RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB"

Transkript

1 RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1

2 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING Innledning Hensikten med avlsbesetningsoppgjøret er å gi besetningene en pekepinn på hvordan besetningene presterer i forhold til de egenskaper og vektlegging som er satt. Målet er at oppgjøret skal virke motiverende og stimulere til engasjement rundt avlsarbeidet. Vektlegginga er ei prioritering av områder besetningene selv har anledning til å påvirke gjennom drift, rutiner på dataregistreringer og avlskvalitet. Hovedpoenget er derfor å vektlegge avlstiltak/områder hvor besetningseierne har mulighet til å bidra for å utvikle renavlspopulasjonene i den retning som Norsvin ønsker. De foredlingsbesetningene som ikke leverer råner til stasjonstest, er rangert i et eget oppgjør. Avlstiltak/egenskapsområder som vektlegges i oppgjøret Rånetest (alder v/25 kg) Felttest; unggris og purker (vekt v/150 dager, andel målte purker av antall veide purker per kull og inngrisingsalder) Felttest; smågris og drift/management (treukersvekt og beregnet antall avvente per årspurke) Avlsplanlegging og seleksjon (seleksjonsverdi kull, seleksjonsverdi purker og antall fedre til førstekullspurker) Datakvalitet (etterslep fra hendelse til registrering) Dette er prioriterte områder hvor den enkelte produsent har mulighet for å prestere og gjøre en optimal innsats. Avlsbesetningsoppgjøret er blitt en ny rapport som brukes hele året Denne nye rapporten er høsten 2013 også tilgjengelig på Avlsweb. Papporten vil bestå av en rapport for «datagrunnlaget» og en rapport for «poengene». I tillegg er det nå laget en rapport for «utviklingen i egen besetning». Nye ferske data vil bli henta fra avlsdatabanken hver dag, og data for 365 dager tilbake i tid inngår i rapporten. For å bevare noe av spenningen til avlsbesetningsmøte vil poengene og total poengsum ikke være tilgjengelige fra 1. juni til 30. november. Hovedoppgjøret, med kåring av de beste besetningene på avlsbesetningsmøte, vil fortsatt inneholde data fra 1. oktober til 30. september. Vi håper at denne rapporten vil gi en fruktbar diskusjon om hver enkelt besetning sine forbedringsområder, og motivere oss alle til å gjøre et enda bedre seleksjonsarbeid. 2

3 Elementer i hovedoppgjøret Tabellen viser hvilke elementer som inngår i oppgjøret og vektingen av disse: Delelementer Poeng Landsvin Duroc Treukersvekt P2 5 5 Alder v/25 kg, rånetest P3 5 7,5 Vekt 150 dager, unggrismåling P ,5 Inngrisingsalder P5 2,5 2,5 Andel målte av antall veide purker per kull P6 5 2,5 Beregnet antall avvente per årspurke P8 12,5 10 Seleksjonsverdi, purker P Seleksjonsverdi, kull P10 12,5 12,5 Antall fedre til førstekullspurker P Datakvalitet, etterslep grising P13a 3,5 3,5 Datakvalitet, etterslep treukersregistrering P13b 4 4 Sum Datakvalitet: Poenget er total feilprosent tatt ut fra Ingris Statuslogg for kull, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Kull som har landsvin mor og blandasæd som far teller ikke lengre med. Oppgjørsperioden er fra 60 dager etter grising og ett år tilbake i tid. Kun for besetninger som ikke leverer til rånetest. Vekt ved 21 dager: Poeng beregnes ut i fra gjennomsnittlig treukersvekt, prekorrigert til 21 dagers alder, i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Det blir i tillegg korrigert for kjønn, antall levendefødte, antall veide og mors kullnummer. De dyrene som inngår er de som er veid i perioden. Alder v/25 kg, rånetest: Poeng beregnes ut i fra gjennomsnittlig alder v/25 kg i rånetest for den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Det blir korrigert for mors kullnummer og antall levendefødte. De dyrene som inngår er de rånene som er mottatt til test i perioden. Vekt v/150 dager, unggrismåling: Poeng beregnes ut i fra gjennomsnittlig vekt v/150 dager hos unggrismålte purker i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Det blir korrigert for mors kullnummer og antall levendefødte. De dyrene som inngår er de som er målt i perioden. Inngrisingsalder: Poeng beregnes ut i fra gjennomsnittlig inngrisingsalder hos førstekullspurker i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. De dyrene som inngår er purker som har fått sitt første kull i perioden. Andel målte per kull: Poeng beregnes ut i fra andel unggrismålte purker av antall veide purker (treukersvekt) i prosent per kull i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Dyrene som inngår er purker som er målt i perioden (inkludert de som er solgt som livdyr til formeringsbesetning/annen besetning) og kullsøstre som er eksportert. Dyr som er meldt ut (avlivet, slaktet o.l) i perioden teller ikke med i poenget. Beregnet antall avvente: Poenget er gjennomsnittlig beregnet antall avvente per årspurke, lik den man får på besetningens produksjonsrapport i Ingris web, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Oppgjørsperioden er forskjøvet med ca. en måned. 3

4 Seleksjonsverdi, purker: Poenget beregnes ut i fra gjennomsnittlig seleksjonsverdi for aktive purker i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Alle aktive purker som har fått kull inngår med en seleksjonsverdi per uke og middelet for disse beregnes. Det benyttes historiske avlsverdier som er lagret i Norsvins database. Det brukes «Avlsverdi» for besetninger som ikke leverer til rånetest. Seleksjonsverdi, kull: Poeng beregnes ut i fra gjennomsnittlig seleksjonsverdi for kull i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. De kullene som inngår er kull født i perioden. Det benyttes også her historiske avlsverdier som er lagret i Norsvins database. Alle kull får den seleksjonsverdien de hadde den dagen de var forventa født, og middelet for disse kullene beregnes. Antall fedre til ungpurker: Dette delelementet er tatt med i oppgjøret for å ivareta spredningen på døtre etter ulike eliteråner i den enkelte besetning. Poeng beregnes ut i fra totalt antall fedre hos førstekullspurker i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Det blir korrigert for antall førstekullspurker (besetningsstørrelse). De purkene som inngår er purker som har fått sitt første kull i perioden. Etterslep grisingsregistrering: Poenget er beregnet som dager mellom faktisk grisingsdato og innregistrert grisingsdato (med avsetting av nummerserie). Etterslepet telles fra dag 1 etter faktisk grisingsdato. Etterslep treukersregistrering: Poenget er beregnet som dager mellom faktisk veiedato og innregistrert veiedato. Etterslepet telles fra dag 1 etter faktisk veiedato. Dersom det er griser som ikke er veid eller meldt ut tidligere (eks. pga. død) vil etterslepet på disse grisene telle fra forventa veietidspunkt (21 dager) og fram til den dagen hovedoppgjøret beregnes. 4

5 Foredlingsbesetninger uten rånetest Landsvinforedlingsbesetninger som ikke leverer råner til testing (SPF-besetninger og besetninger i Nord-Norge), rangeres i et eget oppgjør. Tabellen viser hvilke elementer som inngår i hovedoppgjøret og vektingen av disse: Delelementer Poeng Landsvin Datakvalitet, total feilprosent P1 5 Treukersvekt P2 15 Vekt 150 dager, unggrismåling P4 12,5 Andel målte purker av andel veide per kull P6 7,5 Ber. antall avvente per årspurke P8 20 Avlsverdi aktive purker P9 35 Datakvalitet, etterslep grising P13 2,5 Datakvalitet, etterslep treukersregistrering P14 2,5 Sum 100 5

6 FORMERINGSBESETNINGER Innledning Formeringsbesetningene er en viktig gruppe i avlspyramiden ved at de er bindeledd på purkesiden mellom avlskjernen og bruksbesetningene. Formeringsbesetningene bidrar med verdifull informasjon som inngår i avlsverdiberegningene. Hovedoppgjøret har til hensikt å stimulere til et gryende engasjement rundt avlsarbeidet og interessen for deltagelse i formeringsbesetningssystemet. Hovedpoenget med formeringsbesetningsoppgjøret er derfor å vektlegge avlstiltak/områder hvor besetningseierne har mulighet til å bidra for å utvikle landsvinpopulasjonen i den retning som Norsvin ønsker. Formeringsbesetningsoppgjøret skal være et interaktivt verktøy for å bedømme besetningene mest mulig korrekt og å sette seg mål å jobbe etter i egen besetning. Samtidig blir det lettere for Norsvin og slakteriorganisasjonene å oppnå ønsket adferd, og det blir forhåpentligvis mer inspirerende for besetningene. Avlstiltak/egenskapsområder som vektlegges i oppgjøret Felttest; purker (avlsverdi aktive purker) Felttest; smågris og drift/management (treukersvekt og beregnet antall avvente per årspurke) Salg/kunde (solgte hybridpurker per kull) Datakvalitet (total feilprosent og etterslep fra hendelse til registrering) Dette er prioriterte områder hvor den enkelte produsent har mulighet for å prestere og gjøre en optimal innsats. Elementer i hovedoppgjøret Tabellen viser hvilke elementer som inngår i oppgjøret og vektingen av disse: Delelementer Poeng Landsvin Datakvalitet, total feilprosent P1 10 Vekt ved 21 dager P2 15 Ber. antall avvente per årspurke P8 25 Avlsverdi aktive purker P9 27 Solgte hybridpurker per kull, ubedekte P12a 4 Solgte hybridpurker per kull, bedekte P12b 4 Etterslep grisingsregistrering P13 5 Etterslep treukersregistrering P14 10 Sum 100 6

7 Utvida registreringer: Nivå 1 for besetninger som skal være med å gjøre utvida registreringer som vekter på 3-ukersgamle grisunger og spegrisdødelighet. Nivå 2 for de som ikke gjør utvida registreringer. De som har nivå 2 vil ikke få poeng for «Datakvalitet», «Vekt ved 21 dager» og «Etterslep treukersregistrering». Datakvalitet: Poenget er total feilprosent tatt ut fra Ingris Statuslogg for kull, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Kull som har landsvin mor og blandasæd som far teller ikke lengre med. Oppgjørsperioden er fra 60 dager etter grising og ett år tilbake i tid. Vekt ved 21 dager: Poeng beregnes ut i fra gjennomsnittlig treukersvekt, prekorrigert til 21 dagers alder, i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Det blir i tillegg korrigert for kjønn, antall levendefødte, antall veide og mors kullnummer. De dyrene som inngår er de som er veid i perioden. Beregnet antall avvente: Poenget er gjennomsnittlig antall avvente per årspurke, lik den man får på besetningens produksjonsrapport i Ingris-web, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Oppgjørsperioden er forskjøvet med ca. en måned. Avlsverdi aktive purker: Aktive purker som har griset og er mor til LY og LZ-kull er med i beregningene. Altså ikke landsvinpurker som benyttes til å produsere landsvin-kull i kjernen til egenrekrutterende besetninger, eller landsvinpurker som er inseminert med blandasæd. Dette likestiller besetningstypene, og viser bedre hvilket genetisk nivå hybridpurkene som selges fra besetningene har. Det benyttes historiske avlsverdier som er lagret i Norsvins database. Alle aktive purker som har fått et hybridkull inngår med en avlsverdier per uke fra grisningsdato og i 32 dager (dvs. 5 avlsverdier), og middelet for disse beregnes. Solgte purker ubedekte: Dette poenget beregnes ut fra antall ubedekte ungpurker som er solgt delt på antall grisninger som har skjedd i perioden. Kullene er derfor ikke de samme som purkene er født i, men det er her gjort en forenkling, siden alder på purkene varierer så mye at det er vanskelig å sette en annen egnet grisningsperiode. Datagrunnlaget er antall solgte ubedekte purker per kull. De som har verdien 0, har ingen solgte ubedekte ungpurker registrert utmeldt. Solgte purker bedekte: Dette poenget beregnes ut fra antall bedekte purker som er solgt delt på antall grisninger som har skjedd i perioden. Kullene er derfor ikke de samme som purkene er født i, men det er her gjort en forenkling, siden alder på purkene varierer så mye at det er vanskelig å sette en annen egnet grisningsperiode. Datagrunnlaget er antall solgte bedekte purker per kull. De som har verdien 0, har ingen solgte bedekte purker registrert utmeldt. Etterslep grisingsregistrering: Poenget er beregnet som dager mellom faktisk grisingsdato og innregistrert grisingsdato (med avsetting av nummerserie). Etterslepet som inngår i poenget telles fra dag 7 etter faktisk grisingsdato, men datagrunnlaget om er presentert er antall dager fra grising. Etterslep treukersregistrering: Poenget er beregnet som dager mellom faktisk veiedato og innregistrert veiedato (inkluderer også spedgriser som dør). Etterslepet telles fra dag 1 etter faktisk veiedato. Dersom det er griser som ikke er veid vil etterslepet på disse grisene telle fra forventa veietidspunkt (21 dager) og fram til den dagen oppgjøret beregnes. 7

RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING

RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING Innledning Hensikten med avlsbesetningsoppgjøret er å gi en oversikt over hvordan avlsbesetningene presterer i forhold til det som skal kjennetegne en god avlsbesetning.

Detaljer

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLWEB

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLWEB RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING Innledning

Detaljer

BRUKERMANUAL AVLSWEB

BRUKERMANUAL AVLSWEB BRUKERMANUAL AVLSWEB AVLSWEB Avlsweb er et internettbasert styringsverktøy laget for Norsvins avlsbesetninger, utenlandske avlsbesetninger og utenlandske seminstasjoner Avlsweb er først og fremst et verktøy

Detaljer

AVLSNYTT. AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - juli Innovativ, Ambisiøs, Bærekraftig

AVLSNYTT. AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - juli Innovativ, Ambisiøs, Bærekraftig Juli 2015 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - juli 2015 Innovativ, Ambisiøs, Bærekraftig INFORMASJON Avlsbesetningsmøte: Torsdag og fredag, 12. og 13. november Bestill legetime for MRSA-test

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

1 Introduksjon. Protokoll. Foredlingsbesetninger 10.08.2012

1 Introduksjon. Protokoll. Foredlingsbesetninger 10.08.2012 1 Introduksjon Protokoll Foredlingsbesetninger 10.08.2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Introduksjon 1 INTRODUKSJON... 4 1.1 MÅL... 4 1.2 RUTINER FOR DATAREGISTRERING... 4 1.3 OPPFØLGING... 4 1.4 ØKONOMISK KOMPENSASJON...

Detaljer

For purker til landsvin egenrekruttering skal det alltid benyttes sæd fra samme landsvin råne ved gjentatte insemineringer av purka!

For purker til landsvin egenrekruttering skal det alltid benyttes sæd fra samme landsvin råne ved gjentatte insemineringer av purka! 3 Bedekning Obligatoriske registreringer Individnummer Bedekningsdato Bedekningstype Rånens avlsnummer Hensikt Alt av slektskap i alle avlsverdiberegninger og stamtavler hentes fra bedekningsopplysningene;

Detaljer

Husk avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. September 2017 AVLSNYTT. AVLSNYTT utgis av Norsvin SA Nr. 2 - september 2017

Husk avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. September 2017 AVLSNYTT. AVLSNYTT utgis av Norsvin SA Nr. 2 - september 2017 September 2017 AVLSNYTT AVLSNYTT utgis av Norsvin SA Nr. 2 - september 2017 Husk avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. Den nye tappeavdelingen på Norsvin Alfa fungerer godt! På bildet er Camilla Bratengen

Detaljer

2 Innmelding. Obligatoriske registreringer

2 Innmelding. Obligatoriske registreringer 2 Innmelding Obligatoriske registreringer Innmelding av innkjøpte dyr Innmelding av bedekte LY purker for salg. Innmelding av rekruttpurker (gjelder besetninger med landsvin egenrekruttering) Hensikt Riktig

Detaljer

1 Introduksjon. 1.1 Mål. 1.2 Rutiner for dataregistrering. 1.3 Oppfølging. 1 Introduksjon

1 Introduksjon. 1.1 Mål. 1.2 Rutiner for dataregistrering. 1.3 Oppfølging. 1 Introduksjon 1 Introduksjon 1.1 Mål Hensikten med protokollen er å gi en fullstendig beskrivelse av obligatoriske registreringer i avlsbesetningene. Protokollen gir instruksjoner for dataregistreringer i Ingris og

Detaljer

god påske god påske Vi ønsker alle en Vi ønsker alle en Avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november.

god påske god påske Vi ønsker alle en Vi ønsker alle en Avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. April 2017 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 1 - april 2017 Vi ønsker alle en Vi ønsker alle en god påske god påske Avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. Bestillingsfrister: Fristene for bestilling

Detaljer

Avlsbesetningsmøtet og Gris i 16 Hamar november. Utvidet genotyping i landsvin -og duroc foredlingsbesetningene. Kurs for avlsbesetninger

Avlsbesetningsmøtet og Gris i 16 Hamar november. Utvidet genotyping i landsvin -og duroc foredlingsbesetningene. Kurs for avlsbesetninger Oktober 2016 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - oktober 2016 Avlsbesetningsmøtet og Gris i 16 Hamar 16. - 18. november Utvidet genotyping i landsvin -og duroc foredlingsbesetningene Kurs for

Detaljer

Protokoll for formeringsbesetninger

Protokoll for formeringsbesetninger Protokoll for formeringsbesetninger Oppdatert: 15.08.2012 Innholdsfortegnelse 1 INTRODUKSJON... 3 1.1 MÅL... 3 1.2 RUTINER FOR DATAREGISTRERING... 3 1.3 OPPFØLGING... 3 1.4 ØKONOMISK KOMPENSASJON... 4

Detaljer

Ingris web Brukerveiledning

Ingris web Brukerveiledning Ingris web Brukerveiledning Innhold Oppstart Pålogging... 4 Besetningstype, brukervalg og besetningsopplysninger... 5 6 Planopplysninger/vaksineoppsett... 5 6 Besetningsinndeling... 6 2 Kunderegister...

Detaljer

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt//

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// //Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// Jeg er smågrisprodusent, hva kan jeg forvente? LYD er en svært robust smågris.

Detaljer

Hvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri

Hvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri Hvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri Avlsmessig framgang De avlsmessig beste dyra må velges

Detaljer

Forum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark

Forum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark Forum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark Oppstarten Startet 1992 Slaktegris på talle 1998 Satellitt kombinert 2004 Satellitt smågris 2006 Smågrisprodusent 2010 Korn/gris/NILF Rekrutt på gang? Smågrisproduksjon

Detaljer

Grøndalen T 1974. Osteochondrosis and arthrosis in pigs. I. Incidence in animals up to 120 kg live weight. Acta Veterinaria Scandinavica 15, 1-25.

Grøndalen T 1974. Osteochondrosis and arthrosis in pigs. I. Incidence in animals up to 120 kg live weight. Acta Veterinaria Scandinavica 15, 1-25. Kan datatomografen (CT) brukes til å kvantifisere osteokondrose og egenskapen brukes i avlsprogrammet på gris? TORUNN AASMUNDSTAD¹,2, JØRGEN KONGSRO 1, NILS IVAR DOLVIK 3 OG ODD VANGEN 2 ¹Norsvin, ²Institutt

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014

FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014 FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP OG KVALITET Versjon: Mai 2014 FÔRING AV UNGPURKER Fôring av ungpurker i oppdrettsperioden Norsvin Landsvin og hybridkrysningen Norsvin LZ er magre dyr

Detaljer

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni 2010. Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni 2010. Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG Fagdag Geit Lemonsjøen Fjellstue AVL 10. juni 2010 Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG Gjennomgang av: Avlsbesetninger Bruksbesetninger Kaseingen Avlsnivå i øst Avlsframgang Avlsmodell Avlsbesetninger Bukkeringer

Detaljer

AVLSNYTT. Avlsbesetningsmøte: Onsdag 16. november. Gris i 16: Torsdag 17. og fredag 18. november. Julefeiring på verdenstoppen INFORMASJON

AVLSNYTT. Avlsbesetningsmøte: Onsdag 16. november. Gris i 16: Torsdag 17. og fredag 18. november. Julefeiring på verdenstoppen INFORMASJON Desember 2015 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 3 - desember 2015 Julefeiring på verdenstoppen INFORMASJON Avlsbesetningsmøte: Onsdag 16. november. Gris i 16: Torsdag 17. og fredag 18. november.

Detaljer

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER 1. Innledning Statens landbruksforvaltning (SLF) har bedt NILF om å beregne erstatningssatser som skal nyttes ved sanksjonering

Detaljer

Eksteriørdømming av gris. Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag.

Eksteriørdømming av gris. Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag. Eksteriørdømming av gris Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag. Tevlingsavvikling Som regel dømmer hver deltaker to dyr, helst av ulik alder. F.eks. ei ungpurke

Detaljer

Forord. Innhold. I purkedelen er det kun medlemmer som har komplette data for hele 2011 som er med i nøkkeltallsberegningene.

Forord. Innhold. I purkedelen er det kun medlemmer som har komplette data for hele 2011 som er med i nøkkeltallsberegningene. Årsstatistikk Forord Innhold Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i sentralt Ingris-lager. Det benyttes spesielle programmer til beregning av nøkkeltallene i årsstatistikken.

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til slaktegrisen? DAN OLSEN og INA ANDERSEN-RANBERG Norsvin

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til slaktegrisen? DAN OLSEN og INA ANDERSEN-RANBERG Norsvin Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til slaktegrisen? DAN OLSEN og INA ANDERSEN-RANBERG Norsvin Bakgrunn Norsvin driver avlsarbeid på to raser, landvin og duroc. Landsvin brukes som morrase, og

Detaljer

Disse vilkår og betingelser gjelder hvor salg av følgende dyreslag formidles gjennom Nortura:

Disse vilkår og betingelser gjelder hvor salg av følgende dyreslag formidles gjennom Nortura: Gjeldene t.o.m. 2016 Salgsvilkår og kvalitetsgaranti for livgris og smågris til framfôring Norturas livdyravdelinger omsetter årlig liv- og fôringsdyr for ca 700 millioner kroner og mange avtaler blir

Detaljer

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2

Detaljer

FORORD. teller mer enn en liten besetning, eller at hver purke/smågris/ slaktegris teller like mye.

FORORD. teller mer enn en liten besetning, eller at hver purke/smågris/ slaktegris teller like mye. Årsstatistikk 2016 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i den sentrale Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt

Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt TORUNN AASMUNDSTAD OG PEER OLA HOFMO Norsvin, Postboks 504, 2304 Hamar Innledning Norsvin har alltid styrt sitt avlsarbeid

Detaljer

Årsstatistikk Foto: Norsvin/Jens Haugen

Årsstatistikk Foto: Norsvin/Jens Haugen Årsstatistikk 2012 Foto: Norsvin/Jens Haugen Forord Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i sentralt Ingris-lager. Det benyttes spesielle programmer til beregning av

Detaljer

Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA

Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep NO-0033 Oslo Norsvinsenteret, 9. april 2015 Deres ref. 14/65165-4 Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting

Detaljer

Antall slakt levert i løpet av året

Antall slakt levert i løpet av året 06 INNLEDNING 01 FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER HUSDYRPRODUKSJON KJØTTETS TILSTAND 2012 Norske husdyrbesetninger blir færre og større. Den underliggende trenden er at hvert dyr produserer mer, men 2011

Detaljer

Ingris-administrasjonen. Dyre Johan Haug Norsvin

Ingris-administrasjonen. Dyre Johan Haug Norsvin Årsstatistikk 2013 Forord Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i sentralt Ingris-lager. Det benyttes spesielle programmer til beregning av nøkkeltallene i årsstatistikken.

Detaljer

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr

Detaljer

God Jul og Godt Nytt år

God Jul og Godt Nytt år Desember 2016 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 3 - desember 2016 God Jul og Godt Nytt år Norsvinskolekurs for avlsbesetninger: 8. og 9. februar på Hamar. Se program på norsvinskolen.no Avlsbesetningsmøte:

Detaljer

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008). Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

Forord. NMBU, august Tine Madeleine Veiby Jarli

Forord. NMBU, august Tine Madeleine Veiby Jarli Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Masteroppgave 2015 30 stp De genetiske sammenhengene mellom hold ved avvenning på purker og produksjonsegenskaper

Detaljer

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr.

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. 1131 19 Fraktkostnader Ved beregning av erstatning etter pålagt nedslakting

Detaljer

Høy tilvekst med lavt fôrforbruk!

Høy tilvekst med lavt fôrforbruk! Fe/kg tilvekst 1 Høy tilvekst med lavt fôrforbruk! Tall fra InGris viser en klar sammenheng mellom forholdet tilvekst og fôrforbruk. Besetninger med dårligst tilvekst har generelt et høyere fôrforbruk

Detaljer

Geitavlen i stor endring

Geitavlen i stor endring NSG - Norsk Sau og Geit Geitavlen i stor endring Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Skal vi lykkes med avlsarbeidet på geit framover, kreves det økt interesse for avl blant produsentene

Detaljer

IDEAL Super NYHET! fôrserien tilpasset Superpurka

IDEAL Super NYHET! fôrserien tilpasset Superpurka NYHET! IDEAL Super fôrserien tilpasset Superpurka www.strandunikorn.no IDEAL Super Svinegenetikk i rask framgang betyr også endring i det ernæringsmessige behovet til dyra. Større krav stilles til fôrleverandør

Detaljer

FORORD. en liten besetning, eller at hver purke/smågris/slaktegris teller like mye.

FORORD. en liten besetning, eller at hver purke/smågris/slaktegris teller like mye. Årsstatistikk 2015 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i den sentrale Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene

Detaljer

Sikkerhet i avlsverdivurderingene. Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker

Sikkerhet i avlsverdivurderingene. Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker Sikkerhet i avlsverdivurderingene Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker Avlsmessig framgang G/år = i r GI L G i r L GI G seleksjonsintensitet sikkerhet påberegnede generasjon

Detaljer

Hva kommer forskningen/avlen til å bidra med i framtiden

Hva kommer forskningen/avlen til å bidra med i framtiden Hva kommer forskningen/avlen til å bidra med i framtiden Olav Eik-Nes Norsvin Hvordan møte framtiden VISION: Internasjonalt ledende avls-og semin selskap Reaching the next level Preparing for the future

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Vekstkurver i avlsarbeidet. Formålet med prosjektet. Installasjon av vektene

Sluttrapport for prosjekt Vekstkurver i avlsarbeidet. Formålet med prosjektet. Installasjon av vektene Sluttrapport for prosjekt 0450006 Vekstkurver i avlsarbeidet Det norske avlsmålet for morlinjer innholder i dag mange ulike egenskaper. Tradisjonelt har det vært slaktegrisegenskaper til nytte for svineprodusentene

Detaljer

Avlsarbeidet på sau i Norge

Avlsarbeidet på sau i Norge Avlsarbeidet på sau i Norge Internorden 2010 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Raser i norsk sauehold Norsk Kvit sau (NKS): ca 75 % Lang hale. Crossbred, hvit ull. Spælsau: ca 15 % Kort

Detaljer

Referat fra Nor-X Fagsamling

Referat fra Nor-X Fagsamling Referat fra Nor-X Fagsamling Møte: Nor-X Fagsamling 2008 Dato: 20-21.10.2008 Referent: Turi Kvame Lorentzen 28.10.2008 1. GJENNOMGANG AV ÅRETS SESONG Resultater Ring 9 fra 2006 til 2008: - Gj.sn Slaktevekt

Detaljer

For det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen.

For det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen. Forord Reglene for Ingris er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter medlemmene har i forhold til medlemskapet. Reglene definerer også ansvarsforholdene i drift av kontrollen. For det enkelte

Detaljer

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i 1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner

Detaljer

Forklaring til Årsrapport buskap

Forklaring til Årsrapport buskap Forklaring til Årsrapport buskap Her er oversikt over boksene på årsrapport buskap og hvordan tallene er utregnet. Tallene gir oversikt over produksjonsresultater ut fra hendelser registrert i det året

Detaljer

Hvordan oppnå store kull med høy overlevelse

Hvordan oppnå store kull med høy overlevelse Hvordan oppnå store kull med høy overlevelse 1999 Ingris 2013 Hva skal vi snakke om? Avlsarbeid og morraser Ungpurker Brunst, eggløsning og inseminering Grising Rutiner etter grising og fram til avvenning

Detaljer

Avlsmessig framgang Avlskonferanse geit november

Avlsmessig framgang Avlskonferanse geit november Avlsmessig framgang Avlskonferanse geit 2012 1.-2. november Ingrid R. Østensen rådgiver geit Norsk Sau og Geit Disposisjon Avlsframgang i avlsbesetningene Indekstall Faktiske enheter Fenotypisk endring

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. november 2012

Markedsprognose kjøtt og egg pr. november 2012 Markedsprognose kjøtt og egg pr. november 2012 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

FORORD. I tabellene der det presenteres resultater fra enkeltbesetninger er det innhentet tillatelse fra disse besetningene til offentliggjøring

FORORD. I tabellene der det presenteres resultater fra enkeltbesetninger er det innhentet tillatelse fra disse besetningene til offentliggjøring Årsstatistikk 2014 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i den sentralte Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene

Detaljer

Avlsframgangen på geit de siste 20 årene

Avlsframgangen på geit de siste 20 årene NSG - Norsk Sau og Geit Avlsframgangen på geit de siste 20 årene Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Beregning av avlsframgangen for alle geitene i Geitkontrollen født 1990-2010 viser

Detaljer

Til nytte for flere enn bonden

Til nytte for flere enn bonden Til nytte for flere enn bonden hovedsaken: Husdyrkontrollene Norge har en lang tradisjon for husdyrkontroller som verktøy for produsentene og deres rådgivere. Kontrollene bidrar også med viktige data til

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 4 vedtatt av TYRs styre 17.12.13 Revidert av TYRs styre sak 75 14.11.14, sak 95 08.12.2015, sak 38 20.03.2017 Endringer vises i kursiv Innledning TYR

Detaljer

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit

REFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit Telefonmøte i Fagrådet for geit Tidspunkt: Mandag 2. mars, 2009 REFERAT Til stede: Forfall: Ingrid Arneng (leder), Magnhild Nymo, Ola Søgnesand, Helga Kvamsås, Tormod Ådnøy, Thor Blichfeldt og Trine Bjørnerås

Detaljer

Forord. Instituttet for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15.05.2015 Ås Ingvild Annysdatter Fremmerlid

Forord. Instituttet for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15.05.2015 Ås Ingvild Annysdatter Fremmerlid Forord Denne mastergradsoppgaven er skrevet av Ingvild A. Fremmerlid ved Instituttet for husdyrog akvakulturvitenskap, ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), i Ås. Dette arbeidet representerer

Detaljer

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 1,vedtatt av TYRs styre 17.desember 2013 Innledning TYR er tildelt ansvaret for det organiserte avlsarbeidet på kjøttfe i Norge. Avlsplanen gjelder for

Detaljer

Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent?

Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent? prodplan.no/app/prodplan Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent? Forum Gris seminar 2014 Av Rolf Gunnar Husveg, FATLAND 1 prodplan.no/app/prodplan 2 prodplan.no/app/prodplan Skyttergravkrig

Detaljer

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt)

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) 31 Nor-X farrase Nor-X er en sammensatt farrase (Norsk

Detaljer

Avlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong

Avlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong NSG - Norsk Sau og Geit Avlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong Forfatter Thor Blichfeldt, NSG Sammendrag Vi prøver hele tida å gjøre en bedre jobb når vi beregner indeksene. Det skal resultere

Detaljer

Smågrisproduksjon. Aud Sakshaug. Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium

Smågrisproduksjon. Aud Sakshaug. Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium Smågrisproduksjon Aud Sakshaug Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium Steinkjer 2008 Smågrisproduksjon Aud Sakshaug Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium Avdeling for landbruk og informasjonsteknologi ISBN

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Avlsindekser. Hva er en avlsindeks?

Avlsindekser. Hva er en avlsindeks? Avlsindekser Hva er en avlsindeks? Indekser er et tallmessig uttrykk for en hunds forventede avlsmessige verdi for den egenskapen den er beregnet for Indekser er uavhengig av NVK s database og kjøres direkte

Detaljer

Avl på Norsk melkegeit

Avl på Norsk melkegeit Avl på Norsk melkegeit Friskere geiter, 22. november 2011 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet - grunnleggende Kvantitative egenskaper Avlsarbeidet utnytter genetisk variasjon

Detaljer

MATEMATIKK (MAT1005) Tabeller / Diagrammer

MATEMATIKK (MAT1005) Tabeller / Diagrammer 04.11.2016 MATEMATIKK (MAT1005) Tabeller / Diagrammer DEL 1 (UTEN HJELPEMIDLER) 45 minutter DEL 2 (MED HJELPEMIDLER) 45 minutter (Del 1 må leveres inn før hjelpemidlene kan benyttes) Total poengsum: 40

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mars 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mars 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. mars 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

[side 1] årsstatistikk 2007

[side 1] årsstatistikk 2007 [side 1] årsstatistikk 07 årsstatistikk forord Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i sentralt Ingris-lager. De siste årene er det tatt i bruk nye beregningsprogrammer

Detaljer

GENO Avler for bedre liv

GENO Avler for bedre liv www.geno.no GENO Avler for bedre liv GENO SA Geno SA er et samvirkeforetak, eid av om lag 9000 norske storfebønder, stiftet i 1935. Vi har felles lokale produsentlag sammen med TINE SA. Hovedoppgavene

Detaljer

Comfort fødebinge: Første prototype. Pilotbingen i Australia, Sydney. Glærums gård på Hamar.

Comfort fødebinge: Første prototype. Pilotbingen i Australia, Sydney. Glærums gård på Hamar. Comfort fødebinge: Comfort fødebinge er en fødebinge for løsgående purker designet av Prof. Inger Lise Andersen (professor i etology, NMBU, Norge), og videreutviklet i samarbeid med Fjøssystemer Sør and

Detaljer

Dokumentet beskriver skjermbilder og funksjonalitet i Nortura Livdyrportal (heretter kalt MIN SIDE) for medlem. Brukerhåndbok Min Side-Livdyr

Dokumentet beskriver skjermbilder og funksjonalitet i Nortura Livdyrportal (heretter kalt MIN SIDE) for medlem. Brukerhåndbok Min Side-Livdyr Brukerhåndbok Min Side - Livdyr Dokumentet beskriver skjermbilder og funksjonalitet i Nortura Livdyrportal (heretter kalt MIN SIDE) for medlem. side 1 Innholdsfortegnelse Generelt om Min Side... 4 Innlogging

Detaljer

rløse elger under jakta 2007. I Akershus er det totalt observert 5 elg med håravfall, 4 av disse er skutt. I Østfold er det fåf tilbakemeldinger sås

rløse elger under jakta 2007. I Akershus er det totalt observert 5 elg med håravfall, 4 av disse er skutt. I Østfold er det fåf tilbakemeldinger sås Årsmøte Østfold Utmarkslag 1. Statusrapport for hjortelusflua 2. Kort presentasjon av Villsvin som art og status i Østfold i dag Status for hjortelusflua Mindre hjortelus høsten 2007 enn høsten h 2006

Detaljer

Løpende kontroll, økt lønnsomhet?

Løpende kontroll, økt lønnsomhet? Løpende kontroll, økt lønnsomhet? Et typisk pulje med slaktegris 320 gris i hver pulje (7 ukers puljedrift) Innvekt 30 kg Slaktevekt 78 kg/115 kg levendevekt Tilvekst på 85 kg levendevekt Fôrforbruk: 225

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

Lederen har ordet. Hei Norsvin Vestfold.

Lederen har ordet. Hei Norsvin Vestfold. ÅRSMELDING Lederen har ordet Hei Norsvin Vestfold. Året har også blitt historie, og nok et berg - og dalbane år for svinenæringen har det vært. Vi startet året slik det forrige sluttet, med overproduksjon,

Detaljer

Lederen har ordet. Hei alle Vestfolds svineprodusenter.

Lederen har ordet. Hei alle Vestfolds svineprodusenter. ÅRSMELDING 2015 Lederen har ordet Hei alle Vestfolds svineprodusenter. Det går som kjent opp og ned i vår næring når det gjelder økonomi. Og det siste året har det vært hyggeligere å være svineprodusent

Detaljer

Management, purkeegenskaper og fysisk miljø

Management, purkeegenskaper og fysisk miljø Management, purkeegenskaper og fysisk miljø hva betyr mest for spedgristapet i 216? Camilla Kielland, Marko Ocepek, Ellen Rosvold og Inger Lise Andersen NMBU Norwegian University of Life Sciences 1 Temaer

Detaljer

Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura)

Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura) Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura) 27 Nor-X er en farrase ment til bruk i bruksdyrkryssing med søyer av norsk

Detaljer

Nok et år er over og 2013 er historie. Vi har igjen lagt bak oss et utfordrende «griseår». I likhet med de siste

Nok et år er over og 2013 er historie. Vi har igjen lagt bak oss et utfordrende «griseår». I likhet med de siste ÅRSMELDING 2013 Lederen har ordet Til alle Norsvin Vestfolds medlemmer. Nok et år er over og 2013 er historie. Vi har igjen lagt bak oss et utfordrende «griseår». I likhet med de siste årene, har det også

Detaljer

Norsvin Vestfold ÅRSMELDING 2010

Norsvin Vestfold ÅRSMELDING 2010 Norsvin Vestfold ÅRSMELDING 2010 Lederen har ordet Kjære alle svineprodusenter i Vestfold Jeg starter der jeg sluttet i fjord, tur til Morgedal januar 2011. Fantastisk oppslutning av nåværende og kommende

Detaljer

Endringer i Avlsverdiberegningene

Endringer i Avlsverdiberegningene Endringer i Avlsverdiberegningene 2016 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker I november 2015 ble det oppdaget en mindre feil i avlsverdiberegningen for vekst- og slakteegenskaper. Individer som var tvilling

Detaljer

Sikkerhet i avlsarbeidet

Sikkerhet i avlsarbeidet Sikkerhet i avlsarbeidet Geitedagene, 23. august 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet Avlsframgang: Den nye generasjonen er bedre enn den forrige To hovedoppgaver 1. Skape

Detaljer

Slakting i jul og nyttårsukene! Siste slakte dag før jul på gris er 18/12-03 Siste slakte dag før jul på storfe er 24/12-03 Slakting mellom jul og nyt

Slakting i jul og nyttårsukene! Siste slakte dag før jul på gris er 18/12-03 Siste slakte dag før jul på storfe er 24/12-03 Slakting mellom jul og nyt Nr. 3 Desember 2003 Informasjonsorgan for Prima Slakt AS på Nærbø Slakting i jul og nyttårsukene! Siste slakte dag før jul på gris er 18/12-03 Siste slakte dag før jul på storfe er 24/12-03 Slakting mellom

Detaljer

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avlsmetoder. Reinavl Krysningsavl Betinger heterosis Innavl Fører til innavlsdepresjon Reinavl.

Detaljer

Husdyrgjødselmengd nye standardtal. Lars Nesheim Bioforsk/Norsk Landbruksrådgiving

Husdyrgjødselmengd nye standardtal. Lars Nesheim Bioforsk/Norsk Landbruksrådgiving Husdyrgjødselmengd nye standardtal Lars Nesheim Bioforsk/Norsk Landbruksrådgiving Landssamling for NLR byggrådgivarar 8. april 2014 1 Husdyrgjødselmengd nye standardtal Disposisjon Kva er gjort dei siste

Detaljer

SPF- produksjon og produksjonsøkonomi Hvordan konvertere og oppnå gode resultater?

SPF- produksjon og produksjonsøkonomi Hvordan konvertere og oppnå gode resultater? SPF- produksjon og produksjonsøkonomi Hvordan konvertere og oppnå gode resultater? Oddbjørn Kjelvik, Nortura Rolf Gunnar Husveg, Fatland 22.11.2016 1 Norsk SPF etterspurt i andre land SPF = Spesifikk patogen

Detaljer

Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA

Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA Fôring av purker Fôring i oppdrett Den norske purka er stor i internasjonal sammenheng! Dette gir unødig høye fôrkostnader, dårligere

Detaljer

$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU

$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU $YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU *XQQDU.OHPHWVGDO,QVWLWXWWIRUKXVG\UIDJ 1RUJHVODQGEUXNVK JVNROH ;;9,,, 1.NRQJUHV%U QGHUVOHY'DQPDUN MXOL Storfeavl med nordisk profil kan defineres

Detaljer

Endringer i Avlsverdiberegningene

Endringer i Avlsverdiberegningene Endringer i Avlsverdiberegningene 2016-2 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker Ved avlsverdiberegningen i oktober 2016 ble det for første gang publisert del- og totalindekser på norsk kjøttfe! Indeksene

Detaljer

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15 Strategi og økonomi i svineproduksjon Strategi Strategi er en plan over handlinger som har til hensikt å nå et spesifikt mål. Strategi handler mer om

Detaljer

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.

Detaljer

Fôring av rekrutteringspurker og spegris. Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri

Fôring av rekrutteringspurker og spegris. Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri Fôring av rekrutteringspurker og spegris Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri Fôring for fruktbare rekruttpurker Produser ungpurker med godt utgangspunkt for avl - Friske - Produktive - Gode

Detaljer

FATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre

FATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre FATLAND OPTIGRIS En snarvei til paradiset? Eller en mer systematisk måte å sikre effektiv markedsbetjening og bedre økonomi i næringa? BAKGRUNN Høsten 2006: Markedsregulator presenterer prognoser som varsler

Detaljer

Forsikring av Svineproduksjon Forum Gris Rogaland. Utstein Kloster Hotell, 31. januar 2014

Forsikring av Svineproduksjon Forum Gris Rogaland. Utstein Kloster Hotell, 31. januar 2014 Forsikring av Svineproduksjon Forum Gris Rogaland Utstein Kloster Hotell, 31. januar 2014 1 Produksjonsforsikringer Produksjonsforsikringen sørger for det kunden skal leve av Produksjonsforsikring tilpasses

Detaljer

Tilbake til oss i Vestfold; det er viktig at vi holder humøret og samholdet oppe, slik vi er gode på, så skal dette går bra!

Tilbake til oss i Vestfold; det er viktig at vi holder humøret og samholdet oppe, slik vi er gode på, så skal dette går bra! ÅRSMELDING 2012 Lederen har ordet Til alle Norsvin Vestfolds medlemmer. Nå har jeg vært leder for Norsvin Vestfold i ett år, og det har vært spennende, utfordrende og lærerikt. Å skulle ta over etter Anne

Detaljer