Møtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl : Tine Heimdal Deltagere : Referent

Transkript

1 Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl Sted : Tine Heimdal Deltagere : Referent : Mari Bjørke Kopi : Sted Dato Heimdal Antall innkalte tillitsvalgte 24 Geno-kontakter/årsmøteutsendinger eiervalgte) Antall frammøtte tillitsvalgte 23 Kjønnsfordeling 4 kvinner 19 menn Frammøte 96 % Sak 1 Sak 2 Sak 3 Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Geno status økonomi per sept 2014 ved Inger Lise Ingdal Status i de ulike markedene og Norge Spesialinfo fra Harald Kleiva om Cryogenetics der han forteller om at havbruksnæringa nå begynner å ta i bruk samme teknikk som storfeavlen. Laksemelke fryses for de fleste markeder nå, Canada, Europa, USA og Chile. Nyetablert laboratorium i Boston for Zebrafisk. Cryogenetics lagrer også melke fra 150 lakseelver for direktoratet, dette er unikt genetisk materiell. Tydalsfisk ble besøkt i går, skal fryse melke der også Nymoen fra Siv Anita Lindsetmo i Nord-Trøndelag med 25 i avlsverdi Hva har vi lyktes med i 2014 og planer for Spørsmål om holdbarhet og svaret er at ja den vil komme som en egen indeks. Nesesvaber, er det like sikkert som blodprøve? Ja, men blodprøve gir bedre kvalitet på ekstraksjon av DNA. Hårprøver er ikke bedre enn svaber. Men svaber er 1/3 av prisen kontra blodprøver. Spørsmål om norske avlsverdier også spres internasjonalt, og ja det gjør de, men enkelte markeder vektlegger jo noen egenskaper annerledes enn oss. Avlsmålsinnledning ved Trygve Solberg De grep vi gjør i dag, får virkning om 8-10 år, det kan være både konflikter og likheter mellom produsentens og forbrukerens syn og ønsker. Spørsmål om internasjonale ønsker vs norske: Vi ser at den store rasen i verden, holstein, ønsker å gå mer i retning helse og fruktbarhet og mindre vekt på ytelse. Bærekraft (sustainability) og bredt avlsmål er minst like viktig framover som det har vært. Geno Møtereferat side 1

2 Sak 4 Eksport blir mer og mer viktig for den norske kua, hva hvis USA blokkerer sæd fra Europa? Vi har erfaring fra Schmallenberg, men den gangen hadde vi ganske stort lager i USA. Men viktig at Geno er i flere markeder globalt. Hvor går smertegrensa for antall kyr og avlsarbeidet i Norge? Svar at dette neppe blir noe problem før halvering av dagens ku-antall, og i tillegg har vi jo også mulighet for å importere nye gener inn i NRFavlen. Spørsmål om Asia-markedet? Fortsatt problematisk i forhold til det offentlige Kina. Sør-Amerika kan være et aktuelt marked. Gransking av NRF i Norge, tar holstein gransking fra alle land? Nei, det gjøres i hver sine holsteinpopulasjoner som konkurrerer med hverandre. Holstein har stor innavlsøkning hvert år, problematisk i forhold til bærekraft. Innavlsraten øker enda mer med GS. Geno importerer holstein nesten bare fra VikingGenetics i Danmark, kanskje så vidt fra Genus-USA. Eksteriør og jur: Mener enkelte kyr er trange bak, er det mulig å få større kryssbredde fra oven så juret får bedre plass. Altså også ramma på kua. På genetiske trender er det god forbedring på jur. Diskusjon og gruppearbeid om avlsmål for NRF Spørsmål 1 faglige forbedringer GS-prøvene utvikles videre, små, klumpete spener ikke ønsket, speneplassering viktig at de står rett ned, klauver og bein veldig viktig, lekkasje på sentmeøkende kyr problematisk. Vi ønsker oss ei robust universalku. God fruktbarhet og holdbarhet, jurfasong er viktig (den blir bedre og bedre) Tette bakspener problematisk slik at roboten greier å plassere dem og heller ikke for stor avstand på framspenene. Holdbarhetsindeks kan være bra å få. Fôringsøkonomi viktig også. Spørsmål rundt holdbarhet og eliteokser, vi veit for lite om eldre døtre da! GS-selektering på egenskapen mulig? Ja, den er jobbet med ganske lenge og interbull har nå godtatt vår holdbarhetsmodell i versjon 3. Men vi arbeider med en enda bedre og ny og som får bedre korrelasjon til holdbarhetsindeksen internasjonalt, målet er at den er klar høsten Som bønder har vi også mye å hente i eget fjøsmiljø og holdbarhet også. Spørsmål 2 økonomiske verdier Helseegenskaper og fruktbarhet vil være viktig verdi også i framtida. Melkekvalitet med tørrstoffinnhold. Fettsyresammensetning etterspurt fra forbruker, har med fôring, men også koblet mot arvegrader for korte eller langkjeda fettsyrer (de gunstige er langkjeda): Det er mulig med de data som er i dag å benytte dette, men her må både ernæringsfolk og Tine gi råd. Politisk bestemte verdier, spå om framtida der er ikke enkelt. Men vi tror ikke at avlsretningen skal bestemmes politisk, men selvsagt vil rammebetingelsene være av betydning, for eksempel grovfor vs soya. Dess mer vi øker melkeproduksjonen, jo mer importfôr må vi ha. Hva er riktigst? Det er sagt i media at vi skal spise mindre rødt kjøtt, bør det føre til mer melkerase eller kombirase? Mastitt og mindre sjukdommer viktig samt celletall kanskje bør vektlegges mer og mer, NB! sinbehandling. GENO Møtereferat - side 2

3 Sak 5 Spørsmål 3 - trender Ett eksempel var fettmangelen for noen år siden og vi tror vi har mye å gå på før vi skal bruke avlen til slikt. Dvs fôring og at vi skal fôre med norsk fôr. Den kua vi har i dag er ei topp ku, vi ønsker ikke å framheve en egenskap som skal avles veldig hardt. Har også mye å si hvordan vi fôrer opp kua fra den dagen ho er født. Stellfaktoren er uvurderlig, vi kan ikke si at avlen skal løse alt! Trender ut mot forbruker, da må vi heller satse på alt det gode vi har. Vi som ikke har robot, klager på lekkasjekyr, mens de med robot ikke er så utsatt, men det er visse utfordringer der også. Ikke lenger så stor forskjell på dette synet. Ei mer sjølgående ku som har evnen til å utnytte det fôret vi har selv her i landet. Bein og klauver nå når kyrne skal ut, er det viktig at folk kan se at kua går lett og har sterke bein og klauver. Spørsmål 4 forbruker og samfunn Helse og medisinbruk og forbrukerfokus, samt innholdet i melka. Ikke heng for hardt på trender! Samtidig er det ofte trendene som gir inntekter da, men ver litt forsiktig med å koble det på avlen. I et overflodssamfunn som vårt er folk også interessert i hvordan maten er produsert og på hvilke ressurser. Ønsker helst at Geno plukker ut jevne okser og ikke noen som er dårlig på noen egenskaper! Ønsker å ha 1-2 jevne okser iallfall. Kommentar: Veldig vanskelig å finne okser som er gode på alt, men prøver alltid å tilstrebe en balanse ved uttak. Hvilke grupperinger i Norge er interessert i å spisse mer mot melk? Trygve svarer at han tror kjøtt er viktig for å ha ei balansert og holdbar ku, men det er områder i sør som er veldig spissa på dette med mer melk. Mer avl ved Trygve: Nye indekser bien/klauv samt jur, granskinger og Reku, samt forbedrede avlsmodeller. Innhenting av data fra melkeroboter, her har vi en mulighet for å være først i verden, men vi er helt avhengige av at Tine vil det samme og får data inn i kukontrollen. Veit at det kan bidra til økte arvegrader for flere egenskaper. Genomisk seleksjon: Forklaring av hva det er og hvordan vi kan se for oss framtida? Noen har en genetisk komponent som gir dem mulighet til å yte bedre enn andre pga genetikken Saur med 24 i avlsverdi lansert som både GS-okse og ungokse samtidig. Når sikkerheten på GS blir høg nok, kan vi trolig kutte avkomsgranskingen og vi vil redusere generasjonsintervallet. I dag benytter vi GS ved innkjøp av kalv. Åpen post En som driver eierins lurer på status for å legge inn sæd fra egen dunk, svaret er at det ligger i den prioriterte løypa. Geno-godtgjøring til lokale tillitsvalgte, bruker mye tid for å få til dette og aktivitet hos oss, hadde vært ønskelig å få igjen noe for dette. Produsentlagsleder skal ut til nye brukere, hvorfor kan ikke Genokontakten være med og gjøre dette også for Geno? Vi som holder på med det, må få igjen litt for det, kan ikke gi gratisarbeid. GENO Møtereferat - side 3

4 Sak 6 Utsending av avlsplaner som gjøres er verdiløs. Viktig at bonde oppfordres til å gå inn og gjøre planen aktivt selv. Svar at du kan selv ta kontakt med rådgiver og si at du vil ha hånd om avlsplanen selv. Nøkkelrådgiver er ansvarlig for at det til enhver tid finnes en avlsplan på bruket, lages det en standard plan, skal ikke rådgiver sette på buskapsegenskap uten avklaring med bonden. Eierinseminører sier at de har resultater over snittet. Men det er stor forskjell på dem også, men veldig bra at de lykkes! Generell informasjon fra Geno Orientering fra Geno ved Mari Bjørke Spørsmål om godtgjøring til lokale Genokontakter da mange bruker mye tid på både planlegging og gjennomføring av aktiviteter i lokallaget. Svar at Geno tar med seg dette i forhandlingene med Tine i 2015 for å vurdere om noe av Geno sin betaling til Tine kan forbeholdes Genokontakt og/eller Geno-aktivitet i lagene. Vedtekter og avalg av årsmøteutsendinger blir en sak framover når Tine sine nye vedtekter er vedtatt, forslag i møtet om å foreta valg på høstmøtene der en kjenner hverandre. Det ble også diskutert muligheten styret i Geno har for å gjennomføre digitale valg av årsmøteutsendinger da det vil frigjøre evt tid brukt på valg fra høstmøtene. Ønske om at alle valgte får en melding fra Geno etter årsmøtet (for eksempel visste ikke 1.vara fra midt at han var valgt før nå på høstmøtet!). Orientering om valgkomiteens arbeid fram mot valget i 2014 ved Inger Lise Ingdal Ingen styremedlemmer annet enn leder på valg i I tillegg er det valg av nestleder og møteleder mm. Deltagere møtt: 1 Ikke møtt: 0 Navn Produsentlag Rolle 1 Alseth, Bjørg Irene 242 Rissa Geno-kontakt Årsmøteutsending 1 Barhals, Erik 222 Hemne Geno-kontakt 0 Gangås, Lars Jørgen 226 Orkdal Geno-kontakt 1 Gåsbakk, Odd Erik 235 Melhus Geno-kontakt 1 Kvendset, Ola G. 215 Surnadal Geno-kontakt 1 Hansen, Sverre Strand 223 Hitra/Frøya/Snillfjord Geno-kontakt 0 (var på Heia) Skavhaug, Inge 255 Verdal Geno-kontakt 1 Krog, Hans 252 Åsen Geno-kontakt 1 Kulbrandstad, Ragnhild 229 Rennebu Geno-kontakt 1 Løset, Reidar 216 Rindal Geno-kontakt 1 Ramdal, Rune 240 Leksvik Geno-kontakt 1 Sandvik, Grim 249 Tydal/Selbu Geno-kontakt GENO Møtereferat - side 4

5 1 Skårdal, Ingmar 232 Holtålen Geno-kontakt årsmøteutsending 1 Solstad, Geir 228 Meldal Geno-kontakt 1 Sundet, Roar 243 Ørland og Bjugn Geno-kontakt 1 Evavold, Bjørg 231 Røros Geno-kontakt 1 Hinseth, Bård 230 Oppdal Geno-kontakt 1 Hovstad, Andreas 233 Singsås Geno-kontakt 1 Riaunet, Kristin 237 Skaun Geno-kontakt 1 Berg, Lars Einar 250 Stjørdal og Meråker Geno-kontakt 1 Tulluan, Peder 238 Trondheim og Omegn Geno-kontakt 1 Singstad, Frode 225 Agdenes Geno-kontakt 1 Nilssen, Magnar 245 Åfjord og Roan Geno-kontakt 1 Fossum, Iver Sokndal Geno-kontakt 1 Kleiva, Harald Ansattvalgt årsmøteutsending Møteleder, 1 Inger Lise Ingdal styremedlem 1 Trygve R. Solberg Avlsinfo Gen.info + 1 Mari Bjørke Referent 1 Kjell Olav Storflor Tine GENO Møtereferat - side 5