RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB
|
|
- Svanhild Knutsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1
2 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING Innledning Hensikten med avlsbesetningsoppgjøret er å gi besetningene en pekepinn på hvordan besetningene presterer i forhold til de egenskaper og vektlegging som er satt. Målet er at oppgjøret skal virke motiverende og stimulere til engasjement rundt avlsarbeidet. Vektlegginga er ei prioritering av områder besetningene selv har anledning til å påvirke gjennom drift, rutiner på dataregistreringer og avlskvalitet. Hovedpoenget er derfor å vektlegge avlstiltak/områder hvor besetningseierne har mulighet til å bidra for å utvikle renavlspopulasjonene i den retning som Norsvin ønsker. De foredlingsbesetningene som ikke leverer råner til stasjonstest, er rangert i et eget oppgjør. Avlstiltak/egenskapsområder som vektlegges i oppgjøret Rånetest (alder v/25 kg) Felttest; unggris og purker (vekt v/150 dager, andel målte purker av antall veide purker per kull og inngrisingsalder) Felttest; smågris og drift/management (treukersvekt og beregnet antall avvente per årspurke) Avlsplanlegging og seleksjon (seleksjonsverdi kull, seleksjonsverdi purker og antall fedre til førstekullspurker) Datakvalitet (etterslep fra hendelse til registrering) Dette er prioriterte områder hvor den enkelte produsent har mulighet for å prestere og gjøre en optimal innsats. Avlsbesetningsoppgjøret er blitt en ny rapport som brukes hele året Denne nye rapporten er høsten 2013 også tilgjengelig på Avlsweb. Papporten vil bestå av en rapport for «datagrunnlaget» og en rapport for «poengene». I tillegg er det nå laget en rapport for «utviklingen i egen besetning». Nye ferske data vil bli henta fra avlsdatabanken hver dag, og data for 365 dager tilbake i tid inngår i rapporten. For å bevare noe av spenningen til avlsbesetningsmøte vil poengene og total poengsum ikke være tilgjengelige fra 1. juni til 30. november. Hovedoppgjøret, med kåring av de beste besetningene på avlsbesetningsmøte, vil fortsatt inneholde data fra 1. oktober til 30. september. Vi håper at denne rapporten vil gi en fruktbar diskusjon om hver enkelt besetning sine forbedringsområder, og motivere oss alle til å gjøre et enda bedre seleksjonsarbeid. 2
3 Elementer i hovedoppgjøret Tabellen viser hvilke elementer som inngår i oppgjøret og vektingen av disse: Delelementer Poeng Landsvin Duroc Treukersvekt P2 5 5 Alder v/25 kg, rånetest P3 5 7,5 Vekt 150 dager, unggrismåling P ,5 Inngrisingsalder P5 2,5 2,5 Andel målte av antall veide purker per kull P6 5 2,5 Beregnet antall avvente per årspurke P8 12,5 10 Seleksjonsverdi, purker P Seleksjonsverdi, kull P10 12,5 12,5 Antall fedre til førstekullspurker P Datakvalitet, etterslep grising P13a 3,5 3,5 Datakvalitet, etterslep treukersregistrering P13b 4 4 Sum Datakvalitet: Poenget er total feilprosent tatt ut fra Ingris Statuslogg for kull, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Kull som har landsvin mor og blandasæd som far teller ikke lengre med. Oppgjørsperioden er fra 60 dager etter grising og ett år tilbake i tid. Kun for besetninger som ikke leverer til rånetest. Vekt ved 21 dager: Poeng beregnes ut i fra gjennomsnittlig treukersvekt, prekorrigert til 21 dagers alder, i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Det blir i tillegg korrigert for kjønn, antall levendefødte, antall veide og mors kullnummer. De dyrene som inngår er de som er veid i perioden. Alder v/25 kg, rånetest: Poeng beregnes ut i fra gjennomsnittlig alder v/25 kg i rånetest for den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Det blir korrigert for mors kullnummer og antall levendefødte. De dyrene som inngår er de rånene som er mottatt til test i perioden. Vekt v/150 dager, unggrismåling: Poeng beregnes ut i fra gjennomsnittlig vekt v/150 dager hos unggrismålte purker i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Det blir korrigert for mors kullnummer og antall levendefødte. De dyrene som inngår er de som er målt i perioden. Inngrisingsalder: Poeng beregnes ut i fra gjennomsnittlig inngrisingsalder hos førstekullspurker i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. De dyrene som inngår er purker som har fått sitt første kull i perioden. Andel målte per kull: Poeng beregnes ut i fra andel unggrismålte purker av antall veide purker (treukersvekt) i prosent per kull i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Dyrene som inngår er purker som er målt i perioden (inkludert de som er solgt som livdyr til formeringsbesetning/annen besetning) og kullsøstre som er eksportert. Dyr som er meldt ut (avlivet, slaktet o.l) i perioden teller ikke med i poenget. Beregnet antall avvente: Poenget er gjennomsnittlig beregnet antall avvente per årspurke, lik den man får på besetningens produksjonsrapport i Ingris web, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Oppgjørsperioden er forskjøvet med ca. en måned. 3
4 Seleksjonsverdi, purker: Poenget beregnes ut i fra gjennomsnittlig seleksjonsverdi for aktive purker i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Alle aktive purker som har fått kull inngår med en seleksjonsverdi per uke og middelet for disse beregnes. Det benyttes historiske avlsverdier som er lagret i Norsvins database. Det brukes «Avlsverdi» for besetninger som ikke leverer til rånetest. Seleksjonsverdi, kull: Poeng beregnes ut i fra gjennomsnittlig seleksjonsverdi for kull i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. De kullene som inngår er kull født i perioden. Det benyttes også her historiske avlsverdier som er lagret i Norsvins database. Alle kull får den seleksjonsverdien de hadde den dagen de var forventa født, og middelet for disse kullene beregnes. Antall fedre til ungpurker: Dette delelementet er tatt med i oppgjøret for å ivareta spredningen på døtre etter ulike eliteråner i den enkelte besetning. Poeng beregnes ut i fra totalt antall fedre hos førstekullspurker i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Det blir korrigert for antall førstekullspurker (besetningsstørrelse). De purkene som inngår er purker som har fått sitt første kull i perioden. Etterslep grisingsregistrering: Poenget er beregnet som dager mellom faktisk grisingsdato og innregistrert grisingsdato (med avsetting av nummerserie). Etterslepet telles fra dag 1 etter faktisk grisingsdato. Etterslep treukersregistrering: Poenget er beregnet som dager mellom faktisk veiedato og innregistrert veiedato. Etterslepet telles fra dag 1 etter faktisk veiedato. Dersom det er griser som ikke er veid eller meldt ut tidligere (eks. pga. død) vil etterslepet på disse grisene telle fra forventa veietidspunkt (21 dager) og fram til den dagen hovedoppgjøret beregnes. 4
5 Foredlingsbesetninger uten rånetest Landsvinforedlingsbesetninger som ikke leverer råner til testing (SPF-besetninger og besetninger i Nord-Norge), rangeres i et eget oppgjør. Tabellen viser hvilke elementer som inngår i hovedoppgjøret og vektingen av disse: Delelementer Poeng Landsvin Datakvalitet, total feilprosent P1 5 Treukersvekt P2 15 Vekt 150 dager, unggrismåling P4 12,5 Andel målte purker av andel veide per kull P6 7,5 Ber. antall avvente per årspurke P8 20 Avlsverdi aktive purker P9 35 Datakvalitet, etterslep grising P13 2,5 Datakvalitet, etterslep treukersregistrering P14 2,5 Sum 100 5
6 FORMERINGSBESETNINGER Innledning Formeringsbesetningene er en viktig gruppe i avlspyramiden ved at de er bindeledd på purkesiden mellom avlskjernen og bruksbesetningene. Formeringsbesetningene bidrar med verdifull informasjon som inngår i avlsverdiberegningene. Hovedoppgjøret har til hensikt å stimulere til et gryende engasjement rundt avlsarbeidet og interessen for deltagelse i formeringsbesetningssystemet. Hovedpoenget med formeringsbesetningsoppgjøret er derfor å vektlegge avlstiltak/områder hvor besetningseierne har mulighet til å bidra for å utvikle landsvinpopulasjonen i den retning som Norsvin ønsker. Formeringsbesetningsoppgjøret skal være et interaktivt verktøy for å bedømme besetningene mest mulig korrekt og å sette seg mål å jobbe etter i egen besetning. Samtidig blir det lettere for Norsvin og slakteriorganisasjonene å oppnå ønsket adferd, og det blir forhåpentligvis mer inspirerende for besetningene. Avlstiltak/egenskapsområder som vektlegges i oppgjøret Felttest; purker (avlsverdi aktive purker) Felttest; smågris og drift/management (treukersvekt og beregnet antall avvente per årspurke) Salg/kunde (solgte hybridpurker per kull) Datakvalitet (total feilprosent og etterslep fra hendelse til registrering) Dette er prioriterte områder hvor den enkelte produsent har mulighet for å prestere og gjøre en optimal innsats. Elementer i hovedoppgjøret Tabellen viser hvilke elementer som inngår i oppgjøret og vektingen av disse: Delelementer Poeng Landsvin Datakvalitet, total feilprosent P1 10 Vekt ved 21 dager P2 15 Ber. antall avvente per årspurke P8 25 Avlsverdi aktive purker P9 27 Solgte hybridpurker per kull, ubedekte P12a 4 Solgte hybridpurker per kull, bedekte P12b 4 Etterslep grisingsregistrering P13 5 Etterslep treukersregistrering P14 10 Sum 100 6
7 Utvida registreringer: Nivå 1 for besetninger som skal være med å gjøre utvida registreringer som vekter på 3-ukersgamle grisunger og spegrisdødelighet. Nivå 2 for de som ikke gjør utvida registreringer. De som har nivå 2 vil ikke få poeng for «Datakvalitet», «Vekt ved 21 dager» og «Etterslep treukersregistrering». Datakvalitet: Poenget er total feilprosent tatt ut fra Ingris Statuslogg for kull, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Kull som har landsvin mor og blandasæd som far teller ikke lengre med. Oppgjørsperioden er fra 60 dager etter grising og ett år tilbake i tid. Vekt ved 21 dager: Poeng beregnes ut i fra gjennomsnittlig treukersvekt, prekorrigert til 21 dagers alder, i den enkelte besetning, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Det blir i tillegg korrigert for kjønn, antall levendefødte, antall veide og mors kullnummer. De dyrene som inngår er de som er veid i perioden. Beregnet antall avvente: Poenget er gjennomsnittlig antall avvente per årspurke, lik den man får på besetningens produksjonsrapport i Ingris-web, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Oppgjørsperioden er forskjøvet med ca. en måned. Avlsverdi aktive purker: Aktive purker som har griset og er mor til LY og LZ-kull er med i beregningene. Altså ikke landsvinpurker som benyttes til å produsere landsvin-kull i kjernen til egenrekrutterende besetninger, eller landsvinpurker som er inseminert med blandasæd. Dette likestiller besetningstypene, og viser bedre hvilket genetisk nivå hybridpurkene som selges fra besetningene har. Det benyttes historiske avlsverdier som er lagret i Norsvins database. Alle aktive purker som har fått et hybridkull inngår med en avlsverdier per uke fra grisningsdato og i 32 dager (dvs. 5 avlsverdier), og middelet for disse beregnes. Solgte purker ubedekte: Dette poenget beregnes ut fra antall ubedekte ungpurker som er solgt delt på antall grisninger som har skjedd i perioden. Kullene er derfor ikke de samme som purkene er født i, men det er her gjort en forenkling, siden alder på purkene varierer så mye at det er vanskelig å sette en annen egnet grisningsperiode. Datagrunnlaget er antall solgte ubedekte purker per kull. De som har verdien 0, har ingen solgte ubedekte ungpurker registrert utmeldt. Solgte purker bedekte: Dette poenget beregnes ut fra antall bedekte purker som er solgt delt på antall grisninger som har skjedd i perioden. Kullene er derfor ikke de samme som purkene er født i, men det er her gjort en forenkling, siden alder på purkene varierer så mye at det er vanskelig å sette en annen egnet grisningsperiode. Datagrunnlaget er antall solgte bedekte purker per kull. De som har verdien 0, har ingen solgte bedekte purker registrert utmeldt. Etterslep grisingsregistrering: Poenget er beregnet som dager mellom faktisk grisingsdato og innregistrert grisingsdato (med avsetting av nummerserie). Etterslepet som inngår i poenget telles fra dag 7 etter faktisk grisingsdato, men datagrunnlaget om er presentert er antall dager fra grising. Etterslep treukersregistrering: Poenget er beregnet som dager mellom faktisk veiedato og innregistrert veiedato (inkluderer også spedgriser som dør). Etterslepet telles fra dag 1 etter faktisk veiedato. Dersom det er griser som ikke er veid vil etterslepet på disse grisene telle fra forventa veietidspunkt (21 dager) og fram til den dagen oppgjøret beregnes. 7
RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING
RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING Innledning Hensikten med avlsbesetningsoppgjøret er å gi en oversikt over hvordan avlsbesetningene presterer i forhold til det som skal kjennetegne en god avlsbesetning.
DetaljerRULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLWEB
RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING Innledning
DetaljerBRUKERMANUAL AVLSWEB
BRUKERMANUAL AVLSWEB AVLSWEB Avlsweb er et internettbasert styringsverktøy laget for Norsvins avlsbesetninger, utenlandske avlsbesetninger og utenlandske seminstasjoner Avlsweb er først og fremst et verktøy
DetaljerHva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?
Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis
DetaljerAVLSNYTT. AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - juli Innovativ, Ambisiøs, Bærekraftig
Juli 2015 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - juli 2015 Innovativ, Ambisiøs, Bærekraftig INFORMASJON Avlsbesetningsmøte: Torsdag og fredag, 12. og 13. november Bestill legetime for MRSA-test
DetaljerHvilken rekrutteringsstrategi lønner seg?
Hvilken rekrutteringsstrategi lønner seg? - Verdien av gode livdyr! Eli Gjerlaug Enger Avlsforsker Norsvin Hva kan innkjøpsrekrutering gi? Positivt Høyere avlskvalitet Lik rasekombinasjon på alle purker
DetaljerFor purker til landsvin egenrekruttering skal det alltid benyttes sæd fra samme landsvin råne ved gjentatte insemineringer av purka!
3 Bedekning Obligatoriske registreringer Individnummer Bedekningsdato Bedekningstype Rånens avlsnummer Hensikt Alt av slektskap i alle avlsverdiberegninger og stamtavler hentes fra bedekningsopplysningene;
Detaljer1 Introduksjon. Protokoll. Foredlingsbesetninger 10.08.2012
1 Introduksjon Protokoll Foredlingsbesetninger 10.08.2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Introduksjon 1 INTRODUKSJON... 4 1.1 MÅL... 4 1.2 RUTINER FOR DATAREGISTRERING... 4 1.3 OPPFØLGING... 4 1.4 ØKONOMISK KOMPENSASJON...
DetaljerHusk avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. September 2017 AVLSNYTT. AVLSNYTT utgis av Norsvin SA Nr. 2 - september 2017
September 2017 AVLSNYTT AVLSNYTT utgis av Norsvin SA Nr. 2 - september 2017 Husk avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. Den nye tappeavdelingen på Norsvin Alfa fungerer godt! På bildet er Camilla Bratengen
Detaljer2 Innmelding. Obligatoriske registreringer
2 Innmelding Obligatoriske registreringer Innmelding av innkjøpte dyr Innmelding av bedekte LY purker for salg. Innmelding av rekruttpurker (gjelder besetninger med landsvin egenrekruttering) Hensikt Riktig
DetaljerHøringssvar forslag til endringer i forskrift om regulering av svineog fjørfeproduksjon
Til Landbruks- og Matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Hamar 17.03.2019 Deres ref. 18/1379-1 Høringssvar forslag til endringer i forskrift om regulering av svineog fjørfeproduksjon Norsvin SA har
Detaljer1 Introduksjon. 1.1 Mål. 1.2 Rutiner for dataregistrering. 1.3 Oppfølging. 1 Introduksjon
1 Introduksjon 1.1 Mål Hensikten med protokollen er å gi en fullstendig beskrivelse av obligatoriske registreringer i avlsbesetningene. Protokollen gir instruksjoner for dataregistreringer i Ingris og
DetaljerProtokoll for registrering av data i formeringsbesetninger
Protokoll for registrering av data i formeringsbesetninger Innhold 1. INTRODUKSJON... 4 1.1 Mål... 4 1.2 Rutiner for dataregistrering... 4 1.3 Endringer i protokollen... 4 1.4. Økonomisk kompensasjon...
Detaljergod påske god påske Vi ønsker alle en Vi ønsker alle en Avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november.
April 2017 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 1 - april 2017 Vi ønsker alle en Vi ønsker alle en god påske god påske Avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. Bestillingsfrister: Fristene for bestilling
DetaljerAvlsbesetningsmøtet og Gris i 16 Hamar november. Utvidet genotyping i landsvin -og duroc foredlingsbesetningene. Kurs for avlsbesetninger
Oktober 2016 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - oktober 2016 Avlsbesetningsmøtet og Gris i 16 Hamar 16. - 18. november Utvidet genotyping i landsvin -og duroc foredlingsbesetningene Kurs for
DetaljerProtokoll for formeringsbesetninger
Protokoll for formeringsbesetninger Oppdatert: 15.08.2012 Innholdsfortegnelse 1 INTRODUKSJON... 3 1.1 MÅL... 3 1.2 RUTINER FOR DATAREGISTRERING... 3 1.3 OPPFØLGING... 3 1.4 ØKONOMISK KOMPENSASJON... 4
DetaljerIngris web Brukerveiledning
Ingris web Brukerveiledning Innhold Oppstart Pålogging... 4 Besetningstype, brukervalg og besetningsopplysninger... 5 6 Planopplysninger/vaksineoppsett... 5 6 Besetningsinndeling... 6 2 Kunderegister...
DetaljerHvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri
Hvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri Avlsmessig framgang De avlsmessig beste dyra må velges
Detaljer//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt//
//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// Jeg er smågrisprodusent, hva kan jeg forvente? LYD er en svært robust smågris.
DetaljerFORORD. I tabellene der det presenteres resultater fra enkeltbesetninger er det innhentet tillatelse fra disse besetningene til offentliggjøring
Årsstatistikk 2018 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene i årsstatistikken.
DetaljerFORORD. Ingris-administrasjonen har brukt mye tid på å vurdere enkeltresultater for å sikre mest mulig riktige data i årsstatistikken.
Årsstatistikk 2017 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene i årsstatistikken.
DetaljerForum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark
Forum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark Oppstarten Startet 1992 Slaktegris på talle 1998 Satellitt kombinert 2004 Satellitt smågris 2006 Smågrisprodusent 2010 Korn/gris/NILF Rekrutt på gang? Smågrisproduksjon
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013
Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...
DetaljerRegulering av smågrisproduksjon og utkjøp av svineprodusenter. Rapport nr. 24/
Regulering av smågrisproduksjon og utkjøp av svineprodusenter Rapport nr. 24/2018 03.09.2018 Regulering av smågrisproduksjon og utkjøp av svineprodusenter Rapport: Avdeling: Regulering av smågrisproduksjon
DetaljerFÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014
FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP OG KVALITET Versjon: Mai 2014 FÔRING AV UNGPURKER Fôring av ungpurker i oppdrettsperioden Norsvin Landsvin og hybridkrysningen Norsvin LZ er magre dyr
DetaljerFagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni 2010. Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG
Fagdag Geit Lemonsjøen Fjellstue AVL 10. juni 2010 Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG Gjennomgang av: Avlsbesetninger Bruksbesetninger Kaseingen Avlsnivå i øst Avlsframgang Avlsmodell Avlsbesetninger Bukkeringer
DetaljerGrøndalen T 1974. Osteochondrosis and arthrosis in pigs. I. Incidence in animals up to 120 kg live weight. Acta Veterinaria Scandinavica 15, 1-25.
Kan datatomografen (CT) brukes til å kvantifisere osteokondrose og egenskapen brukes i avlsprogrammet på gris? TORUNN AASMUNDSTAD¹,2, JØRGEN KONGSRO 1, NILS IVAR DOLVIK 3 OG ODD VANGEN 2 ¹Norsvin, ²Institutt
DetaljerAVLSNYTT. Avlsbesetningsmøte: Onsdag 16. november. Gris i 16: Torsdag 17. og fredag 18. november. Julefeiring på verdenstoppen INFORMASJON
Desember 2015 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 3 - desember 2015 Julefeiring på verdenstoppen INFORMASJON Avlsbesetningsmøte: Onsdag 16. november. Gris i 16: Torsdag 17. og fredag 18. november.
DetaljerSTANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER
STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER 1. Innledning Statens landbruksforvaltning (SLF) har bedt NILF om å beregne erstatningssatser som skal nyttes ved sanksjonering
DetaljerForord. Innhold. I purkedelen er det kun medlemmer som har komplette data for hele 2011 som er med i nøkkeltallsberegningene.
Årsstatistikk Forord Innhold Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i sentralt Ingris-lager. Det benyttes spesielle programmer til beregning av nøkkeltallene i årsstatistikken.
DetaljerEksteriørdømming av gris. Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag.
Eksteriørdømming av gris Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag. Tevlingsavvikling Som regel dømmer hver deltaker to dyr, helst av ulik alder. F.eks. ei ungpurke
DetaljerHva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til slaktegrisen? DAN OLSEN og INA ANDERSEN-RANBERG Norsvin
Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til slaktegrisen? DAN OLSEN og INA ANDERSEN-RANBERG Norsvin Bakgrunn Norsvin driver avlsarbeid på to raser, landvin og duroc. Landsvin brukes som morrase, og
DetaljerDisse vilkår og betingelser gjelder hvor salg av følgende dyreslag formidles gjennom Nortura:
Gjeldene t.o.m. 2016 Salgsvilkår og kvalitetsgaranti for livgris og smågris til framfôring Norturas livdyravdelinger omsetter årlig liv- og fôringsdyr for ca 700 millioner kroner og mange avtaler blir
DetaljerFORORD. teller mer enn en liten besetning, eller at hver purke/smågris/ slaktegris teller like mye.
Årsstatistikk 2016 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i den sentrale Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene
DetaljerHva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt
Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt TORUNN AASMUNDSTAD OG PEER OLA HOFMO Norsvin, Postboks 504, 2304 Hamar Innledning Norsvin har alltid styrt sitt avlsarbeid
DetaljerÅrsstatistikk Foto: Norsvin/Jens Haugen
Årsstatistikk 2012 Foto: Norsvin/Jens Haugen Forord Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i sentralt Ingris-lager. Det benyttes spesielle programmer til beregning av
Detaljerlammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).
Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt
DetaljerAntall slakt levert i løpet av året
06 INNLEDNING 01 FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER HUSDYRPRODUKSJON KJØTTETS TILSTAND 2012 Norske husdyrbesetninger blir færre og større. Den underliggende trenden er at hvert dyr produserer mer, men 2011
DetaljerREGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT
REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2
DetaljerHøring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA
Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep NO-0033 Oslo Norsvinsenteret, 9. april 2015 Deres ref. 14/65165-4 Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting
DetaljerIngris-administrasjonen. Dyre Johan Haug Norsvin
Årsstatistikk 2013 Forord Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i sentralt Ingris-lager. Det benyttes spesielle programmer til beregning av nøkkeltallene i årsstatistikken.
DetaljerFORORD. en liten besetning, eller at hver purke/smågris/slaktegris teller like mye.
Årsstatistikk 2015 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i den sentrale Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene
DetaljerFoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova
FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr
DetaljerNytt fra avlsarbeidet
Nytt fra avlsarbeidet Geitedagene 2019 Thor Blichfeldt Avlssjef Norsk Sau og Geit Avl og semin på geit - Teamet: ca 2,5 årsverk Ewa Wallin rådgiver geit (50%) Jette Jakobsen avlsforsker Inger Anne Boman
DetaljerGod Jul og Godt Nytt år
Desember 2016 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 3 - desember 2016 God Jul og Godt Nytt år Norsvinskolekurs for avlsbesetninger: 8. og 9. februar på Hamar. Se program på norsvinskolen.no Avlsbesetningsmøte:
DetaljerSmittebeskyttelse av grisehus
Smittebeskyttelse av grisehus Elkontrollkonferansen 18. 19. april 2018 Peer Ola Hofmo, overveterinær Norsvin SA Norsvin SA Samvirkeorganisasjon eid av ca 1 600 norske svineprodusenter Etablert i 1958 Norsvins
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn
Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD ENDRINGER FRA
DetaljerFra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene. Marte Wetten, Aninova AS
Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Marte Wetten, Aninova AS Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr til avl på hund Hovedmål I Norge er det NKK som har
DetaljerRett purkefôring gir friske dyr, god velferd og vekst. Kraftfôrmøtet Kari Ljøkjel, FKF
Rett purkefôring gir friske dyr, god velferd og vekst. Kraftfôrmøtet 4.9.18 Kari Ljøkjel, FKF In-gris tall og tidslinje for siste 5 år Start innføring av TN70 Lansering nytt purkefôr Full overgang til
DetaljerForslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr.
Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. 1131 19 Fraktkostnader Ved beregning av erstatning etter pålagt nedslakting
DetaljerForord. NMBU, august Tine Madeleine Veiby Jarli
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Masteroppgave 2015 30 stp De genetiske sammenhengene mellom hold ved avvenning på purker og produksjonsegenskaper
DetaljerKullstørrele fordelt på kullrase
Juni 2018 1 Med god sæd og semin setter Hampshire kulør på grisen - både i bingen og på grillen! Hampshire stikker tryne frem og viser flotte resultater i Ingris årsstatistikk 2017.Ved nylig avholdt Norgesmesterskap
DetaljerGeitavlen i stor endring
NSG - Norsk Sau og Geit Geitavlen i stor endring Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Skal vi lykkes med avlsarbeidet på geit framover, kreves det økt interesse for avl blant produsentene
DetaljerIDEAL Super NYHET! fôrserien tilpasset Superpurka
NYHET! IDEAL Super fôrserien tilpasset Superpurka www.strandunikorn.no IDEAL Super Svinegenetikk i rask framgang betyr også endring i det ernæringsmessige behovet til dyra. Større krav stilles til fôrleverandør
DetaljerHøy tilvekst med lavt fôrforbruk!
Fe/kg tilvekst 1 Høy tilvekst med lavt fôrforbruk! Tall fra InGris viser en klar sammenheng mellom forholdet tilvekst og fôrforbruk. Besetninger med dårligst tilvekst har generelt et høyere fôrforbruk
DetaljerSikkerhet i avlsverdivurderingene. Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker
Sikkerhet i avlsverdivurderingene Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker Avlsmessig framgang G/år = i r GI L G i r L GI G seleksjonsintensitet sikkerhet påberegnede generasjon
DetaljerHva kommer forskningen/avlen til å bidra med i framtiden
Hva kommer forskningen/avlen til å bidra med i framtiden Olav Eik-Nes Norsvin Hvordan møte framtiden VISION: Internasjonalt ledende avls-og semin selskap Reaching the next level Preparing for the future
DetaljerAvlsarbeidet på sau i Norge
Avlsarbeidet på sau i Norge Internorden 2010 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Raser i norsk sauehold Norsk Kvit sau (NKS): ca 75 % Lang hale. Crossbred, hvit ull. Spælsau: ca 15 % Kort
DetaljerSluttrapport for prosjekt Vekstkurver i avlsarbeidet. Formålet med prosjektet. Installasjon av vektene
Sluttrapport for prosjekt 0450006 Vekstkurver i avlsarbeidet Det norske avlsmålet for morlinjer innholder i dag mange ulike egenskaper. Tradisjonelt har det vært slaktegrisegenskaper til nytte for svineprodusentene
DetaljerREFERAT. Telefonmøte i Fagrådet for geit
Telefonmøte i Fagrådet for geit Tidspunkt: Mandag 2. mars, 2009 REFERAT Til stede: Forfall: Ingrid Arneng (leder), Magnhild Nymo, Ola Søgnesand, Helga Kvamsås, Tormod Ådnøy, Thor Blichfeldt og Trine Bjørnerås
DetaljerFor det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen.
Forord Reglene for Ingris er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter medlemmene har i forhold til medlemskapet. Reglene definerer også ansvarsforholdene i drift av kontrollen. For det enkelte
DetaljerReferat fra Nor-X Fagsamling
Referat fra Nor-X Fagsamling Møte: Nor-X Fagsamling 2008 Dato: 20-21.10.2008 Referent: Turi Kvame Lorentzen 28.10.2008 1. GJENNOMGANG AV ÅRETS SESONG Resultater Ring 9 fra 2006 til 2008: - Gj.sn Slaktevekt
DetaljerAvlsmessig framgang Avlskonferanse geit november
Avlsmessig framgang Avlskonferanse geit 2012 1.-2. november Ingrid R. Østensen rådgiver geit Norsk Sau og Geit Disposisjon Avlsframgang i avlsbesetningene Indekstall Faktiske enheter Fenotypisk endring
DetaljerI 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i
1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner
DetaljerForklaring til Årsrapport buskap
Forklaring til Årsrapport buskap Her er oversikt over boksene på årsrapport buskap og hvordan tallene er utregnet. Tallene gir oversikt over produksjonsresultater ut fra hendelser registrert i det året
DetaljerHøringsuttalelse på forslag til endring i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen
S i d e 1 Til Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse på forslag til endring i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen Det vises til høringsbrev av 18.
DetaljerHvordan oppnå store kull med høy overlevelse
Hvordan oppnå store kull med høy overlevelse 1999 Ingris 2013 Hva skal vi snakke om? Avlsarbeid og morraser Ungpurker Brunst, eggløsning og inseminering Grising Rutiner etter grising og fram til avvenning
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. november 2012
Markedsprognose kjøtt og egg pr. november 2012 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...
DetaljerFORORD. I tabellene der det presenteres resultater fra enkeltbesetninger er det innhentet tillatelse fra disse besetningene til offentliggjøring
Årsstatistikk 2014 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i den sentralte Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene
DetaljerAvlsframgangen på geit de siste 20 årene
NSG - Norsk Sau og Geit Avlsframgangen på geit de siste 20 årene Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Beregning av avlsframgangen for alle geitene i Geitkontrollen født 1990-2010 viser
DetaljerTYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge
TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 4 vedtatt av TYRs styre 17.12.13 Revidert av TYRs styre sak 75 14.11.14, sak 95 08.12.2015, sak 38 20.03.2017 Endringer vises i kursiv Innledning TYR
DetaljerTYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge
TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 1,vedtatt av TYRs styre 17.desember 2013 Innledning TYR er tildelt ansvaret for det organiserte avlsarbeidet på kjøttfe i Norge. Avlsplanen gjelder for
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2013
Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...
DetaljerVæreringene i Hordaland
Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon
DetaljerTil nytte for flere enn bonden
Til nytte for flere enn bonden hovedsaken: Husdyrkontrollene Norge har en lang tradisjon for husdyrkontroller som verktøy for produsentene og deres rådgivere. Kontrollene bidrar også med viktige data til
DetaljerLederen har ordet. Hei alle Vestfolds svineprodusenter.
ÅRSMELDING 2015 Lederen har ordet Hei alle Vestfolds svineprodusenter. Det går som kjent opp og ned i vår næring når det gjelder økonomi. Og det siste året har det vært hyggeligere å være svineprodusent
DetaljerAvlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong
NSG - Norsk Sau og Geit Avlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong Forfatter Thor Blichfeldt, NSG Sammendrag Vi prøver hele tida å gjøre en bedre jobb når vi beregner indeksene. Det skal resultere
DetaljerGodt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent?
prodplan.no/app/prodplan Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent? Forum Gris seminar 2014 Av Rolf Gunnar Husveg, FATLAND 1 prodplan.no/app/prodplan 2 prodplan.no/app/prodplan Skyttergravkrig
DetaljerForord. Instituttet for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15.05.2015 Ås Ingvild Annysdatter Fremmerlid
Forord Denne mastergradsoppgaven er skrevet av Ingvild A. Fremmerlid ved Instituttet for husdyrog akvakulturvitenskap, ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), i Ås. Dette arbeidet representerer
DetaljerVærkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt)
Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) 31 Nor-X farrase Nor-X er en sammensatt farrase (Norsk
DetaljerAvl på Norsk melkegeit
Avl på Norsk melkegeit Friskere geiter, 22. november 2011 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet - grunnleggende Kvantitative egenskaper Avlsarbeidet utnytter genetisk variasjon
DetaljerAvlsindekser. Hva er en avlsindeks?
Avlsindekser Hva er en avlsindeks? Indekser er et tallmessig uttrykk for en hunds forventede avlsmessige verdi for den egenskapen den er beregnet for Indekser er uavhengig av NVK s database og kjøres direkte
DetaljerMATEMATIKK (MAT1005) Tabeller / Diagrammer
04.11.2016 MATEMATIKK (MAT1005) Tabeller / Diagrammer DEL 1 (UTEN HJELPEMIDLER) 45 minutter DEL 2 (MED HJELPEMIDLER) 45 minutter (Del 1 må leveres inn før hjelpemidlene kan benyttes) Total poengsum: 40
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. mars 2013
Markedsprognose kjøtt og egg pr. mars 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...
DetaljerGENO Avler for bedre liv
www.geno.no GENO Avler for bedre liv GENO SA Geno SA er et samvirkeforetak, eid av om lag 9000 norske storfebønder, stiftet i 1935. Vi har felles lokale produsentlag sammen med TINE SA. Hovedoppgavene
DetaljerNorsvin Vestfold ÅRSMELDING 2010
Norsvin Vestfold ÅRSMELDING 2010 Lederen har ordet Kjære alle svineprodusenter i Vestfold Jeg starter der jeg sluttet i fjord, tur til Morgedal januar 2011. Fantastisk oppslutning av nåværende og kommende
Detaljer[side 1] årsstatistikk 2007
[side 1] årsstatistikk 07 årsstatistikk forord Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i sentralt Ingris-lager. De siste årene er det tatt i bruk nye beregningsprogrammer
DetaljerDokumentet beskriver skjermbilder og funksjonalitet i Nortura Livdyrportal (heretter kalt MIN SIDE) for medlem. Brukerhåndbok Min Side-Livdyr
Brukerhåndbok Min Side - Livdyr Dokumentet beskriver skjermbilder og funksjonalitet i Nortura Livdyrportal (heretter kalt MIN SIDE) for medlem. side 1 Innholdsfortegnelse Generelt om Min Side... 4 Innlogging
DetaljerLøpende kontroll, økt lønnsomhet?
Løpende kontroll, økt lønnsomhet? Et typisk pulje med slaktegris 320 gris i hver pulje (7 ukers puljedrift) Innvekt 30 kg Slaktevekt 78 kg/115 kg levendevekt Tilvekst på 85 kg levendevekt Fôrforbruk: 225
Detaljerrløse elger under jakta 2007. I Akershus er det totalt observert 5 elg med håravfall, 4 av disse er skutt. I Østfold er det fåf tilbakemeldinger sås
Årsmøte Østfold Utmarkslag 1. Statusrapport for hjortelusflua 2. Kort presentasjon av Villsvin som art og status i Østfold i dag Status for hjortelusflua Mindre hjortelus høsten 2007 enn høsten h 2006
DetaljerFATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre
FATLAND OPTIGRIS En snarvei til paradiset? Eller en mer systematisk måte å sikre effektiv markedsbetjening og bedre økonomi i næringa? BAKGRUNN Høsten 2006: Markedsregulator presenterer prognoser som varsler
DetaljerSmågrisproduksjon. Aud Sakshaug. Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium
Smågrisproduksjon Aud Sakshaug Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium Steinkjer 2008 Smågrisproduksjon Aud Sakshaug Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium Avdeling for landbruk og informasjonsteknologi ISBN
DetaljerManagement, purkeegenskaper og fysisk miljø
Management, purkeegenskaper og fysisk miljø hva betyr mest for spedgristapet i 216? Camilla Kielland, Marko Ocepek, Ellen Rosvold og Inger Lise Andersen NMBU Norwegian University of Life Sciences 1 Temaer
DetaljerEndringer i Avlsverdiberegningene
Endringer i Avlsverdiberegningene 2016 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker I november 2015 ble det oppdaget en mindre feil i avlsverdiberegningen for vekst- og slakteegenskaper. Individer som var tvilling
DetaljerLederen har ordet. Hei Norsvin Vestfold.
ÅRSMELDING Lederen har ordet Hei Norsvin Vestfold. Året har også blitt historie, og nok et berg - og dalbane år for svinenæringen har det vært. Vi startet året slik det forrige sluttet, med overproduksjon,
DetaljerAvl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS
Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avlsmetoder. Reinavl Krysningsavl Betinger heterosis Innavl Fører til innavlsdepresjon Reinavl.
DetaljerHusdyrgjødselmengd nye standardtal. Lars Nesheim Bioforsk/Norsk Landbruksrådgiving
Husdyrgjødselmengd nye standardtal Lars Nesheim Bioforsk/Norsk Landbruksrådgiving Landssamling for NLR byggrådgivarar 8. april 2014 1 Husdyrgjødselmengd nye standardtal Disposisjon Kva er gjort dei siste
DetaljerVærkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura)
Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura) 27 Nor-X er en farrase ment til bruk i bruksdyrkryssing med søyer av norsk
DetaljerSPF- produksjon og produksjonsøkonomi Hvordan konvertere og oppnå gode resultater?
SPF- produksjon og produksjonsøkonomi Hvordan konvertere og oppnå gode resultater? Oddbjørn Kjelvik, Nortura Rolf Gunnar Husveg, Fatland 22.11.2016 1 Norsk SPF etterspurt i andre land SPF = Spesifikk patogen
DetaljerSlakting i jul og nyttårsukene! Siste slakte dag før jul på gris er 18/12-03 Siste slakte dag før jul på storfe er 24/12-03 Slakting mellom jul og nyt
Nr. 3 Desember 2003 Informasjonsorgan for Prima Slakt AS på Nærbø Slakting i jul og nyttårsukene! Siste slakte dag før jul på gris er 18/12-03 Siste slakte dag før jul på storfe er 24/12-03 Slakting mellom
Detaljer