Avlsarbeidet på sau i Norge

Transkript

1 Avlsarbeidet på sau i Norge Internorden 2010 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit

2 Raser i norsk sauehold Norsk Kvit sau (NKS): ca 75 % Lang hale. Crossbred, hvit ull. Spælsau: ca 15 % Kort hale. Fin bunnull, lang grov dekkull. Sjeviot: ca 2% Lang hale. Crossbred, hvit ull. Ører opp, buet nese. Norsk pelssau: ca 1% Kort hale. Ull som Gotlandsfår andre raser: ca 7%

3 Norsk Kvit Sau (NKS)

4 Norsk spælsau

5 Rasen Norsk Kvit Sau (NKS) Utgangspunktet: Norsk spælsau (landrasen) På 1800-tallet: Import av engelske raser tallet: Innkryssing av nye utenlandske raser Finsk landrase Gjennomkryssing i Norsk spælsau På 1900-tallet: Utvikling av lokale norske raser med crossbred ull og lang hale Dala Rygja (Sør- og Vestlandet) Steigar (Nord-Norge) Texel 1990-tallet: Sammenslåing til en avlspopulasjon, NKS Sjeviot inkluderes ikke 2000-tallet: Stor avlspopulasjon Stor genetisk variasjon Stor avlsframgang

6 Avlsarbeid Formål Bidra til bedre økonomi gjennom å forbedre produksjonsresultatene (antall lam, tilvekst, klassifisering osv), eller redusere kostnadene (fôr, veterinær, arbeid osv) Rammebetingelser Dyrevelferd Forvaltning av genressursene (nasjonale raser) Størst mulig avlsframgang per år

7 Sauekontrollen: - Basis for avlsarbeidet Stor oppslutning: 28 % av besetn. 42 % av søyene Identifikasjon, avstamning Individnr (elektronisk øremerke) Mor og Far Produksjonsresultater per individ Fra besetningen Antall lam (totalfødte, levendefødte, merka, avvente, høsten) Vekter (fødsel, ca 6 uker, ca 20 uker, voksen) [ Bruksegenskaper, sykdom ] Fra slakteriet Slaktevekt (ca 23 uker) EUROP (kjøtt, fett) Ullvekt og klasse (nytt fra 2010)

8 Avlsarbeidet i regi av NSG - drives i avlsbesetningene Betydelig økonomisk støtte Norsk Kvit Sau besetninger søyer Spælsau 200 besetninger søyer Sjeviot 50 besetninger søyer Liten økonomisk støtte Pelssau 8 besetninger 500 søyer Kjøttsau (2010 ) Nor-X, NKS, Texel, Suffolk, Charollais 30+ besetninger søyer

9 Avlsmålet - det vi ønsker å forbedre INDEKSEGENSKAPENE Lammet Tilvekst (slaktevekt) Kjøttfylde (EUROP) Fettmengde (EUROP) Søya Antall lam Morsevne (melkeevne) -vår (ca 5 uker) -slakt (ca 23 uker) UTENOM INDEKSEN Avlsdyr Ull Eksteriør Bein Holdbarhet Voksenvekt Lammingsvansker Lammedød Jur- og speneform Mastitresistens osv

10 Avlsmessig framgang per år (Populasjonsgenetikkens viktigste formel) ( A * R * I ) G = L G : Avlsframgangen per år F A : R : I : L : Den arvelige variasjonen Sikkerheten i utvalget (korr. Indeks-Avlsverdi) Styrken i utvalget (seleksjonsintensiteten) Generasjonsintervallet F : Innavlsøkningen

11 Avlstiltakene 1.a) Beregning av avlsverdier BLUP-metoden siden 1992 Egenskapene (delindekser) Slaktevekt Kjøttfylde Fettmengde Morsevne vår Morsevne slakt Lammetall Samlet avlsverdi O-indeksen - styrer seleksjonen Beregningene Korrigeringer av observasjonen Kjønn på lammet Alder på lammet Antall lam i kullet Alder på mor Avvik mellom dyr Innen besetning, og Innen år Simultan løsning av alle egenskaper bortsett fra lammetall

12 Avlstiltakene 1.b) Beregning av avlsverdier Skalering av indeksene Gjennomsnitt av de siste 5 årgangene i avlsbestningene Middel:105 Standardavvik:10 Beste vær nå: 151 i O-indeks Indekskjøring Alle dyr i Sauekontr. 7 ganger i perioden 20. juli 15. november Krav til avlsbesetn. Må bruke minst 3 værer hvert år For å skille effekt av vær fra effekt av besetning-år Må bruke minst 5 % semin i avlsgruppen For at indeksene skal være sammenlignbare mellom besetninger

13 Avlstiltakene 1.c) Beregning av avlsverdier NKS 2009 Egenskap lam Tilvekst Vekt i O-ind. Vårvekt 0,09 - Høstvekt 0,12 - Slaktevekt 0,12 20 % Klassifisering Kjøttklasse 0,25 23 % Fettgruppe 0,20 9 % Egenskap søye Morsevne Arvbarhet Arvbarhet Vekt i O-ind. Vår 0,06 8 % Høst 0,04 - Slakt 0,05 25 % Lammetall Ettåring 0,12 Toåring 0,11 Treåring 0,12 15 %

14 Avlstiltakene 2) Kåring av værlam Kåring av værlam er en offisiell kvalifisering for bruk som avlsvær Foretas av en utdannet dommer Minimumskrav til O-indeks (samlet avlsverdi) Eksteriør Bein Ullkvalitet Ullmengde Ingen lyter NKS 7500 bedømte 6400 godkjente (85 %)

15 Avlstiltakene 3) Avkomsgransking i naturlig paring En avlsgruppe er besetninger som samarbeider om avkomsgransking av værer Sirkulerer værene mellom besetningene i paringssesongen Minst 3 besetninger Minst 5 værer per år Ingen overføring av dyr mellom avlsgruppene (smittevern) NKS NKS søyer 1200 NKS besetninger 125 avlsgrupper 850 søyer per gruppe ( ) 1850 prøveværer i året (0,5 år gamle) 15 værer per gruppe Velges ut av ledelsen i avlsgruppen 40 slaktede avkom per vær (minst 20)

16 Avlstiltakene 4) Elitebedekninger (naturlig og semin) Formål Værlam til avkomsgransking Søyelam til påsett Omfang 30 % beste søyene innen besetning er elitesøyer 5 % - 30 % semin innen avlsgruppen (2/3 drektige) Resten naturlig paring 380 NKS værer i året i naturlig paring 1,5 år gamle 10 % - 30 % beste værer innen avlsgruppen 3 (1-8) værer per avlsgruppe Velges av avlsgruppen selv 25 NKS værer i året i semin 2,5 (3,5) år gamle 2 % beste i hele landet Velges av avlsledelsen ins. (16 % av alle søyene i avlsbesetningene)

17 Avlstiltakene 5) Påsett og disponering av søyene Den enkelte avlsbesetningseier er selv ansvarlig for: Disponering av søyene i paring Eliteparinger / Semin Valg av værer innenfor rammer gitt av avlsledelsen sentralt og styret i avlsgruppen Utvalg av søyelam til påsett Utrangering

18 Avlsframgangen per år - Alle fødte lam i avlsbesetn. ( ) Rasegruppe Søyer i avlsbesetningene NKS Spæl Sjeviot Slaktevekt kg slakt ved 160 dager Slakteklasse poeng Fettgruppe poeng Morsevne vår kg levendevekt ved 45 d. Morsevne slakt kg slaktevekt ved 160 d. Lammetall totalfødte 0,27 0,22 0,12 0,16 0,12 0,08-0,05-0,01-0,01 0,06 0,00 0,05 0,08 0,01 0,04 0,030-0,004 0,011

19 Slaktevekt, kg Avlsframgang for slaktevekt, per rase - alle fødte lam i ring 2,0 1,8 1,6 NKS Spæl Sjeviot 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,

20 Lammetall Avlsframgang for lammetall, per rase - alle fødte lam i ring 0,20 0,18 0,16 0,14 NKS Spæl Sjeviot 0,12 0,10 0,08 0,06 0,04 0,02 0,

21 Hva må til for å skape stor avlsframgang? Finansiering fra fellesskapet Stor aktiv avlspopulasjon Avlsbesetningseierne Samarbeid i hele landet Oppslutning om felles avlsmål Avlsfaglig kompetanse Seleksjon Flest mulig viktige egenskaper inn i den samlede avlsverdien Seleksjon etter samlet avlsverdi og lite annet Høyeste indeks = beste avlsdyr Semin (?) Viktig for få sterk seleksjon i far-leddet Gir lett uønsket sterk innavlsoppbygging i små populasjoner Bør selektere minst 10 nye seminværer per år Viktig for å skape genetiske bånd mellom besetninger Sammenlignbare indekser Sterk sentral ledelse Avlsfaglig kompetanse Gjennomføringsevne

22 Antall lam Lammetall per para søye - hele Sauekontrollen Beregnet avlsframgang: 0,15 fødte lam 2,2 2,1 Totalfødte Levendefødte Lam om høsten Totalfødte: Avlsframgangen realiseres i felten 2,0 1,9 1,8 1,7 1,6 1,5 1,4 1,3 Økende tap på sommerbeite 1,2 1,1 1,

23 Levendevekt lam Tilvekst per lam - hele Sauekontrollen Beregnet avlsframgang: Egentilvekst: 2,9 kg + Morsevne: 0,7 kg = Levendev. ved 145d.: 3,6 kg 50 Høstvekt, 145 d Tilvekst: Avlsframgangen realiseres i liten grad

24 Levendevekt lam Avdrått per para søye - hele Sauekontrollen Resultat i felten: Arv + Miljø Levendevekt lam, 145 d. alder Produktivitetsøkning: 1,3 % per år

25 Norsk saueavl: Oppsummering Samvirkeavl! Store avlspopulasjoner: Effektive avlstiltak NKS ( ) Avlsverdiberegning Spælsau (14.000) Avkomsgransking Sjeviot (2.000) Semin Omfattende registreringer (Sauekontrollen) Stor beregnet avlsframgang Felt Fenotypisk framgang Slakteri Stort engasjement i avlsarbeidet Felles avlsmål Felles avlstiltak Felles avlsframgang Mange mener heldigvis at avlsarbeidet gir et viktig bidrag Lammetall Klassifisering Tilvekst Morsevne