Styreleders tale til Genos årsmøte 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Styreleders tale til Genos årsmøte 2014"

Transkript

1 Styreleders tale til Genos årsmøte 2014 Jeg håper vi får noen fine årsmøtedager her på Hamar. Velkommen vil også jeg si til dere alle og spesielt til dere som er her for første gang. Hyggelig er det at vi kanskje har med oss noen på web også. Jeg tenkte å starte med å gå tilbake og omtale Gullhorn, Petro og Sevelin. Norge feirer i år at det er 200 år siden Grunnloven ble underskrevet, selve fundamentet som vårt demokratiske samfunn bygger på. Berører det meg tro? Fra fjøsgulvet kan jeg se opp til bygdas eldste hus, Ingedal kirke. En kirke fra før 1250, og like ved inngangen står en gravstøtte til minne om en Eidsvollsmann. Zacharias Rasmussen Mellebye heter han og var 31 år i 1814 og valgt inn av Akershus Skarpskytterregiment. Han var bonde og militærmann, slik som sin far, Rasmus. Rasmus er for øvrig min tipp-tipp-tipp oldefar. Det var broren til Zacharias, John, som etter hvert ble bonde på Mellebye og min tipp-tipp oldefar. Det skjedde etter at den eldste broren druknet og enka flyttet til en annen bondegård i grenda. I den forbindelse var det en skiftesamling, hvor alt ble taksert. Min interesse falt på de tre kuene Gullhorn, Petro og Sevelin. Petro var ei rød kollet ku, 11 daler, Sevelin ei svart hornet ku, 9 daler og Gullhorn ei brun ku, 8 daler. Er det noen som trekker noen refleksjoner mot dagens NRF? Sannsynligvis var det bra tider i landbruket først på 1800-tallet, for mine tipp-tipp oldeforeldre fikk 12 barn i løpet av 26 år, hvorav 10 vokste opp og ble henholdsvis 81 og 96 år gamle. Besetningen da de startet opp med 3 kuer var kanskje den tids gjennomsnittbesetning. Det var tross alt 50 år før det første meieriet ble etablert i bygda. Når det gjelder selve feiringen av Grunnlovsjubileet skal det på forsommeren igjen være fysiske trefninger rundt kirken med våre svenske naboer, slik det også var for 200 år siden. Da forlater jeg Gullhorn, Petro og Sevelin til fordel for nyere historie, nemlig fjoråret. Vi i styret brukte de siste års historie for å se hvilke utfordringer som ligger foran oss. Hele organisasjonen i Geno, sammen med de ansatte, var involvert i prosessen med å stake ut en ny strategi for Geno. På styremøte i desember vedtok styret ny strategi for 5 nye år 2014 til 2018 Med strategi forstår vi helhetlig planlegging og handling som sikter mot optimal bruk av tilgjengelige ressurser for å nå et planlagt mål. Målet med den nye strategien er at Geno skal øke konkurransekraften for norske bønder gjennom bidrag til økt lønnsomhet i melkeproduksjonen. Dette er oppsummert gjennom fire hovedpunkter: - Geno skal skape en merverdi for kunden - Geno skal sikre en effektiv verdikjede 1

2 - Geno skal skape en innovativ og kommersiell organisasjon - Geno skal ekspander internasjonalt Hva ligger i verdi for kunden Geno skal øke verdiskapningen mot kunde ved å styrke avlskompetansen og innta en mer offensiv holdning til Genomisk Seleksjon (GS). Det betyr at vi skal videreutvikle en solid avlsfaglig kompetanse og anvende denne mer i marked og salg. Vi skal invester i GS for å oppnå gevinster. En forutsetning for å lykkes er at vi må øke sikkerheten på GS. Lykkes vi med det ligger muligheten der for å kunne øke den avlsmessige fremgangen med 50 prosent. Det vil si delta G fra 2.0 til 3.0, målt på innsatte ungokser. Det er generasjonsintervallet som er den viktigste driveren her. Lykkes vi her kan antall innkjøpte kalver til semin og antall venteokser reduseres betydelig. Vi ønsker en gradvis implementering, noe som vil gi kostnadsbesparelser, men vi vil opprettholde dagens avkomsgransking inntil sikkerheten er god nok for den nye teknologien. Videre ønsker vi å forbedre prosjektstyringa med utviklingsprosjekter og at forskningen skal ha større kunde- og markedsfokus. Vi vil snakke med våre kollegaer i NAV (nordisk avlsvurdering) om Geno kan forhandle om å bli medlem. Vi ønsker en åpen og god prosess rundt dette temaet med mål om at synergieffekter kan realiseres. Her kan nevnes at vi har hatt et forventningsmøte med Nav, hvor begge parter la fram synspunkter fra sitt ståsted og tanker for fremtiden. Et positivt møte, hvor Nav nå går til sine eiere for å spørre om tillatelse til forhandlinger. Eierne er Viking Danmark, Växa Sverige og Faba. Vi er i rute i forhold til tidsplan som er skissert i strategien. Sikre en effektiv verdikjede Her ligger potensiale ved å rasjonalisere drift i hele Geno sin verdikjede, minimere kostnader og unngå dobbeltarbeid. Her er Lean-metodikken et viktig hjelpemiddel. Målet er å minimere behov for prisøkning på sæd og semintjeneste. Lykkes vi med satsingen på GS, vil det redusere kostnadene for Geno og komme eieren til gode som redusert sæddosepris. Geno skal også forbedre sine innkjøpsrutiner som ledd i effektiv verdikjede. Skape en innovativ og kommersiell organisasjon Seminandelen er i dag på ca 85 prosent. Det er første gang den er på et så høyt nivå. Den har vi som mål å øke med en prosent i året i fem-årsperioden. Altså 90 prosent i Vi tror at med den strukturutviklingen som skjer i dagens melkeproduksjon, større og færre bruk, er dette realistisk. Avl vil bli stadig viktigere og vi i Geno må ha topp avlsmateriale til enhver tid. Markedsavdelingen vil fortsette med kurs og tilby prioriterte produkter til nytte for eirene. Endringer i organisasjonsstrukturen er nødvendig for å sikre effektiv iverksetting av den nye strategien, og seminteknikerne er allerede flyttet over i markedsavdelingen. Samtidig er vi opptatt av Geno sin forretningsutvikling og at vi har ett marked i Norge og ett internasjonalt. Ekspandere internasjonalt Vi har brukt mye tid på å analysere markedene i analysefasen i strategiarbeidet. Her har vi fått et meget godt fundament for videre utvikling. Det prioriteres å være tilstede i de riktige og viktige markedene og krysningsavl er nøkkelen for ekspansjon. Videre må vi til 2

3 enhver tid vurdere hvordan man mest effektivt er organisert for å gi betaling tilbake til eierne. Hvor skal vi ha datterselskaper og hvor skal vi ha agenter? Veien videre Styret er opptatt av at Geno Global og SpermVital er tetter integrert i Geno. Ute i verden blir ofte disse selskapene identifisert med Geno, og da er det viktig at man er samkjørte. Vi mener det er viktig, for det er i disse datterselskapene potensialet for fremtidig inntjening er størst. Selvfølgelig er vi klar over at det er her risikoen også er størst. Dette er det tatt hensyn til i det nye organisasjonskartet for Geno. Styret mener den nye strategien vil være en god arbeidsplattform og at eier og ansatt opplever at de er brukere og bidragsytere i en innovativ avlsorganisasjon. Siden vi i dag er midt i mars, kan jeg opplyse om at vi er i full gang med å implementere den nye strategien. Styret fikk senest i går se de første nye rapporteringssystemene i forhold til handlingsplan, målt i økonomi og oppnåelse, med kommentarer. Jeg synes de var oversiktlige og informative og et flott arbeidsverktøy. I en situasjon med færre melkekuer er det interessant at Geno siste året hadde en svært liten reduksjon i antall inseminasjoner, ca. 4000, mens antall årskuer i kukontrollen minsket med 7800 årskuer. Noe ser vi igjen i økt seminandel, som rundet 85 prosdent i fjor, og noe skyldes fôrsituasjonen. Godt sædsalg i Norge og gjennomsnittlig gode avlsverdier på våre eliteokser gjorde at Geno mor gikk med et lite overskudd i fjor. Dette til tross for at vi etter årsmøtet i fjor skulle bruke ekstra penger rettet mot avlsavdelingen og at vi har investert vesentlig mer i konsulenthjelp i forhold til å bygge en ny strategi. Vi ser at avlsavdelingen ikke var i mål ved nyttår og trenger noe lengre tid for å komme ajour. Samtidig er det et samspill mellom vedtak i avlsavdelingen og det som skjer i produksjonen med okseflyt og videre over i marked. Derfor er det viktig med god planlegging og oppfølging. I fjor tok vi i bruk GS i avlsarbeidet, alle ungokser distribuert etter august har en GStilleggsinformasjon, som er med i vurderinga. Dette gjør at vi får et sikrere utvalg og en gjennomsnittlig kvalitetsheving på ungokser på ca 15 prosent. Vi har forventninger om at kvaliteten på jur skal bedres raskere enn tidligere, da sikkerheten på denne egenskapen allerede er høy. De fleste tilbakemeldingene fra medlemmene går nettopp på at det er jurene som bør forbedres. Flott at vi har Hoøen med sine 133 i melkeindeks. Denne oksen ble stemt frem som «jurenes konge» i fjor. Her mener jeg avlsrådgiverene er viktige for å gjøre de riktige observasjonene når de er ute og bedømmer kuer. Det gjelder både 1. kalvskviger etter ungokser og oksemødre. Det nye nordiske dataverktøyet i Nordic Classification bør bli et nyttig verktøy her. 3

4 Videre er jeg med i en nordisk gruppe som også ser på mulighetene for å koble dataflyt registrert i AMS til bruk som besetningsstyringsverktøy, og at data registrert i en robot kan gi nyttig informasjon i forhold til avl og forskning. Utviklingsarbeid koster penger, og kan vi samarbeide, betyr det sparte kostnader for bonden. Det er nå 4000 roboter i Norden og over 1200 av dem hører hjemme i Norge. I den sammenheng kan det nevnes at 1/3 av innveid melk ble utført av en robot i fjor. Melkemarkedet er i balanse, men det er en stor underdekning på storfekjøtt. Her er det mulighet for mange til å bidra. Det har blitt en betydelig bedring av økonomien i storfekjøttproduksjonen etter at Nortura som markedsregulator har klart å heve prisen betraktelig det siste året. Likeså at ekspertgruppens råd om et kvalitetstilskudd på storfeslakt ble vedtatt under jordbruksforhandlingene i fjor. Dette ble innført fra nyttår og er på kr 3,60 for kvalitet O eller bedre uavhengig av fettklasse. Det gjelder alt storfe unntatt ku, dvs. eldre enn 48 måneder. For tiden har vi mange eliteokser som er gode på begge produksjonsegenskapene melk og kjøtt. Her kan nevnes: Total avlsverdi Melkeindeks Kjøttindeks Skei Økland Tangvoll Myhr Prestangen Skjelvan Avlsmålet vårt ble sist justert i 2008, med virkning fra Planen er at avlsmålet blir en av høringssakene på høstmøtet i år, med eventuell endring fra neste år. Opplegget med tre avkomsgranskinger fungerer bra. Fra granskinga i september var celletall inne som en delegenskap i mastitt. Utvalget får innspill fra aktive brukere på hvilke okser som bør prioriteres med eller vrakes. I tillegg plukker også utvalget ut hvilke okser vi skal satse på til GS- okser. Geno ønsker at vi foreløpig skal ha to GS-okser tilgjengelig for kundene. Det arbeides med å systematisere tilbud på GS-testing av hunndyr, både de Geno ønsker å teste, for å øke referansepopulasjonen, og de som bøndene ønsker å teste selv. Målet er dette er på plass i høst. 4

5 Landbrukspolitikk Fjoråret var et valgår og Geno fikk flere besøk i valgkampen. Jeg tolker det positivt at politikere fra forskjellige partier ønsker å lære mer om hva Geno med datterselskaper driver med. Her kan nevnes at vi ved en anledning hadde besøk av både mat- og landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum og utenriksminister Espen Bart Eide i den forrige Regjeringen. Stort presseoppbud og mange andre interesserte som møtte førte til gode diskusjoner og et tidskjema som røk. Så kom valget med en blå-blå seier. Overraskelsen var stor for de fleste at Frp fikk ansvaret for Mat- og landbruksdepartementet. Ja, vi hadde besøk av Sylvi Listhaug på Store Ree da hun var på Hedmarksrundreise. Vi informerte om Geno, Geno Global og Cryogenetics. Det ble liten tid til dialog der, men vi ønsket delegasjonen velkommen tilbake for mer fordypning og diskusjoner. Både den forrige og nåværende mat- og landbruksministeren ønsker å snakke landbruket opp. Det er bra, men jeg opplever et misforhold mellom ønsket om å snakke landbruket opp og å øke rekrutteringen og de tiltak som regjeringen signaliserer og prioriterer. Dette skaper en utfordring i forhold til troverdigheten, og den første syretesten står ved årets jordbruksoppgjør. Hittil har utspillene fra Sylvi L vært mest Frp-politikk og lite opp mot regjeringssamarbeidspartiene. En ting som er sikkert at landbruk har kommet høyt opp på agendaen i alle partier, og dette med rett informasjon til politikere har aldri vært viktigere enn nå. For oss i Geno er Norsk Landbrukssamvirke en viktig ressurs for kontakt og rett informasjon til politikere, i tillegg til faglaga. Ministeren sier at hun vil slippe bonden fri, det skal bli mindre statlig styring og bonden skal få lov til å produsere. Vi ser at det har vært en stor strukturutvikling i melkeproduksjonen de siste åra med større besetninger og høyere avdrått. Melkekvotene blir nok helt sikkert satt på spill nå til våren, og her er noen tanker fra styrelederen hvis kvotene havner på over 1 million liter melk per foretak: Hvilket signal gir det til oss bønder? Er det god distriktspolitikk? Hvem tør ta investeringen? Hvor skal slike fjøs ligge? Hva med storfekjøttproduksjonen? Hvem vil være med videre, hvor stor bli avskallingen? Hvilken pris skal den norske maten ha? 5

6 Vi har teknologi til å implementere stordrift i driftsbygninger, men hva med norske fôrressurser? Her er ikke landet Norge skikket til slike kvotestørrelser per i dag. En slik kvotestørrelse gir klare utfordringer for familiebruket. Vi er nesten blitt vant til det nye «folkefjøset» med en besetning på 30 til 60 melkekuer. Selv dette fjøset har mange utfordringer med arrondering og tilgjengelig fôrgrunnlag på utsiden av fjøsdøra. Klarer vi å opprettholde en god dyreetikk, og blir mosjonskravet fulgt? Blir kvotene fylt med fôrgrunnlag på egen gård? Neppe. Mer av jorda blir leid og det blir enda med kvoteleie. Mer transport av fôr og gjødsel, ikke akkurat bærekraftig. Vil et slikt signal si at regjeringen ikke har tro på dagens næring og bruksstørrelser. Dermed kaster mange inn håndkleet nå og vi går mot underdekning av melk. Enda større underdekning av storfekjøtt og importen øker. En av kjedene våre, NorgesGruppen, sier tydelig at de ønsker å selge mer norskprodusert storfekjøtt og ser et potensial i det. Jeg er redd for at en altfor rask holdning til å slippe bonden fri gir flere ulemper og at bonden må springe fortere uten at inntjeningen er der. Muligens blir det billigere mat til forbrukeren, men distriktene vil gro igjen. Uansett blir det en spennende vår knyttet opp mot jordbruksforhandlingene. Dette bringer meg over til Geno sine innspill i forhold til vårens jordbruksforhandlinger. Innledningsvis kan jeg si at vi har vært i møte både med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag og SLF ad tilskudd til veterinære reiser over jordbruksavtalen. Geno forutsetter at tollvernet opprettholdes på dagens nivå og at matmeldinga «Velkommen til bords» legges til grunn med et landbruk over hele landet. Noen av Genos prioriteringer: Styrke investeringer i melke- og storfekjøttproduksjonen Her kan nevnes at AgriAnalyse i fjor dokumenterte et investeringsbehov i melkeproduksjon på milliarder kroner. Investeringer til framfôring av kalv, da kombinert produksjon er den driftsformen som sikrer både melk og kjøtt. Mulig høyere ramme for de som tar med framfôring av okser. Investeringstiltak her er utredning på gang gjennom AgriAnalyse nå i vår. Melk og storfekjøtt Kompensere generell kostnadsvekst med økt pris i markedet, i tråd med KPI. Beholde dagens kvalitetstillegg på storfekjøtt, Tiltak som stimulerer til flere mordyr i kjøttproduksjon flere fødte kalver. 6

7 Seminutjamningsmidlene At SLF har kommet med nytt forslag på tilskudd av veterinære reiser, medfører en reduksjon på 10 millioner kroner for Geno. Dette er meget uheldig, da utjamningen er et særs viktig distriktsvirkemiddel for at Geno skal ha lik pris på inseminasjon over hele landet. Geno mener at ordningen burde tilføres mer penger, da dette er kostnadsbesparende tiltak rettet mot den aktive bonde. Øke rammen for velferdsordningene med kr Avgiftsøkninger med utilsiktede effekter for næringen må kompenseres med budsjettmidler. Nytenking vurdere om 5 prosent av merverdiavgiften på solgte varer, i produksjoner med markedsrom, kan avsettes til investeringsfond. Vi må utnytte grasarealene ved å få økt kjøttproduksjon på norske ressurser. Husdyrproduksjon trenger bondens oppmerksomhet 24 timer 7 dager i uka året gjennom og bør prioriteres i årets forhandlinger. Kort om datterselskapene våre Geno Global as Gledelig og gratulerer med et flott resultat! En milepæl er nådd ved at Geno Global gikk med overskudd og i tillegg betales det royalty til Geno. I fjor solgt Geno Global NRF-doser, fordelt på 25 markeder. Omsetningen økte med over 50 prosent til 27.3 millioner kroner. Også godt salg av P4 (brunsthjelpemiddel). Kjøp av 50 prosent av aksjene i Xsires, et salgsselskap i Nederland. SpermVital as Etterspørselen etter SpermVital-sæd i Norge har vært større enn produksjonskapasiteten. Positiv utfordring og ca. 14 prosent av sædsalget i Norge i fjor var SV-sæd. Også økende salg ute. Mye innovasjon knyttet til å videreutvikle versjon 1, samt dokumentasjon av produktet. Cryogenetics as Økende salg, men også her jobbes det med innovative teknologier og tjenester for å effektivisere reproduksjon av fisk. Spennende med datterselskaper hvor innovasjon er i fokus. Det er forbundet med risiko, men kan også skape gevinster på sikt. Derfor er det viktig med gode rapporteringsrutiner. 7

8 På tampen av fjoråret besluttet styret å flytte hovedkontoret. Vår leieavtale går ut i august Nytt hovedkontor vil fortsatt være på Hamar, men samlokalisert med Norsvin, Tyr og andre bedrifter som arbeider innen avl og bioteknologi. Miljøet er en del av Arena Heidner. Vi håper at dette kan gi bedriftene samhandlingsgevinster og ikke minst sterkt fagmiljø. Til slutt en gladnyhet I august planlegges det å distribuere 300 doser sæd med SpermVital-teknologi etter hver ungokse. Dette er et etterlengtet produkt, og kanskje når vi 40 prosent ungoksebruk igjen. Da håper jeg på et konstruktivt og godt årsmøte! Takk for oppmerksomheten! 8

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Oksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober)

Oksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober) 1 2 Oksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober) 3 Tallene viser semintall per februar 2016 sammenlignet med samme periode i fjor. Denne statistikken viser fødte

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

GENO Avler for bedre liv

GENO Avler for bedre liv www.geno.no GENO Avler for bedre liv GENO SA Geno SA er et samvirkeforetak, eid av om lag 9000 norske storfebønder, stiftet i 1935. Vi har felles lokale produsentlag sammen med TINE SA. Hovedoppgavene

Detaljer

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i 1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner

Detaljer

Styreleder Jan Ole Mellbys tale til årsmøtet i Geno 2016

Styreleder Jan Ole Mellbys tale til årsmøtet i Geno 2016 Styreleder Jan Ole Mellbys tale til årsmøtet i Geno 2016 Velkommen til Hamar, og spesielt velkommen til dere som er her på Geno sitt årsmøte for første gang, med stemmerett eller som gjest. Selv håper

Detaljer

NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017

NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017 NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017 2016 tidenes okseårgang! Overgangen til Genomisk Seleksjon (GS) har gitt oss tidenes årgang i vårt avlsmateriale! Et stort utvalg okser gir store valgmuligheter

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Jordbruksoppgjøret 2016 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015 Nytt fra Geno Lysbilde 2 NASJONALT OG INTERNASJONALT SALG AV SÆD-DOSER 1 000 000 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 Nasjonalt Globalt Totalt 300

Detaljer

Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA

Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt Hans Thorn Wittussen Nortura SA Mandat Det nedsettes en ekspertgruppe med mandat å gi statsråden råd om hvordan produksjonen av storfekjøtt kan økes. Rådene

Detaljer

Møtereferat. : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00. Arbeidsområde/prosjekt. : Tine Bodø. Deltagere : Referent Kopi : : Eva Husaas

Møtereferat. : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00. Arbeidsområde/prosjekt. : Tine Bodø. Deltagere : Referent Kopi : : Eva Husaas Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Tine Bodø : Eva Husaas Sted Dato Bodø 29.10.14 Antall innkalte tillitsvalgte

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Store Ree Møtedato/tid : 27. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : Antall innkalte tillitsvalgte Antall frammøtte tillitsvalgte Kjønnsfordeling

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-

Detaljer

Rådgivning fra TeamStorfe

Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

Møtereferat. : Rica Grand hotell, Tromsø

Møtereferat. : Rica Grand hotell, Tromsø Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Tromsø Møtedato/tid : 30. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Rica Grand hotell, Tromsø : Eva Husaas Sted Dato Tromsø 30.10.14 Antall

Detaljer

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON Hans Storlien, Marked Norge, Geno STORFEGENOMET Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter Består av 30 kromosompar Genotyping Leser av hvilke basepar som

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 28.august 2013 Til stede fra: Styre : Forfall: Adm : Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Sissel Aandstad Lerud, Vermund Lyngstad Inger Johanne

Detaljer

Styreleder Jan Ole Mellby, Geno

Styreleder Jan Ole Mellby, Geno Styreleder Jan Ole Mellby, Geno Tale til årsmøtet 2017 Da er det min tur til å ønske dere alle hjertelig velkommen hit til Hamar og Geno sitt årsmøte. Det gjelder både delegater med og uten stemmerett,

Detaljer

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.

Detaljer

Internationalt avlssamarbejde hvad vej går udviklingen?

Internationalt avlssamarbejde hvad vej går udviklingen? Internationalt avlssamarbejde hvad vej går udviklingen? Polarisering Globalisering-Opkøb -Specialisering-Krydsning? Sverre Bjørnstad, Geno Eksempel på teknologier som påvirker mulighetene i avlsarbeidet

Detaljer

Muligheter for norske bønder fram mot 2030

Muligheter for norske bønder fram mot 2030 ! Muligheter for norske bønder fram mot 2030 Korleis skal vi skaffe mat til 1 million fleire nordmenn? Agrovisjon, Stavanger, 21. oktober 2010 Dette notatet inneholder stikkord fra et foredrag Ole Christen

Detaljer

Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin

Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin avlsselskaper i verdensklassen? Sverre Bjørnstad Adm.dir i Geno Eksportstatus i de to selskapene Norsvin SA Omsetning 260 mill, ca 30 mill pr år på FoU Eksport fra

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Drammen Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Clarion hotell Tollboden : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 15

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Møtereferat. : Rica dyreparken, Kristiansand

Møtereferat. : Rica dyreparken, Kristiansand Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Kristiansand Møtedato/tid : 04. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Rica dyreparken, Kristiansand : Eva Husaas Sted Dato Kristiansand

Detaljer

GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet

GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET Øyvind Nordbø og Håvard Tajet GENOMISK SELEKSJON Oversikt Grunnkurs i genetikk Hvordan utnytter vi genotypedata i avlsarbeidet? Genomisk seleksjon øker den

Detaljer

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Bærekraftig norsk landbruk Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Sentral valley California IPCC Jordbruk Utfordringene Areal går ut Fare for konsentrasjon av produksjon Større fôrimportavhengighet Høyere

Detaljer

Møtereferat. : Jæren hotell, Bryne

Møtereferat. : Jæren hotell, Bryne Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 05. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Jæren hotell, Bryne : Eva Husaas Sted Dato Jæren 05.11.14 Antall innkalte

Detaljer

Møtereferat. : Fru Haugans hotell. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Geno status økonomi per sept 2014 v Jan Ole Mellby

Møtereferat. : Fru Haugans hotell. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Geno status økonomi per sept 2014 v Jan Ole Mellby Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Mosjøen Møtedato/tid : 28. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Fru Haugans hotell : Eva Husaas Sted Dato Mosjøen 28.10.14 Antall innkalte

Detaljer

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon Landbruksøkonomidagen i Midt Norge Seminar 15.03.2016 Jostein Vasseljen 16.03.2016 1 Divisjon Kart og statistikk Avdeling Driftsøkonomisk

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Viktige saker i NLR. 1. Samarbeid / sammenslåing LHMS og NLR. 2. Bunnlinjeprosjektet, organisering og innhold. 3. Arbeidsgivertilknytning for NLR:

Viktige saker i NLR. 1. Samarbeid / sammenslåing LHMS og NLR. 2. Bunnlinjeprosjektet, organisering og innhold. 3. Arbeidsgivertilknytning for NLR: Viktige saker i NLR 1. Samarbeid / sammenslåing LHMS og NLR 2. Bunnlinjeprosjektet, organisering og innhold 3. Arbeidsgivertilknytning for NLR: NHO Mat og Landbruk Spekter Utredning av samarbeid mellom

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 13-14 desember 2012

PROTOKOLL STYREMØTE. 13-14 desember 2012 PROTOKOLL STYREMØTE 13-14 desember 2012 Til stede fra : Styre : Adm : Forfall : Møtested: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, John Skogmo, Oddbjørn Flataker

Detaljer

Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche

Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche VOL 2 - NR. 3 - MARS 2016 Tilstrekkelig antall bønder er en forutsetning for å nå målet om økt matproduksjon. Foto: Arnar Lyche Strategi for økt matproduksjon i Gjemnes kommune Mål Visjon Hovedmål Strategi

Detaljer

Møtereferat. : Hardangerfjord Hotell, Øystese

Møtereferat. : Hardangerfjord Hotell, Øystese Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Øystese Møtedato/tid : 07. november kl. 08.30-13.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Hardangerfjord Hotell, Øystese : Eva Husaas Sted Dato Øystese 07.11.14

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Samvirke som forretningsstrategi

Samvirke som forretningsstrategi Samvirke som forretningsstrategi Hell 5/10 11 Frode Vik Samvirke og framtida Einar 02.11.2011 Høstbjør 1 Sundvollen 2.11.11 Samvirke og framtida? Hvorfor er samvirke aktuelt som aldri før? Hvorfor er kunnskap

Detaljer

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr Genressursarbeidet for husdyr framover Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 Strukturutvikling i Norge Antall årskyr pr besetning 1982 1984 1986 1988

Detaljer

Robin Sjøgård. 24 År Samboer og 1 barn Driver gård med melk og kjøttproduksjon, storfe i Hemnes kommune Vi skaper liv!

Robin Sjøgård. 24 År Samboer og 1 barn Driver gård med melk og kjøttproduksjon, storfe i Hemnes kommune Vi skaper liv! Robin Sjøgård 24 År Samboer og 1 barn Driver gård med melk og kjøttproduksjon, storfe i Hemnes kommune. 21.12.2016 Vi skaper liv! FORMÅL Norges Bondelag har som mål å «samle alle som er, eller kjenner

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste VED Hans Einar Stendal

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste VED Hans Einar Stendal Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Tromsø Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Scandic Grand Tromsø : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte 18 Antall

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/1892-10 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Økonomisk rådgivning. overfor framtidas bønder. Alle bønder tar sine avgjørelser i skjæringspunktet mellom økonomi og psykologi

Økonomisk rådgivning. overfor framtidas bønder. Alle bønder tar sine avgjørelser i skjæringspunktet mellom økonomi og psykologi Økonomisk rådgivning overfor framtidas bønder - Hva er økonomirådgivning? - Nye utfordringer til bedriftslederen - Ulike bønder, ulike behov - Konsekvenser av utviklingen rundt oss - Ny vinkel på rådgivningen

Detaljer

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Landbruksforum Snåsa 02.12.2014 Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Prognose 2015 pr november 2014 Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv 79 400 100 7 570 (1) 95 200 101-8

Detaljer

Møtereferat. : Scandic Seilet. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. : Scandic Seilet. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Molde Møtedato/tid : 27. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Scandic Seilet : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 19 Antall frammøtte

Detaljer

Møtereferat. : Høstmøte Bergen Møtedato/tid : 2. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Thon Hotel Bergen Airport

Møtereferat. : Høstmøte Bergen Møtedato/tid : 2. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Thon Hotel Bergen Airport Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Bergen Møtedato/tid : 2. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Thon Hotel Bergen Airport : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte

Detaljer

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014

Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon. Kviamarka 4. april 2014 Økt konkurransekraft og lønnsomhet for kjøttproduksjon Kviamarka 4. april 2014 Agenda Avtalen og overordnet begrunnelse Arne Kristian Kolberg Prima Gruppens rasjonale for avtalen Anbjørn Øglend Norturas

Detaljer

Protokoll styremøte oktober 2016

Protokoll styremøte oktober 2016 Protokoll styremøte 27-28 oktober 2016 Til stede fra: Styre: Forfall: Adm: Økonomiutvalget: Møtested: Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Torill Helgerud, Magnus J Johnsen, Per Øyvin Sola, Merethe

Detaljer

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN www.geno.no EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN Tilslutningen til semin er i dag på 86 prosent, målet er 90 prosent! Bruken av semin er med å kvalitetssikre at besetningene til enhver tid er av den

Detaljer

Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal»

Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal» Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal» 16.MARS 2017 MATHILDE SOLLI EIDE Bakgrunn for prosjektet M&R Bondelag inviterte høsten 2012 forvaltning og næring til møte

Detaljer

Sikkerhet i avlsarbeidet

Sikkerhet i avlsarbeidet Sikkerhet i avlsarbeidet Geitedagene, 23. august 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet Avlsframgang: Den nye generasjonen er bedre enn den forrige To hovedoppgaver 1. Skape

Detaljer

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Fagmøter Rendalen, Folldal og Tynset 7. og 8.februar 2016 Kristoffer Skjøstad, Tine Når er det aktuelt å tenke kjøtt som et alternativ?

Detaljer

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING Importokser kjøttsimmentaler Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 9. OKTOBER 2015 Dette er en presentasjon av importert kjøttsimmentaler semin.

Detaljer

Møtereferat. : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 25. oktober kl Arbeidsområde/prosjekt. : Clarion Collection Hotel Grand, Bodø : Mari Bjørke

Møtereferat. : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 25. oktober kl Arbeidsområde/prosjekt. : Clarion Collection Hotel Grand, Bodø : Mari Bjørke Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 25. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Referent : Clarion Collection Hotel Grand, Bodø : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte 19 Antall

Detaljer

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 01.12.2016 Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet 3 Melkeproduksjon I regnskapsundersøkelsen har det i perioden 21 21 vært mellom 1 og 63 bruk med melkeproduksjon i Trøndelag. Det er tatt med gjennomsnittstall for alle bruk med melkeproduksjon, og en

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Jordbruksforhandlinger 2012 Dalsbygdas Bondelag

Jordbruksforhandlinger 2012 Dalsbygdas Bondelag Jordbruksforhandlinger 2012 Dalsbygdas Bondelag Mjølk og storfekjøtt produksjon,trenger ei vesentlig lønnsomhetsforbedring for å dekke det nasjonale markedet. Småfe kjøttproduksjon har de siste åra hatt

Detaljer

Møtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 : Tine Heimdal Deltagere : Referent

Møtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 : Tine Heimdal Deltagere : Referent Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 Sted : Tine Heimdal Deltagere : Referent : Mari Bjørke Kopi : Sted Dato Heimdal 29.10.14 Antall innkalte

Detaljer

Møtereferat. : Heia Gjestegård

Møtereferat. : Heia Gjestegård Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Grong Møtedato/tid : 28. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Heia Gjestegård : Mari Bjørke Sted Dato Grong 28.10.14 Antall innkalte

Detaljer

Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk

Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk L a n d b r u k e t s Utredningskontor Framtidsplaner for produsenter av rødt kjøtt og melk Hanne Eldby Torbjørn Tufte RAPPORT 1 28 Forord Landbrukets evne til å forsyne det norske markedet med rødt kjøtt

Detaljer

Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord:

Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord: Uttalelse jordbruksavtalen 2011 fra regionstyret i TINE Nord: Melkeproduksjonen i landsdelen er inne i en skjebnetid. Vi ser at melkeproduksjonen spesielt i Troms står i fare for å bli sterkt redusert

Detaljer

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt

Detaljer

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss?

Disposisjon. Norkorns næringspolitiske arbeid 2011. Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Disposisjon Norkorns næringspolitiske arbeid 2011 Bakgrunn/premisser Konkrete saker/prosesser Hvordan jobber vi, hvordan kan dere bruke oss? Arbeidsgruppe fraktordninger korn og kraftfôr NILF utredning:

Detaljer

Møtereferat. : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 3. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Jæren Hotel, Bryne. Deltagere : Referent Kopi :

Møtereferat. : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 3. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Jæren Hotel, Bryne. Deltagere : Referent Kopi : Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 3. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Jæren Hotel, Bryne : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte 36 Antall

Detaljer

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR. 14.-15. DESEMBER 2011 (forslag)

PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR. 14.-15. DESEMBER 2011 (forslag) PROTOKOLL FRA STYREMØTE I TYR 14.-15. DESEMBER 2011 (forslag) Til stede: Erlend Røhnebæk, Karl Roger Hegseth, Bjarte Nes, Erling Gresseth, Leif Helge Kongshaug, Marit Heide Romsås, Ola Jordhøy, Halvor

Detaljer

Økonomien i robotmelking

Økonomien i robotmelking Økonomien i robotmelking v/ Seniorrådgiver Jostein Vasseljen, avdeling driftsøkonomisk analyse, Kart- og statistikkdivisjonen I 2015 ble det solgt godt over 200 nye melkeroboter til norske fjøs. Kapasiteten

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Til stede fra: Styre: STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen Ordfører: Hallstein Flesland deltok under sak 36-2015

Detaljer

TEMADAG LANDBRUK, FYLKESTINGET E N K O M P L E T T L O K A L B A N K

TEMADAG LANDBRUK, FYLKESTINGET E N K O M P L E T T L O K A L B A N K TEMADAG LANDBRUK, FYLKESTINGET Direktør Region sør Dag Hugo Heimstad Lokalbanken En drivkraft for vekst Norges 12. største sparebank av 108 banker 15 kontor i 13 kommuner på Helgeland Forvaltningskapital

Detaljer

NMBU 2013. Johnny Ødegård

NMBU 2013. Johnny Ødegård NMBU 2013 Johnny Ødegård TINE - Nøkkeltall Meierianlegg/sentrallagre Terminaler Økonomi Omsetning 19.400 MNOK Driftsresultat 1.176 MNOK Egenkapital 41% Industri 40 meierier -> 35 i løpet av 2013 2 sentrallagre

Detaljer

Dagros banker børsen Kveg er kåret til en av årets beste investeringer. (E24 29.12.2011)

Dagros banker børsen Kveg er kåret til en av årets beste investeringer. (E24 29.12.2011) Dagros banker børsen Kveg er kåret til en av årets beste investeringer. (E24 29.12.2011) Dagros på børs I USA har bøndene ikke bare sendt kyrne sine ut på anbud. Det har sendt Dagros på børs. På råvarebørsene

Detaljer

Eierskap i matindustrien

Eierskap i matindustrien Eierskap i matindustrien Tendenser og utvikling innen tre eierformer Mat og Industri seminar 17.10.2012 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Ulik eierform - fordeling av verdiskapingen Samvirke

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Drammen Møtedato/tid : 1. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Clarion hotell Tollboden : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 14

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Stange Møtedato/tid : 2. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Store Ree seminstasjon : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 34 Antall

Detaljer

STYREPROTOKOLL 25. juni 2015

STYREPROTOKOLL 25. juni 2015 STYREPROTOKOLL 25. juni 2015 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola, Torill Helgerud John Skogmo Oddbjørn

Detaljer

Jordbruksforhandlinger. NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud

Jordbruksforhandlinger. NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud Jordbruksforhandlinger NMBU 1.november 2016 Brita Skallerud Forhandlingsretten - Hovedavtalen av 1950 Det forhandles om inntektsmuligheter, ikke garantert inntekt! Forhandler om: - administrerte priser

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3005 Økonomi og driftsledelse. Våren 2014. Privatister. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3005 Økonomi og driftsledelse. Våren 2014. Privatister. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen LBR3005 Økonomi

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Jordbruksoppgjøret 2016

Jordbruksoppgjøret 2016 Alle spørsmålene fra studieheftet Jordbruksoppgjøret 2016 Spørsmål side 9 Spørsmål om inntekt 1. I de siste jordbruksoppgjørene har Norges Bondelag krevd å få en kronemessig lik inntektsutvikling som lønnsmottakere

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

Møtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Øst Møtedato/tid : 06. november kl. 09.30-16.00 : Store Ree seminstasjon, Stange Deltagere : Referent

Møtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Øst Møtedato/tid : 06. november kl. 09.30-16.00 : Store Ree seminstasjon, Stange Deltagere : Referent Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Øst Møtedato/tid : 06. november kl. 09.30-16.00 Sted : Store Ree seminstasjon, Stange Deltagere : Referent : Mari Bjørke Kopi : Sted Dato Stange 06.11.14 Antall

Detaljer

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av

Detaljer

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl TINE Rådgiving 2 TRM sine faglige kjerneområder Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl TINE Rådgiving og Medlem Skal i nært samarbeid

Detaljer

Presentasjon i Kirkenes

Presentasjon i Kirkenes Presentasjon i Kirkenes 18.11.2015 Antall bruk Bakgrunn for prosjektet En betydelig nedgang i landbruket i Karasjok, Kautokeino og Porsanger mellom 2000 og 2010 70 Antall gårdsbruk i Ávjovárri 2000-2014

Detaljer

TINE er det kun melk i en kartong?

TINE er det kun melk i en kartong? TINE er det kun melk i en kartong? Hensikt: Vise at TINE er mer enn melk i en kartong og at vi jobber med mer enn melk. Si litt om kompetansen bak og noen tanker og om behovet fremover Innhold: Kort om

Detaljer

Norges Bondelag Norsk Bonde og småbrukarlag. Oslo, 25.02.2013 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013. Oppsummering

Norges Bondelag Norsk Bonde og småbrukarlag. Oslo, 25.02.2013 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013. Oppsummering 1 Norges Bondelag Norsk Bonde og småbrukarlag Oslo, 25.02.2013 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2013 Oppsummering Melkeproduksjon må gis hovedprioritet ved året jordbruksoppgjør. Melkeproduksjon står

Detaljer

STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014

STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014 STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014 Til stede fra: Styre: Forfall: Adm: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Vermund Lyngstad, Inger Johanne Bligaard, Magnus Johnsen Celina Lindeborg, John Skogmo Oddbjørn

Detaljer

Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør.

Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør. LØNNSOMHET OG FORNYING Sammendrag Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør. Konkurransen i meierisektoren er

Detaljer

Regionalt næringsprogram for landbruket i NordTrøndelag. Rullering 2017

Regionalt næringsprogram for landbruket i NordTrøndelag. Rullering 2017 Regionalt næringsprogram for landbruket i NordTrøndelag Rullering 2017 Status 2016 (IN) Stor og jevn etterspørsel etter virkemidler innenfor tradisjonelt jordbruk Økende etterspørsel etter midler til utvikling

Detaljer