Møtereferat. : Jæren hotell, Bryne

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møtereferat. : Jæren hotell, Bryne"

Transkript

1 Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 05. november kl Sted Deltagere : Referent Kopi : : Jæren hotell, Bryne : Eva Husaas Sted Dato Jæren Antall innkalte tillitsvalgte 22 Geno-kontakter/årsmøteutsendinger (eiervalgte) Antall frammøtte tillitsvalgte 16 Kjønnsfordeling 11 Menn og 5 kvinner Frammøteprosent 80% Sak 1 Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Sak 2 Geno status økonomi per sept 2014 Strategi o Genetisk framgang gjennom en offensiv tilnærming til GS o Rasjonalisere drift o Mål: 90% seminandel innen 2018 Har ligget jevnt på % de siste årene Regnskap: o Geno SA: ligger bedre an enn budsjett. Forventer å gå i pluss ved utgangen av året o Har solgt omtrent like mange doser som i Litt pussig i og med at det er færre kyr i landet sammenlignet med 2013 o Årsak til at Geno Global ligger under budsjett er at salget av P4-Rapid ikke har gått som vi forventet o UK: Går veldig bra i år o Italia: Bedre enn i fjor, men vanskelig å få krevd inn penger for dosene innen tidsfrist. Jobbes med å få en bedre betalingsstruktur på plass o Xsires: Salg som i fjor i Nederland. Men ser en økt interesse for krysningsavl i Nederland. Selger også i Tyskland o SpermVital: går vesentlig bedre enn budsjett. Bra salg i Norge, brekkstang for å komme inn i utlandet. Selger godt i Sveits o Mål å havne på 0 i løpet av året totalt o Cryogenetics: Har solgt ut omtrent halve selskapet. Investinor er deleier og et selskap som går inn i selskaper for å øke verdien for salg. Geno Møtereferat side 1

2 Bruker samme teknikken for frysing som brukes på storfesæd på melke hos fisk. Har fryst ned melke fra villaks bl.a. Zebrafisk er vår tids nye forsøksmus til forskning til medisinsk bruk. Vil selge oss ut i løpet av noen år o Innspill: fikk inntrykk av at overskudd i Geno Global i fjor kom av god drift, men det var salg av P4 som gjorde dette. Føler det var litt dårlig/feil kommunisert Lyktes med i 2014? o Økt markedsorientering og salgsfokus nasjonalt/internasjonalt o Struktur, rapportering og oppfølging av strategi o Mer effektivt innkjøpsprogram. Systematisere oss bedre o Ny profil og web. Veldig positivt mottatt internasjonalt! o Bein- og klauvindeks o Ny jurindeks o Positiv utvikling hos SpermVital Ikke lyktes o Salg av P4-Rapid o Svaberprøver har ikke vært gode nok til DNA-innsamling på ku. Fikk ikke nok DNA på svaberen. Vil bli tatt en del blodprøver fremover Viktige saker 2015 o Flytter sammen med Norsvin og TYR i nye lokaler 1. mai Synergier bl.a. på IT, Økonomi og FoU o Økt internasjonalt salg o Utrede seminstasjoner for framtidig produksjon. Vurderer om det er lurt å samle alt på Store Ree eller spre det noe med tanke på smittefare o Ser på mulighet for billigere produksjonslinje for sæd uten at det går utover kvalitet o Feltforsøk i USA med SpermVital for å få mer dokumentasjon på produktet o Nye modeller for melk og mastitt o Holdbarhetsindeks? o Vurdere indeks for fôreffektivitet o Utnytte data fra robot objektive data med bedre kvalitet. Avhengig av Tine og kukontrollen (datainnsamling) o Øke sikkerhet på GS for å kunne gradvis implementere dette sterkere NAV Nordisk avlsvurdering o Kan vi ha noen positive virkninger av å bli medlem? o Billigere drift- og utviklingskostnader o Sammenlignbare avlsverdier i Norden? o Raskere genetisk framgang? o NAV-medlemskapet vil ikke løse problemet med Interbullranking på grunn av lite bruk av NRF i Sverige/Danmark/Finland o Kan ha forskjellig avlsmål overordnet, men underindekser må være like o Vil det svekke NRF internasjonalt?? o Vil vi miste sjølråderett og innflytelse? Vil få ¼ påvirkning GENO Møtereferat - side 2

3 o Innspill: Sammenlignbare indekser: Hvis vi registrerer egenskapene likt vil vel det blir lettere å sammenligne? Svar: På grunn av at NRF ikke er brukt noe særlig i de andre landene, så er det for svakt genetisk slektskap til at det vil bedre dette. o Innspill: Syns det er bakvendt at vi gjør noen ting mer likt, f.eks. jurindeks, og noen ting HELT ulikt, f.eks. beinindeks. I tillegg det at vi ikke legger mer vekt på celletall vs mastitt? Beinindeks: det som var billigst per nå var å gjøre det på denne måten. Jurindeks: Der måtte vi gjøre om fordi vi bruker Nordic Classification Innspill: Dette med NAV har vi styrt med veldig lenge, og skylder på det med at de ikke bruker NRF. Vi har brukt mye svenske okser, og endel av våre eliteokser har Vikingblod et hakk bakover. Derfor vil nok ikke svenskene bruke disse Bjørg: Det som ble gjort med bein og klauv var fordi informasjon fra helsekort klauv har kommet. 9 klauvlidelser blir registrert her. Høy frekvens av korketrekkerklauv, lav frekvens av de andre lidelsene så derfor er de slått sammen med tanke på genetiske sammenhenger. Det viking gjør er at de har enkeltlidelsene hver for seg fordi de har høye frekvenser av lidelsene Innspill: Burde vi ikke heller hatt en klauvhelseindeks og en beinindeks? Problem at Geno avlsplan velger ut okser til kyr som er dårlige på bein, som er dårlige på beineksteriør men gode på klauv o Innspill: Kan ikke GS-sikkerhetene merkes i oksekatalogen på GS-okser? o Innspill: Kan vi alene lage en konkurransedyktig ku uten å ha med oss Viking? Tror ikke vi klarer dette, og da må vi inn i NAV NAV gjør bare avlsverdiberegninger. Vi kan ha samarbeid med Viking uten å være medlem av NAV, så vi brenner ingen bruer her. Men dette er en diskusjon vi skal gå grundig gjennom før vi svarer på det Nordisk kukontroll diskuteres. Usikkert hvordan dette blir i praksis. Diskuteres mye. Bl.a. AMS: Hvem eier dataene? o Innspill: Hadde vært et godt signal med tanke på samarbeid hvis vi hadde meldt oss inn i NAV o Styret har en grundig diskusjon på dette med NAV og vil gjerne ha innspill o Innspill: Den negative konsekvensen av å ikke bli medlem av NAV er at en del bønder vil gå over til andre raser o Styret har fått mer informasjon om NAV etter at vi snakket om å melde oss inn. Derfor vil prosessen med å bestemme seg bli lengre fordi det er mer kompleks avgjørelse GENO Møtereferat - side 3

4 Sak 3 o Nav: når det gjelder innholdet i avlsmålet så er det likt hos alle rasene, men vektlegging kan rasene sette selv o Innspill: Er det fryktelig mange forskjellige meninger om hva som er den beste kua? o Innspill: Har vi stor nok rød rase i framtiden til å være robust alene? o Innspill: Tror ikke vi skal være så redd for å være litt mer inkludert i Viking rød. Bruker mye utenlandske okser i NRF i dag med hell Statistikk: pussig utvikling av salg av doser i forhold til synkende kutall. Spent på statistikken på dette mot slutten av året. Er det flere kviger som blir inseminert? Har vi tatt over mer for gardsoksen? Avlsmålsinnledning Kan komme i den situasjonen at vareleverandøren setter mer krav til det vi produserer i fremtiden. Det som kjennetegner NRF-kua er et bredt avlsmål, og helse og fruktbarhet kom inn i avlsmålet så tidlig som på 70-tallet Genetiske sammenhenger: Indirekte seleksjon. Avler vi ensidig for f.eks. melk, får vi negativ utvikling på mastitt, fruktbarhet og andre sykdommer fordi det er en negativ genetisk sammenheng mellom egenskaper. Hvis du avler for kalvingsvansker har denne en gunstig sammenheng med dødfødsler. Dette er eksempel på en gunstig sammenheng mellom egenskaper Innspill: Det er veldig ønskelig å avle på form på laktasjonskurve Svar: dette er mulig å avle for. Innspill: Hvilken egenskap vil bruke lengst tid på å bli bedre på? Svar: Dette kommer an på vekt i avlsmålet. De som har lavest vekt her er egenskaper vi vil vedlikeholde, men som vi ikke kan få så mye høyere. Innspill: I stedet for å bruke litt på dødfødsler og litt på kalvingsvansker, kunne man fjerne disse fra avlsmålet og heller tatt vekk okser som er spesielt dårlige på dette o Dette er jo et alternativ. Gjøres noe i dag o Er arvegrad viktig for framgangen? o Det er ikke arvegraden alene som er avgjørende her. Det som avgjør framgang er sikkerhet og at man har store nok dattergrupper. Så for å komme noen vei med lavarvelige egenskaper må vi ha store dattergrupper Innspill: hvor stor vekt må vi ha på kjøtt for at det ikke skal bli tilbakegang? Vil ikke svare på dette på sparket, har ikke tallet her, men har påvirket negativt at tilveksttesten på øyer er borte. Dette ser vi ikke effekten av enda Innspill: Hva inngår i andre sykdommer? o Ketose, tilbakeholdt etterbyrd og melkefeber (dette er de lidelsene som har stor nok frekvens til å avles for) Innspill: Det er for stor variasjon på juret. Kan man snevre det inn ved avl uten å øke innavl? o Man kan komme i den retningen hvis man avler mer snevert i egen besetning. Innspill: Hvorfor går det ned litt etter 2001 på mastitt? GENO Møtereferat - side 4

5 Sak 4 Svar: den utviklingen er i beste fall en utflatning og noe nedgang. Dette skyldes først og fremst mer vekt på melk. Trendene bestemmes av balanse mellom egenskaper. Å ta i bruk GS ved innkjøp vil også ha påvirket her, i tillegg til de gode melkeoksene som brukes mye Innspill: Mange som ikke registrerer klinisk mastitt kan bli ett problem Innspill: Holdbarhet må bli bedre Innspill: Kan endring i jurindeks være med å påvirke stabiliteten for en holdbarhetsindeks basert på utrangering (levende-død)? Hvis juret er avgjørende for holdbarhet er det veldig positivt for holdbarheten Har prøvd å bruke holdbarhetsindeksen til viking uten at dette har fungert på grunn av at utrangeringsårsakene har variert veldig og stor forskjell på utrangering etter ungokse vs. eliteokse Hvis det går på de egenskapene vi har i avlsmålet, er det mest effektivt å avle direkte på egenskapen Innspill: Kan jo vise fram en holdbarhetsindeks uten å vektlegge den i avlsmålet Diskusjon og gruppearbeid om avlsmål for NRF Hvilke faglige forbedringer vurderer dere som viktigst i avlsmålet på NRF? o Holdbare jur o Bein, eventuelt skille beinindeks og klauv o Usikker på hva som menes med dette spørsmålet? Samarbeidsvillighet og åpne for å tenke fremover viktig. Prøve å samle det rundt det som er økonomisk viktig for bonden. Viktig at grasrota blir hørt og ikke bare ekspertisen o Samarbeid med NAV er en viktig arena for å utveksle erfaringer o GS også viktig å få dette i gang o Jur må få større vekt i avlsmålet framover o Klinisk mastitt er ikke noe stort problem. Celletall større problem i praksis. Burde erstatte klinisk mastitt med celletall o Jur må legges mer vekt på. Feste foran og midtband o Bein er viktig! o Bjørg: Den siste endringen i jurindeksen skjedde i sommer, så det tar lang tid før vi ser effekten av denne Hvordan vil økonomiske verdier for ulike egenskaper utvikle seg? o Mastitt mindre svingninger i celletall. Hvis du har 100 kyr, så ser du på ett år, hvor mange kliniske mastitter har man i løpet av ett år? 3-4 stk? men i kukontrollen har man mange flere melkeprøver. Derfor er det kanskje bedre å ha fokus på celletall enn mastitt o Kjøtt vil vi ha kombinasjonsdyr eller enten melk eller kjøtt? o Det som betyr mest for økonomien er om kua melker godt o Betyr mye hvor mye kua melker, og det blir viktigere i fremtiden o Om 10 år inseminerer vi kanskje bare kyrne med kjønnsseparert. Kviger til rekruttering, og krysning med kjøttfe for kjøtt, så kan vi ha ei rein melkeku o Produksjonsevnen til kua er mye viktigere enn hvor raskt den tar kalv. Med en jevn laktasjonskurve o Tørrstoff i melk blir ikke mindre viktig i framtiden o Ytelse spesielt fordi det nå blir økte kvoter GENO Møtereferat - side 5

6 o Viktig at kyrne kan vare lengre. Holdbarhet Hva er viktig for det nasjonale markedet og hva mener dere er viktige strategiske trender? o Funksjonell ku som er holdbar o En god robot-ku o NRF må være så god at det er den kua som brukes i praksis o Produksjon, fruktbarhet og holdbarhet o Holdbarhet, livskraftige dyr må vi ta vare på o Gode beitedyr er noe samfunnet setter pris på o Jur og melk samt tørrstoff i melken Samfunn og forbruker, gi eksempel på forventninger dere mener er viktig å ta hensyn til i avlen o God melkekvalitet o God dyrehelse o Flere kolla dyr o Forbrukere bryr seg i grunn ikke så mye om disse tingene, men disse tingene er likevel viktige o Samfunnet er preget av bruk og kast. Kanskje vi må være litt motvekt til dette ved å ha holdbare dyr som lever lengre o Kyrne fungerer ikke godt nok i moderne driftsystem o Har en del besøk i fjøset, og da er det veldig viktig med gode bein. Dette er noe av det første folk legger merke til o Viktig å avle for god kapasitet til å ta opp grovfôr. Dette er også viktig for god helse o Kollede kalver o Friske dyr o Klimavennlige dyr dyr som produserer godt o Eksteriøret må være bra o Lite medisinbruk antibiotikaresistens o Bærekraftighet kortreist fôr enten det er kraftfôr eller grovfôr 3 egenskaper som man vil forbedre o Gruppe 1 Jur Beineksteriør Melk o Gruppe 2 Jur Bein Celletall (erstatte mastitt) o Gruppe 3 Melk Celletall (erstatte mastitt) Dele opp beinindeks (klauv, beineksteriør) o Gruppe 4 Jur Melk (tørrstoff) Bein (deles opp i klauv og eksteriør hver for seg) o Gruppe 5 Jur Melk Beineksteriør 2 egenskaper som man er fornøyd med men vil vedlikeholde GENO Møtereferat - side 6

7 Sak 5 Sak 6 o Gruppe 1 Lynne Utmelking o Gruppe 2 Melk Fruktbarhet o Gruppe 3 Mastitt Kjøtt o Gruppe 4 Fruktbarhet Utmelking o Gruppe 5 Fruktbarhet Kalvingsegenskaper Åpen post Jurindeks har alltid vært vektet, men metoden for registrering har blitt mye bedre bare de siste årene, så dette vil nok gi en stor endring i framtiden. Nå vurderes også 2. og 3. kalvskyr Generell informasjon fra Geno Avlsinfo o Grunnlagsarbeidet for klauvhelseindeksen er PhD Cecilie Ødegård som har lagt Ønsket er å dele beineksteriør og klauvhelse Grunnen til at den ble lagt inn i beinindeksen er at det da var raskere å implementere. Men i fremtiden er det ingen problem å dele dem opp Innspill: føler det er for mye fokus på korketrekkerklauv i forhold til de andre egenskapene. Føler de andre kanskje er viktigere Svar: Det er høyest frekvens av korketrekkerklauv Ønsker å få inn mer data på klauv. Sertifiserte klauvskjærere har fått terminal nå Innspill: burde være utrangeringsårsak for å fange opp de som utrangerer på grunn av klauv Innspill: mye større problem i løsdrift enn bås. Er det vanskeligere å oppdage hvis de står på bås? Når alle går over til løsdrift vil kanskje frekvensene endre seg? Større smittepress og mer ting som påvirker dette i løsdrift Hvis noen har gamle helsekort klauv liggende så rapporter det gjerne inn. Geno vil gjerne også ha historiske data. De er verdifulle for oss selv om de er gamle o Forbedringer som følge av ny kukontroll REKU Ganske mye jobb til å tilpasse våre systemer til REKU Kan registrere produksjonssystem. Dette er interessant å ta inn i beregning av avlsverdier o Data fra melkerobot Håper å komme i gang med å bruke disse dataene så raskt som mulig Objektive mål god kvalitet på data o Genomisk seleksjon GENO Møtereferat - side 7

8 SNP et basepar som er forskjellig mellom dyr. Ser på slike Sammenligner med en referansepopulasjon, som er avkomsgranskede okser som vi har sikker avkomsgransking på Bruk i kalvekjøpet: gir større framgang fordi GS har en større sikkerhet enn gjennomsnittet av foreldrene De beste oksene basert på GS-verdi markedsføres som GSokser, i prinsippet etter ungokseperioden Justeres i forhold til sikkerheten for å få sammenlignbare indekser med avkomsgranskede okser Innspill: Kan vi ikke heller ha ujustert GS? Folk vet jo at GS er mindre sikkert Dette blir gjort så det blir sammenlignbare verdier mellom GS og avkomsgransking Vil ha den presentert på samme måte som viking gjør, med en anmerkning på sikkerhet Når vi får bedre sikkerhet vil vi kunne gå mer offensivt fram for implementering. Den må minimum ligge på 0,7. Dette er krysningspunktet som gir avlsframgang til tross for at sikkerheten ikke er like god som for avkomsgransking fordi lavere generasjonsintervall oppveier det at sikkerheten ikke er like god som ved avkomsgransking Kan kutte ut venteokseanlegg Krever forbedret kontroll av innavl Må ha flere eliteokser på en gang for å ha kontroll på dette Flere tiltak for å øke sikkerhet på GS Genotype dyr øke referansepopulasjon Forbedre metodikk/modeller SNP-chip som er spesielt tilpasset NRF o Orientering fra Geno o SpermVital FoU Andre dyreslag Forlenge levetid gel Dokumentere effekt Utvikle 2.generasjon som er enklere å produsere Innspill: bruk på menneske? Har nedprioritert dette. Ofte er problemet på mennesker at spermen er for dårlig, ikke feil tidspunkt. Men dette er kanskje et tema langt fram i tid o Geno global Irland: Sliter litt med å få til skikkelig salg her. Har gått fra 2 til 1 distributører og håper dette vil ha effekt USA: Litt mer over i industrilandbruket. Store besetninger. Krysning for bedre fruktbarhet. Veldig lovende marked Polen: Tar flest doser GENO Møtereferat - side 8

9 Portugal: Vi har ikke markedsført oss her, men fikk plutselig forespørsel om doser Frankrike: Sterk konkurranse, men økt interesse for NRF Spania: SpermVital skal selges her i 2015, inngangsport for oss Kina: har ikke fått solgt noen doser etter fredsprisen. Får stadig bestilling, men vi får ikke godkjent import inn. Har hatt mye kinesere på besøk i det siste, så interessen er der Innspill: Hvordan ligger Israel i dette? svar: vi selger via en distributør. Selger en viss mengde doser der hvert år o Tine-avtalen Reforhandles i 2015 Nye vedtekter i Tine forslag om å kutte ut regioner og gå over til områder. Vi må se på både valg av årsmøteutsendinger o.l. Orientering om valgkomiteens arbeid fram mot valget i 2014 o Jobber kontinuerlig, har hatt ett møte i høst o Alle styremedlemmene inne til samtale hvert år, selv om de ikke er på valg i 2015 o Geno-utvalget i de to regionene skal komme med kandidat til valgkomiteen i sør og midt. o Vil gjerne ha navn på aktuelle kandidater til tillitsvalg generelt o Hvis man melder seg inn som husstandsmedlem er man også valgbar o Prøver å unngå å ha doble roller o Sak 7 Eventuelt Mulighet til å bruke en spesiell inseminør for drektighetskontroll selv om han kjører i et annet område o Kan slike folk være aktuelle å leie ut til andre områder? o Markedsavdelingen var positive, og skulle ta det med teamlederne semin Kalvekjøp: på årsmøte ble det etterspurt om det var måltall for antall emner etter hver okse? o Syns det er veldig mange innkjøpt etter noen En som fikk avslått to kalver der en ble avslått på grunn av GS og en på grunn av at det var for mange interessante kalver i juli, ser på tallene at det var flere kalver kjøpt inn i juli i fjor enn i år. I tillegg få kalver kjøpt inn etter denne oksen (linné) o Kanskje fordele utover litt bedre hvilke okser vi kjøper etter? o Har sagt i eliteoksegruppa at det må bli en gjennomgang av kalvekjøpet. Ser at blant annet Velsvik går igjen mye som morfar o Vet at okseflytgruppa skal sette sammen noen klarere regler for hvordan dette skal gjøres. Dette er påbegynt ganske nylig Produsenten bør få mulighet til å GS-teste oksekalver (uten å få svar selv) så Geno kan benytte seg av dette Det burde være større utvalg av Viking Rød i dunkene på Særheim, bruksokser, selv om ikke Geno kan kjøpe kalv etter dem GENO Møtereferat - side 9

10 Burde gå an å oftere importere doser som kan ligge i dunken på Særheim uten å måtte spesialbestille Kan det være mulig å ha kjønnsseparerte doser i dunkene på Særheim, også på viking Rød? Har robot, og vil ha røde dyr. Syns det er litt snevert hos Geno og vil derfor kjøpe fra Viking. Men kviger etter viking rød kommer ikke opp med avlsverdi i avlsplan. Får bare forslag om ungokse på dem. Noen kommer også opp som krysningsdyr Mye dårlige beineksteriør etter Fasett på øyer o Har selv mange fine kyr etter Fasett og lurer litt på denne vurderingen o Det er farlig å gi denne oppgaven å vurdere dette på bare et par personer o Feil at det er en overvekt av ansatte som velger dette. Bør komme fra grasrota Utenlandske okser: Får ikke opp delindekser på en del utenlandske okser. Men Linne har tall: Har døtre i Norge? I Viking har de et raselag. Er det tenkt at det i fremtiden vil bli et eget avlsutvalg i framtiden? Som tar ut eliteokser og okser på øyer o Har eliteokseutvalg, men kanskje flere bønder inn her? Må være noen inseminører å velge i for robusthet (pensjonering, sykdom o.l.) Konsentrert kalving: Problem med å få tak i oksene som står i avlsplanen. Tomt. Veldig uheldig. Inseminøren mente dette ikke var hans jobb å fylle etter her. Tar det opp med Cedric Burde være større tilgang på kjønnsseparert sæd av NRF. Uheldig at det kun er kjønnsseparert sæd av Holstein på dunken Svar: i dag sender vi sæd til England for kjønnsseparering. Håper denne prosessen kan bli billigere i fremtiden, men per i dag er det ganske dyrt Mye billigere for kjønnsseparert Holstein-sæd Kanskje salg av Cryogenetics eller Hallsteingård kan være kapital vi kan bruke for å investere i egne maskiner for kjønnsseparering? Deltagere møtt: 1 Ikke møtt: 0 Navn Produsentlag Rolle 0 Birkeland, Ola Magnar 609 Vikedal Geno-Kontakt 1 Vikingstad, Per Endre 610 Haugaland Geno-Kontakt 1 Jacobsen, Even 611 Skjold/Vik Geno-Kontakt 0 Torbergsen, Siri 612 Bokn/Tysvær Geno-Kontakt 0 Sakseid, Tor Inge 615 Finnøy Geno-Kontakt GENO Møtereferat - side 10

11 1 Galta, Dag 616 Rennesøy Geno-Kontakt 1 Thomsen, Linda B. 617 Hjelmeland Geno-Kontakt 1 Skretting, Inga 618 Strand/Forsand Årsmøteutsending 1 Moen, Katrine 618 Strand/Forsand Geno-Kontakt 1 Joa, Trond 620 Nord-Jæren Geno-kontakt 1 Årsvoll, Sindre 621 Sandnes Geno-Kontakt Meldt forfall Mydland, Hildegunn Steinskog 623 Gjesdal Geno-Kontakt 1 Sele, Helge 625 Klepp Geno-Kontakt 1 Haugland, Rune 626 Time Geno-Kontakt 1 Skretting, Tommy 629 Varhaug Geno-Kontakt Årsmøteutsending 1 Haarr, Alf Magne 630 Vigrestad/Ogna Geno-Kontakt 1 Nevland, Elin Cathrine 631 Bjerkreim Geno-Kontakt 1 Lindeland, Sigmund 633 Dalane Geno-Kontakt 0 Steinberg, Hans 634 Lund Geno-Kontakt 1 Handeland, Anne Bakke Årsmøteutsending 1 Tjåland, Atle Årsmøteutsending Q 1 Pollestad, Asgeir 628 Nærbø Valgkomite Geno-kontakt 1 Ole Magnar Undheim Møteleder, styremedlem 1 Jan Ole Mellby Styreleder 1 Bjørg Heringstad Avlsinfo 1 Eva Husaas Gen.info + Referent 1 Tore Joa Avlsrådgiver Tine 0 Christian Aasland Regionstyret Tine GENO Møtereferat - side 11

Møtereferat. : Rica dyreparken, Kristiansand

Møtereferat. : Rica dyreparken, Kristiansand Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Kristiansand Møtedato/tid : 04. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Rica dyreparken, Kristiansand : Eva Husaas Sted Dato Kristiansand

Detaljer

Møtereferat. : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00. Arbeidsområde/prosjekt. : Tine Bodø. Deltagere : Referent Kopi : : Eva Husaas

Møtereferat. : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00. Arbeidsområde/prosjekt. : Tine Bodø. Deltagere : Referent Kopi : : Eva Husaas Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Tine Bodø : Eva Husaas Sted Dato Bodø 29.10.14 Antall innkalte tillitsvalgte

Detaljer

Møtereferat. : Rica Grand hotell, Tromsø

Møtereferat. : Rica Grand hotell, Tromsø Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Tromsø Møtedato/tid : 30. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Rica Grand hotell, Tromsø : Eva Husaas Sted Dato Tromsø 30.10.14 Antall

Detaljer

Møtereferat. : Fru Haugans hotell. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Geno status økonomi per sept 2014 v Jan Ole Mellby

Møtereferat. : Fru Haugans hotell. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Geno status økonomi per sept 2014 v Jan Ole Mellby Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Mosjøen Møtedato/tid : 28. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Fru Haugans hotell : Eva Husaas Sted Dato Mosjøen 28.10.14 Antall innkalte

Detaljer

Møtereferat. : Hardangerfjord Hotell, Øystese

Møtereferat. : Hardangerfjord Hotell, Øystese Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Øystese Møtedato/tid : 07. november kl. 08.30-13.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Hardangerfjord Hotell, Øystese : Eva Husaas Sted Dato Øystese 07.11.14

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Store Ree Møtedato/tid : 27. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : Antall innkalte tillitsvalgte Antall frammøtte tillitsvalgte Kjønnsfordeling

Detaljer

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015 Nytt fra Geno Lysbilde 2 NASJONALT OG INTERNASJONALT SALG AV SÆD-DOSER 1 000 000 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 Nasjonalt Globalt Totalt 300

Detaljer

Møtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 : Tine Heimdal Deltagere : Referent

Møtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 : Tine Heimdal Deltagere : Referent Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 Sted : Tine Heimdal Deltagere : Referent : Mari Bjørke Kopi : Sted Dato Heimdal 29.10.14 Antall innkalte

Detaljer

Møtereferat. : Heia Gjestegård

Møtereferat. : Heia Gjestegård Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Grong Møtedato/tid : 28. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Heia Gjestegård : Mari Bjørke Sted Dato Grong 28.10.14 Antall innkalte

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Drammen Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Clarion hotell Tollboden : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 15

Detaljer

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i 1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner

Detaljer

Møtereferat. : Hotel Alexandra, Loen

Møtereferat. : Hotel Alexandra, Loen Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Loen Møtedato/tid : 31. oktober kl. 11.00 15.30 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Hotel Alexandra, Loen : Mari Bjørke Sted Dato loen 31.10.14 Antall innkalte

Detaljer

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.

Detaljer

Møtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Øst Møtedato/tid : 06. november kl. 09.30-16.00 : Store Ree seminstasjon, Stange Deltagere : Referent

Møtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Øst Møtedato/tid : 06. november kl. 09.30-16.00 : Store Ree seminstasjon, Stange Deltagere : Referent Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Øst Møtedato/tid : 06. november kl. 09.30-16.00 Sted : Store Ree seminstasjon, Stange Deltagere : Referent : Mari Bjørke Kopi : Sted Dato Stange 06.11.14 Antall

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

Styreleder Jan Ole Mellbys tale til årsmøtet i Geno 2016

Styreleder Jan Ole Mellbys tale til årsmøtet i Geno 2016 Styreleder Jan Ole Mellbys tale til årsmøtet i Geno 2016 Velkommen til Hamar, og spesielt velkommen til dere som er her på Geno sitt årsmøte for første gang, med stemmerett eller som gjest. Selv håper

Detaljer

Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF

Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF HEGE HOPEN AMUNDAL¹, MORTEN SVENDSEN² OG BJØRG HERINGSTAD¹, ² ¹IHA, UMB, ²GENO Innledning Drektighetslengde er perioden fra kua

Detaljer

$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU

$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU $YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU *XQQDU.OHPHWVGDO,QVWLWXWWIRUKXVG\UIDJ 1RUJHVODQGEUXNVK JVNROH ;;9,,, 1.NRQJUHV%U QGHUVOHY'DQPDUN MXOL Storfeavl med nordisk profil kan defineres

Detaljer

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Besetningsstørrelsen har økt betydelig de siste årene ikke minst i Danmark og Sverige som hadde henholdsvis 110 og 51,3 kyr i kontrollerte besetninger

Detaljer

Sikkerhet i avlsarbeidet

Sikkerhet i avlsarbeidet Sikkerhet i avlsarbeidet Geitedagene, 23. august 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet Avlsframgang: Den nye generasjonen er bedre enn den forrige To hovedoppgaver 1. Skape

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

Dagros banker børsen Kveg er kåret til en av årets beste investeringer. (E24 29.12.2011)

Dagros banker børsen Kveg er kåret til en av årets beste investeringer. (E24 29.12.2011) Dagros banker børsen Kveg er kåret til en av årets beste investeringer. (E24 29.12.2011) Dagros på børs I USA har bøndene ikke bare sendt kyrne sine ut på anbud. Det har sendt Dagros på børs. På råvarebørsene

Detaljer

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger

Detaljer

Friske dyr gir god produksjon!

Friske dyr gir god produksjon! Friske dyr gir god produksjon! Råd for god helse, dyrevelferd - en lønnsom investering I Helsetjenesten for storfe samarbeider veterinærer med spisskompetanse på forebyggende helsearbeid, med TINEs spesialrådgivere

Detaljer

Avlsplan Norsk Limousin

Avlsplan Norsk Limousin Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 INNHOLD Et trendskifte eller en midlertidig økning? 4-5 Eierorganisasjon og kommunikasjon 6-8 NRF setter tydelige spor 9, 14 og 21 Avl 10-13 NRF-eliteokser brukt i 2012 15

Detaljer

ÅRSMELDING & REGNSKAP

ÅRSMELDING & REGNSKAP ÅRSMELDING & REGNSKAP 10 20 Holsetgata 22, 2317 Hamar Telefon: 950 20 600 Faks: 62 52 06 01 E-post: post@geno.no 3 Eier- og medlemsorganisasjon Medlemmer ca 11 500 INNHOLD Det handler om å se mulighetene!

Detaljer

Styreleders tale til Genos årsmøte 2014

Styreleders tale til Genos årsmøte 2014 Styreleders tale til Genos årsmøte 2014 Jeg håper vi får noen fine årsmøtedager her på Hamar. Velkommen vil også jeg si til dere alle og spesielt til dere som er her for første gang. Hyggelig er det at

Detaljer

Seminnr. Navn Avlsverdi 71020 VL Mysil 109 ***

Seminnr. Navn Avlsverdi 71020 VL Mysil 109 *** Rangering Seminnr. Navn Kjøttindeks 71022 Anton av Søndre Mo 111 71015 Victor av Skjatvet 104 71020 VL Mysil 102 Rangering av eliteoksene etter kjøttindeks i kryssing med NRF. Lette kalvinger Seminnr.

Detaljer

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni 2010. Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni 2010. Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG Fagdag Geit Lemonsjøen Fjellstue AVL 10. juni 2010 Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG Gjennomgang av: Avlsbesetninger Bruksbesetninger Kaseingen Avlsnivå i øst Avlsframgang Avlsmodell Avlsbesetninger Bukkeringer

Detaljer

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Behandlinger Utvide rapport Ønske om å endre navn til Helsestatus, samt inkludere flere helseresultater i rapporten. Behandlinger

Detaljer

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING Importokser kjøttsimmentaler Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 9. OKTOBER 2015 Dette er en presentasjon av importert kjøttsimmentaler semin.

Detaljer

Avkommets fødselsforløp

Avkommets fødselsforløp Avkommets fødselsforløp Beskriver forventet fødselsforløp når oksen er brukt på ei kvige. Avlsverdi over 100 vil si forventet lettere forløp enn gjennomsnittet for rasen. Avkommets fødselsforløp Forventet

Detaljer

Importokser Simmental

Importokser Simmental Importokser Simmental Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Excalibur Pp Født 04.04.2006. Hetrozygot kollet okse fra Tyskland. En okse som gir kalver med middels stor ramme, godt kjøttsatte med høy slakteklasse

Detaljer

Internationalt avlssamarbejde hvad vej går udviklingen?

Internationalt avlssamarbejde hvad vej går udviklingen? Internationalt avlssamarbejde hvad vej går udviklingen? Polarisering Globalisering-Opkøb -Specialisering-Krydsning? Sverre Bjørnstad, Geno Eksempel på teknologier som påvirker mulighetene i avlsarbeidet

Detaljer

Sak 07/04 Innkalling og sakliste

Sak 07/04 Innkalling og sakliste Tidspunkt: Onsdag 21. april 2004, kl. 09.30 14:00 Sted: Nsg sine lokaler i Parkveien 71, Oslo Til stede: Åge Lohn (leder), Veronika Fagerland, Tormod Ådnøy, Anne Nordstoga (vara for Heiko Paulenz), Ewa

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 28.august 2013 Til stede fra: Styre : Forfall: Adm : Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Sissel Aandstad Lerud, Vermund Lyngstad Inger Johanne

Detaljer

Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter

Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter Jens Petter Wold Nofima Mat AS Ny teknologi Måleinstrumenter, moderne sensorteknikk Automatisering Prosesstyring IT Gir ikke nødvendigvis økt

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016 Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 3. JANUAR 2016 I denne katalogen kan ungokser, eliteokser og importokser fra kjøttsimmentaler

Detaljer

INNHOLD. Fremst i en verdikjede som har fått økt 4-5 oppmerksomhet. Eierorganisasjon og kommunikasjon 6-9. Avl 10-13.

INNHOLD. Fremst i en verdikjede som har fått økt 4-5 oppmerksomhet. Eierorganisasjon og kommunikasjon 6-9. Avl 10-13. ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2011 INNHOLD Fremst i en verdikjede som har fått økt 4-5 oppmerksomhet Eierorganisasjon og kommunikasjon 6-9 Avl 10-13 Produksjon 14-15 Marked og fag 16-17 Geno Global as 18 BioKapital

Detaljer

Referat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING

Referat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING [Få leserens oppmerksomhet med et engasjerende utdrag. Det er vanligvis et kort sammendrag av dokumentet.. Når du er klar til å legge til innholdet, er det bare å begynne å skrive.] Referat fra Referat

Detaljer

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avlsmetoder. Reinavl Krysningsavl Betinger heterosis Innavl Fører til innavlsdepresjon Reinavl.

Detaljer

Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin

Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin avlsselskaper i verdensklassen? Sverre Bjørnstad Adm.dir i Geno Eksportstatus i de to selskapene Norsvin SA Omsetning 260 mill, ca 30 mill pr år på FoU Eksport fra

Detaljer

«På lag for verdens beste storfe»

«På lag for verdens beste storfe» Årsmelding og regnskap 2006 5 «På lag for verdens beste storfe» Forsidebildet: Dette fine juret tilhører NRF-kua 68 Rosi hos Margunn og Sindre Årsvoll, Sandnes. Far til kua er 5906 Linderud. Foto: Solveig

Detaljer

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I NORSK ABERDEEN ANGUS, RICA AIRPORT HOTEL STAVANGER, 6. NOVEMBER 2010

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I NORSK ABERDEEN ANGUS, RICA AIRPORT HOTEL STAVANGER, 6. NOVEMBER 2010 PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I NORSK ABERDEEN ANGUS, RICA AIRPORT HOTEL STAVANGER, 6. NOVEMBER 2010 17 deltakere til stede, herunder æresmedlem Niels Jørgen Aarvik. Leder Elisabeth B. Haugarne ønsket velkommen

Detaljer

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1 og Olav Østerås 1 1 Norges veterinærhøgskole Introduksjon Døde kyr fører til stort økonomisk tap for bonden i form

Detaljer

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Foto:Jørgensen Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Anna Rehnberg, Sola, 22.03.2015 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER

HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER Brunstovervåkning 24 timer i døgnet Hjelp til å bestemme riktig insemineringstidspunkt Den travle bonden sparer tid 1 HVORDAN FUNGERER AKTIVITETSMÅLING? Aktivitetsmåling

Detaljer

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker VELKOMMEN Leder Arne Petter M. Børresen ønsker velkommen. Innkallingen blir godkjent. Valg av: Møteleder: Arne Petter M Børresen Underskrive

Detaljer

Storferasene representert på Storfe 2013

Storferasene representert på Storfe 2013 Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit REFERAT Telefonmøte i Fagrådet for geit Tidspunkt: Fredag 15. juni 2007, kl. 09.30 12:30 Deltakere: Ingrid Arneng (leder), Magnhild Nymo, Veronica Fagerland, Ola Søgnesand, Tormod Ådnøy, Helga Kvamsås,

Detaljer

REFERAT. Møte i Avlsrådet for geit. Tidspunkt: Onsdag 14. september 2005, kl. 09.30 15.30

REFERAT. Møte i Avlsrådet for geit. Tidspunkt: Onsdag 14. september 2005, kl. 09.30 15.30 REFERAT Møte i Avlsrådet for geit Tidspunkt: Onsdag 14. september 2005, kl. 09.30 15.30 Deltok: Forfall: Åge Lohn (leder), Veronika Fagerland, Tormod Ådnøy, Vibeke Vonheim, Heiko Paulenz, Thor Blichfeldt

Detaljer

Referat. Møte nr 1/2006 i Avlsrådet for sau. Tid: 10. januar kl 13:00-11. januar kl 16:00, 2006

Referat. Møte nr 1/2006 i Avlsrådet for sau. Tid: 10. januar kl 13:00-11. januar kl 16:00, 2006 Referat Møte nr 1/2006 i Avlsrådet for sau Tid: 10. januar kl 13:00-11. januar kl 16:00, 2006 Sted: Sola, Jæren Tilstede: Referent: Bjørn Høyland leder Eirik Larsen, region Nord Jostein Hausberg, region

Detaljer

REFERAT Møte i Fagrådet for geit

REFERAT Møte i Fagrådet for geit REFERAT Møte i Fagrådet for geit Tid: Mandag 13. oktober kl. 08.30 - kl. 17.00 Sted: Deltakere: Rica Hotel Gardermoen Tone Edland (leder), Sigurd Vikesland, Helga Kvamsås, Håkon Gjelstad, Hilde G. Marvik

Detaljer

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

Medlemsblad 6 2011. God jul og. Tema: Semin

Medlemsblad 6 2011. God jul og. Tema: Semin TYRmagasinet Medlemsblad 6 2011 God jul og godt nytt år Tema: Semin TYRmagasinet Medlemsblad 6 2011 God jul og godt nytt år Tema: Semin Forsidefoto: En Tiroler Grauvieh koser seg på beite. Foto: Vegard

Detaljer

00:20 2. Arv og avl: Når to blir en

00:20 2. Arv og avl: Når to blir en BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 2 - Arv og avl: Når to blir en 00:18 Bioteknologiskolen 00:20 2. Arv og avl: Når to blir en 00:26 Dette er en biologisk familie. 00:30 Øyefargen min kommer fra

Detaljer

SAK 26/2009 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE... 2 SAK 27/2009 REFERAT FRA MØTE I AVLSRÅDET 1.-2. JULI 2009... 2

SAK 26/2009 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE... 2 SAK 27/2009 REFERAT FRA MØTE I AVLSRÅDET 1.-2. JULI 2009... 2 Referat Møte nr 3/2009 i Avlsrådet for sau Tid: Mandag 28. september kl 19:00 21:15 Sted: Deltakere: Telefonmøte Bjørn Høyland, leder Eirik Larsen, region Nord Kent Berg, region Midt Audun Nedrebø, region

Detaljer

Referat fra spælsaumøte

Referat fra spælsaumøte Foretaksregisteret: 970 134 808 MVA Saksbehandler, innvalgstelefon og elektronisk postadresse Siv Heia Uldal, 23 08 47 73 / 41412799 siv.uldal@nsg.no Oslo, 29. mars 2005 Referat fra spælsaumøte Tid: 25.

Detaljer

REFERAT. Møte i Fagrådet for geit

REFERAT. Møte i Fagrådet for geit REFERAT Møte i Fagrådet for geit Tidspunkt: Onsdag 10. desember kl.11:30 - Torsdag 11. desember kl.15:00, 2008 Sted: Til stede: Garder kurs- og konferansesenter, Sogndalsveien 3, 2060 Gardermoen Ingrid

Detaljer

Brunst og brunstkontroll. www.geno.no

Brunst og brunstkontroll. www.geno.no Brunst og brunstkontroll www.geno.no For å oppnå et best mulig økonomisk resultat i melkeproduksjonen, ønsker de fleste at kua skal kalve en gang i året. Dette betyr at kua må være drektig senest 5 dager

Detaljer

Dagens produksjon på Telemarkskua!

Dagens produksjon på Telemarkskua! Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent

Detaljer

Protokoll fra årsmøte i

Protokoll fra årsmøte i [Få leserens oppmerksomhet med et engasjerende utdrag. Det er vanligvis et kort sammendrag av dokumentet.. Når du er klar til å legge til innholdet, er det bare å begynne å skrive.] Protokoll fra årsmøte

Detaljer

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere)

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) En liten kalv er født! Er ku og kalv heldige, har fødselen skjedd i en egen

Detaljer

NORSK SAU- OG GEITALSLAG

NORSK SAU- OG GEITALSLAG NORSK SAU- OG GEITALSLAG Foretaksregisteret: 970 134 808 MVA Saksbehandler, innvalgstelefon og elektronisk postadresse Siv Heia Uldal, 23 08 47 73 / 41412799 siv.uldal@nsg.no Oslo, 09 november 2004 Referat

Detaljer

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon

Detaljer

Møte nr 4/2009 i Avlsrådet for sau

Møte nr 4/2009 i Avlsrådet for sau Referat Møte nr 4/2009 i Avlsrådet for sau Tid: Tirsdag 20. oktober 2009 kl 15.30 onsdag 21. oktober kl 12:00 Sted: Best Western Oslo Airport Hotell og Garder Kurs- og konferansesenter, Gardermoen Deltakere:

Detaljer

DeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal

DeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal DeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal 1 Introduksjon Lendevirvel Hoftesener Hofteknoke Omdreier Sener ved halegrop Setebein Fettreserve er det viktigste energilageret for kuas stoffskifte

Detaljer

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2 Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe Vonde klauver

Detaljer

STYREPROTOKOLL 25. juni 2015

STYREPROTOKOLL 25. juni 2015 STYREPROTOKOLL 25. juni 2015 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola, Torill Helgerud John Skogmo Oddbjørn

Detaljer

Referat. Møte i Avlsrådet for sau Tid: 24. august 2005, kl 09:30-13:00 Sted: Tilstede: Sakliste:

Referat. Møte i Avlsrådet for sau Tid: 24. august 2005, kl 09:30-13:00 Sted: Tilstede: Sakliste: Referat Møte i Avlsrådet for sau Tid: 24. august 2005, kl 09:30-13:00 Sted: Tilstede: Telefonmøte Medlemmer Bjørn Høyland - leder Øivind Gurandsrud Per Liahagen Rolf Aass Tormod Åndnøy Observatører: Siv

Detaljer

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING

Detaljer

Mer og bedre biff. Avlsarbeid og NIR målinger av mørhet på slaktelinja for å oppnå mer og bedre storfekjøtt. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno

Mer og bedre biff. Avlsarbeid og NIR målinger av mørhet på slaktelinja for å oppnå mer og bedre storfekjøtt. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Mer og bedre biff Avlsarbeid og NIR målinger av mørhet på slaktelinja for å oppnå mer og bedre storfekjøtt Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Avlsmål, NRF 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Health Fertility Exterior,

Detaljer

4 Avlskriterier. 4.1 Begrunnelse for innføring av nye avlskriterier

4 Avlskriterier. 4.1 Begrunnelse for innføring av nye avlskriterier 4 Avlskriterier. Som et tiltak for å gjøre noe med den situasjonen KLML er mht. innavlsproblematikk og faren for reduksjon av den genetiske variasjonen, foreslår AR forandringer i avlskriteriene. 4.1 Begrunnelse

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Innkalling til årsmøte i De Høyes Klubb

Innkalling til årsmøte i De Høyes Klubb Innkalling til årsmøte i De Høyes Klubb Sted : Comfort Hotell Børsparken Tollbugata 4 0152 OSLO Dato : Lørdag 22. November Kl. : 15:00 17:00 1. Valg av ordstyrer 2. Valg av referent 3. Godkjennelse av

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015

STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015 STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015 VISJON HELSETJENESTEN FOR STORFE SKAL SIKRE AT NORSK STORFEHELSE ER I VERDENSTOPPEN I EN TRYGG, EFFEKTIV OG BÆREKRAFTIG MATPRODUKSJON MED GOD DYREVELFERD.

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 13-14 desember 2012

PROTOKOLL STYREMØTE. 13-14 desember 2012 PROTOKOLL STYREMØTE 13-14 desember 2012 Til stede fra : Styre : Adm : Forfall : Møtested: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, John Skogmo, Oddbjørn Flataker

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk Matthias Koesling Molde Fjordstuer 30. Oktober 2014 Melkeproduksjon på gardene Gard Antall årskyr Kg melk EKM/ Årsku Kg EKM levert Utskiftings-% Gjennsn alder

Detaljer

Mat er makt - globalisering

Mat er makt - globalisering Mat er makt - globalisering Norden Ingen gigant befolkning/matproduksjon Internt store forskjeller Klima fordeler/ulemper Areal minimumsfaktor Vatn er viktigste vekstfaktor Stabile styresett, demokratisk

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker

Detaljer

Referat. Møte i Avlsrådet for sau. Tidspunkt: 14. juni 2005, klokka 1400-2030. Sted: Quality hotell, Gardermoen

Referat. Møte i Avlsrådet for sau. Tidspunkt: 14. juni 2005, klokka 1400-2030. Sted: Quality hotell, Gardermoen Referat Møte i Avlsrådet for sau Tidspunkt: 14. juni 2005, klokka 1400-2030 Sted: Quality hotell, Gardermoen Til stede: Bjørn Høyland, Øivind Gurandsrud, Sigurd Krekke, Gunnar Klemetsdal (vara), Per Liahagen,

Detaljer

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Til stede fra: Styre: STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen Ordfører: Hallstein Flesland deltok under sak 36-2015

Detaljer

Strengthening the competitive edge for the the Norwegian horse breeds through sports and breeding. NFR-prosjekt Hanne Fjerdingby Olsen 2011-2014

Strengthening the competitive edge for the the Norwegian horse breeds through sports and breeding. NFR-prosjekt Hanne Fjerdingby Olsen 2011-2014 Strengthening the competitive edge for the the Norwegian horse breeds through sports and breeding NFR-prosjekt Hanne Fjerdingby Olsen 2011-2014 Bakgrunn Gjennomføring av forprosjekt med forslag om pilotprosjekt

Detaljer

Vi i avlsrådet har som mål å få til ett nedfrysnings prosjekt av sæd. Dette er for å bevare genmaterialet.

Vi i avlsrådet har som mål å få til ett nedfrysnings prosjekt av sæd. Dette er for å bevare genmaterialet. Info fra avlsrådet for finskstøver Avlsrådet for finskstøver er et valgt organ på RS i NHKF etter forslag fra FFN. De som er valgt inn sitter der på frivillig basis. Avlsrådet sin oppgave er å forbedre

Detaljer

Kan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS

Kan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS Kan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS Oversikt Hva er robusthet? Forskjellige strategier for å avle for robusthet Oppsummering og konklusjon Definisjon: Robuste dyr

Detaljer

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norsk storfe? I forhold til andre dyreslag er storfe totalt sett MAGRE Storfe Lam Gris 12,2 % fett (750 slakt)

Detaljer