Norsk fôr )l norske geiter Kra2fôr på utmarksbeite - Kra2fôrstrategier rundt kjeing Geitehelg i Jølster november Helga Kvamsås TINE

Transkript

1 Norsk fôr )l norske geiter Kra2fôr på utmarksbeite - Kra2fôrstrategier rundt kjeing Geitehelg i Jølster november 2016 Helga Kvamsås TINE

2 Norsk geitemjølk på norsk fôr kvifor? Den globale u+ordringa med å produsere mat 4l ei veksande befolkning FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) beregner at ut fra forventet befolkningsvekst skal ni milliarder mennesker brødføs i Det kan føre til at verdens matproduksjon ikke lenger i hovedsak vil handle om et fordelingsproblem, men isteden vil verdenssamfunnet kunne oppleve både et fordelingsproblem og et forsyningsproblem med en reell matknapphet Verdens totale kornproduksjon må auke med om lag 50 % frå dagens nivå fram mor 2030 og doblast innan 2060 om ein skal sikre mat av tilstrekkeleg kvalitet til alle (FAO 2009) Store utfordringar med klimaendringar som påverkar matproduksjon og at vi må redusere utslepp av klimagasser FN: FAO/IPCC : Alle land må sikre mat 4l egen befolkning - Baseres på lokalt ressursgrunnlag ( Food And Agricultural Organisa>on, Interna>onal Panel of Climate Change) Den nasjonale u+ordringa: Norsk sjølforsyning : ca 40 % hvis ein ser på produkt produsert i Norge på norske ressurser. Overordna politisk mål er å auke norsk matproduksjon i takt med befolkningsveksten ( ca 20 % fram mot 2030) der bruk av nasjonale fôrressurser som grovfôr og beite skal vektleggast. ( St. meld nr 9) Den «lokale» ufordringa for produsent og industri: Lønnsom produksjon og omsetning av geitmjølk gjennom produkt av høg kvalitet som forbrukar ynskjer. Forbrukar har forventningar 4l produkt og produksjonsmåte: Trygg mat - billig mat - sunn mat - god dyrevelferd friske dyr klima og miljøvennlig produksjon

3 Norsk matproduksjon Norsk jordbruk = produksjon av fôr = husdyrproduksjon Legitimiteten til norsk husdyrproduksjon er at vi utnytter de nasjonale ressursene «Grovfôrareal og utnyttelsen av grovfôr er nøkkelen» (Harald Volden, TINE) Kva så med norsk geitmjølkproduksjon? Ø % av mjølka blir produsert på norske ressurser ( grovfôr, beite, norske krakfôrråvarer) Ø Grovfôr og beite er basis i produksjonen Ø Utmarksbeiter er ein betydelig ressurs Ø Fri bei>ng i Oell og utmark gir god dyrevelferd og er eit posi>vt omdømme for næringa Ø Verdens friskaste geiter Ø Mjølk av høg kvalitet

4 Innhold i FORMEL-blandingar (prosent) Favør 80 Elite 80 Energi Premium Norsk korn (inkl. oljefrø) Importer korn (mais) Importert soya Importert rapskake Importerte andre råvarer (melasse, betepulp, maisgluten) Importerte fezråvarer Mineraler, vitaminer mm Felleskjøpet sine FORMEL-blandingar inneheld i gjennomsnitt ca 50 % norske kornråvarer FK: Vi importerer mest proteinråvarer fra soya og raps, men også karbohydrater fra korn, fez fra palmeolje og soya, samt mineraler, vitaminer, aminosyrer mm.

5 Avdråttsutvikling i kg mjølk per årsgeit 800 Kg melk per årsgeit Kg mjølk År

6 Utvikling i kg kraftfôr per 100 kg energikorrigert melk Kg kratfôr per 100 kg EKM Kg krakfôr År

7 Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyxelse NMBU Samarbeidspartnere: TINE SA,Norgesfôr AS, Fiskå Mølle AS,INRA Theix, INRA Paris Viktigaste målet er : Auka bruk av norske fôrmidler To fel+orsøk er gjennomført: 1. Reduserte mengder kratfôr på utmarksbeite: Fel+orsøk 2014 i 18 buskapar, ca 2000 geiter 2. Utprøving av ulike strategier for opptrappig av kratfôr rundt kjeing Fel+orsøk 2015 i 8 buskapar, ca 1000 geiter

8 Økt bruk av norske fôrressurser til produksjon av geitmjølk med topp kvalitet Norske fôrmiddel Grovfôr : Høy/surfôr (gras, belgvekster, dyrking, haustetidspunkt, konservering) Beite : Innmark /Utmark ( lengde på beitesesong, areal, avling, avlingsmengde og kvalitet, behov tilskotsfôring) Kraftfôr : Korn ( bygg, havre, kveite), oljevekster (raps, rybs) belgvekster ( erter) Produksjon av geitmjølk Struktur (geografisk, besetningsstorleik) Produksjon ( total fordeling innefôing, beiteperiode) Årsavdrått ( dyremateriale, helsetilstand, kjeingstid, Ynskej middels/høg dagsavdrått) Fôringsstrategi ( bruk/ fordeling av tilgjengelege fôrresurssar gjennom året) Eigeprodusert fôr / innkjøpt fôr ( innanlandsk eller importerte råvarer) Økonomi Topp kvalitet Kjemisk innhald ( fett, protein, laktose, frie fettsyrer, mineraler, vitaminer) Celletal, bakteriologisk Sensorisk ( FFA) Meieriteknologisk Omdømme ( dyrevelferd, «bærekraftig produksjon»)

9 Kva moglegheiter har vi? Grovfôr Kvaliteten er den same som på 90 talet ( informasjon frå grovfôrprøver) Balanse mellom avlingsmengde og den kvaliteten ein ynskjer Grovfôret: den viktigaste proteinkilda vi har Utnytting av beiter? Kan vi nytte beitene betre? Bruk av kraftfôr gjennom laktasjonen : Kan vi utfordre geitene på høgare grovfôropptak? Avdråttsnivå : Moderat eller høgt? Kraftfôr basert på meir norske råvarer? Norsk kornproduksjon? Karbohydratråvarer, proteinråverer, fettkilder m kva er mulig?

10 Kraftfôr på utmarksbeiter

11 Beiteforsøk sommaren 2014: Reduserte kraftfôrmengder til geiter på utmarksbeite Reduksjon av kraftfôrmengde med 30% på energibasis i to periodar - ein tidleg og ein seint i beitesesongen. Kvar periode varte 14 dagar Undersøkte innverknad på: Ø Avdrått Ø Tørrstoffinnhold Ø Frie fettsyrer Ø Beiteaktivitet ( GPS) Resultat Redusert mjølkeavdrått men stabilt innhald av tørrstoff I gjennomsnitt vart avdråtten i kg EKM redusert med 12,5 % i første periode og 8,5 % i andre periode. I gjennomsnitt kompenserte geitene for 43 % av forventa reduksjon i mjølkemengde i periode 1 og 66 % i periode 2. Stor variasjon mellom besetningane Kompensasjonsgrad % Kompensasjon kg EKM x 100 Estimert reduksjon i kg EKM forutsatt ingen kompensasjon Reduksjon av kraftfôr hadde liten innverknad på innhald av frie fettsyrer i mjølka Beiterutene vart lengre utover i beitesesongen og i periodar med reduserte kraftfôrmengder

12 Utvikling i arealbruk Beiterutene til geitene i ( ) Normal kraftfôrmengde 0,8 kg Beiterutene til geitene i Periode 2 ( ) Redusert kraftfôrmengde: 0,5 kg

13

14

15 Vektendring i beiteperioden Geitene vart veid 1 2 veker før beiteslepp og etter beitepeioden. 1.laktasjonsgeiter auka vekta si gjennom beitesesongen, 2. laktasjonsgeitene hadde liten vektendring mens 3. laktasjon og eldre geiter reduserte vekta si med i overkant av 2 kg i gjennomsnitt. Variasjonen i vektendring var stor mellom besetningane i forsøket. Holdmobilisering er sannsynligvis ein del av forklaringa på at geitene delvis greidde å kompensere for reduserte kraftfôrmengder. Geitene har imidlertid også gått lenger og utvida beitearealet utover i beitesesongen så energitrongen til vedlikehold har også auka.

16 Oppsummeringav beiteforsøket: Både ved moderat kraftfôrnivå og høgt kraftfôrnivå som utgangspunkt kan vi forvente ein viss reduksjon i mjølkeavdrått. ( %?) Geitene greide å kompensere for en del av reduksjonen i energitilførsel. Kompensasjonen var størst seint i beitesesongen der avdråtten er lågare enn tidleg i sesongen. Kompensasjonen skjer sannsynlegvis ved en kombinasjon av holdmobilisering og auka og/eller meir selektiv beiting. Geiter på høgt kraftfôrnivå kompenserte meir for reduserte kraftfôrmengder enn geiter på lågt kraftfôrnivå. Beitemønster med lengre beiteruter og utnytting av større beiteareal utover i sesongen var tydelegast for geitene på høgt kraftfôrnivå. Reduksjon i kraftfôrmengde såg ikkje ut til å ha negativ effekt på innhald av tørrstoff og nivået av frie fettsyrer i mjølka. God genstatus forklarer sannsynlegvis at mjølka er robust med låg grad av fettspalting

17 Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyxelse Strategi for opptrapping av kratfôr rundt kjeing for å sikre god produksjon og helse hos norske mjølkegeiter Fel<orsøk med utprøving av ulike strategier for opptrappig av kra2fôr rundt kjeing 8 geitebuskapar - ca 1000 geiter

18 Hovedmål med forsøket : Undersøke korleis ulike strategiar for opptrapping av kratfôr exer kjeing påverkar AvdråX Form på laktasjonskurve Mjølkekvalitet Vommiljø

19 Opptrappingsstrategi for kraftfôr før kjeing Det vart brukt ein separat opptrappingsstrategi for voksne geiter og åringar før kjeing. Kraftfôrmengde vart bestemt av ynskt avdråttsnivå. Tilrådd kraftfôrmengd til åringar 3 veker før forventa kjeing Anbefalt kratfôrmengde de siste ukene før kjeing, kg/dag Ønska 3 veker før 2 veker før 1 veke før ytelsesnivå kg 0,4 0,4 0, kg 0,4 0,4 0, kg 0,5 0,6 0,6 > 800 kg 0,5 0,6 0,7 Tilrådd kraftfôrmengd til vaksne 3 veker før forventa kjeing Anbefalt kratfôrmengde de siste ukene før kjeing, kg/dag Ønska 3 veker før 2 veker før 1 veke før ytelsesnivå < 700 kg 0,4 0,4 0, kg 0,5 0,5 0, kg 0,5 0,6 0,7 > 900 kg 0,6 0,7 0,8

20 Opptrapping etter kjeing Etter kjeing :Testa to ulike opptrappingsstrategiar i kvar buskap: rask og sein Kvar buskap vart delt inn i 4 grupper : åringar rask/sein og vaksne rask/sein Rask: Auke: 40 g per dag Sein: Auke : 20 g per dag Døme på rask og sein opptrapping frå 0,7 til 1,5 kg kraftfôr etter kjeing. Gruppe 1: 20 g økning/dag Gruppe 2: 40 g økning/dag Kraftfôrmengde som geitene skulle nå i løpet av opptrappingsperioden var bestemt av planlagt avdråttsnivå, grovfôrkvalitet og optimering i TINE Fôrplan Geit. Max kraftfôrmengde : stabil fram til min.laktasjonsdag 90 I praksis vart kraftfôrmengda behalde fram til beiteslepp. Etter beiteslepp var det opp til kvar enkelt korleis ein ville legge opp fôringa vidare i laktasjonen Primær forsøksperiode må difor reknast som dei første 90 dagane då besetningane fulgte same fôringsstrategi KRAFTFÔRMENGDE (G/DAG) DAGAR ETTER KJEING

21 Grovfôrkvalitet Variasjon i grovfôrkvalitet på gardane Parameter Gard TS (%) 23,9 47,2 36,7 66,2* 21,8 26,6 22,7 28,2 21,5 26,2 22,3 87,7** 23,6 25,8 25,9 40,7 NDF (g/kg TS) FEm (FEm/kg 0,75 0,95 0,81 0,97 0,77 0,83 0,82 0,89 0,81 0,88 0,71 0,96 0,84 0,86 0,8 0,88 TS) AAT (g/kg TS) PBV (g/kg TS) Antall prøver (TS = tørrstoff, NDF = Neutral Detergent Fibre, FEm = Fôrenhet mjølk, AAT = Aminosyrer Absorbert i Tarm, PBV = Proteinbalanse Vom) *Høyensilage **Høy

22 Resultat Avdrått dei første 90 dagar av laktasjonen Mjølkekurve Kjemisk innhold Frie fettsyrer Vektutvikling

23 Avdrått, kjemisk innhold, frie fettsyrer og celletall frå kjeing til laktasjonsdag 90 Alder Voksen Voksen Åring Åring Opptrappingshas4ghet Rask Sein Rask Sein Total avdråx, kg mjølk DagsavdråX, kg mjølk 3,92 3,85 2,80 2,71 DagsavdråX, kg EKM 3,79 3,76 2,81 2,77 FeX, % 3,90 3,96 4,18 4,26 Protein, % 3,10 3,10 3,25 3,26 Laktose, % 4,71 4,72 4,73 4,75 PLF, % 11,72 11,79 12,16 12,28 Celletall, * FFS, mmol/l 0,58 0,59 0,35 0,29 PLF = Protein, Laktose og FeZ FFS = Frie FeZsyrer

24 Energikorrigert mjølk (EKM, kg/dag) hos geiter ved rask og sein opptrapping av kraftfôr etter kjeing, middel for alle besetninger. 4,5 Voksen rask Voksen sein Åring rask Åring sein 4,0 3,5 3,0 EKM (KG/DAG) 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, > LAKTASJONSUKE

25 Fettprosent i mjølka hos geiter ved rask og sein opptrapping av kraftfôr etter kjeing, middel for alle besetninger. 5,0 Voksen rask Voksen sein Åring rask Åring sein 4,5 FeZprosent 4,0 3,5 3,0 2, > Laktasjonsuke

26 Sum % Protein-Laktose -Fett Voksen rask Voksen sein Åring rask Åring sein 16,0 14,0 12,0 PLF-prosent 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0, > Laktasjonsuke

27 Effekt av opptrappingshastighet på mjølkeavdrått, kjemisk innhold og kvalitet dei første 90 dagar av laktasjonen v Opptrappingshastighet : Ikkje signifikant effekt på dagsavdrått i kg EKM(energikorrigert melk) /dag eller total avdrått dei første 90 dagar av laktasjonen. v Opptrappingshastighet hadde ingen signifikant effekt på innhold av fett, protein og laktose v Opptrappingshastighet hadde tendens til effekt på innhold av fett og PLF. v Tendens til høgare innhold av fett og sum PLF i gruppene på sein opptrapping Voksne geiter på sein opptrapping mjølka 3,85 kg per dag med fettinnhold på 3,96 og PLF innhold på 11,79 Voksne geiter på rask opptrapping mjølka 3,92 kg per dag med fettinnhold på 3,90 og PLF innhold på 11,72 Åringar på sein opptrapping mjølka 2,71 kg per dag med fettinnhold på 4,26 og PLF innhold på 12,28 Åringar på rask opptrapping mjølka 2,8 kg per dag med fettinnhold på 4,18 og PLF innhold på 12,16

28 Frie fettsyrer (FFS) i mjølka ved rask og sein opptrapping av kraftfôr etter kjeing, -middel for alle besetninger 0,9 Voksen rask Voksen sein Åring rask Åring sein 0,8 0,7 0,6 FFS, mmol/l 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0, > Laktasjonsveke

29 FFS Frie fettsyrer i mjølka v Opptrappingshastighet :Ingen signifikant effekt på gjennomsnitt av FFS dei første 90 dagar av laktasjonen. v Større forskjell mellom rask og sein opptrapping seinare i laktasjonen, frå laktasjonsveke 13 og utover. Voksne geiter på sein opptrapping tendens til høgare nivå av FFS enn voksne geiter på rask opptrapping. (nivå av FFS er på under 1,0 ) v Åringar på rask opptrapping hadde tendens til høgare FFS enn åringar på sein opptrapping v Betydelig variasjon mellom aldersgrupper: åringar ligg lågare på FFS v Alle buskapar har et opplegg for bruk av bukkar med gunstig kaseingenstatus, v Kontinuerleg framgang for genstatus kan vere årsak til at den yngste årgangen har mjølk med lågare nivå av FFS.

30 FFS og laktasjonsstadium

31 Laktasjonskurver hos geiter ved rask og sein opptrapping av kraftfôr etter kjeing, middel for alle besetninger. 5,0 Voksen rask Voksen sein Årring rask Årring sein 4,5 4,0 MJØLKEMENGDE (KG/DAG) 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, LAKTASJONSUKER

32 Laktasjonskurver for de første 90 dagene av laktasjonen hos geiter ved rask og sein opptrapping av kraftfôr etter kjeing, middel for alle besetninger. 5,0 Voksen rask Voksen sein Årring rask Årring sein 4,5 MJØLKEMENGDE (KG/DAG) 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, LAKTASJONSUKER

33 Laktasjonskurver v Svak tendens til at laktasjonskurvene for geiter på sein opptrapping var litt flatare enn for geitene på rask opptrapping v Tendens til at voksne geiter på sein opptrapping mjølka litt meir enn voksne på rask opptrapping i slutten av laktasjonen v Tendens til at gruppene på rask opptrapping når topplaktasjon litt tidlegar enn gruppene på sein opptrapping. Gjeld både voksne og åringar men mest tydelig for åringar. v Tendens til at åringar på rask opptrapping nådde en litt høgare topp enn åringar på sein opptrapping v Hos voksne geiter var det ikkje forskjell på topp mengde mjølk

34 Mjølkekurver for to buskapar med ulik kraftfôrstrategi før kjeing Besetning 4 Kraftfôrnivå før kjeing voksne geiter: 0,8 kg Besetning 8 Kraftfôrnivå før kjeing voksne geiter: 0,5 kg Kraftfôrnivå før kjeing førstelaktasjonsgeiter: 0,4 kg MJØLKEMENGDE (KG/DAG) 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, MJØLKEMENGDE (KG/DAG) 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, LAKTASJONSUKE LAKTASJONSUKE Beiteperiode Voksen rask Voksen sein Beiteperiode Voksen rask Voksen sein Åring rask Åring sein

35 Mjølkekurver for to buskapar med ulik kraftfôrstrategi før kjeing Besetning 5. Kraftfôrnivå før kjeing voksne: 0,8 kg Kraftfôrnivå før kjeing åringar: 0,6 kg Besetning 6. Kraftfôrnivå før kjeing voksne: 0,6 Kraftfôrnivå før kjeing åringar: 0,5 Mjølkemengde 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Laktasjonsuke Mjølkemengde (kg/dag) 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Laktasjonsuke Beiteperiode Tilleggsfôring Voksen rask Voksen sein Åring rask Åring sein Beiteperiode Voksen rask Voksen sein Åring rask Åring sein

36 Vektendring første 90 dagar Alder Voksen Voksen Åring Åring Opptrappingshas>gheit Rask Sein Rask Sein Vekt ved kjeing kg 61,3 59,7 45,0 44,4 Vekt rundt laktasjonsdag 90 kg 61,7 60,7 47,3 45,9 Vektendring kg 0,41 1,01 2,31 1,46 Diff sein/rask kg 0,6 0,85 2,5 Vektendring frå kjeing 4l laktasjonsdag ,5 kg 1 0,5 0 Eldre rask Eldre sein Åring rask Åring sein

37 Vektendring frå kjeing til laktasjonsdag laktasjon 6. laktasjon 5. laktasjon 4. laktasjon 3. laktasjon 2. laktasjon Åring Vektendring, kg Rask Sein

38 Vektendring I gjennomsnitt auka både 1.laktasjonsgeiter og eldre geiter vekta litt frå første til 2 veging. Vaksne geiter på sein opptrapping auka vekta mest Vektendringane er små. Vektendringa kan bli liten tross ein del mobilisering fordi fordøyelsessystemet sitt volum samtidig kan øke og veie opp for tap av kroppsmasse. Økt vomfylgde «kamuflerer» mobilisering? Oppsummering: Geitene på rask opptrapping mjølka ikkje meir enn geitene på sein opptrapping dei første 90 dagane. Små endringar i vektutvikling Geitene kompenserer for sein opptrapping med høgare grovfôroptak.

39 Kraftfôr og avdrått Gruppene på rask opptrapping fikk i gjennomsnitt 4 kg meir kraftfôr i opptrappingsperioden Voksne på rask opptrapping brukte 1,4 kg kr.fôr meir per 100 kg melk enn voksne på sein opptrapping Åringar på rask opptrapping brukte 1,0 kg meir per 100 kg mjølk enn åringar på sein opptrapping

40 Konsekvensar for praksis? Ut frå utslag på mjølkeavdråz første 90 dagar, vektutvikling, utvikling av mjølkekurve, kjemisk innhold og mjølkekvalitet : Moderat/sein opptrappingshas>ghet for krakfôr ezer kjeing er en strategi som kan gi: Ø Høgare opptak av grovfôr i >dleg laktasjon, første 90 dagar Ø Lågare forbruk av krakfôr i første del av laktasjonen Ø Risiko for sur vom og/eller diarè vert sannsynligvis redusert, fordelak>g for heile laktasjonen. Ø Betre vommiljø -> Ø Betre vommiljø -> meir effek>v fôrutnypng guns>g for fez% i mjølka Ø Mindre risiko for diarè -> mindre behandling /medisinering

41 Ta med vidare: Kan vi u+ordre geitene 4l endå høgare beiteopptak og høgare grovfôropptak? JA potensialet er der Beiteforsøket : Geitene kompenserte for ein del av reduksjon i kratfôr. Mjølkekvaliteten var stabil, også på eit lågare nivå av kratfôr Forsøk med rask/sein opptrapping av kra2fôr efer kjeing: Geitene kompenserte sein opptrapping av kratfôr exer kjeing med høgare grovfôropptak Liten skilnad i avdråx, form på mjølkekurve, mjølkekvalitet.