Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku"

Transkript

1 Hvordan forbedre proteinutnyttelsen hos mjølkeku Harald Volden TINE SA Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1

2 Disposisjon Hvorfor øke proteinutnyttelsen Proteinomsettingens fysiologi Fordøyelseskanalen og intermediært Protein «normer» i NorFor Individuelle aminosyrer Proteinråvarer Hvordan øke proteinutnyttelsen 2

3 Problemstillinger Protein er viktig for produktutbytte og produksjonsøkonomi Protein er den dyreste komponenten i kraftfôret Miljøbelasting Hvordan øke proteinforsyningen og proteinutnyttelsen? På gårdsnivå Fôrproduksjon Gjødselhåndtering Produksjonsnivå (mjølk og kjøtt per arealenhet eller per enhet energi) På dyrenivå Rasjonsformulering og utnyttelse Fôringsstrategier 3

4 Andelen av nitrogen (N) i fôr utskilt i gjødsel/urin 4

5 Andelen av nitrogen (N) i fôr utskilt i melk 5

6 N metabolisme hos mjølkeku vedlikehold 30 (15-40) mjølk vekst foster 0,25-0,80 NH3 Urin 35 (10-60) PBV -0,3-0, NH3 Ufordøyelig fôr-n N inntak 100 Mikrobeprotein (MP) Unedbrutt fôrptotein(udp) RR AA (N) Si UDP MP Li Endogent N ufordøyelig mikrobielt N (30-40 % of faecal N) 35 (25-50) 6

7 Mjølkeprotein, g/dag Mjølk, kg/dag Sammenheng mellom råprotein (g/kg TS) og respons i mjølk og mjølkeprotein Protein studier: Samme proteinkilde innen forsøk Samme energnivå SD i CP innhold innen forsøk > Råprotein, g/kg TS Maks respons mellom 170 og 176 g CP/kg TS Råprotein, g/kg TS Volden og prestløkken,

8 N i gjødsel, % av N inntak N utskilt i gjødsel R 2 = 0, Råprotein, g/kg TS Volden og prestløkken,

9 9

10 Kjemisk fraksjonering av fôret i NorFor Løselig Potensielt nedbrytbart Totalt ufordøyelig Løselig Potensielt nedbrytbart Totalt ufordøyelig Protein NDF Stivelse Fermenterings prod. Sukker Rest CHO Lipider Aske Aminosyrer Potensielt nedbrytbarttotalt ufordøyelig Fettsyrer

11 Nedbrytingskarakteristikker for protein i kraftfôr g/kg råprotein Fôr g/kg TS LCP pncp icp nh CP %/t Bygg ,3 Hvete ,3 Hvetekli ,2 Mais ,9 Durra ,2 Rapsfrø ,3 Erter ,1 Rapsmjøl ,5 Soyamjøl ,9 Maisgluten mjøl ,7

12 Nedbrytingskarakteristikker av protein (CP) i surfôr og halm % av råprotein nh Grovfôr g/kg TS scp pncp icp %/t Svært høy fordøyelighet ,2 15,7 Høy fordøyelighet ,7 11,0 Middels fordøyelighet ,6 8,7 Lav fordøyelighet ,5 7,7 Svært lav fordøyelighet ,1 6,8 50 % kløver ,5 12,7 Ubehandla bygghalm ,2 NH 3 -halm ,1

13 Nedbrytingshastighet i vom av løselig protein (scp) i ferskt gras og ensilasje Ferskt gras Ensilasje 1 Ensilasje 2 Råprotein, g/kg TS Løselig protein, g/kg CP Nedbrytingshastighet, %/t Passasje ut av vom, % av scp Andel av scp omdannet til NH ,7 8,2 7,0 0,24 0,75 0,77 Volden et al.,

14 In-vitro nedbrytingshastighet for løselig protein i kraftfôr Fôr Løselig protein, g/kg CP Nedbrytingshastighet, %/t Passasje til tarmen, % av CP Kasein Soyamjøl, ekstrahert Erter Lupiner Rapskake Rapsmjøl, ekstrahert Hedqvist,

15 Mikrobeeffektivitet Mikrobiell proteinsyntese substrat Mol ATP per mol substrat Relativ karbohydrater Protein 2 50 Fett 0,8 20 Mjølkesyre 1 25 VFA kg TS 15 kg TS 20 kg TS 25 kg TS stivelse + restcho, g/kg TS 15

16 PBV PBV = nedbrutt protein mikrobielt protein + råproteinopptak x 0,046

17 N til duodenum, % av N inntak Volden og Nielsen,

18 Effekt av PBV på NDF fordøyelse i vom og surfôropptak (Minde og Rygh, 1997) PBV g/kg TS NDF fordøyelighet, % 44,6 a 48,5 b 48,4 b Aminosyrer til Tarm, g/d 1912 a 2087 b 2019 c Surfôropptak, kg TS/d 7,8 a 8,8 b 8,2 a

19 Sammenheng mellom PBV og fôropptak 19

20 Urea, mm Sammenheng mellom PBV og urea i mjølk 10,0 9,0 8,0 y = 0,0662x + 3,736 R 2 = 0,7773 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-10,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 PBV, g/kg TS

21 Utskillelse av endogene proteiner hos drøvtyggere Endogent protein: 9-11 % av gjødsel OM Mikrobielt N: % av gjødsel N 30 gram endogent protein per kg duodenal OM flow 30 gram x 3 x 0,60 25 gram endogent protein per kg ileal OM flow Mikrobiell vekst Re-absorpsjon: 60% 150 gram protein per kg ford. CHO 21

22 Tarmfordøyelighet, % Fordøyelse av protein i tynntarmen icp, g/kg råprotein Bygg Hvete Mais Rapsfrø Rapsmjøl Soyamjøl g icp/kg CP 50 g icp/kg CP Vomnedbrutt, % Størst variasjon i N-utskillelse i gjødsel skyldes endogent protein 22

23 Beregning av aminosyretilførsel i NorFor (AAT) AAT = AAT MCP + AAT INCP + AAT ECP Hvor: AAT = aminosyrer absorbert i tarmen AAT MCP = AAT fra mikrobielt protein AAT INCP = AAT fra ikke nedbrutt fôrprotein AAT ECP = AAT fra endogent protein

24 Aminosyrebehov (AAT) Faktoriell beregningsmetode Intermediær utnyttelse av aminosyrer til: - vedlikehold - vekst/mobilisering - fosterproduksjon - mjølkeproduksjon 1800 Aminosyrer Aminosyrer Mjølkeprotein Utnyttelse = 900/1800=0,5 900

25 AAT til vedlikehold (underhold) Beregnes fra: Endogent N i urin N i hud og hår Endogent N i gjødsel AAT vedl. = 2,75*vekt 0,5 + 0,2*vekt 0,6 + endogent CP i gjødsel 0,67 Eksempel på vedlikehold (AAT g/dag): Ku 570 kg, 13 kg tørrstoff/d: 309 g Ku 570 kg, 21 kg tørrstoff/d: 460 g

26 AAT behovet til mjølkeprotein Utnyttelse = Mjølkeprotein (g/dag) AAT total AAT vedl. ± AAT vekst/mobilisering Mjølkeprotein (g/dag) = U mjølkeprotein AAT produksjon Aminosyrer Aminosyrer Mjølkeprotein

27 Utnyttelse av AAT til mjølkeprotein Nielsen and Volden, 2011

28 Marginalutbytte mjølkeprotein AAT, g/mj NEL Utnyttelse av AAT, % 14 75, , , ,2 AAT, g/mj/nel Marginalrespons, % Mjølkeprotein, g/dag Mjølk, kg/d 17 99, , , , , , , ,7 Forutsetninger: 1200 g maks mjølkeprotein; 35 g protein/kg mjølk 28

29 AAT utnyttelse, % AAT utnyttelse. Nye NorFor data. n = AAT-utnytelsen ikke påvirket av: Laktasjonsstadium Mjølkeytelse Fôropptak AAT, g/mj NEL Nielsen, Åkerlind og Volden, upublisert 29

30 Sub-optimal protein tilførsel 30

31 Sub-optimal protein tilførsel Gjennomsnittsavdrått i besetningen: 25,6 kg EKM/d Optimering med TINE OptiFôr Råprotein: 169 g/kg TS 31

32 Sub-optimal protein tilførsel Gjennomsnittsavdrått i besetningen: 26,9 kg EKM/d Råprotein: g/kg TS =

33 ECM, kg/dag ECM, kg/dag Samspill mellom AAT og PBV AAT, g/mj NEL PBV, g/kg TS Behandlin g AAT, g/mj NEL PBV, g/kg TS Råprotein, g/kg TS 1 12, , , , Weisbjerg et al,

34 Individuelle aminosyrer Først begrensede aminosyrer til mjølkeproduksjon Lysin Metionin Histidin Effekt av ulike proteinråvarer 34

35 Lysin og metionin, NRC, 2001 Forholdet Lysin:metionin = 3:1 35

36 Effekt av histidin på mjølkeproduksjon Histidin infundert, g/dag Surfôr, kg TS/dag 10,8 11,2 11,3 11,4 Fôropptak, kg TS/dag 17,8 18,2 17,9 17,9 Mjølk, kg/dag 27,0 28,1 28,1 28,8 ECM, kg/dag 29,0 28,5 30,3 29,3 Fett, g/kg 46,0 41,6 46,0 40,9 Protein, g/kg 31,9 31,3 32,2 32,0 Protein, g/dag Korhonen et al.,

37 Aminosyreprofil i ulike proteinråvarer Råprotein, g/kg TS Lysin, % av CP Metionin, % av CP Histidin, % av CP Rapsfrø 218 5,52 1,88 2,74 Rapsmjøl, ekstrahert 389 5,50 2,00 2,79 Erter 239 6,99 0,98 2,51 Soyamjøl, ekstrahert 487 6,17 1,40 2,61 Hestebønner 302 6,19 0,80 2,53 Lupin, gul 419 4,83 0,72 2,51 Maisgluten mjøl 682 1,69 2,47 2,09 Kilde: NorFor fôrtabell 37

38 NorFor optimering. TMR eksempel. Før Komposisjon, % av TS Etter Gras-ensilasje 50,0 54,4 Halm, ubehandlet 3,8 Hvete 23,3 24,3 Betepulp, tørket 2,7 8,1 Kalsium-fat 0,47 0,76 Protein-blanding(soyamjøl + maisgluten mjøl + Rapsfrø) 17,7 7,9 Rapsmjøl, Expro 2,7 Mineraler + vitaminer 2,0 1,9 Kjemisk sammensetting Råprotein, g/kg TS stivelse, g/kg DM NDF, g/kg DM Lysin, % av AAT 5,69 6,28 Metionin, % av AAT 2,38 2,36 Histidin, % av AAT 2,39 2,45 Rasjonskostnad, NOK

39 NorFor ration optimization. Example TMR. Før NorFor Målytelse, kg/dag Forventet fôropptak, kg TS/dag 21,2 19,7 Målt fôropptak, kg TS/dag 19,2 Rasjonskostnad, NOK/ku/dag 38,20 32,50 Innsparing, NOK/dag. 36 kyr +205 innsparing, NOK/ku/år 2070 Produksjonsresultater april og mai 2010: Gjennomsnitt ECM: 28,6 kg/dag Fett: 4,10 % Protein: 3,53 %. Urea,mM:4, 9 mm Laktasjonsdag, gjennomsnitt:187 39

40 Sammenligning av erter og soyamjøl som proteinkilde til mjølkeku (Petit t al., 1997) Soyamjøl Tørka erter Ekstruderte erter Råprotein, % av TS 51,9 28,1 28,1 NDF % av TS 8,4 9,1 11,2 Stivelse, % av TS 0 47,8 47,8 Råfett, % av TS 2,0 2,9 2,9 Aske % av TS 7,6 7,3 7,1

41 Sammenligning av erter og soyamjøl som proteinkilde til mjølkeku (Petit t al., 1997) Soyamjøl Tørka erter Ekstruderte erter Andel i kraftfôr, % Grovfôropptak, kg TS/dag 8,2 8,3 8,2 Fôropptak, kg TS/dag 19,1 20,6 20,3 Mjølk, kg/d 33,8 34,3 33,6 Fett, % 3,74 3,59 3,62 Protein, % 2,96 2,97 3,06 Laktose, % 4,74 4,70 4,68 Vektendring, g/d

42 Sammenligning av rapsfrø og rapsmjøl som proteinkilde til mjølkeku (Beaulieu al., 1990) Kraftfôrblanding Rapsmjøl Presskake Hele frø Råprotein, % av TS 16,1 16,8 15,8 NDF % av TS 17,1 14,9 15,0 Råfett, % 2,5 5,6 6,3 Bygg, % Rapsmjøl, % Rapsfrø, % Soyamjøl, % Melasse, % 2 2 3

43 Sammenligning av rapsfrø og rapsmjøl som proteinkilde til mjølkeku (Beaulieu al., 1990) Kraftfôrblanding Rapsmjøl Presskake Hele frø Kraftfôr, kg TS/d 9,8 9,4 9,4 Grovfôr, kg TS/d 9,8 9,5 9,5 Fordøyelighet, % 66,4 65,1 66,6 Mjølk, kg/d 28,9 28,8 28,4 Fett, % 2,74 a 2,59 b 2,48 c Protein, % 3,07 3,07 3,19 Laktose, % 4,70 4,71 4,70 Urea, mm 5,8 6,0 6,3

44 N i gjødsel, % av N inntak Hvordan øke proteinutnyttelsen hos mjølkeku Optimal PBV Synkronisering av karbohydrater og protein i vom Optimering av mikrobiell proteinsyntese Optimal AAT Økt utnyttelse av AAT i juret Unngå overfôring med protein Riktig aminosyreprofil Bruk av aminosyrer som glukosekilde R 2 = 0, Råprotein, g/kg TS 44

45 Råprotein, g/kg TS Fôropptak, kg TS/dag Effekt av grovfôrkilde på N-utnyttelse Grassurfôr Helsæd hvete Helsæd hvete + urea Mais surfôr ,5 d 17,1 c 20,0 a 18,3 b Mjølk, kg/dag 26,5 c 29,2 bc 30,2 b 33,2 a Fett, g/kg 33,5 37,9 35,4 35,5 Protein, g/kg 28,5 b 30,5 a 31,3 a 30,7 a Protein, g/dag 770 c 900 b 940 ab 1020 a N i mjølk, % av N-inntak Vektendring, kg/d 28 c 32 b 26 c 36 a -027 b -0,06 ab -0,01 a 0,05 a a-c Verdier innen rekke er signifikant forskjellig (P<0.05) Burke et al., % helsæd + 23 % gras i blanding 45

46 Råprotein, g/kg TS Fôropptak, kg TS/dag Effekt av proteinkilde på N-utnyttelse Urea Soyamjøl Bomulsfrømjøl Rapsmjøl ,1c 24,2b 24,7ab 24,9a Mjølk, kg/dag 32,9b 40,0a 40,5a 41,1a Fett, g/kg 32,6 30,9 29,4 31,4 Protein, g/kg 29,1b 31,5a 29,7b 31,2a Protein, g/dag 920c 1230ab 1180b 1270a N i mjølk, % av N-inntak Vektendring, kg/d 24,9c 30,4a 28,5b 30,2ab 0,58b 1,23a 1,00a 1,25a a-c Verdier innen rekke er signifikant forskjellig (P<0.05) Brito et al.,

47 Infusjon av glukose og aminosyrer i blod Tidlig laktasjon. 56 dager Midtlaktasjon. 159 dager Glukose Aminosyrer Glukose Aminosyrer Protein, g/kg TS 161a 178b 157a 177b Fôropptak, kg TS/d 17,3 17,3 13,3 13,2 Mjølk, kg/dag 31,5 32,2 22,7 22,6 Protein, g/kg 30,3 30,6 30,5 31,6 Protein, g/d N i mjølk, % av N inntak 34,0a 31,1b 32,1a 29,5b N i gjødsel, % av N inntak 30,6a 26,6 29,1a 25,5b N i urin, % av N inntak 23,8a 30,4b 32,8b 33,1b Tidlig laktasjon: 400 g infusjon Midtlaktasjon: 300 g infusjon a-b Verdier innen rekke er signifikant forskjellig (P<0.05) Schei at al.,

48 Endring i proteininnhold. Laktasjonsdag (Law et al., 2009) Råprotein (g/kg TS) dag Fôropptak, kg TS/d 16,5 b 18,0 a 18,6 a Mjølk, kg/d 25,4 c 31,8 b 35,8 a N-utnyttelse til mjølk 0,423 a 0,391 b 0,350 c Råprotein (g/kg TS) dag * * Fôropptak, kg TS/d 16,8 d 17,8 c 19,3 ab 18,0b c 19,7 a 18,7 b Mjølk, kg/d 23,0 c 28,8 a 29,8 a 26,3 b 30,7 a 29,8 a N-utnyttelse mjølk 0,390 a 0,368 b 0,300 d 0,326 c 0,299 d 0,360 b *Første verdi: Råprotein dag 1-150; andre verdi er råprotein dag a-d Verdier innen rekke er signifikant forskjellig (P<0.05) 48

49 Konklusjon Tilpasse råproteintilfrselen til behovet er den mest effektive strategien for å øke proteinutnyttelsen Spesielt den miljømessige mest labile formen urin-n Viktig å identifisere krysningspunktet mellom produktutbytte og miljøkostnad Større fokus på rasjonsformulering og fôrplanlegging vil øke N-utnyttelsen og det økonomiske utbyttet. 49

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Vomma og

Detaljer

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig

Detaljer

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning Ernæringsmessig optimal fôring Avgjørende for: Produksjonsrespons: Mjølkeytelse

Detaljer

Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan. Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe

Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan. Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe Optimering av fôrrasjoner i NorFor Plan Harald Volden Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap TINE Rådgivning NorFor prosjektgruppe Inndata: Fôropplysninger (næringsstoffer og partikkelstørrelse)

Detaljer

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen Drøvtyggerfordøyelsen Siril Kristoffersen Drøvtyggeren Kan nyttiggjøre seg cellulose og hemicellulose til produksjon av kjøtt og melk som vi kan spise Mikrober, protozoer og sopp i vomma bryter ned disse

Detaljer

Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet

Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet Optimalt kraftfôrnivå, proteinforsyning og grovfôrkvalitet Økokonferansen Bodø 21.11.13 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Problemstillinger Høyest

Detaljer

Begrep i fôrplanlegging til melkekyr(norfor) NLR Kursuka Erik Brodshaug, fagleder fôring og økologi TRM, Ås

Begrep i fôrplanlegging til melkekyr(norfor) NLR Kursuka Erik Brodshaug, fagleder fôring og økologi TRM, Ås Begrep i fôrplanlegging til melkekyr(norfor) NLR Kursuka 2014 Erik Brodshaug, fagleder fôring og økologi TRM, Ås Optimeringsvariabler NorFor Mulige optimeringsvariabler: 84 Rasjonskostnad: 1 Fôropptak:

Detaljer

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto Aktivt Fjellandbruk - Årskonferansen 2017 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi «Symptomene

Detaljer

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Kr per Fem Fokus på grovfôr hvorfor? 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00

Detaljer

Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr

Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr Forsøk med Maxammonbehandlet spannmål (korn) til mjølkekyr Presentation DU-konferansen 31. August 2016, Uppsala. Egil Prestløkken 2 Hva er Maxammon Blanding av Soyabønner, maisguten, hvete og enzymer Enzymer

Detaljer

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. januar 2015 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker

Detaljer

Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi TRM Ås/ToppTeamFôring

Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi TRM Ås/ToppTeamFôring Avlingskampens fagseminar Porsgrunn 08.-09. januar 2015 Optimering av fôrplaner med ulike grovfôrkvaliteter Energi Protein Fiber Optimeringer mineralsammensetning Erik Brodshaug, fagleder Fôring og økologi

Detaljer

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken Mari Hage Landsverk grovfôrrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Fôrets

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Harald Volden, Tine SA, harald.volden@ne.no Sida 1 av 7 Problemstillinger og mål Kyr med god helse, fruktbarhet og ytelse er avgjørende for å få en økonomisk og velfungerende mjølkeproduksjon. Samdig er

Detaljer

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret? Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret? Presentation DU-konferansen 31. August 2016, Uppsala. Egil

Detaljer

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt

Detaljer

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor Kraftfôr til storfe Fornyet sortiment tilpasset NorFor Mer effektiv produksjon med FASEFÔRING Kjære mjølkeprodusent Den 1. november tas det nye fôrmiddelvurderingssystemet NorFor Plan i bruk i Norge. Men

Detaljer

Innledning og problemstilling

Innledning og problemstilling Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøttog mjølkeproduksjon Effekt av høstetid, fortørking, kuttelengde og kraftfôrnivå og -kvalitet på vommiljø, produksjon, utnytelse av næringstoffer og produktkvalitet

Detaljer

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård 15.03 2016 Grovfôr til melkeku Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Disposisjon - Fôropptak

Detaljer

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid

Detaljer

Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem

Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem Fôring, produksjon og fôrutnytting i et økologisk og konvensjonelt mjølkeproduksjonssystem ERLING THUEN 1 OG HÅVARD STEINSHAMN 2 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og

Detaljer

Energistatus og mjølkekvalitet hos geit ved fôring av ulike energikonsentrasjoner

Energistatus og mjølkekvalitet hos geit ved fôring av ulike energikonsentrasjoner NSG - Norsk Sau og Geit Energistatus og mjølkekvalitet hos geit ved fôring av ulike energikonsentrasjoner Forfatter Ingjerd Dønnem, Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, UMB Åshild T. Randby, Institutt

Detaljer

Felleskjøpets sortiment til fullfôr. en god mix!

Felleskjøpets sortiment til fullfôr. en god mix! Felleskjøpets sortiment til fullfôr en god mix! Fullfôr Rundt 10 % av mjølkekyrne i Norge fôres med fullfôr, eller rettere sagt en grunnrasjon blandet i en fullfôrmikser der en viss andel kraftfôr gis

Detaljer

Produksjon av oksekjøtt i Norge

Produksjon av oksekjøtt i Norge Grovfôrbasert storfekjøttproduksjon: Ulike surfôrkvaliteter til NRF-okser Åshild T. Randby Produksjon av oksekjøtt i Norge NRF-okser i norske mjølkebuskaper vokser i gjennomsnitt 5 g slaktevekt daglig

Detaljer

Fôring etter lommeboka. Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri

Fôring etter lommeboka. Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri Fôring etter lommeboka Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri Hva påvirker økonomien i melkeproduksjonen? De to viktigste faktorene for lønnsomheten i driften

Detaljer

NorFor Plan - NorFor IT

NorFor Plan - NorFor IT NorFor Plan - NorFor IT Det nye nordiske forvurderingssystem indkapslet i et effektivt IT-system Gunnar Gudmundsson, Island NÖK-möte, Ruka, Finland, 2.8. 2006 1 Bakgrunn utvikling av NorFor Plan Startskuddet:

Detaljer

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad

Detaljer

Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber

Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit Geitehelse og rådgiving r i sanerte buskapar 20-21 nov. 2006. Fylle kvote tørrstoff- Unngå smaksfeil i mjølk Lågt av frie fettsyrer i mjølk Låge fôrkostnader

Detaljer

Drøv Kraftfôr til melkekyr

Drøv Kraftfôr til melkekyr Drøv Kraftfôr til melkekyr Foto: Stine Vhile www.norgesfor.no 2 Foto: Tom Brenne Norgesfôr - kraftfôr til melkekyr Kraftfôr til melkekyr Norgesfôr har en rekke kraftfôrblandinger å velge mellom til melkekyr.

Detaljer

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring av rein Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring /krisefôring av rein har vært aktuelt tema i over 20 år Hvorfor er det stadig aktuelt? Klimaendringene Kystklimaet når inn til innlandet Mere

Detaljer

Tiltak i husdyrproduksjonen; Potensial for reduksjon i utslipp av lystgass og enterisk metan fra mjølkekupopulasjonen Sluttrapport

Tiltak i husdyrproduksjonen; Potensial for reduksjon i utslipp av lystgass og enterisk metan fra mjølkekupopulasjonen Sluttrapport M 471 2016 Tiltak i husdyrproduksjonen; Potensial for reduksjon i utslipp av lystgass og enterisk metan fra mjølkekupopulasjonen Sluttrapport Tonje Marie Storlien og Odd Magne Harstad Institutt for Husdyr-

Detaljer

Kløver i fôrproduksjonen

Kløver i fôrproduksjonen Kløver i fôrproduksjonen Grovfôr generelt Grovfôret skal tilpasses det enkelte bruk; rammevilkår som kvote (ytelse) og arealtilgang. Grovfôret skal være mest mulig økonomisk ut fra resultatmålene på bruket.

Detaljer

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku

Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku Godt økonomisk resultat ved fôring av melkeku Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Økonomisk styring - TINE Mjølkonomi

Detaljer

Rapport nr. 301/50 FISKEENSILASJE I KRAFTFÔR TIL HUSDYR Hovedrapport

Rapport nr. 301/50 FISKEENSILASJE I KRAFTFÔR TIL HUSDYR Hovedrapport Rapport nr. 301/50 FISKEENSILASJE I KRAFTFÔR TIL HUSDYR Hovedrapport RAPPORT-TITTEL FISKEENSILASJE I KRAFTFÔR TIL HUSDYR RAPPORTNUMMER 301/50 PROSJEKTNUMMER 301 UTGIVER RUBIN DATO Januar 1996 UTFØRENDE

Detaljer

Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit

Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit NSG - Norsk Sau og Geit Faktorer som påvirker NDF-opptaket hos mjølkegeit Forfatter Margrete Eknæs, UMB Ingjerd Dønnem, UMB Sammendrag For å kunne forutsi geitas NDFopptak står informasjon om geitas levendevekt,

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon Grovfôropptak Hva er appetittfôring..? Grovfôrkvalitet? Arktisk landbruk 2009 2 Hva er godt grovfôr? Parameter Ditt resultat Landsmiddel Tørrstoff

Detaljer

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl

#alyserapport. AnalyCen. l,metet 10.1.2008 12.11.2008. Gaia lab 7228 KvAl #alyserapport AnalyCen Gaia lab 7228 KvAl Fylke Kommune Distrikt Side 1 (1) Lab.nr. Oppdragsnr Provetype Forslag Oyreslgg l,metet Parameter I orrstott Protein NDF F6renheter, FEh F6renheter, FEh Kvalitetsklasse

Detaljer

Effekt av høstetid og kraftfôrmengde i mjølkeproduksjon hos geit

Effekt av høstetid og kraftfôrmengde i mjølkeproduksjon hos geit 5.02.200 Effekt av høstetid og mengde Effekt av høstetid og mengde i mjølkeproduksjon hos geit Ingjerd Dønnem Effekt av høstetid og mengde Bakgrunn Tradisjonelle grovfôrrasjoner har høgt fiberinnhold hemmer

Detaljer

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku I dette temaarket vil du få en enkel innføring i vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger gjennom eksempler på fôrplaner og fôrplanlegging. Kjøttsamvirket

Detaljer

Kor norsk kan kraftfôret bli?

Kor norsk kan kraftfôret bli? Kor norsk kan kraftfôret bli? Leidulf Nordang Felleskjøpet Fôrutvikling Kraftfôr til sau Kraftfôr er eit viktig driftsmiddel i moderne sauehald Fyller ut manglar ved grovfôret Protein Energikonsentrasjon

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på:

Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: Konsekvenser av fortsatt økning i mjølkeytelsen/ku på: - Produksjonsvolum av mjølk og kjøtt og bruk av fôrressurser Litteraturhuset, 19 mars 2015 Laila Aass, Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt

Detaljer

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver.

Fôrprøver tatt i 2015 gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold 150 prøver og i søndre del av Hedmark 40 prøver. Fôrkvaliteten i NLR Øst sitt område i Sammenlign med dine egen fôrprøver! Fôrprøver tatt i gjennom hele sesongen. I Akershus ble det tatt 193 prøver, i Østfold prøver og i søndre del av Hedmark 4 prøver.

Detaljer

Utvikling i dyretall

Utvikling i dyretall Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset

Detaljer

Fôring, fôrplanlegging og mjølkekvalitet

Fôring, fôrplanlegging og mjølkekvalitet Fôring, fôrplanlegging og mjølkekvalitet Geitdagene 2013 Fefor Høifjellshotell 23. -25. august 2013 Margrete Eknæs Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Universitetet for miljø- og biovitenskap

Detaljer

Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr?

Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr? NSG - Norsk Sau og Geit Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr? Forfatter Margrete Eknæs, UMB Sammendrag Tida omkring lamming representerer en utfordrende periode for søya fysiologisk sett,

Detaljer

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene Klimasmart Landbruk, innføringskurs-modul 1 Gardermoen 30. august 2017 Sola 31. august 2017 Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene Av Odd Magne Harstad og Bente Aspeholen Åby Institutt for

Detaljer

Hva skjer i kraftfôrmarkedet. Egil Prestløkken

Hva skjer i kraftfôrmarkedet. Egil Prestløkken Workshop Bioforsk Nord 13. Mai 2008 Hva skjer i kraftfôrmarkedet Egil Prestløkken Felleskjøpet Fôrutvikling Så litt om Felleskjøpet (FK-gruppen) Felleskjøpene i Norge fra 1.1.2007: Felleskjøpet Rogaland

Detaljer

nitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring

nitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring Kløver med vekt på nitrogenforsyning, avling, kvalitet og fôring Håvard Steinshamn Disposisjon Veksemåte Kløveren sin rolle for N fiksering og avling Gjødsling Fôrkvalitet Utfordringar 1 Veksemåte Raudkløver

Detaljer

Norsk fôr til norske geiter

Norsk fôr til norske geiter Norsk fôr til norske geiter Margrete Eknæs Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Geitedagane Harstad 19.-21. august 2016 1 Kg milk / goat / year Kg mjølk / årsgeit Norsk geitemjølkproduksjon

Detaljer

Lauvfôr næringsinnhald og bruk til sau

Lauvfôr næringsinnhald og bruk til sau næringsinnhald og bruk til sau TORSTEIN H. GARMO¹, ANDERS BRAANAAS², SAMSON L. ØPSTAD 3 OG MARIANNE AAS HALSE 4 Institutt for husdyr-og akvakulturvitenskap, NLH¹, FoU-prosjektet Lauv som ressurs i SF²,

Detaljer

Drøvtyggere og klimagasser

Drøvtyggere og klimagasser Seminar: «Klimasmart landbruk», Sarpsborg, 27.mars 2014 Drøvtyggere og klimagasser Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet Disposisjon 1. Betydning av drøvtyggerne som matprodusenter

Detaljer

Gris på 100% norske fôrråvarer

Gris på 100% norske fôrråvarer Gris på 100% norske fôrråvarer Fra visjon til realitet Olav Eik-Nes Norsvin Utvikling av bærekraftig svineproduksjon er å ta globalt ansvar De globale utfordringene Bioøkonomi er den nye økonomien hvor

Detaljer

Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent

Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent Rapport nr. 307/39 ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS Effekt på kjøttprosent RAPPORT-TITTEL ENSILASJE I FÔR TIL SLAKTEGRIS - effekt på kjøttprosent RAPPORTNUMMER 307/39 PROSJEKTNUMMER 307 UTGIVER RUBIN DATO

Detaljer

Klimasmart storfeproduksjon

Klimasmart storfeproduksjon Storfekongressen 2016 Thon hotell Oslo Airport, 11. november Klimasmart storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret Terje Bakken, rådgiver småfe 1 Hva vil det si å ha en fôringsstrategi? Slaktekvalitet Mål Tal lam Slaktetidpunkt Stabilt godt hold 04.04.2017 2 Sau i stabilt

Detaljer

Klimasmart storfeproduksjon

Klimasmart storfeproduksjon Kommunesamling Telemark 2016 Vrådal, 30. november Klimasmart storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Premisser for

Detaljer

Kvalitet av økologisk dyrka proteinvekstar til kraftfôr for drøvtyggarar og fjørfe

Kvalitet av økologisk dyrka proteinvekstar til kraftfôr for drøvtyggarar og fjørfe Kvalitet av økologisk dyrka proteinvekstar til kraftfôr for drøvtyggarar og fjørfe Husdyrforsøksmøtet 2009 Britt I. F. Henriksen, Egil Prestløkken, Aina R. Lundon Organic protein feed and edible oil form

Detaljer

Norsk fôr )l norske geiter Kra2fôr på utmarksbeite - Kra2fôrstrategier rundt kjeing Geitehelg i Jølster november Helga Kvamsås TINE

Norsk fôr )l norske geiter Kra2fôr på utmarksbeite - Kra2fôrstrategier rundt kjeing Geitehelg i Jølster november Helga Kvamsås TINE Norsk fôr )l norske geiter Kra2fôr på utmarksbeite - Kra2fôrstrategier rundt kjeing Geitehelg i Jølster 19 20 november 2016 Helga Kvamsås TINE Norsk geitemjølk på norsk fôr kvifor? Den globale u+ordringa

Detaljer

Oppdretts fisk som matråvare. Jón Árnason Prosjektleder

Oppdretts fisk som matråvare. Jón Árnason Prosjektleder 8. mai 2009: Oppdretts fisk som matråvare Prosjektleder Oversikt 1. Hvor kommer matfisken fra 2. Hvorfor er fóret til fisken viktig 3. Fiskens sitt næringsbehov 4. Bærekraft 5. Utviklingen fremover 2 Utvikling

Detaljer

FarmTest: NLR -Kretsløpstolken. for betre N og P-utnytting på gardsnivå 14.november 2017

FarmTest: NLR -Kretsløpstolken. for betre N og P-utnytting på gardsnivå 14.november 2017 FarmTest: NLR -Kretsløpstolken for betre N og P-utnytting på gardsnivå 14.november 2017 Kretsløpstolken Bakgrunnen Ny Tiltaksplan for Håelva Elve- og bekkelagsmøtar 2014 Tradisjonelt tekniske tiltak: -

Detaljer

Kva har FORUT gitt oss for ettertida?

Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Kva har FORUT gitt oss for ettertida? Håvard Steinshamn Nasjonalt økomelk-seminar/avslutning FORUT-prosjektet, Rica Hell, 14-15, Januar 2015 Når skal atterveksten helst haustast? Kombinasjonen 500/500?

Detaljer

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei Ensileringsbrosjyra Fagsamling NLR og TINE 11.-12.november 2013 Ingunn Schei Topp Team Fôring Åse Flittie Anderssen, Line Bergersen, Eirin Sannes, Anitra Lindås Sverre Heggset Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011 Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011 Ola Flaten Tidlige og flere slåtter av grovfôr til mjølkekyr? Gevinst med tidlig slått grunnet høgere mjølkeavdrått

Detaljer

NLR Kursuka Rare analyseresultat for surfôr. Åshild T. Randby

NLR Kursuka Rare analyseresultat for surfôr. Åshild T. Randby NLR Kursuka for surfôr Åshild T. Randby for surfôr Generelt: Analyser av surfôr er svært nyttig i mjølkeproduksjonen: 1. For å fôre riktig 2. For å disponere grovfôret riktig gjennom sesongen 3. For å

Detaljer

Surfôrkvalitet til søyer

Surfôrkvalitet til søyer NSG - Norsk Sau og Geit Surfôrkvalitet til søyer Forfatter Ingjerd Dønnem, 1Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Åshild T. Randby, 1Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Finn

Detaljer

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr

Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Fra prosjektet: Mer og bedre grovfôr Anne Kjersti Bakken og Tor Lunnan, Bioforsk Bjørn Tor Svoldal, Yara Norge AS Forsøksplan Utan S Med S 12 kg N/daa 0 kg S/daa 1,6 kg S/daa 18 kg N/daa 0 kg S/daa 2,4

Detaljer

Økologisk. Småskrift. Nr 1 2008. Fôring i mjølkeproduksjon. Martha Ebbesvik Åse Flittie Anderssen Lise Grøva Anitra Lindås Turid Strøm

Økologisk. Småskrift. Nr 1 2008. Fôring i mjølkeproduksjon. Martha Ebbesvik Åse Flittie Anderssen Lise Grøva Anitra Lindås Turid Strøm Økologisk småskrift Nr 1 2008 Småskrift Fôring i mjølkeproduksjon Martha Ebbesvik Åse Flittie Anderssen Lise Grøva Anitra Lindås Turid Strøm Fôring i mjølkeproduksjon Innhold Innledning...5 Behov for energi

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS

Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS Økt proteinproduksjon, riktig eller feil strategi? Inger Johanne Karlengen Fagsjef fôrkvalitet og optimering, Norgesfôr AS Agenda Forbruk av råvarer i kraftfôrproduksjonen Dyrking av proteinvekster i Norge

Detaljer

Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam

Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam NSG - Norsk Sau og Geit Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam Forfatter Åshild T. Randby, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Ingjerd Dønnem, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap,

Detaljer

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Hva menes med intensiv/ekstensiv melkeproduksjon Intensiv

Detaljer

FORMEL for suksess i fjøset!

FORMEL for suksess i fjøset! STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking

Detaljer

F o r d ø y e l i g h e t. Vente på kløveren?

F o r d ø y e l i g h e t. Vente på kløveren? Utfordringar Er det rett å vente på kløveren i førsteslått? Hvordan få god grovfôrkvalitet? Hvordan kan vi kan få opp proteinprosenten i grovfôret? Intensitet i grovfôrproduksjonen ut fra energi og proteinkrav

Detaljer

Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon

Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon Grovfôrseminar - Fjellandbruket Tynset Kulturhus, 16. februar 2017 Klimasmart mjølk- og kjøttproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

Hanngris fôring, drift og miljø Fôring UMB. Forskning på hanngris, NFR Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Hanngris fôring, drift og miljø Fôring UMB. Forskning på hanngris, NFR Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Hanngris fôring, drift og miljø Fôring UMB Forskning på hanngris, NFR 16.04.2009 Nils Petter Kjos og Margareth Øverland Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

Detaljer

Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi

Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpet setter seg ambisiøse mål på dine vegne. Med FORMELsortimentet skal vi bidra til at du øker dine økonomiske resultater

Detaljer

Effekt av ulike konserveringsmetoder for bygg på melkekvalitet i økologisk landbruk

Effekt av ulike konserveringsmetoder for bygg på melkekvalitet i økologisk landbruk Effekt av ulike konserveringsmetoder for bygg på melkekvalitet i økologisk landbruk Effect of barley preservation method on milk quality in organic farming Steffen A. Adler, Planteforsk Vågønes forskingsstasjon

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Fôr til storfe i vekst

Fôr til storfe i vekst Fôr til storfe i vekst www.norgesfor.no 1 Foto: Frida Meyer Kraftfôr til storfe i vekst På samme måte som hos melkekyr bestemmes kraftfôrsort og kraftfôrmengde av ytelse og tilgang og kvalitet på annet

Detaljer

Sammenheng mellom beite og melkekvalitet

Sammenheng mellom beite og melkekvalitet Sammenheng mellom beite og melkekvalitet Steffen Adler, Bioforsk Økologisk seminar, Hell 14-15. Januar 2015 Innledning Melk og ernæring Offisielle anbefalinger: redusere mettet fett Nyere studier: ingen

Detaljer

Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk

Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk Hvilke grovfôravlinger kan en oppnå i økologisk produksjon? Bioforsk- konferansen 2012 Rose Bergslid Rådgiver, Bioforsk Økologisk Foto: Heine Schjølberg Arbeidspakke (AP) 1.1 Del av et større prosjekt

Detaljer

Høstetid og fôrkvalitet

Høstetid og fôrkvalitet Høstetid og fôrkvalitet Åshild T. Randby Institutt for husdyrfag, NLH Utviklingstrinnet til graset ved høsting er en svært viktig faktor for surfôrkvaliteten. Spesielt er høstetida av stor betydning når

Detaljer

Landbruksnæringas kompetansekonferanse

Landbruksnæringas kompetansekonferanse Landbruksnæringas kompetansekonferanse Hvordan jobber vi i TINE aktivt for at våre rådgivere har spisskompetanse og er attraktive diskusjonspartnere for bonden Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt

Detaljer

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre SITUASJONSBESKRIVELSE Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre Historiske data Kukontrollen Informasjon fra bruker Regnskap TINE Driftsanalyse (EK) 24. oktober 2011 Kukontrollen

Detaljer

Produksjon av proteinråvarer til økologisk kraftfôr

Produksjon av proteinråvarer til økologisk kraftfôr Produksjon av proteinråvarer til økologisk kraftfôr Ellen Kristine Olberg 1), Turid Strøm 2), Thor Johannes Rogneby 1), Unni Abrahamsen 1), Ragnar Eltun 1) 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter 2) NORSØK

Detaljer

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara Balansert gjødsling Anders Rognlien, Yara 1 Setter du pris på graset ditt? Anders Rognlien, Yara 2 Grovfôrkostnad, kr per kg EKM Liten effekt av stordriftsfordel på grovfôrkostnader 4,50 4,00 3,50 3,00

Detaljer

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Anitra Lindås, TINE Midt-Norge Februar 2011 Generelt er utfordringene for de økologiske melkeprodusentene like

Detaljer

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE Ernæring for drøvtyggere Endret fokus fra prisen til verdien Kristian Hovde på Hovde i Brumunddal sluttfôrer ca 300 dyr i året. Gården hans ligger høyt over havet

Detaljer

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene LMDs konferanse om klima og landbruk Gardermoen, 3. juni 2009 Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Klimagasser: Karbondioksid-

Detaljer

Klimasmart matproduksjon

Klimasmart matproduksjon Fjellandbruksprosjektet i Sel og Vågå Lalm samfunnshus, 7. februar 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

DRØV Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst.

DRØV Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst. Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst www.norgesfor.no Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst GROVFÔR Et godt grovfôr er grunnlaget for en god tilvekst hos både kviger og okser og målet er å få i dyra

Detaljer

Luserne kan gje god avling

Luserne kan gje god avling Luserne kan gje god avling Luserne er ein plante med stort potensial for å fiksere nitrogen og for avling. Kalktilstanden og næringsinnhaldet i jorda må vera god. I tillegg er det viktig med rett rhizobiumsmitte,

Detaljer

Vi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø 16.-17. februar Trond Mork Pedersen

Vi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø 16.-17. februar Trond Mork Pedersen Vi utfordrer fôrindustrien Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø 16.-17. februar Trond Mork Pedersen Hva er likheten? Agenda Torskefôr Et eksempel på råvarebruk Protein og proteinråvarer Marine Vegetabilske

Detaljer

Temahefte. Fôring av okser til slakt

Temahefte. Fôring av okser til slakt Temahefte Fôring av okser til slakt Planlegg fôringa godt Fôrplanlegging omfatter oppsetting av dagsrasjoner og fôrdisponering g jennom sesongen, g jerne inkludert fôrkostnader om det foreligger pris på

Detaljer

Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde

Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri Agenda Innledning Fett på slakt Rase og grovfôrkvalitet

Detaljer