Telemarkfeseminar. Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Telemarkfeseminar. Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord."

Transkript

1 Telemarkfeseminar Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord.

2 Hovedpunkter Hva er genressurser Norsk genressursarbeid Storferasehistorien i Norge Bevaringsverdige storferaser Hvorfor bevare

3 Hva er genressurser? Tromøypotet Åspotet Ringeriks-potet Genetisk variasjon innen art Ingeleivseple

4 Hva er genressurser? Genetisk variasjon mellom og innen rase

5 Hva er genressurser? All mat vi spiser og alle produkter fra landbruksproduksjon er basert på genetiske ressurser.

6 Hvorfor er genetisk variasjon viktig? Genetisk variasjon er en forutsetning for seleksjon > Produksjonsegenskaper > Markedsdiversitet > Sikkerhet mot innavl > Framtidig miljøtilpasninger Genetisk variasjon uttrykt i ulike raser, sorter og genotyper er en viktig del av vår kulturhistorie

7 Hovedpunkter Hva er genressurser Norsk genressursarbeid Storferasehistorien i Norge Bevaringsverdige storferaser Hvorfor bevare

8 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt for skog og landskap Norsk genressurssenter Genressursutvalget for kulturplanter Genressursutvalget for husdyr Genressursutvalget for skogtrær

9 Genressurssenterets oppgaver > Ha oversikt over status for nasjonale genetiske ressurser innen husdyr, planter og skogtrær. > Formidle betydningen av genetiske ressurser for framtidig innovasjon og næringsutvikling. > Koordinere, lede og/eller støtte aktiviteter innen nasjonalt genressursarbeid. > Representere Norge i relevante internasjonale møter og forhandlinger.

10 Genressurssenteret - husdyr > Gi råd om bevaring, bærekraftig bruk og forvaltning av nasjonale og små populasjoner. > Utvikle samarbeid mot miljøer med tilknytning til husdyrgenetiske ressurser. > Etablere genbanker for alle arter > Kartlegging og slektskapskontroll av enkeltdyr og raser (Kuregisteret og Sauekontrollen)

11 Genressurssenteret - husdyr > Utlyse midler til prosjekt som fremmer bevaring og bruk av husdyrgenetiske ressurser. > Gi tilskudd til avl- og interesselag for bevaringsverdige husdyrraser > Informasjonsarbeid Kontakt og kontaktformidling med aktive brukere Brosjyremateriell Seminar Foredrag >

12 Hovedpunkter Hva er genressurser Norsk genressursarbeid Storferasehistorien i Norge Bevaringsverdige storferaser Hvorfor bevare

13 Lite systematisert husdyravl i Europa fram til slutten av 1700-tallet. > Rase var et ukjent begrep > De domestiserte husdyra flyttet sammen med folkene sine i folkevandringer. > Naturlig utvalg av avlsdyr i tillegg til menneskestyrt seleksjon. > Robert Bakewell revolusjonerte Storbritannias husdyravl > Innførte seleksjonsbasert avl på hest, storfe og sau. > Bevisst innavl for å få frem egenskaper han mente var ønskverdige.

14 Norsk storferasehistorie fra 1850 Norges uensarta husdyrpopulasjoner skulle formes til homogene rasepopulasjoner Hvorfor? > Raser gir sterk identitetsfølelse til dyra > Raseavl for å sikre nedarvingsevnen > Rasedyr vil bli bedømt etter hvor rasetypiske de er Men hvordan? > Gjennomført krysning av allerede etablerte utenlandske raser eller > Bygge opp raser basert på lokalt dyremateriale?

15 Norsk storferasehistorie > Statsagronom Johan Lindeqvist ble i 1850 ansatt for å forbedre norsk husdyrproduksjon > Førte regnskap over avdråtten og kunne slå fast at fe i Telemark ga så mye melk at det var helt på høyde med de beste utenlandske ferasene.

16 Ja, takk! Begge deler i åra Telemarkfe første offentlig godkjente ferase i Norge (1856) -for fjellbygdene Ayrshire fra Skottland -for flatlandet

17 Men ble resultatet så godt som ventet? > Suksessen med innkryssing av ayrshire og telemarkfe var ikke entydig. > Kanskje på grunn av manglende god fôring av gode dyr? > Kanskje på grunn av for stor fokus på «melkemerker» ved utvalg av avlsdyr?

18 Stedegenhetsperioden > Stedegne dyr arver sine forfedres tilpasning til miljøet > Det lokale feet har et stort forsprang framfor fremmed fe = Tro på > at tillærte egenskaper nedarves > en ekstrem effekt av samspill mellom genotype og miljø

19 Krysningsdyr bannlyst > Noen utstillinger nektet å premiere eller dømme dyr som var reinrasa telemarkfe eller ayrshirefe eller krysninger av disse. > Telemarkrasen var dog nasjonal og en talte vel om den, men utenfor Telemark hadde den ingen eksistensberettigelse. > Landbruksdirektør Hirsch

20 1935

21 Norsk Rødt Fe (NRF) > Etablert i 1935 > Datidens biologiske nyvinning «populasjonsgenetikken» foran 1800-tallets raseavl > Slår seg sammen med de andre avlsorganisasjonene, én etter én > Vellykket avlsarbeid > Bredt avlsmål > Produksjon melk og kjøtt > Helse > Fruktbarhet > Bruksegenskaper > Avkomsgranskning > Kunstig sædoverføring

22 Endringer i norsk avlsarbeid fører til nedgang for telemarkfe og de andre gamle storferasene > Store omlegginger i storfeavlen i Norge som startet på 1950-tallet. > NRF hadde stor framgang, og mål om å bli enerådende i landet. > Avlslagene til de fleste rasene vi i dag kaller bevaringsverdige slo seg sammen med NRF. > Avlslaget for telemarkfe og STN sto utenfor. > Selv om telemarkfe besto som egen rase, førte populariteten til NRF at antall telemarkfe sank betraktelig.

23 > Politisk fokus på 1980-tallet på bevaringsarbeid for gamle husdyrraser etter anbefaling fra Nordisk ministerråd. > 1991 ble det gjennomført en registreringsaksjon for telemarkfe i regi av Norsk Landbruksmuseeum. > Registreringen av telemarkfe og de andre gamle rasene ga grunnlag for å etablere Kuregisteret som er en slektskapsdatabase for de bevaringsverdige storferasene.

24 Hovedpunkter Hva er genressurser Norsk genressursarbeid Storferasehistorien i Norge Bevaringsverdige storferaser Hvorfor bevare

25 Hva er en bevaringsverdig husdyrrase? Rasen skal være definert som nasjonal Så fåtallig at den regnes som truet Kystgeit i Selje

26 Nasjonal rase Etablert i Norge før 1950 Uten vesentlig innkryssing Næringsmessig og kulturhistorisk betydning

27 Grad av truethet bestemmes av FAOs retningslinjer Høy reproduksjonskapasitet Lav reproduksjonskapasitet Kritisk Truet Sårbar Kritisk Truet Sårbar Antall avlshunndyr < 100 < < < 300 < < 6 000

28 Sidet trønderfe og nordlandsfe Telemarkfe 900 cows 1190 kyr 275 kyr 900 kyr 810 kyr Vestlandsk fjordfe 600 cows kyr Vestlandsk raudkolle 280 kyr 130 kyr 250 cows Østlandsk rødkolle Dølafe 200 kyr kyr kyr 800 cows

29 Antall avlskyr fra 2012 til Sidet trønder- og nordlandsfe Vestlandsk fjordfe Telemarkfe Vestlandsk raudkolle Dølafe Østlandsk rødkolle

30 Antall avlskyr av telemarkfe 2012 til 2014

31 Bruk av gardsokser 2009 til totalt antall avkom brukt antall år

32 Bruk av seminokser 2009 til totalt antall avkom brukt antall år

33 Bærekraftig avl i små populasjoner 1. Avlsplan med realistiske mål > Slektskapsregistrering > Registrering av relevante produksjonsdata 2. Følge slektskapsutviklingen i populasjonen > Tiltaksplan for reduksjon av innavlsutviklingen. 3. Tilstrekkelig bruk av hanndyr i avl > Begrens inntak til semin av nært beslekta okser > Gardsokser må byttes jevnlig og bør ikke selges videre selg heller en sønn > Unngå at noen okser blir avlsmatadorer

34 Gardsokse eller seminokse? > Ja takk begge deler! > Viktig at det brukes tilstrekkelig med hanndyr i en liten populasjon! > HUSK! En seminokse er ikke nødvendigvis «bedre» enn en gardsokse! > Det er alt for få registreringer for å kunne si noe om en okses genetiske potensiale!

35 Hovedpunkter Hva er genressurser Norsk genressursarbeid Storferasehistorien i Norge Bevaringsverdige storferaser Hvorfor bevare

36 Hvorfor bevare gamle raser? > Rasenes utvikling er en del av vår kulturhistorie > Driftsform > Statistikk viser at de utnytter f.eks utmarksbeite i større grad en bruk uten gamle raser. > Genetisk mangfold > Egenskaper > Både kjente og ukjente

37 Kulturhistorie > Norske raser avlet frem og etablert i stedegenhetstida > Raseavl er nå erstattet i stor grad av bruksdyrkryssinger > Levende kulturarv > Referansepunkt for fortidens landbruk, samtidig som det er en integrert del av dagens landbruk. > Seterdrift

38 Produsenter med bevaringsverdige storferaser > Utnytter i høyere grad enn landsgjennomsnittet våre utmarksbeiter > Høyere andel med økologiskdrift enn landsgjennomsnittet > Holder mindre besetninger en landsgjennomsnittet Gjelder for alle typer av besetninger, enten man har få eller kun bevaringsverdige storfe!

39 Genetisk mangfold andre egenskaper > Forskning > Beiteegenskaper > Utmarksbeite > Melkekvalitet > Genetiske proteinvarianter > Fett-, protein-, og laktoseinnhold i melk > Kjøttkvalitet > Mørhet

40 Genetisk mangfold Bevaringsverdige storferaser på utmarksbeite > Er mindre og lettere enn NRF > Ei NRF-ku veier kg > De bevaringsverdig rasene veier kg > Forskjeller i beitepreferanser, adferd og produksjonseffektivitet mellom STN og NRF (Sæther et al., 2006) > NRF beitet i områder med mer næringsrik vegetasjon enn STN > STN-kyrne gikk og lekte mer enn NRF-kyrne (ulikt aktivitetsnivå) > = Storfe selektert for høy ytelse har andre ernæringsmessige behov og atferd enn raser med lavere ytelse.

41 Melkekvalitet κ-kasein B har stor betydning for ysting Protein/Rase DF VFF TF VR ØR STN NRF k-kasein A 0,8 0,6 0,7 0,6 0,8 0,7 0,8 B 0,2 0,4 0,3 0,4 0,2 0,3 0,1* Proteinvarianter, storfe (e. Lien et al 1999)

42 Kjøttkvalitet > 17 slakt fra STN > 19,5 mnd gml (13-32 mnd) > 208,5 kg slaktevekt ( kg) > Mørhet, Warner Bratzler-verdier > WB = 40 (min 23-max 62) lavere enn 50 regnes som mørt kjøtt > Tre dyr hadde WB over 50. > Konklusjon > Stor variasjon i slaktealder og slaktevekt > Få dyr - foreløpige resultater > Liten variasjon i mørhet jamnt over mørt kjøtt J (Aass & Fristedt 2005)

43 Aktuell forskning i dag > Potensialet til produkter av kvalitetsmelk fra de bevaringsverdige storferasene > Genotype for kasein og myseprotein > Analysere melka for protein og fett (type, mengde) > Måle koagulasjons- og ysteparametre > Sammenligne resultat med andre raser i Norden > Starter i 2014 Resultatene vil kunne gi nye markedsføringsargument og nye nisjeprodukter basert på melk av de bevaringsverdige storferasene!

44 Hvorfor bevare gamle raser? > Det vi kan si med sikkerhet er at det vi ville ha «i går» ikke er det vi vil ha «i dag», og ingen vet hva vi ønsker oss i framtiden > Derfor er det spesielt viktig å bevare det genetiske mangfoldet både innen rase, men også mellom rase!

45 Takk for oppmerksomheten!

Bevaringsverdige husdyrraser - tilgjengelige data. Fredag 28. oktober 2011

Bevaringsverdige husdyrraser - tilgjengelige data. Fredag 28. oktober 2011 Bevaringsverdige husdyrraser - tilgjengelige data Fredag 28. oktober 2011 Norsk genressurssenter > Norsk genressurssenter ble etablert 1. juli 2006 som en del av Norsk institutt for skog og landskap. >

Detaljer

Status og utvikling for bevaringsverdige storferaser. KUSEMINAR på Bryne videregåande skule laurdag 26.mai 2018 Nina Sæther, Norsk genressurssenter

Status og utvikling for bevaringsverdige storferaser. KUSEMINAR på Bryne videregåande skule laurdag 26.mai 2018 Nina Sæther, Norsk genressurssenter Status og utvikling for bevaringsverdige storferaser KUSEMINAR på Bryne videregåande skule laurdag 26.mai 2018 Nina Sæther, Norsk genressurssenter Norsk genressurssenter Norsk genressurssenter ble etablert

Detaljer

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest

Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Foto:Jørgensen Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Anna Rehnberg, Sola, 22.03.2015 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt

Detaljer

BIOLOGISK MANGFOLD I LANDBRUKET BRUKEN AV OG POTENSIALET TIL VÅRE NASJONALE HUSDYRRASER

BIOLOGISK MANGFOLD I LANDBRUKET BRUKEN AV OG POTENSIALET TIL VÅRE NASJONALE HUSDYRRASER BIOLOGISK MANGFOLD I LANDBRUKET BRUKEN AV OG POTENSIALET TIL VÅRE NASJONALE HUSDYRRASER Anna Rehnberg, Oslo 1. september 2015 Det er en global trussel at en stor andel av verdens matproduksjon skjer på

Detaljer

Norsk genressurssenters engasjement for nasjonale husdyrgenetiske ressurser

Norsk genressurssenters engasjement for nasjonale husdyrgenetiske ressurser Norsk genressurssenters engasjement for nasjonale husdyrgenetiske ressurser Smårasemøte 14. mars 2007 Randsvangen hotell Nina Sæther, Norsk genressurssenter Side 1 Hva er husdyrgenetiske ressurser? Husdyr

Detaljer

Norske truede storferaser. Hva brukes de til og hvor finner vi dem?

Norske truede storferaser. Hva brukes de til og hvor finner vi dem? Norske truede storferaser Hva brukes de til og hvor finner vi dem? 1 Norske truede storferaser Norge har seks nasjonale og truede storferaser; dølafe, vestlandsk raudkolle, telemarkfe, vestlandsk fjordfe,

Detaljer

Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud. Anna Rehnberg, Gardermoen,

Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud. Anna Rehnberg, Gardermoen, Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud Anna Rehnberg, Gardermoen, 18.11.2014 Karakterisering av melk fra de bevaringsverdige storferasene

Detaljer

Bevaring av nasjonale hunderaser

Bevaring av nasjonale hunderaser Bevaring av nasjonale hunderaser Nina Sæther, PhD Leder for Norsk genressurssenter Etisk og bærekraftig hundeavl Seminar på IHA, NMBU 11. mai 2017 Dagens tema Norsk genressurssenter Hva er en nasjonal

Detaljer

NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE 2015

NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE 2015 NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 62, 2016 NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE 2015 NINA SÆTHER OG ANNA REHNBERG Norsk genressurssenter, NIBIO TITTEL/TITLE NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE

Detaljer

En foreløpig karakterisering av kjøttkvalitet

En foreløpig karakterisering av kjøttkvalitet En foreløpig karakterisering av kjøttkvalitet i STN LAILA AASS 1 OG CLAES GÖRAN FRISTEDT 1 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA), NLH¹ Innledning Mørhet er den klart viktigste spisekvalitetsegenskapen

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BEVARING OG BÆREKRAFTIG BRUK AV HUSDYRGENETISKE RESSURSER I NORGE

HANDLINGSPLAN FOR BEVARING OG BÆREKRAFTIG BRUK AV HUSDYRGENETISKE RESSURSER I NORGE Dokument fra Skog og landskap 01/2009 HANDLINGSPLAN FOR BEVARING OG BÆREKRAFTIG BRUK AV HUSDYRGENETISKE RESSURSER I NORGE 2008-2010 Nina Sæther Dokument fra Skog og landskap 01/2009 HANDLINGSPLAN FOR BEVARING

Detaljer

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr Genressursarbeidet for husdyr framover Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 Strukturutvikling i Norge Antall årskyr pr besetning 1982 1984 1986 1988

Detaljer

Norske truede storferaser. Hva er opprinnelsen deres og hvor gamle er de?

Norske truede storferaser. Hva er opprinnelsen deres og hvor gamle er de? Norske truede storferaser Hva er opprinnelsen deres og hvor gamle er de? DØLAFE Dølafeet har sin opprinnelse i Gudbrandsdalen, Østerdalen og på Hedemarken hvor det var lett tilgang på rikt fjellbeite.

Detaljer

Melk fra bevaringsverdige

Melk fra bevaringsverdige Melk fra bevaringsverdige storferaser Ragnhild Aabøe Inglingstad 2 Bakgrunn for studien Få avlsdyr men verdt å bevare! Unike egenskaper Karakterisering av melka Genetisk kartlegging i 1999 (Lien) Forskjellig

Detaljer

HVOR GÅR DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE? - STATUS OG FORSLAG PÅ TILTAK FOR Å ØKE ANTALL DYR

HVOR GÅR DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE? - STATUS OG FORSLAG PÅ TILTAK FOR Å ØKE ANTALL DYR Rapport fra Norsk genressurssenter, Skog og landskap 01/2013 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- HVOR GÅR DE BEVARINGSVERDIGE

Detaljer

Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser. Bengt Egil Elve, Nortura

Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser. Bengt Egil Elve, Nortura Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser Bengt Egil Elve, Nortura Økende interesse for bevaringsverdige storferaser Interessante som ammeku i ett ekstensivt driftsopplegg Gamle storferaser

Detaljer

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv

Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for

Detaljer

Strategiplanen. Leder i Genressursutvalget

Strategiplanen. Leder i Genressursutvalget Strategiplanen for Genressursutvalget Strategiplanen for Genressursutvalgets arbeid i perioden 2000-2005 er nå ferdig. Planen ble sendt ut til ekstern høring hos 40 instanser som er involvert i forvaltningen

Detaljer

Næringsveier for bevaringsverdige storferaser

Næringsveier for bevaringsverdige storferaser Næringsveier for bevaringsverdige storferaser Innledning på seminaret «Næringsveier for bevaringsverdige storferaser» Gardermoen 18. november 2014 Odd Vangen Leder av Genressursutvalget for husdyr Innspillseminar

Detaljer

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig

Detaljer

Dagens produksjon på Telemarkskua!

Dagens produksjon på Telemarkskua! Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent

Detaljer

Norsk genressurssenters. Handlingsplan for bevaringsverdige husdyrraser

Norsk genressurssenters. Handlingsplan for bevaringsverdige husdyrraser Norsk genressurssenters Handlingsplan for bevaringsverdige husdyrraser 2016-2019 November 2016 Forord Norsk genressurssenters handlingsplan for bevaringsverdige husdyrraser 2016-2019 er et styringsverktøy

Detaljer

NYE ELEKTRONISKE SKJEMA RMP OG OBB UTREDNING OM NY TILSKUDDSORDNING FOR BEVARINGSVERDIGE HUSDYRRASER. Turid Trötscher

NYE ELEKTRONISKE SKJEMA RMP OG OBB UTREDNING OM NY TILSKUDDSORDNING FOR BEVARINGSVERDIGE HUSDYRRASER. Turid Trötscher NYE ELEKTRONISKE SKJEMA RMP OG OBB 16.03.2016 UTREDNING OM NY TILSKUDDSORDNING FOR BEVARINGSVERDIGE HUSDYRRASER Turid Trötscher BAKGRUNN FOR NYE SKJEMA Ikke forøyd med utforming av skjema Skjemateknologien

Detaljer

Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av husdyrgenetiske ressurser i Norge 2008-2010

Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av husdyrgenetiske ressurser i Norge 2008-2010 Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av husdyrgenetiske ressurser i Norge 2008-2010 1. Innledning Hva er husdyrgenetiske ressurser? Norsk genressurssenter, desember 2008 Husdyrgenetiske ressurser

Detaljer

REFERAT FRA SMÅRASEMØTE 2007

REFERAT FRA SMÅRASEMØTE 2007 REFERAT FRA SMÅRASEMØTE 2007 Sted: Randsvangen hotell, Jevnaker Tid: Tirsdag 14. mars kl. 10.30 onsdag 15. mars kl. 13:00 Deltakere: Representanter fra raselag av sau og geit, Animalia (Sauekontrollen),

Detaljer

NordGens respons på sertifiseringsopplegg

NordGens respons på sertifiseringsopplegg NordGens respons på sertifiseringsopplegg Avslutningsseminar for Ny Nordisk Mat-prosjektet Kød, mælk og ost baseret på nordisk mangfoldighed husdyr i naturplejen Gl.Estrup, Mai 2009 Benedicte Lund, sektor

Detaljer

NORSK SAU- OG GEITALSLAG

NORSK SAU- OG GEITALSLAG NORSK SAU- OG GEITALSLAG Foretaksregisteret: 970 134 808 MVA Saksbehandler, innvalgstelefon og elektronisk postadresse Siv Heia Uldal, 23 08 47 73 / 41412799 siv.uldal@nsg.no Oslo, 10. mars 2005 Referat

Detaljer

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger

Detaljer

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF

Detaljer

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF

Detaljer

Nøkkeltall fra Norsk genressurssenter 2017

Nøkkeltall fra Norsk genressurssenter 2017 Nøkkeltall fra Norsk genressurssenter 2017 Status for bevaringsverdige husdyr, skogtrær og nytteplanter NIBIO RAPPORT VOL. 4 NR. 77 2018 Nina Sæther, Kjersti Bakkebø Fjellstad og Morten Rasmussen Norsk

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

Avlsplan. Revidert 15.februar

Avlsplan. Revidert 15.februar Avlsplan Revidert 15.februar BAKGRUNN Tiroler Grauvieh er en meget gammel rase som opprinnelig kommer fra fjellene i Tirol. Rasen er hardfør og spesielt godt tilpasset forholdene i Alpene, der den også

Detaljer

ER GENETISKE RESSURSER TRUET?

ER GENETISKE RESSURSER TRUET? ER GENETISKE RESSURSER TRUET? VARIASJON VERN Åpningsseminar VERDISKAPING NORSK GENRESSURSSENTER Hedmarksmuseet, Hamar 28.-29. november 2006 1 prof. Odd Vangen Department of Animal and Aquacultural Sciences

Detaljer

Sikkerhet i avlsarbeidet

Sikkerhet i avlsarbeidet Sikkerhet i avlsarbeidet Geitedagene, 23. august 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet Avlsframgang: Den nye generasjonen er bedre enn den forrige To hovedoppgaver 1. Skape

Detaljer

Vedtatt Godkjent i TYRs styre sak 67, Foto: Ronny Matnisdal

Vedtatt Godkjent i TYRs styre sak 67, Foto: Ronny Matnisdal Vedtatt 27.05.2018 Godkjent i TYRs styre sak 67,21.06.2018 Innledning Avlsplanen gjelder for det organiserte avlsarbeidet på Galloway i Norge. Avlsarbeidet gjennomføres i regi av TYR, som har ansvaret

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

Utforming av nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser

Utforming av nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser Utforming av nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser RAPPORT TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 RAPPORT NR. 4 / 2016 12.02.2016 Rapport: Avdeling: Utforming av nasjonal tilskuddsordning

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2010 Søknaden kan ikke sendes før registreringsdato

Detaljer

Storferasene representert på Storfe 2013

Storferasene representert på Storfe 2013 Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,

Detaljer

Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser

Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser Prof. Gerd E.Vegarud Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, Universittetet for Miljø og Biovitenskap, Ås, 2111 2005 Innhold Melkesammensetning

Detaljer

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 1,vedtatt av TYRs styre 17.desember 2013 Innledning TYR er tildelt ansvaret for det organiserte avlsarbeidet på kjøttfe i Norge. Avlsplanen gjelder for

Detaljer

Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA

Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt Hans Thorn Wittussen Nortura SA Mandat Det nedsettes en ekspertgruppe med mandat å gi statsråden råd om hvordan produksjonen av storfekjøtt kan økes. Rådene

Detaljer

Krysningsavl - bruksdyrkrysning

Krysningsavl - bruksdyrkrysning Krysningsavl - bruksdyrkrysning Storfe 2016 10.-11. november 2016 Ole H. Okstad Fagrådgiver - Storfe Dyrematerialet Her til lands har vi fem kjøttferaser i det nasjonale avlsarbeidet Viktig med reinraseavl,

Detaljer

Tøft år for norske gåserasar

Tøft år for norske gåserasar Bjellekua Meldingsblad fra Genressursutvalget for husdyr Nr. 1 2006 16. årgang Tøft år for norske gåserasar Kvit norsk gås. Foto: Dag Holm Restriksjonane på uteliv for fjørfe tidlegare i år har gjort situasjonen

Detaljer

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008). Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt

Detaljer

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 4 vedtatt av TYRs styre 17.12.13 Revidert av TYRs styre sak 75 14.11.14, sak 95 08.12.2015, sak 38 20.03.2017 Endringer vises i kursiv Innledning TYR

Detaljer

Avlsarbeidet på sau i Norge

Avlsarbeidet på sau i Norge Avlsarbeidet på sau i Norge Internorden 2010 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Raser i norsk sauehold Norsk Kvit sau (NKS): ca 75 % Lang hale. Crossbred, hvit ull. Spælsau: ca 15 % Kort

Detaljer

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS

Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avlsmetoder. Reinavl Krysningsavl Betinger heterosis Innavl Fører til innavlsdepresjon Reinavl.

Detaljer

Offentlig journal. AR5 fra kontinuerlig ajourhold for Nes kommune. Kontinuerlig ajourhold av AR5 for Nes kommune i Buskerud 2013/251-1 1421/2013

Offentlig journal. AR5 fra kontinuerlig ajourhold for Nes kommune. Kontinuerlig ajourhold av AR5 for Nes kommune i Buskerud 2013/251-1 1421/2013 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 29.4.2013-5.5.2013, Dokumenttype:,,N,X, Status: J,A 06.05.2013 AR5 fra kontinuerlig ajourhold for Nes kommune Kontinuerlig ajourhold av AR5 for Nes kommune

Detaljer

Avlsplan Norsk Limousin

Avlsplan Norsk Limousin Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende

Detaljer

NSGs krav til raser og raselag

NSGs krav til raser og raselag NSGs krav til raser og raselag Thor Blichfeldt Avlssjef Norsk Sau og Geit Daglig leder NSG Semin AS Lov om husdyravl 1.Lovens formål er å sikre forsvarlig husdyravl, herunder kunstig overføring av sæd,

Detaljer

Aktuelle tiltak for en aktiv norsk genressurspolitikk

Aktuelle tiltak for en aktiv norsk genressurspolitikk Aktuelle tiltak for en aktiv norsk genressurspolitikk Innspill fra Norsk genressurssenter og Genressursutvalg for planter Åsmund Asdal Norsk genressurssenter Norsk institutt for skog og landskap Oslo,

Detaljer

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.

Detaljer

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i 1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner

Detaljer

GENO Avler for bedre liv

GENO Avler for bedre liv www.geno.no GENO Avler for bedre liv GENO SA Geno SA er et samvirkeforetak, eid av om lag 9000 norske storfebønder, stiftet i 1935. Vi har felles lokale produsentlag sammen med TINE SA. Hovedoppgavene

Detaljer

FRA DØLAFE TIL NORSK RØDT FE

FRA DØLAFE TIL NORSK RØDT FE EGIL SIMENSEN Egil Simensen er født i 1940 i Os i Østerdalen. Han har veterinærmedisinsk utdanning, og har vært professor ved Norges veterinærhøgskole fram til 2007 innen fagområdet husdyrmiljø og forebyggende

Detaljer

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015

Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Lanseringsseminar på Litteraturhuset i Oslo Tirsdag, 1. september 2015 Det viktige mangfoldet «Både under og over jorda myldrer det av små og store organismer

Detaljer

Formål med / innhold i Plantetraktaten:

Formål med / innhold i Plantetraktaten: Gjennomføring av Plantetraktatens bestemmelser om bevaring og bærekraftig bruk av sortsmangfoldet i lys av bønders rettigheter Åsmund Asdal Norsk genressurssenter www.genressurser.no www.plantearven.no

Detaljer

NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017

NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017 NYTT FRA GENO ÅRSSAMLINGER I PRODUSENTLAGENE 2017 2016 tidenes okseårgang! Overgangen til Genomisk Seleksjon (GS) har gitt oss tidenes årgang i vårt avlsmateriale! Et stort utvalg okser gir store valgmuligheter

Detaljer

Vedtatt 2006, sist revidert

Vedtatt 2006, sist revidert Vedtatt 2006, sist revidert19.01.2019 Godkjent av TYRs styre sak 71 19.06.2019 Innledning Avlsplanen gjelder for det organiserte avlsarbeidet på Norsk Highland Cattle (NHC). Avlsarbeidet gjennomføres i

Detaljer

FOTO: VERA GJERSØE. bruk nasjonale raser som ressurs for framtidig utvikling og fornying

FOTO: VERA GJERSØE. bruk nasjonale raser som ressurs for framtidig utvikling og fornying FOTO: VERA GJERSØE bruk nasjonale raser som ressurs for framtidig utvikling og fornying I Norden drives det i dag et aktivt arbeid for å bevare, samt å øke bruken av våre tradisjonelle husdyrraser. Via

Detaljer

Avl på Norsk melkegeit

Avl på Norsk melkegeit Avl på Norsk melkegeit Friskere geiter, 22. november 2011 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet - grunnleggende Kvantitative egenskaper Avlsarbeidet utnytter genetisk variasjon

Detaljer

Hvordan kan regional forvaltning bidra til bevaringsarbeid og næringsutvikling for gamle husdyrraser?

Hvordan kan regional forvaltning bidra til bevaringsarbeid og næringsutvikling for gamle husdyrraser? Hvordan kan regional forvaltning bidra til bevaringsarbeid og næringsutvikling for gamle husdyrraser? Åpningsseminar til Norsk genressurssenter på Hamar 28.-29. november. Johan Sandberg Fylkesmannen i

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR NORSK GENRESSURSSENTER

STRATEGIPLAN FOR NORSK GENRESSURSSENTER Rapport 19/2013 fra Norsk genressurssenter, Skog og landskap ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- STRATEGIPLAN FOR NORSK GENRESSURSSENTER

Detaljer

Avlsplan. Generell del for. Nordlands/ Lyngshest. Dølahest og. Fjordhest.

Avlsplan. Generell del for. Nordlands/ Lyngshest. Dølahest og. Fjordhest. Avlsplan Generell del for Nordlands/ Lyngshest Dølahest og Fjordhest. 1 Del 1 Generell del 1. INNHOLD 1. Innledning... 3 2. Rammeverk for avlsplanen... 3 2.1. Lovverk... 3 2.2. Reglementer... 4 3. Rollefordeling...

Detaljer

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova

FoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr

Detaljer

Norge får Genressurssenter! Nytt Kuregister er snart i drift!

Norge får Genressurssenter! Nytt Kuregister er snart i drift! Bjellekua Meldingsblad fra Genressursutvalget for husdyr Nr. 1 2005 15. årgang Norge får Genressurssenter! Landbruks- og matdepartementet (LMD) har evaluert dagens organisering av arbeidet med bevaring

Detaljer

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura O+ 2 Kvalitetstilskudd storfe Avtaleåret 2015/2016 Klasse O og bedre + 4,- pr kg Avtaleåret 2016/2017 Klasse O +3,- pr kg Klasse O+ og bedre +7,- pr kg På et okseslakt

Detaljer

Høringsnotat -Forskrift om tilskudd til genressurstiltak- husdyr, planter og skogtrær

Høringsnotat -Forskrift om tilskudd til genressurstiltak- husdyr, planter og skogtrær Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår dato: 08.09.2017 Vår referanse: 17/28983-4 Deres dato: Deres referanse: Høringsnotat -Forskrift om tilskudd til genressurstiltak- husdyr,

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

TEMA. Jakten på PLANTEARVEN. Nr. 3 2015. - om å finne og bevare plantegenetiske ressurser. Skolehage

TEMA. Jakten på PLANTEARVEN. Nr. 3 2015. - om å finne og bevare plantegenetiske ressurser. Skolehage Nr. 3 2015 Skolehage Jakten på PLANTEARVEN - om å finne og bevare plantegenetiske ressurser Kirsty McKinnon, Bioforsk, Kompetansesenter Økologisk Landbruk. E-post kirsty.mckinnon@bioforsk.no Genetisk mangfold

Detaljer

Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø?

Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø? Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø? -Og hvordan ivaretas kjøttkvalitet i dagens klassifiseringssystem? Laila Aass Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) UMB Bedre biff

Detaljer

GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet

GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET Øyvind Nordbø og Håvard Tajet GENOMISK SELEKSJON Oversikt Grunnkurs i genetikk Hvordan utnytter vi genotypedata i avlsarbeidet? Genomisk seleksjon øker den

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-

Detaljer

Sammenheng mellom beite og melkekvalitet

Sammenheng mellom beite og melkekvalitet Sammenheng mellom beite og melkekvalitet Steffen Adler, Bioforsk Økologisk seminar, Hell 14-15. Januar 2015 Innledning Melk og ernæring Offisielle anbefalinger: redusere mettet fett Nyere studier: ingen

Detaljer

Søknad og CV - PhD position - Enzymatic and non-enzymatic biomass deconstruction mechanisms - st. ref. (2484352251) - ***** *****

Søknad og CV - PhD position - Enzymatic and non-enzymatic biomass deconstruction mechanisms - st. ref. (2484352251) - ***** ***** Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 16.2.2015-22.2.2015, Dokumenttype:,,N,X, Status: J, 23.02.2015 Søknad og CV - PhD position - Enzymatic and non-enzymatic biomass deconstruction mechanisms

Detaljer

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø,

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, 21.09.2016 Jordbruksoppgjøret 15.mai 2016 Lønnsvekst på 3,1 % eller kr. 10 700 pr. årsverk

Detaljer

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno

Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015. Nytt fra Geno Lysbilde 1 ÅRSSAMLING I PRODUSENTLAGET 2015 Nytt fra Geno Lysbilde 2 NASJONALT OG INTERNASJONALT SALG AV SÆD-DOSER 1 000 000 900 000 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 Nasjonalt Globalt Totalt 300

Detaljer

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015 JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 PT-samling, Oslo 15.6.2015 TILSKUDD TIL HUSDYR Husdyrtilskudd for unghest er avviklet Husdyrtilskudd for bikuber: Grensen for hvor mange bikuber det maksimalt kan gis tilskudd for

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF-052 B Søknadsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Send søknaden elektronisk på www.slf.dep.no Søknadsfrist 20. januar 2014 1. Grunnopplysninger

Detaljer

KOMMUNESAMLING TROMS 2017 estil PT Del oktober 2017, Statens hus, Tromsø

KOMMUNESAMLING TROMS 2017 estil PT Del oktober 2017, Statens hus, Tromsø KOMMUNESAMLING TROMS 2017 estil PT Del 2 17. oktober 2017, Statens hus, Tromsø DEL 2 1. oktober Telledato for andre registrering i nytt søknadsskjema. Det er mulig å registrere søknad om produksjonsog

Detaljer

FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket

FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket Tema Jordbruksoppgjøret og nytt i PT Tips Vanlig jordbruksproduksjon Utmarksbeite Jordbruksoppgjøret Du kan lese avtalen her Økonomisk ramme DISTRIKTSTILSKUDD

Detaljer

Genomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen?

Genomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen? Genomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen? Avlskonferansen for geit Gardermoen, 3.-4. desember 2016 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Genomisk seleksjon Hva går det ut på? Hvorfor

Detaljer

BJELLEKUA Meldingsblad fra Genressursutvalget Nr. 3/4 2001 11. årgang

BJELLEKUA Meldingsblad fra Genressursutvalget Nr. 3/4 2001 11. årgang BJELLEKUA Meldingsblad fra Genressursutvalget Nr. 3/4 2001 11. årgang Møte med Norsk Hestesenter på Starum Fra venstre: Nina H. Sæther (NLM), Odd Vangen (GU) Tore Kvam (avlsleder, Norsk Hestesenter) Mildrid

Detaljer

$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU

$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU $YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU *XQQDU.OHPHWVGDO,QVWLWXWWIRUKXVG\UIDJ 1RUJHVODQGEUXNVK JVNROH ;;9,,, 1.NRQJUHV%U QGHUVOHY'DQPDUN MXOL Storfeavl med nordisk profil kan defineres

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2019/2020 og

Jordbruksforhandlingene 2019/2020 og Jordbruksforhandlingene 2019/2020 og FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR Vedtak i styret sak 10-2019 TYRs AMBISJONER FOR DEN SPESIALISERTE STORFEKJØTTPRODUKSJONEN. Generelt: TYR som avls- og interesseorganisasjon

Detaljer

Kjøtt i Nordland, januar Avlskonsulent i TYR, Solvei Cottis Hoff

Kjøtt i Nordland, januar Avlskonsulent i TYR, Solvei Cottis Hoff Kjøtt i Nordland, januar 2018 Avlskonsulent i TYR, Solvei Cottis Hoff TYR som organisajon Medlemsorganisasjon for storfekjøttprodusenter. Ca. 1900 medlemmer Avls- og interesseorganisasjon for storfekjøttprodusenter

Detaljer

Offentlig journal. Oppstart av periodisk ajourhold av AR5 for Porsgrunn kommune. Periodisk ajourhold av AR5 for Porsgrunn kommune 2015/59-1 304/2015

Offentlig journal. Oppstart av periodisk ajourhold av AR5 for Porsgrunn kommune. Periodisk ajourhold av AR5 for Porsgrunn kommune 2015/59-1 304/2015 Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 9.2.2015-15.2.2015, Dokumenttype:,,N,X, Status: J, 23.02.2015 Oppstart av periodisk ajourhold av R5 for Porsgrunn kommune Periodisk ajourhold av R5 for Porsgrunn

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2013 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato

Detaljer

Nøkkeltall om de bevaringsverdige storferasene 2016

Nøkkeltall om de bevaringsverdige storferasene 2016 Nøkkeltall om de bevaringsverdige storferasene 2016 NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 95 2017 Nina Sæther og Anna Rehnberg Norsk genressurssenter, Divisjon for kart og statistikk/arealundersøkelser TITTEL/TITLE

Detaljer

1. Grunnopplysninger SLF 052 B. Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

1. Grunnopplysninger SLF 052 B. Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2011 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato

Detaljer

Kan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS

Kan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS Kan vi avle for mer robuste dyr? Panya Sae-Lim Research scientist, Nofima AS Oversikt Hva er robusthet? Forskjellige strategier for å avle for robusthet Oppsummering og konklusjon Definisjon: Robuste dyr

Detaljer

Vanlig jordbruksproduksjon

Vanlig jordbruksproduksjon Vanlig jordbruksproduksjon Fagsamlinger september 2019 Egil Kolberg og Ragnhild Skar 30. sep 2019 Forskrift om produksjonstilskudd. 2. Grunnvilkår Tilskudd etter forskriften kan gis til foretak som er

Detaljer

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS)-veileder

Rasespesifikk avlsstrategi (RAS)-veileder Rasespesifikk avlsstrategi (RAS)-veileder Mange raser har allerede en avlsstrategi i en mer eller mindre gjennomarbeidet skriftlig versjon. Disse vil for noen raser kunne brukes som et utgangspunkt, med

Detaljer

Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Jon Magnar Haugen, 07.11.13

Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold. Jon Magnar Haugen, 07.11.13 Eksisterende støtteordninger og muligheter for støtte til bevaring og bruk av plantegenetisk mangfold Jon Magnar Haugen, 07.11.13 Hvem er vi SLF: setter landbruks- og matpolitikken ut i livet er et støtte-

Detaljer

Vestlandsk Raudkolle. Flotte kviger på beite på Svoen i Naustdal. ...i gammal og ny tid... Nr 13 Desember 2008 årgang 6.

Vestlandsk Raudkolle. Flotte kviger på beite på Svoen i Naustdal. ...i gammal og ny tid... Nr 13 Desember 2008 årgang 6. Vestlandsk Raudkolle...i gammal og ny tid... Nr 13 Desember 2008 årgang 6 Æresmedlem Side 9 Flotte kviger på beite på Svoen i Naustdal Foto: O. Svoen 1 STYRET INNHOLD: Leiaren har ordet Side 3 Leiar: Olav

Detaljer

Vurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift

Vurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift Vurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift Frøydis Gillund Kommunesamling 18.10.2017 fmtr.no Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2) «Tilskudd etter

Detaljer