Storferasene representert på Storfe 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Storferasene representert på Storfe 2013"

Transkript

1 Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid, den norske melkerasen Norsk Rødt Fe (NRF), til gamle norske bevaringsverdige melkeraser. Alle disse rasene har sine særegenheter som gjør dem unike i sitt slag. Kjøttfe er rene kjøttprodusenter, mens NRF er en kombinasjonsrase som produserer melk, men også en del kjøtt. Limousin Limousin er en fransk rase som stammer fra høydedragene rundt byen Limoge som befinner seg i de midtre delene av Frankrike. Dyra er helbrune med en lysere brunfarge på beina og under buken, i tillegg til et lyst område rundt mulen. Rasen er kjent for en fyldig lårmuskulatur og lavt fettinnhold i kjøttet. Det finnes 2869 mordyr av rasen i Norge i dag. Limousin Foto: Nortura Tiroler Grauvieh (Gråfe) Tiroler Grauvieh er en østerriksk kombinasjonsrase, det vil si en rase som brukes både til kjøtt og melkeproduksjon. Rasen fungerer godt på utmarksbeite. Kyr av denne rasen er gode mordyr med tanke på at den i utgangspunktet er en kombinasjonsrase, altså mye melk til kalvene. Rasen er foreløpig lite utbredt i Norge; kun 354 mordyr i dag.

2 Tiroler Grauvieh Aberdeen Angus Aberdeen Angus er en ekstensiv kjøttferase som kjennetegnes ved at den er helt svart og kollet (uten horn). Rasen stammer opprinnelig fra Skottland, og er kjent for sitt møre og marmorerte kjøtt. Rasen er nøysom, og trives godt på utmarksbeite. Det er 3563 mordyr av rasen i Norge i dag.

3 Aberdeen Angus Simmental En sveitsisk rase som har sitt utspring fra dalene Simme og Saane. Rasen har to fargevarianter; mørk og rødbrun med hvite hoder og sporadiske hvite avtegn på kroppen. Rasen er delt i to linjer; kjøtt og melkesimmental. I Norge er det for det meste kjøttsimmental, men det finnes besetninger som driver med melkesimmental. Simmental er en intensiv rase, noe som gjør at den har et stort tilvektspotensial. Kyr av denne rasen har mye melk til kalvene. Okser av denne rasen kan bli over 1300 kg. I dag finnes det 1169 mordyr av rasen i Norge.

4 Simmental Charolais Charolaisnavnet stammer fra byen Charolles i de sentrale områdene i Frankrike. Fargen er helt hvit/gulhvit. Det sies at de første observasjonene av hvite dyr i området stammer helt tilbake til år 878. Dyrene er storvokste med stor muskelfylde som vokser raskt. Rasen kalles derfor en intensiv rase. Oksene kan bli over 1300 kg, og kyrne har mye melk til kalvene. I dag finnes det i overkant av 6000 mordyr av Charolais i Norge.

5 Charolais Hereford Hereford har sitt opphav på grensen mot Wales. Dette var også den første kjøttferasen som kom hit til landet; Rasen kjennetegnes på den helbrune kroppen og det hvite hodet. De har også ofte en hvit stripe fra hodet og den hvite manken. Hereford er en ekstensiv rase, og er kjent for sitt gode lynne, sitt møre og marmorerte kjøtt, og at de er hardføre dyr på beite. Det er 6000 kyr av rasen i Norge i dag.

6 Hereford Norsk Rødt Fe (NRF) NRF kua kjennetegnes ved at den mjølker bra, produserer mye kjøtt, har god fruktbarhet og helse, sterke bein og gode jur. I tillegg kalver den lett og er svært livskraftig.

7 Norsk Rødt Fe Foto: Rasmus Lang Ree Østlandsk Rødkolle Østlandsk Rødkolle er en gammel norsk storferase som var den ledende melkerasen på flatbygdene på Østlandet før 1960 tallet da NRF kua tok over. Rasen er helt kollet, noe som vil si at den mangler hornanlegg derav navnet «Rødkolle». Rasen ble innkrysset i NRFrasen, men enkelte individer som ikke ble blandet inn med NRF ble bevart. Det finnes i dag ca. 239 kyr av rasen. Ytelsen ligger på om lag 4000 liter i året. Østlandsk Raukolle Foto: Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Telemarksfe Telemarksfe er vår eldste storferase og fikk rasestatus allerede i Rasen er sidet, noe som vil si at rødfargen er delt av ei hvit stripe over ryggen. Horna er lange og vidstilte. Rasen har lenge vært sett på som et nasjonalsymbol, og var lenge den mest utbredte rasen i Norge. Den var særlig utbredt i fjell og dalbygder på Østlandet, Voss og indre Hardanger. Rasen ble

8 for det meste innkrysset i NRF rasen, og det finnes nå kun 333 kyr. Det fryses ned sæd og embryo i et forsøk på å få en større avlspopulasjon. Telemarkskua produserer ca kilo melk i året, og er nå en bevaringsverdig storferase. Telemarksfe Foto: Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon

Detaljer

Krysningsavl - bruksdyrkrysning

Krysningsavl - bruksdyrkrysning Krysningsavl - bruksdyrkrysning Storfe 2016 10.-11. november 2016 Ole H. Okstad Fagrådgiver - Storfe Dyrematerialet Her til lands har vi fem kjøttferaser i det nasjonale avlsarbeidet Viktig med reinraseavl,

Detaljer

GENO Avler for bedre liv

GENO Avler for bedre liv www.geno.no GENO Avler for bedre liv GENO SA Geno SA er et samvirkeforetak, eid av om lag 9000 norske storfebønder, stiftet i 1935. Vi har felles lokale produsentlag sammen med TINE SA. Hovedoppgavene

Detaljer

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr Genressursarbeidet for husdyr framover Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 Strukturutvikling i Norge Antall årskyr pr besetning 1982 1984 1986 1988

Detaljer

P-Bevis. Produksjonsbevis 17/09/2012. Individnr. 6001. Avstamning Far: Stbnr. 57147 Esekiel av Huser Farfar: Stbnr. 70038. Vekter.

P-Bevis. Produksjonsbevis 17/09/2012. Individnr. 6001. Avstamning Far: Stbnr. 57147 Esekiel av Huser Farfar: Stbnr. 70038. Vekter. Individnr. 6001 Oppr.merke: 02261037 / 239 10/02/11 Kjøpt 15/10/11 Hornstatus: Vet ikke 75,0% Charolais 25,0% Hereford Mor: 06260497/ 0626 Morfar: Stbnr. 54308 100 96 97 101 100 103 105 94 101 95 29/04/12

Detaljer

Rundskriv 35/2008. Fylkesmannen Kommunen. For kommunen: Fylkesmannen

Rundskriv 35/2008. Fylkesmannen Kommunen. For kommunen: Fylkesmannen Rundskriv 35/2008 Fylkesmannen Kommunen Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Kontaktperson: For kommunen: Fylkesmannen For fylkesmannen: Jon Løyland (24131083),

Detaljer

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere)

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) En liten kalv er født! Er ku og kalv heldige, har fødselen skjedd i en egen

Detaljer

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura O+ 2 Kvalitetstilskudd storfe Avtaleåret 2015/2016 Klasse O og bedre + 4,- pr kg Avtaleåret 2016/2017 Klasse O +3,- pr kg Klasse O+ og bedre +7,- pr kg På et okseslakt

Detaljer

Sikker håndtering av storfe

Sikker håndtering av storfe Sikker håndtering av storfe Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Kristian Heggelund, Nortura Menneskelig preging av storfeet Mye kontakt med mennesker allerede fra fødselen. TILLIT.

Detaljer

Avlsplan Norsk Limousin

Avlsplan Norsk Limousin Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende

Detaljer

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Agenda Utvikling i produksjonen Valg av strategi Fôringsrelaterte faktorer og økonomien 2 Svak økning i

Detaljer

Ungdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle.

Ungdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle. Horgen gård Horgen gård ligger i Nes kommune, Akershus omkring 40 minutters kjøretur nord for Oslo. Gården er på omkring 750 daa, hvorav 672 er dyrket. I dag drives det hovedsakelig kjøttproduksjon på

Detaljer

Klikk for å redigere tittelstil

Klikk for å redigere tittelstil Klikk for å redigere tittelstil Jæren smak avtale Storfe Bonus og puljetillegg Kr pr kg Hastehenting 0,00 Direktehenting 0,55 1 stk 1,85 2 til 3 stk 2,65 4 til 5 stk 3,30 6 til 10 stk 3,85 11 til 13 stk

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Bevaringsverdige husdyrraser - tilgjengelige data. Fredag 28. oktober 2011

Bevaringsverdige husdyrraser - tilgjengelige data. Fredag 28. oktober 2011 Bevaringsverdige husdyrraser - tilgjengelige data Fredag 28. oktober 2011 Norsk genressurssenter > Norsk genressurssenter ble etablert 1. juli 2006 som en del av Norsk institutt for skog og landskap. >

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Dagens produksjon på Telemarkskua!

Dagens produksjon på Telemarkskua! Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Klassifisering av storfe

Klassifisering av storfe Klassifisering av storfe HVORFOR KLASSIFISERE? EUROP FOR STORFE SLAKTKATEGORI KLASSE- OG FETTGRUPPE EFFEKT AV RASE, AVL OG FÔRING PÅ KLASSIFISERING AV STORFE 2 Gjennom etableringen av Norges Kjøtt og Fleskesentral

Detaljer

Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø?

Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø? Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø? -Og hvordan ivaretas kjøttkvalitet i dagens klassifiseringssystem? Laila Aass Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) UMB Bedre biff

Detaljer

NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE 2015

NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE 2015 NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 62, 2016 NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE 2015 NINA SÆTHER OG ANNA REHNBERG Norsk genressurssenter, NIBIO TITTEL/TITLE NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE

Detaljer

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger

Detaljer

Oppstart ammeku. Nortura Otta 8. November

Oppstart ammeku. Nortura Otta 8. November Oppstart ammeku Nortura Otta 8. November Agenda for kvelden. Storfemarkedet Grunnleggende behov ( for kua) Info om raser Valg av driftsopplegg Dekningsbidrag Vi må ha mer storfekjøtt! 13 000 tonn storfekjøtt

Detaljer

Norske truede storferaser. Hva er opprinnelsen deres og hvor gamle er de?

Norske truede storferaser. Hva er opprinnelsen deres og hvor gamle er de? Norske truede storferaser Hva er opprinnelsen deres og hvor gamle er de? DØLAFE Dølafeet har sin opprinnelse i Gudbrandsdalen, Østerdalen og på Hedemarken hvor det var lett tilgang på rikt fjellbeite.

Detaljer

TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016

TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016 TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016 STYRELEDEREN HAR ORDET På neste styremøte vil jeg foreslå at det bevilges penger til ikke bare en, men to flaggstenger. En som vi skal bruke til TYR-vimpel og en som vi

Detaljer

Storfekjøttkontrollen

Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2012 Innhold Om Animalia... 3 Forord... 4 Storfekjøtt kontrollens formål... 5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen

Detaljer

Beiteressurser på innmark og i utmark

Beiteressurser på innmark og i utmark Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet

Detaljer

Endringer i Avlsverdiberegningene

Endringer i Avlsverdiberegningene Endringer i Avlsverdiberegningene 2016-2 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker Ved avlsverdiberegningen i oktober 2016 ble det for første gang publisert del- og totalindekser på norsk kjøttfe! Indeksene

Detaljer

BIOLOGISK MANGFOLD I LANDBRUKET BRUKEN AV OG POTENSIALET TIL VÅRE NASJONALE HUSDYRRASER

BIOLOGISK MANGFOLD I LANDBRUKET BRUKEN AV OG POTENSIALET TIL VÅRE NASJONALE HUSDYRRASER BIOLOGISK MANGFOLD I LANDBRUKET BRUKEN AV OG POTENSIALET TIL VÅRE NASJONALE HUSDYRRASER Anna Rehnberg, Oslo 1. september 2015 Det er en global trussel at en stor andel av verdens matproduksjon skjer på

Detaljer

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.

Detaljer

Hedmark. Storfekjøttsatsingene. Oslo/Akershus. Vegard Urset Koordinator for satsingene

Hedmark. Storfekjøttsatsingene. Oslo/Akershus. Vegard Urset Koordinator for satsingene Storfekjøttsatsingene Hedmark Oslo/Akershus Storfekjøttproduksjonen i Hedmark skal øke med 20 % innen 2020 og med bedret lønnsomhet Vegard Urset Koordinator for satsingene Storfekjøttproduksjonen i Oslo

Detaljer

ID: 702S_Varmvektsbillett skrottlapp Utgave: 14 Side: 1 av 9 Utarbeidet av:

ID: 702S_Varmvektsbillett skrottlapp Utgave: 14 Side: 1 av 9 Utarbeidet av: KVALITETSSYSTEM Prosessbeskrivelse Tittel: Varmvektsbillett/ skrottlapp ID: 702S_Varmvektsbillett skrottlapp Utgave: 14 Side: 1 av 9 Utarbeidet av: Godkjent av: Gyldig fra: Morten Røe, 15. oktober 2012

Detaljer

Telemarkfeseminar. Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord.

Telemarkfeseminar. Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord. Telemarkfeseminar Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord. Hovedpunkter Hva er genressurser Norsk genressursarbeid Storferasehistorien i Norge Bevaringsverdige storferaser

Detaljer

Storfekjøttkontrollen

Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2009 Innhold Om Animalia... 3 Forord...4 Storfekjøttkontrollens formål...5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

Utvikling i dyretall

Utvikling i dyretall Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset

Detaljer

Norske truede storferaser. Hva brukes de til og hvor finner vi dem?

Norske truede storferaser. Hva brukes de til og hvor finner vi dem? Norske truede storferaser Hva brukes de til og hvor finner vi dem? 1 Norske truede storferaser Norge har seks nasjonale og truede storferaser; dølafe, vestlandsk raudkolle, telemarkfe, vestlandsk fjordfe,

Detaljer

Friske dyr gir god produksjon!

Friske dyr gir god produksjon! Friske dyr gir god produksjon! Råd for god helse, dyrevelferd - en lønnsom investering I Helsetjenesten for storfe samarbeider veterinærer med spisskompetanse på forebyggende helsearbeid, med TINEs spesialrådgivere

Detaljer

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Innhold i foredrag: Utvikling av de norske storfepopulasjonene de neste 15 år. Organisering Glåmdal Biffring Suksesskriterier

Detaljer

Vekst uten økt volum?

Vekst uten økt volum? Vekst uten økt volum? Fremtiden for norsk melkeproduksjon Eivinn Fjellhammer Astrid Een Thuen Rapport 4 2014 Forfatter Tittel Prosjekt Utgiver Utgiversted Eivinn Fjellhammer og Astrid Een Thuen Vekst uten

Detaljer

Kjøttfeavl i Norge. Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR. Gardermoen

Kjøttfeavl i Norge. Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR. Gardermoen Kjøttfeavl i Norge Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR Gardermoen 12.01.2017 Disposisjon TYRs roller Utvikling av ammekutallet i Norge Stambokføring Nasjonalt avlsarbeid Avlsverdier Fenotypetest Avkomsgransking

Detaljer

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norsk storfe? I forhold til andre dyreslag er storfe totalt sett MAGRE Storfe Lam Gris 12,2 % fett (750 slakt)

Detaljer

Forklaring på slakteoppgjør for storfe

Forklaring på slakteoppgjør for storfe Forklaring på slakteoppgjør for storfe Avregningen er "kvitteringen" du som produsent får fra slakteriet når du leverer slaktedyr. Under kan du se et eksempel på en storfe avregning fra Nortura. Priser

Detaljer

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

Produksjonsresponser og økonomi ved bruk av surfôr med svært høg kvalitet i kjøttproduksjon på storfe

Produksjonsresponser og økonomi ved bruk av surfôr med svært høg kvalitet i kjøttproduksjon på storfe Produksjonsresponser og økonomi ved bruk av surfôr med svært høg kvalitet i kjøttproduksjon på storfe av: Helge Bonesmo (NILF) med bidrag fra: Leidulf Nordang (FKF), Kari Ljøkjel (FKF), Asgeir Svendsen

Detaljer

UTVIDA AVLSPLAN

UTVIDA AVLSPLAN UTVIDA AVLSPLAN 11.11. 2013 DISPOSISJON Kartlegge hva brukeren vil ha Ulike ønsker i ulike systemer Egenskaper i avlsarbeidet på NRF avlsmål, arvegrader, sammenhenger Jur- og beinindeksen Oksebruk NRF-okseprodukter

Detaljer

Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven

Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven Seminar om transport av levende dyr, Stjørdal 16. april 2016 Steinar Johnsen, Mattilsynet, Avdeling Trondheim og omland Telefon 908 32599 / stjoh@mattilsynet.no

Detaljer

STORFEKJØTTKONTROLLEN ÅRSMELDING

STORFEKJØTTKONTROLLEN ÅRSMELDING STORFEKJØTTKONTROLLEN 2015 ÅRSMELDING INNHOLD OM ANIMALIA 3 FORORD 4 STORFEKJØTTKONTROLLENS FORMÅL 5 ORGANISERING OG FINANSIERING 6 MEDLEMSKAP I STORFEKJØTTKONTROLLEN 7 AKTIVITETER I STORFEKJØTTKONTROLLEN

Detaljer

Møtereferat. : Heia Gjestegård

Møtereferat. : Heia Gjestegård Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Grong Møtedato/tid : 28. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Heia Gjestegård : Mari Bjørke Sted Dato Grong 28.10.14 Antall innkalte

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon

Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon Dato Departement Publisert Ikrafttredelse Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel Kunngjort Rettet Korttittel FOR-2016-05-29

Detaljer

Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon

Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon UTKAST Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon Dato Departement Publisert Ikrafttredelse Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel Kunngjort Rettet Korttittel FOR-201x-12-xx-

Detaljer

Hvor kommer maten vår fra?

Hvor kommer maten vår fra? Hvor kommer maten vår fra? Jobben til den norske bonden er å skaffe god mat TIL ALLE. I denne boka kan du lære mer om hvordan dyr og planter på gården blir om til mat til deg og meg. På gården jobber bonden.

Detaljer

NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017

NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017 NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017 2016 tidenes okseårgang! Overgangen til Genomisk Seleksjon (GS) har gitt oss tidenes årgang i vårt avlsmateriale! Et stort utvalg okser gir store valgmuligheter

Detaljer

Forord. Ås, 10.mai 2013 ------------------------------------------------- Stine Venseth Stokkan

Forord. Ås, 10.mai 2013 ------------------------------------------------- Stine Venseth Stokkan eksteriøregenskaper hos kjøttfe i norge resultater fra fenotypetest, egenskaper i kjøttproduksjon og teoretisk holdbarhet Exterior characteristics in beef cattle in Norway - Results from phenotypic testing,

Detaljer

Endringer i Avlsverdiberegningene

Endringer i Avlsverdiberegningene Endringer i Avlsverdiberegningene 2016 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker I november 2015 ble det oppdaget en mindre feil i avlsverdiberegningen for vekst- og slakteegenskaper. Individer som var tvilling

Detaljer

STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014

STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014 STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014 Til stede fra: Styre: Forfall: Adm: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Vermund Lyngstad, Inger Johanne Bligaard, Magnus Johnsen Celina Lindeborg, John Skogmo Oddbjørn

Detaljer

Utredning av harmonisering av tilskudd til melkeog ammekyr RAPPORT NR. 5 / 2016 12.02.2016

Utredning av harmonisering av tilskudd til melkeog ammekyr RAPPORT NR. 5 / 2016 12.02.2016 Utredning av harmonisering av tilskudd til melkeog ammekyr RAPPORT NR. 5 / 2016 12.02.2016 Rapport: Avdeling: Utredning av harmonisering av tilskudd til melke- og ammekyr Landbruksproduksjon Dato: 12.2.2016

Detaljer

FOKUS. Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon. kort innføring

FOKUS. Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon. kort innføring www.bioforsk.no FOKUS Bioforsk I Vol. 7 I Nr. 5 I 2012 Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon kort innføring Turid Strøm, Bioforsk Økologisk Grethe Ringdal og Ola Nafstad, Animalia Tore Stokke

Detaljer

Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon

Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon Økologisk landbruk NORSØK Småskrift Nr. 1/2005 Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon Norsk senter for økologisk landbruk Tittel: Forfatter: Økologisk landbruk Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 15 juni 2012

PROTOKOLL STYREMØTE. 15 juni 2012 PROTOKOLL STYREMØTE 15 juni 2012 Til stede fra : Styre : Adm : Møtested: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, John Skogmo, Chatrine Tveita Oddbjørn Flataker,og

Detaljer

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal. Bygninger til ammeku: I Norge har vi en del forskrifter for oppstalling av storfe, selv om Angus klarer seg under ekstreme forhold i andre deler av verden er det vanskelig å få dispensasjon fra minimums

Detaljer

STORFEKJØTTKONTROLLEN ÅRSMELDING

STORFEKJØTTKONTROLLEN ÅRSMELDING STORFEKJØTTKONTROLLEN 215 ÅRSMELDING INNHOLD OM ANIMALIA 3 FORORD 4 STORFEKJØTTKONTROLLENS FORMÅL 5 ORGANISERING OG FINANSIERING 6 MEDLEMSKAP I STORFEKJØTTKONTROLLEN 7 AKTIVITETER I STORFEKJØTTKONTROLLEN

Detaljer

VitaMineral in.no norm

VitaMineral in.no norm VitaMineral - En liten del av VitaMineral fôrrasjonen, en stor del av resultatet! Er det nødvendig å gi tilskuddsfôr? Dagens melke- og kjøttproduksjon kjennetegnes av kravet til høy avkastning og økt lønnsomhet.

Detaljer

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i 1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Møtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 : Tine Heimdal Deltagere : Referent

Møtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 : Tine Heimdal Deltagere : Referent Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 Sted : Tine Heimdal Deltagere : Referent : Mari Bjørke Kopi : Sted Dato Heimdal 29.10.14 Antall innkalte

Detaljer

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet

Avskytningsmodell. Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv. Beitekvalitet Avskytningsmodell Bakgrunn: Tradisjonelt stort uttak av kalv Beitekvalitet fordi man mente dette ga størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte

Detaljer

Avlsplan. Avlsplan for Norsk Limousin. Norsk Limousin Versjon 2

Avlsplan. Avlsplan for Norsk Limousin. Norsk Limousin Versjon 2 Avlsplan Norsk Limousin Versjon 2 Vedtatt 11. mars 2011. Sist revidert 11.02.2017 Godkjent av styret i TYR 20.0.2017 Endringer står i kursiv Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger

Detaljer

Dyra på museet av Madelen Edvardsen TRØNDERKANIN

Dyra på museet av Madelen Edvardsen TRØNDERKANIN Dyra på museet av Madelen Edvardsen TRØNDERKANIN Trønderkaninen har fått sitt navn fordi den kommer fra trønderlagdistriktet. Rasen ble avlet på omkring 1916-1918 og her ble det startet et planmessig avlsarbeid

Detaljer

Storfekjøttkontrollen

Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen Årsmelding 211 Innhold Om animalia... 3 Forord... 4 Storfekjøtt kontrollens formål... 5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i storfekjøttkontrollen

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2010 Søknaden kan ikke sendes før registreringsdato

Detaljer

STORFEKJØTTKONTROLLEN ÅRSMELDING

STORFEKJØTTKONTROLLEN ÅRSMELDING STORFEKJØTTKONTROLLEN 213 ÅRSMELDING INNHOLD Storfekjøttkontrollens formål 5 Organisering og finansiering 6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen i 213 8 Aktiviteter

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

FORMEL for suksess i fjøset!

FORMEL for suksess i fjøset! STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking

Detaljer

STORFEKJØTTKONTROLLEN ÅRSMELDING

STORFEKJØTTKONTROLLEN ÅRSMELDING STORFEKJØTTKONTROLLEN 216 ÅRSMELDING INNHOLD OM ANIMALIA 3 FORORD 4 STORFEKJØTTKONTROLLENS FORMÅL 5 ORGANISERING OG FINANSIERING 6 MEDLEMSKAP I STORFEKJØTTKONTROLLEN 7 AKTIVITETER I STORFEKJØTTKONTROLLEN

Detaljer

Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon OPPHEVET

Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon OPPHEVET Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon Dato 21.07.2004 nr. 1131 Departement Avd/dir OPPHEVET Landbruks- og matdepartementet Avd. for matpolitikk

Detaljer

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk NOTAT april 2014 tittel: Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk Tabellen gir oversikt over økologiske tilleggsregler, med utgangspunkt i vanlig norsk produksjon. Bioforsk Økologisk har bidratt med

Detaljer

Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud. Anna Rehnberg, Gardermoen,

Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud. Anna Rehnberg, Gardermoen, Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud Anna Rehnberg, Gardermoen, 18.11.2014 Karakterisering av melk fra de bevaringsverdige storferasene

Detaljer

fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen

fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen Avskytningsmodell Tradisjonelt stort uttak av kalv fordi man mente dette gav størst stabilitet i framtidig elgtetthet gjennom stor andel produktive kyr i skogen få ungdyr å skyte kjøttfylde jegeres motvilje

Detaljer

REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17

REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17 REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17 Testomgangen 2015-2016 TYR Hamar, juni 2015 Endringer i kursiv / gjennomgått i Avlsrådet sak 01-2015 (telefonmøte 21.04) med unntak av pkt 1.

Detaljer

Temahefte. En sikker vei til oppstart ammeku

Temahefte. En sikker vei til oppstart ammeku Temahefte En sikker vei til oppstart ammeku Hereford Aberdeen Angus OPPSTART MED AMMEKU I ammekuproduksjonen nyttes tradisjonelle, lokale ressurser som ulike typer beiter og grovfôr. Pleie av kulturlandskapet

Detaljer

Auksjonskatalog. Auksjon av Charolais, Aberdeen Angus, Hereford og Highland Cattle. Fredag 8. September 2017, kl Plass: Ridebanen, område D

Auksjonskatalog. Auksjon av Charolais, Aberdeen Angus, Hereford og Highland Cattle. Fredag 8. September 2017, kl Plass: Ridebanen, område D Auksjonskatalog Auksjon av Charolais, Aberdeen Angus, Hereford og Highland Cattle Fredag 8. September 2017, kl 13.00 Plass: Ridebanen, område D Auksjonarius: Håkon Marius Kvæken Auksjonssalær Alle priser

Detaljer

Landbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar. Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura

Landbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar. Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura Landbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura Utvikling i antall kyr i Norge 2000 2005 2013 2014 Kyr i alt 341 466 321 520 306 343 298 125 Mjølkekyr 301 199 271 436

Detaljer

Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA

Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt Hans Thorn Wittussen Nortura SA Mandat Det nedsettes en ekspertgruppe med mandat å gi statsråden råd om hvordan produksjonen av storfekjøtt kan økes. Rådene

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2010

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2010 Sommerovervåkningsrapport nr 1, 19. juli Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Geiter i Våtedalen i Sogn og Fjordane. Foto: Olaug Gjelsvik Mari

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014 Sommerovervåkningsrapport nr. 1, 15. juli Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning 3 1.1 Konsekvenser

Detaljer

Organisasjonsnummer 970 142 223

Organisasjonsnummer 970 142 223 ÅRSmelding 2008 Organisasjonsnummer 970 142 223 1 INNHOLDSFORTEGNELSE PROGRAM FOR ÅRSMØTET 2009 SIDE SAKSLISTE 1. STYRETS MELDING FOR 2008... 4 2. REGNSKAP 2008... 12 3. RAPPORT FRA KONTROLLUTVALGET I

Detaljer

Helmelk eller melkeerstatning?

Helmelk eller melkeerstatning? www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 01 2010 Hva er god melkefôring av kalv? Sølvkalven God fôring er avgjørende for tilvekst, trivsel og god helse hos kalven.

Detaljer

NYE ELEKTRONISKE SKJEMA RMP OG OBB UTREDNING OM NY TILSKUDDSORDNING FOR BEVARINGSVERDIGE HUSDYRRASER. Turid Trötscher

NYE ELEKTRONISKE SKJEMA RMP OG OBB UTREDNING OM NY TILSKUDDSORDNING FOR BEVARINGSVERDIGE HUSDYRRASER. Turid Trötscher NYE ELEKTRONISKE SKJEMA RMP OG OBB 16.03.2016 UTREDNING OM NY TILSKUDDSORDNING FOR BEVARINGSVERDIGE HUSDYRRASER Turid Trötscher BAKGRUNN FOR NYE SKJEMA Ikke forøyd med utforming av skjema Skjemateknologien

Detaljer

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Foto:Jørgensen Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Anna Rehnberg, Sola, 22.03.2015 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt

Detaljer

Storfekjøttkontrollen

Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2003 2 Årsmelding 2003 Innhold Storfekjøttkontrollens formål... 4 Organisering og finansiering... 5 Bondeversjon av Storfekjøttkontrollen...7 Veiledende priser for medlemsskap...

Detaljer

HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER

HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER Brunstovervåkning 24 timer i døgnet Hjelp til å bestemme riktig insemineringstidspunkt Den travle bonden sparer tid 1 HVORDAN FUNGERER AKTIVITETSMÅLING? Aktivitetsmåling

Detaljer

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60

Detaljer

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON Tabell 1. Omregningstabell for beregning av fôr på lager OMREGNINGSTABELL FOR

Detaljer

Tema: jakten på DeT gode MoRDyReT. Medlemsblad 3 2013

Tema: jakten på DeT gode MoRDyReT. Medlemsblad 3 2013 TYRmagasinet Tema: jakten på DeT gode MoRDyReT Medlemsblad 3 2013 TYRmagasinet Tema: JAKTEN PÅ DET GODE MORDYRET Medlemsblad 3 2013 Medlemslag i TYR Forsidefoto: Dyr på beite hos Seming Undseth. Foto:

Detaljer

Hvordan skal økokua fôres

Hvordan skal økokua fôres Hvordan skal økokua fôres valg av ytelse/strategi for å nå den? Anitra Lindås, TINE Midt-Norge April 2011 Snitt-tall fra økologiske melkeprodusenter sammenlignet med alle melkeprodusenter Kukontrollstatistikk

Detaljer

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON Hans Storlien, Marked Norge, Geno STORFEGENOMET Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter Består av 30 kromosompar Genotyping Leser av hvilke basepar som

Detaljer

Næringsveier for bevaringsverdige storferaser

Næringsveier for bevaringsverdige storferaser Næringsveier for bevaringsverdige storferaser Innledning på seminaret «Næringsveier for bevaringsverdige storferaser» Gardermoen 18. november 2014 Odd Vangen Leder av Genressursutvalget for husdyr Innspillseminar

Detaljer