AVLSPLAN Norsk Dexterforening VÅRE MÅL:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:"

Transkript

1 AVLSPLAN Norsk Dexterforening VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger og som er flinke til å utnytte utmarksbeite. Selektere på avvenningsvekt og kjøttfylde uten at det fører til økt levendevekt på mordyra. Øke den genetiske variasjon i den norske populasjonen for å redusere faren for innavl. Stimulere til økt bruk av vekt og til registreringer av aktuelle egenskaper i Storfekjøttkontrollen.

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 RASENS OMGANG I DAG 2.0 OPPSLUTNING OM KONTROLL 3.0 BÆREKRAFTIG AVL 4.0 AKTUELLE EGENSKAPER 4.1 AMMEKUEFFEKTIVITET 4.2 TILVEKST 4.3 SLAKTEKVALITETSEGENSKAPER 5.0 STATUS OG MÅLSETNINGER 6.0 AVLSTILTAK 6.1 STORFEKJØTTKONTROLLEN 6.2 AKTIVE AVLSBESETNINGER 6.3 IMPORT AV GENER 6.4 KJØTTFESEMIN 6.5 AVLSVERDIER 6.6 FENOTYPETEST 6.7 AVKOMSGRANSKING 6.8 OKSEMORPROGRAM 7.0 NYE EGENSKAPER/PRODUKTER/NISJER 7.1 KULTURLANDSKAPSPLEIER 7.2 KJØTTKVALITET 8.0 TYPEBESKRIVELSE

3 Avlsplanen har som mål å skape avlsmessig fremgang og et bærekraftig avlsarbeid. Målet nås ved å sikre at foreldrene til neste generasjon er bedre enn rasens gjennomsnitt for de egenskaper som er viktig for rasen uten at dette går på bekostning av for stor innavlsøkning. 1. RASENS OMFANG I DAG De første dyrene kom til Norge i Første gang ble det tatt inn 4 kyr, 6 kviger og 1 okse fra Danmark. Senere er det ikke importert levende dyr til Norge. Utover på 2000-tallet ble det importert en del sæd og noen embryo for å redusere problemet med innavl. I 1998 var det registrert 7 aktive mordyr i Storfekjøttkontrollen. I 2005 var antallet kommet opp i 69, mens det i april 2010 fantes 76 registrerte mordyr i Storfekjøttkontrollen. Dexter har lukket stambok og derfor må alle som ønsker å ha stambokførte dyr være medlemmer i Storfekjøttkontrollen. Dermed burde det ligge til rette for at det kunne registreres aktuelle egenskaper i kontrollen. 2. OPPSLUTNING OM KONTROLL Et vellykket avlsarbeid forutsetter at opplysninger om dyrene registreres og gjøres tilgjengelig for felles avlsarbeid. For at en egenskap skal være aktuell i avlsarbeidet må den registreres og registreringen må gjøres tilgjengelig. Alle aktuelle egenskaper i avlsarbeidet for Dexter registreres i dag direkte eller indirekte i Storfekjøttkontrollen. For å oppnå avlsframgang for Dexter i Norge er man helt avhengig av at dyrene registreres i én og samme kontroll og at det ligger registreringer inne om dyrenes egenskaper. Storfekjøttkontrollen er Dexters viktigste verktøy i avlsarbeidet. 3. BÆREKRAFTIG AVL Det er en liten populasjon av Dexter i Norge. Videre stammer store deler av populasjonen fra den første importen i Dette gir en del utfordringer for et bærekraftig avlsarbeid. Paring/inseminering av nært beslekta dyr gir innavlsøkning. Det er ikke innavlen i seg selv som er det mest skadelige, men konsekvensene av innavl. Arvelige sykdommer og defekter kan slå ut ved paring av nært beslekta individer. To slektninger kan for eksempel være bærere av en arvelig sykdom/defekt (arvet genet fra samme opphav). Ved paring av to dyr som begge er bærere vil sykdommen kunne slå ut på avkommet. De egenskapene innavl har størst negativ effekt på er såkalte fitness -egenskaper, som for eksempel overlevelsesevne, livskraft og reproduksjonsevne. En økning i innavlsgraden på 1 % per generasjon anses som å være innenfor akseptabel økning. Som en tommelfingerregel kan man si at det er akseptabelt å pare to dyr som har én felles oldeforelder dersom det ikke er flere felles slektninger og at det ikke finnes gammel innavl, dvs. at noen av anene er innavlet.

4 4. AKTUELLE EGENSKAPER Den engelske rasestandarden legges til grunn for Dexter i Norge. Dyr som ikke oppfyller rasestandarden skal ikke avles videre på i reinavl. 4.1 Ammekueffektivitet Fruktbarhet Betydningen av å få en levende kalv per ku per år er helt avgjørende i kjøttfenæringen. I motsetning til melkebesetninger er kalven det eneste inntektsgrunnlaget i produksjonen. Egenskapen fruktbarhet registreres indirekte i Storfekjøttkontrollen gjennom innkalvingsalder og kalvingsintervall. Dexterfeet er fysiologisk i stand til å få sin første kalv ved to års alder. Dexter viser gode fruktbarhetsegenskaper, også sammenlignet med andre kjøttferaser. Innkalvingsalder er på 26,5 måneders alder, mens kalvingsintervallet er på 12,96 måneder. (Det inngår få mordyr i denne beregningen og den er dermed usikker) Det er en klar målsetning at kuer skal komme raskt i brunst etter kalving, slik at en ikke får forskyvninger i kalvingsintervallet. Ideelt sett bør en ekstensiv rase vise god nok fruktbarhet til å kunne forkorte sitt kalvingsintervall om nødvendig. Det bør være et mål at det ikke er mer enn tolv måneder mellom hver kalving. Dyr som ikke tar seg med kalv raskt nok til å nå målsetningene bør utrangeres fra besetningen Kalving Kalvingsvansker og dødfødsler i forbindelse med kalving er ikke uvanlig hos storfe. Kvelning og trykkskader forekommer ofte i forbindelse med langvarige og kompliserte fødsler. Det er en klar sammenheng mellom kalvingsvansker og dødfødte kalver. Det er en rekke faktorer som virker inn på disse egenskapene og de kan skyldes både kua og kalven. Oksen kan også ha innvirkning enten direkte som kalvens far eller indirekte som far til mora. Kalvingsforløp og dødfødsler er egenskaper med lav arvbarhet. Alle medlemmer oppfordres til å registrere kalvingsforløp og dødfødsler i Storfekjøttkontrollen for å øke registreringsmengden og dermed sikkerheten for egenskapene. Det er viktig at mordyret har gode forutsetninger for å kalve lett. God krysshelling og bredde i krysset er viktige egenskaper i den sammenheng. Norsk Dexterforening skal arbeide for at rasen også i fremtiden passer inn i et ekstensivt driftsopplegg. I dette ligger at rasen i størst mulig grad skal klare seg selv gjennom ammekuåret. Lette kalvinger forutsetter mordyr med riktig kryssutforming Moregenskaper Med moregenskaper menes først og fremst kuas melkeproduksjon og evnen til å ta vare på kalven. I flere andre land brukes Dexter også som melkekyr og melkemengden er derfor sjelden noe problem, men en må passe på at melkemengden ikke reduseres slik at det går ut over kalvens tilvekst. Egenskapen har stor innvirkning på kalvetilveksten frem til avvenning. Det gjøres indirekte registreringer for egenskapen gjennom vektregistreringer i Storfekjøttkontrollen. I en ekstensiv produksjon er det svært viktig at mordyrene produserer nok melk til kalven sin på beite. En effektiv måte å forbedre egenskapen på er å veie kalvene ved 200

5 dagers vekt (eventuelt ta brystmål) og rangere mordyrene ut fra vekta som avkommene har oppnådd i dieperioden. Norsk Dexterforening skal arbeide for å forbedre rasens moregenskaper. Dette gjøres mest effektivt gjennom å sammenligne mordyrenes produksjon på beite med utgangspunkt i avkommenes 200-dagersvekt Lynne Lynne er en egenskap med svært lav arvbarhet, det vil si at egenskapen i stor grad avhenger av miljø og stell fra fødselen av. Forsøk har vist at kalven i 3-4 dagers alder har en sensitiv periode med hensyn til preging på mennesker. I denne perioden oppnås et tillitsforhold lett mellom dyr og menneske. Også lynne må kunne sies å være en økonomisk viktig egenskap ettersom urolige dyr er tidkrevende. Dexter går for å være en svært rolig rase som er lett å håndtere. Innen alle raser er det likevel individer som oppfører seg utypisk for rasen, spesielt ved håndtering på enkeltdyrnivå. Norsk Dexterforening skal arbeide for at rasens gode lynne opprettholdes. Raselaget oppfordrer medlemmer til ikke å sette på (eller omsette) dyr med dårlig lynne og at det blir registrert i Storfekjøttkontrollen at de er avvikende for egenskapen Voksenvekt I den internasjonale kjøttfeavlen har det i flere tiår vært selektert ensidig på tilvekst uavhengig av rase. Det er flere årsaker til dette, blant annet er det en egenskap som er enkel å observere, den har stor økonomisk betydning og arvbarheten er høy. Rasepreget har mer eller mindre forsvunnet for enkelte raser, noe som er naturlig når samme avlsmål ligger til grunn. En forutsetning for at Dexter skal passe inn i et ekstensivt driftsopplegg er lav voksenvekt. På skrinne beiter er det svært viktig at kua trenger minst mulig næring for eget vedlikeholdsbehov. Ved større fokus på tilvekstegenskapene vil det være viktig å følge med på utvikling i rasens voksenvekt, da disse egenskapene har en positiv sammenheng. Norsk Dexterforening skal arbeide for at voksenvekten opprettholdes på dagens nivå. Lav voksenvekt er en av rasens største konkurransefortrinn. 4.2 Tilvekstegenskaper Fødsel Fødsel vil si kalvens evne til å komme til verden og dens livskraft. Fødselsvekt har positiv sammenheng med tilvekst, det vil si at ensidig seleksjon for tilvekst over generasjoner vil kunne medføre kalvingsvansker. Selve fødselsforløpet er avhengig av flere faktorer, også av morens bidrag. Dexter har lav fødselsvekt. Dette har sammenheng med at tilvekstegenskapene i liten grad er vektlagt ved seleksjon av avlsdyr. Det er en målsetting for raselaget at fødselsvektene forblir på dagens nivå, til tross for noe mer fokus på tilvekst. En forutsetning for å ha kontroll med dette er at medlemmene veier kalvene ved fødsel. Norsk Dexterforening skal arbeide for at fødselsvektene opprettholdes på dagens nivå. For å ha kontroll med dette bør flere av kalvene veies ved fødsel Tilvekst Tilvekstevne er en av de økonomisk viktigste egenskapene innen kjøttproduksjon uavhengig av rase. Tilvekst før avvenning avhenger av moras evne til å produsere melk og

6 kalvens vekstpotensial. Tilvekst etter avvenning avhenger i stor grad av kalvens egne arveanlegg. Av den grunn registreres 0-, 200- og 365-dagersvekt i Storfekjøttkontrollen, for hunndyr er det også mulig å registrere 550 dagersvekt. For en ekstensiv rase som Dexter vil også en større fokus på tilvekstegenskapene være fornuftig. Selv om andre egenskaper veier tyngre ved uttak av avlsdyr vil en hyppigere veiing av dyrene være til god hjelp til å utrangere dyr med unormalt dårlig tilvekst. Tilvekstevnen i beiteperioden er svært viktig. Det er derfor et mål å øke 200-dagersvektene for rasen. Norsk Dexterforening skal arbeide for at det blir satt større fokus på tilvekstegenskapene uten at dette nødvendigvis går utover andre egenskaper som er høyt prioritert i rangeringen av avlsdyr. Særlig skal 200-dagersvekten økes. Raselaget oppfordrer sine medlemmer til å veie dyrene og bruke disse registreringene som en tilleggsinformasjon ved vurdering av avlsdyr Fôrutnytting Egenskapen ligger til grunn for alt avlsarbeid, men er samtidig svært vanskelig å måle ute i felt. I praksis er en nøyaktig måling bare gjennomførbar med svært avansert utstyr. Fôrutnytting påvirkes av alder, fôring og kjønn foruten den genetiske forskjellen mellom dyrene. De naturlige forskjellene i fôrutnyttelse mellom raser og enkeltdyr kan skyldes flere ting. Blant annet kan det være forskjell i fôropptak og fordøyelse av næringsstoffer, forskjell i vedlikeholdsbehov og forskjeller i kroppssammensetning. Variasjonen mellom dyr innen rase vil uansett være det mest interessante i avlssammenheng. At egenskapen er vanskelig å måle begrenser likevel mulighetene. Dexter utnytter i stor grad ressurser med liten alternativ verdi. Dette gjør det svært vanskelig å gjøre direkte målinger på fôrforbruk. Morens evne til å omsette disse ressursene i melk og kalvens vekstevne vil likevel gi en god indikasjon på dyrenes effektivitet innen fôrutnytting. Veiing av 200 dagers vekt vil derfor være en god indirekte registrering for å kunne si noe om egenskapen. Norsk Dexterforening skal arbeide for at rasen utnytter utmarksressursene mest mulig effektivt. Veiing av 200-dagersvekt vil være den enkleste måten å drive seleksjon for egenskapen, da sammenhengen mellom tilvekst og fôrutnytting er svært positiv. 4.3 Slaktekvalitetsegenskaper Arvbarhet for det vi i dag kaller slaktekvalitetsegenskaper er høy. Det er derfor gode muligheter til å få framgang for egenskapene, også på besetningsnivå. Ved ensidig seleksjon for tilvekst vil dyrene få lavere forhold mellom kjøtt/bein. For de andre slaktekvalitetsegenskapene vil det generelt skje en forbedring. Uansett rase vil slaktet være et viktig produkt. Foreløpig er det slaktet lite Dexter i Norge, men ikke uventet ser det ut til at rasen plasserer seg lavt på EUROP-skalaen. Med Dexter sine største fortrinn som en ekstensiv rase ville noe annet være overraskende. Det er likevel ønskelig å forbedre egenskapen over tid. I tillegg til å benytte slakteresultatene som seleksjonskriterium, vil eksteriørbedømming kunne benyttes som et hjelpemiddel for forbedret kjøttsetting, blant annet i rygg og bakpart. Mest effektivt vil det være å eksteriørbedømme og selektere strengere på okser som skal benyttes i avl. Oksen får mange avkom hvert år og vil dermed prege en besetning i generasjoner fremover. Her vil ungdyrkåring være et viktig hjelpemiddel. I tillegg til slaktekvalitetsegenskapene er også kjøttkvalitet et begrep som stadig oftere blir nevnt i den sammenheng. Oppdretter får ikke betalt for egenskapen i dag, men det forventes at dette kan skje i fremtiden. Kjøttkvalitet er behandlet i kapittel 7.2.

7 Norsk Dexterforening skal arbeide for å forbedre rasens slakteegenskaper. Dette skal gjøres ved økt fokus på slakteresultater og ved eksteriørbedømming av avlsdyr. Spesielt viktig er dette på hanndyr som skal benyttes i avl. 5 MÅLSETNINGER Innkalvingsalder, 24 mnd Fruktbarhet; Kalvingsintervall, 12 mnd Dødfødsler, 1,0 % Kalvingsegenskaper; Kalvingsvansker, 1,0 % Fødselsvekt, 23 kg Tilvekst 200-dagersvekt, 100 kg Hanndyr 365-dagersvekt, 220 kg Hunndyr 365-dagersvekt 170 kg 6 AVLSTILTAK Slik skal vi nå våre mål: 6.1 Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen er vårt viktigste verktøy i avlsarbeidet. Storfekjøttkontrollen gir det enkelte medlem informasjon om egen buskap og skal fungere som et styrings- og planleggingsverktøy. Storfekjøttkontrollen skal videre gi medlemmet kunnskap om utvalg av avlsdyr som gir de beste avkommene. Enkeltmedlemmenes registreringer danner grunnlag for den samlede informasjonen om rasen, noe som kan være nyttige nøkkeltall for nye oppdrettere. Raselaget skal legge opp en strategi for å få flere medlemmer med i Storfekjøttkontrollen for å heve kvaliteten på dataene og dermed bedre sikkerheten i utvalg av dyr. 6.2 Aktive Avlsbesetninger Dyr som skal brukes i avl skal være de beste i populasjonen og vil prege framtidige generasjoner. På kort sikt vil det være ønskelig å øke bruken av semin og embryo for å redusere problemet med innavl og lite genetisk variasjon På sikt må det være et mål å innføre en ordning med krav til blant annet veiing, seminbruk, embryo og restriksjoner på levende import av dyr. Dette vil kunne styrke avlsarbeidet og sikre kjøpere av avlsdyr en ekstra sikkerhet i forhold til et dyrehelsemessig aspekt. Aktive Avlsbesetninger kan dokumentere at de tilfredsstiller minimumskrav til registreringer, avlsarbeid og smitteforebygging. Kravet til semin og embryobruk skyldes at det trengs nye blodlinjer for å unngå innavl. Norsk Dexterforening stiller ingen ekstra krav ut over TYRs krav for å bli godkjent Aktiv Avlsbesetning. 6.3 Import av gener Kjøttfepopulasjonene i Norge er små. Dette gjør at import av gener er et nødvendig avlstiltak. Raselaget skal en gang i året vurdere behovet for ny import fra seminokser. Selve importen skjer i samarbeid med TYR og GENO. Norsk Dexterforening arbeider etter følgende kriterier: - Valg av avlsmaterialet skal være i samsvar med raselagets avlsmål. - Arbeidet skal begynne i god tid slik at sæden blir klar til bruk 1. mars hvert år. - Medlemmene kan komme med ønsker om aktuelle kandidater, men raselaget har myndighet til å ta den endelige avgjørelse.

8 6.4 Kjøttfesemin Norsk semin i reinavl Ut over TYR sine bestrebelser for å øke seminbruken, vil Norsk Dexterforening markedsføre verdien av å bruke semin, både for økt genetisk variasjon (unngå innavl), for raskere avlsmessig framgang og minske faren for spredning av smittsomme sjukdommer (import av sæd og embryo medfører mindre fare for overføring av smittsomme sjukdommer enn levendeimport) Norsk semin i bruksdyrkrysning Bruken av kjøttfesemin i bruksdyrkrysning har variert mye de siste årene. Norsk Dexterforening anser det ikke som realistisk å erobre store markedsandeler i bruksdyrkrysning med mindre det viser seg at krysninger av Dexter og NRF innehar egenskaper som er av stor verdi for mjølkebonden. 6.5 Avlsverdier Avlsverdiene og vektleggingen av disse vil være det viktigste redskap for å arbeide mot et definert avlsmål. Avlsverdiprogrammet i Norge er bygget opp på bakgrunn av de enkelte egenskapene som blir registrert i Storfekjøttkontrollen. For å oppnå avlsverdier av tilfredsstillende sikkerhet er man helt avhengig av betydelig flere registreringer i Storfekjøttkontrollen. Det blir derfor ikke beregnet avlsverdier i Norge for Dexter. Vår rase har som mål å vokse seg stor nok til å få utviklet avlsverdier på sikt. Dette i tillegg til å ha en målrettet seleksjon av avlsdyr gjør at vi likevel har gjort en vektlegging av de gruppeindeksene som inngår i den norske modellen (+ eksteriør). De enkelte egenskapene som har god nok kvalitet på registreringene får utviklet avlsverdier (E-indekser). Disse E-indeksene blir samlet i grupper av egenskaper som er beslektet. Disse gruppene får egne avlsverdier (G-indekser). Det er vektleggingen av G-indeksene som gir uttrykk for rasens avlsmål. Vektleggingen av G-indeksene i den totale indeksen, T-indeksen, for Dexter er: Fruktbarhet Kalvingsevne Fødselsforløp Moregenskaper Tilvekst Slakteegenskaper Eksteriør * eksteriør blir ikke registrert i Storfekjøttkontrollen i dag 6.6 Fenotypetest Ved en eventuell fenotypetest for Dexter skal følgende kriterier følges Inntakskriterier Krav til besetning Seminbruk: Ingen spesielle krav foreløpig Helsestatus: Kravene til prøvetaking er spesifisert i heftet Regelverk for fenotypetesting av kjøttfe i Norge. Ut over dette stiller Norsk Dexterforening ingen tilleggskrav Krav til dyr Fødselsvekt: max. 23 kg Korrigert 200-dagersvekt: minimum 100 kg Avstamning: Minst mulig grad av slektskap til dyr i Norge Testregime og uttak til semin Testregimet (blant annet fôring) og uttak av seminokser skal ha sterk grad av sammenheng med de avlsmål som er satt for rasen, samt i størst grad å utnytte de

9 muligheter som de tekniske installasjoner ved teststasjonen gir. Testregimet skal videre i størst mulig grad avspeile de forhold som gjelder i den praktiske spesialiserte storfekjøttproduksjonen på rasen og i krysning med rasen. Antallet okser tatt ut til semin må ses i sammenheng med sædbruken og innavl. 6.7 Avkomsgransking For egenskaper med lav arvbarhet er det meget usikkert å selektere ut fra en vurdering av dyrets egne prestasjoner. Avkomsgransking er derfor nødvendig for å få et bilde av oksenes kalvingsegenskaper. Informasjon om slakteegenskaper vil også komme inn på denne måten. For Dexter er stort omfang av bruksdyrkrysning lite realistisk. Avkomsgransking bør derfor skje i reinavl og kjøttfekrysninger. 6.8 Oksemorprogram Norsk Dexterforening ønsker å sette hunndyrseleksjon mer i fokus. Avlsverdiene (når de er på plass for vår rase) gir muligheter for en kvalifisert utvelgelse av mordyr ved ulik alder og på tvers av besetninger. Norsk Dexterforening vil utvikle et Oksemorprogram som tar hensyn til rasens avlsmål. Følgende kriterier inngår: 1. Minstekrav til T-indeks (strengere på kviger, lavere sikkerhet på indeksene) 2. Enkelte mistekrav til G-indekser (eksteriør, kalvingsegenskaper, moregenskaper) 3. Krav til eksteriør/lynne 4. Krav til avstamning Dersom kua er av utenlandsk avstamning bør det stilles tilsvarende krav til avlsverdier fra opprinnelsesland Det utarbeides lister over de beste hunndyrene innen hver rase i forbindelse med avlsverdiberegningene. 7 NYE EGENSKAPER/PRODUKTER/NISJER 7.1 Kulturlandskapspleier Kulturlandskap og aktivt landbruk er uløselig knyttet sammen. Endringer i landbruket i form av produksjonsomlegging og/eller -nedlegging, vil derfor også bety endringer i kulturlandskapet. Det forholder seg også slik at kulturlandskapet, i motsetning til mat, er en vare som ikke kan importeres. Stortingsmelding 19 om norsk landbruk og landbruksbasert matproduksjon sier blant annet følgende om landbruk og kulturlandskapet: Landbrukets kulturlandskap gjenspeiler menneskets bruk av naturgrunnlaget på stedet og gir den enkelte region et særpreg. Jordbruksarealene med restarealer og tilhørende bygninger, tun og enkeltelementer framtrer som en helhet. Landbruksnæringens bruk av utmarka gjør at også disse arealene er viktige i en kulturlandskapssammenheng. Landbruket har dermed stor betydning for hvordan Norge ser ut. Kulturlandskapet er dynamisk, og endrer karakter ved endret bruk. Vesentlige endringer i produksjonsformer i landbruket kan derfor raskt medføre endringer i kulturlandskapet. Gjennom opprettholdelse av landbrukets kulturlandskap bevares og forvaltes viktige miljøgoder som biologisk mangfold, kulturminner og opplevelsesverdiene knyttet til godene. Bevaring av miljøgodene gjennom aktiv drift av arealene forutsetter at produksjonen tar de nødvendige miljøhensyn. Koblingen og avhengigheten mellom jordbruksproduksjon og produksjon av miljøgoder

10 vises godt der jordbruksdrifta er opphørt og befolkningen sterkt redusert. Arealer som går ut av drift gror igjen, slik at kulturbetingete arter utkonkurreres. Landskapsbildet blir mindre variert og gir dårligere opplevelseskvalitet for lokalbefolkningen og turister. Ofte er det de lavproduktive arealene som er mest utsatt for å gå ut av drift, samtidig som de kan være svært verdifulle ut fra målsettingene om et variert kulturlandskap og stort biologisk mangfold. Bygninger på bruk som ikke er i drift mister sin funksjon, og er ofte utsatt for forfall. Samtidig er kulturminner utsatt for forfall slik at de mister sin betydning i kulturlandskapet. Norsk landbruk er i internasjonal målestokk et landbruk som fortsatt er preget av et stort mangfold av ulike landskapselementer og miljøgoder. Samfunnets behov og ønsker om miljøgoder av høy kvalitet må følges opp ved at virkemidlene stimulerer produksjonen av miljøgoder. Næringsutøverne og forvaltningen må ha tilstrekkelig kunnskap og gjøre bevisste valg for å ivareta miljøgodene knyttet til landbruksproduksjonen. Miljøgodene gir også grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping i distriktene. Miljøgodene, og spesielt kulturlandskapet, er blant annet viktige i markedsføringen av Norge som reisemål. Norsk Dexterforening tar politikernes signaler til etterretning. Foreningen vil arbeide målrettet for at kulturlandskapspleie får en mer likestilt rolle med kjøttproduksjon i kjøttfenæringa. Dette gjennom å legge press på TYR, Bondelaget og andre organisasjoner som vil kunne være med på å påvirke den norske landbrukspolitikken fremover. Dexterets kvaliteter som kulturlandskapspleier skal i tillegg brukes i markedsføringssammenheng i det videre arbeide med å utvide Dexterpopulasjonen i Norge. 7.2 Kjøttkvalitet Håndtering av slaktet har stor betydning for kvaliteten, men også dyrets gener har innvirkning. Faktorer som alder, kjønn, rase, fôrstyrke og tidspunkt for slakting er avgjørende for kvaliteten. Det blir foreløpig ikke tatt hensyn til kjøttkvalitet i slakteoppgjøret ved norske slakterier. Kjøttkvalitet kan beskrives gjennom kjøttets mørhet, saftighet, farge og smak. Dette er egenskaper som bortsett fra fargen, er vanskelig å bedømme på slakteskrotten. Kjøttkvalitet har fått økt betydning de siste årene på grunn av høyere krav til kvalitet fra hjemmemarkedet og forventet konkurranse fra importert vare. Det har etter hvert kommet utstyr som kan måle kjøttkvalitet både på slakteskrott og levende dyr. Likevel har det vært vist liten vilje fra slakteriene til å investere i slikt utstyr. Det er begrenset med erfaring på dette området i Norge, men enkelte raser er kjent for egenskaper som mørhet og fasthet. Dette har sammenheng med en større grad av marmorering i kjøttet. Rasktvoksende raser har et større innslag av hvite muskelfibre. Denne fibertypen inneholder mindre fett og stabile kryssbindinger enn de røde muskelfibrene som dominerer hos de mindre rasktvoksende raser. Et høyere innhold av hvite muskelfibre gjør blant annet at innholdet av intramuskulært fett i kjøttet reduseres, noe som igjen fører til redusert mørhet og saftighet i kjøttet. 8 TYPEBESKRIVELSE Det er en generell målsetning å avle frem dyr med rasetypiske trekk som egner seg for enkelt driftsopplegg og for utnyttelse av mange ulike typer beiter. Dyrene skal være letthåndterlige, robuste og i størst mulig grad kunne benyttes i ekstensive driftsopplegg. Den engelske rasestandarden legges til grunn for den ekstriørmessige utviklingen av rasen i Norge

Avlsplan Norsk Limousin

Avlsplan Norsk Limousin Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende

Detaljer

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 1,vedtatt av TYRs styre 17.desember 2013 Innledning TYR er tildelt ansvaret for det organiserte avlsarbeidet på kjøttfe i Norge. Avlsplanen gjelder for

Detaljer

Endringer i Avlsverdiberegningene

Endringer i Avlsverdiberegningene Endringer i Avlsverdiberegningene 2016 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker I november 2015 ble det oppdaget en mindre feil i avlsverdiberegningen for vekst- og slakteegenskaper. Individer som var tvilling

Detaljer

Endringer i Avlsverdiberegningene

Endringer i Avlsverdiberegningene Endringer i Avlsverdiberegningene 2016-2 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker Ved avlsverdiberegningen i oktober 2016 ble det for første gang publisert del- og totalindekser på norsk kjøttfe! Indeksene

Detaljer

Krysningsavl - bruksdyrkrysning

Krysningsavl - bruksdyrkrysning Krysningsavl - bruksdyrkrysning Storfe 2016 10.-11. november 2016 Ole H. Okstad Fagrådgiver - Storfe Dyrematerialet Her til lands har vi fem kjøttferaser i det nasjonale avlsarbeidet Viktig med reinraseavl,

Detaljer

Sikkerhet i avlsarbeidet

Sikkerhet i avlsarbeidet Sikkerhet i avlsarbeidet Geitedagene, 23. august 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet Avlsframgang: Den nye generasjonen er bedre enn den forrige To hovedoppgaver 1. Skape

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

Storferasene representert på Storfe 2013

Storferasene representert på Storfe 2013 Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,

Detaljer

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon

Detaljer

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i 1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner

Detaljer

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt//

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// //Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// Jeg er smågrisprodusent, hva kan jeg forvente? LYD er en svært robust smågris.

Detaljer

Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012

Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012 Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012 Denne avlsplanen erstatter avlsplan for NBK for perioden 2002 2007, og er vedtatt av Årsmøtet i 2007. Avlsplanen inneholder en vurdering av effekten

Detaljer

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016 Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 3. JANUAR 2016 I denne katalogen kan ungokser, eliteokser og importokser fra kjøttsimmentaler

Detaljer

REFERAT FRA SMÅRASEMØTE 2007

REFERAT FRA SMÅRASEMØTE 2007 REFERAT FRA SMÅRASEMØTE 2007 Sted: Randsvangen hotell, Jevnaker Tid: Tirsdag 14. mars kl. 10.30 onsdag 15. mars kl. 13:00 Deltakere: Representanter fra raselag av sau og geit, Animalia (Sauekontrollen),

Detaljer

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Foto:Jørgensen Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Anna Rehnberg, Sola, 22.03.2015 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Drammen Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Clarion hotell Tollboden : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 15

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12

REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12 REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12 Vedtatt av Avlsrådet for sau i NSG 20.10.2011 1 Formål Væreringer og væreholdslag er organisasjoner der medlemmene samarbeider om

Detaljer

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura O+ 2 Kvalitetstilskudd storfe Avtaleåret 2015/2016 Klasse O og bedre + 4,- pr kg Avtaleåret 2016/2017 Klasse O +3,- pr kg Klasse O+ og bedre +7,- pr kg På et okseslakt

Detaljer

Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura)

Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura) Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura) 27 Nor-X er en farrase ment til bruk i bruksdyrkryssing med søyer av norsk

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT

REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2

Detaljer

Avkommets fødselsforløp

Avkommets fødselsforløp Avkommets fødselsforløp Beskriver forventet fødselsforløp når oksen er brukt på ei kvige. Avlsverdi over 100 vil si forventet lettere forløp enn gjennomsnittet for rasen. Avkommets fødselsforløp Forventet

Detaljer

Avlsarbeidet på sau i Norge

Avlsarbeidet på sau i Norge Avlsarbeidet på sau i Norge Internorden 2010 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Raser i norsk sauehold Norsk Kvit sau (NKS): ca 75 % Lang hale. Crossbred, hvit ull. Spælsau: ca 15 % Kort

Detaljer

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avlsmetoder. Reinavl Krysningsavl Betinger heterosis Innavl Fører til innavlsdepresjon Reinavl.

Detaljer

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Besetningsstørrelsen har økt betydelig de siste årene ikke minst i Danmark og Sverige som hadde henholdsvis 110 og 51,3 kyr i kontrollerte besetninger

Detaljer

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON Hans Storlien, Marked Norge, Geno STORFEGENOMET Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter Består av 30 kromosompar Genotyping Leser av hvilke basepar som

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.

Detaljer

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi » Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi www.nkk.no Foto: Vibeke Brath Juni 2015 EXTRAORDINÆR ERNÆRING TIL EKSTRAORDINÆRE HUNDER Som medlem i Eukanuba Breeders Club får du mange fordeler

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015 Nytt fra Geno Lysbilde 2 NASJONALT OG INTERNASJONALT SALG AV SÆD-DOSER 1 000 000 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 Nasjonalt Globalt Totalt 300

Detaljer

HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER

HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER Brunstovervåkning 24 timer i døgnet Hjelp til å bestemme riktig insemineringstidspunkt Den travle bonden sparer tid 1 HVORDAN FUNGERER AKTIVITETSMÅLING? Aktivitetsmåling

Detaljer

Telemarkfeseminar. Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord.

Telemarkfeseminar. Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord. Telemarkfeseminar Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord. Hovedpunkter Hva er genressurser Norsk genressursarbeid Storferasehistorien i Norge Bevaringsverdige storferaser

Detaljer

Sikkerhet i avlsverdivurderingene. Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker

Sikkerhet i avlsverdivurderingene. Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker Sikkerhet i avlsverdivurderingene Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker Avlsmessig framgang G/år = i r GI L G i r L GI G seleksjonsintensitet sikkerhet påberegnede generasjon

Detaljer

Mer og bedre biff. Avlsarbeid og NIR målinger av mørhet på slaktelinja for å oppnå mer og bedre storfekjøtt. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno

Mer og bedre biff. Avlsarbeid og NIR målinger av mørhet på slaktelinja for å oppnå mer og bedre storfekjøtt. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Mer og bedre biff Avlsarbeid og NIR målinger av mørhet på slaktelinja for å oppnå mer og bedre storfekjøtt Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Avlsmål, NRF 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Health Fertility Exterior,

Detaljer

Avl på Norsk melkegeit

Avl på Norsk melkegeit Avl på Norsk melkegeit Friskere geiter, 22. november 2011 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet - grunnleggende Kvantitative egenskaper Avlsarbeidet utnytter genetisk variasjon

Detaljer

Kjøttfeavl i Norge. Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR. Gardermoen

Kjøttfeavl i Norge. Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR. Gardermoen Kjøttfeavl i Norge Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR Gardermoen 12.01.2017 Disposisjon TYRs roller Utvikling av ammekutallet i Norge Stambokføring Nasjonalt avlsarbeid Avlsverdier Fenotypetest Avkomsgransking

Detaljer

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe

Detaljer

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr

Detaljer

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008). Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt

Detaljer

NSGs krav til raser og raselag

NSGs krav til raser og raselag NSGs krav til raser og raselag Thor Blichfeldt Avlssjef Norsk Sau og Geit Daglig leder NSG Semin AS Lov om husdyravl 1.Lovens formål er å sikre forsvarlig husdyravl, herunder kunstig overføring av sæd,

Detaljer

Norsk Spaniel Klubs Avlsretningslinjer

Norsk Spaniel Klubs Avlsretningslinjer Norsk Spaniel Klubs Avlsretningslinjer Endring fra Avlsanbefaling til Avlsretningslinjer vedtatt på Avlsretningslinjene forplikter alle medlemmer av Norsk Spaniel Klub. Avlsretningslinjene gjelder følgende

Detaljer

Nytt om krysningsprosjektet

Nytt om krysningsprosjektet Nytt om krysningsprosjektet Av Hanna Gautun, Ingvild S. Espelien og Turid Helfjord Styret for Norsk Lundehund Klubb har nedsatt ei gruppe bestående av avlsrådet og en representant fra styret som skal arbeide

Detaljer

Møte nr 4/2009 i Avlsrådet for sau

Møte nr 4/2009 i Avlsrådet for sau Referat Møte nr 4/2009 i Avlsrådet for sau Tid: Tirsdag 20. oktober 2009 kl 15.30 onsdag 21. oktober kl 12:00 Sted: Best Western Oslo Airport Hotell og Garder Kurs- og konferansesenter, Gardermoen Deltakere:

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Store Ree Møtedato/tid : 27. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : Antall innkalte tillitsvalgte Antall frammøtte tillitsvalgte Kjønnsfordeling

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for gammel dansk hønsehund

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for gammel dansk hønsehund Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for gammel dansk hønsehund Versjon 1 Gyldig 1.10.2021 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen...

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Broholmer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Broholmer Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Broholmer Versjon 1 Gyldig 1.10.2021 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen... 3 Rasens

Detaljer

Retningslinjer for avl og oppdrett

Retningslinjer for avl og oppdrett Retningslinjer for avl og oppdrett Retningslinjer for avlsrådet finnes i håndboken Innledning Retningslinjene for avl og oppdrett bygger på den rasespesifikke avlsstrategien RAS og må leses og forstås

Detaljer

Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi. Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord

Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi. Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord Introduksjon Norsk Lundehund Klubb (NLK) startet i

Detaljer

Avlsframgangen på geit de siste 20 årene

Avlsframgangen på geit de siste 20 årene NSG - Norsk Sau og Geit Avlsframgangen på geit de siste 20 årene Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Beregning av avlsframgangen for alle geitene i Geitkontrollen født 1990-2010 viser

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS)-veileder

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS)-veileder Rasespesifikk avlsstrategi (RAS)-veileder Mange raser har allerede en avlsstrategi i en mer eller mindre gjennomarbeidet skriftlig versjon. Disse vil for noen raser kunne brukes som et utgangspunkt, med

Detaljer

Retningslinjer for avlsrådet finnes i håndboken

Retningslinjer for avlsrådet finnes i håndboken Generelt forslag: Retningslinjer for avlsrådet finnes i håndboken Diskusjonsgrunnlag Det er oppdretters ansvar å drive sin avl i tråd med NKK s etiske retningslinjer. Oppdretter har satt seg inn i informasjonen

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø?

Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø? Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø? -Og hvordan ivaretas kjøttkvalitet i dagens klassifiseringssystem? Laila Aass Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) UMB Bedre biff

Detaljer

Storfekjøttkontrollen

Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2012 Innhold Om Animalia... 3 Forord... 4 Storfekjøtt kontrollens formål... 5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til slaktegrisen? DAN OLSEN og INA ANDERSEN-RANBERG Norsvin

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til slaktegrisen? DAN OLSEN og INA ANDERSEN-RANBERG Norsvin Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til slaktegrisen? DAN OLSEN og INA ANDERSEN-RANBERG Norsvin Bakgrunn Norsvin driver avlsarbeid på to raser, landvin og duroc. Landsvin brukes som morrase, og

Detaljer

Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk

Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk Genetiske interaksjoner villfisk-oppdrettsfisk Jørgen Ødegård og Celeste Jacq Nofima AHA Oppstartkonferanse Leikanger, april 2011 Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk kan rømme og krysse

Detaljer

Fuglehundavl indekser. Jørgen Ødegård Avlsforsker

Fuglehundavl indekser. Jørgen Ødegård Avlsforsker Fuglehundavl indekser Jørgen Ødegård Avlsforsker Tema for foredraget Arv og miljø i fuglehundavlen Bruk av data i indeksberegning Jaktprøvedata HD-data Fremtidens avlsarbeid Hva er potensialet for avlsarbeid?

Detaljer

Møte nr 1/2014 i Avlsrådet for sau

Møte nr 1/2014 i Avlsrådet for sau Møte nr 1/2014 i Avlsrådet for sau Tid: Tirsdag 14. januar kl 20:00 onsdag 15. januar kl 16:00, 2014 Sted: Deltakere: Observatører: Saksbehandler og referent: Thon Hotel Oslo Airport, Gardermoen Ivar G.

Detaljer

Avlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong

Avlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong NSG - Norsk Sau og Geit Avlsindeksene hos sau: Store endringer til årets sesong Forfatter Thor Blichfeldt, NSG Sammendrag Vi prøver hele tida å gjøre en bedre jobb når vi beregner indeksene. Det skal resultere

Detaljer

Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED

Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED Bjørn Dahle Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED Seniorrådgiver Norges Birøkterlag Førsteamanuensis II Institutt for Husdyrfag og Akvakulturvitenskap Norges Miljø og Biovitenskapelige

Detaljer

Avlsmålet for geit. Avlskonferansen for geit Gardermoen, desember Thor Blichfeldt. Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit

Avlsmålet for geit. Avlskonferansen for geit Gardermoen, desember Thor Blichfeldt. Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsmålet for geit Avlskonferansen for geit Gardermoen, 3.-4. desember 2016 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsframgang per år ( R * I ) G = A * ------------- L G : Avlsframgangen

Detaljer

GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet

GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET Øyvind Nordbø og Håvard Tajet GENOMISK SELEKSJON Oversikt Grunnkurs i genetikk Hvordan utnytter vi genotypedata i avlsarbeidet? Genomisk seleksjon øker den

Detaljer

AVLSDATA FRA FØLLFESTIVALEN DEL 1 av Unn Reierstad, cand.scient (NLH/UMB), veterinær (NVH) / RR Reierstad Ridehest

AVLSDATA FRA FØLLFESTIVALEN DEL 1 av Unn Reierstad, cand.scient (NLH/UMB), veterinær (NVH) / RR Reierstad Ridehest AVLSDATA FRA FØLLFESTIVALEN DEL 1 av Unn Reierstad, cand.scient (NLH/UMB), veterinær (NVH) / RR Reierstad Ridehest MATERIALE & METODER : AVLSLÆRE For ethvert dyr er P = GEN + ENV, der P, GEN og ENV er

Detaljer

Referat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING

Referat fra. Referat fra. telefonmøte. i Norsk. Simmental, 13.01.2015. [Dokumentundertittel] Kristin Stølan NORSK SIMMENTALFORENING [Få leserens oppmerksomhet med et engasjerende utdrag. Det er vanligvis et kort sammendrag av dokumentet.. Når du er klar til å legge til innholdet, er det bare å begynne å skrive.] Referat fra Referat

Detaljer

$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU

$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU $YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU *XQQDU.OHPHWVGDO,QVWLWXWWIRUKXVG\UIDJ 1RUJHVODQGEUXNVK JVNROH ;;9,,, 1.NRQJUHV%U QGHUVOHY'DQPDUN MXOL Storfeavl med nordisk profil kan defineres

Detaljer

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015

STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Til stede fra: Styre: STYREPROTOKOLL 17. 18 mars 2015 Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Inger Johanne Bligaard, Vermund Lyngstad, Magnus Johnsen Ordfører: Hallstein Flesland deltok under sak 36-2015

Detaljer

Ungdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle.

Ungdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle. Horgen gård Horgen gård ligger i Nes kommune, Akershus omkring 40 minutters kjøretur nord for Oslo. Gården er på omkring 750 daa, hvorav 672 er dyrket. I dag drives det hovedsakelig kjøttproduksjon på

Detaljer

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING

Importokser kjøttsimmentaler. Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING Importokser kjøttsimmentaler Bengt Vestgøte og Anders Morken AVLSUTVALGET I NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 9. OKTOBER 2015 Dette er en presentasjon av importert kjøttsimmentaler semin.

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2010 Søknaden kan ikke sendes før registreringsdato

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Generelle etiske retningslinjer for oppdrett av golden retriever

Generelle etiske retningslinjer for oppdrett av golden retriever Generelle etiske retningslinjer for oppdrett av golden retriever Generelt er Golden Retriever en sunn rase der individene lever lenge. Det er enhver oppdretters plikt å arbeide for å bevare «den helhetlige

Detaljer

Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks

Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks Genetiske interaksjoner mellom vill og oppdrettet laks Céleste Jacq, Jørgen Ødegård, Hans B. Bentsen og Bjarne Gjerde Havforskermøtet 2011 Trondheim Rømming av oppdrettslaks - trusselbilde Oppdrettsfisk

Detaljer

NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017

NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017 NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017 2016 tidenes okseårgang! Overgangen til Genomisk Seleksjon (GS) har gitt oss tidenes årgang i vårt avlsmateriale! Et stort utvalg okser gir store valgmuligheter

Detaljer

Seminnr. Navn Avlsverdi 71020 VL Mysil 109 ***

Seminnr. Navn Avlsverdi 71020 VL Mysil 109 *** Rangering Seminnr. Navn Kjøttindeks 71022 Anton av Søndre Mo 111 71015 Victor av Skjatvet 104 71020 VL Mysil 102 Rangering av eliteoksene etter kjøttindeks i kryssing med NRF. Lette kalvinger Seminnr.

Detaljer

Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan?

Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan? Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan? Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Hvorfor vi ønsker vi å ta i bruk genomisk seleksjon på sau? Svaret er enkelt: Vi vil ha større avlsframgang!

Detaljer

Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin

Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin Hvorfor og hvordan ble Geno og Norsvin avlsselskaper i verdensklassen? Sverre Bjørnstad Adm.dir i Geno Eksportstatus i de to selskapene Norsvin SA Omsetning 260 mill, ca 30 mill pr år på FoU Eksport fra

Detaljer

Høring om avlsarbeidet på sau i NSG Svarskjema/uttalelse fra

Høring om avlsarbeidet på sau i NSG Svarskjema/uttalelse fra Høring om avlsarbeidet på sau i NSG Felles høringssvar fra Ring 41 Oppland alle 11 avdelinger og fra Oppland Sau og Geit. Vi føler at det er noe uklart hva avlsrådetets oppgave og ansvar er. Særlig er

Detaljer

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt)

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) 31 Nor-X farrase Nor-X er en sammensatt farrase (Norsk

Detaljer

Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt, 05.03.15

Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt, 05.03.15 Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø Holt, 05.03.15 Pedagogisk oppbygning av temaet: 1) Mål for kvigeoppdrettet 2) Anbefalt vektutvikling og hold 3) Hvordan nå målet 4) Eksempel på

Detaljer

STYREPROTOKOLL 20-21.oktober 2015

STYREPROTOKOLL 20-21.oktober 2015 STYREPROTOKOLL 20-21.oktober 2015 Til stede fra: Styre: Forfall. Adm: Møtested: Leif Helge Kongshaug, Vermund Lyngstad (dag 1), John Skogmo, Torill Helgerud Magnus Johnsen, Per Øyvin Sola Inger Johanne

Detaljer

Oppdretterseminar 20 21/3, i forbindelse med NBaK s årsmøte 2010. Genetikk og avl for hund II, v/ Hanna Helgeland.

Oppdretterseminar 20 21/3, i forbindelse med NBaK s årsmøte 2010. Genetikk og avl for hund II, v/ Hanna Helgeland. Oppdretterseminar 20 21/3, i forbindelse med NBaK s årsmøte 2010. Genetikk. Genetikk og avl for hund II, v/ Hanna Helgeland. Grunnleggende begreper innen arvelære. Referat: Per Hoff Gener: Områder i DNA

Detaljer

En foreløpig karakterisering av kjøttkvalitet

En foreløpig karakterisering av kjøttkvalitet En foreløpig karakterisering av kjøttkvalitet i STN LAILA AASS 1 OG CLAES GÖRAN FRISTEDT 1 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA), NLH¹ Innledning Mørhet er den klart viktigste spisekvalitetsegenskapen

Detaljer

Friske dyr gir god produksjon!

Friske dyr gir god produksjon! Friske dyr gir god produksjon! Råd for god helse, dyrevelferd - en lønnsom investering I Helsetjenesten for storfe samarbeider veterinærer med spisskompetanse på forebyggende helsearbeid, med TINEs spesialrådgivere

Detaljer

Sikker håndtering av storfe

Sikker håndtering av storfe Sikker håndtering av storfe Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Kristian Heggelund, Nortura Menneskelig preging av storfeet Mye kontakt med mennesker allerede fra fødselen. TILLIT.

Detaljer

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi » Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi Oktober 2012 www.nkk.no Foto: Vibeke Brath EXTRAORDINÆR ERNÆRING TIL EKSTRAORDINÆRE HUNDER Som medlem i Eukanuba Breeders Club får du mange fordeler

Detaljer

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi » Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi www.nkk.no Foto: Vibeke Brath Oktober 2012 EXTRAORDINÆR ERNÆRING TIL EKSTRAORDINÆRE HUNDER Som medlem i Eukanuba Breeders Club får du mange fordeler

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Brasiliansk Terrier Versjon 1 Gyldig t.o.m. 01.10.2020 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie;; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål

Detaljer

Nr. 22/170 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 15. juli 2004

Nr. 22/170 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 15. juli 2004 Nr. 22/170 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 24.4.2008 KOMMISJONSVEDTAK 2008/EØS/22/33 av 15. juli 2004 om gjennomføring av rådsdirektiv 64/432/EØF med hensyn til tilleggsgarantier for infeksiøs

Detaljer

Internasjonal avlsverdiberegning på tvers av avlsforbund; utfordringer og muligheter

Internasjonal avlsverdiberegning på tvers av avlsforbund; utfordringer og muligheter Internasjonal avlsverdiberegning på tvers av avlsforbund; utfordringer og muligheter Stine Samsonstuen HFA320 - Hesteavl 27.10.2013 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Varmblods ridehest og det praktiske

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for. Tibetansk Terrier. Versjon 1

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for. Tibetansk Terrier. Versjon 1 Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Tibetansk Terrier Versjon 1 Gyldig 01.07.2019 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Generelt... 4 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 4 Overordnet mål for rasen...

Detaljer

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Innhold i foredrag: Utvikling av de norske storfepopulasjonene de neste 15 år. Organisering Glåmdal Biffring Suksesskriterier

Detaljer

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Grunnlag for oppstart Oppvokst med mjølk-ku Nummer 3 i søskenflokken Landbruksutdanning Jobbet 6 år som skogsarbeider og 6 år som utmarkskonsulent/oppsyn

Detaljer

Prinsippene i avlsarbeidetom begreper, systemer, mål og tiltak

Prinsippene i avlsarbeidetom begreper, systemer, mål og tiltak Prinsippene i avlsarbeidetom begreper, systemer, mål og tiltak NVK s Avlsseminar Gardermoen 7-8 november 2015 dr. agric., dr. scient. Odd Vangen Professor i husdyravl og genetikk IHA/NMBU Innspillseminar

Detaljer