Fôring etter lommeboka. Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri

Transkript

1 Fôring etter lommeboka Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri

2 Hva påvirker økonomien i melkeproduksjonen? De to viktigste faktorene for lønnsomheten i driften i melkeproduksjon er nivået på faste kostnader og forholdet mellom fôrbruk og avdrått Det er for tiden sterke økonomiske drivere mot færre kyr og høyere avdrått på melk, fordi det er på denne måten melkeprodusenter kan redusere kostnader En forutsetning for å sikre økt lønnsomhet i en næring er at man klarer å øke produktiviteten over tid Det er en klar sammenheng mellom bruk av kraftfôr og avdrått Modellkjøringer tilsier at man kan gå ganske langt i å øke kraftfôrandelen, og at bruk av kraftfôr betaler seg per liter melk, opp til et visst nivå og så lenge man har kvote til det

3 Høy ytelse er viktig for økonomien! En masteroppgave ved Sveriges Lantbruksuniversitet har undersøkt hvilke produksjonfaktorer som har betydning for god lønnsomhet hos melkeprodusenter 18 gårder, gjennomsnitt 55 kyr (23 140), kg EKM ( ) Signifikant positiv sammenheng mellom høy melkeytelse og høyt økonomisk resultat etter avskrivning per ku Studien viste at for hvert ekstra kilo melk økte resultatet etter avskrivning med 4 SEK/ku En økning i årsavdrått på 500 kg melk/ku i en besetning på 55 kyr innebærer altså SEK ekstra etter avskrivning

4

5 Store kapitalkostnader i moderne melkeproduksjon Nytt fjøs til 9 mill 50 årskyr 20 års nedbetalingstid 2,5 % rente / 5 % Reduserte kapitalkostnader ved å øke ytelsen fra 8000 til kg: 2,5 % rente 29 øre/kg 5,0 % rente 36 øre/kg 7,5 % rente 44 øre/kg

6 Fôrutnyttelsen er bedre ved høgere ytelse Flere kg melk å dele vedlikeholdsfôret på

7 Fôrkostnaden per kg melk stiger ikke med stigende ytelse Forutsetninger: Grovfôrpris: kr 2,00 / kg TS Kraftfôrvalg: 7000 kg FORMEL Favør 8000 kg FORMEL Elite 9000 kg FORMEL Energi Basis kg FORMEL Energi Premium kg FORMEL Energi Premium

8 Hvordan oppnå høg ytelse? De første to til fire ukene etter kalving er mest kritiske for: Ytelse Helse Fruktbarhet Balansert fôring i første tida etter kalving Vommiljøet: Balanse mellom fiber og vomnedbrytbare karbohydrater Maksimer fôropptaket uten å ødelegge vommiljøet AAT stimulerer melkeproduksjonen i denne perioden Vombestandig stivelse bidrar til glukoseforsyninga

9 Optima strategien Gi kua optimal fôring gjennom heile laktasjonen! Stor forskjell mellom behovene til kyr i topplaktasjonen og i midt og seinlaktasjonen Protein, stivelse, fiber, feitt Kyr i topplaktasjonen har stor nytte av import karbohydrat Ved kombinasjonen ett grovfôr og ett kraftfôr til alle dyr i buskapen, må de høytytende prioriteres Begrense nedbrytbar stivelse og lettløselige karbohydrater Mer vombestandig stivelse, fett og nedbrytbar fiber Blir mindre fordøyelige karbohydrat enn optimalt til kyr i seinlaktasjonen Høgmelkerkraftfôr til alle blir unødig dyrt Optima strategien: Toppdressingsfôr + grunnkraftfôr

10 Nykalva kyr har stort behov for glukose Kyrne kan mobilisere fett, og litt protein, men ikke glukose Høg produksjon av melk betyr mye laktose, som krever glukose Omsetting av fett krever glukose, underskudd kan gir: Ketose (subklinisk) og fettlever Lavere appetitt Lavere melkeproduksjon

11 Vombestandig stivelse gir glukose til kua Forsøk med vombestandig stivelse Fra kalving til 13 uker etter kalving Melkemengden opp 3,9 kg, EKM opp 1,3 Lavere fettprosent, mindre fettmobilisering Vil også være positivt for: Ketose Fruktbarhet

12 Negativ proteinbalanse etter kalving «AAT» balanse Dager etter kalving Etter Bell et al 2002

13 I forsøk har kyr vist en kraftig respons på høg AAT forsyning ved kalving

14 Optima strategien: Toppdressingsfôr for imøtekomme behovene i tidlig laktasjon

15 Egenskaper ved FORMEL Optima Glukosedannende næringsstoff: Vombestandig stivelse For høg ytelse, god fruktbarhet og motvirker ketose Høgt innhold av AAT Stimulerer til høg melkeproduksjon i tidlig laktasjon Meget god aminosyresammensetning: Lysin og metionin Stimulerer både ytelse og proteinprosent Høgt energiinnhold Vombeskytta fett og låg mengde ufordøyelig fiber Bufferstoff, som hjelper til å regulere vom ph

16 Optima strategien gir innsparing for de som bruker FORMEL Energi Premium i dag Kraftfôr Kr kg Norsk korn, kg Import karboh. FORMEL Energi Premium Optima strategien m/ Favør Differanse Innsparingen vil være avhengig av prisforskjellene på råvarene Må regne med utgifter til å handtere to kraftfôrslag Mange ungdyr på billigere kraftfôr virker positiv Positivt også med bedre tilpassa fôring gjennom resten laktasjonen Med Optima strategien blir det plass til mye mer norsk korn Omtrent halvparten av økningen i norsk korn er reduksjon av importerte karbohydrat, resten er mindre fett og proteinråvarer.

17 Hvor mye kan vi betale for økt fettprosent? Kvotetaket ikke nådd: Lik mengde EKM Fettprosenten en 10 dels prosent opp med «Fôr 2» Lik proteinprosent Vi taper ca 5 øre per FEm for et kraftfôr som øker fettprosenten med en tidel. Fyll kvoten før du hever fettprosenten

18 Hvor mye kan vi betale for økt fettprosent? Kvotetaket nådd: Lik melkemengde Lik proteinprosent Fettprosenten en 10 dels prosent opp Vi kan betale inn til 7 øre per FEm for et kraftfôr som øker fettprosenten med en ti del

19 Strategier for høg fettprosent Moderate mengder kraftfôr Kraftfôr med moderat innhold av stivelse Godt surfôr, ensilert med maursyreholdige midler Mye fordøyelig fiber Kraftfôr med metta fett Bruk av bufferstoff som natriumbikarbonat Felleskjøpet har fett som i ulik grad stimulerer fettprosenten FORMEL ProFet ++++ FORMEL Elite +++

20 Høg proteinprosent lønner seg Kvoten oppfylt: Lik mengde melk 1 tidels prosent opp i protein Lik fettprosent Man kan betale inntil 18 øre per FEm for et kraftfôr som får opp proteinprosenten en tidel

21 Fôring for høgere proteinprosent Rasjonen må inneholde nok AAT, som er byggesteiner for proteinet Men ikke overfôring av AAT, det kan svekke balansen mellom aminosyrene Stivelse, i optimal mengde, stimulerer proteinprosenten Mye mikrobeprotein Gir mye propionsyre i vomma God forsyning av de viktige aminosyrene lysin og metionin Vommikrobene er den beste kilden Ikke for mye vombestandig protein («bypass protein») Vombestandig protein må ha rett forhold mellom lysin og metionin Fôring for et godt vommiljø er avgjørende Viktig for fordøyelsen av fiber og energiforsyninga Maksimal mikrobeproduksjon

22 Aminosyrer Franske forskere har stilt sammen 5 forsøk med høgt og lågt «AAT» nivå, med og uten balansering av aminosyrer 1,6 tideler 1,3 tideler (Lemosquet 2014)

23 Melkefeber er kostbart! Og kan reduseres ved god fôringsstrategi! Post Veterinær og medisin Ekstra arbeid for bonden Følgesykdommer Dødsfall Nødslakt Summa Kostnader per år 12 millioner 12 millioner 8 millioner 13 millioner 3,5 millioner 48,5 millioner Med melkefebertilfeller per år i Norge blir dette kr per tilfelle (Modifisert fra Østerås, 2012)

24 Melkefeber hos norske kyr >5. laktasjon 5. laktasjon 4. laktasjon 3. laktasjon 2. laktasjon (Helsekortstatistikken, 2011) Helsetjenesten for storfe

25 Den melkefeber vi oppdager er bare toppen av isfjellet! Omtrent som for norske kyr! (modifisert fra Reinhardt et al. 2011)

26 To typer melkefeber 1. Klinisk melkefeber Livstruende for kua, men øker også risikoen for: Mastitt Løpedreining Tilbakeholdt etterbyrd Kalvingsvansker Ketose 2. Subklinisk melkefeber For lågt kalsiumnivå i blodet, men uten kliniske symptomer Mye vanligere enn klinisk melkefeber Øker også risikoen for andre sykdommer, nedsatt fruktbarhet og immunforsvar, redusert fôropptak Redusert ytelse

27 Forebygging av melkefeber Låg kation aniondifferanse (KAD) i rasjonen Påvirker mobiliseringen av kalsium Bør ligge mellom 0 og 100 meq/kg TS de siste ukene før kalving KAD = Positive ioner (Na + K) Negative ioner (Cl + S) Oppnås med tilskudd av anionsalt i fôret Grovfôret må ikke ha for høyt kaliuminnhold (Eget sintids grovfôr ) Pluss Ionebalanse gjør forebygging av melkefeber ved negativ KAD mulig

28 Forebygging av melkefeber gir mer melk! (i dette forsøket var det ikke mye melkefeber) 5 kg mer melk Lav KAD Kontroll (Weich et al., 2013)

29 Konklusjoner Høge kapitalkostnader gjør høg ytelse mer lønnsomt Fôrkostnadene per kg melk stort sett uavhengig av ytelsen Kvoten setter begrensing for ytelsen på det enkelte bruk Høgt proteininnhold vil oftest lønne seg Høgt fettinnhold i melka vil være lønnsomt når kvoten er full To kraftfôrslag gir billigere og bedre fôring Optimal fôring i tidlig laktasjon avgjørende for yting og fruktbarhet For kyr i seinlaktasjonen er norsk korn ypperlig! Vi har et potensiale i å få ned forekomsten av melkefeber Subklinisk melkefeber er årsak til andre sykdommer og nedsatt ytelse