Møtereferat. : Rica Grand hotell, Tromsø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møtereferat. : Rica Grand hotell, Tromsø"

Transkript

1 Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Tromsø Møtedato/tid : 30. oktober kl Sted Deltagere : Referent Kopi : : Rica Grand hotell, Tromsø : Eva Husaas Sted Dato Tromsø Antall innkalte tillitsvalgte 19 Geno-kontakter/årsmøteutsendinger (eiervalgte) Antall frammøtte tillitsvalgte 13 Kjønnsfordeling 6 kvinner, 7 menn Frammøteprosent 68% Sak 1 Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Sak 2 Status økonomi per september 2014 Strategi o Skape verdi for kunden via avlsarbeidet. o GS betyr mye her i forhold til å øke genetisk framgang o Sikre effektiv verdikjede via rasjonalisering av drift. Tilby konkurransedyktige priser. Sædprisen har vært lik de siste to årene, men insemineringen har blitt dyrere på grunn av lønnsvekst. o Internasjonalt: vekst i prioriterte markeder, skape vekstmarkeder og marginmarkeder o Ambisjon om å nå 90% innen 2018 Regnskap o Geno SA: ligger bedre enn budsjett. Okt./nov./des. de beste salgsmånedene o UK: ligger godt an o Italia: litt etter budsjett. En utfordring å få inn betaling her. o Xsires: Geno eier 50%. Rent salgsselskap i Nederland. Ligger på samme nivå som i fjor. Betjener også Tyskland o Geno Global: Ligger etter budsjett på grunn av at salg av P4 ikke har gått så bra som forventet o SpermVital: mye bedre enn forventet. Kommet inn i nye markeder, bl.a. i Sveits. o Cryogenetics: frysing av fiskemelke. Skjer mye utvikling her. Har bl.a. fryst ned melke fra villaks for å ta vare på genetisk materiale. Har datterselskap i Chile og Canada. Også inne på en ny lab i Boston, på Zebrafisk, som brukes som lab.dyr til forskning. o Bygger opp selskapet for så å selge det om noen år. Geno Møtereferat side 1

2 Hva lyktes vi med i 2014 o Økt markedsorientering o Struktur, rapportering og oppfølging av Strategien o Få til gode innkjøpsrutiner o Ny profil gode tilbakemeldinger internasjonalt o Ny bein og klauvindeks o Endring i jurindeks Ikke like suksessfullt i 2014 o Dårlig kvalitet på DNA fra svaber bruk på ku. Kommer ikke langt nok inn i nesa. Vil ta en del blodprøver framover o Salg av P4 Viktige saker 2015 o Synergieffekter ved samlokalisering med TYR og Norsvin En del felles prosjekter på IT, Økonomi og FoU Flytter inn 1 mai o Økt internasjonalt salg o Utrede seminstasjoner ift produksjonsoppsett i framtiden o Vurdere billigere produksjonslinje for sæd o Feltforsøk på SpermVital i USA o Nye modeller for melk og mastitt o Se på mulighet for en holdbarhetsindeks o Se på mulighet for indeks for fôreffektivitet o Utnytte data fra robot. Objektive målinger o Øke sikkerhet på GS o Ny okse, Saur GS-elite. Denne vil det kjøpes seminokseemner etter NAV o Nordisk avlsvurdering o Billigere drift og utviklingskostnader? o Blir det økt genetisk framgang? o Innspill: GS i andre land? De implementerer raskere og går mer aggressivt ut, men har ikke bedre sikkerheter enn vi har. o Vil NAV-medlemskap fjerne det som er unikt med NRF? o Utfordringer: Løser ikke problemet med interbull-rangering Suboptimale løsninger for NRF o Først tenkt å ta en beslutning på desembermøtet, men trenger mer tid så det blir neste år. Statistikk o Selger nå like mye internasjonalt som nasjonalt o Har solgt flere doser nasjonalt enn samme tid i fjor, selv om kutallet har gått ned. Spent på hvorfor dette skjer. Får statistikk å gå gjennom mot slutten av året. o Stigende forbruk av kraftfôr og avdrått o Antall kyr har sunket med ca , men mengde melk levert er samme Innspill: Gjengangerne tar seg ofte med gårdsokse og ikke inseminering. Har en teori ift at disse kyrne trenger større doser for å bli drektige. Kunne det gått an å gi ho en større dose? At vi produserer noen større doser av f.eks. ungokser til sånne kyr? o SpermVital er vanskelig å få tak i. Det blir tomt med en gang. Hvis ikke dette blir bedre så er gårdsoksen alternativet Svar: Tar dette med oss videre. GENO Møtereferat - side 2

3 Sak 3 Spermvital på ungokse nå. Har hatt for få ungokser med spermvital i dunken. Fordel: at alle ungokser nå skal fungere med SpermVital, derfor vil framtidige eliteokser fungere på spermvital. Innspill 1: Kjønnsseparert sæd: finnes det statistikk på dette? kjøpte 5 doser og ingen av dem tok kalv. Innspill 2: fikk tilslag på 6 av 10 doser kj.sep. Avlsmålsinnledning Mari Trosten: Hva slags retning bør vi ha fremover for å gi en merverdi for norske produkter? o Hva er den mest optimale kua i framtiden? o Langt generasjonsintervall gjør at endringer i avlsmål er langsiktig. o Hva vil Tine kreve av melken framover? o Kjemisk innhold? o Forbrukere går mer fra drikkemelk og over til yoghurt og ost. Er dette en trend eller er det noe som kommer til å forbli? o De som tar imot melk og kjøtt, f.eks. Nestlé, setter mange krav til produsenter, bla. Dyrevelferd, medisinbruk o.l. Er dette sannsynlig at kommer her til lands også? o Bruk av kraftfôr: dreier mot mer bruk av kraftfôr med høyere ytelse. Er dette en ønsket og nødvendig retning? o Retningen færre kyr gir også mindre kjøttproduksjon Øyvind Nordbø: o Utvikling i avlsmålet 60-tallet: avlsmålet dominert av melkemengde. 70-tallet: helse og fruktbarhet inn Utflating av avlsmålet rundt 90 tallet bortsett fra jur som har fått noe større vekt. 2009: noe økning på melk og noe mindre vekt på kjøtt Tar mange år fra man gjør endring i avlsmålet til man ser resultatet av det. o Genetiske korrelasjoner/sammenhenger Hvis man vektlegger en egenskap så kan denne dra med seg andre egenskaper. Øker man f.eks. utmelkingshastighet så vil det bli økt lekkasje. Negativ sammenheng. Kan få framgang på begge hvis de vektes nok i forhold til hverandre. Har også noen gunstige sammenhenger, hvis man da bedrer en egenskap så kan man også bedre en annen egenskap o Genetiske trender Gjennomsnittlig avlsverdi på kalver under eliteokser X-akse: fødselsår kalv Kg melk: ganske jevn stigning hele veien. Samme med kg protein og kg fett Fruktbarhet: svak økning hele veien til tross for at det har en negativ sammenheng med melk Mastitt: flatere kurve fra 2000, og en svak tilbakegang. En fin balansegang man må ta stilling til her. Innspill: hvordan kommer fôringa inn her? GENO Møtereferat - side 3

4 Sak 4 Svar: basert på avlsverdi, så tallene er korrigert for miljø. Innspill: hvorfor har mastitt gått ned? Svar: Det kan komme av at vi har økt trykk på melk og ikke på mastitt. Med en ugunstig sammenheng mellom disse egenskapene så er dette en forklaring på tilbakegangen på mastitt. Diskusjon og gruppearbeid om avlsmål for NRF 1. Hvilke faglige forbedringer vurderer dere som viktigst i avlsmålet på NRF? a. Dagens vekting av avlsmålet er bra! Det er jo selvsagt på jur og melk økonomien ligger, men ikke glemme helse! Må beholde trykket på mastitt. b. Gode ungokser er viktig! Dukker opp noen individer av og til man kan lure på hvorfor havner i dunkene. i. GS et verktøy for å bedre kvaliteten på ungoksene c. Positivt å bruke objektive data fra AMS! I dag er det ganske subjektive mål. Dette vil bedre kvaliteten på data. d. Redd for økt sprik mellom melk og helse/fruktbarhet. Melk bør ikke vektlegges mer, heller kanskje bremse denne. e. Holdbarhet? i. Holdbarhetsindeks jobbes med. En krevende indeks å bygge opp. Men nå skal eldre kyr vurderes samtidig som kvigemåling, som kan bidra til å få mer data å utnytte. Men er mange egenskaper som påvirker dette, men det arbeides med. f. Utrangeringsårsak: ikke alltid mulig å finne noe som passer her. For få alternativer å velge i, så blir upresist. g. Forbrukeren drikker mindre melk, og dette tilsier at tørrstoff i melk vil bli viktigere framover ift melkemengde. Melkemengde kan styres mer av fôring. Vi har kanskje ikke tatt ut det fulle potensialet av denne egenskapen h. God økonomisk gevinst av friske dyr i. Kanskje vil Tine på sikt gi bedre betalt for tørrstoffinnhold i melk j. Grenser på celletall vil kanskje strammes inn i framtiden, så det er veldig viktig å holde trykket på mastitt k. Bein og klauver veldig viktig! Vi ønsker ei holdbar ku l. Kanskje det er viktig at Geno går hardere inn i besetninger som bruker mye egen okse m. 2. Hvordan vil økonomiske verdier for ulike egenskaper utvikle seg? a. Bør satse utenlands fordi det norske markedet blir mettet/begrenset. b. Helse/fruktbarhet og melk. Men på melk så har vi en del å gå på ift fôring. Kanskje det er høyt nok nivå på denne egenskapen nå. c. Bein blir også mer og mer viktig! Veterinærkostnader d. Har veldig nær sammenheng med spm. 1. tenker man langsiktig er det helse som er viktigst her. Kostnadsreduserende tiltak. Melkeprisen stiger jo ikke like raskt som veterinærhonoraret 3. Hva er viktig for det nasjonale markedet og hva mener dere er viktige strategiske trender? a. Beholde mangfoldet ved å beholde nok dyr er viktig. Dette er også en ting som tilsier at egenskapen melk ikke blir like viktig i framtiden GENO Møtereferat - side 4

5 Sak 5 b. Få opp seminbruken. Hvordan skal man stimulere til det? En del som bruker gårdsoksen konsekvent. Få synliggjort den økonomiske konsekvensen av å bruke okse vs semin. i. Svar fra JOM: Har tiltaksområder som Geno følger opp både på telefon og ved å reise ut. c. Seminservice varierer veldig. Vente på inseminør, vite hva de har i dunken osv. kanskje en oppgradering av servicenivået. 4. Samfunn og forbruker, gi eksempel på forventninger dere mener er viktig å ta hensyn til i avlen a. Antibiotikabruk. Helse b. Dyrevelferd og helse er det som er viktigst for forbrukeren. God helse og velferd på dyrene er også viktig for bonden. c. Vi har ei go ku vi skal ta vare på! Utviklingen ER god, så viktig å ta vare på denne trenden. Vi må ikke kaste vekk det gode avlsarbeidet som alt er gjort! 5. oppsumm. JOM: a. Alt henger sammen med alt. Gir vi gass på noe vil vi få brems på andre ting. Vi har et potensiale for å få bedre registreringer på celletall, ved å ta prøver hver mnd. b. Tørrstoff i melk: dette blir viktigere framover. c. Antibiotikabruk: Norge og Island er klart best på dette området. Dette er veldig på dagsorden i resten av Europa. d. Servicegrad: for melkebonden er det inseminør/veterinær som er ansiktet utad, så viktig at Geno har en dialog med disse e. Holdbarhet, jur, helse viktig, mens det er lite trykk på melk. 6. De tre viktigste egenskapene for forbedring a. Gruppe 1: i. Jur ii. Bein iii. Mastitt b. Gruppe 2 i. Mastitt ii. Jur iii. Bein c. Gruppe 3 i. Jur ii. Bein iii. Fruktbarhet 7. De to egenskapene man mener er bra nok men bør holdes ved like a. Gruppe 1 i. Melk ii. Fruktbarhet b. Gruppe 2 i. Melk ii. Fruktbarhet c. Gruppe 3 i. Lynne ii. Kjøtt Åpen post nordic classification er også med på å bedre eksteriør. har fått en større skala å vurdere på, noe som gir mer nøyaktige mål. Genetisk forskning på okser i Sverige og Danmark. Har funnet ut at det var sammenheng mellom melkemengde og kasting tidlig i drektigheten. Hva med NRF her? GENO Møtereferat - side 5

6 Sak 6 o Øyvind: Det er en stipendiat som jobber med dette nå. Det var en bit av DNA som var slettet fra plasseringen i DNAet, og det jobbes med å finne ut hva slags sekvens dette er. Det er eventuelt fornuftig å sette inn dette ift innkjøp av kalv. Kan ha det som ett kriteria på linje med rekegen. Generell informasjon fra Geno Avlsorientering o Nyheter/forbedringer 2014 Ny bein og klauvindeks, Cecilie Ødegård stipendiat som har jobbet med dette. Har utviklet scoringssystem på klauvsykdommer, og har funnet arvegrader. Dette er nå implementert. Ny sammensetning av jurindeks. Nordic classification. Samme indeksene som resten av norden = mer sammenlignbart. REKU revidert kukontroll. Hele databasen er gjort om. Forbedre beregningsmodeller for produksjon og helse som gir sikrere prediksjonsmetoder. o GS Før: kun brukt antatt/teoretisk slektskap i avlsverdiberegningene, nå med GS: mer nøyaktig måling av slektskap. Genetisk slektskap. Økt kvalitet på kalvekjøpet ved bruk av GS. Gir en avlsmessig framgang. Orientering fra Geno o SpermVital: jobber hele tiden med å forbedre produksjonsrutiner og teknologi for å effektivisere produksjon. Feltforsøk ved synkronisering av kviger: gode resultater med SpermVital. FoU: stadig forbedring av produktet ift kvalitet og produksjon. Ser på mulighet for å bruke dette på andre dyreslag (Blant annet gris og hest) o Cryogenetics: mye info på websiden deres, Kunder: nytt labratorie i Boston. Mange gode kunder som vil være med i dette forsøksarbeidet. o Geno Global; Irland: vil øke melkekvotene med 50% i fremtiden. Vil produsere mye melk og har mye grovfôr. Geno har gått fra to til en agent og håper dette vil bedre salget her. Polen: Salg via agent. Selger godt her, også SpermVital. Portugal: har ikke markedsført oss her, men de har fattet interesse for NRF, og bestilt sæd. Frankrike: andre veldig sterke aktører så sånn sett et veldig vanskelig marked, men økt interesse her. Spania: SpermVital lanseres her neste år. o Tine/Geno: Reforhandler avtalen i 2015 GENO Møtereferat - side 6

7 o Seminfakturering: har vært mye feil på dette. Stemmer ikke med insemineringene. (Svein Erling Haakstad). Inseminører og veterinærer som rapporterer Noen er ganske seine å rapportere, så kan være noe som er overført fra tidligere. o Tine har en høring som bl.a. innebærer å kutte ut regioner og kutte regionmøtet der våre årsmøteutsendinger velges. Geno må derfor ta stilling til hvordan vi løser dette med valg, antall osv. Orientering om valgkomiteens arbeid fram mot valget i 2014 o Må tenke litt lengre enn ett årsmøte o Viktig med variasjon i styret o Hvilke krav stilles til kandidater: Engasjement og interesse! o Landbruksorganisasjonene er gode på å skolere sine tillitsvalgte o Tillitsverv gir mye igjen både når det gjelder motivasjon og kunnskap. Personlig utvikling o Meld fra hvis du har lyst å ha et tillitsverv. Det er fint for valgkomiteen å vite hvem som kan være aktuelle kandidater. Kom også gjerne med innspill til kandidater. Sak 7 Eventuelt Det er mulig å søke om mer midler til aktiviteter fra SNS-nordenfjellske til aktiviteter og kurs. Deltagere møtt: 1 Ikke møtt: 0 Navn Produsentlag Rolle 0 Nordmo, Ståle Andreas 80 Andøy Geno-Kontakt 1 Andreassen, Birgitte 53 Balsfjord Geno-Kontakt 1 Høiseth, Daniel 50 Lyngen Geno-Kontakt 1 Jensen, Ellinor Sanden 51 Tromsø/Karlsøy Geno-Kontakt 1 Oppervoll, Halvard 1 Kåfjord Geno-Kontakt 1 Tørfoss, Jan-Harald 2 Nordreisa og Kvænangen Geno-Kontakt Meldt forfall Bolle, Odd-Johan 58 Astafjord Geno-Kontakt 0 Kvammen, Bjørn 56 Midt-Troms Geno-Kontakt 1 Iselvmo, Øystein 56 Midt-Troms Årsmøteutsending 1 Haakstad, Svein Erling 57 Bardu Geno-Kontakt 1 Skaanevik, Per Ivar 76 Nordre Ofoten Geno-Kontakt 0 Johnsen, Sigurd 73 Harstad/Kvæfjord Geno-Kontakt GENO Møtereferat - side 7

8 1 Johnsen, Bjørn V 4 Alta Årsmøteutsending 1 Steinsvik, Ingrid 4 Alta Geno-Kontakt 0 Hætta, Kirsten Berit 5 Kautokeino Geno-Kontakt 0 Olli, Anne May 6 Karasjok Geno-Kontakt 1 Lise Kaldahl Skreddernes 7 Porsanger/Lebesby Geno-Kontakt 1 Jelti, Stine Marie 8 Tana/Varanger Geno-Kontakt 1 Rushfeldt, Eli 10 Sør-Varanger Geno-Kontakt 1 Bodil Mannsverk Valgkomitè 1 Mari Trosten Styremedlem nord 1 Jan Ole Mellby Styreleder 1 Øyvind Nordbø avlsinfo 1 Eva Husaas Referent 1 Arne Josvald Sabbasen Tine GENO Møtereferat - side 8

Møtereferat. : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00. Arbeidsområde/prosjekt. : Tine Bodø. Deltagere : Referent Kopi : : Eva Husaas

Møtereferat. : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00. Arbeidsområde/prosjekt. : Tine Bodø. Deltagere : Referent Kopi : : Eva Husaas Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Tine Bodø : Eva Husaas Sted Dato Bodø 29.10.14 Antall innkalte tillitsvalgte

Detaljer

Møtereferat. : Fru Haugans hotell. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Geno status økonomi per sept 2014 v Jan Ole Mellby

Møtereferat. : Fru Haugans hotell. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Geno status økonomi per sept 2014 v Jan Ole Mellby Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Mosjøen Møtedato/tid : 28. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Fru Haugans hotell : Eva Husaas Sted Dato Mosjøen 28.10.14 Antall innkalte

Detaljer

Møtereferat. : Hardangerfjord Hotell, Øystese

Møtereferat. : Hardangerfjord Hotell, Øystese Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Øystese Møtedato/tid : 07. november kl. 08.30-13.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Hardangerfjord Hotell, Øystese : Eva Husaas Sted Dato Øystese 07.11.14

Detaljer

Møtereferat. : Rica dyreparken, Kristiansand

Møtereferat. : Rica dyreparken, Kristiansand Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Kristiansand Møtedato/tid : 04. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Rica dyreparken, Kristiansand : Eva Husaas Sted Dato Kristiansand

Detaljer

Møtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 : Tine Heimdal Deltagere : Referent

Møtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 : Tine Heimdal Deltagere : Referent Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 Sted : Tine Heimdal Deltagere : Referent : Mari Bjørke Kopi : Sted Dato Heimdal 29.10.14 Antall innkalte

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Drammen Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Clarion hotell Tollboden : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 15

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Store Ree Møtedato/tid : 27. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : Antall innkalte tillitsvalgte Antall frammøtte tillitsvalgte Kjønnsfordeling

Detaljer

Møtereferat. : Jæren hotell, Bryne

Møtereferat. : Jæren hotell, Bryne Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 05. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Jæren hotell, Bryne : Eva Husaas Sted Dato Jæren 05.11.14 Antall innkalte

Detaljer

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i 1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner

Detaljer

Møtereferat. : Hotel Alexandra, Loen

Møtereferat. : Hotel Alexandra, Loen Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Loen Møtedato/tid : 31. oktober kl. 11.00 15.30 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Hotel Alexandra, Loen : Mari Bjørke Sted Dato loen 31.10.14 Antall innkalte

Detaljer

Møtereferat. : Heia Gjestegård

Møtereferat. : Heia Gjestegård Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Grong Møtedato/tid : 28. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Heia Gjestegård : Mari Bjørke Sted Dato Grong 28.10.14 Antall innkalte

Detaljer

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.

Detaljer

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015 Nytt fra Geno Lysbilde 2 NASJONALT OG INTERNASJONALT SALG AV SÆD-DOSER 1 000 000 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 Nasjonalt Globalt Totalt 300

Detaljer

Møtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Øst Møtedato/tid : 06. november kl. 09.30-16.00 : Store Ree seminstasjon, Stange Deltagere : Referent

Møtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Øst Møtedato/tid : 06. november kl. 09.30-16.00 : Store Ree seminstasjon, Stange Deltagere : Referent Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Øst Møtedato/tid : 06. november kl. 09.30-16.00 Sted : Store Ree seminstasjon, Stange Deltagere : Referent : Mari Bjørke Kopi : Sted Dato Stange 06.11.14 Antall

Detaljer

Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin

Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin avlsselskaper i verdensklassen? Sverre Bjørnstad Adm.dir i Geno Eksportstatus i de to selskapene Norsvin SA Omsetning 260 mill, ca 30 mill pr år på FoU Eksport fra

Detaljer

Sikkerhet i avlsarbeidet

Sikkerhet i avlsarbeidet Sikkerhet i avlsarbeidet Geitedagene, 23. august 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet Avlsframgang: Den nye generasjonen er bedre enn den forrige To hovedoppgaver 1. Skape

Detaljer

Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF

Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF HEGE HOPEN AMUNDAL¹, MORTEN SVENDSEN² OG BJØRG HERINGSTAD¹, ² ¹IHA, UMB, ²GENO Innledning Drektighetslengde er perioden fra kua

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

Styreleders tale til Genos årsmøte 2014

Styreleders tale til Genos årsmøte 2014 Styreleders tale til Genos årsmøte 2014 Jeg håper vi får noen fine årsmøtedager her på Hamar. Velkommen vil også jeg si til dere alle og spesielt til dere som er her for første gang. Hyggelig er det at

Detaljer

Dagros banker børsen Kveg er kåret til en av årets beste investeringer. (E24 29.12.2011)

Dagros banker børsen Kveg er kåret til en av årets beste investeringer. (E24 29.12.2011) Dagros banker børsen Kveg er kåret til en av årets beste investeringer. (E24 29.12.2011) Dagros på børs I USA har bøndene ikke bare sendt kyrne sine ut på anbud. Det har sendt Dagros på børs. På råvarebørsene

Detaljer

Styreleder Jan Ole Mellbys tale til årsmøtet i Geno 2016

Styreleder Jan Ole Mellbys tale til årsmøtet i Geno 2016 Styreleder Jan Ole Mellbys tale til årsmøtet i Geno 2016 Velkommen til Hamar, og spesielt velkommen til dere som er her på Geno sitt årsmøte for første gang, med stemmerett eller som gjest. Selv håper

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Behandlinger Utvide rapport Ønske om å endre navn til Helsestatus, samt inkludere flere helseresultater i rapporten. Behandlinger

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Besetningsstørrelsen har økt betydelig de siste årene ikke minst i Danmark og Sverige som hadde henholdsvis 110 og 51,3 kyr i kontrollerte besetninger

Detaljer

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr

Detaljer

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016 Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 3. JANUAR 2016 I denne katalogen kan ungokser, eliteokser og importokser fra kjøttsimmentaler

Detaljer

Avlsplan Norsk Limousin

Avlsplan Norsk Limousin Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende

Detaljer

Mer og bedre biff. Avlsarbeid og NIR målinger av mørhet på slaktelinja for å oppnå mer og bedre storfekjøtt. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno

Mer og bedre biff. Avlsarbeid og NIR målinger av mørhet på slaktelinja for å oppnå mer og bedre storfekjøtt. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Mer og bedre biff Avlsarbeid og NIR målinger av mørhet på slaktelinja for å oppnå mer og bedre storfekjøtt Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Avlsmål, NRF 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Health Fertility Exterior,

Detaljer

Internationalt avlssamarbejde hvad vej går udviklingen?

Internationalt avlssamarbejde hvad vej går udviklingen? Internationalt avlssamarbejde hvad vej går udviklingen? Polarisering Globalisering-Opkøb -Specialisering-Krydsning? Sverre Bjørnstad, Geno Eksempel på teknologier som påvirker mulighetene i avlsarbeidet

Detaljer

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker VELKOMMEN Leder Arne Petter M. Børresen ønsker velkommen. Innkallingen blir godkjent. Valg av: Møteleder: Arne Petter M Børresen Underskrive

Detaljer

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING Importokser kjøttsimmentaler Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 9. OKTOBER 2015 Dette er en presentasjon av importert kjøttsimmentaler semin.

Detaljer

$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU

$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU $YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU *XQQDU.OHPHWVGDO,QVWLWXWWIRUKXVG\UIDJ 1RUJHVODQGEUXNVK JVNROH ;;9,,, 1.NRQJUHV%U QGHUVOHY'DQPDUN MXOL Storfeavl med nordisk profil kan defineres

Detaljer

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008). Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR. 14.-15. DESEMBER 2011 (forslag)

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR. 14.-15. DESEMBER 2011 (forslag) PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 14.-15. DESEMBER 2011 (forslag) Til stede: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, Marit Heide Romsås, Ola Jordhøy, Halvor

Detaljer

Jurvurdering geit. Veileder og instruks

Jurvurdering geit. Veileder og instruks Jurvurdering geit Veileder og instruks Innhold 1. Innledning...3 2. Instruks...3 3. Beskrivelse av juregenskapene og poengsetting...3 3.1 Eksteriør...3 3.1.1 Kodebruk ved rapportering til Geitkontrollen...4

Detaljer

REFERAT. Møte i Avlsrådet for geit. Tidspunkt: Onsdag 14. september 2005, kl. 09.30 15.30

REFERAT. Møte i Avlsrådet for geit. Tidspunkt: Onsdag 14. september 2005, kl. 09.30 15.30 REFERAT Møte i Avlsrådet for geit Tidspunkt: Onsdag 14. september 2005, kl. 09.30 15.30 Deltok: Forfall: Åge Lohn (leder), Veronika Fagerland, Tormod Ådnøy, Vibeke Vonheim, Heiko Paulenz, Thor Blichfeldt

Detaljer

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING

Detaljer

Friske dyr gir god produksjon!

Friske dyr gir god produksjon! Friske dyr gir god produksjon! Råd for god helse, dyrevelferd - en lønnsom investering I Helsetjenesten for storfe samarbeider veterinærer med spisskompetanse på forebyggende helsearbeid, med TINEs spesialrådgivere

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 INNHOLD Et trendskifte eller en midlertidig økning? 4-5 Eierorganisasjon og kommunikasjon 6-8 NRF setter tydelige spor 9, 14 og 21 Avl 10-13 NRF-eliteokser brukt i 2012 15

Detaljer

INNHOLD. Fremst i en verdikjede som har fått økt 4-5 oppmerksomhet. Eierorganisasjon og kommunikasjon 6-9. Avl 10-13.

INNHOLD. Fremst i en verdikjede som har fått økt 4-5 oppmerksomhet. Eierorganisasjon og kommunikasjon 6-9. Avl 10-13. ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2011 INNHOLD Fremst i en verdikjede som har fått økt 4-5 oppmerksomhet Eierorganisasjon og kommunikasjon 6-9 Avl 10-13 Produksjon 14-15 Marked og fag 16-17 Geno Global as 18 BioKapital

Detaljer

Storferasene representert på Storfe 2013

Storferasene representert på Storfe 2013 Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,

Detaljer

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Til stede fra: Styre: STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen Ordfører: Hallstein Flesland deltok under sak 36-2015

Detaljer

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe

Detaljer

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2

Detaljer

REFERAT Møte i Fagrådet for geit

REFERAT Møte i Fagrådet for geit REFERAT Møte i Fagrådet for geit Tid: Mandag 13. oktober kl. 08.30 - kl. 17.00 Sted: Deltakere: Rica Hotel Gardermoen Tone Edland (leder), Sigurd Vikesland, Helga Kvamsås, Håkon Gjelstad, Hilde G. Marvik

Detaljer

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe

Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe http://storfehelse.tine.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 2 Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe Vonde klauver

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 28.august 2013 Til stede fra: Styre : Forfall: Adm : Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Sissel Aandstad Lerud, Vermund Lyngstad Inger Johanne

Detaljer

Mer melk, friskere dyr. og en tilfreds. bonde med fri. Lely s fri kutrafikk. kutrafikk gjennom. www.lely.com. innovators in agriculture

Mer melk, friskere dyr. og en tilfreds. bonde med fri. Lely s fri kutrafikk. kutrafikk gjennom. www.lely.com. innovators in agriculture Mer melk, friskere dyr og en tilfreds Lely s fri kutrafikk bonde med fri kutrafikk gjennom www.lely.com innovators in agriculture Frihet = Tilfredshet Mer melk, friskere dyr og en tilfreds bonde med fri

Detaljer

STYREPROTOKOLL 25. juni 2015

STYREPROTOKOLL 25. juni 2015 STYREPROTOKOLL 25. juni 2015 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola, Torill Helgerud John Skogmo Oddbjørn

Detaljer

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno

Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Hvordan styrke kvaliteten på norsk korn? Krav fra husdyrorganisasjonene Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Fakta Forbruk 1.800.000 t kraftfôr i norsk husdyrproduksjon -> verdi 6 milliarder/år 1% forbedring

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-

Detaljer

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1 og Olav Østerås 1 1 Norges veterinærhøgskole Introduksjon Døde kyr fører til stort økonomisk tap for bonden i form

Detaljer

REFERAT. Møte i Fagrådet for geit

REFERAT. Møte i Fagrådet for geit REFERAT Møte i Fagrådet for geit Tidspunkt: Torsdag 29. januar kl.13:00 - fredag 30. januar kl.15:30, 2009 Sted: Til stede: Forfall: Garder kurs- og konferansesenter, Sogndalsveien 3, 2060 Gardermoen Ingrid

Detaljer

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit REFERAT Telefonmøte i Fagrådet for geit Tidspunkt: Fredag 15. juni 2007, kl. 09.30 12:30 Deltakere: Ingrid Arneng (leder), Magnhild Nymo, Veronica Fagerland, Ola Søgnesand, Tormod Ådnøy, Helga Kvamsås,

Detaljer

Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven

Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven Seminar om transport av levende dyr, Stjørdal 16. april 2016 Steinar Johnsen, Mattilsynet, Avdeling Trondheim og omland Telefon 908 32599 / stjoh@mattilsynet.no

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

ÅRSMELDING & REGNSKAP

ÅRSMELDING & REGNSKAP ÅRSMELDING & REGNSKAP 10 20 Holsetgata 22, 2317 Hamar Telefon: 950 20 600 Faks: 62 52 06 01 E-post: post@geno.no 3 Eier- og medlemsorganisasjon Medlemmer ca 11 500 INNHOLD Det handler om å se mulighetene!

Detaljer

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norsk storfe? I forhold til andre dyreslag er storfe totalt sett MAGRE Storfe Lam Gris 12,2 % fett (750 slakt)

Detaljer

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Foto:Jørgensen Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Anna Rehnberg, Sola, 22.03.2015 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Rapport turistinformasjonen i Orkdal

Rapport turistinformasjonen i Orkdal Rapport turistinformasjonen i Orkdal Sommer 2012 Besøk/ henvendelser ved skranke juni 2012 Norge 989 1596 +607 Danmark 11 13 +2 Finland 6 1-5 Island 0 1 +1 Nederland 7 14 +7 Tyskland 33 20-13 Storbritannia

Detaljer

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet

Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Situasjonen på arbeidsmarkedet - og noen utfordringer for sykefraværs- og attføringsarbeidet Liv Sannes Rådgiver/utreder, Samfunnspolitisk avdeling, LO 22.3.21 side 1 8 7 6 5 4 3 2 1 78 78 Sysselsettingsandel

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER

HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER Brunstovervåkning 24 timer i døgnet Hjelp til å bestemme riktig insemineringstidspunkt Den travle bonden sparer tid 1 HVORDAN FUNGERER AKTIVITETSMÅLING? Aktivitetsmåling

Detaljer

Sak 07/04 Innkalling og sakliste

Sak 07/04 Innkalling og sakliste Tidspunkt: Onsdag 21. april 2004, kl. 09.30 14:00 Sted: Nsg sine lokaler i Parkveien 71, Oslo Til stede: Åge Lohn (leder), Veronika Fagerland, Tormod Ådnøy, Anne Nordstoga (vara for Heiko Paulenz), Ewa

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni 2010. Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni 2010. Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG Fagdag Geit Lemonsjøen Fjellstue AVL 10. juni 2010 Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG Gjennomgang av: Avlsbesetninger Bruksbesetninger Kaseingen Avlsnivå i øst Avlsframgang Avlsmodell Avlsbesetninger Bukkeringer

Detaljer

Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter

Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter Jens Petter Wold Nofima Mat AS Ny teknologi Måleinstrumenter, moderne sensorteknikk Automatisering Prosesstyring IT Gir ikke nødvendigvis økt

Detaljer

NMBU 2013. Johnny Ødegård

NMBU 2013. Johnny Ødegård NMBU 2013 Johnny Ødegård TINE - Nøkkeltall Meierianlegg/sentrallagre Terminaler Økonomi Omsetning 19.400 MNOK Driftsresultat 1.176 MNOK Egenkapital 41% Industri 40 meierier -> 35 i løpet av 2013 2 sentrallagre

Detaljer

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60

Detaljer

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Matvareimporten 2012 1 2 Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Importen av matvarer og levende dyr steg med 5,6 prosent (til 32,8 milliarder kroner) fra 2011

Detaljer

Innkalling til Årssamling: - Sammen skaper vi ekte matopplevelser folk vil ha

Innkalling til Årssamling: - Sammen skaper vi ekte matopplevelser folk vil ha TINE SA Bromstadv 68, Postb. 2490 Sluppen, 7005 Trondheim Telefon: 03080 Medlemstelefon: 815 02 000 E-post: medlem.midt@tine.no Web: medlem.tine.no Dato: 12. februar 2014 Innkalling til Årssamling: Arbeidsutvalget

Detaljer

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden

Detaljer

«På lag for verdens beste storfe»

«På lag for verdens beste storfe» Årsmelding og regnskap 2006 5 «På lag for verdens beste storfe» Forsidebildet: Dette fine juret tilhører NRF-kua 68 Rosi hos Margunn og Sindre Årsvoll, Sandnes. Far til kua er 5906 Linderud. Foto: Solveig

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Djurhälso- och Utfodringskonferensen 2015 Harald Volden TINE Rådgiving og Medlem Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Hva ønsker

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 15 juni 2012

PROTOKOLL STYREMØTE. 15 juni 2012 PROTOKOLL STYREMØTE 15 juni 2012 Til stede fra : Styre : Adm : Møtested: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, John Skogmo, Chatrine Tveita Oddbjørn Flataker,og

Detaljer

Dagligvarekjeder på tvers av landegrenser

Dagligvarekjeder på tvers av landegrenser Dagligvarekjeder på tvers av landegrenser Hvilke konsekvenser har det for bonden? Stavanger 26. oktober 2007 Svein E. Skorstad Erfaringsgrunnlag fra Nasjonal, regional, lokal Nasjonal, regional, lokal

Detaljer

Foto: Snekkeriet Verdal. Egenprodusert juletre i eik.

Foto: Snekkeriet Verdal. Egenprodusert juletre i eik. En tid for ettertanke Det nærmer seg jul og årets slutt, og det er tid for å gjøre opp status. Ennå har ikke alle tallene komme inn, men for de mange av trevareprodusentene ble nok ikke året helt slik

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

Telemarkfeseminar. Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord.

Telemarkfeseminar. Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord. Telemarkfeseminar Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord. Hovedpunkter Hva er genressurser Norsk genressursarbeid Storferasehistorien i Norge Bevaringsverdige storferaser

Detaljer

Økonomisk kvægavl i Norden - Økonomisk utbytte. Daði Már Kristófersson Islands Bondelag

Økonomisk kvægavl i Norden - Økonomisk utbytte. Daði Már Kristófersson Islands Bondelag Økonomisk kvægavl i Norden - Økonomisk utbytte Daði Már Kristófersson Islands Bondelag Grunnleggende spørsmål Hvordan vekte forskjellige egenskaper i avlsarbeid? kommer an på avlsmålet forbedre fysiske

Detaljer

Medlemsblad 6 2011. God jul og. Tema: Semin

Medlemsblad 6 2011. God jul og. Tema: Semin TYRmagasinet Medlemsblad 6 2011 God jul og godt nytt år Tema: Semin TYRmagasinet Medlemsblad 6 2011 God jul og godt nytt år Tema: Semin Forsidefoto: En Tiroler Grauvieh koser seg på beite. Foto: Vegard

Detaljer

Utviklingen i frivillig sektor

Utviklingen i frivillig sektor Utviklingen i frivillig sektor Pengespillkonferansen 2012 26. september, Førde Karl Henrik Sivesind Opplegg for presentasjonen Norsk frivillig sektor i sammenlignende perspektiv Endringer i frivillig arbeid

Detaljer

Rådgivning fra TeamStorfe

Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,

Detaljer

Importokser Simmental

Importokser Simmental Importokser Simmental Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Excalibur Pp Født 04.04.2006. Hetrozygot kollet okse fra Tyskland. En okse som gir kalver med middels stor ramme, godt kjøttsatte med høy slakteklasse

Detaljer

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014 FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP OG KVALITET Versjon: Mai 2014 FÔRING AV UNGPURKER Fôring av ungpurker i oppdrettsperioden Norsvin Landsvin og hybridkrysningen Norsvin LZ er magre dyr

Detaljer

Gruppe 8. Fremtidscamp 2016

Gruppe 8. Fremtidscamp 2016 Delings og sirkulærøkonomi Gruppe 8 Fremtidscamp 2016 1 Innholdsliste: 1. Introduksjon: s.3 2. Delingsøkonomi: 2.1. Problemstillingen s.4 2.2. Hvordan kan problemet løses s.4 5 2.3. Fordeler og utfordringer

Detaljer

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa Harald Volden, Tine SA, harald.volden@ne.no Sida 1 av 7 Problemstillinger og mål Kyr med god helse, fruktbarhet og ytelse er avgjørende for å få en økonomisk og velfungerende mjølkeproduksjon. Samdig er

Detaljer

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avlsmetoder. Reinavl Krysningsavl Betinger heterosis Innavl Fører til innavlsdepresjon Reinavl.

Detaljer

Et tøft år Det er ingen tvil om at 2013 var et tøft år som tæret på marginene. Felles for alle trevareprodusentene

Et tøft år Det er ingen tvil om at 2013 var et tøft år som tæret på marginene. Felles for alle trevareprodusentene Svak volumøkning Samlet sett, endte 2013 svakt over fjoråret volummessig. Svingningene er litt ulike blant produsentene, ettersom hvor de kommer inn i byggefasen. Mens vindusprodusentene opplevde et tøft

Detaljer