Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste"

Transkript

1 Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Stange Møtedato/tid : 2. november kl Sted Deltagere : Referent Kopi : : Store Ree seminstasjon : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 34 Antall frammøtte tillitsvalgte 25 Sted Dato Stange Kjønnsfordeling 6 kvinner og 19 menn Frammøteprosent 74% Sak 1 Sak 2 Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste NRF-kua ute i verden Avtale med Genus ABS verdens største genetikkselskap Kommentar: Geno hadde tidligere avtale med ett annet amerikansk seminselskap. Det gikk jo ikke så bra, er dere sikre på at det ikke vil skje det samme? o Det var et kanadisk selskap som het Semex. Det var administrativt avtale og de hadde ikke selgere som hadde interesse for å selge NRF. Denne gangen har vi en del selgere fra datterselskapene våre som har gått over til ABS. Og ABS oppsøkte oss fordi de ønsket seg produktet. Også en bedre, mer robust avtale, så det er ganske mye sikrere. Ny logo laget i fjor vinter. Mer fokus på produktet enn Geno. NRF den mest solgte røde rasen i verden i 2014 og 2015 Kommentar: Litt tyrefektinglogo. Men bør NRF hete Norwegian Red and Black? Vi har jo ganske mange sorte okser. o Det har noe med at type ku er rød genetikk, men henger igjen noe farge fra gamle raser og bruk av Holstein tidligere i NRF. Dette med farger har vært VELDIG mye diskutert i styret. Internasjonalt er det ganske lite fokus på farge. Krysningskonsept med ABS: HYVIG. Har hatt ABS som distribusjonspartner i USA fra før. Avvikling av døtre 1. sept. 8 land vi skal selge i via ABS : USA, Canada, UK, Italia, Tyskland, Frankrike, New Zealand, Australia. Hvorfor ønsker ABS å selge NRF o Helse og fruktbarhet! Lavere kostnad. o Mindre ku enn Holstein som er mer effektiv med tanke på fôr. Geno Møtereferat side 1

2 Sak 3 Geno-info Kommentar: Hva gjør de med 50% krysninger med Holstein og NRF? o Noen krysser annenhver gang holstein og NRF, noen har en 3 rase rotasjon. Kommentar: Hvordan går det i Bosnia? o Jusuf Arifagic kjøpte 280 kviger fra Norge. I april hadde den første kalven blitt født etter den første bosniskfødte kua. Han har blitt fulgt nøye opp av helsetjenesten i Tine. Han kjøper doser til eget bruk og selger sæd til nabogårder, og til Kroatsia o Har veterinærer som er ansatt for å inseminere på gården. o Kommentar: Har vi noe system for å få inn data fra NRF-krysninger ute? o Ikke per i dag. Da må vi inn på det landets kukontroll. I USA gjør vi det. Har vært diskutert ute. o Litt forskjellig type registrering rundt forskjellige steder, så ikke bare enkelt å sammenligne data. Drifts-og økonomiresultat tom september Strategi o Periode 2013 til 2018 o Skape verdi for kunde, sikre en effektiv verdikjede, skape innovativ og kommersiell organisasjon, ekspandere internasjonalt Ila høsten har vi slakta ut over 300 okser. Bygger om fjøsene så alle eliteokser skal i venteoksefjøsene og tappes der. Skal gå i binger. Skjer mye ift logistikk og det som har med oksene å gjøre. Mellom okser i året. Hyppig utskifting. Mål med seminandel på 90% i Heatime viktig virkemiddel her. Har også kartlagt store besetninger som bruker lite semin som følges opp tettere. Kommentar: Skal dere bygge om til løsdrift på Store Ree? o Ja, nå skal de stå i binger med 7 i og noen med 3 i. Det vil ikke være noen okser i dagens eliteoksefjøs. o Bygger så vi har drivganger, sæduttaksbukker og en liten lab, og fortynningen vil skje i dagens lab ved dagens eliteoksefjøs. Regnskap per september: o Geno SA ligger godt over budsjett. To ting som er grunnen til dette. Gjennomsnittlig sædpris er høyere, og få har brukt tilbudsoksene. Den andre årsaken er utslakting av okser og slakteoppgjør. o Geno Global: Geno UK og Italy nedlagt fra september. o Italy stort underskudd. Grunnen: selgerene har krav på bonus for solgte doser når selskapet blir avviklet, selv om ikke dosene er betalt. Har en jobb på å få inn penger for dosene. Vanskelig kultur ift betaling i Italia. Vi skal fortsatt selge i Italia via ABS, men dette er mye mer robust med tanke på å få penger for dosene. Da har vi fjernet mye av risikoen som gjør at vi sliter med å få inn betaling i dag. o ABS har sagt at de skal hjelpe til med å få inn utestående betalinger. o Grunnen til at Xsires går i minus er at vi avskriver kjøpet av selskapet. o Lave melkepriser i Europa har gjort det mer krevende å selge sæd i år. GENO Møtereferat - side 2

3 Sak 4 o Spermvital: ligger bedre an enn i fjor og budsjett. Grunnen til at det ligger på minus er FoU og penger til prosjekter. Kommer til å selge bra de neste mnd (høysesong) så forventer bedre tall før nyttår. o Cryogenetics: i minus. Har nedtrappet zebrafiskprosjekt i USA, og prøver å få mer fokus på drift. Får vi ett godt tilbud på selskapet vil vi selge. o Kommentar: hvordan går det med polen? Hvor ligger dette salget under? Det ligger i Geno Global Norge. I Polen selger vi via PH Konrad. I polen har vi stort sett solgt sæd som ikke har vært aktuelt lenger i Norge, men det har også blitt økt interesse for bedre okser med høyere pris. o NRF-kua og klimadebatten Hvorfor er kua vår miljøvennlig? o Kombiku med god helse og fruktbarhet. o Middels stor ku. o Signaler internasjonalt at Holstein har blitt altfor stor. Viktig at vi som er i landbruket ser på hva vi kan bidra med med tanke på miljø Diskusjon Hva må til for å fremme NRF-kua som klimavennlig? Er det riktig å legge ressurser i å gjøre kua mer klimavennlig? Bør fôreffektivitet inn i forhold til å få en mer klimavennlig ku? o Produserer mye melk og kjøtt og trenger lite kraftfôr med bruk av godt grovfôr o Viktig å være en god historieforteller med en troverdig historie. Få ut fakta. Må ut å fortelle o Handler kanskje mer om innpakningen enn genetikken o Viktig å fokusere på hvor gode vi faktisk er. Lite antibiotika, god produksjon. Må få fram hvor gode vi faktisk er. o Fôreffektivitet bør inn i avlsmålet. Positivt for oss og ift miljø. o Fôreffektivitetsforsøk på ås? o Vi har en utfordring å forklare oss. Diesel. Vi må fokusere på hva vi er gode på. o Få opp fôreffektiviteten o Bør ikke være noe problem når kjøttfefolket får det til? Er jo målingen som skal til. TYR veier fôret og veier dyrene. o Utfordringen for oss er å få nok gode fenotyper. Definisjonen av fenotypen er vanskelig. o Medlemsundersøkelsen 2016 Åpen post Kommentar: disse oksene vi har eksportert er ganske gamle. Hva skjer med de beste GS-oksene med tanke på eksport fram i tid? Blir de beste oksene satt til lagring eller bare tappes de og slaktes? o Noen blir tatt vare på en stund. Vi vet at i noen markeder ønsker de kun en okse, bla. Braut. I utgangspunktet kan vi ikke ta vare på okser i all evighet. Så er flere runder med selgerne våre ift dette. Kommentar: hvordan vil dere få til i praksis at alle oksene blir brukt? o Avlsplan er det viktigste verktøyet her. Også veldig viktig ift innavl. GENO Møtereferat - side 3

4 Kommentar: hvordan ligger det an ift kjønnsseparert sæd? o Vi tok et initiativ i fjor for å sjekke mulighet for å få en maskin til Norge. De som leverer den har en patent på denne foreløpig. De skal ha royalties og ganske høy pris på maskinen så da ville doseprisen gå opp. Går en rettssak på dette nå ift patenten, og når denne er over kan det være mulighet for å få kjøpt maskin billigere. Per i dag bruker vi Cogent i England. Sender over noen doser men har vært litt dårlig resultat på dette så vi har sendt over noen okser til England som står og produserer kjønnsseparert sæd der. Kommentar: ift slektskap. Denne slektskapsindeksen har vært dårlig synlig i oksekatalogen. Burde ikke denne stå her? Det er ikke alle som bruker avlsplan, Så får de en pekepinn på dette. Kommentar: har Geno en strategi for å få alle produsenter til å bruke avlsplan? o På hedmarken blir det kjørt ut avlsplan når de nye oksene kommer som sendes ut. Der tas det hensyn til slektskap. Er også en del som har super. På hedmarken fungerer det bra. o En del planer blir liggende igjen på pulten, så det er viktig at de som inseminerer etterspør denne. o Viktig å ta vare på den gamle avlsplanen tilfelle ikke dunken er oppdatert. Kommentar: Vi har flere veterinærer som har ønsket å få tilgang til avlsplanen der de kjører. Er dette vanskelig å få til? o Det er tanker rundt dette framover. Teknikere har jo ipad alle sammen. Litt mer usikker på veterinærene men bør være mulig. Kommentar: inseminerende personell må følge litt aktivt med ift at oksene skiftes raskere ut. Kommentar: har vi noe statistikk på disse som ikke bruker avlsplanen de får? o Har ikke oversikt over disse Kommentar: fikk spørsmål fra naboen min i går som inseminerer selv. Han må kjøpe 10 og 10 okser når han er eierinseminør. Han får mange okser som er veldig gamle. o Ble snakket om en innbytteordning så man kunne bytte doser på ruta. Men det må man høre med sjåførene om. o Har vært diskutert at eierins. Skal kunne kjøpe 5 og 5, men ikke implementert enda. o Kommentar: Bør være mulig å bestille alle okser i nettbutikk for oksesæd. Så kan man velge antall. o Avlsavdelingen ønsker jo også at man skal bruke mange okser i besetningen. o En logistikkutfordring. Men dette bør det finnes en tilpasning for. o Kommentar: eierinseminører kan beregne avlsplan utfra de oksene de har på dunken. o Kommentar: krevende når man må kjøpe 10 doser fra en okse som er elite i bare en periode. Kommentar: når dere plukker ut seminokseemner. Fana på tine medlem. En del kriterier som ligger ift å bli lista ut. Men den listen er ikke alltid oppdatert! Spesielt ift fedre som det er aktuelt å ta inn kalver etter (listen på web). Så på den sist så var det en del gamle okser på listen og noen nye som ikke har kommet inn igjen. Oppdatere kravssiden. Kommentar: syns utskriften er for liten o Kan se på om vi kan legge ut ppt i etterkant. GENO Møtereferat - side 4

5 Sak 5 Økonomiske verdier i vektene i avlen, innledning til diskusjon Genomisk seleksjon Siste nytt Gjennomsnittlig generasjonsintervall avkomsgransking er på 7 år, ved GS er den 3 år. Sikkerhet: Dette har vi vært veldig opptatt av ved avkomsgransking. Sikkerheten nå vil gå litt ned. Men dette tåler vi når generasjonsintervallet er så lavt. Vi vil fortsatt få en bedre framgang Kommentar: er NRF en gruppe eller kan det sammenlignes med f.eks. gamle raser eller holstein? Eller er de for forskjellige? o Disse er så ulike at de kan ikke sammenlignes. Kommentar: betyr dette at vi har ett system som fungerer på NRF, så må vi ha ett eget system for krysninger ute? o Det er veldig vanskelig å sammenligne genotyper mellom raser o Vi har jo sett på å genotype okser fra viking, men det gav oss veldig lite informasjon fordi NRF var brukt lite utenlands. Kommentar: hvordan blir det med de som har importert eliteokse som far? o Vi har tatt inn noe genotyper fra importerte okser som vil bedre informasjonen. Men jo nærmere beslektet de er til den norske populasjonen jo mer informasjon får vi. o Vi har tatt med noen genotyper fra viking i ett utvekslingsprosjekt. Så noe informasjon har vi. Men en okse som vi har lite data på vil ikke få så høy avlsverdi. kommentar: sammenheng mellom avkomsgransking og gs vil stemme overens bedre og bedre? o Det stemmer. Neste år vil det bli mulighet for alle å gs-teste sine egne kyr, så da vil vi også få mye mer informasjon tilbake til Geno. En genotypa ku vil ha sikrere avlsverdier enn en ikke-genotypa ku. Fenotyper er viktigere enn noen gang!! Okseflyt Ca kvalifiserte kalver i året basert på foreldresnitt og slektskapsinfo Ca oksekalver genotypes Kjøper inn 150 basert på dette brukes som eliteokser i løpet av et år. Dette kan forandre seg med utviklingen. Grunnen til at vi kjøper inn så mange er hvis okser faller ut av diverse årsaker og for å dekke innkjøp hele året så vi er sikre på å finne de beste. Det listes ut kalver. Men det kan skje at okser som er inne på denne listen faller fra pga justeringer underveis. Så det kan det være noen opplever. Kommentar: Når vi tester egne kyr. Vil dette tas med i avlsarbeidet? o Ja all informasjon vil inngå i avlsarbeidet. Færre okser totalt som brukes enn tidligere. Derfor er det viktig å bruke alle oksene. Spre oksebruk i besetningen. Innavlskontroll. Man kan også ha egenskapsvalg på enkeltkyr. Må ha litt strengere regime på oksene. De må skiftes ut oftere. Bruker et verktøy som heter optimalt genbidrag, som hjelper oss å beregne innkjøp ift innavl. Hjelp til fordeling og bruk av oksen. Noen okser kan brukes GENO Møtereferat - side 5

6 mer enn andre. Man kan derfor oppleve at noen okser blir restriktivt brukt. Selv de oksene med lavest verdi er veldig gode. man må tenke mer på grupper av okser enn enkeltokser. Litt lavere sikkerhet gjør at det er lurt å spre oksebruken. Automatisk oppdaterte avlsverdier fra januar disse vil oppdateres hver 2-3 uke. Det vil ikke bli store hopp i avlsverdiene, men man får jevnlig justert avlsverdiene etter hvert som det kommer inn flere fenotyper. Oksekatalogen på papir blir borte. Det blir umulig å sende ut oksekatalog så ofte som avlsverdiene blir oppdatert. Oksene vil bli presentert i buskap. Det mulig å skrive ut okseindekser fra web. Kommentar: Er det mulig å få rangeringsskjema? Den burde ligge elektronisk. Er mulig å rangere på web men ikke mobil (?). Kommentar: Lynkurs på hvordan bruke oksekatalogen og rangere okser. GS-test hunndyr: vil koste 500 kr. Nå vil de genotypes ved hjelp av blodprøve. Vi håper på å kunne bruke en merketang med da vevsprøve på sikt. Kommentar: kan man ikke bruke nesesvaber på hunndyr? o Det er vanskelig å få gode nok svaberprøver på voksne hunndyr. Og det er vanskelig logistikkmessig å bruke svaber på kalver og blodprøver på voksne nå i starten. o Fordyrende nå i starten iom at veterinær må ta blodprøvene. o Vi håper å få på plass med merketenger ganske kjapt. o Mange som er interessert i å genotype hunndyr Respons på seleksjon viktigere en prosent vektlegging i avlsmålet. Med GS går det mye raskere og det kreves av avlsmålet må justeres oftere. Avlsavdelingen ønsker fortsatt avsmålsdebatter, men ønsker å fokusere det bort fra prosentvekter og over på hva slags respons man ønsker. Derfor bør vektlegging av egenskaper være lagt på bakgrunn av ønsket respons. Vi har ett nytt verktøy for å beregne vektlegging i avlsmålet utfra ønsket respons. Dette verktøyet tar hensyn til genetiske sammenhenger mellom egenskaper. Det avlsavdelingen ønsker er frihet til å justere avlsmålet fortløpende etter en ønsket respons. Kommentar: syns det høres fornuftig ut. Kommentar: virker som om dette er et system som er bedre, men vanskeligere å kommunisere ut. Kommentar: hvis vi klarer å si at dette er knappene vi skrur på for å komme dit vi vil, så kan vi heller diskutere respons. Diskusjon: Inntekt Melk Kjøtt Kostnad Kraftfôr Veterinærkostnader helse og fruktbarhet Jurhelse celletall og mastitt er en veldig stor utrangeringsårsak. GENO Møtereferat - side 6

7 Byggkostnader hvor mye klarer man å utnytte eget fjøs Klauver og klauvhelse Alle sjulte kostnader man har med kyr som ikke fungerer optimalt. Dårlige klauver vil påvirke produksjon og veterinærkostnader. Kommentar: Kroner og ører er viktig! Har ønsket tall på kostnad og inntekt på kua lenge. Dekningsbidrag per ku. Individuelt per ku. Kommentar: prioritering på respons. Hvis man kan koble det mot økonomi så er det enklere å diskutere det og kommunisere det. Kommentar: da vil vel avlsmål bli forskjellig etter hvor i landet du er. o Ja, det er ikke mulig men det gjør at dette er krevende. Men man må jo sette ett gjennomsnitt. Man må se på hva egenskapen påvirker på både kort og lang sikt for å finne ut hva slags økonomisk verdi egenskapen har. Må tenke på både økonomisk verdi OG hva man ønsker forbedring på. Med dette verktøyet kan vi på en måte se framover. Hvordan utvikler egenskapen seg fremover. Det er gjort en forandring i kjøttindeksen. Før var det mer fokus på tilvekst, nå er det mer fokus på slakteklasse. Kommentar: Hårlengde koster ganske mye i kroner og øre, så det burde også vært regnet på. Kommentar: Hastighet er en viktig egenskap men det er ganske enkelt å gjøre noe med ved egenskapsvalg i avlsplan. Seleksjon på hunndyr. Diskuteres hvordan dette skal gjøres. Står mellom to forskjellige teknikker. IVF (befruktning av egg utenfor kua) og ET (befruktning av egg i kua). Også diskusjon rundt logistikk, innkjøp, etikk osv. men dette har ett veldig stort potensiale, så dette er spennende. Geno har flere prosjekter gående på dette nå. Kommentar: Er det lagt noe tidsplan for dette? o Håper å få noe på plass til styremøtet i desember ift status på dette. Men veldig mange ting som må på plass. Kommentar: dette har vært etterlyst i mange år egentlig. I alle fall hvis det også blir mulig å kjøpe embryo. Objektive fenotyper AMS, aktivitetsmåler, robot, FTIR, 3D bilder etc. o Veldig verdifullt å få tak i disse dataene. Vil gi en høyere arvegrad på mange egenskaper. o Vedig mange kyr går i melkerobot i Norge. o Trenger et databasesystem for å behandle informasjonen o Kommentar: Det er laserscanner i roboten nå, er dette mulig å bruke? o Det er spennende ja! o Mikrochippe kua og måle komponenter i blodet til kua. Det er også en spennende mulighet! Kua blir mer og mer online og dette gir masse muligheter for oss. Kommentar: tidsløp før vi får bruke data fra robot? o Det er ett prosjekt på dette. Litt utfordring på rettigheter og sånt. Men felles prosjekt med Tine ift hvordan dataene skal handteres og hvordan databasen skal være. Sak 6 Orientering fra valgkomiteen GENO Møtereferat - side 7

8 Endringer i områder hos Tine fikk også følger for Geno. Valgarena for årsmøteutsendingene forsvant og vi måtte da finne en ny arena. Årsmøtet vedtok å legge valget til årssamlingene i produsentlagene. I 2017 er alle på valg. Valgkomiteen bestemmer hvem som sitter i 1 og 2 år. Valgområdet er eierområdet men for å få rettferdig fordeling av årsmøteutsendinger vil det deles opp i valgkretser. Varautsendinger stemmes over områdevis. Valgkomiteen ønsker innspill fra lokale valgkomiteer innen 15. desember. Mulig å komme med benkeforslag etter at innstilling er offentliggjort. Kommer til å se på både geografisk fordeling og kjønn så langt som det er mulig. Instruks litt vag, og valgordning ble sjekket med Styreleder, årsmøtets møteleder og revisor. GENO Møtereferat - side 8

Møtereferat. : Scandic Seilet. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. : Scandic Seilet. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Molde Møtedato/tid : 27. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Scandic Seilet : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 19 Antall frammøtte

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Tine Sentrallager, Heimdal : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Drammen Møtedato/tid : 1. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Clarion hotell Tollboden : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 14

Detaljer

NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017

NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017 NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017 2016 tidenes okseårgang! Overgangen til Genomisk Seleksjon (GS) har gitt oss tidenes årgang i vårt avlsmateriale! Et stort utvalg okser gir store valgmuligheter

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Store Ree Møtedato/tid : 27. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : Antall innkalte tillitsvalgte Antall frammøtte tillitsvalgte Kjønnsfordeling

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Grong Møtedato/tid : 25. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Heia gjestegård, Grong : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 18 Antall

Detaljer

Møtereferat. : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 25. oktober kl Arbeidsområde/prosjekt. : Clarion Collection Hotel Grand, Bodø : Mari Bjørke

Møtereferat. : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 25. oktober kl Arbeidsområde/prosjekt. : Clarion Collection Hotel Grand, Bodø : Mari Bjørke Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 25. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Referent : Clarion Collection Hotel Grand, Bodø : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte 19 Antall

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Drammen Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Clarion hotell Tollboden : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 15

Detaljer

Oksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober)

Oksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober) 1 2 Oksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober) 3 Tallene viser semintall per februar 2016 sammenlignet med samme periode i fjor. Denne statistikken viser fødte

Detaljer

GENO Avler for bedre liv

GENO Avler for bedre liv www.geno.no GENO Avler for bedre liv GENO SA Geno SA er et samvirkeforetak, eid av om lag 9000 norske storfebønder, stiftet i 1935. Vi har felles lokale produsentlag sammen med TINE SA. Hovedoppgavene

Detaljer

Møtereferat. : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 3. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Jæren Hotel, Bryne. Deltagere : Referent Kopi :

Møtereferat. : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 3. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Jæren Hotel, Bryne. Deltagere : Referent Kopi : Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 3. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Jæren Hotel, Bryne : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte 36 Antall

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste VED Hans Einar Stendal

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste VED Hans Einar Stendal Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Tromsø Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Scandic Grand Tromsø : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte 18 Antall

Detaljer

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON Hans Storlien, Marked Norge, Geno STORFEGENOMET Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter Består av 30 kromosompar Genotyping Leser av hvilke basepar som

Detaljer

Møtereferat. : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00. Arbeidsområde/prosjekt. : Tine Bodø. Deltagere : Referent Kopi : : Eva Husaas

Møtereferat. : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00. Arbeidsområde/prosjekt. : Tine Bodø. Deltagere : Referent Kopi : : Eva Husaas Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Tine Bodø : Eva Husaas Sted Dato Bodø 29.10.14 Antall innkalte tillitsvalgte

Detaljer

Møtereferat. : Høstmøte Bergen Møtedato/tid : 2. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Thon Hotel Bergen Airport

Møtereferat. : Høstmøte Bergen Møtedato/tid : 2. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Thon Hotel Bergen Airport Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Bergen Møtedato/tid : 2. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Thon Hotel Bergen Airport : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte

Detaljer

Møtereferat. : Heia Gjestegård

Møtereferat. : Heia Gjestegård Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Grong Møtedato/tid : 28. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Heia Gjestegård : Mari Bjørke Sted Dato Grong 28.10.14 Antall innkalte

Detaljer

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i 1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner

Detaljer

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015 Nytt fra Geno Lysbilde 2 NASJONALT OG INTERNASJONALT SALG AV SÆD-DOSER 1 000 000 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 Nasjonalt Globalt Totalt 300

Detaljer

Møtereferat. : Rica Grand hotell, Tromsø

Møtereferat. : Rica Grand hotell, Tromsø Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Tromsø Møtedato/tid : 30. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Rica Grand hotell, Tromsø : Eva Husaas Sted Dato Tromsø 30.10.14 Antall

Detaljer

Møtereferat. : Rica dyreparken, Kristiansand

Møtereferat. : Rica dyreparken, Kristiansand Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Kristiansand Møtedato/tid : 04. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Rica dyreparken, Kristiansand : Eva Husaas Sted Dato Kristiansand

Detaljer

Møtereferat. : Fru Haugans hotell. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Geno status økonomi per sept 2014 v Jan Ole Mellby

Møtereferat. : Fru Haugans hotell. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Geno status økonomi per sept 2014 v Jan Ole Mellby Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Mosjøen Møtedato/tid : 28. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Fru Haugans hotell : Eva Husaas Sted Dato Mosjøen 28.10.14 Antall innkalte

Detaljer

Møtereferat. : Hardangerfjord Hotell, Øystese

Møtereferat. : Hardangerfjord Hotell, Øystese Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Øystese Møtedato/tid : 07. november kl. 08.30-13.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Hardangerfjord Hotell, Øystese : Eva Husaas Sted Dato Øystese 07.11.14

Detaljer

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.

Detaljer

Møtereferat. : Jæren hotell, Bryne

Møtereferat. : Jæren hotell, Bryne Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 05. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Jæren hotell, Bryne : Eva Husaas Sted Dato Jæren 05.11.14 Antall innkalte

Detaljer

Møtereferat. : Høstmøte Skei i Jølster Møtedato/tid : 1. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Thon Hotel Jølster, Skei i Jølster

Møtereferat. : Høstmøte Skei i Jølster Møtedato/tid : 1. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Thon Hotel Jølster, Skei i Jølster Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Skei i Jølster Møtedato/tid : 1. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Thon Hotel Jølster, Skei i Jølster : Mari Bjørke Antall innkalte

Detaljer

Møtereferat. : Hotel Alexandra, Loen

Møtereferat. : Hotel Alexandra, Loen Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Loen Møtedato/tid : 31. oktober kl. 11.00 15.30 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Hotel Alexandra, Loen : Mari Bjørke Sted Dato loen 31.10.14 Antall innkalte

Detaljer

Møtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 : Tine Heimdal Deltagere : Referent

Møtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 : Tine Heimdal Deltagere : Referent Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 Sted : Tine Heimdal Deltagere : Referent : Mari Bjørke Kopi : Sted Dato Heimdal 29.10.14 Antall innkalte

Detaljer

Styreleders tale til Genos årsmøte 2015

Styreleders tale til Genos årsmøte 2015 Styreleders tale til Genos årsmøte 2015 Velkommen til Ringsaker, og spesielt velkommen til dere som er her på Geno sitt årsmøte for første gang. Jeg håper vi får noen fine dager her i Hamarregionen. Geno

Detaljer

GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet

GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET Øyvind Nordbø og Håvard Tajet GENOMISK SELEKSJON Oversikt Grunnkurs i genetikk Hvordan utnytter vi genotypedata i avlsarbeidet? Genomisk seleksjon øker den

Detaljer

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN www.geno.no EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN Tilslutningen til semin er i dag på 86 prosent, målet er 90 prosent! Bruken av semin er med å kvalitetssikre at besetningene til enhver tid er av den

Detaljer

Styreleder Jan Ole Mellbys tale til årsmøtet i Geno 2016

Styreleder Jan Ole Mellbys tale til årsmøtet i Geno 2016 Styreleder Jan Ole Mellbys tale til årsmøtet i Geno 2016 Velkommen til Hamar, og spesielt velkommen til dere som er her på Geno sitt årsmøte for første gang, med stemmerett eller som gjest. Selv håper

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Møtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Øst Møtedato/tid : 06. november kl. 09.30-16.00 : Store Ree seminstasjon, Stange Deltagere : Referent

Møtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Øst Møtedato/tid : 06. november kl. 09.30-16.00 : Store Ree seminstasjon, Stange Deltagere : Referent Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Øst Møtedato/tid : 06. november kl. 09.30-16.00 Sted : Store Ree seminstasjon, Stange Deltagere : Referent : Mari Bjørke Kopi : Sted Dato Stange 06.11.14 Antall

Detaljer

Styreleder Jan Ole Mellby, Geno

Styreleder Jan Ole Mellby, Geno Styreleder Jan Ole Mellby, Geno Tale til årsmøtet 2017 Da er det min tur til å ønske dere alle hjertelig velkommen hit til Hamar og Geno sitt årsmøte. Det gjelder både delegater med og uten stemmerett,

Detaljer

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 1,vedtatt av TYRs styre 17.desember 2013 Innledning TYR er tildelt ansvaret for det organiserte avlsarbeidet på kjøttfe i Norge. Avlsplanen gjelder for

Detaljer

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 4 vedtatt av TYRs styre 17.12.13 Revidert av TYRs styre sak 75 14.11.14, sak 95 08.12.2015, sak 38 20.03.2017 Endringer vises i kursiv Innledning TYR

Detaljer

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni 2010. Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni 2010. Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG Fagdag Geit Lemonsjøen Fjellstue AVL 10. juni 2010 Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG Gjennomgang av: Avlsbesetninger Bruksbesetninger Kaseingen Avlsnivå i øst Avlsframgang Avlsmodell Avlsbesetninger Bukkeringer

Detaljer

Kukontrollen det beste kvalitetstiltaket du kan være med på!

Kukontrollen det beste kvalitetstiltaket du kan være med på! Kukontrollen det beste kvalitetstiltaket du kan være med på! 10 gode grunner til å være med i Kukontrollen 1. Du får god oversikt over status for buskapen din. Innrapporterte data gir deg fortløpende oversikt

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Til stede fra: Styre: STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen Ordfører: Hallstein Flesland deltok under sak 36-2015

Detaljer

$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU

$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU $YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU *XQQDU.OHPHWVGDO,QVWLWXWWIRUKXVG\UIDJ 1RUJHVODQGEUXNVK JVNROH ;;9,,, 1.NRQJUHV%U QGHUVOHY'DQPDUN MXOL Storfeavl med nordisk profil kan defineres

Detaljer

Krysningsavl - bruksdyrkrysning

Krysningsavl - bruksdyrkrysning Krysningsavl - bruksdyrkrysning Storfe 2016 10.-11. november 2016 Ole H. Okstad Fagrådgiver - Storfe Dyrematerialet Her til lands har vi fem kjøttferaser i det nasjonale avlsarbeidet Viktig med reinraseavl,

Detaljer

Endringer i Avlsverdiberegningene

Endringer i Avlsverdiberegningene Endringer i Avlsverdiberegningene 2016 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker I november 2015 ble det oppdaget en mindre feil i avlsverdiberegningen for vekst- og slakteegenskaper. Individer som var tvilling

Detaljer

Avlsplan Norsk Limousin

Avlsplan Norsk Limousin Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende

Detaljer

Sikkerhet i avlsarbeidet

Sikkerhet i avlsarbeidet Sikkerhet i avlsarbeidet Geitedagene, 23. august 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet Avlsframgang: Den nye generasjonen er bedre enn den forrige To hovedoppgaver 1. Skape

Detaljer

Internationalt avlssamarbejde hvad vej går udviklingen?

Internationalt avlssamarbejde hvad vej går udviklingen? Internationalt avlssamarbejde hvad vej går udviklingen? Polarisering Globalisering-Opkøb -Specialisering-Krydsning? Sverre Bjørnstad, Geno Eksempel på teknologier som påvirker mulighetene i avlsarbeidet

Detaljer

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING Importokser kjøttsimmentaler Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 9. OKTOBER 2015 Dette er en presentasjon av importert kjøttsimmentaler semin.

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin

Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin avlsselskaper i verdensklassen? Sverre Bjørnstad Adm.dir i Geno Eksportstatus i de to selskapene Norsvin SA Omsetning 260 mill, ca 30 mill pr år på FoU Eksport fra

Detaljer

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger

Detaljer

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl TINE Rådgiving 2 TRM sine faglige kjerneområder Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl TINE Rådgiving og Medlem Skal i nært samarbeid

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 28.august 2013 Til stede fra: Styre : Forfall: Adm : Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Sissel Aandstad Lerud, Vermund Lyngstad Inger Johanne

Detaljer

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING

Detaljer

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Besetningsstørrelsen har økt betydelig de siste årene ikke minst i Danmark og Sverige som hadde henholdsvis 110 og 51,3 kyr i kontrollerte besetninger

Detaljer

HJELP PÅ VEGEN FRA FORSKNING TIL FORRETNINGSUTVIKLING. Elisabeth Kommisrud

HJELP PÅ VEGEN FRA FORSKNING TIL FORRETNINGSUTVIKLING. Elisabeth Kommisrud HJELP PÅ VEGEN FRA FORSKNING TIL FORRETNINGSUTVIKLING Elisabeth Kommisrud - Increasing possibilities Den grunnleggende idéen forlenge livet til spermier Viability 45,00% 40,00% 35,00% 30,00% 25,00% 20,00%

Detaljer

Mer og bedre biff. Avlsarbeid og NIR målinger av mørhet på slaktelinja for å oppnå mer og bedre storfekjøtt. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno

Mer og bedre biff. Avlsarbeid og NIR målinger av mørhet på slaktelinja for å oppnå mer og bedre storfekjøtt. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Mer og bedre biff Avlsarbeid og NIR målinger av mørhet på slaktelinja for å oppnå mer og bedre storfekjøtt Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Avlsmål, NRF 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Health Fertility Exterior,

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker VELKOMMEN Leder Arne Petter M. Børresen ønsker velkommen. Innkallingen blir godkjent. Valg av: Møteleder: Arne Petter M Børresen Underskrive

Detaljer

Styreleders tale til Genos årsmøte 2014

Styreleders tale til Genos årsmøte 2014 Styreleders tale til Genos årsmøte 2014 Jeg håper vi får noen fine årsmøtedager her på Hamar. Velkommen vil også jeg si til dere alle og spesielt til dere som er her for første gang. Hyggelig er det at

Detaljer

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr Genressursarbeidet for husdyr framover Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 Strukturutvikling i Norge Antall årskyr pr besetning 1982 1984 1986 1988

Detaljer

UTVIDA AVLSPLAN

UTVIDA AVLSPLAN UTVIDA AVLSPLAN 11.11. 2013 DISPOSISJON Kartlegge hva brukeren vil ha Ulike ønsker i ulike systemer Egenskaper i avlsarbeidet på NRF avlsmål, arvegrader, sammenhenger Jur- og beinindeksen Oksebruk NRF-okseprodukter

Detaljer

Mulighet for bruk av dataverktøy for rådgivere og bønder i TINE. Prosjektforum Kompetent bonde 8.september 2016 Tone Roalkvam, TINE Rådgiving

Mulighet for bruk av dataverktøy for rådgivere og bønder i TINE. Prosjektforum Kompetent bonde 8.september 2016 Tone Roalkvam, TINE Rådgiving Mulighet for bruk av dataverktøy for rådgivere og bønder i TINE Prosjektforum Kompetent bonde 8.september 2016 Tone Roalkvam, TINE Rådgiving Jeg skal snakke om: Utviklingstrekk i norsk melkeproduksjon

Detaljer

Dagros banker børsen Kveg er kåret til en av årets beste investeringer. (E24 29.12.2011)

Dagros banker børsen Kveg er kåret til en av årets beste investeringer. (E24 29.12.2011) Dagros banker børsen Kveg er kåret til en av årets beste investeringer. (E24 29.12.2011) Dagros på børs I USA har bøndene ikke bare sendt kyrne sine ut på anbud. Det har sendt Dagros på børs. På råvarebørsene

Detaljer

Geitavlen i stor endring

Geitavlen i stor endring NSG - Norsk Sau og Geit Geitavlen i stor endring Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Skal vi lykkes med avlsarbeidet på geit framover, kreves det økt interesse for avl blant produsentene

Detaljer

Referat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING

Referat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING [Få leserens oppmerksomhet med et engasjerende utdrag. Det er vanligvis et kort sammendrag av dokumentet.. Når du er klar til å legge til innholdet, er det bare å begynne å skrive.] Referat fra Referat

Detaljer

Endringer i Avlsverdiberegningene

Endringer i Avlsverdiberegningene Endringer i Avlsverdiberegningene 2016-2 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker Ved avlsverdiberegningen i oktober 2016 ble det for første gang publisert del- og totalindekser på norsk kjøttfe! Indeksene

Detaljer

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016 Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 3. JANUAR 2016 I denne katalogen kan ungokser, eliteokser og importokser fra kjøttsimmentaler

Detaljer

Referat fra Nor-X Fagsamling

Referat fra Nor-X Fagsamling Referat fra Nor-X Fagsamling Møte: Nor-X Fagsamling 2008 Dato: 20-21.10.2008 Referent: Turi Kvame Lorentzen 28.10.2008 1. GJENNOMGANG AV ÅRETS SESONG Resultater Ring 9 fra 2006 til 2008: - Gj.sn Slaktevekt

Detaljer

Strategi til 2018, status 2016

Strategi til 2018, status 2016 HØSTMØTER 2016 Strategi til 2018, status 2016 Status Delta G Bra og offensiv tilnærming. Ligger klart foran målsettingen Hvordan klare å formidle den genetiske merverdien som nå skapes ut til medlemmene?

Detaljer

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe

Detaljer

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Fagmøter Rendalen, Folldal og Tynset 7. og 8.februar 2016 Kristoffer Skjøstad, Tine Når er det aktuelt å tenke kjøtt som et alternativ?

Detaljer

Dagens produksjon på Telemarkskua!

Dagens produksjon på Telemarkskua! Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 INNHOLD Et trendskifte eller en midlertidig økning? 4-5 Eierorganisasjon og kommunikasjon 6-8 NRF setter tydelige spor 9, 14 og 21 Avl 10-13 NRF-eliteokser brukt i 2012 15

Detaljer

INNHOLD. Fremst i en verdikjede som har fått økt 4-5 oppmerksomhet. Eierorganisasjon og kommunikasjon 6-9. Avl 10-13.

INNHOLD. Fremst i en verdikjede som har fått økt 4-5 oppmerksomhet. Eierorganisasjon og kommunikasjon 6-9. Avl 10-13. ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2011 INNHOLD Fremst i en verdikjede som har fått økt 4-5 oppmerksomhet Eierorganisasjon og kommunikasjon 6-9 Avl 10-13 Produksjon 14-15 Marked og fag 16-17 Geno Global as 18 BioKapital

Detaljer

Importokser Simmental

Importokser Simmental Importokser Simmental Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Excalibur Pp Født 04.04.2006. Hetrozygot kollet okse fra Tyskland. En okse som gir kalver med middels stor ramme, godt kjøttsatte med høy slakteklasse

Detaljer

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit REFERAT Telefonmøte i Fagrådet for geit Tidspunkt: Fredag 15. juni 2007, kl. 09.30 12:30 Deltakere: Ingrid Arneng (leder), Magnhild Nymo, Veronica Fagerland, Ola Søgnesand, Tormod Ådnøy, Helga Kvamsås,

Detaljer

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Behandlinger Utvide rapport Ønske om å endre navn til Helsestatus, samt inkludere flere helseresultater i rapporten. Behandlinger

Detaljer

Avlsplan. Avlsplan for Norsk Limousin. Norsk Limousin Versjon 2

Avlsplan. Avlsplan for Norsk Limousin. Norsk Limousin Versjon 2 Avlsplan Norsk Limousin Versjon 2 Vedtatt 11. mars 2011. Sist revidert 11.02.2017 Godkjent av styret i TYR 20.0.2017 Endringer står i kursiv Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger

Detaljer

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr

Detaljer

NSGs krav til raser og raselag

NSGs krav til raser og raselag NSGs krav til raser og raselag Thor Blichfeldt Avlssjef Norsk Sau og Geit Daglig leder NSG Semin AS Lov om husdyravl 1.Lovens formål er å sikre forsvarlig husdyravl, herunder kunstig overføring av sæd,

Detaljer

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Foto:Jørgensen Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Anna Rehnberg, Sola, 22.03.2015 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt

Detaljer

HELSEUTSKRIFT - BUSKAP

HELSEUTSKRIFT - BUSKAP HELSEUTSKRIFT - BUSKAP HELSEUTSKRIFT - BUSKAP Helseutskriften er et nyttig styringsverktøy for buskapen. Utskriften gir informasjon om helsestatusen i buskapen. Den har en oversikt over økonomiske tap

Detaljer

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avlsmetoder. Reinavl Krysningsavl Betinger heterosis Innavl Fører til innavlsdepresjon Reinavl.

Detaljer

ÅRSMELDING & REGNSKAP

ÅRSMELDING & REGNSKAP ÅRSMELDING & REGNSKAP 10 20 Holsetgata 22, 2317 Hamar Telefon: 950 20 600 Faks: 62 52 06 01 E-post: post@geno.no 3 Eier- og medlemsorganisasjon Medlemmer ca 11 500 INNHOLD Det handler om å se mulighetene!

Detaljer

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I NORSK ABERDEEN ANGUS, RICA AIRPORT HOTEL STAVANGER, 6. NOVEMBER 2010

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I NORSK ABERDEEN ANGUS, RICA AIRPORT HOTEL STAVANGER, 6. NOVEMBER 2010 PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I NORSK ABERDEEN ANGUS, RICA AIRPORT HOTEL STAVANGER, 6. NOVEMBER 2010 17 deltakere til stede, herunder æresmedlem Niels Jørgen Aarvik. Leder Elisabeth B. Haugarne ønsket velkommen

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

Avkommets fødselsforløp

Avkommets fødselsforløp Avkommets fødselsforløp Beskriver forventet fødselsforløp når oksen er brukt på ei kvige. Avlsverdi over 100 vil si forventet lettere forløp enn gjennomsnittet for rasen. Avkommets fødselsforløp Forventet

Detaljer

Storfehelsenytt. God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota!

Storfehelsenytt. God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota! www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2012 God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota! Forebyggende helsearbeid er svært viktig for optimal

Detaljer

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre SITUASJONSBESKRIVELSE Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre Historiske data Kukontrollen Informasjon fra bruker Regnskap TINE Driftsanalyse (EK) 24. oktober 2011 Kukontrollen

Detaljer

Avl på Norsk melkegeit

Avl på Norsk melkegeit Avl på Norsk melkegeit Friskere geiter, 22. november 2011 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet - grunnleggende Kvantitative egenskaper Avlsarbeidet utnytter genetisk variasjon

Detaljer

Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF

Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF HEGE HOPEN AMUNDAL¹, MORTEN SVENDSEN² OG BJØRG HERINGSTAD¹, ² ¹IHA, UMB, ²GENO Innledning Drektighetslengde er perioden fra kua

Detaljer

HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI

HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI Det årlige tapet pga. sjukdom hos storfe i Norge er beregnet til ca. 400 500 millioner kroner per år. Fordelingen av kostnadene på de forskjellige sjukdommer

Detaljer

Foreningen er organisert med personlig medlemskap, varierende medlemstall og kapital.

Foreningen er organisert med personlig medlemskap, varierende medlemstall og kapital. UTKAST NYE Vedtekter for Norsk Limousin Vedtatt desember 1993, revidert februar 2000 og april 2005 (og evt februar 2017) 1 Formål Foreningen Norsk Limousin sitt formål er å fremme oppdrett av og avl på

Detaljer

Styremøte Norsk Limousin

Styremøte Norsk Limousin Styremøte Norsk Limousin fredag 10. november 2017 Sted; Nortura Malvik Tilstede; Torleif Susort, Ole Jonny Olden, Lars Erik Megarden, Lars Henden, Tor-Erik Ertzaas, Bjørn Aasen, Halvor Øiestad, Asmund

Detaljer

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura O+ 2 Kvalitetstilskudd storfe Avtaleåret 2015/2016 Klasse O og bedre + 4,- pr kg Avtaleåret 2016/2017 Klasse O +3,- pr kg Klasse O+ og bedre +7,- pr kg På et okseslakt

Detaljer

Avlsverdi, Fødselsforløp. Mjølk. Seminnr. Kvige Ku *** *** Lite fett. Seminnr. Avlsverdi

Avlsverdi, Fødselsforløp. Mjølk. Seminnr. Kvige Ku *** *** Lite fett. Seminnr. Avlsverdi 22 Rangering www.hereford.no Lette fødsler Avlsverdi, jølk Kvige Ku Avlsverdi ** ** Slakteklasse Lite fett Avlsverdi Avlsverdi * ** Krever to stjerners sikkerhet på egenskapen for å bli med på rangeringslista.

Detaljer

Ny kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson

Ny kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson Ny kunnskap i avlsprogram Anna K. Sonesson Avlsprogram Design: strategien som brukes for å forbedre genetiske anlegg Avlsverdiberegning/seleksjonskriterium Avlsmål/ definisjon av egenskaper Nye teknikker

Detaljer

BJØRG HERINGSTAD, GUNNAR KLEMETSDAL OG JOHN RUANE Institutt for husdyrfag, Norges Landbrukshøgskole, Postboks 5025, 1432 Ås.

BJØRG HERINGSTAD, GUNNAR KLEMETSDAL OG JOHN RUANE Institutt for husdyrfag, Norges Landbrukshøgskole, Postboks 5025, 1432 Ås. Avl mot mastitt BJØRG HERINGSTAD, GUNNAR KLEMETSDAL OG JOHN RUANE Institutt for husdyrfag, Norges Landbrukshøgskole, Postboks 5025, 1432 Ås. Introduksjon Dette innlegget er i hovedsak et sammendrag av

Detaljer