Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste"

Transkript

1 Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Drammen Møtedato/tid : 1. november kl Sted Deltagere : Referent Kopi : : Clarion hotell Tollboden : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 14 Antall frammøtte tillitsvalgte 12 Sted Dato Drammen Kjønnsfordeling 4 kvinner og 8 menn Frammøteprosent 86% Sak 1 Sak 2 Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste NRF-kua ute i verden Samarbeid med ABS krysningskonsept: Hyvig. Avtale som sikrer oss også hvis det skulle bli en skilsmisse. Verdens største genetikkselskap på storfe Økt potensiale for Australia og New Zealand ABS har også tidligere vært distributør for Geno i USA Grunnlag: o Helse og fruktbarhet o Mindre dyr og lavere kostnader på fôr o God dokumentasjon ift merverdi av å krysse med NRF i USA Kommentar: Selvsagt har avlsarbeidet mye å si for helse men her har management veldig mye å si for resultatet. Det har nok mye å si for at de har dårligere resultater på dette i USA. Smittestatus er nok bedre i Norge enn USA. Jobber med å få inn en indeks for holdbarhet. Kommet lenger på dette nå. Kommentar: Dette med holdbarhet er noe som har kommet inn mer de siste årene. Utrangeringsårsaker har vært en utfordring i Norge ift å få på plass en indeks for dette da de varierer mye. Kommentar: Er Geno redd for økning av krysninger i Norge? o Klima og kjøttpris vil nok motvirke dette. Vi vil da tjene best på å ha en ren NRF. Noen vil jo alltid prøve andre raser, og er nysgjerrige på dette. Men vi er avhengige av at vi klarer å ha en ren Norsk populasjon. Kommentar: Du var innom registrering i stad. Vi har fått en ny logo. Den er veldig bra. Men det har aldri vært registrering av farge på kalvene. Skal ikke NRF være rød? Når vi flagger dette så mye? Geno Møtereferat side 1

2 Sak 3 Geno-info o Har vært store diskusjoner på logoen. Navnet i starten var Norsk Rød og Hvit, og senere har fargen blitt noe utvannet. Det var tatt noe genetikk fra Holstein langt tilbake samt noen av de gamle rasene som inngikk i NRF i starten. Det kan diskuteres om vi skal se mer på farge, men vi har valgt å ikke ekskludere god genetikk på bakgrunn av farge. Kommentar: Kan fargen svekke oss internasjonalt? o Tror det må være sterke markedskrefter til stede for at farge er viktig og for at vi skal selektere hardt på farge. Vi kan miste mye god genetikk på dette. Kommentar: Vanskelig å rapportere tidlig om kalven er kolla eller horna når man må rapportere inn så tidlig etter kalving. Er veldig vanskelig å justere dette i ettertid. Jeg registrerer alt på vet ikke. o Det er veldig enkelt å endre vet ikke til horna eller kolla. o Har blitt vesentlig enklere å endre på dette nå, og hvis man har registrert kolla og må avhorne vil det dukke opp som avvik. o Okser vi tar DNA-prøver av får vi sjekket om er kolla eller horna. Kommentar: Sier ikke at vi bør selektere på farge, men hvis noen står ganske likt kunne det kanskje vært lagt vekt på det? Og at man registrerer det ved kalving. Drifts-og økonomiresultat tom september Strategi Hovedmål: Økt konkurransekraft for Genos medlemmer. Skal skape verdi for kunden, ha en effektiv verdikjede Ekspandere internasjonalt Innovativ kommersiell organisasjon Overgang til GS største endringen siden avkomsgransking ble innført Ambisjon om å øke genetisk framgang med 50%. Ser at vi nærmer oss målet. Har skjedd mye her. Samlokalisering med Norsvin og Tyr = sparer en del kostnader med å samarbeide om tjenester/systemer. Hot besetninger i Norge som bruker lite semin som følges opp tettere Samarbeidsavtale med Genus ABS, verdens største seminselskap. Legger ned Geno Italy og Geno UK. De skal selge for oss i 8 land. Ønsket å samarbeide med Geno fordi de har sett dokumentasjonen. Kommentar: kvalitetstillegg på kjøtt gjør det mer interessant med kjønnsseparert sæd og bruke kjøttfe på noen. Ønsker Geno dett? o Vi har godt samarbeid med TYR ift dette. Ny forhandling av avtale med TYR. 25% økning siden i fjor så det er mange som har inseminert med kjøttfe på melkebruket siden i fjor. o Ift økonomien for Geno i dette er dette også en del av reforhandlingen av avtalen med TYR. o Nortura har etterspørsel etter krysning kjøttfexnrf da disse er gode mordyr. Kjønnsseparering: Sjekker muligheten for å få utstyr til Norge. Bruker per i dag Cogent i England, sender okser til England for produksjon. o Kjøttfe: Større utfordring og får nok bedre tilbud der når vi får utstyr inn til Norge. o Det er rettsaker rundt patenter på utstyret så det kan dukke opp muligheter ift utstyr neste år. Økonomi GENO Møtereferat - side 2

3 o Salget er litt lavere enn fjoråret per september. På eksport har vi en del i bestilling, men dette har noe med omorganiseringen internasjonalt. Men både nasjonalt og internasjonalt er høysesong for inseminering fra november. o Med ABS avtalen får vi mer per dose i bla. Italia så det er ikke så stor bekymring om salget er noe lavere. o Polen og USA selger veldig bra. o Geno SA ligger godt an. Dette kommer av at gjennomsnittlig sædpris er høyere pga høyere avlsverdier og fordi ungokser forsvant. Har en gruppe vi kaller tilbudsokser i samme prisklasse men disse har vært lite brukt. o Skal se på budsjett før jul og prisene kommer ikke til å stige. o Pris per dose. Har vært vurdert å senke prisen midt i året, men litt urettferdig ift de som allerede har hatt sin inseminasjonsperiode, så derfor bedre å ta det fra nyttår. o Kommentar: Kommer tilbudsoksene i avlsplan? Har sett lite av dem i avlsplan. Ja det er gode okser, og hvis man f.eks. setter egenskap kalvingsvansker så vil de garantert dukke opp. o Kommentar: Er det sterke signaler om at sædprisen påvirker om flere går over til oksen? Det er noen som er veldig opptatt av sædpris. I tillegg er det ett virkemiddel for å få brukt alle oksene på lista. o Den andre grunnen til at Geno går bra nå er at vi har slaktet over 300 okser fra anleggene. o Skal bygge om to av venteoksefjøsene nå. Det ene isoleres. Lager binger og lager opplegg for sædtapping her. Da vil det ikke bli okser i det nåværende fjøset. o Oksene vil gå i binger. o Geno Global Norge direkte salg der vi ikke har ABS eller døtre o Geno UK og Geno Italy avviklet fra 1. september o Geno Italy: Når vi avvikler selskap så har selgerne krav på bonus selv om ikke dosene er betalt. Italienerne har også en betalingskultur som gjør det vanskelig å kreve inn penger. Trege med å betale. Tallet vil nok bedre seg mot nyttår men det vil nok fortsatt være negativt før nyttår. o Med ny avtale med ABS så har vi fjernet denne risikoen. Da er det ABS som må kreve inn pengene. o Har vært opptatt av en ryddig prosess ift avviklingen. Stort sett alle selgerne fra UK og Italy har gått over til ABS. o Xsires: Rent salgsselskap som vi eier 90%. Selger i Nederland. o SpermVital: minus per år men bedre enn i fjor og går inn i høysesong der så regner med at det skal bedre seg mot nyttår. o Cryogenetics: i Norge tjener vi penger, men ikke på zebrafisk i USA så det jobbes med hva vi skal gjøre med dette prosjektet. Har hittil tonet ned prosjektet. o Kommentar: ble brukt en del penger på å «pynte brura» for noen år siden, er det ingen som er interessert i å kjøpe? Det er flere som er interesserte men ikke i å kjøpe hele selskapet. Vi ønsker å selge oss ut på sikt, med riktig kjøper og riktig pris. o Regner med positivt tall på Geno totalt ved årsskiftet. NRF-kua og klimadebatten Vi har ei ku som er middels stor, god på helse og fruktbarhet. GENO Møtereferat - side 3

4 Sak 4 Beiting binder mer co2. + hindre gjengroing Kommentar: Må syns bedre hva Geno gjør ift klima. Viktig å bli synlige! Få argumentasjonen fram. Geno må ta ansvar for å bli synlige. o Det meste på dette går via Norsk landbrukssamvirke. Men dette er en ny arena der vi kanskje må være med på. Blogg? o Norsk landbrukssamvirke har landbruksbloggen, og kårer beste blogger hvert år. Gardsfrue er en positiv stemme her. Kommentar: får oppdateringer fra barnebarn via skolen. Vi bør se på at lærerne har riktig opplysninger. Disse er viktig ift formidling. Avl er en bidragsyter ift fôreffektivitet. Diskusjon Hva må til for å fremme NRF-kua som klimavennlig? o Kombinasjonskua får mer ut av samme dyret o Hvis vi lar kua gå med litt lavere melkeproduksjon kan vi utnytte beitet bedre og mindre kraftfôr o En bruker som hadde lagt veldig vekt på helse og forebyggende arbeid. Han lå i ferd med å bikke kg i snitt med kyr på fjellbeitet hele sommeren. Den friske fruktbare kua. Ei frisk ku er ei miljøvennlig ku. o Hvordan ser avlsmålet ut hvis man former det ift klimautfordringene? o Tenker at kombinasjonskua er mer bærekraftig enn ammeku. Trenger ammekua til å dekke kjøttetterspørsel, men helst ute på beite. Bør fronte klima politisk ift verdien av kjøttproduksjon på NRF så ikke NRF blir straffet ift betaling for kjøtt på melkebruket. o NRF- klimakua godt uttrykk Er det riktig å legge ressurser i å gjøre kua mer klimavennlig? o Bør fôreffektivitet inn ift å få en mer klimavennlig ku? o Medlemsundersøkelsen 2016 Åpen post Kommentar: Vi må ha tro på NRF. Hvis vi går inn i rasestatistikken så får man kalde fakta, men er ikke sikkert det er helt riktig. De som har Holstein har et stort fokus på ytelse, så en NRF i samme fjøset hadde mest sannsynlig også fått ganske god ytelse, så ikke sikkert vi egentlig kommer så dårlig ut. Kommentar: Er verdt å minne om at de som krysser inn NRF gjør det for å bedre dårlig genetikk hos Holstein. Tror det er viktig ved rasediskusjon at sammenligningen er innenfor hver besetning så miljøet er det samme. Ikke sammenligne besetninger med ulikt utgangspunkt. Kommentar: Tidligere på avlsplan kunne man se utmerket potensiell kombinasjon for seminokseemne. Er første alternativ på avlsplan det beste? o Tanken nå er at alle fødte oksekalver kan bli seminokseemner. Utgangspunktet for den ufødte kalven er foreldresnittet, men dette er mer dynamisk nå. Viktig at vi til enhver tid kan gjøre et godt valg. F.eks. gode eliteokser som har mange sønner inne, vil vil kanskje rekruttere færre etter disse. Større friheter til å justere. o Når får man beskjed om man har potensiell kalv? GENO Møtereferat - side 4

5 Sak 5 o Svaberresultat er ledende for innkjøp. Tar også hensyn til far og morfar for å sikre ift innavl. o Avlsplanen kan forbedres da den har en tendens til å sette den beste oksen på den beste kua selv om dette kanskje ikke er den beste kombinasjonen. o Tror det kommer opp ett varsel når kalven er født hvis det er en oksekalv og får ett varsel om at svaber er på vei. o Alle oksene er veldig gode nå så viktig at alle blir brukt og ikke bare den aller beste mot den beste kua. o De som inseminerer selv kan ikke ha alle oksene på dunken, og derfor blir spredning mindre. Avlsplanen kommer opp som at det ikke er oksevalg på mange da. (?) o Utfordring med utskifting av okser. Men da vil tilbudsoksene også skiftes oftere o Viktig at utgåtte importerte eliteokser kan legges inn i avlsplan. o Kommentar: Får inseminerende personell infomøter? o Det er møter både for teknikere og veterinærer. o Utfordring i noen områdene o Krevende å treffe alle o Kommentar: Føler de er rimelig interesserte i Buskerud men at jeg må oppdatere dem. o Kommentar: Vi har jo blitt litt salderingspost for veterinærene. De har mye fokus på hobbydyr da de tjener mer penger her. Og da er det ekstra krevende å holde dem oppdaterte. o Kommentar: Få som studerer til å bli veterinærer i dag som er fra landbruket. Da er det vanskeligere å få dem interesserte i stordyr. Kommentar: ift avlsarbeid i egen besetning: Heatime: utrangerer på bakgrunn av omløp og bein. Ny fruktbarhetsindeks i februar. Fokus på antall insemineringer per ku. Når vi gjorde det så økte vi arvbarheten på egenskap. Fruktbarhetsdelesjonen: Tror det er ca. 30% som bærer dette i populasjonen. Selekterer bort dette gradvis på den måten at vi er litt strengere til avlsverdien på bærere av dette genet. Kommentar: Stilles andre krav til holdbarhet i dag enn når alle sto på bås. Statistikken sier at kyr går raskere ut nå enn tidligere. Kommentar: hva er lønnsom avdrått? Hva lønner seg? Ei ku som melker over flere år eller over færre år? Økonomiske verdier i vektene i avlen, innledning til diskusjon Genomisk seleksjon Siste nytt Tradisjonell avl: Gjennomsnittlig generasjonsintervall på 7 år. Med GS: Gjennomsnittlig generasjonsintervall på 3 år Single step metoden (kombinerer slektskapsinfo fra genotypede dyr med ugenotypa dyr) gjør at vi ligger helt i front på GS. GS er et mye mer nøyaktig mål på slektskap Kommentar: med slektskapskoefisientene, er det utfra hele DNAet eller ift enkeltgener? o Vi må gå utfra at vi ikke har noe informasjon om enkeltgener. Men vi trenger ikke kunnskap om enkeltgener inn i denne metodikken. Vi ser på likhet for markører i DNA. Veldig mange egenskaper påvirkes av mange gener. GENO Møtereferat - side 5

6 Kommentar: er det noen som har sterkere gener enn andre? Som overfører mer av sine gener til sine avkom. o Per det vi vet i dag så får alle 0,5 fra mor og 0,5 fra far. Men hvilke gener den får fra far og mor er tilfeldig. Og da må vi se på slektskapet mot besteforeldre som kan variere mer. Kommentar: Jeg lærte om dominante og recessive gener, stemmer ikke dette lenger? o Vi fokuserer ikke på dette, da det er mer hvordan gener kommer til uttrykk. o Man kan bli lurt av dominante gener? o Der har vi en utfordring i dag med modellene våre ift importer som kan gjøre at vi overvurderer døtre etter importerte okser. Og undervurdere innavlede individer. Dette jobbes med. Kommentar: Man vil også med gs se på døtrene? o Vi vil se på alle slektninger av oksen. Det kan forandre seg litt på indeksene når døtrene kommer inn, men vi ser at dette ikke gir så stort utslag som fryktet, og sammenhengen er høy for mange egenskaper (målt på okser som har fått døtre mellom to avlsverdivurdering). o Vi hadde ikke slaktet ut venteokser hvis ikke den sammenhengen var solid Vi ser allerede en stor forbedring på kvalitet på okseutvalget med kun gs i preseleksjon. Kommentar: vil det bli brukt færre hanndyr totalt i populasjonen? o Det vil bli brukt mange flere eliteokser, men færre ungokser. Men testoksene fikk bidra lite på lang sikt fordi vi ikke rekrutterte etter ungokser, så sånn sett har vi flere okser å rekruttere etter. Men vi må passe på innavlen. Derfor har vi økt antall eliteokser per år. Genotypede hunndyr vil hjelpe sikkerheten. Fra nyttår blir det mulig å GS-teste kyr i egen besetning. Kommentar: Hva med gs på kjøttfe? o Er litt prematurt på kjøttfe enda, fordi du må ha en stor populasjon og gode fenotyperegistreringer. Vanskelig å få skikkelig drive sånn som det er i dag. Kommentar: Blir resultat fra GS-test på hunndyr lagt inn i avlsplan? o Resultatet vil automatisk gå inn i kukontrollen og det vil syns på avlsplan. Per i dag har vi ikke alle delindeksene på kusiden, men dette må inn så fort som mulig. Kommentar: pris per dyr? o 500 kr o Man må vurdere selv hvor mange dyr man ønsker å genotype? o Mange som vurderer å genotype egne dyr. Kommentar: Blod eller svaber? o Foreløpig blodprøve på voksne dyr og svaber på kalver, men jobber med en merketangløsning der man merker gs-testede dyr og får ut en vevsprøve. o Viktig at det merkes i både kukontroll og avlsplan om dyret er genotypet eller ikke. Kommentar: Kan man genotype utfra melkeprøver? o Tror ikke det er så aktuelt GENO Møtereferat - side 6

7 Kommentar: Melk og drektighetskontroll: finnes graviditetstest for mennesker, kan man ikke få en tilsvarende test på kyr? Er det ikke hormoner som kan måles i melk? o Svar: Med gs-testing er fenotyper enda viktigere enn tidligere! De som ligger foran på gode dataregistreringer er de som vil gjøre det best på GS! Kommentar: Det burde vært pålagt veterinærer med online registrering av inseminering! Så man får det raskere inn. Det finnes så gode online registreringsverktøy så det burde være lettvint. Kommentar: Blir mye feilregistreringer når veterinæren ikke registrerer før senere. Kommentar: Jeg er vant med at veterinæren har registrert insemineringen før hun er ute av fjøset så noen er veldig effektive. Kommentar: i fjor var det en del snakk om embryo og kjøp av kviger. Er det kommet noe videre? o Det er fortsatt i planene, men det diskuteres fortsatt metode, om vi skal gå for IVF eller Moet. o Det skal bli en person som vil ha ansvar for dette fra nyttår, i tillegg må vi se på hvordan det skal gjøres og det etiske rundt det. Innkjøp av okser: rangeres i første omgang på foreldresnittet og slektskap, så sendes svaber ut til ca kalver, ca.150 kjøpes inn, ca. 50 blir elite. Det er viktig å kjøpe inn flere enn det vi bruker da vi må ha backup ift om noen ikke holder mål, eller av andre årsaker faller ut. Kommentar: Blir ikke eksteriør og lynne vurdert? o Det blir vurdert på den måten at hvis eksteriøret er godt nok til å fungere som seminokse så går den videre. Lynne vektlegges på den måten at de slaktes hvis det er veldig dårlig/fare ift HMS. o Sædkvalitet vektlegges til en viss grad, men da dette er unge okser kan de få en sjanse når de settes i karantene ift at dette kan bedre seg. Ift embryo er det diskutert rundt 200 i året, men dette er ikke ferdigdiskutert. Avlsplan: ønsker en jevn fordeling av oksebruk men med en viss valgfrihet. Viktig å finne en god balanse her. Januar 2017: ny plattform for beregning av avlsverdier. Ett program som beregner avlsverdier automatisk. Da vil mest sans. Nye oppdateringer av indekser komme hver 2-3 uke. Avlsverdien i kukontrollen vil også bli automatisk oppdatert. Endring i eliteokseutvalget vil skje 3-4 ganger i året. Papirkatalogen forsvinner da det vil bli vanskelig å holde den oppdatert når avlsverdiberegningen automatiseres. Derfor vil webkatalogen bli hovedkilden. Man kan også ta utskrift fra webkatalogen. Internasjonalt ønsker de ikke så ofte oppdateringer, men noen faste datoer disse oppdateres, så det må jobbes med å finne en løsning ift kommunikasjonen her. Kommentar: Geno ønsker oksene ut fort men man vil ha kua lenge på båsen. Hva tenker dere om holdbarhet? o NRF kua scorer godt på holdbarhet internasjonalt men dette har jo med egenskaper som helse og fruktbarhet som er viktige årsaker ute. o Det kommer en holdbarhetsindeks etter hvert. GENO Møtereferat - side 7

8 o Jur er ofte en årsak til at kua utrangeres. o Ja der har vi nok mye mer å gå på. Vi bør bruke data på dyra over flere laktasjoner på jur. Det kommer veldig mange gode okser inn på neste. Mange gode som står på vent. Ift fôrutnyttelse må vi passe på krysshøyde så ikke kua blir for stor. Da blir det økte fôrkostnader. Respons på seleksjon er viktigere enn prosentvekting! Hva betyr det at vi f.eks. vekter kjøtt med 6 %? Det er veldig vanskelig å svare på dette på grunn av genetiske sammenhenger, så responsen reflekterer ikke alltid vektleggingen i avlsmålet. Ønsker å fokusere mer på den økonomiske verdien av avlsverdiene. Jobber med beregning av verdien av å øke respons på en egenskap. Synliggjøre hva som gir økonomisk gevinst med kroner og øre. Justere avlsvektene etter ønsket respons. Det er bedre at medlemmene diskuterer økonomi og respons og at avlsavdelingen på bakgrunn av dette justerer avlsmålet. Mer fokus på tørrstoff i melk kan være riktig fokus. Mer vekt på dette ift volum har også en mer gunstig genetisk sammenheng med andre egenskaper. Kommentar: jeg er litt opptatt av bein og klauver i løsdriften. Dyr med dårlige bein gjør det dårlig på alt annet også. o En veldig viktig egenskap, men vanskelig å sette kroner og ører på. Men man kan koble det opp mot holdbarhet. Man er nødt til å ha god kontroll på det. Arvbarheten er litt lav så sånn sett er det en vanskelig egenskap å få framgang på. Men jo mer data vi får inn på det jo bedre. Kommentarer: hvordan får dere inn data på bein og klauv? o Klauvskjærere sender inn data via nett, resten av registreringene må registreres av produsenten. Viktig da at også friske klauver registreres. o Beineksteriør blir registrert i kvigemålinger. Her er det mye forbedringspotensiale på registreringene. Kommentar: Vi skal si hvordan vi vil ha kua også justerer dere ift våre ønsker? o Ja det er tanken. Og når vi ser at det er tilbakegang på en egenskap at vi bare kan fintune vektingen så det går i riktig retning ift medlemmenes ønsker. Det går mye fortere enn tidligere, og derfor har vi ikke tid til en avlsmålsdiskusjon hver gang en egenskap går i feil retning. o Hvis vi får mer riktig vekting ift respons så tåler vi de oksene som er avvikende på noen egenskaper fordi det vil bli favorisert litt de som er bedre på de egenskapene. Derfor er det viktig å ha ett bredt avlsmål med fokus på responsen. Vekte med god bredde. Dette vil bli ett sikkerhetsnett for disse som har store avvik. o Viktig med gode kombinasjoner med okser som har skjeve profiler. Diskusjon: Inntekter o Ytelse kvalitet o Levende kalver o Kjøtt - kvalitet GENO Møtereferat - side 8

9 Sak 6 o Fruktbarhet ytelse o Kostnader o Celletall o Klauvhelse utrangering, fruktbarhetstrøbbel, nedsatt ytelse osv. o Fruktbarhet omløp o Fôrforbruk Kommentar: Per Gillund regnet på prisen av omløp og kom fram til ca 1000kr per omløp Det jobbes med å lage en modell for å beregne fôropptak på bakgrunn av FTIR. De har etterpurt om Geno ønsker en fôropptaksindeks. Veldig spennende. Ønsker vi som eiere å gå for en fôrutnyttelsesindeks selv om den er bare 50 % sikker? Kommentar: Ja, man må jo starte ett sted. Så om vi starter på 50% i dag så vil det jo mest sannsynlig at vi får framgang Kommentar: Vi har jo valgt styret, så vi må jo stole på dem også. Hvis ikke vi er fornøyd med avgjørelsene som gjøres må vi jo heller stemme på noen andre. Objektive fenotyper Data fra AMS, Aktivitetsmåler, 3D-bilde av jur osv. veldig verdifulle data! Mye spennende som skjer her! Orientering fra valgkomiteen Tine har hatt en omfattende endring i eierområder som da fikk konsekvenser for oss, da valgarenaen for våre årsmøteutsendinger forsvant. Dette er bakgrunnen for ny valgordning. I 2017 er alle årsmøteutsendinger på valg. Valgkomite vurderer hvem som skal sitte ett år og hvem som skal sitte to år. Vil ha avstemming etter fylker/valgkretser. Har dobbeltsjekket dette mot årsmøtets møteleder, styreleder og revisor at ikke valgkomiteen går utover instruksen med å gjøre det slik. Valgkomiteen bestemmer hvem som skal sitte ett eller to år. Innspill ønskes innen 15 desember Årsmøteutsendinger stemmes fylkesvis, varautsendinger stemmes på i hele området. Mulig å komme med alternative forslag etter at innstillingen er offentliggjort. Kommentar: hvis vi stemmer fylkesvis hvem stemmer vi på da som ikke har noen fra vårt fylke? o Vi får se hvordan vi gjør det med valgkretser. GENO Møtereferat - side 9

Møtereferat. : Scandic Seilet. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. : Scandic Seilet. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Molde Møtedato/tid : 27. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Scandic Seilet : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 19 Antall frammøtte

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Stange Møtedato/tid : 2. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Store Ree seminstasjon : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 34 Antall

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Tine Sentrallager, Heimdal : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Drammen Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Clarion hotell Tollboden : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 15

Detaljer

GENO Avler for bedre liv

GENO Avler for bedre liv www.geno.no GENO Avler for bedre liv GENO SA Geno SA er et samvirkeforetak, eid av om lag 9000 norske storfebønder, stiftet i 1935. Vi har felles lokale produsentlag sammen med TINE SA. Hovedoppgavene

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Store Ree Møtedato/tid : 27. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : Antall innkalte tillitsvalgte Antall frammøtte tillitsvalgte Kjønnsfordeling

Detaljer

Møtereferat. : Høstmøte Bergen Møtedato/tid : 2. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Thon Hotel Bergen Airport

Møtereferat. : Høstmøte Bergen Møtedato/tid : 2. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Thon Hotel Bergen Airport Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Bergen Møtedato/tid : 2. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Thon Hotel Bergen Airport : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte

Detaljer

Møtereferat. : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 25. oktober kl Arbeidsområde/prosjekt. : Clarion Collection Hotel Grand, Bodø : Mari Bjørke

Møtereferat. : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 25. oktober kl Arbeidsområde/prosjekt. : Clarion Collection Hotel Grand, Bodø : Mari Bjørke Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 25. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Referent : Clarion Collection Hotel Grand, Bodø : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte 19 Antall

Detaljer

NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017

NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017 NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017 2016 tidenes okseårgang! Overgangen til Genomisk Seleksjon (GS) har gitt oss tidenes årgang i vårt avlsmateriale! Et stort utvalg okser gir store valgmuligheter

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste VED Hans Einar Stendal

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste VED Hans Einar Stendal Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Tromsø Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Scandic Grand Tromsø : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte 18 Antall

Detaljer

Møtereferat. : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 3. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Jæren Hotel, Bryne. Deltagere : Referent Kopi :

Møtereferat. : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 3. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Jæren Hotel, Bryne. Deltagere : Referent Kopi : Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 3. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Jæren Hotel, Bryne : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte 36 Antall

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Grong Møtedato/tid : 25. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Heia gjestegård, Grong : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 18 Antall

Detaljer

Møtereferat. : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00. Arbeidsområde/prosjekt. : Tine Bodø. Deltagere : Referent Kopi : : Eva Husaas

Møtereferat. : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00. Arbeidsområde/prosjekt. : Tine Bodø. Deltagere : Referent Kopi : : Eva Husaas Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Bodø Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Tine Bodø : Eva Husaas Sted Dato Bodø 29.10.14 Antall innkalte tillitsvalgte

Detaljer

Oksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober)

Oksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober) 1 2 Oksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober) 3 Tallene viser semintall per februar 2016 sammenlignet med samme periode i fjor. Denne statistikken viser fødte

Detaljer

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON Hans Storlien, Marked Norge, Geno STORFEGENOMET Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter Består av 30 kromosompar Genotyping Leser av hvilke basepar som

Detaljer

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015 Nytt fra Geno Lysbilde 2 NASJONALT OG INTERNASJONALT SALG AV SÆD-DOSER 1 000 000 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 Nasjonalt Globalt Totalt 300

Detaljer

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.

Detaljer

Møtereferat. : Rica Grand hotell, Tromsø

Møtereferat. : Rica Grand hotell, Tromsø Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Tromsø Møtedato/tid : 30. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Rica Grand hotell, Tromsø : Eva Husaas Sted Dato Tromsø 30.10.14 Antall

Detaljer

Møtereferat. : Rica dyreparken, Kristiansand

Møtereferat. : Rica dyreparken, Kristiansand Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Kristiansand Møtedato/tid : 04. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Rica dyreparken, Kristiansand : Eva Husaas Sted Dato Kristiansand

Detaljer

Møtereferat. : Heia Gjestegård

Møtereferat. : Heia Gjestegård Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Grong Møtedato/tid : 28. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Heia Gjestegård : Mari Bjørke Sted Dato Grong 28.10.14 Antall innkalte

Detaljer

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i 1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner

Detaljer

Møtereferat. : Fru Haugans hotell. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Geno status økonomi per sept 2014 v Jan Ole Mellby

Møtereferat. : Fru Haugans hotell. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Geno status økonomi per sept 2014 v Jan Ole Mellby Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Mosjøen Møtedato/tid : 28. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Fru Haugans hotell : Eva Husaas Sted Dato Mosjøen 28.10.14 Antall innkalte

Detaljer

Møtereferat. : Jæren hotell, Bryne

Møtereferat. : Jæren hotell, Bryne Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Jæren Møtedato/tid : 05. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Jæren hotell, Bryne : Eva Husaas Sted Dato Jæren 05.11.14 Antall innkalte

Detaljer

Møtereferat. : Hardangerfjord Hotell, Øystese

Møtereferat. : Hardangerfjord Hotell, Øystese Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Øystese Møtedato/tid : 07. november kl. 08.30-13.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Hardangerfjord Hotell, Øystese : Eva Husaas Sted Dato Øystese 07.11.14

Detaljer

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 1,vedtatt av TYRs styre 17.desember 2013 Innledning TYR er tildelt ansvaret for det organiserte avlsarbeidet på kjøttfe i Norge. Avlsplanen gjelder for

Detaljer

Møtereferat. : Høstmøte Skei i Jølster Møtedato/tid : 1. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Thon Hotel Jølster, Skei i Jølster

Møtereferat. : Høstmøte Skei i Jølster Møtedato/tid : 1. november kl Arbeidsområde/prosjekt. : Thon Hotel Jølster, Skei i Jølster Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Skei i Jølster Møtedato/tid : 1. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Thon Hotel Jølster, Skei i Jølster : Mari Bjørke Antall innkalte

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 4 vedtatt av TYRs styre 17.12.13 Revidert av TYRs styre sak 75 14.11.14, sak 95 08.12.2015, sak 38 20.03.2017 Endringer vises i kursiv Innledning TYR

Detaljer

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN www.geno.no EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN Tilslutningen til semin er i dag på 86 prosent, målet er 90 prosent! Bruken av semin er med å kvalitetssikre at besetningene til enhver tid er av den

Detaljer

Møtereferat. : Hotel Alexandra, Loen

Møtereferat. : Hotel Alexandra, Loen Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Loen Møtedato/tid : 31. oktober kl. 11.00 15.30 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Hotel Alexandra, Loen : Mari Bjørke Sted Dato loen 31.10.14 Antall innkalte

Detaljer

Møtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 : Tine Heimdal Deltagere : Referent

Møtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 : Tine Heimdal Deltagere : Referent Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl. 09.30-16.00 Sted : Tine Heimdal Deltagere : Referent : Mari Bjørke Kopi : Sted Dato Heimdal 29.10.14 Antall innkalte

Detaljer

Endringer i Avlsverdiberegningene

Endringer i Avlsverdiberegningene Endringer i Avlsverdiberegningene 2016 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker I november 2015 ble det oppdaget en mindre feil i avlsverdiberegningen for vekst- og slakteegenskaper. Individer som var tvilling

Detaljer

Avlsplan Norsk Limousin

Avlsplan Norsk Limousin Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende

Detaljer

Krysningsavl - bruksdyrkrysning

Krysningsavl - bruksdyrkrysning Krysningsavl - bruksdyrkrysning Storfe 2016 10.-11. november 2016 Ole H. Okstad Fagrådgiver - Storfe Dyrematerialet Her til lands har vi fem kjøttferaser i det nasjonale avlsarbeidet Viktig med reinraseavl,

Detaljer

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger

Detaljer

GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet

GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET Øyvind Nordbø og Håvard Tajet GENOMISK SELEKSJON Oversikt Grunnkurs i genetikk Hvordan utnytter vi genotypedata i avlsarbeidet? Genomisk seleksjon øker den

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

Endringer i Avlsverdiberegningene

Endringer i Avlsverdiberegningene Endringer i Avlsverdiberegningene 2016-2 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker Ved avlsverdiberegningen i oktober 2016 ble det for første gang publisert del- og totalindekser på norsk kjøttfe! Indeksene

Detaljer

Styreleder Jan Ole Mellbys tale til årsmøtet i Geno 2016

Styreleder Jan Ole Mellbys tale til årsmøtet i Geno 2016 Styreleder Jan Ole Mellbys tale til årsmøtet i Geno 2016 Velkommen til Hamar, og spesielt velkommen til dere som er her på Geno sitt årsmøte for første gang, med stemmerett eller som gjest. Selv håper

Detaljer

Styreleders tale til Genos årsmøte 2015

Styreleders tale til Genos årsmøte 2015 Styreleders tale til Genos årsmøte 2015 Velkommen til Ringsaker, og spesielt velkommen til dere som er her på Geno sitt årsmøte for første gang. Jeg håper vi får noen fine dager her i Hamarregionen. Geno

Detaljer

Styreleder Jan Ole Mellby, Geno

Styreleder Jan Ole Mellby, Geno Styreleder Jan Ole Mellby, Geno Tale til årsmøtet 2017 Da er det min tur til å ønske dere alle hjertelig velkommen hit til Hamar og Geno sitt årsmøte. Det gjelder både delegater med og uten stemmerett,

Detaljer

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn Behandlinger Utvide rapport Ønske om å endre navn til Helsestatus, samt inkludere flere helseresultater i rapporten. Behandlinger

Detaljer

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING Importokser kjøttsimmentaler Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 9. OKTOBER 2015 Dette er en presentasjon av importert kjøttsimmentaler semin.

Detaljer

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr

Detaljer

Importokser Simmental

Importokser Simmental Importokser Simmental Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Excalibur Pp Født 04.04.2006. Hetrozygot kollet okse fra Tyskland. En okse som gir kalver med middels stor ramme, godt kjøttsatte med høy slakteklasse

Detaljer

$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU

$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU $YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU *XQQDU.OHPHWVGDO,QVWLWXWWIRUKXVG\UIDJ 1RUJHVODQGEUXNVK JVNROH ;;9,,, 1.NRQJUHV%U QGHUVOHY'DQPDUN MXOL Storfeavl med nordisk profil kan defineres

Detaljer

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe

Detaljer

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016 Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 3. JANUAR 2016 I denne katalogen kan ungokser, eliteokser og importokser fra kjøttsimmentaler

Detaljer

HJELP PÅ VEGEN FRA FORSKNING TIL FORRETNINGSUTVIKLING. Elisabeth Kommisrud

HJELP PÅ VEGEN FRA FORSKNING TIL FORRETNINGSUTVIKLING. Elisabeth Kommisrud HJELP PÅ VEGEN FRA FORSKNING TIL FORRETNINGSUTVIKLING Elisabeth Kommisrud - Increasing possibilities Den grunnleggende idéen forlenge livet til spermier Viability 45,00% 40,00% 35,00% 30,00% 25,00% 20,00%

Detaljer

Avlsplan. Avlsplan for Norsk Limousin. Norsk Limousin Versjon 2

Avlsplan. Avlsplan for Norsk Limousin. Norsk Limousin Versjon 2 Avlsplan Norsk Limousin Versjon 2 Vedtatt 11. mars 2011. Sist revidert 11.02.2017 Godkjent av styret i TYR 20.0.2017 Endringer står i kursiv Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger

Detaljer

Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA

Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt Hans Thorn Wittussen Nortura SA Mandat Det nedsettes en ekspertgruppe med mandat å gi statsråden råd om hvordan produksjonen av storfekjøtt kan økes. Rådene

Detaljer

Møtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Øst Møtedato/tid : 06. november kl. 09.30-16.00 : Store Ree seminstasjon, Stange Deltagere : Referent

Møtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Øst Møtedato/tid : 06. november kl. 09.30-16.00 : Store Ree seminstasjon, Stange Deltagere : Referent Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Øst Møtedato/tid : 06. november kl. 09.30-16.00 Sted : Store Ree seminstasjon, Stange Deltagere : Referent : Mari Bjørke Kopi : Sted Dato Stange 06.11.14 Antall

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

Geitavlen i stor endring

Geitavlen i stor endring NSG - Norsk Sau og Geit Geitavlen i stor endring Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Skal vi lykkes med avlsarbeidet på geit framover, kreves det økt interesse for avl blant produsentene

Detaljer

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Besetningsstørrelsen har økt betydelig de siste årene ikke minst i Danmark og Sverige som hadde henholdsvis 110 og 51,3 kyr i kontrollerte besetninger

Detaljer

HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER

HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER Brunstovervåkning 24 timer i døgnet Hjelp til å bestemme riktig insemineringstidspunkt Den travle bonden sparer tid 1 HVORDAN FUNGERER AKTIVITETSMÅLING? Aktivitetsmåling

Detaljer

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr Genressursarbeidet for husdyr framover Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 Strukturutvikling i Norge Antall årskyr pr besetning 1982 1984 1986 1988

Detaljer

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni 2010. Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni 2010. Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG Fagdag Geit Lemonsjøen Fjellstue AVL 10. juni 2010 Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG Gjennomgang av: Avlsbesetninger Bruksbesetninger Kaseingen Avlsnivå i øst Avlsframgang Avlsmodell Avlsbesetninger Bukkeringer

Detaljer

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Foto:Jørgensen Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Anna Rehnberg, Sola, 22.03.2015 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt

Detaljer

Styreleders tale til Genos årsmøte 2014

Styreleders tale til Genos årsmøte 2014 Styreleders tale til Genos årsmøte 2014 Jeg håper vi får noen fine årsmøtedager her på Hamar. Velkommen vil også jeg si til dere alle og spesielt til dere som er her for første gang. Hyggelig er det at

Detaljer

Kjøttfeavl i Norge. Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR. Gardermoen

Kjøttfeavl i Norge. Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR. Gardermoen Kjøttfeavl i Norge Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR Gardermoen 12.01.2017 Disposisjon TYRs roller Utvikling av ammekutallet i Norge Stambokføring Nasjonalt avlsarbeid Avlsverdier Fenotypetest Avkomsgransking

Detaljer

Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan?

Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan? Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan? Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Hvorfor vi ønsker vi å ta i bruk genomisk seleksjon på sau? Svaret er enkelt: Vi vil ha større avlsframgang!

Detaljer

Storferasene representert på Storfe 2013

Storferasene representert på Storfe 2013 Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,

Detaljer

Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF

Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF HEGE HOPEN AMUNDAL¹, MORTEN SVENDSEN² OG BJØRG HERINGSTAD¹, ² ¹IHA, UMB, ²GENO Innledning Drektighetslengde er perioden fra kua

Detaljer

Auksjonskatalog. Auksjon av Charolais, Aberdeen Angus, Hereford og Highland Cattle. Fredag 8. September 2017, kl Plass: Ridebanen, område D

Auksjonskatalog. Auksjon av Charolais, Aberdeen Angus, Hereford og Highland Cattle. Fredag 8. September 2017, kl Plass: Ridebanen, område D Auksjonskatalog Auksjon av Charolais, Aberdeen Angus, Hereford og Highland Cattle Fredag 8. September 2017, kl 13.00 Plass: Ridebanen, område D Auksjonarius: Håkon Marius Kvæken Auksjonssalær Alle priser

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

PROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013

PROTOKOLL STYREMØTE. 28.august 2013 PROTOKOLL STYREMØTE 28.august 2013 Til stede fra: Styre : Forfall: Adm : Møtested: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Bjarte Nes, John Skogmo, Sissel Aandstad Lerud, Vermund Lyngstad Inger Johanne

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-

Detaljer

Avkommets fødselsforløp

Avkommets fødselsforløp Avkommets fødselsforløp Beskriver forventet fødselsforløp når oksen er brukt på ei kvige. Avlsverdi over 100 vil si forventet lettere forløp enn gjennomsnittet for rasen. Avkommets fødselsforløp Forventet

Detaljer

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avlsmetoder. Reinavl Krysningsavl Betinger heterosis Innavl Fører til innavlsdepresjon Reinavl.

Detaljer

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl TINE Rådgiving 2 TRM sine faglige kjerneområder Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl TINE Rådgiving og Medlem Skal i nært samarbeid

Detaljer

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura O+ 2 Kvalitetstilskudd storfe Avtaleåret 2015/2016 Klasse O og bedre + 4,- pr kg Avtaleåret 2016/2017 Klasse O +3,- pr kg Klasse O+ og bedre +7,- pr kg På et okseslakt

Detaljer

Sikkerhet i avlsverdivurderingene. Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker

Sikkerhet i avlsverdivurderingene. Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker Sikkerhet i avlsverdivurderingene Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker Avlsmessig framgang G/år = i r GI L G i r L GI G seleksjonsintensitet sikkerhet påberegnede generasjon

Detaljer

Foreningen er organisert med personlig medlemskap, varierende medlemstall og kapital.

Foreningen er organisert med personlig medlemskap, varierende medlemstall og kapital. UTKAST NYE Vedtekter for Norsk Limousin Vedtatt desember 1993, revidert februar 2000 og april 2005 (og evt februar 2017) 1 Formål Foreningen Norsk Limousin sitt formål er å fremme oppdrett av og avl på

Detaljer

Referat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING

Referat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING [Få leserens oppmerksomhet med et engasjerende utdrag. Det er vanligvis et kort sammendrag av dokumentet.. Når du er klar til å legge til innholdet, er det bare å begynne å skrive.] Referat fra Referat

Detaljer

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING

Detaljer

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Til stede fra: Styre: STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen Ordfører: Hallstein Flesland deltok under sak 36-2015

Detaljer

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker

Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker Årsmøtet Angus 9. 10.november 2013 Thorbjørnrud Hotell, Jevnaker VELKOMMEN Leder Arne Petter M. Børresen ønsker velkommen. Innkallingen blir godkjent. Valg av: Møteleder: Arne Petter M Børresen Underskrive

Detaljer

Dagros banker børsen Kveg er kåret til en av årets beste investeringer. (E24 29.12.2011)

Dagros banker børsen Kveg er kåret til en av årets beste investeringer. (E24 29.12.2011) Dagros banker børsen Kveg er kåret til en av årets beste investeringer. (E24 29.12.2011) Dagros på børs I USA har bøndene ikke bare sendt kyrne sine ut på anbud. Det har sendt Dagros på børs. På råvarebørsene

Detaljer

Mer og bedre biff. Avlsarbeid og NIR målinger av mørhet på slaktelinja for å oppnå mer og bedre storfekjøtt. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno

Mer og bedre biff. Avlsarbeid og NIR målinger av mørhet på slaktelinja for å oppnå mer og bedre storfekjøtt. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Mer og bedre biff Avlsarbeid og NIR målinger av mørhet på slaktelinja for å oppnå mer og bedre storfekjøtt Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Avlsmål, NRF 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Health Fertility Exterior,

Detaljer

Prinsippene i avlsarbeidetom begreper, systemer, mål og tiltak

Prinsippene i avlsarbeidetom begreper, systemer, mål og tiltak Prinsippene i avlsarbeidetom begreper, systemer, mål og tiltak NVK s Avlsseminar Gardermoen 7-8 november 2015 dr. agric., dr. scient. Odd Vangen Professor i husdyravl og genetikk IHA/NMBU Innspillseminar

Detaljer

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Fagmøter Rendalen, Folldal og Tynset 7. og 8.februar 2016 Kristoffer Skjøstad, Tine Når er det aktuelt å tenke kjøtt som et alternativ?

Detaljer

Mulighet for bruk av dataverktøy for rådgivere og bønder i TINE. Prosjektforum Kompetent bonde 8.september 2016 Tone Roalkvam, TINE Rådgiving

Mulighet for bruk av dataverktøy for rådgivere og bønder i TINE. Prosjektforum Kompetent bonde 8.september 2016 Tone Roalkvam, TINE Rådgiving Mulighet for bruk av dataverktøy for rådgivere og bønder i TINE Prosjektforum Kompetent bonde 8.september 2016 Tone Roalkvam, TINE Rådgiving Jeg skal snakke om: Utviklingstrekk i norsk melkeproduksjon

Detaljer

Avlsarbeidet på sau i Norge

Avlsarbeidet på sau i Norge Avlsarbeidet på sau i Norge Internorden 2010 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Raser i norsk sauehold Norsk Kvit sau (NKS): ca 75 % Lang hale. Crossbred, hvit ull. Spælsau: ca 15 % Kort

Detaljer

Sikkerhet i avlsarbeidet

Sikkerhet i avlsarbeidet Sikkerhet i avlsarbeidet Geitedagene, 23. august 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet Avlsframgang: Den nye generasjonen er bedre enn den forrige To hovedoppgaver 1. Skape

Detaljer

Dagens produksjon på Telemarkskua!

Dagens produksjon på Telemarkskua! Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent

Detaljer

Internationalt avlssamarbejde hvad vej går udviklingen?

Internationalt avlssamarbejde hvad vej går udviklingen? Internationalt avlssamarbejde hvad vej går udviklingen? Polarisering Globalisering-Opkøb -Specialisering-Krydsning? Sverre Bjørnstad, Geno Eksempel på teknologier som påvirker mulighetene i avlsarbeidet

Detaljer

Referat fra Nor-X Fagsamling

Referat fra Nor-X Fagsamling Referat fra Nor-X Fagsamling Møte: Nor-X Fagsamling 2008 Dato: 20-21.10.2008 Referent: Turi Kvame Lorentzen 28.10.2008 1. GJENNOMGANG AV ÅRETS SESONG Resultater Ring 9 fra 2006 til 2008: - Gj.sn Slaktevekt

Detaljer

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Innhold i foredrag: Utvikling av de norske storfepopulasjonene de neste 15 år. Organisering Glåmdal Biffring Suksesskriterier

Detaljer

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Landbruksforum Snåsa 02.12.2014 Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Prognose 2015 pr november 2014 Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv 79 400 100 7 570 (1) 95 200 101-8

Detaljer

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre SITUASJONSBESKRIVELSE Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre Historiske data Kukontrollen Informasjon fra bruker Regnskap TINE Driftsanalyse (EK) 24. oktober 2011 Kukontrollen

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2016 Jordbruksoppgjøret 2016 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Avl på Norsk melkegeit

Avl på Norsk melkegeit Avl på Norsk melkegeit Friskere geiter, 22. november 2011 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet - grunnleggende Kvantitative egenskaper Avlsarbeidet utnytter genetisk variasjon

Detaljer

Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal»

Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal» Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal» 16.MARS 2017 MATHILDE SOLLI EIDE Bakgrunn for prosjektet M&R Bondelag inviterte høsten 2012 forvaltning og næring til møte

Detaljer

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon

Detaljer

Arvbarheter på hund. 23.05.2014 Marte Wetten Geninova

Arvbarheter på hund. 23.05.2014 Marte Wetten Geninova Arvbarheter på hund 23.05.2014 Marte Wetten Geninova Avlsarbeid uavhengig av art Seleksjon Vekting Arvbarhet Fenotyper Slektskap Fenotyper-hva er det? Krøller/ikke krøller Benlengde Hodefasong Noen fenotyper

Detaljer

Fuglehundavl indekser. Jørgen Ødegård Avlsforsker

Fuglehundavl indekser. Jørgen Ødegård Avlsforsker Fuglehundavl indekser Jørgen Ødegård Avlsforsker Tema for foredraget Arv og miljø i fuglehundavlen Bruk av data i indeksberegning Jaktprøvedata HD-data Fremtidens avlsarbeid Hva er potensialet for avlsarbeid?

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer