Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED"

Transkript

1 Bjørn Dahle Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED Seniorrådgiver Norges Birøkterlag Førsteamanuensis II Institutt for Husdyrfag og Akvakulturvitenskap Norges Miljø og Biovitenskapelige Univeristet

2 Hvorfor driver vi avlsarbeid i regi av Norges Birøkterlag? Landets birøkterne skal sikres tilgang på lettstelte og produktive bier

3 Forutsetninger for avl Variasjon i den egenskapen man vil endre Noe av denne variasjonen skyldes genetiske forskjeller Desto høyere arvbarhet desto raskere avlsframgang

4 Arvbarhet Arvbarhet (h 2 ) er andelen av variasjonen i en egenskap i en populasjon som kan tilskrives variasjon i genetiske faktorer Varierer mellom 0 og 1

5 Arvbarhet Hva kan vi gjøre for å øke arvbarheten? Arvelige egenskaper kan ha en arvbarhet på 0. Hvordan kan dette forklares?

6 Gjennomsnittlig forbedring per år 200% 196 % 3,2 % Egg (Høns) 175% 169 % 2,3 % Kjøtt (Gris) 150% 125% 139 % 133 % 1,3 % Melk (Storfe) 1,1% Honning (Bier) 100%

7 Variasjon i egenskaper hos ulike arter Art Karakter Variasjon (%) Storfe Melk % Gris Vektøkning % Høns Egg % Honningbie Honning %

8 Grunnleggende prinsipper i seleksjon/utvalg Testing av mange individer Utvalg av en liten andel som foreldre Kontrollert paring av de utvalgte foreldrene

9 Hvorfor tester vi? Testing gir grunnlag for utvelgelse av de beste avlsdyrene Testing uten skikkelig notatføring og bruk av karakterskalaen er verdiløs

10 Avlsmål Honningproduksjon Snille, liten stikkelyst Svermetreghet Tavlefasthet Resistens mot varroa, kalkyngel og Nosema Pollineringsevne

11 Testing er fundamentet i avlsarbeidet Det må være mange nok bifolk med i testingen for at man skal kunne trekke konklusjoner Bifolkene som testes må få mest mulig likt miljø. Bare de faktorene man skal undersøke skal variere. Alle de andre faktorene holdes konstant.

12 15-20 dronninger i hver testbigård som stelles av birøktere (testverter) Testbigårdene (ca stk) fordelt over store deler av landet Testvertene kurses i praktisk testarbeid og teori Testverterne beholder dronninger som ikke tas inn for videre avl Testvertene mottar 250 NOK for hver ferdig testet dronning

13 Kubeplassering i testbigårdene: Feilflukt skal minimaliseres

14 Aggressivitet Karakterskala skala fra 1-4 4: Svært snille bier uten stikkelyst 3: Snille bier med liten stikkelyst 2: Litt aggressive bier med stikkelyst 1: Svært aggressive bier med stor stikkelyst

15 Åpne kuben pent og forsiktig, plasser skattekasser ved siden av yngelrommet ingen reaksjon bier flyr opp og viser aggresjon karakter 1 Før håndflaten frem og tilbake over rammene i yngelrommet og bank 2 ganger i 3 av rammenes topplister ingen reaksjon bier flyr opp og viser aggresjon karakter 2 Ta ut to tavler fra sentrum av yngelrommet. Bank bestemt i yngelrommets yttervegg to ganger. bier flyr opp og viser aggresjon karakter 3 ingen reaksjon karakter 4

16 Reinraseavl Apis mellifera mellifera Apis mellifera carnica Testing av parestasjon Fenotypiske rasekjennetegn Vingemålinger Genetiske analyser

17 Lovbeskyttede parestasjoner: Bifritt i 20 km radius

18 35 avlsdronninger i avlsdronninger avlsbigårder i avlsbigård Utvalg Eggtavler fra birøktere Testing over to fulle sesonger Droner Import dronninger i hver testbigård Dronninger til faglig utvalg for biavl Paring på NB parestasjon 12 døtre fra hver avlsdronning 10 døtre fra de 10 beste avlsdronningene

19 Fordeling av dronninger: Døtrene til en avlsdronning fordeles til 3-4 testverter Hver testvert mottar døtre fra minst 4 forskjellige avlsdronninger

20

21 Distribusjon av avlsmateriale fra Norges Birøkterlag Avlsdronninger til alle fylker Dronningavlere produserer dronninger for salg Birøktere avler egne dronninger Det produseres droner for bruk ved parestasjoner

22

23 Hvordan velge ut de beste avlsdronningene: Estimering av avlsverdier Avvik fra bigårdsgjennomsnitt

24 Tar kun hensyn til bifolkets egen prestasjon Kilo honning Honningutbytte til bifolkene Avvik fra bigårdsgjennomsnittet Testvert 1 Tetsvert 2

25 Hvordan velge ut de beste avlsdronningene: Estimering av avlsverdier Avvik fra bigårdsgjennomsnitt BLUP Best Linear Unbiased Predictor Genetic evaluation in the honey bee considering queen and worker effects A BLUP-Animal model approach- Bienefeld et al. Apidologie 2007:77-85

26 Betydning av gener og miljø Høyt utbytte på grunn av: - Plassering i bigården? - Lav varroabelastning? - Optimale forhold ved dronningproduksjonen? - eller gode gener? Lavt utbytte på grunn av: - Plassering i bigården? -Høy varroabelastning? -Suboptimale forhold ved dronningproduksjonen? -eller dårlige gener? 120 kg 60 kg 90 kg 30 kg Honningproduksjon

27 Betydning av gener og miljø 120 kg 60 kg 90 kg 30 kg Honey production

28 Arvbarhet Arvbarhet (h 2 ) er andelen av variasjonen i en egenskap i en populasjon som kan tilskrives variasjon i genetiske faktorer

29 Arvbarhet Hva er felles for mange av de egenskapene vi ønsker å forbedre gjennom avl? Måles ikke på individnivå, men på samfunnsnivå (superorganisme)

30 Testing av kolonier gir et mål for egenskapen vi selekterer for Men koloniens fremviste resultat f. eks honningutbytte er et resultat av den kombinerte effekten av eggproduksjon og feromonproduksjon etc. levetid og nektarinnsamling etc.

31 Inheritance of queen und worker effects on colony traits Trait h 2 Queen h 2 Worker r Queen_Worker Honey Gentleness Bienefeld & Pirchner (1990)

32 Hvordan virker negativ genetisk korrelasjon? Gen A Positiv effekt på egglegging i dronninger Gen A Negativ effekt på levetid i arbeidere

33 Effekt av negativ korrelasjon mellom dronning- og arbeider effekt på seleksjonsresponsen Seleksjonsrespons i % Genetisk korrelasjon

34 Seleksjonsdiffrensial: Forskjellen mellom gjennomsnittet til de utvalgte avlsdyrene og gjennomsnittet til testpopulasjonen

35 Seleksjonsrespons: Forskjellen i gjennomsnitt til avkommet til de selekterte avlsdyrene og gjennomsnittet til den forrige testpopulasjonen

36 Seleksjonsrespons Eksempel: Fra en bigård med et gjennomsnittlig honningutbytte på 50 kg velges det ut 2 bifolk med et gjennomsnitt på 60 kg for videre avl. Arvbarheten (h 2 ) for honningutbytte er ca 0,2 Seleksjonsresponsen blir da: 0,2*(60-50) = 2 Vi kan med andre ord forvente at gjennomsnittet til avkomsgenerasjonen vil bli 52 kg under de samme betingelsene

37 BLUP Dyremodell med morseffekter Fortrinn Den tar hensyn til genotypen for dronning og arbeider effekter for hvert enkelt karakter som vi selekterer for Genotype for dronning effekter + Genotype for arbeider effekter = Avlsverdi

38 BLUP Dyremodell med morseffekter Den tar hensyn til all genetisk slektskap i hele bestanden Fedre Dronninger Arbeidere

39 BLUP Dyremodell med morseffekter Fortrinn Den bruker informasjon fra alle beslektede kolonier

40 BLUP Dyremodell med morseffekter Fortrinn Den tar hensyn til den genetiske konkurransen mellom individene i en testbigård Honning i kilo Genetisk Miljø A 1 A 2 A 3 B 1 B 2 B 3 A 4 A 5 A 6 C 1 C 2 C 3 Søstergruppe A B A C Testvert I Testvert II

41 Utvalgsmetode Dronningene (ca 35 stk) med de høyeste avlsverdiene velges ut. Det kan maksimalt selekteres 4 døtre etter en avlsdronning Det skal ikke selekteres dronninger som har >15% hull i yngelleiet

42 Vektlegging av avlsverdier Hvordan skal de ulike egenskapene vi avler for vektlegges? Honningutbytte: 30% Aggressivitet: 25% Tavlefasthet: 5% Svermetrang: 30% Varroaresistens: 10%

43 Nosema Nosemainfeksjon er i stor grad knyttet til birøkteren Arvbarheten for motstandskraft mot nosema er ukjent Vi unngår å avle på bifolk som er sterkt nosemainfiserte

44 Kalkyngel Kalkyngel er til dels knyttet til birøkteren, men opptrer ofte syklisk Arvbarheten for motstandskraft mot kalkyngel er ukjent Kalkyngel skal noteres i testkortene (mye/litt kalkyngel) Vi unngår å avle på bifolk som er sterkt kalkyngelinfiserte

45 Bruk av BEEBREED Resultatene fra testingen legges inn før ca 10 januar Hver tester kan legge inn data, eller data kan legges inn av en administrator

46 Data som legges inn: Dronningas fødselsår Avler Mor Mordronning til dronegiverne Parestasjon Testbigård Honningutbytte Aggressivitet Tavlefasthet Svermetrang Overvintringsevne Vårutvikling Bistyrke Varroa nedfall varroa/100 bier utrenskningsevne Kalkyngel Nosema EFB AFB DWV SBV CBPV

47 Norge: association's no.: 64

48

49 Hva er varroaresistens? Hygienisk atferd Pusseatferd Redusert reproduksjon hos midden

50 Hvorfor ønsker vi å avle frem mer varroaresistente bier? Skadeterskelen reduseres stadig på grunn av sekundærinfeksjoner Føre var prinsippet Egenskapen er trolig korrelert med motstand mot kalkyngel og amerikansk yngelråte

51 Avl for varroaresistens Naturlig nedfall av midd om våren Nåletest 2 ganger i løpet av sesongen Midd per 30 g bier når bisamfunnene er yngelfrie om høsten

52 Varroamiddens populasjonsvekst Naturlig nedfall av midd om våren

53

54

55

56

57 % of colonies

58 B. Dahle

59 Foto: B. Dahle

DRONENE BIFOLKETS HANNBIER

DRONENE BIFOLKETS HANNBIER DRONENE - BIFOLKETS HANNBIER 1 DRONENE BIFOLKETS HANNBIER Bifolkets hannbier dronene blir av de fleste birøktere sett på som en belastning i bisamfunnet, idet de spiser mye honning uten å bidra med noe

Detaljer

VEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER

VEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER Vedlikehold av egenskaper og forbedringer 1 VEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER Av: A. KRISTIAN STIGEN Alle bipopulasjoner, enten de stelles av mennesker eller ikke, vil etter hvert forandre seg.

Detaljer

AVLSARBEID PÅ BUCKFASTBIER

AVLSARBEID PÅ BUCKFASTBIER 1 AVLSARBEID PÅ BUCKFASTBIER Målet med avlsarbeid på bier må være: Å få bier som produserer mye honning, som er snille, lettstelte og som gjør god nytte for seg i pollineringarbeidet. For å nå et slikt

Detaljer

Bruksanvisning BEEBREED

Bruksanvisning BEEBREED Bruksanvisning BEEBREED Norges Birøkterlag får beregnet avlsverdier på testdronninger i avlsarbeidet på både krainer og brune i Tyskland. Dataene ligger fritt tilgjengelig i en database For å få fram de

Detaljer

LINJER OG STAMTAVLER FOR HONNINGBIER

LINJER OG STAMTAVLER FOR HONNINGBIER Artikkel 03 1 Linjer og stamtavler for honningbier LINJER OG STAMTAVLER FOR HONNINGBIER (Foredrag holdt av A. Kristian Stigen ved seminar for dronningavlere og testverter, Dag Bondeheimen, Skien, 28.-29.

Detaljer

NORGES BIRØKTERLAG AVLSPLAN AV 2014

NORGES BIRØKTERLAG AVLSPLAN AV 2014 NORGES BIRØKTERLAG AVLSPLAN AV 2014 INNHOLD Kapittel Side 1. Innledning 3 2. Avlsmål 4 3. Avlsmodell 7 4. Utvalgsmetode 8 5. Aktuelle avlspopulasjoner 10 6. Praktisk gjennomføring 12 7. Seleksjonskriterier

Detaljer

Protokoll for ytelsestesting

Protokoll for ytelsestesting SMARTBEES / FP7 KBBE.2013.1.3 02 / WP6 Sustainable Management of Resilient Bee Populations www.smartbees-fp7.eu Protokoll for ytelsestesting En guide for birøktere i Europa Utgitt :26 oktober, 2015. Versjon

Detaljer

SAMMENLIGNINGSFORSØK MED TRE BIRASER Brune, Carnica- og Buckfastbier

SAMMENLIGNINGSFORSØK MED TRE BIRASER Brune, Carnica- og Buckfastbier SAMMENLIGNINGSFORSØK MED TRE BIRASER Brune, Carnica- og Buckfastbier Av A. Kristian Stigen Disse sammenligningsforsøkene ble utført i tidsrommet fra 1974 til 1984 med tre forskjellige biraser; brune bier,

Detaljer

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr

Detaljer

Avlsmålet for geit. Avlskonferansen for geit Gardermoen, desember Thor Blichfeldt. Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit

Avlsmålet for geit. Avlskonferansen for geit Gardermoen, desember Thor Blichfeldt. Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsmålet for geit Avlskonferansen for geit Gardermoen, 3.-4. desember 2016 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsframgang per år ( R * I ) G = A * ------------- L G : Avlsframgangen

Detaljer

BRODER ADAM OG BUCKFASTBIENE

BRODER ADAM OG BUCKFASTBIENE Broder Adam og Buckfastbiene 1 BRODER ADAM OG BUCKFASTBIENE Av I en tidsperiode på 80 år avlet Broder Adam fram en ny bie: Buckfastbiene. Broder Adam ble født den 3. aug. 1898 i Mittel Biberach,Tyskland,

Detaljer

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avlsmetoder. Reinavl Krysningsavl Betinger heterosis Innavl Fører til innavlsdepresjon Reinavl.

Detaljer

Sikkerhet i avlsverdivurderingene. Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker

Sikkerhet i avlsverdivurderingene. Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker Sikkerhet i avlsverdivurderingene Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker Avlsmessig framgang G/år = i r GI L G i r L GI G seleksjonsintensitet sikkerhet påberegnede generasjon

Detaljer

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Foto:Jørgensen Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Anna Rehnberg, Sola, 22.03.2015 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt

Detaljer

Avlsarbeid - luseresistens

Avlsarbeid - luseresistens Avlsarbeid - luseresistens Benchmark Breeding & Genetics - BBG Salmobreed Stofnfiskur AFGC Spring Genetics 2 Salmobreed Family based breeding program Started 2000, based on Bolaks and Jakta strains Index

Detaljer

Trond Gjessing Norges Birøkterlag

Trond Gjessing Norges Birøkterlag Trond Gjessing Norges Birøkterlag Birøkt i Norge Ca 3.000 birøktere (ca. 2.500 medlemmer) Ca 50.000 bikuber 3.000.000.000 bier 1.500 tonn honning 0-60 kg honning pr. bifolk 1 Verdien av birøkt i Norge

Detaljer

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe

Detaljer

Avl på Norsk melkegeit

Avl på Norsk melkegeit Avl på Norsk melkegeit Friskere geiter, 22. november 2011 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet - grunnleggende Kvantitative egenskaper Avlsarbeidet utnytter genetisk variasjon

Detaljer

GENO Avler for bedre liv

GENO Avler for bedre liv www.geno.no GENO Avler for bedre liv GENO SA Geno SA er et samvirkeforetak, eid av om lag 9000 norske storfebønder, stiftet i 1935. Vi har felles lokale produsentlag sammen med TINE SA. Hovedoppgavene

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF

Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF HEGE HOPEN AMUNDAL¹, MORTEN SVENDSEN² OG BJØRG HERINGSTAD¹, ² ¹IHA, UMB, ²GENO Innledning Drektighetslengde er perioden fra kua

Detaljer

GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet

GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET Øyvind Nordbø og Håvard Tajet GENOMISK SELEKSJON Oversikt Grunnkurs i genetikk Hvordan utnytter vi genotypedata i avlsarbeidet? Genomisk seleksjon øker den

Detaljer

Ny kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson

Ny kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson Ny kunnskap i avlsprogram Anna K. Sonesson Avlsprogram Design: strategien som brukes for å forbedre genetiske anlegg Avlsverdiberegning/seleksjonskriterium Avlsmål/ definisjon av egenskaper Nye teknikker

Detaljer

VEILEDER KSL-STANDARD. 10 - Honning. Versjon 11, oktober 2015 bokmål

VEILEDER KSL-STANDARD. 10 - Honning. Versjon 11, oktober 2015 bokmål KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER 10 - Honning Foto: Eli Åsen KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning til sjekklisten

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Dato: 5151/BD Høring om nye regler for reinavlsområder og opprettholdelse/nedleggelse av reinavlsområder

Deres ref: Vår ref: Dato: 5151/BD Høring om nye regler for reinavlsområder og opprettholdelse/nedleggelse av reinavlsområder Dyrskuevn. 20, N-2040 Kløfta Tlf.: + 47 63 94 20 80 Fax.: + 47 63 94 20 81 Bankkontonr.: 9365 16 49755 Foretaksnr.: NO 940469465 MVA Norges Birøkterlags fylkeslag/ fylkeskontakter Honningcentralen SA Buckfast

Detaljer

Internasjonal avlsverdiberegning på tvers av avlsforbund; utfordringer og muligheter

Internasjonal avlsverdiberegning på tvers av avlsforbund; utfordringer og muligheter Internasjonal avlsverdiberegning på tvers av avlsforbund; utfordringer og muligheter Stine Samsonstuen HFA320 - Hesteavl 27.10.2013 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Varmblods ridehest og det praktiske

Detaljer

Avlsplan Norsk Limousin

Avlsplan Norsk Limousin Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende

Detaljer

$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU

$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU $YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU *XQQDU.OHPHWVGDO,QVWLWXWWIRUKXVG\UIDJ 1RUJHVODQGEUXNVK JVNROH ;;9,,, 1.NRQJUHV%U QGHUVOHY'DQPDUN MXOL Storfeavl med nordisk profil kan defineres

Detaljer

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 1,vedtatt av TYRs styre 17.desember 2013 Innledning TYR er tildelt ansvaret for det organiserte avlsarbeidet på kjøttfe i Norge. Avlsplanen gjelder for

Detaljer

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi » Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi www.nkk.no Foto: Vibeke Brath Juni 2015 EXTRAORDINÆR ERNÆRING TIL EKSTRAORDINÆRE HUNDER Som medlem i Eukanuba Breeders Club får du mange fordeler

Detaljer

Birøkt i Norge. Norsk birøkt. Organisering. Trond Gjessing

Birøkt i Norge. Norsk birøkt. Organisering. Trond Gjessing Norsk birøkt Trond Gjessing Seniorrådgiver Norges Birøkterlag Birøkt i Norge Ca 4.000 birøktere (ca. 3.500 medlemmer) Ca 50.000 bikuber 3.000.000.000 bier 1.500 tonn honning 0-60 kg honning pr. bifolk

Detaljer

Sikkerhet i avlsarbeidet

Sikkerhet i avlsarbeidet Sikkerhet i avlsarbeidet Geitedagene, 23. august 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet Avlsframgang: Den nye generasjonen er bedre enn den forrige To hovedoppgaver 1. Skape

Detaljer

Økonomisk kvægavl i Norden - Økonomisk utbytte. Daði Már Kristófersson Islands Bondelag

Økonomisk kvægavl i Norden - Økonomisk utbytte. Daði Már Kristófersson Islands Bondelag Økonomisk kvægavl i Norden - Økonomisk utbytte Daði Már Kristófersson Islands Bondelag Grunnleggende spørsmål Hvordan vekte forskjellige egenskaper i avlsarbeid? kommer an på avlsmålet forbedre fysiske

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan?

Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan? Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan? Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Hvorfor vi ønsker vi å ta i bruk genomisk seleksjon på sau? Svaret er enkelt: Vi vil ha større avlsframgang!

Detaljer

Prinsippene i avlsarbeidetom begreper, systemer, mål og tiltak

Prinsippene i avlsarbeidetom begreper, systemer, mål og tiltak Prinsippene i avlsarbeidetom begreper, systemer, mål og tiltak NVK s Avlsseminar Gardermoen 7-8 november 2015 dr. agric., dr. scient. Odd Vangen Professor i husdyravl og genetikk IHA/NMBU Innspillseminar

Detaljer

AVLSDATA FRA FØLLFESTIVALEN DEL 1 av Unn Reierstad, cand.scient (NLH/UMB), veterinær (NVH) / RR Reierstad Ridehest

AVLSDATA FRA FØLLFESTIVALEN DEL 1 av Unn Reierstad, cand.scient (NLH/UMB), veterinær (NVH) / RR Reierstad Ridehest AVLSDATA FRA FØLLFESTIVALEN DEL 1 av Unn Reierstad, cand.scient (NLH/UMB), veterinær (NVH) / RR Reierstad Ridehest MATERIALE & METODER : AVLSLÆRE For ethvert dyr er P = GEN + ENV, der P, GEN og ENV er

Detaljer

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger

Detaljer

Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet.

Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet. Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet. Håvard Bakke Avlsmålene til SalmoBreed er: En frisk og robust fisk med gode produksjonsegenskaper. 1.Tilvekst 2. Helse 3. Kvalitet

Detaljer

Genetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø

Genetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø Genetikk i skogen Jørn Henrik Sønstebø BAKGRUNN Genetisk variasjon basis for foredling Skogplanteforedling av gran Tradisjonell foredling Breeding without breeding Forvaltning av genetiske variasjonen

Detaljer

AVL MOT ILA. FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017

AVL MOT ILA. FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017 AVL MOT ILA FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017 HVA BOR I GENOMET TIL EN ART? Det genetiske mangfoldet hos en art kan være enormt MENNESKER KAN STYRE GENETIKKEN I FLERE RETNINGER En negativ

Detaljer

Arvbarheter på hund. 23.05.2014 Marte Wetten Geninova

Arvbarheter på hund. 23.05.2014 Marte Wetten Geninova Arvbarheter på hund 23.05.2014 Marte Wetten Geninova Avlsarbeid uavhengig av art Seleksjon Vekting Arvbarhet Fenotyper Slektskap Fenotyper-hva er det? Krøller/ikke krøller Benlengde Hodefasong Noen fenotyper

Detaljer

LANGTIDSPLAN HANDLINGSPLAN 2010

LANGTIDSPLAN HANDLINGSPLAN 2010 LANGTIDSPLAN 2010-2014 & HANDLINGSPLAN 2010 2010-2014 Norges Birøkterlags målsetting er fastsatt i formålsparagrafen i vedtektene: «Innenfor de naturgitte produksjonsvilkår i landet og de samfunnspolitiske

Detaljer

Bjørn Gjerde. 12. utgåve

Bjørn Gjerde. 12. utgåve Kompendium i veterinærmedisinsk parasittologi Parasittar hos bier av Bjørn Gjerde 12. utgåve Føreord Dette kompendiet gjev eit oversyn over dei viktigaste parasittane hos bier, med hovudvekt på omtalen

Detaljer

Parasitter i norsk birøkt

Parasitter i norsk birøkt Parasitter i norsk birøkt Kristoffer Tysnes, Parasittologisk laboratorium, NMBU DNV fagkurs; Kurs i bisykdommer for veterinærer, 10 juni 2016 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Oversikt -

Detaljer

Sekretariatet betydelig styrket

Sekretariatet betydelig styrket Honnemøtet 2016. Sekretariatet betydelig styrket Ny generalsekretær Heidi Kirkeby 4 heltidsansatte Heidi Trond Bjørn og Eli Tillegg 01.01.16 50% sekretær Totalt 4,5 stillinger 2015 >900 nye gått kurs 83

Detaljer

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i 1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner

Detaljer

Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem

Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon i naturlige populasjoner grunnlag for foredling Mari Mette Tollefsrud Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon Summen av forskjeller i genotypene til individene i en populasjon Oppstår

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

BJØRG HERINGSTAD, GUNNAR KLEMETSDAL OG JOHN RUANE Institutt for husdyrfag, Norges Landbrukshøgskole, Postboks 5025, 1432 Ås.

BJØRG HERINGSTAD, GUNNAR KLEMETSDAL OG JOHN RUANE Institutt for husdyrfag, Norges Landbrukshøgskole, Postboks 5025, 1432 Ås. Avl mot mastitt BJØRG HERINGSTAD, GUNNAR KLEMETSDAL OG JOHN RUANE Institutt for husdyrfag, Norges Landbrukshøgskole, Postboks 5025, 1432 Ås. Introduksjon Dette innlegget er i hovedsak et sammendrag av

Detaljer

Om adferd, mentalitet og bruk av MH-beskrivelse

Om adferd, mentalitet og bruk av MH-beskrivelse Om adferd, mentalitet og bruk av MH-beskrivelse resyme` fra NAAK seminar 18.april v/mirjam Solbakk foto: mirjam solbakk Lørdag 18.april arrangerte NAAK seminar for å lære mere om hva adferd er, hvordan

Detaljer

HØRINGSDOKUMENT OM AVLSARBEIDET FOR BEAGLE.

HØRINGSDOKUMENT OM AVLSARBEIDET FOR BEAGLE. HØRINGSDOKUMENT OM AVLSARBEIDET FOR BEAGLE. Avlsrådet for beagle sender herved ut et høringsdokument som tar for seg måla med avlsvirksomheten, situasjonene for rasen i dag og kriterier for valg av avlsdyr.

Detaljer

Norges birøkterlags forsøgsarbejde 2015

Norges birøkterlags forsøgsarbejde 2015 Droneyngelfjerning hvor effektivt er det og produksjon av droneyngel? Dette er et dobbelt forsøk: Formålet med forsøket er å studere effekten av droneyngelskjæring på varroamiddens bestandsvekst i bifolket.

Detaljer

Geitavlen i stor endring

Geitavlen i stor endring NSG - Norsk Sau og Geit Geitavlen i stor endring Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Skal vi lykkes med avlsarbeidet på geit framover, kreves det økt interesse for avl blant produsentene

Detaljer

Kan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS

Kan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS Kan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS Oversikt Hva er robusthet? Forskjellige strategier for å avle for robusthet Oppsummering og konklusjon Definisjon: Robuste dyr

Detaljer

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008). Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt

Detaljer

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB

RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING

Detaljer

Avlstiltak. Amerikansk Cocker Spaniel. Forslag til Representantskapet 1. og 2. april 2006

Avlstiltak. Amerikansk Cocker Spaniel. Forslag til Representantskapet 1. og 2. april 2006 Amerikansk Cocker Spaniel Det er fremdeles lite problemer og så lav røntgings-frekvens på rasen, at det ikke er tilrådelig å benytte HD-avlesingsresultatene som entydig indikator på utbredelsen av HD.

Detaljer

Lammedødelegheit - genetiske parametre

Lammedødelegheit - genetiske parametre NSG - Norsk Sau og Geit Lammedødelegheit - genetiske parametre Forfatter Leiv Sigjørn Eikje, Norsk Sau og Geit Sammendrag Tal lam per vinterfôra sau, og slaktevekt og -kvalitet på lammeslakta, er dei økonomisk

Detaljer

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno

AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON Hans Storlien, Marked Norge, Geno STORFEGENOMET Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter Består av 30 kromosompar Genotyping Leser av hvilke basepar som

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt

Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt TORUNN AASMUNDSTAD OG PEER OLA HOFMO Norsvin, Postboks 504, 2304 Hamar Innledning Norsvin har alltid styrt sitt avlsarbeid

Detaljer

Avl og genetikk -bidrag i utviklingsprosjekter Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Prof. Hans Magnus Gjøen

Avl og genetikk -bidrag i utviklingsprosjekter Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Prof. Hans Magnus Gjøen Avl og genetikk -bidrag i utviklingsprosjekter Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Prof. Hans Magnus Gjøen Kort om bakgrunn: Universitetet for miljø- og biovitenskap Den høiere Landbruksskole

Detaljer

Oppdretterseminar 20 21/3, i forbindelse med NBaK s årsmøte 2010. Genetikk og avl for hund II, v/ Hanna Helgeland.

Oppdretterseminar 20 21/3, i forbindelse med NBaK s årsmøte 2010. Genetikk og avl for hund II, v/ Hanna Helgeland. Oppdretterseminar 20 21/3, i forbindelse med NBaK s årsmøte 2010. Genetikk. Genetikk og avl for hund II, v/ Hanna Helgeland. Grunnleggende begreper innen arvelære. Referat: Per Hoff Gener: Områder i DNA

Detaljer

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen

Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Responser Noen bruker vi hele tiden Noen bruker vi sjelden Noen har vi nesten ikke brukt! Where is the f.. response!? Klasser Funksjonelle

Detaljer

FHF møte september 2014

FHF møte september 2014 FHF møte september 2014 Luseresistens i avlsarbeidet Håvard Bakke B. Gjerde: Combatting strategies Cleaner fish Chemical treatments H 2 O 2 Health Feed Skirt Water pressure / temperature Closed cages Laser

Detaljer

Genetiske bånd mellom norske sauebesetninger

Genetiske bånd mellom norske sauebesetninger NSG - Norsk Sau og Geit Genetiske bånd mellom norske sauebesetninger Forfatter Leiv Sigbjørn Eikje, Norsk Sau og Geit Inger Anne Boman, Norsk Sau og Geit Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Ronald M. Lewis,

Detaljer

Januar 1. Biene må ikke forstyrres. 2. Det skal være en rolig, jevn brus i kubene.

Januar 1. Biene må ikke forstyrres. 2. Det skal være en rolig, jevn brus i kubene. Ett års arbeid i bigården FAGINFORMASJON kapittel 4 Januar 1. Biene må ikke forstyrres. 2. Det skal være en rolig, jevn brus i kubene. 3. Kuber som viser tegn til uro undersøkes første godværsdag biene

Detaljer

Avlsarbeidet på sau i Norge

Avlsarbeidet på sau i Norge Avlsarbeidet på sau i Norge Internorden 2010 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Raser i norsk sauehold Norsk Kvit sau (NKS): ca 75 % Lang hale. Crossbred, hvit ull. Spælsau: ca 15 % Kort

Detaljer

Mulighet til å forske bort lusa?

Mulighet til å forske bort lusa? Mulighet til å forske bort lusa? FHL Midtnorsk Havbrukslag 2.-3. mars 2010 Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Forsker Seksjon for miljø og smittetiltak, Trondheim Hvorfor er lus en stor utfordring? Stort antall

Detaljer

RETTLEIAR KSL-STANDARD. 10 - Honning. Versjon 11, oktober 2015 nynorsk

RETTLEIAR KSL-STANDARD. 10 - Honning. Versjon 11, oktober 2015 nynorsk KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 nynorsk RETTLEIAR 10 - Honning Foto: Eli Åsen KSL-standarden omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast ved eigenrevisjon. Rettleiing til sjekklista

Detaljer

Dette vedlegget gjelder som et tillegg til driftsbeskrivelsen for økologisk primærproduksjon, Generell del (DB).

Dette vedlegget gjelder som et tillegg til driftsbeskrivelsen for økologisk primærproduksjon, Generell del (DB). Driftsbeskrivelse for økologisk birøkt Navn på virksomhet/produsent: Driftsbeskrivelsen er utarbeidet (dato og årstall): Dette vedlegget gjelder som et tillegg til driftsbeskrivelsen for økologisk primærproduksjon,

Detaljer

Avlsindekser. Hva er en avlsindeks?

Avlsindekser. Hva er en avlsindeks? Avlsindekser Hva er en avlsindeks? Indekser er et tallmessig uttrykk for en hunds forventede avlsmessige verdi for den egenskapen den er beregnet for Indekser er uavhengig av NVK s database og kjøres direkte

Detaljer

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus

Arv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus Arv og miljø i stadig endring Per Holth professor, Høgskolen i Akershus Hvis målet er å skape debatt, har Harald Eia hatt stor suksess med TV-serien Hjernevask på NRK. Men hvis suksessen skal måles i hva

Detaljer

Nytt prosjekt: Bedre pollinering av rødkløver ved hjelp av humler og honningbier (PolliClover) Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik

Nytt prosjekt: Bedre pollinering av rødkløver ved hjelp av humler og honningbier (PolliClover) Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik Nytt prosjekt: Bedre pollinering av rødkløver ved hjelp av humler og honningbier (PolliClover) Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik Kompetanseprosjekt for næringslivet (KPN) Finansiering / samarbeidspartnere:

Detaljer

Bærekraftig foredling

Bærekraftig foredling Øyvind Meland Edvardsen, Seniorrådgiver Skogfrøverket Arne Steffenrem, Forsker Skogfrøverket / NIBIO Bærekraftig foredling -anvendelse av forskningsresultatene Klimatilpasning Vår visjon Norsk skogplanteforedling

Detaljer

NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017

NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017 NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017 2016 tidenes okseårgang! Overgangen til Genomisk Seleksjon (GS) har gitt oss tidenes årgang i vårt avlsmateriale! Et stort utvalg okser gir store valgmuligheter

Detaljer

Honningkvalitet og KSL

Honningkvalitet og KSL Honningkvalitet og KSL Hva er KSL og hvorfor skal jeg bry meg. Av: Tora Snorradottir, kvalitetssjef i Honningcentralen Februar 2016 1 Hvorfor skal jeg bry meg om KSL? KSL er et fiks ferdig system for å

Detaljer

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi » Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi Oktober 2012 www.nkk.no Foto: Vibeke Brath EXTRAORDINÆR ERNÆRING TIL EKSTRAORDINÆRE HUNDER Som medlem i Eukanuba Breeders Club får du mange fordeler

Detaljer

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi » Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi www.nkk.no Foto: Vibeke Brath Oktober 2012 EXTRAORDINÆR ERNÆRING TIL EKSTRAORDINÆRE HUNDER Som medlem i Eukanuba Breeders Club får du mange fordeler

Detaljer

Demodex (hårsekkmidd) Det latinske navnet på hunders hårsekkmidd. Sykdommen, som er en midd, forårsaker demodekose.

Demodex (hårsekkmidd) Det latinske navnet på hunders hårsekkmidd. Sykdommen, som er en midd, forårsaker demodekose. NKKs Oppdretterskole - Del 1: Genetikk og avl Bergen 14. og 15. november 2009 Forelesere: Astrid Indrebø og Hilde Bremnes Referat ved Solvor Nærland Genetikk og avl Hunder har 78 kromosomer: - Autosomer

Detaljer

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni 2010. Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG

Fagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni 2010. Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG Fagdag Geit Lemonsjøen Fjellstue AVL 10. juni 2010 Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG Gjennomgang av: Avlsbesetninger Bruksbesetninger Kaseingen Avlsnivå i øst Avlsframgang Avlsmodell Avlsbesetninger Bukkeringer

Detaljer

Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012

Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012 Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012 Denne avlsplanen erstatter avlsplan for NBK for perioden 2002 2007, og er vedtatt av Årsmøtet i 2007. Avlsplanen inneholder en vurdering av effekten

Detaljer

BUCKFAST AVLER GRUPPEN AVLSKOMPENDIUM 2010 1/9

BUCKFAST AVLER GRUPPEN AVLSKOMPENDIUM 2010 1/9 BUCKFAST AVLER GRUPPEN AVLSKOMPENDIUM 2010 1/9 Innhold Innhold...2 DRONNINGAVLERE FOR 2010...3 Arne Bakke...4 Kristian Eriksen...5 Michael Gibbard...6 Jan-Thore Riseng...7 Forord For året 2010 er det bare

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Store Ree Møtedato/tid : 27. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : Antall innkalte tillitsvalgte Antall frammøtte tillitsvalgte Kjønnsfordeling

Detaljer

ER STØRRE HONNINGBIER EN FORDEL ELLER EN ULEMPE?

ER STØRRE HONNINGBIER EN FORDEL ELLER EN ULEMPE? 1 ER STØRRE HONNINGBIER EN FORDEL ELLER EN ULEMPE? En litteraturkavalkade om store celler for å få større bier Av A. Kristian Stigen I et tidsrom av 75-100 år har man forsøkt å avle fram store bier, ved

Detaljer

Identifisering av en genvariant som viser sterk sammenheng med kullstørrelse hos norsk kvit sau.

Identifisering av en genvariant som viser sterk sammenheng med kullstørrelse hos norsk kvit sau. Identifisering av en genvariant som viser sterk sammenheng med kullstørrelse hos norsk kvit sau. DAG INGE VÅGE 1, MAREN HUSDAL 1, MATTHEW PETER KENT 1, GUNNAR KLEMETSDAL 1, THOR BLICHFELDT 2 OG INGER ANNE

Detaljer

Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover. -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte:

Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover. -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte: Kapittel 10, del 2: Klassisk genetikk: Mendels arvelover -forhold som influerer fenotypen slik at den avviker fra det Mendel observerte: 1. Dominansforhold 2. Multiple allel 3. Geninteraksjon 4. Genuttrykk

Detaljer

Norsk Spaniel Klubs Avlsretningslinjer

Norsk Spaniel Klubs Avlsretningslinjer Norsk Spaniel Klubs Avlsretningslinjer Endring fra Avlsanbefaling til Avlsretningslinjer vedtatt på Avlsretningslinjene forplikter alle medlemmer av Norsk Spaniel Klub. Avlsretningslinjene gjelder følgende

Detaljer

Avlsframgangen på geit de siste 20 årene

Avlsframgangen på geit de siste 20 årene NSG - Norsk Sau og Geit Avlsframgangen på geit de siste 20 årene Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Beregning av avlsframgangen for alle geitene i Geitkontrollen født 1990-2010 viser

Detaljer

Sykdomssituasjonen i Agder Hvilke restriksjoner gjelder - Åpen yngelråte. Jørn Weidemann DK Aust-Agder

Sykdomssituasjonen i Agder Hvilke restriksjoner gjelder - Åpen yngelråte. Jørn Weidemann DK Aust-Agder Sykdomssituasjonen i Agder Hvilke restriksjoner gjelder - Åpen yngelråte Jørn Weidemann DK Aust-Agder «Utbrudd» 2009 Mistenkelig klinisk bilde i 2 bigårder i Arendalsområdet. Ingen påvisning av åpen yngelråte

Detaljer

GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS. Nordnorsk Fiskehelsesamling Borghild Hillestad

GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS. Nordnorsk Fiskehelsesamling Borghild Hillestad GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS Nordnorsk Fiskehelsesamling 24.08.16 Borghild Hillestad INNHOLD Bakgrunnen for at vi avler for økt ILA-resistens Effekten av familiebasert avl

Detaljer

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012

SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 03 SLAKT- OG KJØTTKVALITET KJØTTETS TILSTAND 2012 16 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).

Detaljer

Naturlige pollinatorers rolle i frukt og bærhagen

Naturlige pollinatorers rolle i frukt og bærhagen Naturlige pollinatorers rolle i frukt og bærhagen YNGHILD STORHAUG NIBIO ULLENSVANG NORSK BÆRSEMINAR 2016 Pollinering som en økosystemtjeneste i landbruket Mange jordbruksvekster, blant annet frukt og

Detaljer

Foredling og skogskjøtsel for høyere produksjon av kvalitetsvirke De viktige valgene! Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap

Foredling og skogskjøtsel for høyere produksjon av kvalitetsvirke De viktige valgene! Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap Foredling og skogskjøtsel for høyere produksjon av kvalitetsvirke De viktige valgene! Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap 2009 Grana er anvendelig Foredling er veldig langsiktig: Hva etterspørres

Detaljer

Avlsmessig framgang Avlskonferanse geit november

Avlsmessig framgang Avlskonferanse geit november Avlsmessig framgang Avlskonferanse geit 2012 1.-2. november Ingrid R. Østensen rådgiver geit Norsk Sau og Geit Disposisjon Avlsframgang i avlsbesetningene Indekstall Faktiske enheter Fenotypisk endring

Detaljer

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt)

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) 31 Nor-X farrase Nor-X er en sammensatt farrase (Norsk

Detaljer

Genomkartlegging er det noe nyttig for havbruksnæringen?

Genomkartlegging er det noe nyttig for havbruksnæringen? Genomkartlegging er det noe nyttig for havbruksnæringen? Sigbjørn Lien Centre for Integrative Genetics (CIGENE) Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) Universitetet for miljø- og biovitenskap

Detaljer

Elektronisk kubekort Brukerveiledning

Elektronisk kubekort Brukerveiledning Elektronisk kubekort Brukerveiledning Innhold: 1. Innledning... 1 2. Pålogging... 1 3. Registrering av bigårdsplasser, kuber og dronninger.... 1 3.1. Registrering av bigårdsplass.... 1 3.1.1. Opprettelse

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Broholmer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Broholmer Rasespesifikk avlsstrategi (RAS) for Broholmer Versjon 1 Gyldig 1.10.2021 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Generelt... 3 Rasens historie; bakgrunn og utvikling... 3 Overordnet mål for rasen... 3 Rasens

Detaljer

NSGs krav til raser og raselag

NSGs krav til raser og raselag NSGs krav til raser og raselag Thor Blichfeldt Avlssjef Norsk Sau og Geit Daglig leder NSG Semin AS Lov om husdyravl 1.Lovens formål er å sikre forsvarlig husdyravl, herunder kunstig overføring av sæd,

Detaljer