Møtereferat. : Fru Haugans hotell. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Geno status økonomi per sept 2014 v Jan Ole Mellby

Transkript

1 Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Mosjøen Møtedato/tid : 28. oktober kl Sted Deltagere : Referent Kopi : : Fru Haugans hotell : Eva Husaas Sted Dato Mosjøen Antall innkalte tillitsvalgte 13 Geno-kontakter/årsmøteutsendinger (eiervalgte) Antall frammøtte tillitsvalgte 9 Kjønnsfordeling 7 kvinner, 2 menn Frammøteprosent 69% Sak 1 Sak 2 Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Geno status økonomi per sept 2014 v Jan Ole Mellby Strategi o La målene for de neste 4 årene i fjor o Geno skal bidra til økt lønnsomhet i melkeproduksjonen Verdi for kunden: tilbyr en genetikk vi er fornøyd med Skjedd mye de siste 5 årene på GS GS-Eliteokse: Saur, fra Leinesfjord Tilby konkurransedyktige priser på sæd og sikre konkurransekraft internasjonalt Internasjonalt: Delt markedet i to: vekstmarkeder og opportune markeder. 90% seminandel innen 2018 Geno er aktive innenfor tiltaksområder. Regnskap: o Negativt tall nå, men har store inntekter mot slutten av året. o Bedre tall enn budsjettert: mange gode okser som drar opp prisen, og solgt mer sæd enn forventet. o Geno Global: Bra i UK Italia: Ligger under budsjett, men utfordrende marked ift å få inn penger. Litt dårlig betalingsvilje o Xsires: Selger til Nederland og Tyskland. Rent salgsselskap o Geno Global: Trodde vi skulle selge mer P4-Rapid, noe som ikke har slått til. Finland stor kjøper i fjor, men disse har kjøpt opp ett lager o Totalt sett ett mål om positive tall ved nyttår. Beste salgsmåneder nå (okt./nov./des.). Geno Møtereferat side 1

2 Sak 3 SpermVital: o Ser ut til at det vil gå i 0 i år. Cryogenetics: o Mye utvikling her nå. Ser for oss å selge innen 4-5 år. Hva lykkes vi med i 2014 o Økt markedsorientering og salgsfokus o Struktur, rapportering og oppfølging Godt arbeidsverktøy med varsellamper Færre som driver med innkjøp: effektivisering o Profil Saker for 2015 o Synergieffekter i forhold til samlokalisering med TYR og Norsvin, spesielt på IT, Økonomi og FoU o Økt internasjonalt salg o Utrede seminstasjoner med tanke på produksjon i fremtiden o Vurdere billigere produksjonslinje, men ikke glemme kvalitet! o Feltforsøk med SpermVital i USA o Nye modeller for melk og mastitt o Holdbarhet o Vurderes om indeks for fôreffektivitet skal prioriteres i 2015 o Utnytte data fra AMS avhengig av Tine og Kukontrollen o Skjedd mye nytt i forhold til REKU revidert kukontroll o Økt sikkerhet på GS og gradvis sterkere implementering NAV Nordisk Avlsvurdering o Sverige, Finland og Danmark som eiere. o Kjører avlsverdiberegninger for Viking o Vil det gi mer sammenlignbare indekser? o Utfordringer: Ganske mye vi må tilpasse Suboptimale løsninger for NRF Mister sjølråderett og inflytelser o Ønsker innspill i forhold til NAV Statistikk: o Ant. førstegangsinsemineringer i nord ganske likt som i fjor. o Overaskende at vi selger like mange doser i år som i fjor med færre dyr Avlsmålsinnledning o Mer omløp i år? Mari Trosten: 5 år siden sist avlsmålet var oppe. Har vi riktig retning for kua vår? Kan avlsretning gi en merverdi for norske produkter? Mer og mer krav til hva slags råvare som ønskes inn Gj.snittsytelsen på kua øker, antall kyr synker færre kyr i år enn i fjor. Men volum går ikke ned. Kraftfôrbruk øker, også på importert fôr o Er dette en retning vi vil fortsette? Nymoen toppokse på bein og klauvindeks, og god på mastitt. «Helseokse». Også god på melk. Hva er det optimale avlsmålet for NRF? GENO Møtereferat - side 2

3 Sak 4 o Faglige forbedringer, økonomi, Signaler fra markedet hvordan ser dette ut i fremtiden? Lynne kan bli viktig ift løsdriftkravet. Denne egenskapen må ikke glemmes. Sikkerhet er viktig! Øyvind Nordbø: Utvikling av avlsmålet de siste 50 årene. o Mye større vekt på melk på 60-tallet o Helse og fruktbarhet inn på 70-tallet. o Langt generasjonsintervall langsiktig arbeid o Endring gjort i 2010 ikke synlig enda Genetiske sammenhenger o Eksempel: hvis man avler hardt på utmelkingshastighet vil gi mer lekkasje pga negativ sammenheng mellom disse egenskapene o Hvis man vil endre avlsmålet i en retning bør man være klar over disse sammenhengene. o Noen sammenhenger er logiske og noen er ulogiske. Genetisk trend o Sterk framgang på melk, proteinprosent og fett siden 80-tallet. o Negativt korrelerte egenskaper som fruktbarhet og mastitt holder seg oppe og har flata ut. Svakt økning. Det går an å drive avl på to negativt korrelerte egenskaper samtidig, men dette vil gå mye saktere. Diskusjon og gruppearbeid om avlsmål for NRF 1. Hvilke faglige forbedringer vurderer dere som viktigst i avlsmålet på NRF? a. Bra å utnytte mulighetene som ligger i å hente data fra melkerobot. Tror de fleste bønder er interesserte i å dele disse dataene b. Tørrstoff i melk viktig framover, spesielt siden folk drikker mindre melk og spiser mer yoghurt/ost c. Fôreffektivitet: Uheldig med mye import av kraftfôr. Norge har mest grovfôr d. Mastitt og bein veldig viktig. Vanlig utrangeringsårsak. e. Vil ha ei holdbar, frisk og fruktbar kombinasjonsku! f. Vanskelig å forstå styrets vekting på jur. Spesielt det med midtband og speneplassering bak ift. jurdybde. g. Ønsker fra produsentene stemmer ikke med ny jurindeks i. Står om dette i buskap ii. Årsak: registreringsprogrammet. Nordic classification. Avstand jurbotn-golv borte. Jurdybde inn her i stedet for denne. Mer gradert. iii. Midtband: gikk fra 20 til 12 i vekting. Veldig viktig egenskap. Samtidig ble jurbalanse tatt inn. Har en sammenheng med midtband. Jurfeste foran har også en sammenheng med midtband, og denne har økt i vekting. Kombinasjonene her vil forhåpentligvis bedre juret totalt. Stor diskusjon i styret på dette temaet. iv. Begynt å måle 2-3.gangskalvere som er på samme fjøs der det tas kvigemålinger. Dette for å få inn mer informasjon om holdbarhet. GENO Møtereferat - side 3

4 v. Harmonisering i Norden på jur, men ikke på bein og klauver. Vi har andre utfordringer på bein og klauv i Norge enn i resten av Norden. h. Frisk og sunn ku, med gode bein. Den «usynlige» kua. i. AMS krever en mer velfungerende ku i robot. 2. Hvordan vil økonomiske verdier for ulike egenskaper utvikle seg? a. Antibiotikaresistens. Kvalitet ift tankmelka som leveres. b kalver for lite for å dekke innenlandsmarkedet. c. Tilvekst står stille. Er det fôring eller avl som er årsaken? d. Fett og protein svinger fort ift forbrukerens ønsker. Litt kortsiktig og vanskelig å forholde seg til e. Fetthysteriet går over når folk begynner å få hjerteinfarkt igjen f. Klima og miljø: Dyr som spiser mer grovfôr gir større utslipp av klimagasser, men er samtidig det vi har tilgjengelig og bør utnytte fremfor kraftfôr g. Kombinasjonskua den mest miljøvennlige? 3. Hva er viktig for det nasjonale markedet og hva mener dere er viktige strategiske trender? a. Utfordring nasjonalt: produsere det forbrukeren vil ha. b. Norsk fôr viktig! Bruke minst mulig importfôr og minst mulig medisiner. c. Kortreist d. Fôrutnyttelse og mastitt. e. Kan bli avhengig av å være selvberget på fôr i framtiden. f. Et fortrinn at vi har lav antibiotikabruk i landet og har friske dyr! Veldig viktig! g. Må ha ei ku med gode klauver og bein h. Fruktbarhet og dødfødsel er også viktig å ha fokus på 4. Samfunn og forbruker a. Norske råvarer b. Medisinbruk c. Fôrutnyttelse d. Dyr som er tilpasset beitebruk/kulturlandskap e. Forbruker forventer friske kyr ute på beitet. f. Stofflig innhold i melken. Andre ting her som kan være interessant ift forbruker? g. Opptatt av dyrevelferd! Dette er veldig viktig for forbrukere. Mange som kjøper direkte fra gårder de kjenner pga dette. 5. Oppsummering og kommentar fra Jan Ole Mellby a. Folk begynner å bli opptatt av dette med antibiotikabruk i EU. Spesielt i forhold til antibiotikaresistens. Flere land begynner å våkne her. Norge og NRF kan bruke dette med helse som et fortrinn for å bruke NRF b. AMS: Prosjekt med Tine/NMBU/Geno på utnyttelse av data herfra. Felles databank for rådata. c. Tørrstoff: ca. 50% av melken går ut i butikkene som melk, resten som andre produkter. Dette blir viktig fremover. d. Fôreffektivitet: Her jobbes det med å få til gode registreringer. Melk har en positiv sammenheng med kjøtt. GENO Møtereferat - side 4

5 e. Mer produktive dyr -> mer kraftfôr->færre dyr - > dårligere utnyttelse av kulturlandskapet. f. Holdbarhet: Har prøvd mange ganger å få til en holdbarhetsindeks som godkjennes i interbull. Jobber med dette nå. g. Kombinasjonsku: viktig fortsatt å produsere kjøtt og melk på samme dyr. h. Fruktbarhet: har et stort fortrinn her! Det sies også utover Norges grenser. Dette er et fortrinn som er viktig å holde på! i. Bein/eksteriør: ku uten bein er ikke brukbar. Derfor veldig gledelig med ny bein og klauvindeks. j. Robotku: ei ku som fungerer i en besetning uten at det er noe galt. Den «usynlige» kua. k. Klimaregnskap: utfordring ift metan. Kombinasjonsku kommer best ut her! l. Import: en kjedelig sak forrige uke: 20 levende dyr importert ulovlig. Står i karantene i seks måneder, Tine henter ikke melk og Nortura ikke slakt. Moralen her: viktig å ikke importere dyr! Bedre å ta inn embryo og sæd. Skummelt ift smitte. m. Medisinbruk: har en vet som rapporterer til dyrehelseportalen. Da har man kontroll på hva dyra har hatt. Mye gode data. n. Beitekrav: NRF fungerer på beite. Det er verre med de som ikke har areal til å ha kyr ute. Tilgang til å gå ut. Det å si at vi som bønder ikke vil ha kyrne ut gir et dårlig inntrykk av yrkesgruppen. o. Fettsyresammensetning i melk kan være et tema i fremtiden. p. Kunne vært fint avlsmessig og fått celletallprøver inn per mnd, ikke annenhver. q. Avlsavdelingen jobber med å ta inn korrelasjonen mellom mastitt og celletall. Interessant og lettere å måle. 6. De tre viktigste egenskapene å forbedre i prioritert rekkefølge: a. Gruppe 1 i. Holdbarhet ii. Fruktbarhet iii. Jur b. Gruppe 2 i. Fruktbarhet ii. Jur/Jurhelse iii. Bein/klauver c. Gruppe 3 i. Bein ii. Celletall iii. Holdbarhet 7. De to egenskapene som man er fornøyd med dagens nivå på: a. Gruppe 1 i. Melk ii. Andre sykdommer (lynne) b. Gruppe 2 i. Melk ii. Lynne c. Gruppe 3 i. Melk ii. Kjøtt GENO Møtereferat - side 5

6 8. Kan forvente framgang på slakteklasse pga melk. 9. Sak 5 Sak 6 Åpen post Svaberprøve oksekalv o Ikke alltid de flotteste kyrne som er potensiell oksemor, er det mulig å få dyr vurdert? Svar; dyra som listes ut er dyra med høy avlsverdi. Blir ikke tatt så mye hensyn til mora. Avlsverdi skal være høy, men samtidig må vi passe på hvor mange oksekalver vi ser på etter samme far. o Kanskje mulighet for å GS-teste egne dyr i framtiden. Står litt på vent akkurat nå, men kommer. Farskap: o Dobbeltinseminering: kan få to forskjellige okser. Er det da mulighet å få sendt inn en svaber for å få farskapstest? o Ikke på plass enda, men bør komme. Svar fra Trygve: dette er mulig via Biobank Klauvskjærere og rapportering: Hvor langt er dere kommet? o Terminaler sendt ut. Generell informasjon fra Geno Avl o Nyheter Ny bein og klauvindeks Ny jurindeks Revidert kukontroll der vi henter fenotypedata. Utvikling av dyremodell for produksjon. o Data fra melkerobot Store mengder nøyaktige data. Objektivt mål. Norge har en stor andel av populasjonen i AMS. 30%. Konkurransefortrinn. o GS Genomisk slektskap ett mye mer nøyaktig mål enn antatt slektskap. Tiltak: Øke referansepopulasjonen. Genotyping av 5000 hunndyr. Per i dag er det ca okser som er GS-testa i referansepopulasjonen. Jobber med forbedring av metodikk og modeller. Ny SNP-chip. Artikkel i siste Buskap Orientering fra Geno o Brunstkalender til inseminerende personell (som de kan dele ut) er ønskelig. o SpermVital Tilgjengelig på ungokse 300 av 1500 doser per ungokse er SpermVital. Håper det øker ungoksebruk. Forbedrede produksjonsrutiner som gir mindre svinn og større kapasitet. GENO Møtereferat - side 6

7 Feltforsøk på Vestlandet ift SpermVital og synkronisering Konklusjon: 1 dose SpermVital kan erstatte dobbeltinseminering. FoU: Forskes på å forlenge oppløsningstiden på Gel en. Et spørsmål om hvor lenge spermen lever inni gelen ved kroppstemp. Lettere å produsere. Lage et kit man kan blande med spermen Overføring til andre dyreslag o Cryogenetic Chile, Canada og USA. Cryogenetics har lagret melke fra de fleste villaksstammer i Norge. Beredskapslager. Nytt laboratoria i Boston. Spennende! Bakgrunn: Genos metode for frysing av sæd på storfe. o Geno Global: Italia: under budsjett. Utfordring å få folk til å betale i tide Irland: Reforhandlet avtale med distributør i Irland USA Bruker ABS som samarbeidspartner Polen: godt marked! Portugal: solgt flere doser enn vi trodde vi skulle. Har ikke markedsført oss der. Tyskland: hadde et datterselskap men sleit med bemanning, derfor bruker vi heller Xsires i dette markedet. o Tines vedtekter på høring: Hvis regionene forsvinner så forsvinner også vår valgarena for årsmøteutsendinger. Ny områdesammensetning Elektronisk valg?? Orientering om valgkomiteens arbeid fram mot valget i 2014 o Krav: engasjement og interesse! Kompentase er landbruket veldig god til å bygge opp hos sine tillitsvalgte o Vil gjerne ha innspill/forslag til kandidater! o Veldig positivt med engasjement fra nye personer! Sak 7 Eventuelt Bestilte noe fra nettbutikk for et år siden! Har ikke mottatt. Svar: prøv å bestille på nytt, eller ring kundesenteret. Geno-aktiviteter: samarbeid gjerne flere lag. Produsentlaget arrangerer og bestiller foredragsholder og materiell hos Geno Det er mulig å søke om mer midler til aktiviteter og kurs hos SNSnordenfjelske GENO Møtereferat - side 7

8 Deltagere møtt: 1 Ikke møtt: 0 Navn Produsentlag Rolle 1 Flostrand, Brit 115 Brønnøy Geno-Kontakt Årsmøteutsending 1 Lena Steinslett 121 Vefsn og Grane Erstatter Geno- Kontakt 0 Hauan, Tor Martin 111 Sømna/Trælnes/Kværvet Geno-Kontakt 1 Grindhaug, Ingebjørg 114 Vega Geno-Kontakt Årsmøteutsending 0 Nergård, Unn Helen 113 Vevelstad Geno-Kontakt 1 Jenssen, Kenneth S 119 Hemnes Geno-Kontakt 1 Solfjeld, Dag Alf 123 Dønna/Løkta Geno-Kontakt 0 Sommerro, Ronny 116 Nesna Geno-Kontakt 1 Myrvang, Trine 112 Velfjord Geno-Kontakt 1 Svarstad, Ellen 125 Leirfjord Geno-Kontakt 1 Brennbakk, Tina 120 Hattfjelldal Geno-Kontakt 0 Søreng, Nina 127 Alstadhaug og Herøy Geno-Kontakt 1 Sørmo, Wenche 117 Polarsirkelen Geno-Kontakt 1 Bodil Mannsverk Valgkomitè 1 Mari Trosten Styremedlem nord 1 Jan Ole Mellby Styreleder 1 Øyvind Nordbø avlsinfo 1 Eva Husaas Referent 1 Trond Tande Distriktsjef Tine GENO Møtereferat - side 8