Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED
|
|
- Thorbjørn Birkeland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bjørn Dahle Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED Seniorrådgiver Norges Birøkterlag Førsteamanuensis II Institutt for Husdyrfag og Akvakulturvitenskap Norges Miljø og Biovitenskapelige Univeristet
2 Hvorfor driver vi avlsarbeid i regi av Norges Birøkterlag? Landets birøkterne skal sikres tilgang på lettstelte og produktive bier
3 Forutsetninger for avl Variasjon i den egenskapen man vil endre Noe av denne variasjonen skyldes genetiske forskjeller Desto høyere arvbarhet desto raskere avlsframgang
4 Arvbarhet Arvbarhet (h 2 ) er andelen av variasjonen i en egenskap i en populasjon som kan tilskrives variasjon i genetiske faktorer Varierer mellom 0 og 1
5 Arvbarhet Hva kan vi gjøre for å øke arvbarheten? Arvelige egenskaper kan ha en arvbarhet på 0. Hvordan kan dette forklares?
6 Gjennomsnittlig forbedring per år 200% 196 % 3,2 % Egg (Høns) 175% 169 % 2,3 % Kjøtt (Gris) 150% 125% 139 % 133 % 1,3 % Melk (Storfe) 1,1% Honning (Bier) 100%
7 Variasjon i egenskaper hos ulike arter Art Karakter Variasjon (%) Storfe Melk % Gris Vektøkning % Høns Egg % Honningbie Honning %
8 Grunnleggende prinsipper i seleksjon/utvalg Testing av mange individer Utvalg av en liten andel som foreldre Kontrollert paring av de utvalgte foreldrene
9 Hvorfor tester vi? Testing gir grunnlag for utvelgelse av de beste avlsdyrene Testing uten skikkelig notatføring og bruk av karakterskalaen er verdiløs
10 Avlsmål Honningproduksjon Snille, liten stikkelyst Svermetreghet Tavlefasthet Resistens mot varroa, kalkyngel og Nosema Pollineringsevne
11 Testing er fundamentet i avlsarbeidet Det må være mange nok bifolk med i testingen for at man skal kunne trekke konklusjoner Bifolkene som testes må få mest mulig likt miljø. Bare de faktorene man skal undersøke skal variere. Alle de andre faktorene holdes konstant.
12 15-20 dronninger i hver testbigård som stelles av birøktere (testverter) Testbigårdene (ca stk) fordelt over store deler av landet Testvertene kurses i praktisk testarbeid og teori Testverterne beholder dronninger som ikke tas inn for videre avl Testvertene mottar 250 NOK for hver ferdig testet dronning
13 Kubeplassering i testbigårdene: Feilflukt skal minimaliseres
14 Aggressivitet Karakterskala skala fra 1-4 4: Svært snille bier uten stikkelyst 3: Snille bier med liten stikkelyst 2: Litt aggressive bier med stikkelyst 1: Svært aggressive bier med stor stikkelyst
15 Åpne kuben pent og forsiktig, plasser skattekasser ved siden av yngelrommet ingen reaksjon bier flyr opp og viser aggresjon karakter 1 Før håndflaten frem og tilbake over rammene i yngelrommet og bank 2 ganger i 3 av rammenes topplister ingen reaksjon bier flyr opp og viser aggresjon karakter 2 Ta ut to tavler fra sentrum av yngelrommet. Bank bestemt i yngelrommets yttervegg to ganger. bier flyr opp og viser aggresjon karakter 3 ingen reaksjon karakter 4
16 Reinraseavl Apis mellifera mellifera Apis mellifera carnica Testing av parestasjon Fenotypiske rasekjennetegn Vingemålinger Genetiske analyser
17 Lovbeskyttede parestasjoner: Bifritt i 20 km radius
18 35 avlsdronninger i avlsdronninger avlsbigårder i avlsbigård Utvalg Eggtavler fra birøktere Testing over to fulle sesonger Droner Import dronninger i hver testbigård Dronninger til faglig utvalg for biavl Paring på NB parestasjon 12 døtre fra hver avlsdronning 10 døtre fra de 10 beste avlsdronningene
19 Fordeling av dronninger: Døtrene til en avlsdronning fordeles til 3-4 testverter Hver testvert mottar døtre fra minst 4 forskjellige avlsdronninger
20
21 Distribusjon av avlsmateriale fra Norges Birøkterlag Avlsdronninger til alle fylker Dronningavlere produserer dronninger for salg Birøktere avler egne dronninger Det produseres droner for bruk ved parestasjoner
22
23 Hvordan velge ut de beste avlsdronningene: Estimering av avlsverdier Avvik fra bigårdsgjennomsnitt
24 Tar kun hensyn til bifolkets egen prestasjon Kilo honning Honningutbytte til bifolkene Avvik fra bigårdsgjennomsnittet Testvert 1 Tetsvert 2
25 Hvordan velge ut de beste avlsdronningene: Estimering av avlsverdier Avvik fra bigårdsgjennomsnitt BLUP Best Linear Unbiased Predictor Genetic evaluation in the honey bee considering queen and worker effects A BLUP-Animal model approach- Bienefeld et al. Apidologie 2007:77-85
26 Betydning av gener og miljø Høyt utbytte på grunn av: - Plassering i bigården? - Lav varroabelastning? - Optimale forhold ved dronningproduksjonen? - eller gode gener? Lavt utbytte på grunn av: - Plassering i bigården? -Høy varroabelastning? -Suboptimale forhold ved dronningproduksjonen? -eller dårlige gener? 120 kg 60 kg 90 kg 30 kg Honningproduksjon
27 Betydning av gener og miljø 120 kg 60 kg 90 kg 30 kg Honey production
28 Arvbarhet Arvbarhet (h 2 ) er andelen av variasjonen i en egenskap i en populasjon som kan tilskrives variasjon i genetiske faktorer
29 Arvbarhet Hva er felles for mange av de egenskapene vi ønsker å forbedre gjennom avl? Måles ikke på individnivå, men på samfunnsnivå (superorganisme)
30 Testing av kolonier gir et mål for egenskapen vi selekterer for Men koloniens fremviste resultat f. eks honningutbytte er et resultat av den kombinerte effekten av eggproduksjon og feromonproduksjon etc. levetid og nektarinnsamling etc.
31 Inheritance of queen und worker effects on colony traits Trait h 2 Queen h 2 Worker r Queen_Worker Honey Gentleness Bienefeld & Pirchner (1990)
32 Hvordan virker negativ genetisk korrelasjon? Gen A Positiv effekt på egglegging i dronninger Gen A Negativ effekt på levetid i arbeidere
33 Effekt av negativ korrelasjon mellom dronning- og arbeider effekt på seleksjonsresponsen Seleksjonsrespons i % Genetisk korrelasjon
34 Seleksjonsdiffrensial: Forskjellen mellom gjennomsnittet til de utvalgte avlsdyrene og gjennomsnittet til testpopulasjonen
35 Seleksjonsrespons: Forskjellen i gjennomsnitt til avkommet til de selekterte avlsdyrene og gjennomsnittet til den forrige testpopulasjonen
36 Seleksjonsrespons Eksempel: Fra en bigård med et gjennomsnittlig honningutbytte på 50 kg velges det ut 2 bifolk med et gjennomsnitt på 60 kg for videre avl. Arvbarheten (h 2 ) for honningutbytte er ca 0,2 Seleksjonsresponsen blir da: 0,2*(60-50) = 2 Vi kan med andre ord forvente at gjennomsnittet til avkomsgenerasjonen vil bli 52 kg under de samme betingelsene
37 BLUP Dyremodell med morseffekter Fortrinn Den tar hensyn til genotypen for dronning og arbeider effekter for hvert enkelt karakter som vi selekterer for Genotype for dronning effekter + Genotype for arbeider effekter = Avlsverdi
38 BLUP Dyremodell med morseffekter Den tar hensyn til all genetisk slektskap i hele bestanden Fedre Dronninger Arbeidere
39 BLUP Dyremodell med morseffekter Fortrinn Den bruker informasjon fra alle beslektede kolonier
40 BLUP Dyremodell med morseffekter Fortrinn Den tar hensyn til den genetiske konkurransen mellom individene i en testbigård Honning i kilo Genetisk Miljø A 1 A 2 A 3 B 1 B 2 B 3 A 4 A 5 A 6 C 1 C 2 C 3 Søstergruppe A B A C Testvert I Testvert II
41 Utvalgsmetode Dronningene (ca 35 stk) med de høyeste avlsverdiene velges ut. Det kan maksimalt selekteres 4 døtre etter en avlsdronning Det skal ikke selekteres dronninger som har >15% hull i yngelleiet
42 Vektlegging av avlsverdier Hvordan skal de ulike egenskapene vi avler for vektlegges? Honningutbytte: 30% Aggressivitet: 25% Tavlefasthet: 5% Svermetrang: 30% Varroaresistens: 10%
43 Nosema Nosemainfeksjon er i stor grad knyttet til birøkteren Arvbarheten for motstandskraft mot nosema er ukjent Vi unngår å avle på bifolk som er sterkt nosemainfiserte
44 Kalkyngel Kalkyngel er til dels knyttet til birøkteren, men opptrer ofte syklisk Arvbarheten for motstandskraft mot kalkyngel er ukjent Kalkyngel skal noteres i testkortene (mye/litt kalkyngel) Vi unngår å avle på bifolk som er sterkt kalkyngelinfiserte
45 Bruk av BEEBREED Resultatene fra testingen legges inn før ca 10 januar Hver tester kan legge inn data, eller data kan legges inn av en administrator
46 Data som legges inn: Dronningas fødselsår Avler Mor Mordronning til dronegiverne Parestasjon Testbigård Honningutbytte Aggressivitet Tavlefasthet Svermetrang Overvintringsevne Vårutvikling Bistyrke Varroa nedfall varroa/100 bier utrenskningsevne Kalkyngel Nosema EFB AFB DWV SBV CBPV
47 Norge: association's no.: 64
48
49 Hva er varroaresistens? Hygienisk atferd Pusseatferd Redusert reproduksjon hos midden
50 Hvorfor ønsker vi å avle frem mer varroaresistente bier? Skadeterskelen reduseres stadig på grunn av sekundærinfeksjoner Føre var prinsippet Egenskapen er trolig korrelert med motstand mot kalkyngel og amerikansk yngelråte
51 Avl for varroaresistens Naturlig nedfall av midd om våren Nåletest 2 ganger i løpet av sesongen Midd per 30 g bier når bisamfunnene er yngelfrie om høsten
52 Varroamiddens populasjonsvekst Naturlig nedfall av midd om våren
53
54
55
56
57 % of colonies
58 B. Dahle
59 Foto: B. Dahle
DRONENE BIFOLKETS HANNBIER
DRONENE - BIFOLKETS HANNBIER 1 DRONENE BIFOLKETS HANNBIER Bifolkets hannbier dronene blir av de fleste birøktere sett på som en belastning i bisamfunnet, idet de spiser mye honning uten å bidra med noe
DetaljerVEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER
Vedlikehold av egenskaper og forbedringer 1 VEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER Av: A. KRISTIAN STIGEN Alle bipopulasjoner, enten de stelles av mennesker eller ikke, vil etter hvert forandre seg.
DetaljerAVLSARBEID PÅ BUCKFASTBIER
1 AVLSARBEID PÅ BUCKFASTBIER Målet med avlsarbeid på bier må være: Å få bier som produserer mye honning, som er snille, lettstelte og som gjør god nytte for seg i pollineringarbeidet. For å nå et slikt
DetaljerBruksanvisning BEEBREED
Bruksanvisning BEEBREED Norges Birøkterlag får beregnet avlsverdier på testdronninger i avlsarbeidet på både krainer og brune i Tyskland. Dataene ligger fritt tilgjengelig i en database For å få fram de
DetaljerLINJER OG STAMTAVLER FOR HONNINGBIER
Artikkel 03 1 Linjer og stamtavler for honningbier LINJER OG STAMTAVLER FOR HONNINGBIER (Foredrag holdt av A. Kristian Stigen ved seminar for dronningavlere og testverter, Dag Bondeheimen, Skien, 28.-29.
DetaljerNORGES BIRØKTERLAG AVLSPLAN AV 2014
NORGES BIRØKTERLAG AVLSPLAN AV 2014 INNHOLD Kapittel Side 1. Innledning 3 2. Avlsmål 4 3. Avlsmodell 7 4. Utvalgsmetode 8 5. Aktuelle avlspopulasjoner 10 6. Praktisk gjennomføring 12 7. Seleksjonskriterier
DetaljerProtokoll for ytelsestesting
SMARTBEES / FP7 KBBE.2013.1.3 02 / WP6 Sustainable Management of Resilient Bee Populations www.smartbees-fp7.eu Protokoll for ytelsestesting En guide for birøktere i Europa Utgitt :26 oktober, 2015. Versjon
DetaljerSAMMENLIGNINGSFORSØK MED TRE BIRASER Brune, Carnica- og Buckfastbier
SAMMENLIGNINGSFORSØK MED TRE BIRASER Brune, Carnica- og Buckfastbier Av A. Kristian Stigen Disse sammenligningsforsøkene ble utført i tidsrommet fra 1974 til 1984 med tre forskjellige biraser; brune bier,
DetaljerFoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova
FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr
DetaljerAvlsmålet for geit. Avlskonferansen for geit Gardermoen, desember Thor Blichfeldt. Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit
Avlsmålet for geit Avlskonferansen for geit Gardermoen, 3.-4. desember 2016 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsframgang per år ( R * I ) G = A * ------------- L G : Avlsframgangen
DetaljerAvl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS
Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avlsmetoder. Reinavl Krysningsavl Betinger heterosis Innavl Fører til innavlsdepresjon Reinavl.
DetaljerREDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.
REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF
DetaljerREDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID
REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF
DetaljerBRODER ADAM OG BUCKFASTBIENE
Broder Adam og Buckfastbiene 1 BRODER ADAM OG BUCKFASTBIENE Av I en tidsperiode på 80 år avlet Broder Adam fram en ny bie: Buckfastbiene. Broder Adam ble født den 3. aug. 1898 i Mittel Biberach,Tyskland,
DetaljerSikkerhet i avlsverdivurderingene. Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker
Sikkerhet i avlsverdivurderingene Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker Avlsmessig framgang G/år = i r GI L G i r L GI G seleksjonsintensitet sikkerhet påberegnede generasjon
DetaljerLandsmøte for nordlandshest/lyngshest
Foto:Jørgensen Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Anna Rehnberg, Sola, 22.03.2015 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt
DetaljerHva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?
Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis
DetaljerAvl på Norsk melkegeit
Avl på Norsk melkegeit Friskere geiter, 22. november 2011 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet - grunnleggende Kvantitative egenskaper Avlsarbeidet utnytter genetisk variasjon
DetaljerAvlsarbeid - luseresistens
Avlsarbeid - luseresistens Benchmark Breeding & Genetics - BBG Salmobreed Stofnfiskur AFGC Spring Genetics 2 Salmobreed Family based breeding program Started 2000, based on Bolaks and Jakta strains Index
DetaljerTrond Gjessing Norges Birøkterlag
Trond Gjessing Norges Birøkterlag Birøkt i Norge Ca 3.000 birøktere (ca. 2.500 medlemmer) Ca 50.000 bikuber 3.000.000.000 bier 1.500 tonn honning 0-60 kg honning pr. bifolk 1 Verdien av birøkt i Norge
DetaljerIndekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker
Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe
DetaljerGENO Avler for bedre liv
www.geno.no GENO Avler for bedre liv GENO SA Geno SA er et samvirkeforetak, eid av om lag 9000 norske storfebønder, stiftet i 1935. Vi har felles lokale produsentlag sammen med TINE SA. Hovedoppgavene
DetaljerVEILEDER KSL-STANDARD. 10 - Honning. Versjon 11, oktober 2015 bokmål
KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER 10 - Honning Foto: Eli Åsen KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning til sjekklisten
DetaljerNy kunnskap i avlsprogram. Anna K. Sonesson
Ny kunnskap i avlsprogram Anna K. Sonesson Avlsprogram Design: strategien som brukes for å forbedre genetiske anlegg Avlsverdiberegning/seleksjonskriterium Avlsmål/ definisjon av egenskaper Nye teknikker
DetaljerGENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet
GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET Øyvind Nordbø og Håvard Tajet GENOMISK SELEKSJON Oversikt Grunnkurs i genetikk Hvordan utnytter vi genotypedata i avlsarbeidet? Genomisk seleksjon øker den
DetaljerInternasjonal avlsverdiberegning på tvers av avlsforbund; utfordringer og muligheter
Internasjonal avlsverdiberegning på tvers av avlsforbund; utfordringer og muligheter Stine Samsonstuen HFA320 - Hesteavl 27.10.2013 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Varmblods ridehest og det praktiske
DetaljerAvlsplan Norsk Limousin
Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende
Detaljer» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi
» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi www.nkk.no Foto: Vibeke Brath Juni 2015 EXTRAORDINÆR ERNÆRING TIL EKSTRAORDINÆRE HUNDER Som medlem i Eukanuba Breeders Club får du mange fordeler
DetaljerGenetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF
Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF HEGE HOPEN AMUNDAL¹, MORTEN SVENDSEN² OG BJØRG HERINGSTAD¹, ² ¹IHA, UMB, ²GENO Innledning Drektighetslengde er perioden fra kua
DetaljerVæreringene i Hordaland
Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon
DetaljerDeres ref: Vår ref: Dato: 5151/BD Høring om nye regler for reinavlsområder og opprettholdelse/nedleggelse av reinavlsområder
Dyrskuevn. 20, N-2040 Kløfta Tlf.: + 47 63 94 20 80 Fax.: + 47 63 94 20 81 Bankkontonr.: 9365 16 49755 Foretaksnr.: NO 940469465 MVA Norges Birøkterlags fylkeslag/ fylkeskontakter Honningcentralen SA Buckfast
DetaljerBienes forunderlige verden og birøktens betydning i deres region. Trond Gjessing Seniorrådgiver Norges Birøkterlag
Bienes forunderlige verden og birøktens betydning i deres region Trond Gjessing Seniorrådgiver Norges Birøkterlag Norges Birøkterlag presentasjon 06.02.2019 Bier og blomster Samspill i naturen Selbestøvende
DetaljerTYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge
TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 4 vedtatt av TYRs styre 17.12.13 Revidert av TYRs styre sak 75 14.11.14, sak 95 08.12.2015, sak 38 20.03.2017 Endringer vises i kursiv Innledning TYR
DetaljerSikkerhet i avlsarbeidet
Sikkerhet i avlsarbeidet Geitedagene, 23. august 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet Avlsframgang: Den nye generasjonen er bedre enn den forrige To hovedoppgaver 1. Skape
DetaljerGenomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen?
Genomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen? Avlskonferansen for geit Gardermoen, 3.-4. desember 2016 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Genomisk seleksjon Hva går det ut på? Hvorfor
DetaljerAVLSDATA FRA FØLLFESTIVALEN DEL 1 av Unn Reierstad, cand.scient (NLH/UMB), veterinær (NVH) / RR Reierstad Ridehest
AVLSDATA FRA FØLLFESTIVALEN DEL 1 av Unn Reierstad, cand.scient (NLH/UMB), veterinær (NVH) / RR Reierstad Ridehest MATERIALE & METODER : AVLSLÆRE For ethvert dyr er P = GEN + ENV, der P, GEN og ENV er
DetaljerØkonomisk kvægavl i Norden - Økonomisk utbytte. Daði Már Kristófersson Islands Bondelag
Økonomisk kvægavl i Norden - Økonomisk utbytte Daði Már Kristófersson Islands Bondelag Grunnleggende spørsmål Hvordan vekte forskjellige egenskaper i avlsarbeid? kommer an på avlsmålet forbedre fysiske
DetaljerTYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge
TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 1,vedtatt av TYRs styre 17.desember 2013 Innledning TYR er tildelt ansvaret for det organiserte avlsarbeidet på kjøttfe i Norge. Avlsplanen gjelder for
Detaljer$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU
$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU *XQQDU.OHPHWVGDO,QVWLWXWWIRUKXVG\UIDJ 1RUJHVODQGEUXNVK JVNROH ;;9,,, 1.NRQJUHV%U QGHUVOHY'DQPDUN MXOL Storfeavl med nordisk profil kan defineres
DetaljerFra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene. Marte Wetten, Aninova AS
Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Marte Wetten, Aninova AS Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr til avl på hund Hovedmål I Norge er det NKK som har
DetaljerAVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:
AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger
DetaljerBirøkt i Norge. Norsk birøkt. Organisering. Trond Gjessing
Norsk birøkt Trond Gjessing Seniorrådgiver Norges Birøkterlag Birøkt i Norge Ca 4.000 birøktere (ca. 3.500 medlemmer) Ca 50.000 bikuber 3.000.000.000 bier 1.500 tonn honning 0-60 kg honning pr. bifolk
DetaljerAvlsplan. Revidert 15.februar
Avlsplan Revidert 15.februar BAKGRUNN Tiroler Grauvieh er en meget gammel rase som opprinnelig kommer fra fjellene i Tirol. Rasen er hardfør og spesielt godt tilpasset forholdene i Alpene, der den også
DetaljerHØRINGSDOKUMENT OM AVLSARBEIDET FOR BEAGLE.
HØRINGSDOKUMENT OM AVLSARBEIDET FOR BEAGLE. Avlsrådet for beagle sender herved ut et høringsdokument som tar for seg måla med avlsvirksomheten, situasjonene for rasen i dag og kriterier for valg av avlsdyr.
DetaljerGenomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan?
Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan? Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Hvorfor vi ønsker vi å ta i bruk genomisk seleksjon på sau? Svaret er enkelt: Vi vil ha større avlsframgang!
DetaljerI 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i
1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner
DetaljerAvl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet.
Avl for auka produktivitet. QTL som nytt hjelpemiddel i avlsarbeidet. Håvard Bakke Avlsmålene til SalmoBreed er: En frisk og robust fisk med gode produksjonsegenskaper. 1.Tilvekst 2. Helse 3. Kvalitet
DetaljerGenetikk i skogen. Jørn Henrik Sønstebø
Genetikk i skogen Jørn Henrik Sønstebø BAKGRUNN Genetisk variasjon basis for foredling Skogplanteforedling av gran Tradisjonell foredling Breeding without breeding Forvaltning av genetiske variasjonen
DetaljerAVL MOT ILA. FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017
AVL MOT ILA FHFs ILA workshop Borghild Hillestad April 2017 HVA BOR I GENOMET TIL EN ART? Det genetiske mangfoldet hos en art kan være enormt MENNESKER KAN STYRE GENETIKKEN I FLERE RETNINGER En negativ
DetaljerNytt fra avlsarbeidet
Nytt fra avlsarbeidet Geitedagene 2019 Thor Blichfeldt Avlssjef Norsk Sau og Geit Avl og semin på geit - Teamet: ca 2,5 årsverk Ewa Wallin rådgiver geit (50%) Jette Jakobsen avlsforsker Inger Anne Boman
DetaljerNorges birøkterlags forsøgsarbejde 2015
Droneyngelfjerning hvor effektivt er det og produksjon av droneyngel? Dette er et dobbelt forsøk: Formålet med forsøket er å studere effekten av droneyngelskjæring på varroamiddens bestandsvekst i bifolket.
DetaljerArvbarheter på hund. 23.05.2014 Marte Wetten Geninova
Arvbarheter på hund 23.05.2014 Marte Wetten Geninova Avlsarbeid uavhengig av art Seleksjon Vekting Arvbarhet Fenotyper Slektskap Fenotyper-hva er det? Krøller/ikke krøller Benlengde Hodefasong Noen fenotyper
DetaljerParasitter i norsk birøkt
Parasitter i norsk birøkt Kristoffer Tysnes, Parasittologisk laboratorium, NMBU DNV fagkurs; Kurs i bisykdommer for veterinærer, 10 juni 2016 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Oversikt -
DetaljerGenetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem
Genetisk variasjon i naturlige populasjoner grunnlag for foredling Mari Mette Tollefsrud Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon Summen av forskjeller i genotypene til individene i en populasjon Oppstår
DetaljerBjørn Gjerde. 12. utgåve
Kompendium i veterinærmedisinsk parasittologi Parasittar hos bier av Bjørn Gjerde 12. utgåve Føreord Dette kompendiet gjev eit oversyn over dei viktigaste parasittane hos bier, med hovudvekt på omtalen
DetaljerPrinsippene i avlsarbeidetom begreper, systemer, mål og tiltak
Prinsippene i avlsarbeidetom begreper, systemer, mål og tiltak NVK s Avlsseminar Gardermoen 7-8 november 2015 dr. agric., dr. scient. Odd Vangen Professor i husdyravl og genetikk IHA/NMBU Innspillseminar
DetaljerSekretariatet betydelig styrket
Honnemøtet 2016. Sekretariatet betydelig styrket Ny generalsekretær Heidi Kirkeby 4 heltidsansatte Heidi Trond Bjørn og Eli Tillegg 01.01.16 50% sekretær Totalt 4,5 stillinger 2015 >900 nye gått kurs 83
DetaljerLANGTIDSPLAN HANDLINGSPLAN 2010
LANGTIDSPLAN 2010-2014 & HANDLINGSPLAN 2010 2010-2014 Norges Birøkterlags målsetting er fastsatt i formålsparagrafen i vedtektene: «Innenfor de naturgitte produksjonsvilkår i landet og de samfunnspolitiske
DetaljerBJØRG HERINGSTAD, GUNNAR KLEMETSDAL OG JOHN RUANE Institutt for husdyrfag, Norges Landbrukshøgskole, Postboks 5025, 1432 Ås.
Avl mot mastitt BJØRG HERINGSTAD, GUNNAR KLEMETSDAL OG JOHN RUANE Institutt for husdyrfag, Norges Landbrukshøgskole, Postboks 5025, 1432 Ås. Introduksjon Dette innlegget er i hovedsak et sammendrag av
DetaljerLammedødelegheit - genetiske parametre
NSG - Norsk Sau og Geit Lammedødelegheit - genetiske parametre Forfatter Leiv Sigjørn Eikje, Norsk Sau og Geit Sammendrag Tal lam per vinterfôra sau, og slaktevekt og -kvalitet på lammeslakta, er dei økonomisk
DetaljerOm adferd, mentalitet og bruk av MH-beskrivelse
Om adferd, mentalitet og bruk av MH-beskrivelse resyme` fra NAAK seminar 18.april v/mirjam Solbakk foto: mirjam solbakk Lørdag 18.april arrangerte NAAK seminar for å lære mere om hva adferd er, hvordan
DetaljerKan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS
Kan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS Oversikt Hva er robusthet? Forskjellige strategier for å avle for robusthet Oppsummering og konklusjon Definisjon: Robuste dyr
DetaljerVedtatt Godkjent i TYRs styre sak 67, Foto: Ronny Matnisdal
Vedtatt 27.05.2018 Godkjent i TYRs styre sak 67,21.06.2018 Innledning Avlsplanen gjelder for det organiserte avlsarbeidet på Galloway i Norge. Avlsarbeidet gjennomføres i regi av TYR, som har ansvaret
DetaljerGeitavlen i stor endring
NSG - Norsk Sau og Geit Geitavlen i stor endring Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Skal vi lykkes med avlsarbeidet på geit framover, kreves det økt interesse for avl blant produsentene
DetaljerHonningkvalitet og KSL
Honningkvalitet og KSL Hva er KSL og hvorfor skal jeg bry meg. Av: Tora Snorradottir, kvalitetssjef i Honningcentralen Februar 2016 1 Hvorfor skal jeg bry meg om KSL? KSL er et fiks ferdig system for å
DetaljerOppdretterseminar 20 21/3, i forbindelse med NBaK s årsmøte 2010. Genetikk og avl for hund II, v/ Hanna Helgeland.
Oppdretterseminar 20 21/3, i forbindelse med NBaK s årsmøte 2010. Genetikk. Genetikk og avl for hund II, v/ Hanna Helgeland. Grunnleggende begreper innen arvelære. Referat: Per Hoff Gener: Områder i DNA
Detaljer» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi
» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi Oktober 2012 www.nkk.no Foto: Vibeke Brath EXTRAORDINÆR ERNÆRING TIL EKSTRAORDINÆRE HUNDER Som medlem i Eukanuba Breeders Club får du mange fordeler
Detaljer» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi
» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi www.nkk.no Foto: Vibeke Brath Oktober 2012 EXTRAORDINÆR ERNÆRING TIL EKSTRAORDINÆRE HUNDER Som medlem i Eukanuba Breeders Club får du mange fordeler
DetaljerAvlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012
Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012 Denne avlsplanen erstatter avlsplan for NBK for perioden 2002 2007, og er vedtatt av Årsmøtet i 2007. Avlsplanen inneholder en vurdering av effekten
DetaljerAvlsarbeidet på sau i Norge
Avlsarbeidet på sau i Norge Internorden 2010 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Raser i norsk sauehold Norsk Kvit sau (NKS): ca 75 % Lang hale. Crossbred, hvit ull. Spælsau: ca 15 % Kort
Detaljerlammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).
Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt
DetaljerRULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB
RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING
DetaljerMuligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked
Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon
DetaljerDette vedlegget gjelder som et tillegg til driftsbeskrivelsen for økologisk primærproduksjon, Generell del (DB).
Driftsbeskrivelse for økologisk birøkt Navn på virksomhet/produsent: Driftsbeskrivelsen er utarbeidet (dato og årstall): Dette vedlegget gjelder som et tillegg til driftsbeskrivelsen for økologisk primærproduksjon,
DetaljerAVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON. Hans Storlien, Marked Norge, Geno
AVLSPLANLEGGING MED GENOMISK SELEKSJON Hans Storlien, Marked Norge, Geno STORFEGENOMET Genomisk seleksjon - ny teknikk - nye muligheter Består av 30 kromosompar Genotyping Leser av hvilke basepar som
DetaljerVærkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt)
Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) 31 Nor-X farrase Nor-X er en sammensatt farrase (Norsk
DetaljerAvlstiltak. Amerikansk Cocker Spaniel. Forslag til Representantskapet 1. og 2. april 2006
Amerikansk Cocker Spaniel Det er fremdeles lite problemer og så lav røntgings-frekvens på rasen, at det ikke er tilrådelig å benytte HD-avlesingsresultatene som entydig indikator på utbredelsen av HD.
DetaljerNytt prosjekt: Bedre pollinering av rødkløver ved hjelp av humler og honningbier (PolliClover) Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik
Nytt prosjekt: Bedre pollinering av rødkløver ved hjelp av humler og honningbier (PolliClover) Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik Kompetanseprosjekt for næringslivet (KPN) Finansiering / samarbeidspartnere:
DetaljerJanuar 1. Biene må ikke forstyrres. 2. Det skal være en rolig, jevn brus i kubene.
Ett års arbeid i bigården FAGINFORMASJON kapittel 4 Januar 1. Biene må ikke forstyrres. 2. Det skal være en rolig, jevn brus i kubene. 3. Kuber som viser tegn til uro undersøkes første godværsdag biene
DetaljerNaturlige pollinatorers rolle i frukt og bærhagen
Naturlige pollinatorers rolle i frukt og bærhagen YNGHILD STORHAUG NIBIO ULLENSVANG NORSK BÆRSEMINAR 2016 Pollinering som en økosystemtjeneste i landbruket Mange jordbruksvekster, blant annet frukt og
DetaljerRETTLEIAR KSL-STANDARD. 10 - Honning. Versjon 11, oktober 2015 nynorsk
KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 nynorsk RETTLEIAR 10 - Honning Foto: Eli Åsen KSL-standarden omfattar både sjekklister og rettleiarar, som begge skal brukast ved eigenrevisjon. Rettleiing til sjekklista
DetaljerHva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt
Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt TORUNN AASMUNDSTAD OG PEER OLA HOFMO Norsvin, Postboks 504, 2304 Hamar Innledning Norsvin har alltid styrt sitt avlsarbeid
DetaljerNYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017
NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017 2016 tidenes okseårgang! Overgangen til Genomisk Seleksjon (GS) har gitt oss tidenes årgang i vårt avlsmateriale! Et stort utvalg okser gir store valgmuligheter
DetaljerHvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen
Hvor er responsen når vi ikke bruker den? Tore Vignes og Stein Evensen Responser Noen bruker vi hele tiden Noen bruker vi sjelden Noen har vi nesten ikke brukt! Where is the f.. response!? Klasser Funksjonelle
DetaljerAvl og genetikk -bidrag i utviklingsprosjekter Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Prof. Hans Magnus Gjøen
Avl og genetikk -bidrag i utviklingsprosjekter Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Prof. Hans Magnus Gjøen Kort om bakgrunn: Universitetet for miljø- og biovitenskap Den høiere Landbruksskole
DetaljerKan avl mot lus føre til at vi på sikt slepp å behandle fisken mot lus? Bjarne Gjerde
Kan avl mot lus føre til at vi på sikt slepp å behandle fisken mot lus? Bjarne Gjerde Avl mot lus - ein effektiv teknologi for å redusere luseproplemet hos laks Sikkerheita i utvalet av foreldre til ny
DetaljerFHF møte september 2014
FHF møte september 2014 Luseresistens i avlsarbeidet Håvard Bakke B. Gjerde: Combatting strategies Cleaner fish Chemical treatments H 2 O 2 Health Feed Skirt Water pressure / temperature Closed cages Laser
DetaljerGenetiske bånd mellom norske sauebesetninger
NSG - Norsk Sau og Geit Genetiske bånd mellom norske sauebesetninger Forfatter Leiv Sigbjørn Eikje, Norsk Sau og Geit Inger Anne Boman, Norsk Sau og Geit Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Ronald M. Lewis,
DetaljerNorsk Spaniel Klubs Avlsretningslinjer
Norsk Spaniel Klubs Avlsretningslinjer Endring fra Avlsanbefaling til Avlsretningslinjer vedtatt på Avlsretningslinjene forplikter alle medlemmer av Norsk Spaniel Klub. Avlsretningslinjene gjelder følgende
DetaljerMulighet til å forske bort lusa?
Mulighet til å forske bort lusa? FHL Midtnorsk Havbrukslag 2.-3. mars 2010 Dr. Randi Nygaard Grøntvedt Forsker Seksjon for miljø og smittetiltak, Trondheim Hvorfor er lus en stor utfordring? Stort antall
DetaljerAvlsframgangen på geit de siste 20 årene
NSG - Norsk Sau og Geit Avlsframgangen på geit de siste 20 årene Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Beregning av avlsframgangen for alle geitene i Geitkontrollen født 1990-2010 viser
DetaljerSykdomssituasjonen i Agder Hvilke restriksjoner gjelder - Åpen yngelråte. Jørn Weidemann DK Aust-Agder
Sykdomssituasjonen i Agder Hvilke restriksjoner gjelder - Åpen yngelråte Jørn Weidemann DK Aust-Agder «Utbrudd» 2009 Mistenkelig klinisk bilde i 2 bigårder i Arendalsområdet. Ingen påvisning av åpen yngelråte
DetaljerAvlsindekser. Hva er en avlsindeks?
Avlsindekser Hva er en avlsindeks? Indekser er et tallmessig uttrykk for en hunds forventede avlsmessige verdi for den egenskapen den er beregnet for Indekser er uavhengig av NVK s database og kjøres direkte
DetaljerGENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS. Nordnorsk Fiskehelsesamling Borghild Hillestad
GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS Nordnorsk Fiskehelsesamling 24.08.16 Borghild Hillestad INNHOLD Bakgrunnen for at vi avler for økt ILA-resistens Effekten av familiebasert avl
Detaljer//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt//
//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// Jeg er smågrisprodusent, hva kan jeg forvente? LYD er en svært robust smågris.
DetaljerForedling og skogskjøtsel for høyere produksjon av kvalitetsvirke De viktige valgene! Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap
Foredling og skogskjøtsel for høyere produksjon av kvalitetsvirke De viktige valgene! Arne Steffenrem Skogfrøverket / Skog og landskap 2009 Grana er anvendelig Foredling er veldig langsiktig: Hva etterspørres
DetaljerByBi aktivitetsplan 2018 bybi.no facebook instagram BYBIoslo
ByBi aktivitetsplan 2018 bybi.no facebook instagram BYBIoslo ByBi er et lokallag i Oslo under Norges Birøkterlag. Vi er en medlemsforening basert på frivillig innsats og har vært aktive siden 2012. Kjernen
DetaljerBærekraftig foredling
Øyvind Meland Edvardsen, Seniorrådgiver Skogfrøverket Arne Steffenrem, Forsker Skogfrøverket / NIBIO Bærekraftig foredling -anvendelse av forskningsresultatene Klimatilpasning Vår visjon Norsk skogplanteforedling
DetaljerArv og miljø i stadig endring. Per Holth. professor, Høgskolen i Akershus
Arv og miljø i stadig endring Per Holth professor, Høgskolen i Akershus Hvis målet er å skape debatt, har Harald Eia hatt stor suksess med TV-serien Hjernevask på NRK. Men hvis suksessen skal måles i hva
DetaljerMiljø-DNA: muligheter og utfordringer. Sebastian Wacker Sten Karlsson Bjørn Mejdell Larsen Frode Fossøy
Miljø-DNA: muligheter og utfordringer Sebastian Wacker Sten Karlsson Bjørn Mejdell Larsen Frode Fossøy Hva er miljø-dna? Thomsen & Willerslev 2015 Hva kan miljø-dna brukes til? Forekomst av truede/fremmede
Detaljer