Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura
|
|
- Monica Ødegaard
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura
2 O+ 2
3 Kvalitetstilskudd storfe Avtaleåret 2015/2016 Klasse O og bedre + 4,- pr kg Avtaleåret 2016/2017 Klasse O +3,- pr kg Klasse O+ og bedre +7,- pr kg På et okseslakt på 300 kg vil det slå ut 1200,- i kvalitetstilskudd om du havner i klasse O i stedet for O+ og 2100,- om det havner i O- i stedet for O+. I tillegg kommer klassetillegg og forskjell i avregningspris 3
4 Hva bestemmer klassen? 4
5 Gjennomsnittlig fylde, mangler en del i bakparten. Tynt fettlag rundt halerota
6 Gjennomsnittlig fylde, lite utviklet, flat bakpart. Tynt fettlag rundt halerota
7 Antalls% Antalls% slakt innen de ulike KLASSENE Hittil i pr har ca 50 % av ung okse gått i klasse O+ og bedre P- P P+ O- O O+ R- R R+ U- U U+ E- E E+ 7
8 Endring i ung okse fra 2015 Antall slakt OPP fra til , pluss slakt. Middel slaktevekt OPP fra 308 til 315 kg. Middel klasse er uendra på 5,95. Middel fettgruppe OPP fra 6,50 til 6,60. Andelen av overfete slakt OPP 50 til 53 %. Andelen av kjøttfe OPP fra 27,6 til 27,9 %. Middel alder OPP fra 537 til 539 dager 8
9 Hva påvirker klassifiseringa?? Besetningen Genetikk Voksenvekt/størrelse Rase Driftsopplegg Fôr Plass Kalveperiode Avvenning
10 Genetikk Kjøttfylde er i stor grad genetisk bestemt Kjøttfe med ensidig avl for slakteegenskaper har naturlig nok bedre kjøttfylde og ligger i klasse O+ og bedre. NRF oksene har større variasjon fra O- til R+. 10
11 Middel klasse Middel klasse for de ulike fe typene 11,0 10,0 9,0 9,32 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 5,33 3,97 4,56 6,75 7,51 5,71 1,0 Melkefe Gammelnorsk Mini kjøttfe Lette kjøttfe Tunge kjøttfe Krysninger Ukjent Type fe
12 Forskjeller NRF okser Innkjøpt ved lik alder, likt fôringsopplegg og lik oppstalling Hvorfor så store forskjeller? 12
13 Avl for kjøtt Spesialisering Økonomi Konkurranse Kilde: Mjølk og kjøtt på norske (gen)ressursar?, Knut Haga. Buskap 4/16 13
14 Genetikk? Hva er viktigst for best mulig økonomi i besetningen? 14
15 Avl i egen besetning Avl for slakteegenskaper Produksjonsegenskaper vs moregenskaper Krysningsfrodighet
16 Bruksdyrkryssing på mjølkebruket Planlagt innkrysning av kjøttferase i melkebesetningene for å produsere bruksdyr til en mer effektiv og lønnsom kjøttproduksjon. Innkrysningen skal ikke gå ut over effektiviteten i melkeproduksjonen. I praksis: Inseminere NRF-kyr med kjøttfesæd. 16
17 Målet med bruksdyrkrysning Hvorfor? Produsere større slakt med samme framfóringstid som med NRF, eller større slakt uten fettrekk. Få fram tidlig slaktemodne avkom og/eller å få krysningskviger som en senere kan ta kalv av. Målet bestemmer hvilke rase en bør velge. 17
18 Eksempel fra Danmark på bruksdyrkryssing mjølkerase og kjøttfe Fordeler med bruksdyrkr. forts. Rase Kvalitetspoeng SDM 5,3 SDM x Angus 7,4 SDM x Hereford 7,0 SDM x Charolais 8,9 SDM x Limousin 8,4 SDM x Simmental 7,6 Poeng Klasse 9 R+ 8 R 7 R- 6 O+ 5 O 4 O- 18
19 Økonomisk gevinst ( Fordeler med bruksdyrkr. forts. En oksekalv NRF x tung rase, fortjeneste? Rase NRF NRF x tung rase Fødselsvekt Slaktevekt, kg Slaktealder 16 mnd. 16 mnd. Fórforbruk pr. kg slaktevekt 9,0 FEm 8,3 FEm Totalt fórforbruk 2520 FEm 2578 FEm Klasse/fettgruppe 0+/3- R+/3- Pris med distriktstillegg i ,29 sone 4 Merpris gjennom større slaktevekt: kr. 74,29 x 30 kr. 2280,- Merpris for bedre klasse: kr. 4,20- x 300 kr. 1260,- - Større produksjonskostnader: kr. 3,50- x 58 kr. 203,- Fortjeneste på krysning kontra ren NRF: kr. 3337,- 19
20 Bruksdyrkryssing- noen utfordringer Krysningsfrodighet tyngre kalver Lengre drektighetstid Kvigekalver NRF x Kjøttfe Unngå bruk på kviger 20
21 Drektighetslengde Ha i bakhodet: Farrase styrer drektighetslengden NRF brukes som referanse: NRF: 281 dager (0) Aberdeen Angus: 279 dager (-2) Hereford: 282 dager (+1) Simmental: 286 dager (+5) Charolais:286 dager (+5) Limousin: 290 dager (+9) 21
22 Kalvene God helse God tilvekst/fôring God oppstalling Ett dyr vokser etter den næringa den får! Mål : Jevn tilvekstkurve
23 Friske dyr
24 Fôr En fôrrasjon som sikrer god tilvekst og jevn vekstkurve Godt grovfôr Tilpasset kraftfôr Fullfôr Vann
25 Slakteoksene Nok vann Gi dyra ro og plass Grupper dyra ved innsett og ikke senere enn 8-10 mnd. Balansert fôrrasjon Hvis mulig plasser de lengst mulig unna brunstige dyr i besetningen Dyr som bruker mye tid på å ligge i ro og tygge drøv tyder på en effektiv fôrutnyttelse og god vomhelse
26
27 Vekstperioden kan inndeles i to faser Fra fødsel frem til kg Muskler knyttet til bevegelse ( flukt). Rundt bakbein, rygg, og buk Fra 200 kilo til voksenvekt Muskler knyttet til seksuell aktivitet Muskler rundt nakke og brystkasse Dyret blir mer fremtungt etter som det vokser
28 Vekstkurve hos storfe Vekt Alder
29 VIRKNING AV RASE Vekt Tung rase NRF Lett rase Alder
30 Slakteprosent og anbefalt slaktevekt ung okse Slakte % Slaktevekt NRF (610) Hereford 52,5 305 (580) Aberdeen Angus 52,5 305 (580) Charolais (710) Limousin (680) Simmental (700) Kilde: Kristian Heggelund, Tyr
31 Veiing og kontinuerlig oppfølging er den beste metoden for å følge med dyras vekst og utvikling
32 Betydningen av størrelse på klasse 32
33 Middel slaktevekt Middel slaktevekt innen KLASSE , ,5 215,1 256,2 299,5 330,7 342,6 348,4 363,4 377,1 389,1 396,3 386,8 398,1 412, P- P P+ O- O O+ R- R R+ U- U U+ E- E E+ 33
34 Vekt og klasse Klasse Fett Alder Vekt Slakte Inntetkt sone 4 Fôr kostnad 2,30 i grovfôr Slakt minus fôr O- 2-/ kg ,- O 2+/3-17,6 299 kg ,- O+ 3-18,2 330 kg ,- Hva er virkeligheten i din besetning?? 34
35 Slaktevekt ung okse Slaktevekt ung okse gjennom året 320,0 315,0 310,0 305,0 300,0 295,0 290,0 285,0 280,0 275,0 270,0 265,
36 Slaktetilvekst gjennom året ung okse Slaktetilvekst ung okse
37 Slakter oksen når den har passert 24 mnd NRF 300 kg klasse O+, fettgruppe 2+ Verdi i kategori okse ,- Verdi i kategori ung okse ,- Differanse 2862,- Dyrt og dumt!
38 Middel klasse og fettgruppe 6,25 6,00 5,75 5,50 5,25 5,00 4,75 4,50 4,25 Klasse Fett- gruppe 6,7 6,6 6,5 6,4 6,3 6,2 6,1 6,0 5,9 38
39 Tilpasning til nytt kvalitetstilskudd eksempel plasser ikke distriktstilskudd Spaltebinger Kalvepris Smittepress Plassutnyttelse 39
40 Tilpasning til nytt kvalitetstilskudd eksempel plasser kr 4,55 distriktstilskudd Tallefjøs 40
41 Alder vekt Type binge/fjøs Marked for kalv ved innkjøp Eteplassåpninger Kalvingstidspunkt 41
42 Fôrfobruk Økt fôrforbruk på større dyr høyere vedlikeholdsbehov Tilgang på grovfôr Pris på grovfôr 42
43 Middel slaktevekt Middel slaktevekt innen FETTGRUPPE ,1 137,6 325,2 340,6 350,0 355,4 355,6 355,5 365,9 355,2 368,4 307,5 286,2 266,6 229,
44 Økt produksjon av fett 53 % av slakt hittil i år overfeite Å produsere en kg fett koster mer enn en kg kjøtt Forbruk i retning av magrere produkter Dårlig pris på fett og overskuddsfett som ikke utnyttes i mat- kostnad for slakteriene Endringer i fettrekk hva blir økonomien da?? 44
45 Noen å tenke på? Få oversikt over egne resultater og muligheter Genetikk er den enkleste veien til O+ En god start for kalven bidrar i riktig retning Utnytt potensialet i dyret Hvert enkelt bruk må gjøre de tilpasninger som gir best økonomi totalt Lykke til! 45
Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser
Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse
DetaljerKjøtt i Nordland, januar Avlskonsulent i TYR, Solvei Cottis Hoff
Kjøtt i Nordland, januar 2018 Avlskonsulent i TYR, Solvei Cottis Hoff TYR som organisajon Medlemsorganisasjon for storfekjøttprodusenter. Ca. 1900 medlemmer Avls- og interesseorganisasjon for storfekjøttprodusenter
DetaljerKrysningsavl - bruksdyrkrysning
Krysningsavl - bruksdyrkrysning Storfe 2016 10.-11. november 2016 Ole H. Okstad Fagrådgiver - Storfe Dyrematerialet Her til lands har vi fem kjøttferaser i det nasjonale avlsarbeidet Viktig med reinraseavl,
DetaljerHvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften
Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag
DetaljerMuligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked
Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon
DetaljerØkonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA
Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Agenda Utvikling i produksjonen Valg av strategi Fôringsrelaterte faktorer og økonomien 2 Svak økning i
DetaljerHvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009
Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norsk storfe? I forhold til andre dyreslag er storfe totalt sett MAGRE Storfe Lam Gris 12,2 % fett (750 slakt)
DetaljerVIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.
VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir
DetaljerLandbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag
Landbruksforum Snåsa 02.12.2014 Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Prognose 2015 pr november 2014 Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv 79 400 100 7 570 (1) 95 200 101-8
DetaljerForklaring på slakteoppgjør for storfe
Forklaring på slakteoppgjør for storfe Avregningen er "kvitteringen" du som produsent får fra slakteriet når du leverer slaktedyr. Under kan du se et eksempel på en storfe avregning fra Nortura. Priser
DetaljerØkonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser. Bengt Egil Elve, Nortura
Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser Bengt Egil Elve, Nortura Økende interesse for bevaringsverdige storferaser Interessante som ammeku i ett ekstensivt driftsopplegg Gamle storferaser
DetaljerBiffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015
Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Innhold i foredrag: Utvikling av de norske storfepopulasjonene de neste 15 år. Organisering Glåmdal Biffring Suksesskriterier
DetaljerProsjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus
Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon
DetaljerFôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde
Fôringsstrategier for å oppnå best mulig tilvekst og fôrutnytting til okser-med riktig fettmengde Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri Agenda Innledning Fett på slakt Rase og grovfôrkvalitet
DetaljerKlassifisering av storfe
Klassifisering av storfe HVORFOR KLASSIFISERE? EUROP FOR STORFE SLAKTKATEGORI KLASSE- OG FETTGRUPPE EFFEKT AV RASE, AVL OG FÔRING PÅ KLASSIFISERING AV STORFE 2 Gjennom etableringen av Norges Kjøtt og Fleskesentral
DetaljerEndringer i Avlsverdiberegningene
Endringer i Avlsverdiberegningene 2016-2 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker Ved avlsverdiberegningen i oktober 2016 ble det for første gang publisert del- og totalindekser på norsk kjøttfe! Indeksene
DetaljerNordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi
Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg
DetaljerHedmark. Storfekjøttsatsingene. Oslo/Akershus. Vegard Urset Koordinator for satsingene
Storfekjøttsatsingene Hedmark Oslo/Akershus Storfekjøttproduksjonen i Hedmark skal øke med 20 % innen 2020 og med bedret lønnsomhet Vegard Urset Koordinator for satsingene Storfekjøttproduksjonen i Oslo
DetaljerStorferasene representert på Storfe 2013
Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,
DetaljerEndringer i Avlsverdiberegningene
Endringer i Avlsverdiberegningene I dette dokumentet finner du beskrivelse av alle endringer som blir gjort i avlsverdiberegningen for kjøttfe i Norge. Dokumentet oppdateres hver gang det blir gjort en
DetaljerAgrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura
Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60
DetaljerLandbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar. Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura
Landbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura Utvikling i antall kyr i Norge 2000 2005 2013 2014 Kyr i alt 341 466 321 520 306 343 298 125 Mjølkekyr 301 199 271 436
DetaljerDrifta i ammekubesetningen gjennom året Elisabeth Kluften
Drifta i ammekubesetningen gjennom året Elisabeth Kluften Mål i storfekjøttproduksjonen Optimalt driftsopplegg Optimal drift Optimal arbeidsdag Økonomisk resultat 3 Hva har egentlig mest å bety for å lykkes?
DetaljerEndringer i Avlsverdiberegningene
Endringer i Avlsverdiberegningene 2016 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker I november 2015 ble det oppdaget en mindre feil i avlsverdiberegningen for vekst- og slakteegenskaper. Individer som var tvilling
DetaljerTemahefte. Fôring av okser til slakt
Temahefte Fôring av okser til slakt Planlegg fôringa godt Fôrplanlegging omfatter oppsetting av dagsrasjoner og fôrdisponering g jennom sesongen, g jerne inkludert fôrkostnader om det foreligger pris på
DetaljerKjøttfeavl i Norge. Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR. Gardermoen
Kjøttfeavl i Norge Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR Gardermoen 12.01.2017 Disposisjon TYRs roller Utvikling av ammekutallet i Norge Stambokføring Nasjonalt avlsarbeid Avlsverdier Fenotypetest Avkomsgransking
Detaljer1. Hensikt: Beskrive fastsettelse av KLASSE.
KVALITETSSYSTEM Prosessbeskrivelse Tittel: Storfe, klassefastsettelse ID:203S_Klasse Versjon: 7 Side 1 av 5 Utarbeidet av: Godkjent av: Gyldig fra: Morten Røe Klassifiseringsutvalget 01.Januar 2019 1.
DetaljerTine Produksjonsplan - ØRT
Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer
DetaljerKlikk for å redigere tittelstil
Klikk for å redigere tittelstil Jæren smak avtale Storfe Bonus og puljetillegg Kr pr kg Hastehenting 0,00 Direktehenting 0,55 1 stk 1,85 2 til 3 stk 2,65 4 til 5 stk 3,30 6 til 10 stk 3,85 11 til 13 stk
DetaljerGrovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe
Grovfôrmangel hva kan gjøres? Bengt Egil Elve Tilførselsleder storfe Lite grovfôr ikke ta forhastede slutninger! For å begrense tapet på grunn av svikt i grovfôravlingen er det: Viktig å få oversikt på
DetaljerAngus. Veiing og seminbruk. Aberdeen. Viktig for deg og nasjonal avl EN A
ABER U NG S Angus Aberdeen EN A E D Veiing og seminbruk Viktig for deg og nasjonal avl VIKTIGE VEKTREGISTRERINGER Norsk Aberdeen Angus vil med denne brosjyren inspirere deg til å registrere vekter og benytte
DetaljerErstatningssatser for dyr Forslag utarbeidet desember 2014 til revisjon av standardsatser for erstatning av dyr og satser for hjemmebeite
Erstatningssatser for dyr Forslag utarbeidet desember 2014 til revisjon av standardsatser for erstatning av dyr og satser for hjemmebeite NILF Postboks 8024 Dep. Storgata 2-4-6 0030 OSLO http://www.nilf.no
DetaljerEkspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA
Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt Hans Thorn Wittussen Nortura SA Mandat Det nedsettes en ekspertgruppe med mandat å gi statsråden råd om hvordan produksjonen av storfekjøtt kan økes. Rådene
DetaljerKan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?
Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Fagmøter Rendalen, Folldal og Tynset 7. og 8.februar 2016 Kristoffer Skjøstad, Tine Når er det aktuelt å tenke kjøtt som et alternativ?
Detaljer1. Hensikt: Beskrive fastsettelse av KLASSE.
KVALITETSSYSTEM Prosessbeskrivelse Tittel: Storfe, klassefastsettelse ID:203S_Klasse Versjon: 9 Side 1 av 5 Utarbeidet av: Godkjent av: Gyldig fra: Morten Røe Klassifiseringsutvalget 23. August 2019 1.
Detaljerstorfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet
gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir
DetaljerKlikk for å redigere tittelstil
Klikk for å redigere tittelstil Jæren smak avtale Storfe Bonus og puljetillegg Kr pr kg Hastehenting 0,00 Direktehenting 0,55 1 stk 1,85 2 til 3 stk 2,65 4 til 5 stk 3,30 6 til 10 stk 3,85 11 til 13 stk
DetaljerAvkommets fødselsforløp
Avkommets fødselsforløp Beskriver forventet fødselsforløp når oksen er brukt på ei kvige. Avlsverdi over 100 vil si forventet lettere forløp enn gjennomsnittet for rasen. Avkommets fødselsforløp Forventet
DetaljerØkologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss
Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Hvorfor se på denne forskjellen? Politiske mål om økt økologisk produksjon og forbruk
DetaljerKlikk for å redigere tittelstil
Klikk for å redigere tittelstil Jæren smak avtale Storfe Bonus og puljetillegg Kr pr kg Hastehenting 0,00 Direktehenting 0,55 1 stk 1,85 2 til 3 stk 2,65 4 til 5 stk 3,30 6 til 10 stk 3,85 11 til 13 stk
DetaljerRådgivning fra TeamStorfe
Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,
DetaljerHvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø?
Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø? -Og hvordan ivaretas kjøttkvalitet i dagens klassifiseringssystem? Laila Aass Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) UMB Bedre biff
DetaljerAVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:
AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger
DetaljerStorfekjøtt Effektiv fôring i okseproduksjonen
Storfekjøtt Effektiv fôring i okseproduksjonen Storfekjøttproduksjon Formel for suksess i fjøset Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig
DetaljerSikker håndtering av storfe
Sikker håndtering av storfe Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Kristian Heggelund, Nortura Menneskelig preging av storfeet Mye kontakt med mennesker allerede fra fødselen. TILLIT.
DetaljerProduksjonsresponser og økonomi ved bruk av surfôr med svært høg kvalitet i kjøttproduksjon på storfe
Produksjonsresponser og økonomi ved bruk av surfôr med svært høg kvalitet i kjøttproduksjon på storfe av: Helge Bonesmo (NILF) med bidrag fra: Leidulf Nordang (FKF), Kari Ljøkjel (FKF), Asgeir Svendsen
DetaljerOppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang
Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Grunnlag for oppstart Oppvokst med mjølk-ku Nummer 3 i søskenflokken Landbruksutdanning Jobbet 6 år som skogsarbeider og 6 år som utmarkskonsulent/oppsyn
Detaljerlammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).
Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt
DetaljerNOTERING NR. 18/2017 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 53,02 52,52 52,02 51,52 51,02 50,52 50,02 48,02 47,42 46,82 46,22 45,62 45,02 44,42 41,92 140,1-175,0 kg 53,42 52,92 52,42 51,92
DetaljerHvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere)
Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) En liten kalv er født! Er ku og kalv heldige, har fødselen skjedd i en egen
DetaljerGenressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr
Genressursarbeidet for husdyr framover Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 Strukturutvikling i Norge Antall årskyr pr besetning 1982 1984 1986 1988
DetaljerRøros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 20/2017
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 53,02 52,52 52,02 51,52 51,02 50,52 50,02 48,02 47,42 46,82 46,22 45,62 45,02 44,42 41,92 140,1-175,0 kg 53,42 52,92 52,42 51,92
DetaljerRøros Slakteri As Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 14/2017
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 54,59 54,09 53,59 53,09 52,59 52,09 51,59 49,59 48,99 48,39 47,79 47,19 46,59 45,99 43,49 140,1-175,0 kg 54,99 54,49 53,99 53,49
DetaljerNOTERING NR. 08/2019 GJELDENDE FRA
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 56,78 56,08 55,38 54,68 53,48 52,28 50,78 49,28 47,68 46,18 44,98 43,78 42,78 41,78 39,78 140,1-175,0 kg 57,18 56,48 55,78 55,08
DetaljerEn foreløpig karakterisering av kjøttkvalitet
En foreløpig karakterisering av kjøttkvalitet i STN LAILA AASS 1 OG CLAES GÖRAN FRISTEDT 1 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA), NLH¹ Innledning Mørhet er den klart viktigste spisekvalitetsegenskapen
DetaljerOppstart ammeku. Nortura Otta 8. November
Oppstart ammeku Nortura Otta 8. November Agenda for kvelden. Storfemarkedet Grunnleggende behov ( for kua) Info om raser Valg av driftsopplegg Dekningsbidrag Vi må ha mer storfekjøtt! 13 000 tonn storfekjøtt
DetaljerFôring av Hampshire. Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg.
Fôring av Hampshire Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg. Laget i samarbeid med: I dagens griseproduksjon må man tenke mer profesjonelt
DetaljerAvlsplan. Revidert 15.februar
Avlsplan Revidert 15.februar BAKGRUNN Tiroler Grauvieh er en meget gammel rase som opprinnelig kommer fra fjellene i Tirol. Rasen er hardfør og spesielt godt tilpasset forholdene i Alpene, der den også
DetaljerNOTERING NR. 01/2017 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 51,14 50,64 50,14 49,64 49,14 48,64 48,14 46,14 45,54 44,94 44,34 43,74 43,14 42,54 40,04 140,1-175,0 kg 51,54 51,04 50,54 50,04
DetaljerNOTERING NR. 19/2018 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 53,70 53,00 52,30 51,60 50,40 49,20 47,70 46,20 44,60 43,10 41,90 40,70 39,70 38,70 36,70 140,1-175,0 kg 54,10 53,40 52,70 52,00
DetaljerNOTERING NR. 20/2018 GJELDENDE FRA
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 53,58 52,88 52,18 51,48 50,28 49,08 47,58 46,08 44,48 42,98 41,78 40,58 39,58 38,58 36,58 140,1-175,0 kg 53,98 53,28 52,58 51,88
DetaljerStorfekjøttkontrollen
Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2012 Innhold Om Animalia... 3 Forord... 4 Storfekjøtt kontrollens formål... 5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen
DetaljerRøros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 19/2017
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 53,02 52,52 52,02 51,52 51,02 50,52 50,02 48,02 47,42 46,82 46,22 45,62 45,02 44,42 41,92 140,1-175,0 kg 53,42 52,92 52,42 51,92
DetaljerAuksjonskatalog. Auksjon av Charolais, Aberdeen Angus, Hereford og Highland Cattle. Fredag 8. September 2017, kl Plass: Ridebanen, område D
Auksjonskatalog Auksjon av Charolais, Aberdeen Angus, Hereford og Highland Cattle Fredag 8. September 2017, kl 13.00 Plass: Ridebanen, område D Auksjonarius: Håkon Marius Kvæken Auksjonssalær Alle priser
DetaljerRøros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 15/2017
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 54,59 54,09 53,59 53,09 52,59 52,09 51,59 49,59 48,99 48,39 47,79 47,19 46,59 45,99 43,49 140,1-175,0 kg 54,99 54,49 53,99 53,49
DetaljerNOTERING NR. 15/2018 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 55,80 55,10 54,40 53,70 52,50 51,30 49,80 48,30 46,70 45,20 44,00 42,80 41,80 40,80 38,80 140,1-175,0 kg 56,20 55,50 54,80 54,10
DetaljerGJELDENDE FRA
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 55,30 54,60 53,90 53,20 52,00 50,80 49,30 47,80 46,20 44,70 43,50 42,30 41,30 40,30 38,30 140,1-175,0 kg 55,70 55,00 54,30 53,60
DetaljerRøros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 01/2018
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 52,40 51,90 51,40 50,90 50,40 49,90 49,40 47,40 46,80 46,20 45,60 45,00 44,40 43,80 41,30 140,1-175,0 kg 52,80 52,30 51,80 51,30
DetaljerTYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge
TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 1,vedtatt av TYRs styre 17.desember 2013 Innledning TYR er tildelt ansvaret for det organiserte avlsarbeidet på kjøttfe i Norge. Avlsplanen gjelder for
DetaljerFORMEL for suksess i fjøset!
STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking
DetaljerNOTERING NR. 01/2019 GJELDENDE FRA
UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 55,79 55,09 54,39 53,69 52,49 51,29 49,79 48,29 46,69 45,19 43,99 42,79 41,79 40,79 38,79 140,1-175,0 kg 56,19 55,49 54,79 54,09
DetaljerØkt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013
Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-
DetaljerFôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA
Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland 22-25 januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA Dagens agenda Fôring av ammekua - Grovfôret - Hold og holdvurdering - Fylleverdi - Fôring gjennom året strategien
DetaljerInformasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT
Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen
DetaljerUtskriftsdato: 29/11/16. Avlsutvikling - Spæl - O-indeks
KÅRE TOMMY VERSTAD KRISTIAN RØTTING Avlsutvikling - Spæl - O-indeks KÅRE TOMMY VERSTAD KRISTIAN RØTTING Kullresultater År: 2015 Besetning Enkling Tvilling Trilling Firling e.fl. Søyer med fødte 139 34
DetaljerFOKUS. Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon. kort innføring
www.bioforsk.no FOKUS Bioforsk I Vol. 7 I Nr. 5 I 2012 Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon kort innføring Turid Strøm, Bioforsk Økologisk Grethe Ringdal og Ola Nafstad, Animalia Tore Stokke
DetaljerForklaring til Årsrapport buskap
Forklaring til Årsrapport buskap Her er oversikt over boksene på årsrapport buskap og hvordan tallene er utregnet. Tallene gir oversikt over produksjonsresultater ut fra hendelser registrert i det året
DetaljerHvordan øke produksjonen av storfekjøtt?
Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning
DetaljerTemahefte. En sikker vei til oppstart ammeku
Temahefte En sikker vei til oppstart ammeku Hereford Aberdeen Angus OPPSTART MED AMMEKU I ammekuproduksjonen nyttes tradisjonelle, lokale ressurser som ulike typer beiter og grovfôr. Pleie av kulturlandskapet
DetaljerTYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge
TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 4 vedtatt av TYRs styre 17.12.13 Revidert av TYRs styre sak 75 14.11.14, sak 95 08.12.2015, sak 38 20.03.2017 Endringer vises i kursiv Innledning TYR
DetaljerKjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr
Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon
DetaljerAvlsutvikling - NKS - O-indeks
Utskriftsdato: 02/11/17 Avlsutvikling - NKS - O-indeks Side 1 av 1 Kullresultater År: 2016 Besetning Enkling Tvilling Trilling Firling e.fl. Søyer med fødte 97 15 48 28 6 Prosentvis fordeling av søyer
DetaljerDRØV Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst.
Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst www.norgesfor.no Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst GROVFÔR Et godt grovfôr er grunnlaget for en god tilvekst hos både kviger og okser og målet er å få i dyra
DetaljerStorfekjøttkontrollen
Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2009 Innhold Om Animalia... 3 Forord...4 Storfekjøttkontrollens formål...5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen
DetaljerTYR Medlemsinformasjon nr 1-2016
TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016 STYRELEDEREN HAR ORDET På neste styremøte vil jeg foreslå at det bevilges penger til ikke bare en, men to flaggstenger. En som vi skal bruke til TYR-vimpel og en som vi
DetaljerMjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden
Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon 12.07.2018. Fôringsrådgiver Heidi Skreden Mulige tiltak Kjøpe fôr? Beholde antall dyr men redusere oppholdstid i fjøset? - Redusere
DetaljerHva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?
Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis
DetaljerUTVIDA AVLSPLAN
UTVIDA AVLSPLAN 11.11. 2013 DISPOSISJON Kartlegge hva brukeren vil ha Ulike ønsker i ulike systemer Egenskaper i avlsarbeidet på NRF avlsmål, arvegrader, sammenhenger Jur- og beinindeksen Oksebruk NRF-okseprodukter
DetaljerREDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.
REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF
DetaljerREDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID
REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF
DetaljerRundskriv 35/2008. Fylkesmannen Kommunen. For kommunen: Fylkesmannen
Rundskriv 35/2008 Fylkesmannen Kommunen Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Kontaktperson: For kommunen: Fylkesmannen For fylkesmannen: Jon Løyland (24131083),
DetaljerAvlsplan. Avlsplan for Norsk Limousin. Norsk Limousin Versjon 2
Avlsplan Norsk Limousin Versjon 2 Vedtatt 11. mars 2011. Sist revidert 11.02.2017 Godkjent av styret i TYR 20.0.2017 Endringer står i kursiv Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger
DetaljerElisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen
Elisabeth Kluften Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Norturas rolle Litt om ideen Biffring Igangssetting innledende prosess Etablering Oppfølging Hva er en biffring?? En samarbeidsløsning
DetaljerErfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal»
Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal» 16.MARS 2017 MATHILDE SOLLI EIDE Bakgrunn for prosjektet M&R Bondelag inviterte høsten 2012 forvaltning og næring til møte
DetaljerVæreringene i Hordaland
Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon
DetaljerGrovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst
Grovfôrmangel hva kan gjøres? Karin Røhne Regionssjef medlem Nortura region Øst Lite grovfôr men hvor lite? Det har vært tørt og førsteslåtten ble dårlig og det ser dårlig ut for andreslåtten det er drøye
DetaljerTYRS OVERORDNEDE DOKUMENTER
TYRS OVERORDNEDE DOKUMENTER 1 Foto: Sigmund Rogstad INNHOLD TYRs avlsmål for kjøttfe i Norge 5 TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge 9 Rolle- og ansvarsfordeling ved gjennomføring av TYRs avlsplan
DetaljerJordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen
Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske
DetaljerAvlsplan Norsk Limousin
Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende
DetaljerTYRS OVERORDNEDE DOKUMENTER
TYRS OVERORDNEDE DOKUMENTER 1 Foto: Sigmund Rogstad INNHOLD TYRs avlsmål for kjøttfe i Norge 5 TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge 9 Rolle- og ansvarsfordeling ved gjennomføring av TYRs avlsplan
Detaljer