Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker"

Transkript

1 Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

2 Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe opp Kan får stor fremgang over tid Til tross for at miljø er generelt viktigere enn arv Genetisk nivå Generasjon

3 Arv og miljø Miljøet har ofte større betydning enn arv Spesielt hvis en sammenlikner innen rase Miljø er ikke arvelig For fremtidige generasjoner er kun arv av betydning Hunder fra gode miljøer er ikke bedre avlsdyr enn hunder fra dårlige miljøer At eieren er en idiot ødelegger ikke hundens genetikk Jo bedre en klarer å skille arv fra miljø, jo mer effektivt blir avlsarbeidet Godt trente hunder er ofte overvurderte som avlsdyr Dårlig trente hunder er tilsvarende undervurderte

4 Hvordan kan vi vite at indeksene virker? Indeksene beregnes med samme type metodikk som kommersielle avlsselskaper Velprøvde metoder Slike argumenter er imidlertid ikke vitenskapelige Etablerte metodikker har ofte vist seg å være feil

5 Genetikk er viktig

6 Avlsforsøk på kylling I 1950 årene startet en å avle en kyllingpopulasjon i to retninger Liten kroppsvekt Stor kroppsvekt De største/minste kyllingene ved 8 ukers alder ble brukt som foreldre til neste generasjon I dag: Stor kylling = 10 x liten kylling

7 Hva med fuglehund? Linjer for gode/dårlige jaktegenskaper?? Hvem vil egentlig ha de dårlige? Svært langvarige forsøk Mer realistisk å kun avle seg mot en bedre rase Hva skal en da sammenlikne mot?

8 Er det mulig å observere avlsmessig fremgang? Avlsmessig fremgang kommer gradvis i små steg En ny rasestandard etableres gradvis Eksempel Avlsarbeid øker rasens prestasjon med 5% per generasjon I forhold til det opprinnelige utgangspunktet Etter 10 generasjoner presterer rasen i snitt 50% bedre Forutsatt like miljøforhold Forstyrres av variasjon i miljø Generell nedang/oppgang i fuglebestand, el. likn.

9 Prestasjon Genetisk utvikling Generasjon

10 Prestasjon Miljøutvikling Generasjon

11 Prestasjon Fenotypisk utvikling Generasjon

12 Genetisk utvikling Vi kan kun se fenotypisk utvikling Avlsmessig utvikling kan estimeres statistisk Estimatet avhenger av at modellen vi bruker er rett Feil modell gir feil estimat Estimatene i seg selv er ikke nødvendigvis overbevisende Hvordan kan vi vite at modellen faktisk fungerer

13 Metoder for testing av avlsmodeller Avlsforsøk Kontrolllinjer Ikke-foredlede linjer Linjer avlet i motsatt retning Svært krevende i praksis Lite realistisk i vanlige raser Gjenbruk av fedre (frossen sæd) over flere generasjoner Hvordan presterer en «gammel traver» sammenliknet med nykommerne? Store avkomsgrupper trengs Ikke ønskelig i seg selv å bruke gamle avlsdyr for mye Hvem vil egentlig bruke et utdatert avlsdyr? Modellens evne til å forutsi prestasjoner til nye dyr Prediksjonsevne

14 Hva er formålet med indeksen? Et estimat på verdien av dyrets genetikk Foreldrenes indeks forteller hva vi forventer av avkommet deres Modellens presisjon til å «treffe» fremtidige avkoms prestasjoner er derfor et godt kriterium kvaliteten til indeksene

15 Prediksjonsevne «Forward prediction» Vi fjerner data fra siste generasjon (utenom avstaming) Beregner indekser til siste generasjon med data fra tidligere generasjoner Sammenholder beregnede indekser med faktisk prestasjon i felt

16 «Forward prediction» Tidligere generasjoner Indekser Siste generasjon

17 Prediksjonsevne Kryss-validering Tar bort noen dyr fra datasettet Beregner indekser for disse ved hjelp av data på slektninger Sammenholder beregnet indeks med faktisk prestasjon Miljø er vanligvis viktigere enn genetikk for prestasjon Indeksen vil derfor aldri treffe eksakt Likevel: jo nærmere, jo bedre

18 Kryss-validering Indekser Ta bort data Statistisk analyse

19 Kryss-validering Indekser Ta bort data Statistisk analyse

20 Andre varianter av kryssvalidering Splitt data i to deler Beregn to sett med indekser, en for hvert datasett To uavhengige estimater på hundens genetiske kvalitet Sammenlikn disse Korrelasjon: 0 = ingen sammenheng Mellom 0 og 1 positiv sammenheng (gode dyr er som regel gode i begge datasett 1 = identisk resultat i begge datasett

21 Evaluering av fuglehund-indekser Viltfinner-data ble splittet i to mindre datasett Beregnet to indekser for hver hund En indeks der hunden hadde egne data + data på halvparten av slektningene En indeks som kun var basert på den andre halvparten av slekningene (ikke egne data) Korrelasjonen mellom de to indeksene ble klart positiv (0.5) Det er klar indikasjon på at indeksene fungerer Ikke en perfekt sammenheng mellom de to indeksene Skal heller ikke forventes Data på hunden selv er utelatt i det ene settet, men inkludert i det andre

22 Avlsarbeid i praksis Nøyaktige indekser er kun til hjelp dersom de fører til endret bruk av avlsdyr Hvis indeksene skal være til hjelp betyr dette nødvendigvis at vi endrer oppfatning av en del hunder Noen vi trodde var bra presterer dårlig Noen vi trodde var dårlige er bedre enn forventet Fremgang innebærer at gamle hunder faller nedover på rangeringen Ingen endring over tid innebærer ingen fremgang

23 Avlsarbeid i praksis Indeksen er på ingen måte sannheten Kun de beste estimatet, basert på data som finnes i databasen Indeksen kan ikke gjøre noe med egenskaper som ikke er registrert

24 Hva skjer i andre arter? Vi er midt oppe i en historisk omlegging av avlsarbeidet globalt Grunnlaget for dette er genomisk seleksjon Opprinnelig utviklet av prof. Theo Meuwissen (NMBU) Avl basert på DNA-slektskap Ikke det same som farskapstesting Metoden baserer seg på DNA-testing av tusenvis av gener (genetiske markører) Tradisjonelt slektskap er basert på avstamming Reelt slektskap kan avvike mye fra dette Genmarkørene brukes til å beregne faktisk slektskap mellom ulike dyr

25 Faktiske slektskap mellom fullsøsken

26 Eksempel: Resistens mot lus hos laks Sammenheng mellom indeks og antall lus Beregnet sikkerhet på indeksen 0,7 0,7 0,6 0,6 0,5 0,5 0,4 0,3 0,2 Classical Genomic 0,4 0,3 0,2 Classical Genomic 0,1 0, Test Test

27 Hvordan virker genomisk seleksjon? Utnytter informasjon om genetiske markører koblet til gode gener På tvers av familier Erstatter forventet slektskap med markørbasert (faktisk) slektskap Slektskap innen familie blir mer nøyaktig Indekser kan i prinsippet beregnes ved fødsel Etter genotyping Kan beregne sikre indekser på genotypede dyr uten egne registreringer

28 Tradisjonell storfeavl Innkjøp av oksekalver Utprøving av ungokser Avkomsgransking Eliteokser

29 Genomisk storfeavl Genotyping av oksekalver Unge eliteokser

30 Indeks Indeks Fordeling av indekser to familier (indekser basert på testede søsken) Familie 1 (dårlig) Tradisjonelt Familie 2 (bra) Tradisjonelt Individ Individ

31 Indeks Indeks Fordeling av indekser to familier (indekser basert på testede søsken) Familie 1 (dårlig) Familie 2 (bra) Tradisjonelt Genomisk Tradisjonelt Genomisk Individ Individ 19 indekspoeng skiller beste/verste fullsøsken! 16 indekspoeng skiller beste/verste fullsøsken!

32 Fremtidens hundeavl Genotyping (DNA-testing) med mange genmarkører blir stadig billigere Dersom mange hunder både genotypes og testes: Langt sikrere indeksberegning for DNA-testede hunder Sikre farskap Utenlandske hunder kan vurderes langt bedre Bedre evaluering av unge hunder som enda ikke er testet Fremtiden: DNA-testing av alle avlshunder med tusener av genmarkører? DNA-testing vil ikke nødvendigvis gjøre indeksen høyere, men derimot sikrere

Fuglehundavl indekser. Jørgen Ødegård Avlsforsker

Fuglehundavl indekser. Jørgen Ødegård Avlsforsker Fuglehundavl indekser Jørgen Ødegård Avlsforsker Tema for foredraget Arv og miljø i fuglehundavlen Bruk av data i indeksberegning Jaktprøvedata HD-data Fremtidens avlsarbeid Hva er potensialet for avlsarbeid?

Detaljer

Sikkerhet i avlsarbeidet

Sikkerhet i avlsarbeidet Sikkerhet i avlsarbeidet Geitedagene, 23. august 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet Avlsframgang: Den nye generasjonen er bedre enn den forrige To hovedoppgaver 1. Skape

Detaljer

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr

Detaljer

Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan?

Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan? Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan? Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Hvorfor vi ønsker vi å ta i bruk genomisk seleksjon på sau? Svaret er enkelt: Vi vil ha større avlsframgang!

Detaljer

Avlsarbeid - luseresistens

Avlsarbeid - luseresistens Avlsarbeid - luseresistens Benchmark Breeding & Genetics - BBG Salmobreed Stofnfiskur AFGC Spring Genetics 2 Salmobreed Family based breeding program Started 2000, based on Bolaks and Jakta strains Index

Detaljer

Avlsindekser. Hva er en avlsindeks?

Avlsindekser. Hva er en avlsindeks? Avlsindekser Hva er en avlsindeks? Indekser er et tallmessig uttrykk for en hunds forventede avlsmessige verdi for den egenskapen den er beregnet for Indekser er uavhengig av NVK s database og kjøres direkte

Detaljer

Genomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen?

Genomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen? Genomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen? Avlskonferansen for geit Gardermoen, 3.-4. desember 2016 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Genomisk seleksjon Hva går det ut på? Hvorfor

Detaljer

Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene. Marte Wetten, Aninova AS

Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene. Marte Wetten, Aninova AS Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Marte Wetten, Aninova AS Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr til avl på hund Hovedmål I Norge er det NKK som har

Detaljer

GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet

GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET Øyvind Nordbø og Håvard Tajet GENOMISK SELEKSJON Oversikt Grunnkurs i genetikk Hvordan utnytter vi genotypedata i avlsarbeidet? Genomisk seleksjon øker den

Detaljer

AVL MOT ILA. FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017

AVL MOT ILA. FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017 AVL MOT ILA FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017 HVA BOR I GENOMET TIL EN ART? Det genetiske mangfoldet hos en art kan være enormt MENNESKER KAN STYRE GENETIKKEN I FLERE RETNINGER En negativ

Detaljer

Q1 Hvilken klubb svarer du for?

Q1 Hvilken klubb svarer du for? Q1 Hvilken klubb svarer du for? 1 / 32 Q2 Rase (klubber med flere raser må svare på en hel undersøkelse for en rase av gangen) 2 / 32 Q3 Har klubben regler for godkjenning av avlsdyr eller paringer (kombinasjoner)?,

Detaljer

GENO Avler for bedre liv

GENO Avler for bedre liv www.geno.no GENO Avler for bedre liv GENO SA Geno SA er et samvirkeforetak, eid av om lag 9000 norske storfebønder, stiftet i 1935. Vi har felles lokale produsentlag sammen med TINE SA. Hovedoppgavene

Detaljer

Avlsindekser på irsksetter

Avlsindekser på irsksetter Avlsindekser på irsksetter I Søk på hund finner man nå avlsindekser for jaktlyst, viltfinnerevne og HD for alle irsksettere som har 5 eller flere jaktprøvestarter. Indeksene representerer noe helt nytt

Detaljer

Vi i avlsrådet har som mål å få til ett nedfrysnings prosjekt av sæd. Dette er for å bevare genmaterialet.

Vi i avlsrådet har som mål å få til ett nedfrysnings prosjekt av sæd. Dette er for å bevare genmaterialet. Info fra avlsrådet for finskstøver Avlsrådet for finskstøver er et valgt organ på RS i NHKF etter forslag fra FFN. De som er valgt inn sitter der på frivillig basis. Avlsrådet sin oppgave er å forbedre

Detaljer

Endringer i Avlsverdiberegningene

Endringer i Avlsverdiberegningene Endringer i Avlsverdiberegningene 2016 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker I november 2015 ble det oppdaget en mindre feil i avlsverdiberegningen for vekst- og slakteegenskaper. Individer som var tvilling

Detaljer

Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks

Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks Céleste Jacq, Jørgen Ødegård, Hans B. Bentsen og Bjarne Gjerde Havforskermøtet 2011 Trondheim Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk

Detaljer

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON Hans Storlien, Marked Norge, Geno STORFEGENOMET Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter Består av 30 kromosompar Genotyping Leser av hvilke basepar som

Detaljer

Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk

Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk Jørgen Ødegård og Celeste Jacq Nofima AHA Oppstartkonferanse Leikanger, april 2011 Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk kan rømme og krysse

Detaljer

Endringer i Avlsverdiberegningene

Endringer i Avlsverdiberegningene Endringer i Avlsverdiberegningene 2016-2 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker Ved avlsverdiberegningen i oktober 2016 ble det for første gang publisert del- og totalindekser på norsk kjøttfe! Indeksene

Detaljer

Norsk AlaskanMalamuteklubb. Oppdatering Polyneuropati

Norsk AlaskanMalamuteklubb. Oppdatering Polyneuropati Norsk AlaskanMalamuteklubb Oppdatering Polyneuropati Antall kull 2015-2017 2015 2016 2017 Totalt antall kull 32 41 34 "Godkjente" kull 14 20 19 Ikke "godkjente" kull 18 21 15 «Godkjente» kull 2015 2 kull

Detaljer

FHF møte september 2014

FHF møte september 2014 FHF møte september 2014 Luseresistens i avlsarbeidet Håvard Bakke B. Gjerde: Combatting strategies Cleaner fish Chemical treatments H 2 O 2 Health Feed Skirt Water pressure / temperature Closed cages Laser

Detaljer

GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS. Nordnorsk Fiskehelsesamling Borghild Hillestad

GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS. Nordnorsk Fiskehelsesamling Borghild Hillestad GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS Nordnorsk Fiskehelsesamling 24.08.16 Borghild Hillestad INNHOLD Bakgrunnen for at vi avler for økt ILA-resistens Effekten av familiebasert avl

Detaljer

Endringer i Avlsverdiberegningene

Endringer i Avlsverdiberegningene Endringer i Avlsverdiberegningene I dette dokumentet finner du beskrivelse av alle endringer som blir gjort i avlsverdiberegningen for kjøttfe i Norge. Dokumentet oppdateres hver gang det blir gjort en

Detaljer

Prinsippene i avlsarbeidetom begreper, systemer, mål og tiltak

Prinsippene i avlsarbeidetom begreper, systemer, mål og tiltak Prinsippene i avlsarbeidetom begreper, systemer, mål og tiltak NVK s Avlsseminar Gardermoen 7-8 november 2015 dr. agric., dr. scient. Odd Vangen Professor i husdyravl og genetikk IHA/NMBU Innspillseminar

Detaljer

Kan avl mot lus føre til at vi på sikt slepp å behandle fisken mot lus? Bjarne Gjerde

Kan avl mot lus føre til at vi på sikt slepp å behandle fisken mot lus? Bjarne Gjerde Kan avl mot lus føre til at vi på sikt slepp å behandle fisken mot lus? Bjarne Gjerde Avl mot lus - ein effektiv teknologi for å redusere luseproplemet hos laks Sikkerheita i utvalet av foreldre til ny

Detaljer

Nytt fra avlsarbeidet

Nytt fra avlsarbeidet Nytt fra avlsarbeidet Geitedagene 2019 Thor Blichfeldt Avlssjef Norsk Sau og Geit Avl og semin på geit - Teamet: ca 2,5 årsverk Ewa Wallin rådgiver geit (50%) Jette Jakobsen avlsforsker Inger Anne Boman

Detaljer

Årsmelding 2016 Strihåret vorsteh

Årsmelding 2016 Strihåret vorsteh Årsmelding 2016 Strihåret vorsteh Registreringstall 2016 Ikke store endringer fra år til år 15 kull registrert i 2016 120 valper 9 hunder importert Henvendelser om paringer AR har godkjent 17 parringer,

Detaljer

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi » Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi www.nkk.no Foto: Vibeke Brath Juni 2015 EXTRAORDINÆR ERNÆRING TIL EKSTRAORDINÆRE HUNDER Som medlem i Eukanuba Breeders Club får du mange fordeler

Detaljer

Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012

Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012 Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012 Denne avlsplanen erstatter avlsplan for NBK for perioden 2002 2007, og er vedtatt av Årsmøtet i 2007. Avlsplanen inneholder en vurdering av effekten

Detaljer

4 Avlskriterier. 4.1 Begrunnelse for innføring av nye avlskriterier

4 Avlskriterier. 4.1 Begrunnelse for innføring av nye avlskriterier 4 Avlskriterier. Som et tiltak for å gjøre noe med den situasjonen KLML er mht. innavlsproblematikk og faren for reduksjon av den genetiske variasjonen, foreslår AR forandringer i avlskriteriene. 4.1 Begrunnelse

Detaljer

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008). Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for gammel dansk hønsehund

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for gammel dansk hønsehund Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for gammel dansk hønsehund Versjon 1 Gyldig 1.10.2021 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen...

Detaljer

Arvbarheter på hund. 23.05.2014 Marte Wetten Geninova

Arvbarheter på hund. 23.05.2014 Marte Wetten Geninova Arvbarheter på hund 23.05.2014 Marte Wetten Geninova Avlsarbeid uavhengig av art Seleksjon Vekting Arvbarhet Fenotyper Slektskap Fenotyper-hva er det? Krøller/ikke krøller Benlengde Hodefasong Noen fenotyper

Detaljer

Avlsplan Norsk Limousin

Avlsplan Norsk Limousin Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende

Detaljer

Sikkerhet i avlsverdivurderingene. Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker

Sikkerhet i avlsverdivurderingene. Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker Sikkerhet i avlsverdivurderingene Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker Avlsmessig framgang G/år = i r GI L G i r L GI G seleksjonsintensitet sikkerhet påberegnede generasjon

Detaljer

Vedlegg til avlsplan bakgrunn og forklaringer

Vedlegg til avlsplan bakgrunn og forklaringer Vedlegg til avlsplan bakgrunn og forklaringer 1. Avlstall Avlstall beregnes for egenskapene hoftekvalitet, viltfinnerevne og jaktlyst.. Avlstallet sier noe om hvordan hunden vil avle med hensyn på den

Detaljer

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 1,vedtatt av TYRs styre 17.desember 2013 Innledning TYR er tildelt ansvaret for det organiserte avlsarbeidet på kjøttfe i Norge. Avlsplanen gjelder for

Detaljer

Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet.

Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet. Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet. Håvard Bakke Avlsmålene til SalmoBreed er: En frisk og robust fisk med gode produksjonsegenskaper. 1.Tilvekst 2. Helse 3. Kvalitet

Detaljer

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avlsmetoder. Reinavl Krysningsavl Betinger heterosis Innavl Fører til innavlsdepresjon Reinavl.

Detaljer

Demodex (hårsekkmidd) Det latinske navnet på hunders hårsekkmidd. Sykdommen, som er en midd, forårsaker demodekose.

Demodex (hårsekkmidd) Det latinske navnet på hunders hårsekkmidd. Sykdommen, som er en midd, forårsaker demodekose. NKKs Oppdretterskole - Del 1: Genetikk og avl Bergen 14. og 15. november 2009 Forelesere: Astrid Indrebø og Hilde Bremnes Referat ved Solvor Nærland Genetikk og avl Hunder har 78 kromosomer: - Autosomer

Detaljer

Avlsplan for Norsk Breton Klubb (NBK) gjeldende fra

Avlsplan for Norsk Breton Klubb (NBK) gjeldende fra 1 Avlsplan for Norsk Breton Klubb (NBK) gjeldende fra 2019-2025 Avlsplanen skal være et hjelpemiddel for oppdrettere med medlemskap i NBK, styret og avlsrådet. Dersom man skal kunne forvente en avlsmessig

Detaljer

Ny kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson

Ny kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson Ny kunnskap i avlsprogram Anna K. Sonesson Avlsprogram Design: strategien som brukes for å forbedre genetiske anlegg Avlsverdiberegning/seleksjonskriterium Avlsmål/ definisjon av egenskaper Nye teknikker

Detaljer

AVLSSEMINAR 2015 GARDERMOEN 23. MAI

AVLSSEMINAR 2015 GARDERMOEN 23. MAI AVLSSEMINAR 2015 GARDERMOEN 23. MAI Dagsorden Innledning ved NEKF HD og helse på våre hunder ved NKK Eksteriør og anatomi ved Campbell Arvbarhet på hund ved Geninova 11:30 Lunsj 12:30 Deling på grupper

Detaljer

AVLSDATA FRA FØLLFESTIVALEN DEL 1 av Unn Reierstad, cand.scient (NLH/UMB), veterinær (NVH) / RR Reierstad Ridehest

AVLSDATA FRA FØLLFESTIVALEN DEL 1 av Unn Reierstad, cand.scient (NLH/UMB), veterinær (NVH) / RR Reierstad Ridehest AVLSDATA FRA FØLLFESTIVALEN DEL 1 av Unn Reierstad, cand.scient (NLH/UMB), veterinær (NVH) / RR Reierstad Ridehest MATERIALE & METODER : AVLSLÆRE For ethvert dyr er P = GEN + ENV, der P, GEN og ENV er

Detaljer

Norsk Spaniel Klubs Avlsretningslinjer

Norsk Spaniel Klubs Avlsretningslinjer Norsk Spaniel Klubs Avlsretningslinjer Endring fra Avlsanbefaling til Avlsretningslinjer vedtatt på Avlsretningslinjene forplikter alle medlemmer av Norsk Spaniel Klub. Avlsretningslinjene gjelder følgende

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi » Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi Oktober 2012 www.nkk.no Foto: Vibeke Brath EXTRAORDINÆR ERNÆRING TIL EKSTRAORDINÆRE HUNDER Som medlem i Eukanuba Breeders Club får du mange fordeler

Detaljer

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi » Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi www.nkk.no Foto: Vibeke Brath Oktober 2012 EXTRAORDINÆR ERNÆRING TIL EKSTRAORDINÆRE HUNDER Som medlem i Eukanuba Breeders Club får du mange fordeler

Detaljer

DRONENE BIFOLKETS HANNBIER

DRONENE BIFOLKETS HANNBIER DRONENE - BIFOLKETS HANNBIER 1 DRONENE BIFOLKETS HANNBIER Bifolkets hannbier dronene blir av de fleste birøktere sett på som en belastning i bisamfunnet, idet de spiser mye honning uten å bidra med noe

Detaljer

Nedarving autosomal recessiv - en stor fordel i avl La oss på en forenklet måte se litt på hvordan denne defekten nedarves.

Nedarving autosomal recessiv - en stor fordel i avl La oss på en forenklet måte se litt på hvordan denne defekten nedarves. PRA (PROGRESSIV RETINAL ATROFI) Beskrivelse av øyesykdommen PRA Progressiv retinal Atrofi er en arvelig sykdom som finnes hos mange raser. Den arter seg i ulike former og framtrer til ulikt tidspunkt i

Detaljer

Retningslinjer for avl og oppdrett

Retningslinjer for avl og oppdrett Retningslinjer for avl og oppdrett Retningslinjer for avlsrådet finnes i håndboken Innledning Retningslinjene for avl og oppdrett bygger på den rasespesifikke avlsstrategien RAS og må leses og forstås

Detaljer

Generelle etiske retningslinjer for oppdrett av golden retriever

Generelle etiske retningslinjer for oppdrett av golden retriever Generelle etiske retningslinjer for oppdrett av golden retriever Generelt er Golden Retriever en sunn rase der individene lever lenge. Det er enhver oppdretters plikt å arbeide for å bevare «den helhetlige

Detaljer

Avlstiltak. Amerikansk Cocker Spaniel. Forslag til Representantskapet 1. og 2. april 2006

Avlstiltak. Amerikansk Cocker Spaniel. Forslag til Representantskapet 1. og 2. april 2006 Amerikansk Cocker Spaniel Det er fremdeles lite problemer og så lav røntgings-frekvens på rasen, at det ikke er tilrådelig å benytte HD-avlesingsresultatene som entydig indikator på utbredelsen av HD.

Detaljer

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 4 vedtatt av TYRs styre 17.12.13 Revidert av TYRs styre sak 75 14.11.14, sak 95 08.12.2015, sak 38 20.03.2017 Endringer vises i kursiv Innledning TYR

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS)-veileder

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS)-veileder Rasespesifikk avlsstrategi (RAS)-veileder Mange raser har allerede en avlsstrategi i en mer eller mindre gjennomarbeidet skriftlig versjon. Disse vil for noen raser kunne brukes som et utgangspunkt, med

Detaljer

Gentesting et kraftig verktøy som må brukes med omtanke

Gentesting et kraftig verktøy som må brukes med omtanke NSG - Norsk Sau og Geit Gentesting et kraftig verktøy som må brukes med omtanke Forfatter Inger Anne Boman, NSG Sammendrag I dag kan vi genteste sau for noen egenskaper. Dermed får vi innsyn i arvelige

Detaljer

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Foto:Jørgensen Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Anna Rehnberg, Sola, 22.03.2015 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt

Detaljer

Nytt om krysningsprosjektet

Nytt om krysningsprosjektet Nytt om krysningsprosjektet Av Hanna Gautun, Ingvild S. Espelien og Turid Helfjord Styret for Norsk Lundehund Klubb har nedsatt ei gruppe bestående av avlsrådet og en representant fra styret som skal arbeide

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt

Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt TORUNN AASMUNDSTAD OG PEER OLA HOFMO Norsvin, Postboks 504, 2304 Hamar Innledning Norsvin har alltid styrt sitt avlsarbeid

Detaljer

Avlsstrategi Wachtelhunden i Norge. Mål for avlen Midlertidige avlskriterier Erfaringer fra andre land Hvordan arbeider vi med dette i Norge

Avlsstrategi Wachtelhunden i Norge. Mål for avlen Midlertidige avlskriterier Erfaringer fra andre land Hvordan arbeider vi med dette i Norge Avlsstrategi Wachtelhunden i Norge Mål for avlen Midlertidige avlskriterier Erfaringer fra andre land Hvordan arbeider vi med dette i Norge Norsk wachtelhundklubbs mål for avlen er At oppdrettere kan avertere

Detaljer

Retningslinjer for avlsrådet finnes i håndboken

Retningslinjer for avlsrådet finnes i håndboken Generelt forslag: Retningslinjer for avlsrådet finnes i håndboken Diskusjonsgrunnlag Det er oppdretters ansvar å drive sin avl i tråd med NKK s etiske retningslinjer. Oppdretter har satt seg inn i informasjonen

Detaljer

Riesenschnauzer Sort og Salt/Pepper

Riesenschnauzer Sort og Salt/Pepper Norsk Schnauzer Bouvier Klubb`s GRUNNREGLER FOR AVL OG OPPDRETT Riesenschnauzer Sort og Salt/Pepper Vedtatt på styremøte 07.05.2002 Revidert (NKKs nye utstillingsregler) 25.01.2007 Revidert og vedtatt

Detaljer

Rasespesifikk avelstrategi (RAS) for Kleiner Münsterländer

Rasespesifikk avelstrategi (RAS) for Kleiner Münsterländer Rasespesifikk avelstrategi (RAS) for Kleiner Münsterländer Beskrivelse av rasens historiske bakgrunn: Selv om rasen er fra Tyskland, er dens historie noe utydelig. Allerede på 1400 tallet ble noen av spanielmodellene

Detaljer

Oppdretterseminar 20 21/3, i forbindelse med NBaK s årsmøte 2010. Genetikk og avl for hund II, v/ Hanna Helgeland.

Oppdretterseminar 20 21/3, i forbindelse med NBaK s årsmøte 2010. Genetikk og avl for hund II, v/ Hanna Helgeland. Oppdretterseminar 20 21/3, i forbindelse med NBaK s årsmøte 2010. Genetikk. Genetikk og avl for hund II, v/ Hanna Helgeland. Grunnleggende begreper innen arvelære. Referat: Per Hoff Gener: Områder i DNA

Detaljer

00:20 2. Arv og avl: Når to blir en

00:20 2. Arv og avl: Når to blir en BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 2 - Arv og avl: Når to blir en 00:18 Bioteknologiskolen 00:20 2. Arv og avl: Når to blir en 00:26 Dette er en biologisk familie. 00:30 Øyefargen min kommer fra

Detaljer

Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED

Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED Bjørn Dahle Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED Seniorrådgiver Norges Birøkterlag Førsteamanuensis II Institutt for Husdyrfag og Akvakulturvitenskap Norges Miljø og Biovitenskapelige

Detaljer

Avlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong

Avlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong NSG - Norsk Sau og Geit Avlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong Forfatter Thor Blichfeldt, NSG Sammendrag Vi prøver hele tida å gjøre en bedre jobb når vi beregner indeksene. Det skal resultere

Detaljer

Avlsplan Kleiner Münsterländer 2007-2017

Avlsplan Kleiner Münsterländer 2007-2017 Avlsplan Kleiner Münsterländer 2007-2017 Avlsplan Kleiner Münsterländer 2007 2017, Revisjon A1 22.10.2007 1 Innhold. Innhold.... 2 Dokumentrevisjoner:... 3 Forord.... 4 1.0 Innledning... 5 2.0 Status....

Detaljer

Avlsframgangen på geit de siste 20 årene

Avlsframgangen på geit de siste 20 årene NSG - Norsk Sau og Geit Avlsframgangen på geit de siste 20 årene Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Beregning av avlsframgangen for alle geitene i Geitkontrollen født 1990-2010 viser

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Store Ree Møtedato/tid : 27. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : Antall innkalte tillitsvalgte Antall frammøtte tillitsvalgte Kjønnsfordeling

Detaljer

Forelesning 6: Punktestimering, usikkerhet i estimering. Jo Thori Lind

Forelesning 6: Punktestimering, usikkerhet i estimering. Jo Thori Lind Forelesning 6: Punktestimering, usikkerhet i estimering Jo Thori Lind j.t.lind@econ.uio.no Oversikt 1. Trekke utvalg 2. Estimatorer og observatorer som stokastiske variable 3. Egenskapene til en estimator

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for VORSTEHHUND LANGHÅRET

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for VORSTEHHUND LANGHÅRET Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for VORSTEHHUND LANGHÅRET Versjon 1 Gyldig t.o.m. [Dato] Innholdsfortegnelse Innledning...3 Generelt...3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling...3 Overordnet mål for rasen...4

Detaljer

Hva er en brukshund og hvorfor det?

Hva er en brukshund og hvorfor det? Hva er en brukshund og hvorfor det? OM FORFATTERNE Gisle Uren Grønlandshundeier siden 1998 og oppdretter siden 2007. Driver Kennel Rennfokk sammen med Anne Nørbech. Gisle har vært tillitsvalgt i Norsk

Detaljer

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø. Konseptbevisgenetisk sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø. Bakgrunn Myndigheter, NGO-er og FHL vil ansvarlig gjøre norske oppdrettere for

Detaljer

Innovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar

Innovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar Innovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar Torstein Steine 27.01.2015 Innovasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Stort innovasjonspotensiale 2 Definisjonar

Detaljer

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF

Detaljer

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF

Detaljer

NKK Forskningsforum 2014

NKK Forskningsforum 2014 - FOKUS PÅ ØYNE HOS EN SUNN NASJONALSKATT NKK Forskningsforum 2014 Elin Kristiansen, veterinær Hønefoss Dyrehospital HELT EKTE NORSK BUHUND SAMARBEID: Norsk Buhundklubb Buhundmiljøene i Norden Hønefoss

Detaljer

Evaluering av RAS - Oppdrettermøtet 18. november 2017

Evaluering av RAS - Oppdrettermøtet 18. november 2017 Evaluering av RAS - Oppdrettermøtet 18. november 2017 Norsk Alaskan Malamute klubb Ved evalueringen bør følgende punkter diskuteres: Hvilke tiltak og strategier skulle vi ifølge RAS ha arbeidet med i det

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Broholmer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Broholmer Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Broholmer Versjon 1 Gyldig 1.10.2021 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen... 3 Rasens

Detaljer

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Håndtering av ILA i avlssammenheng ILA Workshop 4-5 april Håndtering av ILA i avlssammenheng Nina Santi AquaGen AquaGen AquaGen er et avlsselskap som utvikler, fremstiller og leverer genetisk materiale til den globale akvakulturnæringen.

Detaljer

Indeks 96 + Indeks 110 Samlet indeks for kombinasjonen = 206

Indeks 96 + Indeks 110 Samlet indeks for kombinasjonen = 206 X Indeks 96 + Indeks 1 Samlet indeks for kombinasjonen = 206 Krav ved beregning av HD-indeks Mer enn 0 valper registrert pr år (siste 5- år) Mer enn 35% med kjent HD-status (siste 5- år) Hvordan er indeksen

Detaljer

NSGs krav til raser og raselag

NSGs krav til raser og raselag NSGs krav til raser og raselag Thor Blichfeldt Avlssjef Norsk Sau og Geit Daglig leder NSG Semin AS Lov om husdyravl 1.Lovens formål er å sikre forsvarlig husdyravl, herunder kunstig overføring av sæd,

Detaljer

Kunne si hva en turbin er, og forklare hvorfor den er viktig i produksjon av energi.lokal læreplan i. Lærebok: Tospalte Tankekart Tegning Alias

Kunne si hva en turbin er, og forklare hvorfor den er viktig i produksjon av energi.lokal læreplan i. Lærebok: Tospalte Tankekart Tegning Alias Kan vise noe forståelse for begrepene strøm, spenning, resistans, effekt, induksjon. Kunne koble en strømkrets og bruke de rette ordene underveis i arbeidet. Kunne si hva en generator er, og forklare hvorfor

Detaljer

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2

Detaljer

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hva er genetisk variasjon? Man kan se på genetisk variasjon på mange nivå Variasjon i egenskaper

Detaljer

Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover. -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte:

Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover. -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte: Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte: 1. Dominansforhold 2. Multiple allel 3. Geninteraksjon 4. Genuttrykk

Detaljer

Arv og avl: Når to blir en

Arv og avl: Når to blir en www.bioteknologiskolen.no - tekstutskrifter Arv og avl: Når to blir en TC inn Type Tekst 00:18 Bioteknologiskolen 00:21 2. Arv og avl: Når to blir en 00:26 Dette er en biologisk familie. 00:27 Familien

Detaljer

Genetisk veiledning. Genetisk veiledning. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer. Ulike typer gentester

Genetisk veiledning. Genetisk veiledning. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer. Ulike typer gentester NTNU Genetisk veiledning 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Genetisk veiledning I følge Lov om medisinsk bruk av bioteknologi skal friske personer som

Detaljer

Internasjonal avlsverdiberegning på tvers av avlsforbund; utfordringer og muligheter

Internasjonal avlsverdiberegning på tvers av avlsforbund; utfordringer og muligheter Internasjonal avlsverdiberegning på tvers av avlsforbund; utfordringer og muligheter Stine Samsonstuen HFA320 - Hesteavl 27.10.2013 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Varmblods ridehest og det praktiske

Detaljer

Retningslinjer for avl og oppdrett

Retningslinjer for avl og oppdrett Retningslinjer for avl og oppdrett Nye retningslinjer for avl og oppdrett ble vedtatt av styret i februar 2014 og trer i kraft fra 1. mai 2014 Det er senere gjort mindre endringer i retningslinjene som

Detaljer

Avlsmålet for geit. Avlskonferansen for geit Gardermoen, desember Thor Blichfeldt. Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit

Avlsmålet for geit. Avlskonferansen for geit Gardermoen, desember Thor Blichfeldt. Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsmålet for geit Avlskonferansen for geit Gardermoen, 3.-4. desember 2016 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsframgang per år ( R * I ) G = A * ------------- L G : Avlsframgangen

Detaljer

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni 2010. Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni 2010. Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG Fagdag Geit Lemonsjøen Fjellstue AVL 10. juni 2010 Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG Gjennomgang av: Avlsbesetninger Bruksbesetninger Kaseingen Avlsnivå i øst Avlsframgang Avlsmodell Avlsbesetninger Bukkeringer

Detaljer

Status for rasen i 2009:

Status for rasen i 2009: Avl og oppdrett Status for rasen i 2009 (presentert på oppdretterseminar i NAMK den 13.06.2009) Fødselstall for rasen er hentet fra DogWeb i perioden 1. januar 2008 til 10. juni 2009. (NB! Statistikkene

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. januar 2018 kl. 15.10 PDF-versjon 5. februar 2018 25.01.2018 nr. 103 Forskrift om godkjente

Detaljer

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger

Detaljer

Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter

Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter Ny teknologi for økt effektivitet og matindustrimuligheter Jens Petter Wold Nofima Mat AS Ny teknologi Måleinstrumenter, moderne sensorteknikk Automatisering Prosesstyring IT Gir ikke nødvendigvis økt

Detaljer

Genetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø

Genetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø Genetikk i skogen Jørn Henrik Sønstebø BAKGRUNN Genetisk variasjon basis for foredling Skogplanteforedling av gran Tradisjonell foredling Breeding without breeding Forvaltning av genetiske variasjonen

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Drammen Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Clarion hotell Tollboden : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 15

Detaljer

AVLSPLAN NORSK IRSKSETTERKLUBB IRSK RØD OG HVIT SETTER 2012-2017

AVLSPLAN NORSK IRSKSETTERKLUBB IRSK RØD OG HVIT SETTER 2012-2017 AVLSPLAN NORSK IRSKSETTERKLUBB IRSK RØD OG HVIT SETTER 2012-2017 Innledning 1. Rasens status, avlsmål og tiltak A. Jaktegenskaper B. Helse C. Gemytt D. Eksteriør 2. Praktisk avlsarbeid A. Import B. Utavl

Detaljer