Styreleders tale til Genos årsmøte 2014
|
|
- Thea Olafsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Styreleders tale til Genos årsmøte 2014 Jeg håper vi får noen fine årsmøtedager her på Hamar. Velkommen vil også jeg si til dere alle og spesielt til dere som er her for første gang. Hyggelig er det at vi kanskje har med oss noen på web også. Jeg tenkte å starte med å gå tilbake og omtale Gullhorn, Petro og Sevelin. Norge feirer i år at det er 200 år siden Grunnloven ble underskrevet, selve fundamentet som vårt demokratiske samfunn bygger på. Berører det meg tro? Fra fjøsgulvet kan jeg se opp til bygdas eldste hus, Ingedal kirke. En kirke fra før 1250, og like ved inngangen står en gravstøtte til minne om en Eidsvollsmann. Zacharias Rasmussen Mellebye heter han og var 31 år i 1814 og valgt inn av Akershus Skarpskytterregiment. Han var bonde og militærmann, slik som sin far, Rasmus. Rasmus er for øvrig min tipp-tipp-tipp oldefar. Det var broren til Zacharias, John, som etter hvert ble bonde på Mellebye og min tipp-tipp oldefar. Det skjedde etter at den eldste broren druknet og enka flyttet til en annen bondegård i grenda. I den forbindelse var det en skiftesamling, hvor alt ble taksert. Min interesse falt på de tre kuene Gullhorn, Petro og Sevelin. Petro var ei rød kollet ku, 11 daler, Sevelin ei svart hornet ku, 9 daler og Gullhorn ei brun ku, 8 daler. Er det noen som trekker noen refleksjoner mot dagens NRF? Sannsynligvis var det bra tider i landbruket først på 1800-tallet, for mine tipp-tipp oldeforeldre fikk 12 barn i løpet av 26 år, hvorav 10 vokste opp og ble henholdsvis 81 og 96 år gamle. Besetningen da de startet opp med 3 kuer var kanskje den tids gjennomsnittbesetning. Det var tross alt 50 år før det første meieriet ble etablert i bygda. Når det gjelder selve feiringen av Grunnlovsjubileet skal det på forsommeren igjen være fysiske trefninger rundt kirken med våre svenske naboer, slik det også var for 200 år siden. Da forlater jeg Gullhorn, Petro og Sevelin til fordel for nyere historie, nemlig fjoråret. Vi i styret brukte de siste års historie for å se hvilke utfordringer som ligger foran oss. Hele organisasjonen i Geno, sammen med de ansatte, var involvert i prosessen med å stake ut en ny strategi for Geno. På styremøte i desember vedtok styret ny strategi for 5 nye år 2014 til 2018 Med strategi forstår vi helhetlig planlegging og handling som sikter mot optimal bruk av tilgjengelige ressurser for å nå et planlagt mål. Målet med den nye strategien er at Geno skal øke konkurransekraften for norske bønder gjennom bidrag til økt lønnsomhet i melkeproduksjonen. Dette er oppsummert gjennom fire hovedpunkter: - Geno skal skape en merverdi for kunden - Geno skal sikre en effektiv verdikjede 1
2 - Geno skal skape en innovativ og kommersiell organisasjon - Geno skal ekspander internasjonalt Hva ligger i verdi for kunden Geno skal øke verdiskapningen mot kunde ved å styrke avlskompetansen og innta en mer offensiv holdning til Genomisk Seleksjon (GS). Det betyr at vi skal videreutvikle en solid avlsfaglig kompetanse og anvende denne mer i marked og salg. Vi skal invester i GS for å oppnå gevinster. En forutsetning for å lykkes er at vi må øke sikkerheten på GS. Lykkes vi med det ligger muligheten der for å kunne øke den avlsmessige fremgangen med 50 prosent. Det vil si delta G fra 2.0 til 3.0, målt på innsatte ungokser. Det er generasjonsintervallet som er den viktigste driveren her. Lykkes vi her kan antall innkjøpte kalver til semin og antall venteokser reduseres betydelig. Vi ønsker en gradvis implementering, noe som vil gi kostnadsbesparelser, men vi vil opprettholde dagens avkomsgransking inntil sikkerheten er god nok for den nye teknologien. Videre ønsker vi å forbedre prosjektstyringa med utviklingsprosjekter og at forskningen skal ha større kunde- og markedsfokus. Vi vil snakke med våre kollegaer i NAV (nordisk avlsvurdering) om Geno kan forhandle om å bli medlem. Vi ønsker en åpen og god prosess rundt dette temaet med mål om at synergieffekter kan realiseres. Her kan nevnes at vi har hatt et forventningsmøte med Nav, hvor begge parter la fram synspunkter fra sitt ståsted og tanker for fremtiden. Et positivt møte, hvor Nav nå går til sine eiere for å spørre om tillatelse til forhandlinger. Eierne er Viking Danmark, Växa Sverige og Faba. Vi er i rute i forhold til tidsplan som er skissert i strategien. Sikre en effektiv verdikjede Her ligger potensiale ved å rasjonalisere drift i hele Geno sin verdikjede, minimere kostnader og unngå dobbeltarbeid. Her er Lean-metodikken et viktig hjelpemiddel. Målet er å minimere behov for prisøkning på sæd og semintjeneste. Lykkes vi med satsingen på GS, vil det redusere kostnadene for Geno og komme eieren til gode som redusert sæddosepris. Geno skal også forbedre sine innkjøpsrutiner som ledd i effektiv verdikjede. Skape en innovativ og kommersiell organisasjon Seminandelen er i dag på ca 85 prosent. Det er første gang den er på et så høyt nivå. Den har vi som mål å øke med en prosent i året i fem-årsperioden. Altså 90 prosent i Vi tror at med den strukturutviklingen som skjer i dagens melkeproduksjon, større og færre bruk, er dette realistisk. Avl vil bli stadig viktigere og vi i Geno må ha topp avlsmateriale til enhver tid. Markedsavdelingen vil fortsette med kurs og tilby prioriterte produkter til nytte for eirene. Endringer i organisasjonsstrukturen er nødvendig for å sikre effektiv iverksetting av den nye strategien, og seminteknikerne er allerede flyttet over i markedsavdelingen. Samtidig er vi opptatt av Geno sin forretningsutvikling og at vi har ett marked i Norge og ett internasjonalt. Ekspandere internasjonalt Vi har brukt mye tid på å analysere markedene i analysefasen i strategiarbeidet. Her har vi fått et meget godt fundament for videre utvikling. Det prioriteres å være tilstede i de riktige og viktige markedene og krysningsavl er nøkkelen for ekspansjon. Videre må vi til 2
3 enhver tid vurdere hvordan man mest effektivt er organisert for å gi betaling tilbake til eierne. Hvor skal vi ha datterselskaper og hvor skal vi ha agenter? Veien videre Styret er opptatt av at Geno Global og SpermVital er tetter integrert i Geno. Ute i verden blir ofte disse selskapene identifisert med Geno, og da er det viktig at man er samkjørte. Vi mener det er viktig, for det er i disse datterselskapene potensialet for fremtidig inntjening er størst. Selvfølgelig er vi klar over at det er her risikoen også er størst. Dette er det tatt hensyn til i det nye organisasjonskartet for Geno. Styret mener den nye strategien vil være en god arbeidsplattform og at eier og ansatt opplever at de er brukere og bidragsytere i en innovativ avlsorganisasjon. Siden vi i dag er midt i mars, kan jeg opplyse om at vi er i full gang med å implementere den nye strategien. Styret fikk senest i går se de første nye rapporteringssystemene i forhold til handlingsplan, målt i økonomi og oppnåelse, med kommentarer. Jeg synes de var oversiktlige og informative og et flott arbeidsverktøy. I en situasjon med færre melkekuer er det interessant at Geno siste året hadde en svært liten reduksjon i antall inseminasjoner, ca. 4000, mens antall årskuer i kukontrollen minsket med 7800 årskuer. Noe ser vi igjen i økt seminandel, som rundet 85 prosdent i fjor, og noe skyldes fôrsituasjonen. Godt sædsalg i Norge og gjennomsnittlig gode avlsverdier på våre eliteokser gjorde at Geno mor gikk med et lite overskudd i fjor. Dette til tross for at vi etter årsmøtet i fjor skulle bruke ekstra penger rettet mot avlsavdelingen og at vi har investert vesentlig mer i konsulenthjelp i forhold til å bygge en ny strategi. Vi ser at avlsavdelingen ikke var i mål ved nyttår og trenger noe lengre tid for å komme ajour. Samtidig er det et samspill mellom vedtak i avlsavdelingen og det som skjer i produksjonen med okseflyt og videre over i marked. Derfor er det viktig med god planlegging og oppfølging. I fjor tok vi i bruk GS i avlsarbeidet, alle ungokser distribuert etter august har en GStilleggsinformasjon, som er med i vurderinga. Dette gjør at vi får et sikrere utvalg og en gjennomsnittlig kvalitetsheving på ungokser på ca 15 prosent. Vi har forventninger om at kvaliteten på jur skal bedres raskere enn tidligere, da sikkerheten på denne egenskapen allerede er høy. De fleste tilbakemeldingene fra medlemmene går nettopp på at det er jurene som bør forbedres. Flott at vi har Hoøen med sine 133 i melkeindeks. Denne oksen ble stemt frem som «jurenes konge» i fjor. Her mener jeg avlsrådgiverene er viktige for å gjøre de riktige observasjonene når de er ute og bedømmer kuer. Det gjelder både 1. kalvskviger etter ungokser og oksemødre. Det nye nordiske dataverktøyet i Nordic Classification bør bli et nyttig verktøy her. 3
4 Videre er jeg med i en nordisk gruppe som også ser på mulighetene for å koble dataflyt registrert i AMS til bruk som besetningsstyringsverktøy, og at data registrert i en robot kan gi nyttig informasjon i forhold til avl og forskning. Utviklingsarbeid koster penger, og kan vi samarbeide, betyr det sparte kostnader for bonden. Det er nå 4000 roboter i Norden og over 1200 av dem hører hjemme i Norge. I den sammenheng kan det nevnes at 1/3 av innveid melk ble utført av en robot i fjor. Melkemarkedet er i balanse, men det er en stor underdekning på storfekjøtt. Her er det mulighet for mange til å bidra. Det har blitt en betydelig bedring av økonomien i storfekjøttproduksjonen etter at Nortura som markedsregulator har klart å heve prisen betraktelig det siste året. Likeså at ekspertgruppens råd om et kvalitetstilskudd på storfeslakt ble vedtatt under jordbruksforhandlingene i fjor. Dette ble innført fra nyttår og er på kr 3,60 for kvalitet O eller bedre uavhengig av fettklasse. Det gjelder alt storfe unntatt ku, dvs. eldre enn 48 måneder. For tiden har vi mange eliteokser som er gode på begge produksjonsegenskapene melk og kjøtt. Her kan nevnes: Total avlsverdi Melkeindeks Kjøttindeks Skei Økland Tangvoll Myhr Prestangen Skjelvan Avlsmålet vårt ble sist justert i 2008, med virkning fra Planen er at avlsmålet blir en av høringssakene på høstmøtet i år, med eventuell endring fra neste år. Opplegget med tre avkomsgranskinger fungerer bra. Fra granskinga i september var celletall inne som en delegenskap i mastitt. Utvalget får innspill fra aktive brukere på hvilke okser som bør prioriteres med eller vrakes. I tillegg plukker også utvalget ut hvilke okser vi skal satse på til GS- okser. Geno ønsker at vi foreløpig skal ha to GS-okser tilgjengelig for kundene. Det arbeides med å systematisere tilbud på GS-testing av hunndyr, både de Geno ønsker å teste, for å øke referansepopulasjonen, og de som bøndene ønsker å teste selv. Målet er dette er på plass i høst. 4
5 Landbrukspolitikk Fjoråret var et valgår og Geno fikk flere besøk i valgkampen. Jeg tolker det positivt at politikere fra forskjellige partier ønsker å lære mer om hva Geno med datterselskaper driver med. Her kan nevnes at vi ved en anledning hadde besøk av både mat- og landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum og utenriksminister Espen Bart Eide i den forrige Regjeringen. Stort presseoppbud og mange andre interesserte som møtte førte til gode diskusjoner og et tidskjema som røk. Så kom valget med en blå-blå seier. Overraskelsen var stor for de fleste at Frp fikk ansvaret for Mat- og landbruksdepartementet. Ja, vi hadde besøk av Sylvi Listhaug på Store Ree da hun var på Hedmarksrundreise. Vi informerte om Geno, Geno Global og Cryogenetics. Det ble liten tid til dialog der, men vi ønsket delegasjonen velkommen tilbake for mer fordypning og diskusjoner. Både den forrige og nåværende mat- og landbruksministeren ønsker å snakke landbruket opp. Det er bra, men jeg opplever et misforhold mellom ønsket om å snakke landbruket opp og å øke rekrutteringen og de tiltak som regjeringen signaliserer og prioriterer. Dette skaper en utfordring i forhold til troverdigheten, og den første syretesten står ved årets jordbruksoppgjør. Hittil har utspillene fra Sylvi L vært mest Frp-politikk og lite opp mot regjeringssamarbeidspartiene. En ting som er sikkert at landbruk har kommet høyt opp på agendaen i alle partier, og dette med rett informasjon til politikere har aldri vært viktigere enn nå. For oss i Geno er Norsk Landbrukssamvirke en viktig ressurs for kontakt og rett informasjon til politikere, i tillegg til faglaga. Ministeren sier at hun vil slippe bonden fri, det skal bli mindre statlig styring og bonden skal få lov til å produsere. Vi ser at det har vært en stor strukturutvikling i melkeproduksjonen de siste åra med større besetninger og høyere avdrått. Melkekvotene blir nok helt sikkert satt på spill nå til våren, og her er noen tanker fra styrelederen hvis kvotene havner på over 1 million liter melk per foretak: Hvilket signal gir det til oss bønder? Er det god distriktspolitikk? Hvem tør ta investeringen? Hvor skal slike fjøs ligge? Hva med storfekjøttproduksjonen? Hvem vil være med videre, hvor stor bli avskallingen? Hvilken pris skal den norske maten ha? 5
6 Vi har teknologi til å implementere stordrift i driftsbygninger, men hva med norske fôrressurser? Her er ikke landet Norge skikket til slike kvotestørrelser per i dag. En slik kvotestørrelse gir klare utfordringer for familiebruket. Vi er nesten blitt vant til det nye «folkefjøset» med en besetning på 30 til 60 melkekuer. Selv dette fjøset har mange utfordringer med arrondering og tilgjengelig fôrgrunnlag på utsiden av fjøsdøra. Klarer vi å opprettholde en god dyreetikk, og blir mosjonskravet fulgt? Blir kvotene fylt med fôrgrunnlag på egen gård? Neppe. Mer av jorda blir leid og det blir enda med kvoteleie. Mer transport av fôr og gjødsel, ikke akkurat bærekraftig. Vil et slikt signal si at regjeringen ikke har tro på dagens næring og bruksstørrelser. Dermed kaster mange inn håndkleet nå og vi går mot underdekning av melk. Enda større underdekning av storfekjøtt og importen øker. En av kjedene våre, NorgesGruppen, sier tydelig at de ønsker å selge mer norskprodusert storfekjøtt og ser et potensial i det. Jeg er redd for at en altfor rask holdning til å slippe bonden fri gir flere ulemper og at bonden må springe fortere uten at inntjeningen er der. Muligens blir det billigere mat til forbrukeren, men distriktene vil gro igjen. Uansett blir det en spennende vår knyttet opp mot jordbruksforhandlingene. Dette bringer meg over til Geno sine innspill i forhold til vårens jordbruksforhandlinger. Innledningsvis kan jeg si at vi har vært i møte både med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag og SLF ad tilskudd til veterinære reiser over jordbruksavtalen. Geno forutsetter at tollvernet opprettholdes på dagens nivå og at matmeldinga «Velkommen til bords» legges til grunn med et landbruk over hele landet. Noen av Genos prioriteringer: Styrke investeringer i melke- og storfekjøttproduksjonen Her kan nevnes at AgriAnalyse i fjor dokumenterte et investeringsbehov i melkeproduksjon på milliarder kroner. Investeringer til framfôring av kalv, da kombinert produksjon er den driftsformen som sikrer både melk og kjøtt. Mulig høyere ramme for de som tar med framfôring av okser. Investeringstiltak her er utredning på gang gjennom AgriAnalyse nå i vår. Melk og storfekjøtt Kompensere generell kostnadsvekst med økt pris i markedet, i tråd med KPI. Beholde dagens kvalitetstillegg på storfekjøtt, Tiltak som stimulerer til flere mordyr i kjøttproduksjon flere fødte kalver. 6
7 Seminutjamningsmidlene At SLF har kommet med nytt forslag på tilskudd av veterinære reiser, medfører en reduksjon på 10 millioner kroner for Geno. Dette er meget uheldig, da utjamningen er et særs viktig distriktsvirkemiddel for at Geno skal ha lik pris på inseminasjon over hele landet. Geno mener at ordningen burde tilføres mer penger, da dette er kostnadsbesparende tiltak rettet mot den aktive bonde. Øke rammen for velferdsordningene med kr Avgiftsøkninger med utilsiktede effekter for næringen må kompenseres med budsjettmidler. Nytenking vurdere om 5 prosent av merverdiavgiften på solgte varer, i produksjoner med markedsrom, kan avsettes til investeringsfond. Vi må utnytte grasarealene ved å få økt kjøttproduksjon på norske ressurser. Husdyrproduksjon trenger bondens oppmerksomhet 24 timer 7 dager i uka året gjennom og bør prioriteres i årets forhandlinger. Kort om datterselskapene våre Geno Global as Gledelig og gratulerer med et flott resultat! En milepæl er nådd ved at Geno Global gikk med overskudd og i tillegg betales det royalty til Geno. I fjor solgt Geno Global NRF-doser, fordelt på 25 markeder. Omsetningen økte med over 50 prosent til 27.3 millioner kroner. Også godt salg av P4 (brunsthjelpemiddel). Kjøp av 50 prosent av aksjene i Xsires, et salgsselskap i Nederland. SpermVital as Etterspørselen etter SpermVital-sæd i Norge har vært større enn produksjonskapasiteten. Positiv utfordring og ca. 14 prosent av sædsalget i Norge i fjor var SV-sæd. Også økende salg ute. Mye innovasjon knyttet til å videreutvikle versjon 1, samt dokumentasjon av produktet. Cryogenetics as Økende salg, men også her jobbes det med innovative teknologier og tjenester for å effektivisere reproduksjon av fisk. Spennende med datterselskaper hvor innovasjon er i fokus. Det er forbundet med risiko, men kan også skape gevinster på sikt. Derfor er det viktig med gode rapporteringsrutiner. 7
8 På tampen av fjoråret besluttet styret å flytte hovedkontoret. Vår leieavtale går ut i august Nytt hovedkontor vil fortsatt være på Hamar, men samlokalisert med Norsvin, Tyr og andre bedrifter som arbeider innen avl og bioteknologi. Miljøet er en del av Arena Heidner. Vi håper at dette kan gi bedriftene samhandlingsgevinster og ikke minst sterkt fagmiljø. Til slutt en gladnyhet I august planlegges det å distribuere 300 doser sæd med SpermVital-teknologi etter hver ungokse. Dette er et etterlengtet produkt, og kanskje når vi 40 prosent ungoksebruk igjen. Da håper jeg på et konstruktivt og godt årsmøte! Takk for oppmerksomheten! 8
Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015
Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet
DetaljerOksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober)
1 2 Oksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober) 3 Tallene viser semintall per februar 2016 sammenlignet med samme periode i fjor. Denne statistikken viser fødte
DetaljerI 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i
1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner
DetaljerNYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017
NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017 2016 tidenes okseårgang! Overgangen til Genomisk Seleksjon (GS) har gitt oss tidenes årgang i vårt avlsmateriale! Et stort utvalg okser gir store valgmuligheter
DetaljerMuligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked
Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon
DetaljerGENO Avler for bedre liv
www.geno.no GENO Avler for bedre liv GENO SA Geno SA er et samvirkeforetak, eid av om lag 9000 norske storfebønder, stiftet i 1935. Vi har felles lokale produsentlag sammen med TINE SA. Hovedoppgavene
DetaljerGeno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016
Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Jordbruksoppgjøret 2016 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet
DetaljerStyreleder Jan Ole Mellbys tale til årsmøtet i Geno 2016
Styreleder Jan Ole Mellbys tale til årsmøtet i Geno 2016 Velkommen til Hamar, og spesielt velkommen til dere som er her på Geno sitt årsmøte for første gang, med stemmerett eller som gjest. Selv håper
DetaljerStyreleders tale til Genos årsmøte 2015
Styreleders tale til Genos årsmøte 2015 Velkommen til Ringsaker, og spesielt velkommen til dere som er her på Geno sitt årsmøte for første gang. Jeg håper vi får noen fine dager her i Hamarregionen. Geno
DetaljerEkspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA
Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt Hans Thorn Wittussen Nortura SA Mandat Det nedsettes en ekspertgruppe med mandat å gi statsråden råd om hvordan produksjonen av storfekjøtt kan økes. Rådene
DetaljerLysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno
Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015 Nytt fra Geno Lysbilde 2 NASJONALT OG INTERNASJONALT SALG AV SÆD-DOSER 1 000 000 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 Nasjonalt Globalt Totalt 300
DetaljerØkt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013
Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-
DetaljerMøtereferat. : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00. Arbeidsområde/prosjekt. : Tine Bodø. Deltagere : Referent Kopi : : Eva Husaas
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Tine Bodø : Eva Husaas Sted Dato Bodø 29.10.14 Antall innkalte tillitsvalgte
DetaljerHvordan øke produksjonen av storfekjøtt?
Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Store Ree Møtedato/tid : 27. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : Antall innkalte tillitsvalgte Antall frammøtte tillitsvalgte Kjønnsfordeling
DetaljerMuligheter for norske bønder fram mot 2030
! Muligheter for norske bønder fram mot 2030 Korleis skal vi skaffe mat til 1 million fleire nordmenn? Agrovisjon, Stavanger, 21. oktober 2010 Dette notatet inneholder stikkord fra et foredrag Ole Christen
DetaljerJordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen
Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske
DetaljerRådgivning fra TeamStorfe
Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,
DetaljerModerat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014
NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.
DetaljerJordbruksforhandlingene 2019/2020 og
Jordbruksforhandlingene 2019/2020 og FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR Vedtak i styret sak 10-2019 TYRs AMBISJONER FOR DEN SPESIALISERTE STORFEKJØTTPRODUKSJONEN. Generelt: TYR som avls- og interesseorganisasjon
DetaljerAVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno
AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON Hans Storlien, Marked Norge, Geno STORFEGENOMET Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter Består av 30 kromosompar Genotyping Leser av hvilke basepar som
DetaljerRNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.
7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45
DetaljerPROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013
PROTOKOLL STYREMØTE 28.august 2013 Til stede fra: Styre : Forfall: Adm : Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Sissel Aandstad Lerud, Vermund Lyngstad Inger Johanne
DetaljerMøtereferat. : Rica Grand hotell, Tromsø
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Tromsø Møtedato/tid : 30. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Rica Grand hotell, Tromsø : Eva Husaas Sted Dato Tromsø 30.10.14 Antall
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Drammen Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Clarion hotell Tollboden : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 15
DetaljerReferat Høstmøte Bergen, 24.oktober 2018
Referat Høstmøte Bergen, 24.oktober 2018 Sak 1: Velkommen, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Ole Magnar Undheim ønsket velkommen. 25 av 28 tillitsvalgte tilstede. 18 menn og 7 damer. Ole
DetaljerStyreleder Jan Ole Mellby, Geno
Styreleder Jan Ole Mellby, Geno Tale til årsmøtet 2017 Da er det min tur til å ønske dere alle hjertelig velkommen hit til Hamar og Geno sitt årsmøte. Det gjelder både delegater med og uten stemmerett,
DetaljerInternationalt avlssamarbejde hvad vej går udviklingen?
Internationalt avlssamarbejde hvad vej går udviklingen? Polarisering Globalisering-Opkøb -Specialisering-Krydsning? Sverre Bjørnstad, Geno Eksempel på teknologier som påvirker mulighetene i avlsarbeidet
DetaljerTil: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016
Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette
DetaljerHvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin
Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin avlsselskaper i verdensklassen? Sverre Bjørnstad Adm.dir i Geno Eksportstatus i de to selskapene Norsvin SA Omsetning 260 mill, ca 30 mill pr år på FoU Eksport fra
DetaljerBRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard
BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.
DetaljerLandbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag
Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21
DetaljerREDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.
REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF
DetaljerREDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID
REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF
DetaljerViktige saker i NLR. 1. Samarbeid / sammenslåing LHMS og NLR. 2. Bunnlinjeprosjektet, organisering og innhold. 3. Arbeidsgivertilknytning for NLR:
Viktige saker i NLR 1. Samarbeid / sammenslåing LHMS og NLR 2. Bunnlinjeprosjektet, organisering og innhold 3. Arbeidsgivertilknytning for NLR: NHO Mat og Landbruk Spekter Utredning av samarbeid mellom
DetaljerSamvirke som forretningsstrategi
Samvirke som forretningsstrategi Hell 5/10 11 Frode Vik Samvirke og framtida Einar 02.11.2011 Høstbjør 1 Sundvollen 2.11.11 Samvirke og framtida? Hvorfor er samvirke aktuelt som aldri før? Hvorfor er kunnskap
DetaljerStyreleders tale til årsmøtet i Geno 25. mars 2019
Styreleders tale til årsmøtet i Geno 25. mars 2019 Jan Ole Mellby Velkommen til Geno sitt årsmøte for 2019, både utsendinger og gjester. Et år går fort og nok et aktivt år har vi lagt bak oss i Geno. I
DetaljerPROTOKOLL STYREMØTE. 13-14 desember 2012
PROTOKOLL STYREMØTE 13-14 desember 2012 Til stede fra : Styre : Adm : Forfall : Møtested: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, John Skogmo, Oddbjørn Flataker
DetaljerGenressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr
Genressursarbeidet for husdyr framover Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 Strukturutvikling i Norge Antall årskyr pr besetning 1982 1984 1986 1988
DetaljerHva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud
Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?
DetaljerDriftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon
Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon Landbruksøkonomidagen i Midt Norge Seminar 15.03.2016 Jostein Vasseljen 16.03.2016 1 Divisjon Kart og statistikk Avdeling Driftsøkonomisk
DetaljerKvinne 30, Berit eksempler på globale skårer
Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:
DetaljerTENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/
TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer
DetaljerGENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet
GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET Øyvind Nordbø og Håvard Tajet GENOMISK SELEKSJON Oversikt Grunnkurs i genetikk Hvordan utnytter vi genotypedata i avlsarbeidet? Genomisk seleksjon øker den
DetaljerSamvirke, trenger vi det? 1
Samvirke, trenger vi det? 1 TINEs historie 1854 Meieridrift settes i gang i Norge/samvirke i fjellet 1856 Rausjødalen Meieri etableres, med 40 andelshavere 1860 Tekniske nyvinninger og meieriskoler 1881
DetaljerPROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR. 14.-15. DESEMBER 2011 (forslag)
PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 14.-15. DESEMBER 2011 (forslag) Til stede: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, Marit Heide Romsås, Ola Jordhøy, Halvor
DetaljerBærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse
Bærekraftig norsk landbruk Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Sentral valley California IPCC Jordbruk Utfordringene Areal går ut Fare for konsentrasjon av produksjon Større fôrimportavhengighet Høyere
DetaljerJordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune
Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens
DetaljerNordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi
Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg
DetaljerTilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche
VOL 2 - NR. 3 - MARS 2016 Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche Strategi for økt matproduksjon i Gjemnes kommune Mål Visjon Hovedmål Strategi
DetaljerMøtereferat. : Rica dyreparken, Kristiansand
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Kristiansand Møtedato/tid : 04. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Rica dyreparken, Kristiansand : Eva Husaas Sted Dato Kristiansand
Detaljerstorfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet
gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir
DetaljerReferat Høstmøte Bryne, 25.oktober 2018
Referat Høstmøte Bryne, 25.oktober 2018 Sak 1: Velkommen, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Ole Magnar Undheim ønsket velkommen. 32 av 33 tillitsvalgte tilstede. 25 menn og 8 damer. Ole Magnar
DetaljerMøtereferat. : Hardangerfjord Hotell, Øystese
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Øystese Møtedato/tid : 07. november kl. 08.30-13.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Hardangerfjord Hotell, Øystese : Eva Husaas Sted Dato Øystese 07.11.14
DetaljerSpis mer norsk egg og kjøtt ikke mindre! Midtnorsk Landbrukskonferanse Trondheim
Spis mer norsk egg og kjøtt ikke mindre! Midtnorsk Landbrukskonferanse Trondheim 2 Mange faktorer som bremser veksten her er tre utfordringer som må løses KJØTT OG KLIMA KJØTT OG HELSE KJEDEMAKT Markedsadgang
Detaljer«Landbruksvekst Halsa» Prosjekt for økt omsetning og verdiskaping i landbruket
«Landbruksvekst Halsa» Prosjekt for økt omsetning og verdiskaping i landbruket 01.05.2017-01.05.2019 Prosjektnavn: «Landbruksvekst Halsa» Bakgrunn Fylkesmannen i Møre og Romsdal, utlysning av tilskudd
DetaljerAvlsplan. Revidert 15.februar
Avlsplan Revidert 15.februar BAKGRUNN Tiroler Grauvieh er en meget gammel rase som opprinnelig kommer fra fjellene i Tirol. Rasen er hardfør og spesielt godt tilpasset forholdene i Alpene, der den også
DetaljerMøtereferat. : Fru Haugans hotell. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Geno status økonomi per sept 2014 v Jan Ole Mellby
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Mosjøen Møtedato/tid : 28. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Fru Haugans hotell : Eva Husaas Sted Dato Mosjøen 28.10.14 Antall innkalte
DetaljerProtokoll styremøte august 2016
Protokoll styremøte 18-20. august 2016 Til stede fra: Styre: Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Torill Helgerud, Magnus J Johnsen, Per Øyvin Sola, Merethe Skarland Mørk, Erling Gresseth Forfall:
DetaljerMøtereferat. : Jæren hotell, Bryne
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 05. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Jæren hotell, Bryne : Eva Husaas Sted Dato Jæren 05.11.14 Antall innkalte
DetaljerLoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn
Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført
DetaljerNORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst
1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.
DetaljerRobin Sjøgård. 24 År Samboer og 1 barn Driver gård med melk og kjøttproduksjon, storfe i Hemnes kommune Vi skaper liv!
Robin Sjøgård 24 År Samboer og 1 barn Driver gård med melk og kjøttproduksjon, storfe i Hemnes kommune. 21.12.2016 Vi skaper liv! FORMÅL Norges Bondelag har som mål å «samle alle som er, eller kjenner
DetaljerMarkedsordninger i landbruket og landbrukets løsninger for mindre klimautslipp
Markedsordninger i landbruket og landbrukets løsninger for mindre klimautslipp Orientering for Ulefoss Rotary 14. mars 2019 Jan Thorsen org. sjef Telemark Bondelag Telemark Bondelag - hvem er vi og hva
DetaljerLandbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag
Landbruksforum Snåsa 02.12.2014 Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Prognose 2015 pr november 2014 Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv 79 400 100 7 570 (1) 95 200 101-8
DetaljerKan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?
Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Fagmøter Rendalen, Folldal og Tynset 7. og 8.februar 2016 Kristoffer Skjøstad, Tine Når er det aktuelt å tenke kjøtt som et alternativ?
DetaljerJakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.
Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder
DetaljerFosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014
Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/1892-10 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Utvalg Utvalgssak
DetaljerLandbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016
Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative
DetaljerSikkerhet i avlsarbeidet
Sikkerhet i avlsarbeidet Geitedagene, 23. august 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet Avlsframgang: Den nye generasjonen er bedre enn den forrige To hovedoppgaver 1. Skape
DetaljerDagros banker børsen Kveg er kåret til en av årets beste investeringer. (E24 29.12.2011)
Dagros banker børsen Kveg er kåret til en av årets beste investeringer. (E24 29.12.2011) Dagros på børs I USA har bøndene ikke bare sendt kyrne sine ut på anbud. Det har sendt Dagros på børs. På råvarebørsene
DetaljerDisposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?
Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:
DetaljerTEMADAG LANDBRUK, FYLKESTINGET E N K O M P L E T T L O K A L B A N K
TEMADAG LANDBRUK, FYLKESTINGET Direktør Region sør Dag Hugo Heimstad Lokalbanken En drivkraft for vekst Norges 12. største sparebank av 108 banker 15 kontor i 13 kommuner på Helgeland Forvaltningskapital
DetaljerLandbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag
Landbrukspolitikk Marit Epletveit, Rogaland Bondelag Rogaland Bondelag Største fylkeslag 6 376 medlemmar. Norges Bondelag 63 000 medlemmar. Viktige arbeidsområde: Politisk kontakt Medlemskontakt Organisasjonsarbeid
DetaljerEierskap i matindustrien
Eierskap i matindustrien Tendenser og utvikling innen tre eierformer Mat og Industri seminar 17.10.2012 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Ulik eierform - fordeling av verdiskapingen Samvirke
DetaljerØkonomisk rådgivning. overfor framtidas bønder. Alle bønder tar sine avgjørelser i skjæringspunktet mellom økonomi og psykologi
Økonomisk rådgivning overfor framtidas bønder - Hva er økonomirådgivning? - Nye utfordringer til bedriftslederen - Ulike bønder, ulike behov - Konsekvenser av utviklingen rundt oss - Ny vinkel på rådgivningen
DetaljerREFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013
REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 Ås kommune Gjennom arbeidet med karnevalet, opplevde vi at fokusområde ble ivaretatt på flere måter, gjennom at barna delte kunnskaper, tanker og erfaringer, og
Detaljergylne regler 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger
gylne regler 7 nøkkelen til fremgang 1. Sett realistiske mål og tenk langsiktig 2. Invester regelmessig 3. Spre risiko 4. Vær forsiktig med å kjøpe aksjer for lånte penger 5. Hold deg informert og følg
DetaljerImportokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING
Importokser kjøttsimmentaler Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 9. OKTOBER 2015 Dette er en presentasjon av importert kjøttsimmentaler semin.
DetaljerØkt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014
Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon Kviamarka 4. april 2014 Agenda Avtalen og overordnet begrunnelse Arne Kristian Kolberg Prima Gruppens rasjonale for avtalen Anbjørn Øglend Norturas
DetaljerJordbruksforhandlinger 2012 Dalsbygdas Bondelag
Jordbruksforhandlinger 2012 Dalsbygdas Bondelag Mjølk og storfekjøtt produksjon,trenger ei vesentlig lønnsomhetsforbedring for å dekke det nasjonale markedet. Småfe kjøttproduksjon har de siste åra hatt
DetaljerDen menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør?
Tarald Sivertsen, Leder Sjømat Norge Rømmingsutvalg / Styreleder NCE Aquaculture Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør? Mennesklig faktor og evne til omstilling! MASKERER DEN
DetaljerMange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder
Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning
DetaljerSlipp oss til - ungdom inn i landbruket! Bente Lorentzen og Dagny Warner Ullensvang 17.november 2012
Slipp oss til - ungdom inn i landbruket! Bente Lorentzen og Dagny Warner Ullensvang 17.november 2012 3 spørsmål: Hva er Slipp oss til - ungdom inn i landbruket? Hvorfor står mange gardsbruk ubebodde? Hvordan
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET MAI 2012 Hei alle sammen! Tusen takk for enda en super måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye den siste måneden, med bursdager, 17.mai-forberedelser og feiring,
DetaljerMøtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 : Tine Heimdal Deltagere : Referent
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 Sted : Tine Heimdal Deltagere : Referent : Mari Bjørke Kopi : Sted Dato Heimdal 29.10.14 Antall innkalte
DetaljerVerboppgave til kapittel 1
Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse
DetaljerMøtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste VED Hans Einar Stendal
Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Tromsø Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Scandic Grand Tromsø : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte 18 Antall
DetaljerFramtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk
L a n d b r u k e t s Utredningskontor Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk Hanne Eldby Torbjørn Tufte RAPPORT 1 28 Forord Landbrukets evne til å forsyne det norske markedet med rødt kjøtt
DetaljerUttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord:
Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord: Melkeproduksjonen i landsdelen er inne i en skjebnetid. Vi ser at melkeproduksjonen spesielt i Troms står i fare for å bli sterkt redusert
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerPreken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund
Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som
DetaljerØkonomien i robotmelking
Økonomien i robotmelking v/ Seniorrådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen I 2015 ble det solgt godt over 200 nye melkeroboter til norske fjøs. Kapasiteten
DetaljerStorfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013
Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av
Detaljer2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge
Næring og kultur 1. Identitet 2. Livsforutsetninger Forutsetninger for liv og bosetting i Norge 3. Miljø 4. Følelser Identitet hva er det? summen av trekk og egenskaper som gir et individ, samfunn etc.
DetaljerAuka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag
Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i
DetaljerMen som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda
Agenda Møtebooking Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut Salgsfunksjonen Nøkkelen til suksess R = A x K av det! Møtebooking Salgsteknikk Kortstokk Hvem har kontroll? Hvorfor korte samtaler?
DetaljerHedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag
Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag Nationen 04.09.12 (NTB) Utvikling framover Verdens befolkning har passert 7 mrd. Prognosert
DetaljerNettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet
3 Melkeproduksjon I regnskapsundersøkelsen har det i perioden 21 21 vært mellom 1 og 63 bruk med melkeproduksjon i Trøndelag. Det er tatt med gjennomsnittstall for alle bruk med melkeproduksjon, og en
DetaljerTINE er det kun melk i en kartong?
TINE er det kun melk i en kartong? Hensikt: Vise at TINE er mer enn melk i en kartong og at vi jobber med mer enn melk. Si litt om kompetansen bak og noen tanker og om behovet fremover Innhold: Kort om
Detaljer