Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Transkript

1 Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Stange Møtedato/tid : 2. november kl Sted Deltagere : Referent Kopi : : Store Ree seminstasjon : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 34 Antall frammøtte tillitsvalgte 25 Sted Dato Stange Kjønnsfordeling 6 kvinner og 19 menn Frammøteprosent 74% Sak 1 Sak 2 Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste NRF-kua ute i verden Avtale med Genus ABS verdens største genetikkselskap Kommentar: Geno hadde tidligere avtale med ett annet amerikansk seminselskap. Det gikk jo ikke så bra, er dere sikre på at det ikke vil skje det samme? o Det var et kanadisk selskap som het Semex. Det var administrativt avtale og de hadde ikke selgere som hadde interesse for å selge NRF. Denne gangen har vi en del selgere fra datterselskapene våre som har gått over til ABS. Og ABS oppsøkte oss fordi de ønsket seg produktet. Også en bedre, mer robust avtale, så det er ganske mye sikrere. Ny logo laget i fjor vinter. Mer fokus på produktet enn Geno. NRF den mest solgte røde rasen i verden i 2014 og 2015 Kommentar: Litt tyrefektinglogo. Men bør NRF hete Norwegian Red and Black? Vi har jo ganske mange sorte okser. o Det har noe med at type ku er rød genetikk, men henger igjen noe farge fra gamle raser og bruk av Holstein tidligere i NRF. Dette med farger har vært VELDIG mye diskutert i styret. Internasjonalt er det ganske lite fokus på farge. Krysningskonsept med ABS: HYVIG. Har hatt ABS som distribusjonspartner i USA fra før. Avvikling av døtre 1. sept. 8 land vi skal selge i via ABS : USA, Canada, UK, Italia, Tyskland, Frankrike, New Zealand, Australia. Hvorfor ønsker ABS å selge NRF o Helse og fruktbarhet! Lavere kostnad. o Mindre ku enn Holstein som er mer effektiv med tanke på fôr. Geno Møtereferat side 1

2 Sak 3 Geno-info Kommentar: Hva gjør de med 50% krysninger med Holstein og NRF? o Noen krysser annenhver gang holstein og NRF, noen har en 3 rase rotasjon. Kommentar: Hvordan går det i Bosnia? o Jusuf Arifagic kjøpte 280 kviger fra Norge. I april hadde den første kalven blitt født etter den første bosniskfødte kua. Han har blitt fulgt nøye opp av helsetjenesten i Tine. Han kjøper doser til eget bruk og selger sæd til nabogårder, og til Kroatsia o Har veterinærer som er ansatt for å inseminere på gården. o Kommentar: Har vi noe system for å få inn data fra NRF-krysninger ute? o Ikke per i dag. Da må vi inn på det landets kukontroll. I USA gjør vi det. Har vært diskutert ute. o Litt forskjellig type registrering rundt forskjellige steder, så ikke bare enkelt å sammenligne data. Drifts-og økonomiresultat tom september Strategi o Periode 2013 til 2018 o Skape verdi for kunde, sikre en effektiv verdikjede, skape innovativ og kommersiell organisasjon, ekspandere internasjonalt Ila høsten har vi slakta ut over 300 okser. Bygger om fjøsene så alle eliteokser skal i venteoksefjøsene og tappes der. Skal gå i binger. Skjer mye ift logistikk og det som har med oksene å gjøre. Mellom okser i året. Hyppig utskifting. Mål med seminandel på 90% i Heatime viktig virkemiddel her. Har også kartlagt store besetninger som bruker lite semin som følges opp tettere. Kommentar: Skal dere bygge om til løsdrift på Store Ree? o Ja, nå skal de stå i binger med 7 i og noen med 3 i. Det vil ikke være noen okser i dagens eliteoksefjøs. o Bygger så vi har drivganger, sæduttaksbukker og en liten lab, og fortynningen vil skje i dagens lab ved dagens eliteoksefjøs. Regnskap per september: o Geno SA ligger godt over budsjett. To ting som er grunnen til dette. Gjennomsnittlig sædpris er høyere, og få har brukt tilbudsoksene. Den andre årsaken er utslakting av okser og slakteoppgjør. o Geno Global: Geno UK og Italy nedlagt fra september. o Italy stort underskudd. Grunnen: selgerene har krav på bonus for solgte doser når selskapet blir avviklet, selv om ikke dosene er betalt. Har en jobb på å få inn penger for dosene. Vanskelig kultur ift betaling i Italia. Vi skal fortsatt selge i Italia via ABS, men dette er mye mer robust med tanke på å få penger for dosene. Da har vi fjernet mye av risikoen som gjør at vi sliter med å få inn betaling i dag. o ABS har sagt at de skal hjelpe til med å få inn utestående betalinger. o Grunnen til at Xsires går i minus er at vi avskriver kjøpet av selskapet. o Lave melkepriser i Europa har gjort det mer krevende å selge sæd i år. GENO Møtereferat - side 2

3 Sak 4 o Spermvital: ligger bedre an enn i fjor og budsjett. Grunnen til at det ligger på minus er FoU og penger til prosjekter. Kommer til å selge bra de neste mnd (høysesong) så forventer bedre tall før nyttår. o Cryogenetics: i minus. Har nedtrappet zebrafiskprosjekt i USA, og prøver å få mer fokus på drift. Får vi ett godt tilbud på selskapet vil vi selge. o Kommentar: hvordan går det med polen? Hvor ligger dette salget under? Det ligger i Geno Global Norge. I Polen selger vi via PH Konrad. I polen har vi stort sett solgt sæd som ikke har vært aktuelt lenger i Norge, men det har også blitt økt interesse for bedre okser med høyere pris. o NRF-kua og klimadebatten Hvorfor er kua vår miljøvennlig? o Kombiku med god helse og fruktbarhet. o Middels stor ku. o Signaler internasjonalt at Holstein har blitt altfor stor. Viktig at vi som er i landbruket ser på hva vi kan bidra med med tanke på miljø Diskusjon Hva må til for å fremme NRF-kua som klimavennlig? Er det riktig å legge ressurser i å gjøre kua mer klimavennlig? Bør fôreffektivitet inn i forhold til å få en mer klimavennlig ku? o Produserer mye melk og kjøtt og trenger lite kraftfôr med bruk av godt grovfôr o Viktig å være en god historieforteller med en troverdig historie. Få ut fakta. Må ut å fortelle o Handler kanskje mer om innpakningen enn genetikken o Viktig å fokusere på hvor gode vi faktisk er. Lite antibiotika, god produksjon. Må få fram hvor gode vi faktisk er. o Fôreffektivitet bør inn i avlsmålet. Positivt for oss og ift miljø. o Fôreffektivitetsforsøk på ås? o Vi har en utfordring å forklare oss. Diesel. Vi må fokusere på hva vi er gode på. o Få opp fôreffektiviteten o Bør ikke være noe problem når kjøttfefolket får det til? Er jo målingen som skal til. TYR veier fôret og veier dyrene. o Utfordringen for oss er å få nok gode fenotyper. Definisjonen av fenotypen er vanskelig. o Medlemsundersøkelsen 2016 Åpen post Kommentar: disse oksene vi har eksportert er ganske gamle. Hva skjer med de beste GS-oksene med tanke på eksport fram i tid? Blir de beste oksene satt til lagring eller bare tappes de og slaktes? o Noen blir tatt vare på en stund. Vi vet at i noen markeder ønsker de kun en okse, bla. Braut. I utgangspunktet kan vi ikke ta vare på okser i all evighet. Så er flere runder med selgerne våre ift dette. Kommentar: hvordan vil dere få til i praksis at alle oksene blir brukt? o Avlsplan er det viktigste verktøyet her. Også veldig viktig ift innavl. GENO Møtereferat - side 3

4 Kommentar: hvordan ligger det an ift kjønnsseparert sæd? o Vi tok et initiativ i fjor for å sjekke mulighet for å få en maskin til Norge. De som leverer den har en patent på denne foreløpig. De skal ha royalties og ganske høy pris på maskinen så da ville doseprisen gå opp. Går en rettssak på dette nå ift patenten, og når denne er over kan det være mulighet for å få kjøpt maskin billigere. Per i dag bruker vi Cogent i England. Sender over noen doser men har vært litt dårlig resultat på dette så vi har sendt over noen okser til England som står og produserer kjønnsseparert sæd der. Kommentar: ift slektskap. Denne slektskapsindeksen har vært dårlig synlig i oksekatalogen. Burde ikke denne stå her? Det er ikke alle som bruker avlsplan, Så får de en pekepinn på dette. Kommentar: har Geno en strategi for å få alle produsenter til å bruke avlsplan? o På hedmarken blir det kjørt ut avlsplan når de nye oksene kommer som sendes ut. Der tas det hensyn til slektskap. Er også en del som har super. På hedmarken fungerer det bra. o En del planer blir liggende igjen på pulten, så det er viktig at de som inseminerer etterspør denne. o Viktig å ta vare på den gamle avlsplanen tilfelle ikke dunken er oppdatert. Kommentar: Vi har flere veterinærer som har ønsket å få tilgang til avlsplanen der de kjører. Er dette vanskelig å få til? o Det er tanker rundt dette framover. Teknikere har jo ipad alle sammen. Litt mer usikker på veterinærene men bør være mulig. Kommentar: inseminerende personell må følge litt aktivt med ift at oksene skiftes raskere ut. Kommentar: har vi noe statistikk på disse som ikke bruker avlsplanen de får? o Har ikke oversikt over disse Kommentar: fikk spørsmål fra naboen min i går som inseminerer selv. Han må kjøpe 10 og 10 okser når han er eierinseminør. Han får mange okser som er veldig gamle. o Ble snakket om en innbytteordning så man kunne bytte doser på ruta. Men det må man høre med sjåførene om. o Har vært diskutert at eierins. Skal kunne kjøpe 5 og 5, men ikke implementert enda. o Kommentar: Bør være mulig å bestille alle okser i nettbutikk for oksesæd. Så kan man velge antall. o Avlsavdelingen ønsker jo også at man skal bruke mange okser i besetningen. o En logistikkutfordring. Men dette bør det finnes en tilpasning for. o Kommentar: eierinseminører kan beregne avlsplan utfra de oksene de har på dunken. o Kommentar: krevende når man må kjøpe 10 doser fra en okse som er elite i bare en periode. Kommentar: når dere plukker ut seminokseemner. Fana på tine medlem. En del kriterier som ligger ift å bli lista ut. Men den listen er ikke alltid oppdatert! Spesielt ift fedre som det er aktuelt å ta inn kalver etter (listen på web). Så på den sist så var det en del gamle okser på listen og noen nye som ikke har kommet inn igjen. Oppdatere kravssiden. Kommentar: syns utskriften er for liten o Kan se på om vi kan legge ut ppt i etterkant. GENO Møtereferat - side 4

5 Sak 5 Økonomiske verdier i vektene i avlen, innledning til diskusjon Genomisk seleksjon Siste nytt Gjennomsnittlig generasjonsintervall avkomsgransking er på 7 år, ved GS er den 3 år. Sikkerhet: Dette har vi vært veldig opptatt av ved avkomsgransking. Sikkerheten nå vil gå litt ned. Men dette tåler vi når generasjonsintervallet er så lavt. Vi vil fortsatt få en bedre framgang Kommentar: er NRF en gruppe eller kan det sammenlignes med f.eks. gamle raser eller holstein? Eller er de for forskjellige? o Disse er så ulike at de kan ikke sammenlignes. Kommentar: betyr dette at vi har ett system som fungerer på NRF, så må vi ha ett eget system for krysninger ute? o Det er veldig vanskelig å sammenligne genotyper mellom raser o Vi har jo sett på å genotype okser fra viking, men det gav oss veldig lite informasjon fordi NRF var brukt lite utenlands. Kommentar: hvordan blir det med de som har importert eliteokse som far? o Vi har tatt inn noe genotyper fra importerte okser som vil bedre informasjonen. Men jo nærmere beslektet de er til den norske populasjonen jo mer informasjon får vi. o Vi har tatt med noen genotyper fra viking i ett utvekslingsprosjekt. Så noe informasjon har vi. Men en okse som vi har lite data på vil ikke få så høy avlsverdi. kommentar: sammenheng mellom avkomsgransking og gs vil stemme overens bedre og bedre? o Det stemmer. Neste år vil det bli mulighet for alle å gs-teste sine egne kyr, så da vil vi også få mye mer informasjon tilbake til Geno. En genotypa ku vil ha sikrere avlsverdier enn en ikke-genotypa ku. Fenotyper er viktigere enn noen gang!! Okseflyt Ca kvalifiserte kalver i året basert på foreldresnitt og slektskapsinfo Ca oksekalver genotypes Kjøper inn 150 basert på dette brukes som eliteokser i løpet av et år. Dette kan forandre seg med utviklingen. Grunnen til at vi kjøper inn så mange er hvis okser faller ut av diverse årsaker og for å dekke innkjøp hele året så vi er sikre på å finne de beste. Det listes ut kalver. Men det kan skje at okser som er inne på denne listen faller fra pga justeringer underveis. Så det kan det være noen opplever. Kommentar: Når vi tester egne kyr. Vil dette tas med i avlsarbeidet? o Ja all informasjon vil inngå i avlsarbeidet. Færre okser totalt som brukes enn tidligere. Derfor er det viktig å bruke alle oksene. Spre oksebruk i besetningen. Innavlskontroll. Man kan også ha egenskapsvalg på enkeltkyr. Må ha litt strengere regime på oksene. De må skiftes ut oftere. Bruker et verktøy som heter optimalt genbidrag, som hjelper oss å beregne innkjøp ift innavl. Hjelp til fordeling og bruk av oksen. Noen okser kan brukes GENO Møtereferat - side 5

6 mer enn andre. Man kan derfor oppleve at noen okser blir restriktivt brukt. Selv de oksene med lavest verdi er veldig gode. man må tenke mer på grupper av okser enn enkeltokser. Litt lavere sikkerhet gjør at det er lurt å spre oksebruken. Automatisk oppdaterte avlsverdier fra januar disse vil oppdateres hver 2-3 uke. Det vil ikke bli store hopp i avlsverdiene, men man får jevnlig justert avlsverdiene etter hvert som det kommer inn flere fenotyper. Oksekatalogen på papir blir borte. Det blir umulig å sende ut oksekatalog så ofte som avlsverdiene blir oppdatert. Oksene vil bli presentert i buskap. Det mulig å skrive ut okseindekser fra web. Kommentar: Er det mulig å få rangeringsskjema? Den burde ligge elektronisk. Er mulig å rangere på web men ikke mobil (?). Kommentar: Lynkurs på hvordan bruke oksekatalogen og rangere okser. GS-test hunndyr: vil koste 500 kr. Nå vil de genotypes ved hjelp av blodprøve. Vi håper på å kunne bruke en merketang med da vevsprøve på sikt. Kommentar: kan man ikke bruke nesesvaber på hunndyr? o Det er vanskelig å få gode nok svaberprøver på voksne hunndyr. Og det er vanskelig logistikkmessig å bruke svaber på kalver og blodprøver på voksne nå i starten. o Fordyrende nå i starten iom at veterinær må ta blodprøvene. o Vi håper å få på plass med merketenger ganske kjapt. o Mange som er interessert i å genotype hunndyr Respons på seleksjon viktigere en prosent vektlegging i avlsmålet. Med GS går det mye raskere og det kreves av avlsmålet må justeres oftere. Avlsavdelingen ønsker fortsatt avsmålsdebatter, men ønsker å fokusere det bort fra prosentvekter og over på hva slags respons man ønsker. Derfor bør vektlegging av egenskaper være lagt på bakgrunn av ønsket respons. Vi har ett nytt verktøy for å beregne vektlegging i avlsmålet utfra ønsket respons. Dette verktøyet tar hensyn til genetiske sammenhenger mellom egenskaper. Det avlsavdelingen ønsker er frihet til å justere avlsmålet fortløpende etter en ønsket respons. Kommentar: syns det høres fornuftig ut. Kommentar: virker som om dette er et system som er bedre, men vanskeligere å kommunisere ut. Kommentar: hvis vi klarer å si at dette er knappene vi skrur på for å komme dit vi vil, så kan vi heller diskutere respons. Diskusjon: Inntekt Melk Kjøtt Kostnad Kraftfôr Veterinærkostnader helse og fruktbarhet Jurhelse celletall og mastitt er en veldig stor utrangeringsårsak. GENO Møtereferat - side 6

7 Byggkostnader hvor mye klarer man å utnytte eget fjøs Klauver og klauvhelse Alle sjulte kostnader man har med kyr som ikke fungerer optimalt. Dårlige klauver vil påvirke produksjon og veterinærkostnader. Kommentar: Kroner og ører er viktig! Har ønsket tall på kostnad og inntekt på kua lenge. Dekningsbidrag per ku. Individuelt per ku. Kommentar: prioritering på respons. Hvis man kan koble det mot økonomi så er det enklere å diskutere det og kommunisere det. Kommentar: da vil vel avlsmål bli forskjellig etter hvor i landet du er. o Ja, det er ikke mulig men det gjør at dette er krevende. Men man må jo sette ett gjennomsnitt. Man må se på hva egenskapen påvirker på både kort og lang sikt for å finne ut hva slags økonomisk verdi egenskapen har. Må tenke på både økonomisk verdi OG hva man ønsker forbedring på. Med dette verktøyet kan vi på en måte se framover. Hvordan utvikler egenskapen seg fremover. Det er gjort en forandring i kjøttindeksen. Før var det mer fokus på tilvekst, nå er det mer fokus på slakteklasse. Kommentar: Hårlengde koster ganske mye i kroner og øre, så det burde også vært regnet på. Kommentar: Hastighet er en viktig egenskap men det er ganske enkelt å gjøre noe med ved egenskapsvalg i avlsplan. Seleksjon på hunndyr. Diskuteres hvordan dette skal gjøres. Står mellom to forskjellige teknikker. IVF (befruktning av egg utenfor kua) og ET (befruktning av egg i kua). Også diskusjon rundt logistikk, innkjøp, etikk osv. men dette har ett veldig stort potensiale, så dette er spennende. Geno har flere prosjekter gående på dette nå. Kommentar: Er det lagt noe tidsplan for dette? o Håper å få noe på plass til styremøtet i desember ift status på dette. Men veldig mange ting som må på plass. Kommentar: dette har vært etterlyst i mange år egentlig. I alle fall hvis det også blir mulig å kjøpe embryo. Objektive fenotyper AMS, aktivitetsmåler, robot, FTIR, 3D bilder etc. o Veldig verdifullt å få tak i disse dataene. Vil gi en høyere arvegrad på mange egenskaper. o Vedig mange kyr går i melkerobot i Norge. o Trenger et databasesystem for å behandle informasjonen o Kommentar: Det er laserscanner i roboten nå, er dette mulig å bruke? o Det er spennende ja! o Mikrochippe kua og måle komponenter i blodet til kua. Det er også en spennende mulighet! Kua blir mer og mer online og dette gir masse muligheter for oss. Kommentar: tidsløp før vi får bruke data fra robot? o Det er ett prosjekt på dette. Litt utfordring på rettigheter og sånt. Men felles prosjekt med Tine ift hvordan dataene skal handteres og hvordan databasen skal være. Sak 6 Orientering fra valgkomiteen GENO Møtereferat - side 7

8 Endringer i områder hos Tine fikk også følger for Geno. Valgarena for årsmøteutsendingene forsvant og vi måtte da finne en ny arena. Årsmøtet vedtok å legge valget til årssamlingene i produsentlagene. I 2017 er alle på valg. Valgkomiteen bestemmer hvem som sitter i 1 og 2 år. Valgområdet er eierområdet men for å få rettferdig fordeling av årsmøteutsendinger vil det deles opp i valgkretser. Varautsendinger stemmes over områdevis. Valgkomiteen ønsker innspill fra lokale valgkomiteer innen 15. desember. Mulig å komme med benkeforslag etter at innstilling er offentliggjort. Kommer til å se på både geografisk fordeling og kjønn så langt som det er mulig. Instruks litt vag, og valgordning ble sjekket med Styreleder, årsmøtets møteleder og revisor. GENO Møtereferat - side 8