Telemarkfeseminar. Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Telemarkfeseminar. Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord."

Transkript

1 Telemarkfeseminar Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord.

2 Hovedpunkter Hva er genressurser Norsk genressursarbeid Storferasehistorien i Norge Bevaringsverdige storferaser Hvorfor bevare

3 Hva er genressurser? Tromøypotet Åspotet Ringeriks-potet Genetisk variasjon innen art Ingeleivseple

4 Hva er genressurser? Genetisk variasjon mellom og innen rase

5 Hva er genressurser? All mat vi spiser og alle produkter fra landbruksproduksjon er basert på genetiske ressurser.

6 Hvorfor er genetisk variasjon viktig? Genetisk variasjon er en forutsetning for seleksjon > Produksjonsegenskaper > Markedsdiversitet > Sikkerhet mot innavl > Framtidig miljøtilpasninger Genetisk variasjon uttrykt i ulike raser, sorter og genotyper er en viktig del av vår kulturhistorie

7 Hovedpunkter Hva er genressurser Norsk genressursarbeid Storferasehistorien i Norge Bevaringsverdige storferaser Hvorfor bevare

8 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt for skog og landskap Norsk genressurssenter Genressursutvalget for kulturplanter Genressursutvalget for husdyr Genressursutvalget for skogtrær

9 Genressurssenterets oppgaver > Ha oversikt over status for nasjonale genetiske ressurser innen husdyr, planter og skogtrær. > Formidle betydningen av genetiske ressurser for framtidig innovasjon og næringsutvikling. > Koordinere, lede og/eller støtte aktiviteter innen nasjonalt genressursarbeid. > Representere Norge i relevante internasjonale møter og forhandlinger.

10 Genressurssenteret - husdyr > Gi råd om bevaring, bærekraftig bruk og forvaltning av nasjonale og små populasjoner. > Utvikle samarbeid mot miljøer med tilknytning til husdyrgenetiske ressurser. > Etablere genbanker for alle arter > Kartlegging og slektskapskontroll av enkeltdyr og raser (Kuregisteret og Sauekontrollen)

11 Genressurssenteret - husdyr > Utlyse midler til prosjekt som fremmer bevaring og bruk av husdyrgenetiske ressurser. > Gi tilskudd til avl- og interesselag for bevaringsverdige husdyrraser > Informasjonsarbeid Kontakt og kontaktformidling med aktive brukere Brosjyremateriell Seminar Foredrag >

12 Hovedpunkter Hva er genressurser Norsk genressursarbeid Storferasehistorien i Norge Bevaringsverdige storferaser Hvorfor bevare

13 Lite systematisert husdyravl i Europa fram til slutten av 1700-tallet. > Rase var et ukjent begrep > De domestiserte husdyra flyttet sammen med folkene sine i folkevandringer. > Naturlig utvalg av avlsdyr i tillegg til menneskestyrt seleksjon. > Robert Bakewell revolusjonerte Storbritannias husdyravl > Innførte seleksjonsbasert avl på hest, storfe og sau. > Bevisst innavl for å få frem egenskaper han mente var ønskverdige.

14 Norsk storferasehistorie fra 1850 Norges uensarta husdyrpopulasjoner skulle formes til homogene rasepopulasjoner Hvorfor? > Raser gir sterk identitetsfølelse til dyra > Raseavl for å sikre nedarvingsevnen > Rasedyr vil bli bedømt etter hvor rasetypiske de er Men hvordan? > Gjennomført krysning av allerede etablerte utenlandske raser eller > Bygge opp raser basert på lokalt dyremateriale?

15 Norsk storferasehistorie > Statsagronom Johan Lindeqvist ble i 1850 ansatt for å forbedre norsk husdyrproduksjon > Førte regnskap over avdråtten og kunne slå fast at fe i Telemark ga så mye melk at det var helt på høyde med de beste utenlandske ferasene.

16 Ja, takk! Begge deler i åra Telemarkfe første offentlig godkjente ferase i Norge (1856) -for fjellbygdene Ayrshire fra Skottland -for flatlandet

17 Men ble resultatet så godt som ventet? > Suksessen med innkryssing av ayrshire og telemarkfe var ikke entydig. > Kanskje på grunn av manglende god fôring av gode dyr? > Kanskje på grunn av for stor fokus på «melkemerker» ved utvalg av avlsdyr?

18 Stedegenhetsperioden > Stedegne dyr arver sine forfedres tilpasning til miljøet > Det lokale feet har et stort forsprang framfor fremmed fe = Tro på > at tillærte egenskaper nedarves > en ekstrem effekt av samspill mellom genotype og miljø

19 Krysningsdyr bannlyst > Noen utstillinger nektet å premiere eller dømme dyr som var reinrasa telemarkfe eller ayrshirefe eller krysninger av disse. > Telemarkrasen var dog nasjonal og en talte vel om den, men utenfor Telemark hadde den ingen eksistensberettigelse. > Landbruksdirektør Hirsch

20 1935

21 Norsk Rødt Fe (NRF) > Etablert i 1935 > Datidens biologiske nyvinning «populasjonsgenetikken» foran 1800-tallets raseavl > Slår seg sammen med de andre avlsorganisasjonene, én etter én > Vellykket avlsarbeid > Bredt avlsmål > Produksjon melk og kjøtt > Helse > Fruktbarhet > Bruksegenskaper > Avkomsgranskning > Kunstig sædoverføring

22 Endringer i norsk avlsarbeid fører til nedgang for telemarkfe og de andre gamle storferasene > Store omlegginger i storfeavlen i Norge som startet på 1950-tallet. > NRF hadde stor framgang, og mål om å bli enerådende i landet. > Avlslagene til de fleste rasene vi i dag kaller bevaringsverdige slo seg sammen med NRF. > Avlslaget for telemarkfe og STN sto utenfor. > Selv om telemarkfe besto som egen rase, førte populariteten til NRF at antall telemarkfe sank betraktelig.

23 > Politisk fokus på 1980-tallet på bevaringsarbeid for gamle husdyrraser etter anbefaling fra Nordisk ministerråd. > 1991 ble det gjennomført en registreringsaksjon for telemarkfe i regi av Norsk Landbruksmuseeum. > Registreringen av telemarkfe og de andre gamle rasene ga grunnlag for å etablere Kuregisteret som er en slektskapsdatabase for de bevaringsverdige storferasene.

24 Hovedpunkter Hva er genressurser Norsk genressursarbeid Storferasehistorien i Norge Bevaringsverdige storferaser Hvorfor bevare

25 Hva er en bevaringsverdig husdyrrase? Rasen skal være definert som nasjonal Så fåtallig at den regnes som truet Kystgeit i Selje

26 Nasjonal rase Etablert i Norge før 1950 Uten vesentlig innkryssing Næringsmessig og kulturhistorisk betydning

27 Grad av truethet bestemmes av FAOs retningslinjer Høy reproduksjonskapasitet Lav reproduksjonskapasitet Kritisk Truet Sårbar Kritisk Truet Sårbar Antall avlshunndyr < 100 < < < 300 < < 6 000

28 Sidet trønderfe og nordlandsfe Telemarkfe 900 cows 1190 kyr 275 kyr 900 kyr 810 kyr Vestlandsk fjordfe 600 cows kyr Vestlandsk raudkolle 280 kyr 130 kyr 250 cows Østlandsk rødkolle Dølafe 200 kyr kyr kyr 800 cows

29 Antall avlskyr fra 2012 til Sidet trønder- og nordlandsfe Vestlandsk fjordfe Telemarkfe Vestlandsk raudkolle Dølafe Østlandsk rødkolle

30 Antall avlskyr av telemarkfe 2012 til 2014

31 Bruk av gardsokser 2009 til totalt antall avkom brukt antall år

32 Bruk av seminokser 2009 til totalt antall avkom brukt antall år

33 Bærekraftig avl i små populasjoner 1. Avlsplan med realistiske mål > Slektskapsregistrering > Registrering av relevante produksjonsdata 2. Følge slektskapsutviklingen i populasjonen > Tiltaksplan for reduksjon av innavlsutviklingen. 3. Tilstrekkelig bruk av hanndyr i avl > Begrens inntak til semin av nært beslekta okser > Gardsokser må byttes jevnlig og bør ikke selges videre selg heller en sønn > Unngå at noen okser blir avlsmatadorer

34 Gardsokse eller seminokse? > Ja takk begge deler! > Viktig at det brukes tilstrekkelig med hanndyr i en liten populasjon! > HUSK! En seminokse er ikke nødvendigvis «bedre» enn en gardsokse! > Det er alt for få registreringer for å kunne si noe om en okses genetiske potensiale!

35 Hovedpunkter Hva er genressurser Norsk genressursarbeid Storferasehistorien i Norge Bevaringsverdige storferaser Hvorfor bevare

36 Hvorfor bevare gamle raser? > Rasenes utvikling er en del av vår kulturhistorie > Driftsform > Statistikk viser at de utnytter f.eks utmarksbeite i større grad en bruk uten gamle raser. > Genetisk mangfold > Egenskaper > Både kjente og ukjente

37 Kulturhistorie > Norske raser avlet frem og etablert i stedegenhetstida > Raseavl er nå erstattet i stor grad av bruksdyrkryssinger > Levende kulturarv > Referansepunkt for fortidens landbruk, samtidig som det er en integrert del av dagens landbruk. > Seterdrift

38 Produsenter med bevaringsverdige storferaser > Utnytter i høyere grad enn landsgjennomsnittet våre utmarksbeiter > Høyere andel med økologiskdrift enn landsgjennomsnittet > Holder mindre besetninger en landsgjennomsnittet Gjelder for alle typer av besetninger, enten man har få eller kun bevaringsverdige storfe!

39 Genetisk mangfold andre egenskaper > Forskning > Beiteegenskaper > Utmarksbeite > Melkekvalitet > Genetiske proteinvarianter > Fett-, protein-, og laktoseinnhold i melk > Kjøttkvalitet > Mørhet

40 Genetisk mangfold Bevaringsverdige storferaser på utmarksbeite > Er mindre og lettere enn NRF > Ei NRF-ku veier kg > De bevaringsverdig rasene veier kg > Forskjeller i beitepreferanser, adferd og produksjonseffektivitet mellom STN og NRF (Sæther et al., 2006) > NRF beitet i områder med mer næringsrik vegetasjon enn STN > STN-kyrne gikk og lekte mer enn NRF-kyrne (ulikt aktivitetsnivå) > = Storfe selektert for høy ytelse har andre ernæringsmessige behov og atferd enn raser med lavere ytelse.

41 Melkekvalitet κ-kasein B har stor betydning for ysting Protein/Rase DF VFF TF VR ØR STN NRF k-kasein A 0,8 0,6 0,7 0,6 0,8 0,7 0,8 B 0,2 0,4 0,3 0,4 0,2 0,3 0,1* Proteinvarianter, storfe (e. Lien et al 1999)

42 Kjøttkvalitet > 17 slakt fra STN > 19,5 mnd gml (13-32 mnd) > 208,5 kg slaktevekt ( kg) > Mørhet, Warner Bratzler-verdier > WB = 40 (min 23-max 62) lavere enn 50 regnes som mørt kjøtt > Tre dyr hadde WB over 50. > Konklusjon > Stor variasjon i slaktealder og slaktevekt > Få dyr - foreløpige resultater > Liten variasjon i mørhet jamnt over mørt kjøtt J (Aass & Fristedt 2005)

43 Aktuell forskning i dag > Potensialet til produkter av kvalitetsmelk fra de bevaringsverdige storferasene > Genotype for kasein og myseprotein > Analysere melka for protein og fett (type, mengde) > Måle koagulasjons- og ysteparametre > Sammenligne resultat med andre raser i Norden > Starter i 2014 Resultatene vil kunne gi nye markedsføringsargument og nye nisjeprodukter basert på melk av de bevaringsverdige storferasene!

44 Hvorfor bevare gamle raser? > Det vi kan si med sikkerhet er at det vi ville ha «i går» ikke er det vi vil ha «i dag», og ingen vet hva vi ønsker oss i framtiden > Derfor er det spesielt viktig å bevare det genetiske mangfoldet både innen rase, men også mellom rase!

45 Takk for oppmerksomheten!

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Foto:Jørgensen Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Anna Rehnberg, Sola, 22.03.2015 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt

Detaljer

NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE 2015

NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE 2015 NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 62, 2016 NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE 2015 NINA SÆTHER OG ANNA REHNBERG Norsk genressurssenter, NIBIO TITTEL/TITLE NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE

Detaljer

HVOR GÅR DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE? - STATUS OG FORSLAG PÅ TILTAK FOR Å ØKE ANTALL DYR

HVOR GÅR DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE? - STATUS OG FORSLAG PÅ TILTAK FOR Å ØKE ANTALL DYR Rapport fra Norsk genressurssenter, Skog og landskap 01/2013 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- HVOR GÅR DE BEVARINGSVERDIGE

Detaljer

Melk fra bevaringsverdige

Melk fra bevaringsverdige Melk fra bevaringsverdige storferaser Ragnhild Aabøe Inglingstad 2 Bakgrunn for studien Få avlsdyr men verdt å bevare! Unike egenskaper Karakterisering av melka Genetisk kartlegging i 1999 (Lien) Forskjellig

Detaljer

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for

Detaljer

Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av husdyrgenetiske ressurser i Norge 2008-2010

Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av husdyrgenetiske ressurser i Norge 2008-2010 Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av husdyrgenetiske ressurser i Norge 2008-2010 1. Innledning Hva er husdyrgenetiske ressurser? Norsk genressurssenter, desember 2008 Husdyrgenetiske ressurser

Detaljer

REFERAT FRA SMÅRASEMØTE 2007

REFERAT FRA SMÅRASEMØTE 2007 REFERAT FRA SMÅRASEMØTE 2007 Sted: Randsvangen hotell, Jevnaker Tid: Tirsdag 14. mars kl. 10.30 onsdag 15. mars kl. 13:00 Deltakere: Representanter fra raselag av sau og geit, Animalia (Sauekontrollen),

Detaljer

NORSK SAU- OG GEITALSLAG

NORSK SAU- OG GEITALSLAG NORSK SAU- OG GEITALSLAG Foretaksregisteret: 970 134 808 MVA Saksbehandler, innvalgstelefon og elektronisk postadresse Siv Heia Uldal, 23 08 47 73 / 41412799 siv.uldal@nsg.no Oslo, 10. mars 2005 Referat

Detaljer

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig

Detaljer

Strategiplanen. Leder i Genressursutvalget

Strategiplanen. Leder i Genressursutvalget Strategiplanen for Genressursutvalget Strategiplanen for Genressursutvalgets arbeid i perioden 2000-2005 er nå ferdig. Planen ble sendt ut til ekstern høring hos 40 instanser som er involvert i forvaltningen

Detaljer

Næringsveier for bevaringsverdige storferaser

Næringsveier for bevaringsverdige storferaser Næringsveier for bevaringsverdige storferaser Innledning på seminaret «Næringsveier for bevaringsverdige storferaser» Gardermoen 18. november 2014 Odd Vangen Leder av Genressursutvalget for husdyr Innspillseminar

Detaljer

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger

Detaljer

Dagens produksjon på Telemarkskua!

Dagens produksjon på Telemarkskua! Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent

Detaljer

NordGens respons på sertifiseringsopplegg

NordGens respons på sertifiseringsopplegg NordGens respons på sertifiseringsopplegg Avslutningsseminar for Ny Nordisk Mat-prosjektet Kød, mælk og ost baseret på nordisk mangfoldighed husdyr i naturplejen Gl.Estrup, Mai 2009 Benedicte Lund, sektor

Detaljer

Tøft år for norske gåserasar

Tøft år for norske gåserasar Bjellekua Meldingsblad fra Genressursutvalget for husdyr Nr. 1 2006 16. årgang Tøft år for norske gåserasar Kvit norsk gås. Foto: Dag Holm Restriksjonane på uteliv for fjørfe tidlegare i år har gjort situasjonen

Detaljer

ER GENETISKE RESSURSER TRUET?

ER GENETISKE RESSURSER TRUET? ER GENETISKE RESSURSER TRUET? VARIASJON VERN Åpningsseminar VERDISKAPING NORSK GENRESSURSSENTER Hedmarksmuseet, Hamar 28.-29. november 2006 1 prof. Odd Vangen Department of Animal and Aquacultural Sciences

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser

Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser Prof. Gerd E.Vegarud Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, Universittetet for Miljø og Biovitenskap, Ås, 2111 2005 Innhold Melkesammensetning

Detaljer

Storferasene representert på Storfe 2013

Storferasene representert på Storfe 2013 Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2010 Søknaden kan ikke sendes før registreringsdato

Detaljer

Offentlig journal. AR5 fra kontinuerlig ajourhold for Nes kommune. Kontinuerlig ajourhold av AR5 for Nes kommune i Buskerud 2013/251-1 1421/2013

Offentlig journal. AR5 fra kontinuerlig ajourhold for Nes kommune. Kontinuerlig ajourhold av AR5 for Nes kommune i Buskerud 2013/251-1 1421/2013 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 29.4.2013-5.5.2013, Dokumenttype:,,N,X, Status: J,A 06.05.2013 AR5 fra kontinuerlig ajourhold for Nes kommune Kontinuerlig ajourhold av AR5 for Nes kommune

Detaljer

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i 1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner

Detaljer

Avlsplan Norsk Limousin

Avlsplan Norsk Limousin Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende

Detaljer

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avlsmetoder. Reinavl Krysningsavl Betinger heterosis Innavl Fører til innavlsdepresjon Reinavl.

Detaljer

Sikkerhet i avlsarbeidet

Sikkerhet i avlsarbeidet Sikkerhet i avlsarbeidet Geitedagene, 23. august 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet Avlsframgang: Den nye generasjonen er bedre enn den forrige To hovedoppgaver 1. Skape

Detaljer

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.

Detaljer

TEMA. Jakten på PLANTEARVEN. Nr. 3 2015. - om å finne og bevare plantegenetiske ressurser. Skolehage

TEMA. Jakten på PLANTEARVEN. Nr. 3 2015. - om å finne og bevare plantegenetiske ressurser. Skolehage Nr. 3 2015 Skolehage Jakten på PLANTEARVEN - om å finne og bevare plantegenetiske ressurser Kirsty McKinnon, Bioforsk, Kompetansesenter Økologisk Landbruk. E-post kirsty.mckinnon@bioforsk.no Genetisk mangfold

Detaljer

Norge får Genressurssenter! Nytt Kuregister er snart i drift!

Norge får Genressurssenter! Nytt Kuregister er snart i drift! Bjellekua Meldingsblad fra Genressursutvalget for husdyr Nr. 1 2005 15. årgang Norge får Genressurssenter! Landbruks- og matdepartementet (LMD) har evaluert dagens organisering av arbeidet med bevaring

Detaljer

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008). Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt

Detaljer

FOTO: VERA GJERSØE. bruk nasjonale raser som ressurs for framtidig utvikling og fornying

FOTO: VERA GJERSØE. bruk nasjonale raser som ressurs for framtidig utvikling og fornying FOTO: VERA GJERSØE bruk nasjonale raser som ressurs for framtidig utvikling og fornying I Norden drives det i dag et aktivt arbeid for å bevare, samt å øke bruken av våre tradisjonelle husdyrraser. Via

Detaljer

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr

Detaljer

Formål med / innhold i Plantetraktaten:

Formål med / innhold i Plantetraktaten: Gjennomføring av Plantetraktatens bestemmelser om bevaring og bærekraftig bruk av sortsmangfoldet i lys av bønders rettigheter Åsmund Asdal Norsk genressurssenter www.genressurser.no www.plantearven.no

Detaljer

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015 Nytt fra Geno Lysbilde 2 NASJONALT OG INTERNASJONALT SALG AV SÆD-DOSER 1 000 000 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 Nasjonalt Globalt Totalt 300

Detaljer

BJELLEKUA Meldingsblad fra Genressursutvalget Nr. 3/4 2001 11. årgang

BJELLEKUA Meldingsblad fra Genressursutvalget Nr. 3/4 2001 11. årgang BJELLEKUA Meldingsblad fra Genressursutvalget Nr. 3/4 2001 11. årgang Møte med Norsk Hestesenter på Starum Fra venstre: Nina H. Sæther (NLM), Odd Vangen (GU) Tore Kvam (avlsleder, Norsk Hestesenter) Mildrid

Detaljer

Avlsplan. Generell del for. Nordlands/ Lyngshest. Dølahest og. Fjordhest.

Avlsplan. Generell del for. Nordlands/ Lyngshest. Dølahest og. Fjordhest. Avlsplan Generell del for Nordlands/ Lyngshest Dølahest og Fjordhest. 1 Del 1 Generell del 1. INNHOLD 1. Innledning... 3 2. Rammeverk for avlsplanen... 3 2.1. Lovverk... 3 2.2. Reglementer... 4 3. Rollefordeling...

Detaljer

Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø?

Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø? Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø? -Og hvordan ivaretas kjøttkvalitet i dagens klassifiseringssystem? Laila Aass Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) UMB Bedre biff

Detaljer

Søknad og CV - PhD position - Enzymatic and non-enzymatic biomass deconstruction mechanisms - st. ref. (2484352251) - ***** *****

Søknad og CV - PhD position - Enzymatic and non-enzymatic biomass deconstruction mechanisms - st. ref. (2484352251) - ***** ***** Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 16.2.2015-22.2.2015, Dokumenttype:,,N,X, Status: J, 23.02.2015 Søknad og CV - PhD position - Enzymatic and non-enzymatic biomass deconstruction mechanisms

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

Vestlandsk Raudkolle. Flotte kviger på beite på Svoen i Naustdal. ...i gammal og ny tid... Nr 13 Desember 2008 årgang 6.

Vestlandsk Raudkolle. Flotte kviger på beite på Svoen i Naustdal. ...i gammal og ny tid... Nr 13 Desember 2008 årgang 6. Vestlandsk Raudkolle...i gammal og ny tid... Nr 13 Desember 2008 årgang 6 Æresmedlem Side 9 Flotte kviger på beite på Svoen i Naustdal Foto: O. Svoen 1 STYRET INNHOLD: Leiaren har ordet Side 3 Leiar: Olav

Detaljer

Sammenheng mellom beite og melkekvalitet

Sammenheng mellom beite og melkekvalitet Sammenheng mellom beite og melkekvalitet Steffen Adler, Bioforsk Økologisk seminar, Hell 14-15. Januar 2015 Innledning Melk og ernæring Offisielle anbefalinger: redusere mettet fett Nyere studier: ingen

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF-052 B Søknadsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Send søknaden elektronisk på www.slf.dep.no Søknadsfrist 20. januar 2014 1. Grunnopplysninger

Detaljer

$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU

$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU $YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU *XQQDU.OHPHWVGDO,QVWLWXWWIRUKXVG\UIDJ 1RUJHVODQGEUXNVK JVNROH ;;9,,, 1.NRQJUHV%U QGHUVOHY'DQPDUN MXOL Storfeavl med nordisk profil kan defineres

Detaljer

Offentlig journal. Oppstart av periodisk ajourhold av AR5 for Porsgrunn kommune. Periodisk ajourhold av AR5 for Porsgrunn kommune 2015/59-1 304/2015

Offentlig journal. Oppstart av periodisk ajourhold av AR5 for Porsgrunn kommune. Periodisk ajourhold av AR5 for Porsgrunn kommune 2015/59-1 304/2015 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 9.2.2015-15.2.2015, Dokumenttype:,,N,X, Status: J, 23.02.2015 Oppstart av periodisk ajourhold av R5 for Porsgrunn kommune Periodisk ajourhold av R5 for Porsgrunn

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-

Detaljer

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge Besetningsstørrelsen har økt betydelig de siste årene ikke minst i Danmark og Sverige som hadde henholdsvis 110 og 51,3 kyr i kontrollerte besetninger

Detaljer

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015 JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 PT-samling, Oslo 15.6.2015 TILSKUDD TIL HUSDYR Husdyrtilskudd for unghest er avviklet Husdyrtilskudd for bikuber: Grensen for hvor mange bikuber det maksimalt kan gis tilskudd for

Detaljer

Vekst uten økt volum?

Vekst uten økt volum? Vekst uten økt volum? Fremtiden for norsk melkeproduksjon Eivinn Fjellhammer Astrid Een Thuen Rapport 4 2014 Forfatter Tittel Prosjekt Utgiver Utgiversted Eivinn Fjellhammer og Astrid Een Thuen Vekst uten

Detaljer

Kan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS

Kan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS Kan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS Oversikt Hva er robusthet? Forskjellige strategier for å avle for robusthet Oppsummering og konklusjon Definisjon: Robuste dyr

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

Gamlenorskestorferaserog NRF-sammenligningav tilvekstogvekt

Gamlenorskestorferaserog NRF-sammenligningav tilvekstogvekt Norgesmiljø-ogbiovitenskapeligeuniversitet Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Masteroppgave2014 30stp Gamlenorskestorferaserog NRF-sammenligningav tilvekstogvekt Norwegian Traditional Cattle

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Lammetal. Torstein Steine. www.umb.no

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Lammetal. Torstein Steine. www.umb.no 1 Lammetal Torstein Steine Avdrått pr søye bestemt av: Vekt pr lam Lammetal Lammetal er ein svært viktig eigenskap. I dag: NKS har høgt lammetal. 70-åra: Moderat lammetal hos dei rasane som no er NKS.

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Jon Magnar Haugen, 07.11.13

Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Jon Magnar Haugen, 07.11.13 Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold Jon Magnar Haugen, 07.11.13 Hvem er vi SLF: setter landbruks- og matpolitikken ut i livet er et støtte-

Detaljer

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi » Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi www.nkk.no Foto: Vibeke Brath Juni 2015 EXTRAORDINÆR ERNÆRING TIL EKSTRAORDINÆRE HUNDER Som medlem i Eukanuba Breeders Club får du mange fordeler

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Reproduksjons bioteknologi. Reproduksjons bioteknologi: et verktøy for å mate den voksende verden?

Reproduksjons bioteknologi. Reproduksjons bioteknologi: et verktøy for å mate den voksende verden? Reproduksjons bioteknologi: et verktøy for å mate den voksende verden? Samvirke for 11000 storfebønder. Hovedoppgave: avl og utvikling av Norsk Rødt Fe FoU: plassere teknologien i tjeneste for reproduksjon

Detaljer

Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge.

Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge. Seminar Dansk Landbrugsmuseum, Gl. Estrup. Gamle husdyrracer: Mad med merverdi og til bruk i Naturplejen. Villsau på den norske vestkyst. Mons Kvamme, Lyngheisenteret, Norge. Utegangersau av gammel norrøn

Detaljer

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt)

Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) Værkatalog 2006 Tilbud til aktive medlemmer av Gilde Norsk Kjøtt (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Gilde Norsk Kjøtt) 31 Nor-X farrase Nor-X er en sammensatt farrase (Norsk

Detaljer

Husdyravl og husdyrgenetiske ressurser i Norge 2002

Husdyravl og husdyrgenetiske ressurser i Norge 2002 Husdyravl og husdyrgenetiske ressurser i Norge 2002 genressursutvalget for husdyr Redaktør: Nina H. Sæther Husdyravl og husdyrgenetiske ressurser i Norge 2002 ISBN 82-996668-0-5 Utgitt av: Genressursutvalget

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap?

Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap? Kvifor SFI ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap? Torstein Steine 10.11.2015 SFI - IHA 1 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Torstein

Detaljer

Samarbeid med miljøvernsektoren om bevaring av genressurser hos skogtrær og nytteplanter

Samarbeid med miljøvernsektoren om bevaring av genressurser hos skogtrær og nytteplanter Samarbeid med miljøvernsektoren om bevaring av genressurser hos skogtrær og nytteplanter Kjersti Bakkebø Fjellstad Åsmund Asdal Norsk genressurssenter Fagsamling vern Lista flypark, 29. august 2013 www.genressurser.no

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd

Utvikling antall søkere til produksjonstilskudd Landbruket Landbrukskontoret har laget en egen analyse av situasjonen i næringen. Landbruket i Norge har gjennomgått en endring de siste ti årene fra færre til mer effektive jordbruksbedrifter. Over tid

Detaljer

En av Norges kulturplanter KVANN

En av Norges kulturplanter KVANN En av Norges kulturplanter KVANN Kvann er vår eldste kulturplante og i tidligere tider en viktig mat- og medisinplante i Norge. Kvann er vårt lands eneste bidrag til den internasjonale medisin og grønnsakskultur,

Detaljer

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr.

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. 1131 19 Fraktkostnader Ved beregning av erstatning etter pålagt nedslakting

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016 Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 3. JANUAR 2016 I denne katalogen kan ungokser, eliteokser og importokser fra kjøttsimmentaler

Detaljer

Innovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar

Innovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar Innovasjonar i husdyr- og akvakulturproduksjonen og framtidige utfordringar Torstein Steine 27.01.2015 Innovasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Stort innovasjonspotensiale 2 Definisjonar

Detaljer

Antall slakt levert i løpet av året

Antall slakt levert i løpet av året 06 INNLEDNING 01 FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER HUSDYRPRODUKSJON KJØTTETS TILSTAND 2012 Norske husdyrbesetninger blir færre og større. Den underliggende trenden er at hvert dyr produserer mer, men 2011

Detaljer

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for dølehest

Møtebok. for. Klagenemnda for kåringsavgjørelser for dølehest Møtebok for Klagenemnda for kåringsavgjørelser for dølehest Tirsdag den 22. juni 2010 kl. 14.15 ble møte avholdt i Høgskolen i Hedmark, avd. Hamar sine lokaler, Hamar. Klagenemndas formann: Øvrige medlemmer:

Detaljer

Referat. Møte i Avlsrådet for sau. Sakliste: Tid: 27. oktober 2005, kl 10:00-12:00 Sted: Thon Hotel Arena, Lillestrøm

Referat. Møte i Avlsrådet for sau. Sakliste: Tid: 27. oktober 2005, kl 10:00-12:00 Sted: Thon Hotel Arena, Lillestrøm Referat Møte i Avlsrådet for sau Tid: 27. oktober 2005, kl 10:00-12:00 Sted: Thon Hotel Arena, Lillestrøm Tilstede: Medlemmer Bjørn Høyland - leder Øivind Gurandsrud Per Liahagen Rolf Aass Tormod Åndnøy

Detaljer

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk

Detaljer

Mer og bedre biff. Avlsarbeid og NIR målinger av mørhet på slaktelinja for å oppnå mer og bedre storfekjøtt. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno

Mer og bedre biff. Avlsarbeid og NIR målinger av mørhet på slaktelinja for å oppnå mer og bedre storfekjøtt. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Mer og bedre biff Avlsarbeid og NIR målinger av mørhet på slaktelinja for å oppnå mer og bedre storfekjøtt Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Avlsmål, NRF 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Health Fertility Exterior,

Detaljer

REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12

REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12 REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12 Vedtatt av Avlsrådet for sau i NSG 20.10.2011 1 Formål Væreringer og væreholdslag er organisasjoner der medlemmene samarbeider om

Detaljer

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL

Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Teknisk, Landbruk og Utvikling Notat Saksnr. L.nr. Arkivkode Dato 14/306-7 3395/14 V00 19.08.2014 PROSJEKTBESKRIVELSE LANDBRUKSPROSJEKT I FOLLDAL Formannskapet i Folldal kommune gjorde 05.06.2014 følgende

Detaljer

Vi i avlsrådet har som mål å få til ett nedfrysnings prosjekt av sæd. Dette er for å bevare genmaterialet.

Vi i avlsrådet har som mål å få til ett nedfrysnings prosjekt av sæd. Dette er for å bevare genmaterialet. Info fra avlsrådet for finskstøver Avlsrådet for finskstøver er et valgt organ på RS i NHKF etter forslag fra FFN. De som er valgt inn sitter der på frivillig basis. Avlsrådet sin oppgave er å forbedre

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS)-veileder

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS)-veileder Rasespesifikk avlsstrategi (RAS)-veileder Mange raser har allerede en avlsstrategi i en mer eller mindre gjennomarbeidet skriftlig versjon. Disse vil for noen raser kunne brukes som et utgangspunkt, med

Detaljer

Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012

Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012 Avlsplan for Norsk Breton Klubb for perioden 2007 2012 Denne avlsplanen erstatter avlsplan for NBK for perioden 2002 2007, og er vedtatt av Årsmøtet i 2007. Avlsplanen inneholder en vurdering av effekten

Detaljer

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi » Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi Oktober 2012 www.nkk.no Foto: Vibeke Brath EXTRAORDINÆR ERNÆRING TIL EKSTRAORDINÆRE HUNDER Som medlem i Eukanuba Breeders Club får du mange fordeler

Detaljer

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi

» Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi » Etiske grunnregler for avl og oppdrett» Avlsstrategi www.nkk.no Foto: Vibeke Brath Oktober 2012 EXTRAORDINÆR ERNÆRING TIL EKSTRAORDINÆRE HUNDER Som medlem i Eukanuba Breeders Club får du mange fordeler

Detaljer

Opphavet til NRF. Av Ola Syrstad

Opphavet til NRF. Av Ola Syrstad Opphavet til NRF Av Ola Syrstad NRF denne bokstavkombinasjonen som er blitt varemerket for norsk feavl i nyere tid, kom inn i språket for vel 70 år sia. Den gangen sto den for Norsk Rødt og Hvitt fe, en

Detaljer

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker

Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Drammen Møtedato/tid : 26. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Clarion hotell Tollboden : Eva Husaas Antall innkalte tillitsvalgte 15

Detaljer

Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad

Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning. Petter Marum og Kristin Daugstad Alternative bevaringsformer og bønders medvirkning Petter Marum og Kristin Daugstad Bevaringsformer Ex situ In situ Ex Situ bevaring Ex situ bevaring omfatter bevaring av genetisk materiale utenfor populasjonens

Detaljer

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark.

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark. Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Troms Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 06. juni 2013 med hjemmel i lov av 12. mai nr 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak i brev av 14. desember

Detaljer

Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED

Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED Bjørn Dahle Avlsarbeidet til Norges Birøkterlag og bruk av BEEBREED Seniorrådgiver Norges Birøkterlag Førsteamanuensis II Institutt for Husdyrfag og Akvakulturvitenskap Norges Miljø og Biovitenskapelige

Detaljer

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste

Møtereferat. Velkomst, opprop og gjennomgang av innkalling og sakliste Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Store Ree Møtedato/tid : 27. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : Antall innkalte tillitsvalgte Antall frammøtte tillitsvalgte Kjønnsfordeling

Detaljer

Referat fra spælsaumøte

Referat fra spælsaumøte Foretaksregisteret: 970 134 808 MVA Saksbehandler, innvalgstelefon og elektronisk postadresse Siv Heia Uldal, 23 08 47 73 / 41412799 siv.uldal@nsg.no Oslo, 29. mars 2005 Referat fra spælsaumøte Tid: 25.

Detaljer

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2010

Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2010 Sommerovervåkningsrapport nr 1, 19. juli Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Geiter i Våtedalen i Sogn og Fjordane. Foto: Olaug Gjelsvik Mari

Detaljer

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk, Tingvoll Melsom 2.12.2009 Bioforsk Forskningsinstitutt under Landbruks- og Matdepartementet

Detaljer

BJELLEKUA Meldingsblad fra Genressursutvalget Nr. 1/2 2000 10. årgang

BJELLEKUA Meldingsblad fra Genressursutvalget Nr. 1/2 2000 10. årgang BJELLEKUA Meldingsblad fra Genressursutvalget Nr. 1/2 2000 10. årgang Vestlandsk Raudkolle, Balestrand. Foto: NLM Produksjonstilskudd til eiere av gamle storferaser En produsentrettet støtteordning for

Detaljer

fra møte i Landsrådet for saueavl 4. april 2002

fra møte i Landsrådet for saueavl 4. april 2002 REFERAT fra møte i Landsrådet for saueavl 4. april 2002 Møtested: Deltakere: Lagskontoret, Parkveien 71, Oslo Sigurd Krekke Kjell Horten Tormod Ådnøy Ken Lunn Per Liahagen Lars Bryhni (observatør) Leiv

Detaljer

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst?

Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hvordan bevarer vi den genetiske variasjonen i foredlingen samtidig som vi henter ut størst mulig gevinst? Hva er genetisk variasjon? Man kan se på genetisk variasjon på mange nivå Variasjon i egenskaper

Detaljer