Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste
|
|
- Ellinor Borge
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Grong Møtedato/tid : 25. oktober kl Sted Deltagere : Referent Kopi : : Heia gjestegård, Grong : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 18 Antall frammøtte tillitsvalgte 15 Sted Dato Grong Kjønnsfordeling 7 kvinner og 8 menn Frammøteprosent 83% Sak 1 Sak 2 Sak 3 Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste NRF-kua ute i verden Avvikler Geno UK og Geno Italia fra september. De fleste ansatte gikk videre i ABS. ABS ser et betydelig potensiale i å selge NRF. Grunnen til at ABS vil jobbe med oss er unik profil og bredt avlsmål. Helse og fruktbarhet. Passe størrelse på kyrne Hyvig nytt navn på krysningskonseptet med ABS o Kommentar: Spennende NRF mest solgte røde rase i 2014 og 2015! Geno-info Drifts-og økonomiresultat tom september Håper spermvital på oksene vi ønsker etter hvert. En del okser som er så populære at vi må prioritere ordinær sæd foran SpermVital. Ligger godt an ift budsjett men må ta et tak i Italia. Har en helt annen betalingskultur i Italia så en utfordring her. Cryogenetics også i minus. Skal selge oss ut der etterhvert. Bl.a. prosjektet med zebrafisk: Trekker ut midler fra dette så det skal nå tones ned og det skal bli mer fokus på kjerneområdet. Spørsmål: Er det vi som kjøper sæd i Norge som dekker tap ute? Prisene i Norge o Ikke helt, har solgt mye volum i global så tap over tid vil vi ta, men hvis det kun er over kort tid så vil ikke dette være tilfelle. Geno Møtereferat side 1
2 Dette volumet var også litt inngangsnøkkel til avtalen med ABS, og vil gi en pluss i framtiden. o Geno Global har gått med pluss de siste par årene. o Fornuftig å ta denne avviklingen når vi får mye igjen for slakt. Ligger litt lavere i salg på global til nå som har litt med overgang til avtalen med ABS, men begynner allerede å ta seg opp litt. Entusiastisk salgskorps i ABS som brenner for å selge NRF også. NRF-kua og klimadebatten Hvor hardt kan vi profilere NRF-kua som ei klimaku? Forpliktende mål fra Paris: Temp bør ikke øke mer enn 2 grader Innovasjon og teknologi nøkkel i klimadiskusjonen. For å få til klimavennlig landbruk. Drivstoff, kraftfôr, innhøsting av fôr osv. o Hva kan hver enkelt bidra med? Kommentar: Jeg har sett stor forskjell på fôreffektivitet fra bruk til bruk. Stort svinn på mange gårder. Sikkert noe avl, men ofte fôringsmessig grunn. Lett å gjøre noe med på kort sikt. Ser 10-40% svinn. Kommentar: Har det vært forsket noe på forskjell på raser ift fôreffektivitet? o Utfordring å få gode registreringer på dette. o Prosjekt på husdyrfag med kontroll på alt som går inn og ut og produksjon. Hvis man kan få ut ett indirekte mål på fôreffektivitet ut av dette, så er det veldig interessant. o Se på opptakskapasitet vs størrelse og vedlikeholdsbehov o Viktig å se på hva vi putter i kua her vs hva de putter inn i en Holsteinku i Tyskland. Viktigste fokus i Norge er hva du putter inn i kua vs hva man får ut. Diskusjon: Hva må til for å fremme NRF-kua som klimavennlig? o Kunnskap ikke minst til den urbane befolkning og politikere. o Lite tomdager, holde kua i gang og produsere. God fruktbarhet og helse. Avlsmålet per i dag er godt med tanke på disse tingene. Bredt og godt avlsmål. o Helse! o Hvis vi skal slå oss på brystet med at kua er klimavennlig må vi vise til konkret forskning/konkrete resultater. Dokumentasjon. o Reklame og lobbyvirksomhet. Flere program på Newton! o Bør det legges ressurser i å gjøre NRF-kua mer klimavennlig? o NRF-kua er mindre, men også mer kjøttfull og robust, og dermed besparende. Vi får mer ut av samme dyr. Kombinasjonskua. o Ja. Men må gjøres på bruksnivå, ikke helhetlig nivå. Mer press på Tine enn Geno. Fôring. Bør fôreffektivitet inn i forhold til å få en mer klimavennlig ku? o Beiting. En lettere ku har en fordel her o Nei. Er ikke sikker på at det er Geno som skal ta den. Kanskje heller Tine o Hvis det er delvis arvelig bør det inn. Håvard: Avlsperspektiv rundt klima. Hvor ligger egentlig ansvaret ift dette? Er kua viktig her? Syns det er urettferdig å legge klima på kua, mener det er andre ting politikere bør fokusere på. Alle har potensiale på gården sin med tanke på klima. Medlemsundersøkelsen 2016 GENO Møtereferat - side 2
3 Sak 4 Åpen post Har sett på denne spørreundersøkelsen at mange setter opp egen avlsplan. Selv om man haker av at man setter opp egen avlsplan sender Tine ut en ekstra unødvending. Tungvidt rutine. Bør være unødvendig når man haker av at man ikke ønsker avlsplan/lager selv. o Rådgiverne har som rutine at de skulle sende ut avlsplan etter okseuttak. Men bør være unødvendig for de som haker av at de setter opp egen. Hallsteingård status? o Møte i november med heimdalgruppen angående dette. Da håper vi å få mer informasjon. Da skal det bl.a. bestemmes hvor raskt Geno blir kjøpt ut. o Tanke at vi skal ut i media og produsentlagene med mulighet til å søke om nydyrkingstilskudd så snart vi vet mer. o Skal det være noe dyr i dette området i det hele tatt? Nei. Eneste linken til landbruk er at det gamle våningshuset skal stå igjen, samt utleieenhetene. Det skal være parkering under bakken så lite biler synlig og grønne arealer. Kommentar: Ang. GS: I mitt produsentlag (nyvalgt genokontakt i verdal): Mange av den eldre garde som ikke har skjønt helt hva det går ut på. Ønsker en ABC-forklaring som ikke er så innviklet. Hvordan er det med svinn? Ser dere for dere at det blir mindre svinn i dunkene med tilbudsokser? o Det har ikke vært brukt for å selge ut doser nå. Men tilbudsokser har vært solgt mye mindre av enn forventet. o Hvordan vi gjør det med svinn er litt usikkert enda. o Bruke tilbudsoksekategorien til å få ned svinn? o Fire okseforslag. Men en del kjører slalom i avlsplan, og da blir det mye enkeltokser som brukes. Inseminør ser ikke på avlsplan. o Inger-lise: Kanskje løsningen er at produsentene bruker avlsplan som bestillingsfunksjon for sæd. Kommentar: Hvordan informeres det ut hvem som er tilbudsokser? o Inseminører har ikke alltid oversikt over dette. Kommentar: Ikke rart at tilbudsoksene ikke blir brukt, da vi vet mer om disse enn ungokser og har alltid noe bedre å velge i. Kommentar: Ville trodd at man får større spredning av oksebruk. Men valgte buskapsegenskap jur, og da kom samme okse veldig mye fram som 1 eller 2 valg, og mange okser som ikke var foreslått i det hele tatt. Kommentar: Høres ut som tilbudsoksene blir litt tilfeldig brukt? Tilbudsoksene er ikke dårlige okser. De har jo ganske god avlsverdi. Kommentar: Spørsmål ang. Geno sin informasjon til inseminører og veterinærer ift BRSV. o Ikke restriksjon på å kjøpe livdyr fra de i rød sone men da kan man fort bli rød. o Geno var ikke med på dette prosjektet i det hele tatt. Men vi har hekta oss på etter hvert. Smittesluse o.l. o I starten var det sakt at man skal utrydde viruset, nå er det snakk om å begrense det. Hva er resultatet hvis man er grønn og blir rød. De fleste er røde, men har ikke problem med sykdom. Men er man grønn kan det få konsekvenser med sykdom hvis man blir rød. Hvis det ikke er antistoff i besetningen så kan dyra bli dårlige ved eksponering. o Får dette konsekvenser på innkjøp av oksekalver til Geno? GENO Møtereferat - side 3
4 Sak 5 o Vil det påvirke pris på livdyrsalg? Usikkert. Tror ikke dette vil påvirke pris. o Første bud: vær flink med smittevern! Bruk smitteslusene aktivt! Inger-lise: o Driver med ombygging på Store Ree. Tenkt at dette skal ta 5 mnd. Tar ett fjøs av gangen. o 3 videoer/webinarer på under menypunkt okser og avl/genomisk seleksjon Evaluering: Føler dere dere har fått utbytte av dagen? o Ja! Økonomiske verdier i vektene i avlen, innledning til diskusjon Genomisk seleksjon Siste nytt Fra januar blir avlsverdiberegningene helautomatisert. Hva er GS? 7 års generasjonsintervall med avkomsgransking. Fordelen med dette opplegget er at vi får store dattergrupper. Dette har vært styrken vår og gitt oss høy sikkerhet. Men koster 7 år. Dagens opplegg har redusert generasjonsintervall til 3 år. Vi kan regne avlsverdier med ganske god sikkerhet og gjøre seleksjon på kalvenivå. Dette gir et utrolig potensiale for genetisk framgang. Det ble regnet mye på genetisk framgang på gs ift avkomsgransking og vi så at vi faktisk kan aksellerere framgangen mye. Ift embryo utredes nå, kommer til å koste mye men gi veldig mye gevinst. Vi trenger fortsatt fenotyper!! «in the era of genotypes, phenotypes is the king». Det avlsselskapet som klarer å få fram de beste fenotypene (kvalitet på registreringer), blir vinnere her. Vi har allerede veldig gode registreringer i Norge. Melkeroboter har et kjempepotensiale med tanke på gode objektive data. Jobbes på spreng med dette. Gjentatte data på samme dyr. Kommentar: Tenker på de gangene enkle kvigevurderinger skal gjøres. Utmelkingshastiget, lekkasje o.l. det å få melketid i roboten må jo være bedre. Objektive data. Lynne det går ikke an å si noe om lynnet til kvigene på første melking. Den første gangen går vanligvis bra. Det er stort sett senere lynnet kommer bedre fram. o Stort potensiale for objektive data fra robot her. o Litt rund formulering o Kan ha godt lynne i robot og likevel være vanskelig å handtere. Er kanskje en samling av flere egenskaper? Kommentar: Er det bare i robotfjøs avlsmålet skal vurderes utfra? o Vi skal ikke basere avlsarbeidet på robotfjøs, men vi skal bruke robotdataene for det det er verdt. o Kan gode kyr bli ekskludert fra avlen pga. fokus på robotdata? Nytt avlsopplegg med 100% GS Nå kommer det tilbud om at bonden kan genotype dyrene sine. Koster egentlig rundt 800 men dette vil subsidieres av Geno så det vil bli rundt 500kr. Skal vi få GS til å fungere godt må vi ha så gode modeller som mulig. Sikkerhet ligger rundt 0,5-0,7 for de fleste egenskaper. GENO Møtereferat - side 4
5 Før potensielle oksekalver er født brukes foreldremiddel for å avgjøre hvilke som får tilsendt svaberprøver (+ noe restriksjoner på enkeltfedre) 6000 kandidater vil derfor listes ut, og svaber sendes ut til ca oksekalver. Kjøper inn 150 okser til øyer og legger oss på ca. 50 eliteokser i året. Da sprer man risikoen. Hva betyr dette for meg i praksis? Slutt på ungokser Flere okser å velge i Mulighet for egenskapsvalg på alle dyr Litt mer restriktive på enkeltoksebruk for at alle besetninger skal få tilgang på de beste oksene. Viktig at alle oksene blir brukt Kommentar: Kan ikke Geno ta ut det med samla avlsverdi så produsentene kun har tilgang til egenskapsindekser? Da vil man vel få mer spredning i avlsverdi? o Ja, i forhold til avlsplanlegging er dette fornuftig, men samla avlsverdi er den som best gjenspeiler avlsmålet ift vekting. Optimal contribution (optimalt genbidrag). Et software som ser hvordan man kan øke avlsframgang mens man samtidig holder kontroll med innavl. o Vi har hatt noen flaskehalser (okser som er overrepresentert bakover), bl.a. at Velsvik kommer igjen som morfar på mange okser. Vi vil derfor legge restriksjoner på okser med Velsvik. o Hvor mye løser vi med å hente inn okser fra viking ift innavl? Backgård går bl.a. mye igjen i begge leirer. o Vi er veldig opptatt av en bærekraftig innavlsstyring i avlsarbeidet. Mål om å få til automatisk avlsverdiberegning fra januar. Da vil det bli avlsverdiberegninger hver 2-3 uke. Hver enkelt må legge sin egen strategi med tanke på avlsplanlegging Nye eliteokser 3-4 ganger i året. Hver okse vil stå kortere tid på listen. Kommentar: Det ble slaktet enkelte okser med høyere avlverdier. Hvorfor blir ikke disse brukt internasjonalt? o De blir tilbudt til eksportmarkedet. Så disse vurderer hvilke okser de ønsker internasjonalt. o De globale markedene er mer konservative, da de ønsker avkomsgranskede okser. Selv om snittet er høyere på GSoksene så velges ofte de gamle avkomsgranskede okser. Men det er i ferd med å løsne litt på gs-oksene. Oksekatalog: Siste oksekatalog kommer i posten nå. Derfor vil oksekatalogen være kun på nett. Det er utskriftsmuligheter i den webbaserte oksekatalogen GS-testing av hunndyr blir tilgjengelig. o Mange i møtet er villige til å benytte seg av muligheten. o Tror dette vil booste innkjøpet til øyer. Kommentar: Hvis man skal teste enkeltdyr, lønner det seg å ta så unge dyr som mulig eller gamle kyr? GENO Møtereferat - side 5
6 o Gamle kyr med fenotyper er verdifulle for Geno, men unge dyr ligger lenger framme. Det er de unge dyrene som er framtiden. Kommentar: Hvordan blir prøvetaking på store dyr? o Starter først med blodprøver, men vurderer å gå over til å bruke merketang. Dette er under utvikling, så enn så lenge blir det blodprøver. o Den elektroniske merketanga er litt krevende å bruke, så håper det kommer ny. Kommentar: Resultatet kommer i kukontrollen, men kommer det inn i avlsplan? o Det bør være med i avlsplan også. Det bør følge med kua i alle sammenhenger at dyret er genotypet. Kommentar: Ved dobbeltins. Med to forskjellige fedre. Kan far sjekkes ut? o Lar seg nok gjøre etter hvert. Det er ikke på plass enda, men det er ambisjon om at vi kan gjøre dette. Kommentar: Det sies at farskap sjekkes før svaber sendes ut, hvor ofte dukker feil farskap opp? o Det er noen prosenter som dukker opp. o Det ødelegger litt med feil i farskap, men GS gjør likevel dette mer robust. Kommentar: Lite å velge i ved konsentrert inseminering. Spesielt de best oksene brukes fort opp. Blir det sikrere at det er jevnere tilgang til oksene? o Vi vil i stor grad prøve å få dette til. o Det styret har sagt er at de som er seint i perioden kan ta en prat med inseminør med avlsplanen tidlig. Kommentar: I fjor høst var det kun Dahle som stod med SpermVital Vi har litt utfordring med SpermVital ift produksjon på så unge okser. De produserer mindre. Hadde produksjonsutfordringer i fjor og fram til nå, men nå begynner det å bedre seg. Ble brukt veldig mye spermvital i fjor høst. Kommentar: Er det mulighet for å kjøpe egen dunk og ha stående til inseminøren? o Det er en mulighet. Dunk er fritt å kjøpe. Nitrogen kan fylles på sædruta. Variasjon i okser er positivt, så lenge snittet går i riktig retning ønsker vi dette for å ha forskjellige okser å matche til forskjellige kyr. Når indekser systematisk detter så er dette fordi det er en rask genetisk framgang. Kommentar: Hva med kjønnsseparert? o Vi kjønnsseparerer i england og sender oksene dit. o Ganske omstendelig men vi må vente på utfall av patenteringsprossess før vi kan se på mulighet for utstyr til dette i Norge. Avlsmål respons på seleksjon Hva betyr det at kjøtt har 6 prosent vekt? Eller at melk har 28? Hva fører det til? Dette er nok håpløst å svare på. Så dette er ett litt krevende verktøy å styre etter. Korrelasjoner vil forstyrre mye her. GENO Møtereferat - side 6
7 Hva slags respons vi ønsker er derfor en mye mer interessant diskusjon enn hva slags vekter vi ønsker i avlsmålet. Ønsker å vri fokuset på respons og koble dette sterkere til økonomi. Beregne økonomisk verdi av egenskapene. Håper og tror det er dette de fleste produsenter er interesserte i. Geno har startet en jobb på å regne på dette. Eksempel på melk: i Norge har vi ett kvotesystem. Vi må forutsette markedsbalanse. Så må vi se på hva dette har å si for fôrkostnader, arbeidstimer, færre kalver osv. også må dette relateres til alle andre verdier. Viktig at vi ikke hiver oss på kortvarige trender i avlsarbeidet men ser på lengre sikt. Eksempel på kjøtt: har sett på samme ting som med melk. Verdi av kvalitet, framfôringstid, osv. Hvis vi er enige i økonomien i ting, så er ting litt mer klart. GS krever oftere justering av avlsmålet. Forholdene mellom egenskapene endrer seg. Det har vært veldig mye fokus på prosentvekting og mindre på respons. Det ønsker vi å snu på, så respons blir viktigst, og avlsmålet småjusteres underveis ift målet. Kanskje vi må vekte noen egenskaper mer enn det man får igjen økonomisk for ikke å få tilbakegang. Korrelasjoner gjør at man ikke kan se på enkeltegenskaper hver for seg. Inger-Lise: Ble diskutert en del i forrige runde med avlsmålsdiskusjon, der en del mente at vi godt kunne ta ned vekten på melk noe. Helt umiddelbart tenker jeg at vi kan ta ned melk en del, men vi må få oversikt over økonomisk verdi av flere egenskaper først. Selv om man tar ned melk litt, så vil fortsatt framgangen være bedre på denne med GS enn det noen gang var med avkomsgransking. Viktig å ha jevn vektig med god fordeling. Da tåler vi noen okser som har litt skjev profil fordi vi har flere okser som veier opp for dette. Viktig å ikke sperre okser på bakgrunn av enkeltindekser. Da må man heller vekte egenskapen mer i samla avlsverdi, så de blir straffet via avlsverdien. Avlsverdien skal stemme overens med hva vi ønsker. Kommentar: Robotfolket ønsker utmelkingshastighet, men vi som ikke har det ønsker ikke lekke kyr. o Mastitt har en sterk sammenheng med lekkasje, og så lenge den går framover vil vi tåle høyere vekt på utmelkingshastighet så denne ikke går tilbake. Kommentar: viktig å vite hva vi vekter. Hva som ligger bak egenskapene i avlsmålet. Hvis vi i tillegg snur melkeindeksen til mer vekt på tørrstoff og ikke volum så er denne mer gunstig korrelert med andre egenskaper så du vil ikke få så ugunstig effekt på andre egenskaper som basert på volum. Ønske: at produsentene fokuserer på kr og ører og respons og at avlsavdelingen kan styre vektingen ift dette o Kommentar: enig i dette. GENO Møtereferat - side 7
8 Sak 6 Får også en større synlighet for allmennheten på hva vi driver med. Kan dokumenteres i større grad. Diskusjon: hva er de viktigste økonomiske driverene i ditt regnskap i forhold til din besetning? Inntekter o Helse og fruktbarhet!! o Melk og kjøtt (med hovedvekt på melk) o God tørrstoffprosent o holdbarhet Kostnader o Helse og fruktbarhet!! o Celletall o Jurhelse o Klauver og bein rekrutteringskostnader Gjelder egentlig alt på kostnader o Fôrkostnad per liter produsert melk Kommentar: En del av disse vil jo telle på både inntekt og kostnad ettersom de er problematiske eller gode. To sider av samme sak. Kommentar: Melk er hovedinntekt men det er mye som må på plass for at kua skal melke Hva er utrangeringsårsak i Norge? Vi får mye betalt for kjøttet ift andre land. Kommentar: Prognose i framtiden: melk går ned, og derfor er det kanskje ikke dette som er det aller viktgste i framtiden Kommentar: ser man over hele landet er det langt mellom brukene som har problem med å produsere nok melk. Veie framover: Vi har to alternativer ift embryo, befruktning utenfor kua(ivf) eller i kua(et). Geno har ikke besluttet metode enda. Styret har ikke gjort noe vedtak her enda men det kommer. Det er dyrt å drive med men hvis vi genererer nok verdi hos bonden med å bruke via raskere genetisk framgang er det verdt det. Kommer GS på gamle raser? Små populasjoner har ikke samme mulighet for seleksjon så ser ikke at de skal ha samme verdi av dette. Orientering fra valgkomiteen Valg av årsmøteutsendinger på årssamlingene i produsentlagene Alle på valg i Nye vedtekter i Valgområdet er eierområdet MEN det stemmes fylkesvis og/eller definerte valg-/samarbeidskretser satt opp av valgkomite. Dette er for å unngå at det blir skjev geografisk fordeling. Valg av varautsendinger er ei liste for hele området. Valgkomiteen vurderer hvem som skal sitte ett og to år. Sentral valgkomite ønsker innspill fra lokale valgkomiteer i produsentlagene innen 15 desember. Etter publisert innstilling er det mulig å komme med «benkeforslag» eller alternative forslag, som da legges til listen. Det er de nåværende årsmøteutsendingene som skal møte på årsmøtet i mars, da de nyvalgte trer inn i sitt verv fra 1. april. GENO Møtereferat - side 8
9 o Er det noen grunn til at det er så mye damer som trekker seg? o Usikker. Noen har sittet lenge. Det å være utsending er en tillitserklæring. Det er ett ansvar å reise på årsmøtet. Viktig å ha årsmøteutsendinger som går inn for oppgavene og som er aktive. Har fått klarert med flere (årsmøtets møteleder, styreleder, revisor) at det er lov for valgkomiteen å gjøre valget slik. Veldig rundt formulert i instruks. GENO Møtereferat - side 9
Møtereferat. : Scandic Seilet. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Molde Møtedato/tid : 27. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Scandic Seilet : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 19 Antall frammøtte
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Stange Møtedato/tid : 2. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Store Ree seminstasjon : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 34 Antall
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Tine Sentrallager, Heimdal : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte
DetaljerMøtereferat. : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 25. oktober kl Arbeidsområde/prosjekt. : Clarion Collection Hotel Grand, Bodø : Mari Bjørke
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 25. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Referent : Clarion Collection Hotel Grand, Bodø : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte 19 Antall
DetaljerNYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017
NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017 2016 tidenes okseårgang! Overgangen til Genomisk Seleksjon (GS) har gitt oss tidenes årgang i vårt avlsmateriale! Et stort utvalg okser gir store valgmuligheter
DetaljerAVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno
AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON Hans Storlien, Marked Norge, Geno STORFEGENOMET Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter Består av 30 kromosompar Genotyping Leser av hvilke basepar som
DetaljerReferat Høstmøte Bryne, 25.oktober 2018
Referat Høstmøte Bryne, 25.oktober 2018 Sak 1: Velkommen, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Ole Magnar Undheim ønsket velkommen. 32 av 33 tillitsvalgte tilstede. 25 menn og 8 damer. Ole Magnar
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Drammen Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Clarion hotell Tollboden : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 15
DetaljerMøtereferat. : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00. Arbeidsområde/prosjekt. : Tine Bodø. Deltagere : Referent Kopi : : Eva Husaas
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Tine Bodø : Eva Husaas Sted Dato Bodø 29.10.14 Antall innkalte tillitsvalgte
DetaljerReferat Høstmøte Bergen, 24.oktober 2018
Referat Høstmøte Bergen, 24.oktober 2018 Sak 1: Velkommen, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Ole Magnar Undheim ønsket velkommen. 25 av 28 tillitsvalgte tilstede. 18 menn og 7 damer. Ole
DetaljerMøtereferat. : Høstmøte Bergen Møtedato/tid : 2. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Thon Hotel Bergen Airport
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Bergen Møtedato/tid : 2. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Thon Hotel Bergen Airport : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte
DetaljerOksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober)
1 2 Oksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober) 3 Tallene viser semintall per februar 2016 sammenlignet med samme periode i fjor. Denne statistikken viser fødte
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Store Ree Møtedato/tid : 27. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : Antall innkalte tillitsvalgte Antall frammøtte tillitsvalgte Kjønnsfordeling
DetaljerReferat Høstmøte Tromsø, oktober 2018
Referat Høstmøte Tromsø, 29.-30.oktober 2018 Sak 1: Velkommen, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Anne Margrethe Solheim Stormo ønsket velkommen og presenterte seg selv. 27 av 37 tillitsvalgte
DetaljerGENO Avler for bedre liv
www.geno.no GENO Avler for bedre liv GENO SA Geno SA er et samvirkeforetak, eid av om lag 9000 norske storfebønder, stiftet i 1935. Vi har felles lokale produsentlag sammen med TINE SA. Hovedoppgavene
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste VED Hans Einar Stendal
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Tromsø Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Scandic Grand Tromsø : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte 18 Antall
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Drammen Møtedato/tid : 1. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Clarion hotell Tollboden : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 14
DetaljerMøtereferat. : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 3. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Jæren Hotel, Bryne. Deltagere : Referent Kopi :
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 3. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Jæren Hotel, Bryne : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte 36 Antall
DetaljerMøtereferat. : Heia Gjestegård
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Grong Møtedato/tid : 28. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Heia Gjestegård : Mari Bjørke Sted Dato Grong 28.10.14 Antall innkalte
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Styremedlem Ole Magnar Undheim ønsket velkommen.
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt Møtedato/tid Sted Deltagere Referent Kopi : : Høstmøte Sørvest - Bryne : 1.november 2017, kl.09.30-16.00 : Jæren Hotell : 33 deltakere innkalt : Agnete Børresen Antall
DetaljerMøtereferat. : Rica Grand hotell, Tromsø
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Tromsø Møtedato/tid : 30. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Rica Grand hotell, Tromsø : Eva Husaas Sted Dato Tromsø 30.10.14 Antall
DetaljerMøtereferat. : Høstmøte Skei i Jølster Møtedato/tid : 1. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Thon Hotel Jølster, Skei i Jølster
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Skei i Jølster Møtedato/tid : 1. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Thon Hotel Jølster, Skei i Jølster : Mari Bjørke Antall innkalte
DetaljerMøtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 : Tine Heimdal Deltagere : Referent
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 Sted : Tine Heimdal Deltagere : Referent : Mari Bjørke Kopi : Sted Dato Heimdal 29.10.14 Antall innkalte
DetaljerMøtereferat. : Fru Haugans hotell. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Geno status økonomi per sept 2014 v Jan Ole Mellby
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Mosjøen Møtedato/tid : 28. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Fru Haugans hotell : Eva Husaas Sted Dato Mosjøen 28.10.14 Antall innkalte
DetaljerREDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.
REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF
DetaljerREDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID
REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF
DetaljerMøtereferat. : Jæren hotell, Bryne
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 05. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Jæren hotell, Bryne : Eva Husaas Sted Dato Jæren 05.11.14 Antall innkalte
DetaljerBRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard
BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.
DetaljerLysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno
Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015 Nytt fra Geno Lysbilde 2 NASJONALT OG INTERNASJONALT SALG AV SÆD-DOSER 1 000 000 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 Nasjonalt Globalt Totalt 300
DetaljerMøtereferat. : Rica dyreparken, Kristiansand
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Kristiansand Møtedato/tid : 04. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Rica dyreparken, Kristiansand : Eva Husaas Sted Dato Kristiansand
DetaljerMøtereferat. : Hardangerfjord Hotell, Øystese
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Øystese Møtedato/tid : 07. november kl. 08.30-13.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Hardangerfjord Hotell, Øystese : Eva Husaas Sted Dato Øystese 07.11.14
DetaljerGENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet
GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET Øyvind Nordbø og Håvard Tajet GENOMISK SELEKSJON Oversikt Grunnkurs i genetikk Hvordan utnytter vi genotypedata i avlsarbeidet? Genomisk seleksjon øker den
DetaljerI 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i
1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner
DetaljerReferat Høstmøte Steinkjer, 24.oktober 2018
Referat Høstmøte Steinkjer, 24.oktober 2018 Sak 1: Velkommen, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Inger-Lise Ingdal ønsket velkommen. Agnete Børresen tok opprop. 21 av 28 tillitsvalgte tilstede.
DetaljerMøtereferat. : Hotel Alexandra, Loen
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Loen Møtedato/tid : 31. oktober kl. 11.00 15.30 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Hotel Alexandra, Loen : Mari Bjørke Sted Dato loen 31.10.14 Antall innkalte
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Styremedlem Hans Einar Stendal ønsket velkommen. Markedssituasjon og utsikter
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt Møtedato/tid Sted Deltagere Referent Kopi : : Høstmøte Nord - Tromsø : 21.-25.oktober 2017, kl.12.00-12.00 : Scandic Grand Tromsø : 38 deltakere innkalt : Agnete Børresen
DetaljerReferat Høstmøte Surnadal, 23.oktober 2018
Referat Høstmøte Surnadal, 23.oktober 2018 Sak 1: Velkommen, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Inger-Lise Ingdal ønsket velkommen. Agnete Børresen tok opprop. 28 av 32 tillitsvalgte tilstede.
DetaljerReferat Høstmøte Hunderfossen, 30.oktober 2018
Referat Høstmøte Hunderfossen, 30.oktober 2018 Sak 1: Velkommen, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Elisabeth Gjems ønsket velkommen. Agnete Børresen tok opprop. 19 av 27 tillitsvalgte tilstede.
DetaljerEN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN
www.geno.no EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN Tilslutningen til semin er i dag på 86 prosent, målet er 90 prosent! Bruken av semin er med å kvalitetssikre at besetningene til enhver tid er av den
DetaljerReferat Høstmøte Hønefoss, 31.oktober 2018
Referat Høstmøte Hønefoss, 31.oktober 2018 Sak 1: Velkommen, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Elisabeth Gjems ønsket velkommen og tok opprop. 21 av 27 tillitsvalgte tilstede. 13 menn, og
DetaljerSikkerhet i avlsarbeidet
Sikkerhet i avlsarbeidet Geitedagene, 23. august 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet Avlsframgang: Den nye generasjonen er bedre enn den forrige To hovedoppgaver 1. Skape
DetaljerVæreringene i Hordaland
Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon
DetaljerMuligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked
Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon
DetaljerMøtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Øst Møtedato/tid : 06. november kl. 09.30-16.00 : Store Ree seminstasjon, Stange Deltagere : Referent
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Øst Møtedato/tid : 06. november kl. 09.30-16.00 Sted : Store Ree seminstasjon, Stange Deltagere : Referent : Mari Bjørke Kopi : Sted Dato Stange 06.11.14 Antall
DetaljerNytt fra avlsarbeidet
Nytt fra avlsarbeidet Geitedagene 2019 Thor Blichfeldt Avlssjef Norsk Sau og Geit Avl og semin på geit - Teamet: ca 2,5 årsverk Ewa Wallin rådgiver geit (50%) Jette Jakobsen avlsforsker Inger Anne Boman
DetaljerTYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge
TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 1,vedtatt av TYRs styre 17.desember 2013 Innledning TYR er tildelt ansvaret for det organiserte avlsarbeidet på kjøttfe i Norge. Avlsplanen gjelder for
DetaljerIndekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker
Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe
DetaljerGenomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen?
Genomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen? Avlskonferansen for geit Gardermoen, 3.-4. desember 2016 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Genomisk seleksjon Hva går det ut på? Hvorfor
DetaljerAvlsmålet for geit. Avlskonferansen for geit Gardermoen, desember Thor Blichfeldt. Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit
Avlsmålet for geit Avlskonferansen for geit Gardermoen, 3.-4. desember 2016 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsframgang per år ( R * I ) G = A * ------------- L G : Avlsframgangen
DetaljerAvlsplan Norsk Limousin
Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende
DetaljerSHF Ny avlsplan og embryoteknologi hvorfor hvordan
Photo: Geno SHF Ny avlsplan og embryoteknologi hvorfor hvordan 06.03.19. Senterleder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Hva jeg vil snakke om Utviklingstrekk Husdyrproduksjon Avl og metoder
DetaljerTYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge
TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 4 vedtatt av TYRs styre 17.12.13 Revidert av TYRs styre sak 75 14.11.14, sak 95 08.12.2015, sak 38 20.03.2017 Endringer vises i kursiv Innledning TYR
DetaljerStyreleder Jan Ole Mellbys tale til årsmøtet i Geno 2016
Styreleder Jan Ole Mellbys tale til årsmøtet i Geno 2016 Velkommen til Hamar, og spesielt velkommen til dere som er her på Geno sitt årsmøte for første gang, med stemmerett eller som gjest. Selv håper
DetaljerAvlsframgangen på geit de siste 20 årene
NSG - Norsk Sau og Geit Avlsframgangen på geit de siste 20 årene Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Beregning av avlsframgangen for alle geitene i Geitkontrollen født 1990-2010 viser
DetaljerAvlsplan. Revidert 15.februar
Avlsplan Revidert 15.februar BAKGRUNN Tiroler Grauvieh er en meget gammel rase som opprinnelig kommer fra fjellene i Tirol. Rasen er hardfør og spesielt godt tilpasset forholdene i Alpene, der den også
DetaljerEndringer i Avlsverdiberegningene
Endringer i Avlsverdiberegningene 2016 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker I november 2015 ble det oppdaget en mindre feil i avlsverdiberegningen for vekst- og slakteegenskaper. Individer som var tvilling
Detaljer$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU
$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU *XQQDU.OHPHWVGDO,QVWLWXWWIRUKXVG\UIDJ 1RUJHVODQGEUXNVK JVNROH ;;9,,, 1.NRQJUHV%U QGHUVOHY'DQPDUN MXOL Storfeavl med nordisk profil kan defineres
DetaljerUTVIDA AVLSPLAN
UTVIDA AVLSPLAN 11.11. 2013 DISPOSISJON Kartlegge hva brukeren vil ha Ulike ønsker i ulike systemer Egenskaper i avlsarbeidet på NRF avlsmål, arvegrader, sammenhenger Jur- og beinindeksen Oksebruk NRF-okseprodukter
DetaljerHva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?
Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis
DetaljerRULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB
RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING
DetaljerStyreleders tale til Genos årsmøte 2015
Styreleders tale til Genos årsmøte 2015 Velkommen til Ringsaker, og spesielt velkommen til dere som er her på Geno sitt årsmøte for første gang. Jeg håper vi får noen fine dager her i Hamarregionen. Geno
DetaljerMulighet for bruk av dataverktøy for rådgivere og bønder i TINE. Prosjektforum Kompetent bonde 8.september 2016 Tone Roalkvam, TINE Rådgiving
Mulighet for bruk av dataverktøy for rådgivere og bønder i TINE Prosjektforum Kompetent bonde 8.september 2016 Tone Roalkvam, TINE Rådgiving Jeg skal snakke om: Utviklingstrekk i norsk melkeproduksjon
DetaljerGenressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr
Genressursarbeidet for husdyr framover Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 Strukturutvikling i Norge Antall årskyr pr besetning 1982 1984 1986 1988
DetaljerStorfehelsenytt. God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota!
www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2012 God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota! Forebyggende helsearbeid er svært viktig for optimal
DetaljerStyreleder Jan Ole Mellby, Geno
Styreleder Jan Ole Mellby, Geno Tale til årsmøtet 2017 Da er det min tur til å ønske dere alle hjertelig velkommen hit til Hamar og Geno sitt årsmøte. Det gjelder både delegater med og uten stemmerett,
DetaljerGeno mot GENO MOT
Geno mot 2021GENO MOT 2021 Geno sitt strategiske fundament 2019-2021 Misjon Visjon Avler for bedre liv Vi skal utvikle den mest lønnsomme & bærekraftige storferasen Langsiktige mål Best helse Best fruktbarhet
DetaljerVedtekter for Geno SA
Vedtekter for Geno SA Sist revidert på årsmøtet 21.-22. mars 2017. Forslag til ny tekst fra vedtektskomité-arbeidet 2018-2019. Nåværende formulering: 1. Foretaket Foretakets navn er Geno SA og er et konsern,
DetaljerAngus. Veiing og seminbruk. Aberdeen. Viktig for deg og nasjonal avl EN A
ABER U NG S Angus Aberdeen EN A E D Veiing og seminbruk Viktig for deg og nasjonal avl VIKTIGE VEKTREGISTRERINGER Norsk Aberdeen Angus vil med denne brosjyren inspirere deg til å registrere vekter og benytte
DetaljerInformasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT
Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen
DetaljerMuligheter og utfordringer innen hygiene, kvalitet og helse i automatiske melkingssystemer
Muligheter og utfordringer innen hygiene, kvalitet og helse i automatiske melkingssystemer Håvard Nørstebø, veterinær nærings-ph.d. Gunnar Dalen, veterinær nærings-ph.d. Prosjektet jurhelse i automatiske
DetaljerKrysningsavl - bruksdyrkrysning
Krysningsavl - bruksdyrkrysning Storfe 2016 10.-11. november 2016 Ole H. Okstad Fagrådgiver - Storfe Dyrematerialet Her til lands har vi fem kjøttferaser i det nasjonale avlsarbeidet Viktig med reinraseavl,
DetaljerTRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl
TINE Rådgiving 2 TRM sine faglige kjerneområder Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl TINE Rådgiving og Medlem Skal i nært samarbeid
DetaljerGeitavlen i stor endring
NSG - Norsk Sau og Geit Geitavlen i stor endring Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Skal vi lykkes med avlsarbeidet på geit framover, kreves det økt interesse for avl blant produsentene
DetaljerEndringer i Avlsverdiberegningene
Endringer i Avlsverdiberegningene 2016-2 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker Ved avlsverdiberegningen i oktober 2016 ble det for første gang publisert del- og totalindekser på norsk kjøttfe! Indeksene
DetaljerAVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:
AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger
DetaljerImportokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING
Importokser kjøttsimmentaler Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 9. OKTOBER 2015 Dette er en presentasjon av importert kjøttsimmentaler semin.
DetaljerGenetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF
Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF HEGE HOPEN AMUNDAL¹, MORTEN SVENDSEN² OG BJØRG HERINGSTAD¹, ² ¹IHA, UMB, ²GENO Innledning Drektighetslengde er perioden fra kua
DetaljerREGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT
REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2
DetaljerKlimakua. Hvordan kan storfe ta ansvar for å redusere klimautslipp fra landbruket? Landbrukshelga februar
Klimakua Hvordan kan storfe ta ansvar for å redusere klimautslipp fra landbruket? Landbrukshelga 2.-3. februar KUA Spiser; gras, grovfor og kraftfôr Mye grovfor gir mye CH4-metan Perspektiv i klimadiskusjonen
DetaljerREFERAT. Telefonmøte i Avlsrådet for geit
REFERAT Telefonmøte i Avlsrådet for geit Tidspunkt: Torsdag 6. april 2006, kl. 15:00 16:30 Deltakere: Åge Lohn (leder), Veronika Fagerland, Ola Søgnesand, Tormod Ådnøy, Helga Kvamsås, Thor Blichfeldt og
DetaljerOppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang
Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Grunnlag for oppstart Oppvokst med mjølk-ku Nummer 3 i søskenflokken Landbruksutdanning Jobbet 6 år som skogsarbeider og 6 år som utmarkskonsulent/oppsyn
DetaljerFagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni 2010. Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG
Fagdag Geit Lemonsjøen Fjellstue AVL 10. juni 2010 Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG Gjennomgang av: Avlsbesetninger Bruksbesetninger Kaseingen Avlsnivå i øst Avlsframgang Avlsmodell Avlsbesetninger Bukkeringer
DetaljerReferat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING
[Få leserens oppmerksomhet med et engasjerende utdrag. Det er vanligvis et kort sammendrag av dokumentet.. Når du er klar til å legge til innholdet, er det bare å begynne å skrive.] Referat fra Referat
DetaljerHvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser
Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse
DetaljerStyreleders tale til årsmøtet i Geno 25. mars 2019
Styreleders tale til årsmøtet i Geno 25. mars 2019 Jan Ole Mellby Velkommen til Geno sitt årsmøte for 2019, både utsendinger og gjester. Et år går fort og nok et aktivt år har vi lagt bak oss i Geno. I
DetaljerKu og kalv sammen i melkeproduksjon? Juni Rosann Engelien Johanssen
Ku og kalv sammen i melkeproduksjon? 07.02.19 Juni Rosann Engelien Johanssen Norsklandbruk.no Naturlig atferd vs kommersiell melkeproduksjon? Kua går fra flokken for å føde Kalven trykker de første dagene
DetaljerLandsmøte for nordlandshest/lyngshest
Foto:Jørgensen Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Anna Rehnberg, Sola, 22.03.2015 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt
DetaljerEndringer i Avlsverdiberegningene
Endringer i Avlsverdiberegningene I dette dokumentet finner du beskrivelse av alle endringer som blir gjort i avlsverdiberegningen for kjøttfe i Norge. Dokumentet oppdateres hver gang det blir gjort en
DetaljerREFERAT. Møte i Avlsrådet for geit. Tidspunkt: Onsdag 14. september 2005, kl. 09.30 15.30
REFERAT Møte i Avlsrådet for geit Tidspunkt: Onsdag 14. september 2005, kl. 09.30 15.30 Deltok: Forfall: Åge Lohn (leder), Veronika Fagerland, Tormod Ådnøy, Vibeke Vonheim, Heiko Paulenz, Thor Blichfeldt
DetaljerAvl på Norsk melkegeit
Avl på Norsk melkegeit Friskere geiter, 22. november 2011 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet - grunnleggende Kvantitative egenskaper Avlsarbeidet utnytter genetisk variasjon
DetaljerForeningen er organisert med personlig medlemskap, varierende medlemstall og kapital.
UTKAST NYE Vedtekter for Norsk Limousin Vedtatt desember 1993, revidert februar 2000 og april 2005 (og evt februar 2017) 1 Formål Foreningen Norsk Limousin sitt formål er å fremme oppdrett av og avl på
DetaljerPraktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe
www.geno.no Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe Foto: Jens Edgar Haugen Tilrettelegging for inseminering, drektighetskontroll og sykdomsbehandling i fjøset er viktig. Ulike praktiske løsninger
DetaljerFramtidas saueavl. Thor Blichfeldt. Avlsmøte Oppland S&G og Buskerud S&G Storefjell, Avlssjef Norsk Sau og Geit
Framtidas saueavl Avlsmøte Oppland S&G og Buskerud S&G Storefjell, 22.02.2019 Thor Blichfeldt Avlssjef Norsk Sau og Geit Dagens temaer (17:00-18:50) Overordnet mål for avlsarbeidet på sau Genomisk seleksjon
DetaljerStrategi til 2018, status 2016
HØSTMØTER 2016 Strategi til 2018, status 2016 Status Delta G Bra og offensiv tilnærming. Ligger klart foran målsettingen Hvordan klare å formidle den genetiske merverdien som nå skapes ut til medlemmene?
DetaljerHvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften
Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag
DetaljerREFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit
REFERAT Telefonmøte i Fagrådet for geit Tidspunkt: Fredag 15. juni 2007, kl. 09.30 12:30 Deltakere: Ingrid Arneng (leder), Magnhild Nymo, Veronica Fagerland, Ola Søgnesand, Tormod Ådnøy, Helga Kvamsås,
DetaljerProtokoll styremøte mars 2019
Til stede fra: Protokoll styremøte 18-19 mars 2019 Styre: Leif Helge Kongshaug, Torill Helgerud, Per Øivin Sola, Erling Gresseth, Inger Johanne Bligaard 1. varamedlem Merethe Mørk Adm: Oddbjørn Flataker.
DetaljerFoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova
FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr
DetaljerAvlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012
Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012 Denne avlsplanen erstatter avlsplan for NBK for perioden 2002 2007, og er vedtatt av Årsmøtet i 2007. Avlsplanen inneholder en vurdering av effekten
DetaljerReferat fra Nor-X Fagsamling
Referat fra Nor-X Fagsamling Møte: Nor-X Fagsamling 2008 Dato: 20-21.10.2008 Referent: Turi Kvame Lorentzen 28.10.2008 1. GJENNOMGANG AV ÅRETS SESONG Resultater Ring 9 fra 2006 til 2008: - Gj.sn Slaktevekt
Detaljer