Helmelk eller melkeerstatning?

Transkript

1 Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe Hva er god melkefôring av kalv? Sølvkalven God fôring er avgjørende for tilvekst, trivsel og god helse hos kalven. For å få en felles rådgiving på kalvefôring har en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Universitetet for miljø- og biovitenskap, Høgskolen i Nord-Trøndelag, TINE og Nortura utredet en rapport for felles anbefalinger for fôring av kalv. Denne artikkelen er basert på denne rapporten. Av Stine Margrethe Gulliksen Veterinær, Helsetjenesten for storfe/tine Rådgiving Råmelk er grunnlaget for alt Kalven er født uten immunstoffer, så kalver som ikke får tilfredsstillende mengde råmelk av god kvalitet raskt etter fødsel har økt risiko for sjukdom og død. Råmelk er rik på immunstoffer, andre proteiner og energi samt vitaminer og mineraler. Hensikten med å tildele råmelk fortest mulig etter fødsel er derfor å gi kalven best mulig immunitet, i tillegg til rask næringsforsyning. Første utmelking etter kalving er den egentlige råmelka. Melk fra seinere utmelkinger har lavere innhold av næringsstoffer og immunoglobuliner. Det er en viss sammenheng mellom råmelkas innhold av næringsstoffer og immunglobuliner og hvor tyktflytende og kremaktig melka ser ut, men råmelkskvalitet bør måles mer presist med kolostrometer, der et nivå på 50 g IgG per liter kalles god råmelkskvalitet. For å oppnå tilfredsstillende immunitet hos kalven bør 2-3 liter råmelk av god kvalitet tildeles så fort som mulig etter fødsel, helst innen 2 timer. Er kalven for svak til å drikke selv, skal råmelk gis med sonde. Helmelk eller melkeerstatning? Søt melk er det naturlige melkefôret til kalv. Når kalven er frisk og en gir moderate dagsrasjoner, er det liten forskjell å se på kalven om den får søt eller sur melk. Dersom trivselen ikke er den beste, og man har grunn til å tro at dette kan ha noe med fôringen å gjøre, bør man vurdere å bruke bakteriologisk syrna melk. Sølvkalven er en utmerkelse som hvert år gis til personer som spesielt vektlegger god helse og velferd hos storfe i en sunn og økonomisk bærekraftig storfeproduksjon. Nominerte kandidater meldes inn elektronisk, og vurderes av Helsetjenesten for storfe sentralt. Nomineringen av kandidatene skal være skriftlig begrunnet. Prisen er todelt, hvorav den ene går til en produsent. Den andre tildeles annen person som har arbeidet spesielt for å fremme god helse og velferd hos storfe. Nominasjonsperioden vil vare til august 2010, og utdelingen vil foregå i forbindelse med Helsetjenestens jubileumsseminar 2. og 3. november Det er nå mulighet for å nominere på storfehelse.no!

2 Under syrninga skal melkefôret stå 1-2 dager ved 20 grader til melka blir tjukksur, dvs. at ostestoffet begynner å felle ut. Ostestoffet felles ut når ph i melka kommer ned mot ph 4,7. Ved kjemisk syrning med organiske syrer (maursyre, sitronsyre eller melkesyre) konserverer man melkefôret raskt ved å senke ph i melka og hindre oppvekst av ulike bakteriekulturer. Tilsetting av 0,4 % maursyre (85 %) i helmelk vil senke ph til under 5 og gjøre melken lagerfast i 2-3 uker ved grader eller kjøligere. Sur melk vil redusere ph i løpen og første del av tynntarmen. Dette er med og favoriserer gunstige bakterier og redusere oppvekst av sjukdomsfremkallende bakterier i tarmen. I tillegg vil aktiv bakteriekultur i melka virke gunstig på mikrofloraen i fordøyelseskanalen. Dette er hovedgrunnen til at bakteriologisk syrna melk har bedre dietetisk virkning enn kjemisk syrna. Melk som inneholder mastittbakterier eller melk som inneholder medisinrester er ikke egnet som kalvefôr. Melkeerstatninger blir brukt i stort omfang for å spare fôrkostnader eller for å oppnå gode tekniske løsninger ved bruk av fôringsautmater. Det finnes veldig mange ulike blandinger på markedet i dag. Næringsinnholdet i melkeerstatninger er generelt lavere enn i helmelk. Daglig rasjon tildelt må derfor oppjusteres i forhold til kalvenes næringsbehov. Næringsbehov er sterkt knyttet til størrelsen på dyret. I tillegg har daglig tilvekst, omgivelsestemperatur og fysisk aktivitet betydning for behovet for de ulike næringsstoffene. De fleste norske fôrplaner anbefaler 5-6 liter helmelk per dag. Dette er mindre enn det kalven vil drikke dersom den har fri tilgang på melk. Dersom kalvene har fri tilgang på romtemperert, syrnet melk fra automat, vil opptaket komme opp i liter per dag. Mengden melk bør begrenses fra 5-6 ukers alder. Tilvekst Sjuke kalver krever ekstra tilpasning av fôringsopplegget, mens friske kalver med nok plass vokser etter den næringen de får. Danske utregninger viser endring fra optimal tilvekst på 600 g/d i 1980-åra til ca. 750 g/d ca. 20 år senere. De første ukene etter fødsel er det liten endring i kalvevekta, men dette endrer seg fort etter hvert som kalven klarer å drikke mer. Hos oksekalver av NRF som er tatt fra mora kan man forvente en tilvekst på g/d i gjennomsnitt de første 2 ukene, g/d de første 2 månedene og g/d i snitt fra fødsel til 6 måneders alder. Avvenning Kalven kan avvennes fra melk når den er 5-6 uker gammel. De fleste avvenner kalven etter alder, men avvenning etter vekt eller helst etter daglig opptak av kraftfôr er best. I praksis er det en grei strategi å avvenne kalvene når de spiser ca. 1 kg kraftfôr per dag. Nedtrapping på melkerasjonen over 14 dager vil stimulere til økt opptak av kraftfôr og gjøre avvenningen lettere. Kalv som veier ca. 100 kg ved ca. 3 måneders alder er utviklet som drøvtygger, og fôrvurderingssystem for drøvtyggere (NORFOR eller FEm/ AAT-systemet) bør brukes fra denne alderen. God melkefôring kort oppsummert Kalven skal ha 2-3 liter råmelk av god kvalitet helst innen 2 timer etter fødsel. Råmelkskvaliteten bør sjekkes ved bruk av kolostrometer. Daglig melkerasjon må tilpasses kalvens alder, ønsket daglig tilvekst, omgivelsestemperatur og fysisk aktivitet. Gjennomsnittlig daglig tilvekst bør ligge på ca. 750 g/dag for NRF Søtmelk er det naturlige melkefôret til kalv Syrna melk er gunstig for fordøyelsessystemet Ved bruk av melkeerstatning må daglig tilbudt rasjon tilpasses næringsinnholdet i erstatningen. Smokkfôring anbefales fremfor bøttefôring. Kalvene skal ha tilgang til vann, kraftfôr og grovfôr fra første leveuke Kalver kan avvennes når de spiser ca 1 kg kraftfôr per dag. Mastittmelk og melk med medisinrester er ikke kalvefôr. Fjern aldri melken fra diarékalver

3 Væske og næring er livsnødvendig for kalver med diaré Er kalven tydelig allment påkjent: kontakt veterinær. Sjuke dyr skal isoleres for å hindre spredning av eventuelle infeksiøse agens Kalver med diaré trenger både væske og næring: ikke fjern melken! Melk skal gis i samme dagsrasjon som vanlig, men fordeles på flere mål (0,5-1 liter om gangen). Elektrolytter gis mellom melkefôringene Ikke tving melk i munnen på en svak kalv. Dersom kalven ikke vil suge, skal melk og elektrolytter gis forsiktig med sonde, evt. kan veterinæren gi væske i blodet. Forsikre at sonden ligger i spiserøret og ikke i luftrøret. Du kan som regel kjenne sonden som et rør i tillegg til luftrøret i det du legger den ned. Spør veterinæren din om veiledning. Dersom du bruker søtmelk eller melkeerstatning, bytt gjerne til surmelk. Dette har gunstig effekt på tarmfloraen. Bruk av kalvingsbinger hvorfor fungerer det ikke? Stine Margrethe Gulliksen¹ & Olav Østerås² ¹Helsetjenesten for storfe/tine Rådgiving ²Norges veterinærhøgskole Målet for håndteringen av kua i tiden rundt kalving, er å sikre fødsel av en levende og levedyktig kalv uten komplikasjoner. Bruken av kalvingsbinger fungerer dårlig i svært mange norske besetninger. I de fleste andre land er bruk av kalvingsbinger en selvfølge. Tiden rundt kalving Når kua skal kalve ute i naturlige omgivelser, blir hun urolig og trekker seg unna resten av flokken en stund før kalving. Hun prøver så å finne en lun, tørr plass skjermet av busker eller trær der hun kan føde. Intensiv drift gir lite rom for naturlig kalvingsadferd. Adferdsendringer i forbindelse med kalving har blitt rapportert å variere fra en stille separasjon fra flokken til timer med rastløs vandring og irritabilitet. Hos melkekyr kan en adferdsforandring oppstå allerede 6 uker før kalving, ofte ved at kua trekker seg unna resten av flokken og unngår sosial omgang med andre kyr. De fleste kyr vil kalve uten problemer og uten assistanse, og skal selvfølgelig få muligheten til det, men individuell overvåking av kyr i siste del av drektigheten har blitt funnet helt nødvendig for å minimalisere kalvetapet. Viktige kontrollpunkter i så måte bør være flytting av kyr til kalvingsbinge i god tid før kalving, diskret kalvingsovervåking og passende timing av eventuell assistanse, samt umiddelbar evaluering og hjelp for svakfødte kalver. Til tross for kravet om minimum 1 kalvingsbinge per 25 årskyr, fødes majoriteten av kalver i norske melkebesetninger utenfor kalvingsbinger, både i båsfjøs og løsdrifter. Det er gjennomført to større forskningsprosjekter i Norge de siste årene. I prosjektet Kalve- og ungdyrhelse i Norge oppga 18 (36 %) av de 51 løsdriftene som deltok, at mer enn 80 % av alle kalvinger foregår i fellesarealet, ikke i egen kalvingsbinge. Liknende resultater ble rapportert av Kjæstad og Simensen i Det nylig avsluttede KuBygg-prosjektet (www. kubygg.no) viste at av 205 løsdrifter bygget mellom 1996 og 2005, hadde 24 % ingen kalvings-/sjukebinge i det hele tatt og nesten halvparten av besetningene hadde færre kalvingsbinger enn det forskriften krever. Kun 13 % hadde nok kalvingsbinger, men oppga likevel at over halvparten av alle kalvinger foregår i Hvorfor er dette et problem? Dyrevelferds- og helsemessig er kalving i fellesarealet svært uheldig både for mordyr og kalv. Kalvinger i fellesarealet fører til økt stressnivå hos kua, noe som igjen øker faren for forlenget kalving og kalvingsvansker. Kalvehelseprosjektet viste at risikoen for dødfødsler er ca. dobbelt så stor i løsdriftsfjøs som i båsfjøs. En del av denne forskjellen kan tilskrives løsdriftsløsningen og trolig mangelfull overvåkning av kyr i sen drektighet. I Kubyggprosjektet fant de at celletallet er generelt høyere i besetninger som manglet kalvingsbinger. Kalver som fødes på bås eller i fellesarealet blir Dette er første nummer av Storfehelsenytt i ny versjon, som framover vil bli mer temabasert. Vi håper at endringen faller i smak. Denne gangen er kalven i fokus.

4 Nytt fra Øst Friskere egg! Kua er også en form for eggprodusent. Hvis ikke friske eggceller befruktes, blir det heller ingen nye kalver. Hvor god fruktbarheten hos kua er, avhenger mye av eggcellens kvalitet. Denne påvirkes av flere forhold hvor fôring og ernæringsstatus er svært viktig. Et underskudd på energi i første del av laktasjonen virker negativt på kuas evne til å reprodusere seg. Størrelsen på og varigheten av underskuddet er avgjørende. Holdvurdering. Et viktig hjelpemiddel for å danne seg et bilde av utviklinga i ernæringstilstand, er holdvurdering. Ei ku bør ha et hold tilsvarende 3,5 poeng ved kalving. Tapet de første 6-7 ukene etter kalving bør ikke være på mer enn 0,5 poeng. Holdvurdering bør foretas 1-2 mnd før avlating, ved kalving og 6-7 uker etter kalving. Den negative energidekningen virker inn på fruktbarheten via hormoner og stoffskifteprodukter. I en underskuddssituasjon produseres det færre hormoner i hjernen som er nødvendig for god kvalitet på eggcellen og eggløsning til rett tid. Av stoffskifteproduktene er det frie fettsyrer, ketonstoffer og urea som betyr mest. Disse øker i kroppen ved en negativ energibalanse. Summen av dette gir: -Redusert eggkvalitet -Redusert østrogenproduksjon -Manglende eller forstyrret eggløsning -Negativ effekt på det tidlige foster -Dårligere forhold for et befrukta egg i livmora. Det en observerer hos kua er: seinere igangsatt brunstsyklus, svak eller manglende brunst og mer omløp. Fôringsstrategien. Holdet bør være stabilt og middels gjennom sinperioden. Fôringa bør tilpasses den ytelsen en planlegger for kua. Kraftfôret må deles opp i minst 3-4 tildelinger pr dag. Det bør være samsvar mellom grovfôr og kraftfôr slik at PBV i den totale rasjonen ikke overstiger 60g/TS. (Ta fôrprøver og be om fôringsrådgiving!) Det bør være fri tilgang på godt grovfôr som fornyes på fôrbrettet flere ganger pr dag. Med denne strategien, sammen med et godt nærmiljø for kua og gode brunstobservasjoner skal det være mulig å lykkes med å få kalv i ei høgtytende mjølkeku.

5 Nytt fra Sør I år vert fagmøte for helsetenesten for storfe arrangert i veke 42. Merk av tidspunkt i kalenderen, til påfyll av faget fôring og helse. Grunnlaget for DIN inntekt på garden. Haugalandet Særheim Bjørheimsbygd Lyngdal Søve 18/10, dag 19/10, dag 19/10, kveld 20/10, dag 20/10, kveld Viktige før beiteslepp: Sjekk holdet og helsetilstanden på dyra (Lus, Hudsjukdom, Klauver, parasitter). Husk å gi dyra vitamin, mineral og saltslikkestein på beite. Kontakt veterinær for å parasittbehandle og eventuelt legge inn kapsler med vitamin/ mineral. Veterinæren kan også vere med og seie litt om Hold, Klauver og helsetilstanden. Følg med om beita er gode nok og om det er 600 gram daglig tilvekst hos ungdyra dine i beiteperioden. Kanskje trengs det tillegsforing om hausten eller dyr som må tas inn tidligare for å sleppe holdtap. Ta full helsesjekk og holdvurdering på dyra når dei er kome inn etter beitesesongen.

6 Nytt fra Midt Større utfordringer med melkefeber Etter at forekomsten av melkefeber har vært stabil i mange år, har en siden tidlig på 2000 tallet hatt en jevn økning i forekomsten. Det er så vidt vites ikke gjort studier som kan peke på forklaringer til denne økningen. Forhold som at kyrne forberedes for høyere ytelse og, gjerne i kombinasjon med små muligheter for individuell grovfôrtildeling i sintida kan tenkes å være sentrale årsaker. Rent generelt har en imidlertid god innsikt i risikofaktorer for melkefeber. Risiko øker fra 3 laktasjon og utover. Kyr som tidligere har hatt melkefeber, har 50 % sjanse for å få sjukdommen også ved neste kalving. Feite kyr har også lettere for å få melkefeber. Mineralinnhold i grovfôret som gis i sintida er også av betydning. I sintida er det ønskelig med grovfôr som inneholder lite kalsium og kalium og rikelig med magnesium. Imidlertid kan det være utfordrende å få dette til under praktiske forhold. Under vanlige omstendigheter kan en gardere seg noe mot melkefeber ved å utrangere kyr som tidligere har hatt sjukdommen. Eventuelt om en velger å beholde risikokyr (noe som ofte er gunstig mht ytelse) bør disse følges opp med forebyggende behandling med kalsiumpreparater i tilknytning til kalving. Dette krever stor årvåkenhet i forhold til å forutsi kalvingstidspunkt da første dose skal gis 12 timer før forventet kalving. Å styre fôringa på kyr slik at de ikke blir feite i sintida er et viktig forebyggende tiltak. Ideelt sett bør dette foregå i siste halvdel av laktasjonen heller enn i sintida. Når kua først er sinet er det også viktig å unngå overfôring på energi. Det er ideelt å gi grovfôr med lavere energiinnhold og mer struktur i denne perioden. Det er også aktuelt å gi mineraltilskudd tilpasset kuas behov i sintida Formel Multitilskudd Sinku eller tilsvarende. Kyr som er i ferd med å utvikle melkefeber eller allerede har fått behandling vil ha lettere for å reise seg når de ligger på mykt underlag. Dette kan f.eks. være noe å tenke på i forhold til risikokyr som er oppstallet på bås. Helsekort husk også å rapportere behandling på klauver og behandling av kalver! Registrering av behandlinger særlig på kalv og ungdyr er mangelfull i dag. Dette er særdeles viktig i store besetninger, hvor risikoen for kalvesjukdommer øker. Også egenbehandling skal rapporteres (som f.eks Diakur til kalver med diaré) med kode 9999 som utfører. Det er også viktig å øke innrapporteringen av klauvsjukdommer (grått kort), slik at også disse dataene kan brukes i fremtidig avlsarbeid. Koden 890 brukes når veterinær gir helserådgivning på gården. Dette gjelder enten rådgivning skjer i forbindelse med andre veterinæroppgaver på fjøset, eller i eget rådgivningsbesøk Kolbjørn Nybø Regionansvarlig Helsetjenesten for Storfe TINE Midt-Norge

7 Nytt fra Nord Større utfordringer med melkefeber Etter at forekomsten av melkefeber har vært stabil i mange år, har en siden tidlig på 2000 tallet hatt en jevn økning i forekomsten. Det er så vidt vites ikke gjort studier som kan peke på forklaringer til denne økningen. Forhold som at kyrne forberedes for høyere ytelse og, gjerne i kombinasjon med små muligheter for individuell grovfôrtildeling i sintida kan tenkes å være sentrale årsaker. Rent generelt har en imidlertid god innsikt i risikofaktorer for melkefeber. Risiko øker fra 3 laktasjon og utover. Kyr som tidligere har hatt melkefeber, har 50 % sjanse for å få sjukdommen også ved neste kalving. Feite kyr har også lettere for å få melkefeber. Mineralinnhold i grovfôret som gis i sintida er også av betydning. I sintida er det ønskelig med grovfôr som inneholder lite kalsium og kalium og rikelig med magnesium. Imidlertid kan det være utfordrende å få dette til under praktiske forhold. Under vanlige omstendigheter kan en gardere seg noe mot melkefeber ved å utrangere kyr som tidligere har hatt sjukdommen. Eventuelt om en velger å beholde risikokyr (noe som ofte er gunstig mht ytelse) bør disse følges opp med forebyggende behandling med kalsiumpreparater i tilknytning til kalving. Dette krever stor årvåkenhet i forhold til å forutsi kalvingstidspunkt da første dose skal gis 12 timer før forventet kalving. Å styre fôringa på kyr slik at de ikke blir feite i sintida er et viktig forebyggende tiltak. Ideelt sett bør dette foregå i siste halvdel av laktasjonen heller enn i sintida. Når kua først er sinet er det også viktig å unngå overfôring på energi. Det er ideelt å gi grovfôr med lavere energiinnhold og mer struktur i denne perioden. Det er også aktuelt å gi mineraltilskudd tilpasset kuas behov i sintida Formel Multitilskudd Sinku eller tilsvarende. Kyr som er i ferd med å utvikle melkefeber eller allerede har fått behandling vil ha lettere for å reise seg når de ligger på mykt underlag. Dette kan f.eks. være noe å tenke på i forhold til risikokyr som er oppstallet på bås. Helsekort husk også å rapportere behandling på klauver og behandling av kalver! Registrering av behandlinger særlig på kalv og ungdyr er mangelfull i dag. Dette er særdeles viktig i store besetninger, hvor risikoen for kalvesjukdommer øker. Også egenbehandling skal rapporteres (som f.eks Diakur til kalver med diaré) med kode 9999 som utfører. Det er også viktig å øke innrapporteringen av klauvsjukdommer (grått kort), slik at også disse dataene kan brukes i fremtidig avlsarbeid. Koden 890 brukes når veterinær gir helserådgivning på gården. Dette gjelder enten rådgivning skjer i forbindelse med andre veterinæroppgaver på fjøset, eller i eget rådgivningsbesøk Kolbjørn Nybø Regionansvarlig Helsetjenesten for Storfe TINE Midt-Norge

8 Nytt fra Vest Større utfordringer med melkefeber Etter at forekomsten av melkefeber har vært stabil i mange år, har en siden tidlig på 2000 tallet hatt en jevn økning i forekomsten. Det er så vidt vites ikke gjort studier som kan peke på forklaringer til denne økningen. Forhold som at kyrne forberedes for høyere ytelse og, gjerne i kombinasjon med små muligheter for individuell grovfôrtildeling i sintida kan tenkes å være sentrale årsaker. Rent generelt har en imidlertid god innsikt i risikofaktorer for melkefeber. Risiko øker fra 3 laktasjon og utover. Kyr som tidligere har hatt melkefeber, har 50 % sjanse for å få sjukdommen også ved neste kalving. Feite kyr har også lettere for å få melkefeber. Mineralinnhold i grovfôret som gis i sintida er også av betydning. I sintida er det ønskelig med grovfôr som inneholder lite kalsium og kalium og rikelig med magnesium. Imidlertid kan det være utfordrende å få dette til under praktiske forhold. Under vanlige omstendigheter kan en gardere seg noe mot melkefeber ved å utrangere kyr som tidligere har hatt sjukdommen. Eventuelt om en velger å beholde risikokyr (noe som ofte er gunstig mht ytelse) bør disse følges opp med forebyggende behandling med kalsiumpreparater i tilknytning til kalving. Dette krever stor årvåkenhet i forhold til å forutsi kalvingstidspunkt da første dose skal gis 12 timer før forventet kalving. Å styre fôringa på kyr slik at de ikke blir feite i sintida er et viktig forebyggende tiltak. Ideelt sett bør dette foregå i siste halvdel av laktasjonen heller enn i sintida. Når kua først er sinet er det også viktig å unngå overfôring på energi. Det er ideelt å gi grovfôr med lavere energiinnhold og mer struktur i denne perioden. Det er også aktuelt å gi mineraltilskudd tilpasset kuas behov i sintida Formel Multitilskudd Sinku eller tilsvarende. Kyr som er i ferd med å utvikle melkefeber eller allerede har fått behandling vil ha lettere for å reise seg når de ligger på mykt underlag. Dette kan f.eks. være noe å tenke på i forhold til risikokyr som er oppstallet på bås. Helsekort husk også å rapportere behandling på klauver og behandling av kalver! Registrering av behandlinger særlig på kalv og ungdyr er mangelfull i dag. Dette er særdeles viktig i store besetninger, hvor risikoen for kalvesjukdommer øker. Også egenbehandling skal rapporteres (som f.eks Diakur til kalver med diaré) med kode 9999 som utfører. Det er også viktig å øke innrapporteringen av klauvsjukdommer (grått kort), slik at også disse dataene kan brukes i fremtidig avlsarbeid. Koden 890 brukes når veterinær gir helserådgivning på gården. Dette gjelder enten rådgivning skjer i forbindelse med andre veterinæroppgaver på fjøset, eller i eget rådgivningsbesøk Kolbjørn Nybø Regionansvarlig Helsetjenesten for Storfe TINE Midt-Norge

9