«A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet."

Transkript

1 Resultatrapport for forskningsprosjektet: «A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet. 1. Bakgrunnen og målsettingene for prosjektet. Råmelkens sammensetning er en konsekvens av dyrenes genetiske utgangspunkt, fôringen og andre miljøforhold på gården. TINE har i et tidligere NFR støttet BIP-prosjekt «Melk med forhøyet kvalitet som plattform for videre vekst», vist at det i betydelig grad er mulig å endre fettsyresammensetningen i kumelk ved fôring. TINE 2020 fokuserer på Gode og Sunnere matopplevelser. Prosjektet som nå avsluttes skulle fokusere på å endre råstoffet på en naturlig måte som henger derfor naturlig sammen med TINEs ambisjoner om å produsere Naturlig sunne produkter og på den måten øke konkurransekraften til TINEs melk og melkeprodukter. Målet med prosjektet var å utvikle en effektiv måte å påvirke fettsyreinnholdet i melk i ernæringsmessig ønsket retning gjennom fôring. Dette innebar bl.a. redusert innhold av palmitinsyre (C16:0) og økt innhold av bl.a. Oljesyre (C18:1). Fokuset ble lagt på metoder for å øke mengden ønskede fettsyrer som kan passere upåvirket gjennom vomma. Forutsetningene for TINE og Felleskjøpet Fôrutvikling (FKF) har endret seg i løpet av prosjektperioden. Smørkrisa medført at høy fett % i melka ble enda viktigere enn antatt ved start av prosjektet. Å øke kunnskapen om overføringen av fett i fôret til melka ble derfor viktig. Videre har Palmeoljediskusjonen kommet inn og gjort at noen av de fôrfettkildene vi har testet i prosjektet, ikke lengre er aktuelle å benytte. 1. Resultater oppnådd i prosjektet. Litteraturstudie Prosjektet startet med et litteraturstudie for å få en oversikt over hvilke behandlingsmetoder som finnes for å beskytte fettet gjennom vomma, dvs. hvilke metoder som beskytter fettet mot bio-hydrogenering. Kalsiumsåper (beskytta fettkilder): Mange ulike fettsyrer og oljer (rapsolje, soyaolje, solsikkeolje og linolje) finnes som kalsiumsåper. Bruk av disse kalsiumsåpene som fôrfettkilder har gitt sterk nedgang i fettprosenten i melka. Fraksjonerte fettsyrer: Dette er frie fettsyrer som er tatt ut av oljer av ulike slag, i stor grad mettede fettsyrer (C16:0 ( %) og C18:0). Palmitinsyre gir høyere fordøyelighet og sterkere effekt på fettprosenten. Hydrogenerte (herda)/metta fett/oljer: Ved industriell herding av oljer kan en mette triglyseridene. I USA har delvis herda talg blitt mye brukt som fôrfettmiddel, enkelte forsøk har vist svært lav fordøyelighet. I Europa har Bewital (Tyskland) hydrogenert rapsolje tilgjengelig. Behandlede frø: Linfrø har vært i vinden en tid og ekstruderte linfrø/-produkt er i handelen, men er en relativ dyr løsning. Fra Canada er det omtalt sterkt varmebehandlede (toasta) rapsfrø (Canola). En europeisk kilde mente at dette ikke har lyktes med europeiske rapsfrø, fordi de er mindre av størrelse.

2 Prosjektgruppa var enige om å jobbe videre med de to første punktene. Noen av metodene ble evaluert. Evaluering av metoder for beskyttelse av fettsyrer. Et forsøk som ble utført var med ulike kraftfôr tilsatt ulike fôrfettkilder i form av Kalkfett forsåpning (kalsiumsåpe) av bl.a. rapsolje og palmitinsyre. Kalkfett har en pks-verdi rundt 5 og når det blir virkelig surt fungerer beskyttelsen dårlig. Tre Kalkfettprodukter med ulike nivå av palmitinsyreinnhold ble testet: - Fôrmiddel A - Rapsfett med ca. 4 % palmitinsyre. - Fôrmiddel B - Kalfett med ca. 42 % palmitinsyre - Fôrmiddel C med ca. 60 % palmitinsyre. Konklusjonen fra forsøket var at fettsyresammensetning ble bedre med Fôrmiddel A: - Lavere innhold av palmitinsyre, 10 %-enheter ned - Høyere innhold av oljesyre - Høyere innhold av andre C18-syrer I tillegg ga Fôrmiddel A et positivt resultat for melkeytelsen med 25 kg/dag mot 24 kg/dag for Fôrmiddel C som ga lavest ytelse. Dessverre viste melk produsert med Fôrmiddel A den lavest fett % på 4,33 %. Fôrmiddel C ga høyeste fett % på 4,75 %. Et annet forsøk inkluderte et fôrmiddel med herda (hydrogenert) fett. Forsøket ble gjennomført som et kontinuerlig forsøk med en forperiode på tre uker og en forsøksperiode på 5 uker. Det ble brukt 24 kyr i forsøket, fordelt på de tre gruppene ved å ta hensyn til laktasjonsnummer, melkeytelse og fettinnholdet i melka. Hensikten med forsøket var å få teste ut de to forskjellige fettkildene (C18-fôr mot C16-fôr) for å se hvilken effekt de tre fettproduktene har på melkas innhold av ulike fettsyrer og om det er forskjeller mellom fettkildene når det gjelder effekt på produksjons-resultater (melkeytelse og fett- og proteininnhold i melka). Forsøket gjennomført med følgende forsøksledd: Fôrmiddel C - vil fungere som en slags negativkontroll med 60 % palmitinsyre Fôrmiddel D - palmitinsyrerike mettet triglyserid med ca. 75 % palmitinsyre. Fôrmiddel E - mettet triglyserid basert på hydrogenert rapsolje med 3 % C16:0 og 95 % C18:0. En reduksjon i melkeytelse på 1,5-2 kg for Fôrmiddel E indikerer at dette hydrogenerte fôrmiddelet var sannsynligvis lite fordøyelig. Resultatene var skuffende med hensyn til hydrogenering som en beskyttelsesmetode. Valgte å sjekke ut dette med fordøyeligheten av hydrogenert rapsolje nærmere i In vivo forsøket. In vivo forsøk med Fistulerte kyr. Et utvalg av de mest interessante karftfôrmidlene ble også testet i forsøket med fistulerte. NMBU IHA hadde tilgang på 6 vomfistulerte NRF-kyr (Bilde 1). In vivo forsøket ble utført som et Cyklisk changeover design som inkluderte 6 behandlinger/fôrmiddel og hver ku ble testet for 4 fôrmidler. Bilde 1: Prøvetaking fra ei fistulert ku.

3 Lengden på fôringsperiodene med de ulike fôrfettmidlene var 21 dager. Målet med å bruke fistulerte kyr var å kunne måle ph i vomma under uttesting av de ulike kraftfôrene. I tillegg var målet med forsøket å studere graden av biohydrogenering av ulike fettsyrer i vomma. Forsøket er en viktig del av arbeidet til PhD student som ble tilknyttet prosjektet, men som ikke er finansiert av prosjektet. Følgende fôrfettmiddel var inkludert i forsøket: Fôrmiddel C - med ca. 60 % palmitinsyre. Fôrmiddel D - mettet triglyserid med ca. 75 % palmitinsyre Fôrmiddel E - herda triglyserider av rapsolje. Fôrmiddel F - Ca-såpe av soya, Soyakalkfett Fôrmiddel B - Ca-såpe/Kalfett med ca. 42 % palmitinsyre Fôrmiddel G - Ca-såpe av rapsolje Resultatene viste at det ikke var signifikant forskjell i melkeytelse og fôropptak med bruk av de ulike kraftfôrene. Mettede triglycerider av palmefett (Fôrmiddel D) ga høyest fettinnhold i melken og Casåper av rapsfett (Fôrmiddel G) og soyafett (Fôrmiddel F) ga signifikant mindre fettinnhold i melka enn palmebaserte kraftfôrprodukter. Det gjenstår fortsatt noe dataanalyse fra In vivo forsøket bl. a. må dette med fordøyelighet studeres. Videre dataanalyse blir en del av PhD-studiet. Feltforsøk. Et feltforsøk ble tilslutt gjennomført for å se på variasjonene i fettsyresammensetningen med et større antall kyr fôret med det Fôrmiddel A som hadde vist de mest interessante resultater med hensyn til ernæringsmessig ønsket fettsyresammensetning. Feltforsøket gikk over 5 måneder og 10 produsenter var med i feltforsøket. Alle besetningene hadde kyr. Det ble brukt 2 ulike typer kraftfôr, men ett kraftfôr om gangen i hver buskap. Forsøket blir kjørt som et ombyttingsforsøk med 5 perioder à 4 uker. Periodene var som følger: 1. Vanlig kraftfôr (FORMEL Elite 80/Energi) 2. Fôrmiddel A 3. Vanlig kraftfôr (FORMEL Elite 80/Energi) 4. Fôrmiddel A 5. Vanlig kraftfôr (FORMEL Elite 80/Energi) Flere besetninger viste liten forskjell i melkeytelse, men Fett % gikk ned med -0,15 % i de periodene kyrne gikk på Fôrmiddel A. Innholdet av Palmitinsyre i tankmelka var signifikant lavere i periodene det ble fôret med Fôrmiddel A og ga en melk med 25 % palmitinsyre. Formel Elite 80 ga en melk med 30 % palmitinsyre. Dette var et veldig bra resultat. Videre var både stearinsyreinnholdet og oljesyreinnholdet signifikant høyere i periodene det ble fôret med Fôrmiddel A. Også innholdet av linolsyre (C18:2n6) og linolensyre (C18:3n3) var høyest under fôring med Fôrmiddel A. Testproduksjon. Melk fra feltforsøket ble benyttet til testproduksjon av to melkeprodukt som inkluderte lagringsforsøk. Resultatene fra testproduksjonene viser ingen kvalitetsfeil med hensyn på større grad av harskning

4 med økende innhold av umettet fett. Det var ønskelig å teste melken fra feltforsøket i flere produkter, men ventetid i TINEs pilotanlegget førte til at dette ikke ble gjennomført i prosjektperioden. 3. De viktigste FoU-oppgavene. Hovedutfordringen med prosjektet har vært å produsere melk med en spesifikk fettsyresammensetning under ulike fôringsregimer og betingelser. Selv om fettsyresammensetningen er påvirket av grovfôret, er det åpenbart at fettsyresammensetningen i melk enklest kontrolleres med spesialutviklede kraftfôr. Hovedfokuset lå derfor på hvordan designe disse kraftfôrene og hvordan kombinere ulike fôringsregimer og betingelser med kraftfôret. FKF og IHA har vært de mest sentrale i dette arbeidet. IHA har i tillegg hatt ansvaret for gjennomføringen av forsøket med de fistulerte kyrne og dette forsøket blir sentralt for PhD-studiet. TINE og FKF var ansvarlige for gjennomføringen av Feltforsøket som ble utført i samarbeid med 10 melkeprodusenter i området rundt Vestnes i Møre og Romsdal. TINE gjennomførte testproduksjonene av melken fra feltforsøket. TINE gjennomførte også en del av analysene av melkeprøvene som ble tatt ut gjennom hele prosjektet. 4. Prosjektgjennomføring og ressursbruk Prosjektet er gjennomført ifølge milepælsplan. Prosjektgruppa fant det nødvendig å utføre noen forsøk både på Stamsædgården på Klepp (FKF) og ved NMBU Ås (Stasjonsforsøk) som gjorde at budsjettet ved IHA ble for lite og TINE ga en ekstra bevilgning på kr ,- i På grunn av at det ikke var kapasitet ved TINEs pilotanlegg, ble testproduksjon av melk fra Feltforsøket noe redusert. I tillegg mangler vi fortsatt noen analyseresultater av melkeprøver fra Vitas som vi heller ikke har fått faktura på. Det gjør at vi er noe under budsjett totalt sett. Med prosjektet har vi fått dokumentert at det er gode muligheter gjennom fôring å påvirke den kjemiske sammensetningen av melka i ønsket retning. Ut fra et ernæringsmessig ståsted er mettet fett fortsatt fra et helsesynspunkt ansett som meget negativt, og det er spesielt palmitinsyre som er uheldig. De norske helsemyndighetene anbefaler at vi reduserer inntaket av mettet fett generelt. Med dette prosjektet har vi vist at det er mulig å endre fettsyreinnholdet i melk i en ernæringsmessig riktig retning 5. Hvilken betydning/nytteverdi resultatene forventes å ha. Fokuset i prosjektet var å evaluere metoder for å øke bypassen gjennom vomma av fettsyrer. Dette er viktig for å produsere melk med en spesifikk fettsyresammensetning under ulike betingelser. Det endelige mål for prosjektet er å gi norsk melk en tilleggsverdi som kan sikre eller øke forbruket av norske meieriprodukter. 6. Planer for formidling og utnyttelse av resultatene Melk er uten tvil det viktigste råstoffet for TINE. TINE har kontroll på hele verdikjeden og følgelig har TINE en unik mulighet til å påvirke råstoffet melk og produkter fra melk i samsvar med til enhver tid gjeldende ernæringsmessig anbefaling. TINE har i samarbeid med ulike samarbeidspartnere i flere år jobbet for å bedre kvaliteten på råmelken og dette prosjektet har vært en sentral del av dette arbeidet.

5 Publisering av forskningsresultatene fra prosjektet vil bli gjennomfør i forbindelse med PhD-studiet. Det er planlagt 3-4 internasjonale artikler. Videre er resultatene fra prosjektet presentert jevnlig internt i TINE. 7. Resultater som forventes ferdigstilt etter prosjektets slutt. PhD-studiet vil fortsette ett år til og dataanalysen fra In vivo forsøket med fistulerte kyr vil bli ferdigstilt i dette arbeidet. Videre blir publisering av forskningsresultatene viktig for PhD-studiet.

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden

Detaljer

Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet. Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn

Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet. Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn Om fett, fettsyrer og fôrets påvirkning på kjøttkvaliteten og fettsyresammensetningen i kjøttet Torger Gjefsen og Håvard Steinshamn Fett Ett av tre hovednæringsstoff Energirikt lagringsmedium Celleånding

Detaljer

Sammenheng mellom beite og melkekvalitet

Sammenheng mellom beite og melkekvalitet Sammenheng mellom beite og melkekvalitet Steffen Adler, Bioforsk Økologisk seminar, Hell 14-15. Januar 2015 Innledning Melk og ernæring Offisielle anbefalinger: redusere mettet fett Nyere studier: ingen

Detaljer

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad

Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Hvordan sikrer vi en høy norsk fôrandel i økologisk melkeproduksjon effekt, omdømme og selvforsyningsgrad Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva er bærekraftig

Detaljer

Hva betyr FoU for TINE?

Hva betyr FoU for TINE? Hva betyr FoU for TINE? Et veksthus for innovasjon Hensikt: Formidle hvorfor FoU og innovasjon er viktig. Litt om hvordan vi jobber. Innhold: Hvem er TINE FoU? Hvilke F-områder har vi? Hvordan bruke resultatene?

Detaljer

Nytt om fett hva er sunt nå?

Nytt om fett hva er sunt nå? Nytt om fett hva er sunt nå? Linda Granlund, PhD Direktør Helse & ernæring, Mills DA Agenda Er vi fettforvirret? Kort om hjerte- og karsykdommer og fett De nyeste anbefalingene Hvordan spise med fettvett?

Detaljer

Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende?

Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende? Melk og hjerte/karsykdom Anne Sofie Biong Leder ernæring TINE BA 1 Hva er hjerte/karsykdom? Etablerte sannheter t h t Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien Observasjonsstudier

Detaljer

Avlsmessig framgang Avlskonferanse geit november

Avlsmessig framgang Avlskonferanse geit november Avlsmessig framgang Avlskonferanse geit 2012 1.-2. november Ingrid R. Østensen rådgiver geit Norsk Sau og Geit Disposisjon Avlsframgang i avlsbesetningene Indekstall Faktiske enheter Fenotypisk endring

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Masteroppgaven blir en naturlig avslutning på mitt femårige studium innen husdyrfag. Det har vært en spennende, utfordrende og veldig lærerik tid.

Masteroppgaven blir en naturlig avslutning på mitt femårige studium innen husdyrfag. Det har vært en spennende, utfordrende og veldig lærerik tid. Forord Denne masteroppgaven er skrevet ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås, våren 2015. Oppgaven er skrevet ut fra et forsøk gjennomført

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling

Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling Sluttrapport for prosjektet Energitildeling til slaktekylling Foreløpig 25.01.2008 Innledning Som et ledd i økt satsing på fôrutvikling i Norgesfôr, er det en målsetning å øke produktiviteten i slaktekyllingproduksjonen

Detaljer

Hva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann

Hva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann Hva med fett? Avfall eller ressurs? Hva er fett og hvilke egenskaper er viktig ved rensing av avløpsvann Eurofins Food & Agro Testing Norway AS Gjermund Vogt Gjermund.vogt@eurofins.no 19 September 2014

Detaljer

Erfaringer med offentlig støttede forskningsprosjekter i Mills Kari Thyholt, Mills DA

Erfaringer med offentlig støttede forskningsprosjekter i Mills Kari Thyholt, Mills DA Erfaringer med offentlig støttede forskningsprosjekter i Mills Kari Thyholt, Mills DA Innovasjonsdrevet forskning i næringsmiddelindustrien - hvorfor og hvordan? Lillestrøm 09.02.2011 Oversikt Vår hovedoppgave

Detaljer

Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi

Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpet setter seg ambisiøse mål på dine vegne. Med FORMELsortimentet skal vi bidra til at du øker dine økonomiske resultater

Detaljer

Feedtech for kalver og kviger god hjelp når behovet er størst

Feedtech for kalver og kviger god hjelp når behovet er størst Feedtech for kalver og kviger god hjelp når behovet er størst Levetiden til ei ku er ved fødselen Perioden rundt kalving er full av farer, for både ku og kalv. Det er derfor vi tilbyr et komplett spekter

Detaljer

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv Aktivt Fjellandbruk Årskonferansen 2016 Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Befolkningsøkning globalt og nasjonalt

Detaljer

Norsk fôr til norske geiter

Norsk fôr til norske geiter Norsk fôr til norske geiter Margrete Eknæs Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Geitedagane Harstad 19.-21. august 2016 1 Kg milk / goat / year Kg mjølk / årsgeit Norsk geitemjølkproduksjon

Detaljer

Effekt av høstetid og kraftfôrmengde i mjølkeproduksjon hos geit

Effekt av høstetid og kraftfôrmengde i mjølkeproduksjon hos geit 5.02.200 Effekt av høstetid og mengde Effekt av høstetid og mengde i mjølkeproduksjon hos geit Ingjerd Dønnem Effekt av høstetid og mengde Bakgrunn Tradisjonelle grovfôrrasjoner har høgt fiberinnhold hemmer

Detaljer

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. juni 2015 1 550 1 525 1 500 1 475 1 450 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Mill. liter 1 511 1 500 1 541 1 526 1

Detaljer

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Geitedagene 2013. Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Geitedagene 2013 Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet Harald Volden TINE Rådgiving og medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Vomma og

Detaljer

PRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph SPENESPRAY. (forkorta versjon)

PRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph SPENESPRAY. (forkorta versjon) Emne: PRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph PRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph SPENESPRAY (forkorta versjon) Av Olav Østerås, Helsetjenesten for storfe/tine Norske Meierier Ås Innledning Optima ph er en spenespray

Detaljer

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014

Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En studie av driftsgranskingene 2014 Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 14.03.2016 11/01319-10 Utarbeidet av Anders Huus Til: Representantskapet og styret i Norges Bondelag Kopi: Hva er dyrest? Grovfôr eller kraftfôr? En

Detaljer

Fra fiske- til humanhelse

Fra fiske- til humanhelse Fra fiske- til humanhelse - overføring av kunnskap fra land- til sjømat illustrert med eksempler Bjørg Egelandsdal og Erik Slinde 17.12.2015 + Magny Thomassen, IHA, NMBU Fra fiskehelse til human helse

Detaljer

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning

Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken. Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning Fôringsstrategier styring mot ønsket avdråttsnivå og kjemisk innhold i melken Harald Volden IHA og TINE produsentrådgivning Ernæringsmessig optimal fôring Avgjørende for: Produksjonsrespons: Mjølkeytelse

Detaljer

Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud. Anna Rehnberg, Gardermoen,

Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud. Anna Rehnberg, Gardermoen, Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud Anna Rehnberg, Gardermoen, 18.11.2014 Karakterisering av melk fra de bevaringsverdige storferasene

Detaljer

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. mai 2016 1 INNHOLD MEIERILEVERANSE AV KUMELK 2012 2016... 2 ENDRINGER I PROGNOSENE... 3 KVOTEORDNINGEN FOR MELK... 4 PROGNOSE FOR MEIERILEVERANSE

Detaljer

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. mars 2015 1 550 1 525 1 500 1 475 1 450 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Mill. liter 1 511 1 500 1 541 1 526 1

Detaljer

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av Birger Svihus, professor i ernæring Zhang et al., 2006 Daglig minimumsbehov for næringsstoff (unntatt energi) Næringsstoff Minimumsbehov Vann, liter

Detaljer

Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING

Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING FETTSKOLEN Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse LÆRERVEILEDNING Undervisningsheftet Fettskolen og nettstedet www.fettskolen.no er utarbeidet for bruk i undervisningen i faget

Detaljer

God gammeldags VÅRT MÅL ER Å VÆRE EN GOD PARTNER FOR DITT KJØKKEN

God gammeldags VÅRT MÅL ER Å VÆRE EN GOD PARTNER FOR DITT KJØKKEN VÅRT MÅL ER Å VÆRE EN GOD PARTNER FOR DITT KJØKKEN Spør oss gjerne om råd og idéer i forbindelse med menyvalg, aktiviteter, kalkulasjoner og lignende. God gammeldags I snart 40 år har God Gammeldags Fiskegrateng

Detaljer

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Anitra Lindås, TINE Midt-Norge Februar 2011 Generelt er utfordringene for de økologiske melkeprodusentene like

Detaljer

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1 og Olav Østerås 1 1 Norges veterinærhøgskole Introduksjon Døde kyr fører til stort økonomisk tap for bonden i form

Detaljer

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk

BIOMAR. Nye produktnavn: INICIO Plus INTRO. Optimalisert fôr til settefisk BIOMAR DET BESTE FOR SETTEFISKEN Nye produktnavn: Optimalisert fôr til settefisk Det beste for SETTEFISKEN Det overordnede målet og filosofien er best totaløkonomi for oppdretteren best ytelse pr fôrkrone.

Detaljer

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen

Drøvtyggerfordøyelsen. Siril Kristoffersen Drøvtyggerfordøyelsen Siril Kristoffersen Drøvtyggeren Kan nyttiggjøre seg cellulose og hemicellulose til produksjon av kjøtt og melk som vi kan spise Mikrober, protozoer og sopp i vomma bryter ned disse

Detaljer

Fettsyresammensetning i kjøtt og betydning for helsa

Fettsyresammensetning i kjøtt og betydning for helsa Fettsyresammensetning i kjøtt og betydning for helsa Anna Haug Ås september 2016 Et allsidig kosthold Planter Fisk Kjøtt Næringsstoffer Mennesket er omnivor og tilpasset et allsidig kosthold, men det er

Detaljer

Sammensetning av fett og protein i oljevekster dyrket i Norge

Sammensetning av fett og protein i oljevekster dyrket i Norge A. K. Uhlen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) 117 Sammensetning av fett og protein i oljevekster dyrket i Norge Anne Kjersti Uhlen 1) /anne.kjersti.uhlen@ipm.nlh.no Ellen Kristine Olberg 2) / ellen.kristine.olberg@planteforsk.no

Detaljer

fettsyresammensetning i kumelk ved fôring med surfôr av timotei, raigras eller mais. marianne jæger svendsen

fettsyresammensetning i kumelk ved fôring med surfôr av timotei, raigras eller mais. marianne jæger svendsen fettsyresammensetning i kumelk ved fôring med surfôr av timotei, raigras eller mais. composition of fatty acids in dairy cows milk produced on timothy-, rye grass- or maizesilage marianne jæger svendsen

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

TINEs regelverk om bedømmelse og betaling av melk etter kvalitet ved levering til TINE Råvare.

TINEs regelverk om bedømmelse og betaling av melk etter kvalitet ved levering til TINE Råvare. TINEs regelverk om bedømmelse og betaling av melk etter kvalitet ved levering til TINE Råvare. Gjeldende fra 1.1.2017. Utgave 26.01.2017. Regelverket utarbeides av TINE Råvare og er vedtatt av Konsernstyret

Detaljer

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen

Fettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Kurstreff 3 Fettkvalitet Energikilde Fettets funksjon Beskytte indre organer Viktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Gir smak til maten Ofte stilte spørsmål på

Detaljer

Fôring etter lommeboka. Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri

Fôring etter lommeboka. Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri Fôring etter lommeboka Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri Hva påvirker økonomien i melkeproduksjonen? De to viktigste faktorene for lønnsomheten i driften

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker

Detaljer

«Fôr for framtida» Snåsa-samling 2016 25. november Knut Røflo

«Fôr for framtida» Snåsa-samling 2016 25. november Knut Røflo «Fôr for framtida» Snåsa-samling 2016 25. november Knut Røflo Før vi begynner. ER DET VIKTIG Å PRODUSERE MAT? - I NOREG? www.nrk.no 4. oktober 2011 Kort om meg Utdanning - UMB (NLH) 1995 - BI Master of

Detaljer

Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås

Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold Anna Haug NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås Et allsidig kosthold er viktig for helsa Planter Fisk Kjøtt Næringsstoffer Mennesket er omnivor

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad

Detaljer

TOTAL PERFORMANCE PÅ VEI MOT ET NYTT NIVÅ. Best ytelse pr. fôrkrone

TOTAL PERFORMANCE PÅ VEI MOT ET NYTT NIVÅ. Best ytelse pr. fôrkrone TOTAL PERFORMANCE PÅ VEI MOT ET NYTT NIVÅ Best ytelse pr. fôrkrone Med TOTAL Performance tar BioMar et skritt mot et nytt nivå! Forbedring av slaktekvalitet, også gjennom fôrvalg Ytterligere kostnadseffektivisering

Detaljer

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl TINE Rådgiving 2 TRM sine faglige kjerneområder Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl TINE Rådgiving og Medlem Skal i nært samarbeid

Detaljer

Hvordan skal økokua fôres

Hvordan skal økokua fôres Hvordan skal økokua fôres valg av ytelse/strategi for å nå den? Anitra Lindås, TINE Midt-Norge April 2011 Snitt-tall fra økologiske melkeprodusenter sammenlignet med alle melkeprodusenter Kukontrollstatistikk

Detaljer

KILDE TIL KALSIUM. Stolt hovedsponser av:

KILDE TIL KALSIUM. Stolt hovedsponser av: KILDE TIL KALSIUM Stolt hovedsponser av: Å spise sunt, godt og variert er viktig for en god og livskraftig hverdag. Møllerens Vital er en serie med konsentrater og baser som, i tillegg til å være sunn,

Detaljer

Ikke ett fett for laksens helse. Nini H. Sissener & Rune Waagbø

Ikke ett fett for laksens helse. Nini H. Sissener & Rune Waagbø Ikke ett fett for laksens helse Nini H. Sissener & Rune Waagbø FHFs fiskehelsesamling, 1.-2. sept Planteoljer domineres av EN fettsyre Loddeolje Sardinolje Krillolje Soyaolje Olivenolje Solsikkeolje Linfrøolje

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Driftsmåte og engalder påvirker melkekvaliteten

Driftsmåte og engalder påvirker melkekvaliteten påvirker melkekvaliteten Steffen Adler¹, ², Håvard Steinshamn¹, Søren K. Jensen 3 Bioforsk Økologisk¹ Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap/universitetet for miljø- og biovitenskap² Institut for

Detaljer

1LIFE TEST REPORT. Fatty Acids Profile and Dietary Advice

1LIFE TEST REPORT. Fatty Acids Profile and Dietary Advice 1LIFE TEST REPORT Fatty Acids Profile and Dietary Advice Ditt resultatsammendrag Velkommen til 1Life Test Rapport Uansett hva resultatet ditt måtte være, så vil du kunne etablere et balansert kosthold

Detaljer

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14. januar 2015 Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytende melkekyr

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Sikkerhet i avlsarbeidet

Sikkerhet i avlsarbeidet Sikkerhet i avlsarbeidet Geitedagene, 23. august 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet Avlsframgang: Den nye generasjonen er bedre enn den forrige To hovedoppgaver 1. Skape

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer

BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer Ren bakteriekultur Sporeformulering Bosetting (hefte) Reproduksjon Produksjon

Detaljer

Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR

Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013. Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Økokonferanse Bodø 20.-21. november 2013 Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR Hva er det? Spydspiss og pådriver Formidling av kunnskap og erfaringer En av satsingene i regjeringas

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

4.4.1 FFS-nivå etter individprøveuttak i ikke-ams og AMS... 22 4.4.2 Sesongvariasjon i FFS-nivå mellom AMS-systemene... 22 5.0 Diskusjon... 23 5.

4.4.1 FFS-nivå etter individprøveuttak i ikke-ams og AMS... 22 4.4.2 Sesongvariasjon i FFS-nivå mellom AMS-systemene... 22 5.0 Diskusjon... 23 5. Innholdsfortegnelse Forord... III Sammendrag... IV Abstract... V 1.0 Innledning... 1 2.0 Litteratur... 3 2.1 Fettsyrer, kjemi og betegnelser... 3 2.2 Melkefett... 4 2.4 Lipolyse av melkefett... 8 2.5 Lipolyse...

Detaljer

Intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold. mellom

Intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold. mellom Intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold mellom næringsorganisasjoner, mat- og drikkeprodusenter og dagligvarehandel heretter omtalt som matbransjen og Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Holdvurdering og beisk/harsk smak i geitmelk.

Holdvurdering og beisk/harsk smak i geitmelk. Holdvurdering og beisk/harsk smak i geitmelk. Erlend Winje, TINE Meieriet Nord Tor Lunder, TINE Norske Meierier Innledning. Helt fra lansering av Snøfrisk-osten i 1994 har en vært klar over at smaken i

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Harald Volden, Tine SA, harald.volden@ne.no Sida 1 av 7 Problemstillinger og mål Kyr med god helse, fruktbarhet og ytelse er avgjørende for å få en økonomisk og velfungerende mjølkeproduksjon. Samdig er

Detaljer

HJELP PÅ VEGEN FRA FORSKNING TIL FORRETNINGSUTVIKLING. Elisabeth Kommisrud

HJELP PÅ VEGEN FRA FORSKNING TIL FORRETNINGSUTVIKLING. Elisabeth Kommisrud HJELP PÅ VEGEN FRA FORSKNING TIL FORRETNINGSUTVIKLING Elisabeth Kommisrud - Increasing possibilities Den grunnleggende idéen forlenge livet til spermier Viability 45,00% 40,00% 35,00% 30,00% 25,00% 20,00%

Detaljer

Sektor: Melk Tittel: Melk - Endringer i Kravspesifikasjonen for rå melk under forsyningsplikten

Sektor: Melk Tittel: Melk - Endringer i Kravspesifikasjonen for rå melk under forsyningsplikten Landbruksdirektoratet Side: 17 av 151 Saksnr.: 077/15 Behandling: 14.12.2015 Sektor: Melk Tittel: Melk - Endringer i Kravspesifikasjonen for rå melk under forsyningsplikten Styre/råd: OR Saksnr.: 15/45291-5

Detaljer

Ungdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle.

Ungdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle. Horgen gård Horgen gård ligger i Nes kommune, Akershus omkring 40 minutters kjøretur nord for Oslo. Gården er på omkring 750 daa, hvorav 672 er dyrket. I dag drives det hovedsakelig kjøttproduksjon på

Detaljer

Til: Helseminister Bent Høie Fra: Næringslivsgruppen på matområdet. Oslo, 30. november 2015 FELLES INNSATS FOR Å REDUSERE INNTAKET AV METTET FETT

Til: Helseminister Bent Høie Fra: Næringslivsgruppen på matområdet. Oslo, 30. november 2015 FELLES INNSATS FOR Å REDUSERE INNTAKET AV METTET FETT Til: Helseminister Bent Høie Fra: Næringslivsgruppen på matområdet Oslo, 30. november 2015 FELLES INNSATS FOR Å REDUSERE INNTAKET AV METTET FETT Helseministeren har invitert de mest aktuelle aktørene i

Detaljer

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. mai 2013 1550 1525 1500 1475 1450 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Mill. liter 1519 1520 1511 1500 1541 1526 1501

Detaljer

ett fett? hovedsaken: mettet fett og helse

ett fett? hovedsaken: mettet fett og helse Ellen Hovland er fagsjef ernæring hos Animalia, med ansvar for egg og kjøtt i kostholdet. Hun er utdannet klinisk ernæringsfysiolog ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Det medisinske fakultet, Universitetet

Detaljer

Prosjektoppdrag Omstilling 2012 2017 Oppgaver og kompetanse i balanse. Bruk av hjelpepleiere og sykepleiere - oppgavefordeling

Prosjektoppdrag Omstilling 2012 2017 Oppgaver og kompetanse i balanse. Bruk av hjelpepleiere og sykepleiere - oppgavefordeling Prosjektoppdrag Omstilling 2012 2017 Oppgaver og kompetanse i balanse. Bruk av hjelpepleiere og sykepleiere - oppgavefordeling Forfatter Dato 22.12.2011 Versjonsnr 0.1 Godkjent av Dato Innhold 1 STRATEGISK

Detaljer

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag Landbrukets økonomiske Situasjon og utfordringer i betydning i Trøndelag melkeproduksjon Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 2010 Driftsøkonomiseminar Erland Kjesbu, NILF og Roald Sand,

Detaljer

Storferasene representert på Storfe 2013

Storferasene representert på Storfe 2013 Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,

Detaljer

Friske dyr gir god produksjon!

Friske dyr gir god produksjon! Friske dyr gir god produksjon! Råd for god helse, dyrevelferd - en lønnsom investering I Helsetjenesten for storfe samarbeider veterinærer med spisskompetanse på forebyggende helsearbeid, med TINEs spesialrådgivere

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Møtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 : Tine Heimdal Deltagere : Referent

Møtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 : Tine Heimdal Deltagere : Referent Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 Sted : Tine Heimdal Deltagere : Referent : Mari Bjørke Kopi : Sted Dato Heimdal 29.10.14 Antall innkalte

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2010

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2010 Sommerovervåkningsrapport nr 1, 19. juli Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Geiter i Våtedalen i Sogn og Fjordane. Foto: Olaug Gjelsvik Mari

Detaljer

Spis for livet - spis for hjertet

Spis for livet - spis for hjertet Spis for livet - spis for hjertet Av klinisk ernæringsfysiolog Ragnhild Lekven Fimreite Avdeling for klinisk ernæring Haukeland Universitetssykehus 1 Oversikt: 1. Ernæring og helse: Hvorfor og hvordan?

Detaljer

Prototyp kjøretøy, Shell Eco-marathon

Prototyp kjøretøy, Shell Eco-marathon Prosjektnavn: Prosjekttittel: Prototyp kjøretøy, Shell Eco-marathon Shell Eco-marathon Planlagt startdato: 25.09.2006 Varighet: 8 måneder Oppdragsgiver: Oppdragstaker: Utfylt av: og Borg Innovasjon Petter

Detaljer

"effekt av botanisk sammensetning i beite på oksidativ stabilitet i kumelk" Anne Holter Vae

effekt av botanisk sammensetning i beite på oksidativ stabilitet i kumelk Anne Holter Vae "effekt av botanisk sammensetning i beite på oksidativ stabilitet i kumelk" "EFFECT OF BOTANICAL COMPOSITION IN PASTURE ON OXIDATIVE STABILITY IN COWMILK" Anne Holter Vae Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Nøkkeltall fra Husdyrkontrollen 2014

Nøkkeltall fra Husdyrkontrollen 2014 Nøkkeltall fra Husdyrkontrollen 2014 1 2 Innledning Kukontrollen I 2014 var 8.969 helårsbuskaper medlemmer i Kukontrollen. Kravet for å få godkjent årsoppgjør er minst 11 kontroller, derav minst 5 med

Detaljer

NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas N O T A T

NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas N O T A T NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas Til: Styret Fra: Rektor Om: Organisering av NTNUs ledelse N O T A T Tilråding:

Detaljer

Flytskjema. - for behandling av avvikende EKV-resultat. Gunn B B Kristensen, NKK møte 2013. Hva skal jeg snakke om?

Flytskjema. - for behandling av avvikende EKV-resultat. Gunn B B Kristensen, NKK møte 2013. Hva skal jeg snakke om? Flytskjema - for behandling av avvikende EKV-resultat Gunn B B Kristensen, NKK møte 2013 Hva skal jeg snakke om? Flytskjemaet et redskap for å behandle avvikende EKV-resultat EKV-avvik Oppfølging og evaluering

Detaljer

Melk fra bevaringsverdige

Melk fra bevaringsverdige Melk fra bevaringsverdige storferaser Ragnhild Aabøe Inglingstad 2 Bakgrunn for studien Få avlsdyr men verdt å bevare! Unike egenskaper Karakterisering av melka Genetisk kartlegging i 1999 (Lien) Forskjellig

Detaljer

Er plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur?

Er plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur? Er plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur? Nini H. Sissener FHFs fiskehelsesamling, 1.-2. sept 2015 Ingredienser

Detaljer

Kanskje verdens fineste melk. Faktahefte om melkekvalitet TINE Råvare og TINE Rådgiving og Medlem

Kanskje verdens fineste melk. Faktahefte om melkekvalitet TINE Råvare og TINE Rådgiving og Medlem Kanskje verdens fineste melk Faktahefte om melkekvalitet TINE Råvare og TINE Rådgiving og Medlem 1. Innledning Vi har kanskje verdens fineste melk i Norge. Kvaliteten på rå melk er i verdenstoppen og vi

Detaljer

MEIERILEVERANSE AV KUMELK

MEIERILEVERANSE AV KUMELK Markedsprognoser TINE Råvare MEIERILEVERANSE AV KUMELK Prognose pr. juni 2014 1550 1525 1500 1475 1450 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Mill. liter 1520 1511 1500 1541 1526 1501 1506

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten Effekt av høstetid og mengde I mjølkeproduksjon hos geit Effekt av surfôrets høstetid og mengde på mjølkekvaliteten Ingjerd Dønnem PhD-student Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB 1 Høstetid

Detaljer

Kanskje verdens fineste melk. Høringsnotat vedrørende melkekvalitet og betalingsregelverk TINE Råvare, mars 2016

Kanskje verdens fineste melk. Høringsnotat vedrørende melkekvalitet og betalingsregelverk TINE Råvare, mars 2016 Kanskje verdens fineste melk Høringsnotat vedrørende melkekvalitet og betalingsregelverk TINE Råvare, mars 2016 Bakgrunn God melkekvalitet er viktig for lønnsom og effektiv meieriproduksjon, gode produkter

Detaljer

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE Ernæring for drøvtyggere Endret fokus fra prisen til verdien Kristian Hovde på Hovde i Brumunddal sluttfôrer ca 300 dyr i året. Gården hans ligger høyt over havet

Detaljer

1 INGEN HEMMELIGHETER

1 INGEN HEMMELIGHETER INGEN HEMMELIGHETER 1 2 3 PRODUKTER Økologisk produkter med Ø-merket er basert på naturens kretsløp. Frukt og grønt får tid til å vokse og utvikle naturlig smak og næringsinnhold, uten syntetiske sprøytemidler

Detaljer

TINEs regelverk om bedømmelse og betaling av melk etter kvalitet ved levering til TINE Råvare.

TINEs regelverk om bedømmelse og betaling av melk etter kvalitet ved levering til TINE Råvare. TINEs regelverk om bedømmelse og betaling av melk etter kvalitet ved levering til TINE Råvare. Gjeldende fra 1.1.2015 Regelverket eies og utarbeides av TINE Råvare og vedtas av Konsernstyret i TINE SA.

Detaljer

Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015

Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015 Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015 Det pågår en dramatisk endring i markedet for norske meieriprodukt. Vi ser en sterk og ukontrollert

Detaljer

Lite oksiderte omega-3 oljer - et mulig konkurransefortrinn for norske råvarer

Lite oksiderte omega-3 oljer - et mulig konkurransefortrinn for norske råvarer Lite oksiderte omega-3 oljer - et mulig konkurransefortrinn for norske råvarer Rubinkonferansen 2010 Gjermund Vogt Bente Ruyter, Stine Grimmer, Trine Thorkildsen 09.02.2010 1 En status på Rubinprosjektet:

Detaljer