Dag ,1 3,5 3,5 14,0 Dag ,5 2,5 2,5 10,0 NB! Tre dager før grising!
4 FÔRING I DIEPERIODEN - UNGPURKER OG ELDRE PURKER Riktig fôring i dieperioden er viktig for å sikre: 1) god kulltilvekst 2) minimering av vekt/holdtap 3) videre reproduksjon. For å unngå matleie purker anbefales en moderat konservativ fôring de første 10 dagene av dieperioden (tabell 6). Hensikten er å øke det totale fôrinntaket i dieperioden, ved å sikre et høyt fôrinntak de siste 2-3 ukene. Dette er perioden som er avgjørende for kullstørrelsen i neste drektighet. Proteininnholdet i purkeforet bør tilpasses kullets gjennomsnittlige daglige tilvekst. I besetninger med våtfôr er det spesielt viktig å sjekke tørrstoffinnholdet og hygienekvaliteten på diefôret, særlig hvis man har problemer med lavt fôropptak blant purkene. TABELL 6. FÔRKURVE FOR DIENDE NORSVIN LZ UNGPURKER OG ELDRE PURKER* Dag Ungpurker Eldre purker Eldre purker SID lys, gram/dag* Kommentar -3 2,5 2,5 21,0-2 2,5 2,5 21,0-1 2,5 2,5 21,0 0 2,0 2,0 16,8 Grisingsdag 1 2,0 2,0 16,8 2 2,8 3,0 25,2 4 3,6 4,0 33,6 6 4,4 5,0 42,0 8 5,2 6,0 50,4 10 6,0 7,0 58,8 12 6,8 8,0 67,2 14 7,6 9,0 75,6 16 8,2 10,0 84,0 Appetitt fra dag 16. Småspiste purker: Appetitt fra dag ,0 10,0 84,0 Appetitt 20 9,0 10,0 84,0 Appetitt 34 9,0 10,0 84,0 Appetitt * Proteininnhold i dieperioden på SID lys 8,4 gram per FEn ved kull-tilvekst på 2,8 kg/dag (Ingris gjennomsnitt). Proteininnhold i dieperioden på SID lys 9,2 gram per FEn ved kull-tilvekst på 3,3 kg/dag. Grovfôr Lovverket stiller krav om grovfôr og rotemateriale til gris. Bevisst bruk av grovfôr er positivt for produktiviteten i smågrisproduksjon. Grovfôr gir beskyttende effekt mot magesår, og letter holdstyringen i drektighetstida ved å bidra til metthetsfølelse. Grovfôr øker magevolumet. Det legger til rette for økt kraftfôropptak i dietida som er gunstig for å hindre holdtap og utvikling av bogsår. Økt kraftfôropptak gir økt melkeproduksjon; en viktig faktor for ungenes tilvekst, helse og avvenningsvekt. Grovfôr gir mindre forstoppelse rundt grising, noe som gir raskere fødsler, færre dødfødsler og lavere risiko for grisingsfeber. I drektighetstida kan purkene få så mye grovfôr som de spiser opp. I dietida kan purkene få en liten smak, det kan bedre appetitten og redusere risikoen for matleihet. Inntak av grovfôr stimulerer også vannopptaket som er ekstremt viktig for melkeproduksjonen!
5 HOLDVURDERING Holdvurdering er en enkel metode for å sjekke om fôringen har gitt ønskede resultater. Ungpurker bør (minimum) holdvurderes før første bedekning, i drektighetsperioden og før innsett i fødeavdelingen. Purker som har hatt ett eller flere kull, bør (minimum) holdvurderes ved avvennning, i drektighetsperioden og før innsett i fødeavdelingen. Bruk skalaen, og bruk halvpoeng. Holdvurdering gjøres med bruk av både øyne og hender. Det er den gyldne middelvei som teller, ikke for tynn og ikke for feit Utseende Tynn. Normal. Litt feit. Ribbein Er dekket, men kjennes godt. Er ikke synlige og kan nesten ikke kjennes. Kan ikke kjennes. Ryggrad Er synlig over nesten hele ryggen. Er ikke synlig, men kan kjennes. Kan bare kjennes med et fast trykk. Hoftebein Er synlige. Er ikke synlige, men kan kjennes. Kan nesten ikke kjennes. Setebein Er dekket, men kan tydelig kjennes. Er dekket, men kan kjennes. Kan bare kjennes med et fast trykk. Haleroten sitter dypt omgitt av fett. Måling av ryggspekk Siste ribben Vinkelrett linje til siste ribben Internasjonalt er måling av ryggspekk et viktig hjelpemiddel for individtilpasset fôring. Denne metoden gir, til forskjell fra holdvurderingen, et eksakt mål på spekktykkelsen. Målingen gjøres ved bakre ribben (P2 posisjonen, se illustrasjon) med et ultralydapparat, normalt ved inseminering og før grising. Rutinemessig bruk av ultralydscannere til spekkmåling av gris, er ikke vanlig i norske besetninger. Bruk av slike scannere på rådgiversiden ville helt klart vært et viktig bidrag for å optimalisere fôringen i besetningene. Ill. TOPIGS Midtlinje rygg
6 NORSVIN LZ FRAMTIDAS HYBRIDPURKE I den nye hybridpurka kombineres Norsvin Landsvin med nytt Yorkshire-materiale; nederlandsk Z-linje fra vår samarbeidspartner TOPIGS. Resultatet er et forbedra mordyr: Robuste purker med god helse God appetitt og fôreffektivitet Svært gode mødre med høy melkeevne Flere avvente/kull Økt total effektivitet i produksjonen TOPIGS er Europas største og verdens nest største avlsselskap, og er eid av nederlandske svineprodusenter. De bruker Z-linje i sin avlspyramide på samme måte som Norsvin bruker Landsvin. Norsvin har hatt et tett samarbeid med TOPIGS gjennom flere år, bl.a. på ulike forskningsprosjekter. TOPIGS avlsprogram har en balansert tilnærming til hele verdikjeden, på lik linje med Norsvin. Avl for et robust dyremateriale med lav dødelighet er blant deres viktigste fokusområder. Vi gir deg kunnskap og kvalitet Norsvin er et samvirkeforetak (SA) eid av norske svineprodusenter. Vi er et internasjonalt avlsselskap, med utvikling, produksjon og salg av svinegenetikk som viktigste oppgaver. Gjennom Norsvinskolen arrangerer vi en rekke kurs for svineprodusenter og andre aktører i bransjen. Fôring er et sentralt tema i mange av våre kurs, se og Fag for oppdatert kursprogram. Fôring er også et viktig tema i Norsvins forskningsarbeid, bl.a. gjennom purkefôringsprosjektet, som har hatt til formål å skaffe mer kunnskap om optimal fôring av purker, både i oppdrettsperioden og i dieperioden. Alle bilder: Jens Haugen
TN70 FÔRINGSANBEFALINGER TN70 FÔRINGSMANUAL. Juni versjon 1
FÔRINGSANBEFALINGER TN70 FÔRINGSMANUAL TN70 Juni 206 - versjon Norsvin SA Storhamargata 44 237 Hamar Telefon: 62 5 0 00 E-post: norsvin@norsvin.no Formål Avlen har gitt oss ei fôreffektiv, rasktvoksende
DetaljerHvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA
Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA Fôring av purker Fôring i oppdrett Den norske purka er stor i internasjonal sammenheng! Dette gir unødig høye fôrkostnader, dårligere
DetaljerKraftfôr til purker! Kraftfôr til purker
Kraftfôr til purker! Kraftfôr til purker 04-2014 Felleskjøpets kraftfôrsortiment til purker Riktig fôring av purker er avgjørende for å lykkes i smågrisproduksjonen. Ny kunnskap fra både norske og utenlandske
DetaljerRett purkefôring gir friske dyr, god velferd og vekst. Kraftfôrmøtet Kari Ljøkjel, FKF
Rett purkefôring gir friske dyr, god velferd og vekst. Kraftfôrmøtet 4.9.18 Kari Ljøkjel, FKF In-gris tall og tidslinje for siste 5 år Start innføring av TN70 Lansering nytt purkefôr Full overgang til
DetaljerFôring av rekrutteringspurker og spegris. Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri
Fôring av rekrutteringspurker og spegris Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri Fôring for fruktbare rekruttpurker Produser ungpurker med godt utgangspunkt for avl - Friske - Produktive - Gode
DetaljerHva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?
Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis
DetaljerIDEAL Super NYHET! fôrserien tilpasset Superpurka
NYHET! IDEAL Super fôrserien tilpasset Superpurka www.strandunikorn.no IDEAL Super Svinegenetikk i rask framgang betyr også endring i det ernæringsmessige behovet til dyra. Større krav stilles til fôrleverandør
DetaljerPurkefôring for best mulig resultater. Margareth Fosseng Fagsjef Format, Felleskjøpet Agri
Purkefôring for best mulig resultater Margareth Fosseng Fagsjef Format, Felleskjøpet Agri 2 Hvordan er purka? TN70 - Høy produksjon - Levendefødte, avvente - Mer spekk Ønske om purker med lang holdbarhet
DetaljerLøpende kontroll, økt lønnsomhet?
Løpende kontroll, økt lønnsomhet? Et typisk pulje med slaktegris 320 gris i hver pulje (7 ukers puljedrift) Innvekt 30 kg Slaktevekt 78 kg/115 kg levendevekt Tilvekst på 85 kg levendevekt Fôrforbruk: 225
DetaljerPurkefôring for holdbarhet, høg smågrisoverlevelse og vitalitet
Purkefôring for holdbarhet, høg smågrisoverlevelse og vitalitet Fjorden Pigs Mars 2018 Kari Ljøkjel, Felleskjøpet Fôrutvikling Innhold Hva påvirker smågrisoverlevelse og vitalitet? Fødselsprosess Råmelksproduksjon
Detaljeret selskap i Norgesfôrkjeden Fór til svin
et selskap i Norgesfôrkjeden Fór til svin Velkommen som svinefôrkunde hos Strand Unikorn Strand Unikorn sin lokale nærhet til husdyrprodusentene og fleksible organisering, gir grunnlag for god kommunikasjon
DetaljerReproduksjon Judit Kristensen Nortura
Reproduksjon Judit Kristensen Nortura Judit Kristensen Rådgiver i Nortura siden februar 2014 Drevet SPF kombinert svineproduksjon i Danmark i 20 år Gift med Gert Vognstoft 3 barn Program God fruktbarhet
DetaljerSeptember Fôring av verpehøns Lohmann LSL-Classic
September 2018 Fôring av verpehøns Lohmann LSL-Classic Bruk av Verp til Lohmann LSL-Classic Et godt økonomisk resultat i eggproduksjonen krever korrekt fôring, godt miljø, optimal vekst, friske dyr og
DetaljerSeptember Fôring av verpehøns. Dekalb White
September 2018 Fôring av verpehøns Dekalb White Bruk av Verp til Dekalb White Et godt økonomisk resultat i eggproduksjonen krever korrekt fôring, godt miljø, optimal vekst, friske dyr og bra røkting. Riktig
DetaljerFebruar Fôring av verpehøns. Dekalb White. Kromat Verpehøns_Feb-2019_BROSJYRE_v1.indd :04:18
Februar 2019 Fôring av verpehøns Dekalb White Verpehøns_Feb-2019_BROSJYRE_v1.indd 1 07.02.2019 19:04:18 Bruk av Verp til Dekalb White Et godt økonomisk resultat i eggproduksjonen krever korrekt fôring,
DetaljerFôring av Hampshire. Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg.
Fôring av Hampshire Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg. Laget i samarbeid med: I dagens griseproduksjon må man tenke mer profesjonelt
DetaljerForum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark
Forum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark Oppstarten Startet 1992 Slaktegris på talle 1998 Satellitt kombinert 2004 Satellitt smågris 2006 Smågrisprodusent 2010 Korn/gris/NILF Rekrutt på gang? Smågrisproduksjon
DetaljerTema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau
Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten
DetaljerFødsel til 30 kg gode rutiner for stell av purker og smågris Judit Kristensen Nortura
Fødsel til 30 kg gode rutiner for stell av purker og smågris Judit Kristensen Nortura Fokus punkter Drektige purker hold-styring og sosialisering Grisings-forløp De første 5 døgn Råmelk Kullutjevning Varme
DetaljerHvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri
Hvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri Avlsmessig framgang De avlsmessig beste dyra må velges
DetaljerForord. Instituttet for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15.05.2015 Ås Ingvild Annysdatter Fremmerlid
Forord Denne mastergradsoppgaven er skrevet av Ingvild A. Fremmerlid ved Instituttet for husdyrog akvakulturvitenskap, ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), i Ås. Dette arbeidet representerer
DetaljerKraftfôr til smågris Kraftfôr til smågris
Kraftfôr til smågris Kraftfôr til smågris Felleskjøpets spe- og smågrisfôr FORMAT Babypellets FORMAT Start 170 FORMAT Kvikk 160 FORMAT Robust 150 FORMAT Kvikk 140 Side 2 KRAFTFÔR TIL SMÅGRIS Målet i smågrisproduksjonen
DetaljerFor purker til landsvin egenrekruttering skal det alltid benyttes sæd fra samme landsvin råne ved gjentatte insemineringer av purka!
3 Bedekning Obligatoriske registreringer Individnummer Bedekningsdato Bedekningstype Rånens avlsnummer Hensikt Alt av slektskap i alle avlsverdiberegninger og stamtavler hentes fra bedekningsopplysningene;
DetaljerAVLSNYTT. AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - juli Innovativ, Ambisiøs, Bærekraftig
Juli 2015 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - juli 2015 Innovativ, Ambisiøs, Bærekraftig INFORMASJON Avlsbesetningsmøte: Torsdag og fredag, 12. og 13. november Bestill legetime for MRSA-test
DetaljerHvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin
Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin avlsselskaper i verdensklassen? Sverre Bjørnstad Adm.dir i Geno Eksportstatus i de to selskapene Norsvin SA Omsetning 260 mill, ca 30 mill pr år på FoU Eksport fra
DetaljerRULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB
RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING
DetaljerHøy tilvekst med lavt fôrforbruk!
Fe/kg tilvekst 1 Høy tilvekst med lavt fôrforbruk! Tall fra InGris viser en klar sammenheng mellom forholdet tilvekst og fôrforbruk. Besetninger med dårligst tilvekst har generelt et høyere fôrforbruk
DetaljerRANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING
RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING Innledning Hensikten med avlsbesetningsoppgjøret er å gi en oversikt over hvordan avlsbesetningene presterer i forhold til det som skal kjennetegne en god avlsbesetning.
DetaljerOptimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa
Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker
DetaljerHvordan oppnå store kull med høy overlevelse
Hvordan oppnå store kull med høy overlevelse 1999 Ingris 2013 Hva skal vi snakke om? Avlsarbeid og morraser Ungpurker Brunst, eggløsning og inseminering Grising Rutiner etter grising og fram til avvenning
DetaljerKraftfôr til slaktegris
Vekst og Komplett 2-2015 Kraftfôr til slaktegris 2016-10-26 Kraftfor til slaktegris-brosjyre FKRA-FKA_Okt-2016.indd 1 26.10.2016 21:23:36 FORMAT Vekst - Felleskjøpets kraftfôr til slaktegris FORMAT Vekst
DetaljerVictoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, FKA. Presisjonslandbruk i hverdagenfôring og data hånd i hånd
Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, FKA Presisjonslandbruk i hverdagenfôring og data hånd i hånd PLF- Precision livestock farming Presisjonshusdyrhold på godt norsk! «Hvordan bruke teknologi til å fremme
DetaljerOptimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa
Harald Volden, Tine SA, harald.volden@ne.no Sida 1 av 7 Problemstillinger og mål Kyr med god helse, fruktbarhet og ytelse er avgjørende for å få en økonomisk og velfungerende mjølkeproduksjon. Samdig er
DetaljerEn sunn hund gir mer!
En sunn hund gir mer! i test 4 ganger! TV2-2000 TV2 hjelper deg TV2-2004 TV2 hjelper deg NRK-2007 Forbrukerinspektørene VG-2009 Test av tørrfôr til hunder Norges mest solgte hundefôr! Hva kjennetegner
Detaljergod påske god påske Vi ønsker alle en Vi ønsker alle en Avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november.
April 2017 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 1 - april 2017 Vi ønsker alle en Vi ønsker alle en god påske god påske Avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. Bestillingsfrister: Fristene for bestilling
DetaljerIDEAL Kraftfôr til slaktegris
www.norgesfor.no IDEAL Kraftfôr til slaktegris Svinegenetikk i rask framgang betyr også endring i det ernæringsmessige behovet til dyra. Større krav stilles til fôrleverandør og svineprodusent når det
DetaljerResultater fra forsøk ved NMBU:
Resultater fra forsøk ved NMBU: Fôring for økt råmjølkproduksjon hos sau Kjøttkongressen, Svolvær 22.11.2017 Ingjerd Dønnem, NMBU Foto: Grete Ringdal, Animalia Prosent av kull Litt bakgrunn Norsk kvit
Detaljer2 Innmelding. Obligatoriske registreringer
2 Innmelding Obligatoriske registreringer Innmelding av innkjøpte dyr Innmelding av bedekte LY purker for salg. Innmelding av rekruttpurker (gjelder besetninger med landsvin egenrekruttering) Hensikt Riktig
DetaljerFORORD. Ingris-administrasjonen har brukt mye tid på å vurdere enkeltresultater for å sikre mest mulig riktige data i årsstatistikken.
Årsstatistikk 2017 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene i årsstatistikken.
Detaljer1 Introduksjon. Protokoll. Foredlingsbesetninger 10.08.2012
1 Introduksjon Protokoll Foredlingsbesetninger 10.08.2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Introduksjon 1 INTRODUKSJON... 4 1.1 MÅL... 4 1.2 RUTINER FOR DATAREGISTRERING... 4 1.3 OPPFØLGING... 4 1.4 ØKONOMISK KOMPENSASJON...
DetaljerFORORD. I tabellene der det presenteres resultater fra enkeltbesetninger er det innhentet tillatelse fra disse besetningene til offentliggjøring
Årsstatistikk 2018 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene i årsstatistikken.
DetaljerSmittebeskyttelse av grisehus
Smittebeskyttelse av grisehus Elkontrollkonferansen 18. 19. april 2018 Peer Ola Hofmo, overveterinær Norsvin SA Norsvin SA Samvirkeorganisasjon eid av ca 1 600 norske svineprodusenter Etablert i 1958 Norsvins
DetaljerFiberrikt fôr til purker
Fiberrikt fôr til purker KNUT EGIL BØE¹, INGER LISE ANDERSEN¹ OG HALLGEIR STERTEN² Institutt for tekniske fag, NLH¹, Felleskjøpet Fôrutvikling² Innledning I henhold til Forskrift om fôrvarer gitt av Landbruksdepartementet
DetaljerVIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.
VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir
Detaljer//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt//
//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// Jeg er smågrisprodusent, hva kan jeg forvente? LYD er en svært robust smågris.
Detaljer1 Introduksjon. 1.1 Mål. 1.2 Rutiner for dataregistrering. 1.3 Oppfølging. 1 Introduksjon
1 Introduksjon 1.1 Mål Hensikten med protokollen er å gi en fullstendig beskrivelse av obligatoriske registreringer i avlsbesetningene. Protokollen gir instruksjoner for dataregistreringer i Ingris og
DetaljerGodt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.
Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er
DetaljerForing av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku
Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre
DetaljerVerpehøns. Juni Verpehøns
Verpehøns Juni 2017 Verpehøns Riktig bruk av -sortimentet gir god produksjon og lave fôrkostnader For å få et godt økonomisk resultat i en eggproduksjon er det viktig med stabil og høy produksjon igjennom
DetaljerFôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA
Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland 22-25 januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA Dagens agenda Fôring av ammekua - Grovfôret - Hold og holdvurdering - Fylleverdi - Fôring gjennom året strategien
DetaljerFôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv
Fôring av sau gjennom vinteren Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv Drøvtygger: En sammensatt organisme som krever STABILITET! Vomma bruker flere uker på å stabilisere seg optimalt Stabil fôring over lang tid
DetaljerDeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal
DeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal 1 Introduksjon Lendevirvel Hoftesener Hofteknoke Omdreier Sener ved halegrop Setebein Fettreserve er det viktigste energilageret for kuas stoffskifte
DetaljerDeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal
DeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal 1 Introduksjon Lendevirvel Hoftesener Hofteknoke Omdreier Sener ved halegrop Setebein Fettreserve er det viktigste energilageret for kuas stoffskifte
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013
Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...
DetaljerFORORD. teller mer enn en liten besetning, eller at hver purke/smågris/ slaktegris teller like mye.
Årsstatistikk 2016 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i den sentrale Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene
DetaljerPRODUKTARK. Appetitt Kitten. Fullfôr til kattunger fram til 1 års alder. Næringsinnhold Energi, omsettelig pr. kg (NRC 2006)
PRODUKTARK Appetitt Kitten Fullfôr til kattunger fram til 1 års alder Næringsinnhold Energi, omsettelig pr. kg (NRC 2006) 4445 kcal Hovednæringstoffer Protein 37,00 % Fett 20,00 % Fiber 1,50 % Kostfiber
DetaljerForord. Innhold. I purkedelen er det kun medlemmer som har komplette data for hele 2011 som er med i nøkkeltallsberegningene.
Årsstatistikk Forord Innhold Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i sentralt Ingris-lager. Det benyttes spesielle programmer til beregning av nøkkeltallene i årsstatistikken.
DetaljerPRODUKTARK. Appetitt Cat Kitten. Fullfôr til kattunger fram til 1 års alder. Næringsinnhold Energi, omsettelig pr. (NRC, 2006)
PRODUKTARK Appetitt Cat Kitten Fullfôr til kattunger fram til 1 års alder Næringsinnhold Energi, omsettelig pr. (NRC, 2006) 4487 kcal Hovednæringstoffer Protein 37,00 % Fett 20,00 % Fiber 1,50 % Kostfiber
DetaljerSkulderputer til diende purker
Skulderputer til diende purker Kan de brukes som et tiltak for å redusere bogsår? Else Marie Villadsen Kristin Håland Bachelor i økologisk landbruk Bacheloroppgave HØGSKOLEN I HEDMARK 2012 2 Innhold NORSK
Detaljer52 Kapittel 1: SPEDGRIS (i fødeavdelingen) Nr. Kontrollpunkt-beskrivelse Kar. Observasjon
52 Kapittel 1: SPEDGRIS (i fødeavdelingen) 1.1 Fødselsovervåkning 1 Følger godt med alle purkene. Yter fødselshjelp ved behov, gode rutiner for skånsom behandling av purka 2 Følger ekstra med, men ikke
DetaljerBehov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris. Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri
Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri Produktivitetsutviklingen har vært enorm! 2,78 2,76 2,76 2,74 2,72 2,73 2,71
DetaljerFÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård
FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård 15.03 2016 Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Disposisjon - Fôropptak
DetaljerLandbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon
Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15 Strategi og økonomi i svineproduksjon Strategi Strategi er en plan over handlinger som har til hensikt å nå et spesifikt mål. Strategi handler mer om
DetaljerIngris web Brukerveiledning
Ingris web Brukerveiledning Innhold Oppstart Pålogging... 4 Besetningstype, brukervalg og besetningsopplysninger... 5 6 Planopplysninger/vaksineoppsett... 5 6 Besetningsinndeling... 6 2 Kunderegister...
DetaljerFORORD. I tabellene der det presenteres resultater fra enkeltbesetninger er det innhentet tillatelse fra disse besetningene til offentliggjøring
Årsstatistikk 2014 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i den sentralte Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene
DetaljerFôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde
Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri Agenda Innledning Fett på slakt Rase og grovfôrkvalitet
DetaljerIngris-administrasjonen. Dyre Johan Haug Norsvin
Årsstatistikk 2013 Forord Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i sentralt Ingris-lager. Det benyttes spesielle programmer til beregning av nøkkeltallene i årsstatistikken.
Detaljer#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl
#alyserapport AnalyCen Gaia lab 7228 KvAl Fylke Kommune Distrikt Side 1 (1) Lab.nr. Oppdragsnr Provetype Forslag Oyreslgg l,metet Parameter I orrstott Protein NDF F6renheter, FEh F6renheter, FEh Kvalitetsklasse
DetaljerÅrsstatistikk Foto: Norsvin/Jens Haugen
Årsstatistikk 2012 Foto: Norsvin/Jens Haugen Forord Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i sentralt Ingris-lager. Det benyttes spesielle programmer til beregning av
DetaljerForord. NMBU, august Tine Madeleine Veiby Jarli
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Masteroppgave 2015 30 stp De genetiske sammenhengene mellom hold ved avvenning på purker og produksjonsegenskaper
DetaljerHøringssvar forslag til endringer i forskrift om regulering av svineog fjørfeproduksjon
Til Landbruks- og Matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Hamar 17.03.2019 Deres ref. 18/1379-1 Høringssvar forslag til endringer i forskrift om regulering av svineog fjørfeproduksjon Norsvin SA har
DetaljerHvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser
Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse
DetaljerHvilken rekrutteringsstrategi lønner seg?
Hvilken rekrutteringsstrategi lønner seg? - Verdien av gode livdyr! Eli Gjerlaug Enger Avlsforsker Norsvin Hva kan innkjøpsrekrutering gi? Positivt Høyere avlskvalitet Lik rasekombinasjon på alle purker
DetaljerHvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften
Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag
DetaljerFORORD. en liten besetning, eller at hver purke/smågris/slaktegris teller like mye.
Årsstatistikk 2015 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i den sentrale Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene
DetaljerGeitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet
Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Vomma og
DetaljerHanngris fôring, drift og miljø. Bente Fredriksen
Hanngris fôring, drift og miljø Bente Fredriksen HANNGRIS - FÔRING, DRIFT OG MILJØ Animalia UMB NVH Nortura, Rudshøgda Norgesfôr Prosjektledere: Bente Fredriksen og Nils Petter Kjos Hovedmål: å evaluere
DetaljerVinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku
Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku I dette temaarket vil du få en enkel innføring i vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger gjennom eksempler på fôrplaner og fôrplanlegging. Kjøttsamvirket
DetaljerSTANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER
STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER 1. Innledning Statens landbruksforvaltning (SLF) har bedt NILF om å beregne erstatningssatser som skal nyttes ved sanksjonering
DetaljerGodt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent?
prodplan.no/app/prodplan Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent? Forum Gris seminar 2014 Av Rolf Gunnar Husveg, FATLAND 1 prodplan.no/app/prodplan 2 prodplan.no/app/prodplan Skyttergravkrig
DetaljerSmågrisproduksjon. Aud Sakshaug. Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium
Smågrisproduksjon Aud Sakshaug Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium Steinkjer 2008 Smågrisproduksjon Aud Sakshaug Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium Avdeling for landbruk og informasjonsteknologi ISBN
DetaljerForslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr.
Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. 1131 19 Fraktkostnader Ved beregning av erstatning etter pålagt nedslakting
DetaljerGildt å jobbe med gris
SATSER: Monika Bratland og Cato Aarsland, tredje generasjon med produksjon av avlsgriser på Bratland, satser friskt med nytt hus, ny teknologi og nye griser. Gildt å jobbe med gris Et år etter at de overtok
DetaljerHøringsuttalelse på forslag til endring i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen
S i d e 1 Til Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse på forslag til endring i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen Det vises til høringsbrev av 18.
DetaljerLitt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø, 16. 17.
Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte Tromsø, 16. 17. februar 2006 Bjørn Morten Myrtvedt Produktsjef marint fôr EWOS AS Hva påvirker veksten hos torsk? Lokalitet/merder
DetaljerAvlsbesetningsmøtet og Gris i 16 Hamar november. Utvidet genotyping i landsvin -og duroc foredlingsbesetningene. Kurs for avlsbesetninger
Oktober 2016 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - oktober 2016 Avlsbesetningsmøtet og Gris i 16 Hamar 16. - 18. november Utvidet genotyping i landsvin -og duroc foredlingsbesetningene Kurs for
DetaljerFôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe
Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret Terje Bakken, rådgiver småfe 1 Hva vil det si å ha en fôringsstrategi? Slaktekvalitet Mål Tal lam Slaktetidpunkt Stabilt godt hold 04.04.2017 2 Sau i stabilt
DetaljerRULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLWEB
RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING Innledning
DetaljerFORMEL for suksess i fjøset!
STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking
DetaljerFôring med halm til sau og lam
Fôring med halm til sau og lam i ei tid med lite grovfôr Tore Oftedal, Fatland Jæren Rådgiver og sauebonde Kva er situasjonen? Kva utfordringar står me føre og korleis rusta oss for god prouksjon 2019?
DetaljerOppdretts fisk som matråvare. Jón Árnason Prosjektleder
8. mai 2009: Oppdretts fisk som matråvare Prosjektleder Oversikt 1. Hvor kommer matfisken fra 2. Hvorfor er fóret til fisken viktig 3. Fiskens sitt næringsbehov 4. Bærekraft 5. Utviklingen fremover 2 Utvikling
DetaljerFôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning
Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning Ernæringsmessig optimal fôring Avgjørende for: Produksjonsrespons: Mjølkeytelse
DetaljerFORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere
FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE Ernæring for drøvtyggere Endret fokus fra prisen til verdien Kristian Hovde på Hovde i Brumunddal sluttfôrer ca 300 dyr i året. Gården hans ligger høyt over havet
DetaljerHvordan kan «SmartHold» bidra til å øke lønnsomheten?
Hvordan kan «SmartHold» bidra til å øke lønnsomheten? Fjorden pigs 2019 Kine Letnes Format Vekstmodell - SmartHold I dag: Majoriteten har ingen annen kontroll enn slakteoppgjøret 26 % deltar i Ingris 20
DetaljerForingstabeller Orijen Fòr
Foringstabeller Orijen Fòr Alle tabellene under er veiledende, og behovet kan være forskjellig fra individ til individ. DET FINNES TRE KILDER TIL KALORIER TILGJENGELIG FOR HUNDEN DIN: PROTEIN, FETT OG
DetaljerAntall slakt levert i løpet av året
06 INNLEDNING 01 FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER HUSDYRPRODUKSJON KJØTTETS TILSTAND 2012 Norske husdyrbesetninger blir færre og større. Den underliggende trenden er at hvert dyr produserer mer, men 2011
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn
Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD ENDRINGER FRA
DetaljerProtokoll for formeringsbesetninger
Protokoll for formeringsbesetninger Oppdatert: 15.08.2012 Innholdsfortegnelse 1 INTRODUKSJON... 3 1.1 MÅL... 3 1.2 RUTINER FOR DATAREGISTRERING... 3 1.3 OPPFØLGING... 3 1.4 ØKONOMISK KOMPENSASJON... 4
DetaljerBIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk
BIOMAR DET BESTE FOR SETTEFISKEN Nye produktnavn: Optimalisert fôr til settefisk Det beste for SETTEFISKEN Det overordnede målet og filosofien er best totaløkonomi for oppdretteren best ytelse pr fôrkrone.
DetaljerPIONÉR Kraftfôr til hest
www.norgesfor.no PIONÉR Kraftfôr til hest 1 PIONÉR Kraftfôr til hest Vårt kraftforsortiment til hest favner alle typer hester fra hobbyhest til hest i hard trening. Kraftfôret er laget av vegetabilske
Detaljer