Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura"

Transkript

1 Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura

2 O+ 2

3 Kvalitetstilskudd storfe Avtaleåret 2015/2016 Klasse O og bedre + 4,- pr kg Avtaleåret 2016/2017 Klasse O +3,- pr kg Klasse O+ og bedre +7,- pr kg På et okseslakt på 300 kg vil det slå ut 1200,- i kvalitetstilskudd om du havner i klasse O i stedet for O+ og 2100,- om det havner i O- i stedet for O+. I tillegg kommer klassetillegg og forskjell i avregningspris 3

4 Hva bestemmer klassen? 4

5 Gjennomsnittlig fylde, mangler en del i bakparten. Tynt fettlag rundt halerota

6 Gjennomsnittlig fylde, lite utviklet, flat bakpart. Tynt fettlag rundt halerota

7 Antalls% Antalls% slakt innen de ulike KLASSENE Hittil i pr har ca 50 % av ung okse gått i klasse O+ og bedre P- P P+ O- O O+ R- R R+ U- U U+ E- E E+ 7

8 Endring i ung okse fra 2015 Antall slakt OPP fra til , pluss slakt. Middel slaktevekt OPP fra 308 til 315 kg. Middel klasse er uendra på 5,95. Middel fettgruppe OPP fra 6,50 til 6,60. Andelen av overfete slakt OPP 50 til 53 %. Andelen av kjøttfe OPP fra 27,6 til 27,9 %. Middel alder OPP fra 537 til 539 dager 8

9 Hva påvirker klassifiseringa?? Besetningen Genetikk Voksenvekt/størrelse Rase Driftsopplegg Fôr Plass Kalveperiode Avvenning

10 Genetikk Kjøttfylde er i stor grad genetisk bestemt Kjøttfe med ensidig avl for slakteegenskaper har naturlig nok bedre kjøttfylde og ligger i klasse O+ og bedre. NRF oksene har større variasjon fra O- til R+. 10

11 Middel klasse Middel klasse for de ulike fe typene 11,0 10,0 9,0 9,32 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 5,33 3,97 4,56 6,75 7,51 5,71 1,0 Melkefe Gammelnorsk Mini kjøttfe Lette kjøttfe Tunge kjøttfe Krysninger Ukjent Type fe

12 Forskjeller NRF okser Innkjøpt ved lik alder, likt fôringsopplegg og lik oppstalling Hvorfor så store forskjeller? 12

13 Avl for kjøtt Spesialisering Økonomi Konkurranse Kilde: Mjølk og kjøtt på norske (gen)ressursar?, Knut Haga. Buskap 4/16 13

14 Genetikk? Hva er viktigst for best mulig økonomi i besetningen? 14

15 Avl i egen besetning Avl for slakteegenskaper Produksjonsegenskaper vs moregenskaper Krysningsfrodighet

16 Bruksdyrkryssing på mjølkebruket Planlagt innkrysning av kjøttferase i melkebesetningene for å produsere bruksdyr til en mer effektiv og lønnsom kjøttproduksjon. Innkrysningen skal ikke gå ut over effektiviteten i melkeproduksjonen. I praksis: Inseminere NRF-kyr med kjøttfesæd. 16

17 Målet med bruksdyrkrysning Hvorfor? Produsere større slakt med samme framfóringstid som med NRF, eller større slakt uten fettrekk. Få fram tidlig slaktemodne avkom og/eller å få krysningskviger som en senere kan ta kalv av. Målet bestemmer hvilke rase en bør velge. 17

18 Eksempel fra Danmark på bruksdyrkryssing mjølkerase og kjøttfe Fordeler med bruksdyrkr. forts. Rase Kvalitetspoeng SDM 5,3 SDM x Angus 7,4 SDM x Hereford 7,0 SDM x Charolais 8,9 SDM x Limousin 8,4 SDM x Simmental 7,6 Poeng Klasse 9 R+ 8 R 7 R- 6 O+ 5 O 4 O- 18

19 Økonomisk gevinst ( Fordeler med bruksdyrkr. forts. En oksekalv NRF x tung rase, fortjeneste? Rase NRF NRF x tung rase Fødselsvekt Slaktevekt, kg Slaktealder 16 mnd. 16 mnd. Fórforbruk pr. kg slaktevekt 9,0 FEm 8,3 FEm Totalt fórforbruk 2520 FEm 2578 FEm Klasse/fettgruppe 0+/3- R+/3- Pris med distriktstillegg i ,29 sone 4 Merpris gjennom større slaktevekt: kr. 74,29 x 30 kr. 2280,- Merpris for bedre klasse: kr. 4,20- x 300 kr. 1260,- - Større produksjonskostnader: kr. 3,50- x 58 kr. 203,- Fortjeneste på krysning kontra ren NRF: kr. 3337,- 19

20 Bruksdyrkryssing- noen utfordringer Krysningsfrodighet tyngre kalver Lengre drektighetstid Kvigekalver NRF x Kjøttfe Unngå bruk på kviger 20

21 Drektighetslengde Ha i bakhodet: Farrase styrer drektighetslengden NRF brukes som referanse: NRF: 281 dager (0) Aberdeen Angus: 279 dager (-2) Hereford: 282 dager (+1) Simmental: 286 dager (+5) Charolais:286 dager (+5) Limousin: 290 dager (+9) 21

22 Kalvene God helse God tilvekst/fôring God oppstalling Ett dyr vokser etter den næringa den får! Mål : Jevn tilvekstkurve

23 Friske dyr

24 Fôr En fôrrasjon som sikrer god tilvekst og jevn vekstkurve Godt grovfôr Tilpasset kraftfôr Fullfôr Vann

25 Slakteoksene Nok vann Gi dyra ro og plass Grupper dyra ved innsett og ikke senere enn 8-10 mnd. Balansert fôrrasjon Hvis mulig plasser de lengst mulig unna brunstige dyr i besetningen Dyr som bruker mye tid på å ligge i ro og tygge drøv tyder på en effektiv fôrutnyttelse og god vomhelse

26

27 Vekstperioden kan inndeles i to faser Fra fødsel frem til kg Muskler knyttet til bevegelse ( flukt). Rundt bakbein, rygg, og buk Fra 200 kilo til voksenvekt Muskler knyttet til seksuell aktivitet Muskler rundt nakke og brystkasse Dyret blir mer fremtungt etter som det vokser

28 Vekstkurve hos storfe Vekt Alder

29 VIRKNING AV RASE Vekt Tung rase NRF Lett rase Alder

30 Slakteprosent og anbefalt slaktevekt ung okse Slakte % Slaktevekt NRF (610) Hereford 52,5 305 (580) Aberdeen Angus 52,5 305 (580) Charolais (710) Limousin (680) Simmental (700) Kilde: Kristian Heggelund, Tyr

31 Veiing og kontinuerlig oppfølging er den beste metoden for å følge med dyras vekst og utvikling

32 Betydningen av størrelse på klasse 32

33 Middel slaktevekt Middel slaktevekt innen KLASSE , ,5 215,1 256,2 299,5 330,7 342,6 348,4 363,4 377,1 389,1 396,3 386,8 398,1 412, P- P P+ O- O O+ R- R R+ U- U U+ E- E E+ 33

34 Vekt og klasse Klasse Fett Alder Vekt Slakte Inntetkt sone 4 Fôr kostnad 2,30 i grovfôr Slakt minus fôr O- 2-/ kg ,- O 2+/3-17,6 299 kg ,- O+ 3-18,2 330 kg ,- Hva er virkeligheten i din besetning?? 34

35 Slaktevekt ung okse Slaktevekt ung okse gjennom året 320,0 315,0 310,0 305,0 300,0 295,0 290,0 285,0 280,0 275,0 270,0 265,

36 Slaktetilvekst gjennom året ung okse Slaktetilvekst ung okse

37 Slakter oksen når den har passert 24 mnd NRF 300 kg klasse O+, fettgruppe 2+ Verdi i kategori okse ,- Verdi i kategori ung okse ,- Differanse 2862,- Dyrt og dumt!

38 Middel klasse og fettgruppe 6,25 6,00 5,75 5,50 5,25 5,00 4,75 4,50 4,25 Klasse Fett- gruppe 6,7 6,6 6,5 6,4 6,3 6,2 6,1 6,0 5,9 38

39 Tilpasning til nytt kvalitetstilskudd eksempel plasser ikke distriktstilskudd Spaltebinger Kalvepris Smittepress Plassutnyttelse 39

40 Tilpasning til nytt kvalitetstilskudd eksempel plasser kr 4,55 distriktstilskudd Tallefjøs 40

41 Alder vekt Type binge/fjøs Marked for kalv ved innkjøp Eteplassåpninger Kalvingstidspunkt 41

42 Fôrfobruk Økt fôrforbruk på større dyr høyere vedlikeholdsbehov Tilgang på grovfôr Pris på grovfôr 42

43 Middel slaktevekt Middel slaktevekt innen FETTGRUPPE ,1 137,6 325,2 340,6 350,0 355,4 355,6 355,5 365,9 355,2 368,4 307,5 286,2 266,6 229,

44 Økt produksjon av fett 53 % av slakt hittil i år overfeite Å produsere en kg fett koster mer enn en kg kjøtt Forbruk i retning av magrere produkter Dårlig pris på fett og overskuddsfett som ikke utnyttes i mat- kostnad for slakteriene Endringer i fettrekk hva blir økonomien da?? 44

45 Noen å tenke på? Få oversikt over egne resultater og muligheter Genetikk er den enkleste veien til O+ En god start for kalven bidrar i riktig retning Utnytt potensialet i dyret Hvert enkelt bruk må gjøre de tilpasninger som gir best økonomi totalt Lykke til! 45

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Krysningsavl - bruksdyrkrysning

Krysningsavl - bruksdyrkrysning Krysningsavl - bruksdyrkrysning Storfe 2016 10.-11. november 2016 Ole H. Okstad Fagrådgiver - Storfe Dyrematerialet Her til lands har vi fem kjøttferaser i det nasjonale avlsarbeidet Viktig med reinraseavl,

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norsk storfe? I forhold til andre dyreslag er storfe totalt sett MAGRE Storfe Lam Gris 12,2 % fett (750 slakt)

Detaljer

Forklaring på slakteoppgjør for storfe

Forklaring på slakteoppgjør for storfe Forklaring på slakteoppgjør for storfe Avregningen er "kvitteringen" du som produsent får fra slakteriet når du leverer slaktedyr. Under kan du se et eksempel på en storfe avregning fra Nortura. Priser

Detaljer

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir

Detaljer

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Landbruksforum Snåsa 02.12.2014 Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Prognose 2015 pr november 2014 Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv 79 400 100 7 570 (1) 95 200 101-8

Detaljer

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon

Detaljer

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Innhold i foredrag: Utvikling av de norske storfepopulasjonene de neste 15 år. Organisering Glåmdal Biffring Suksesskriterier

Detaljer

Klassifisering av storfe

Klassifisering av storfe Klassifisering av storfe HVORFOR KLASSIFISERE? EUROP FOR STORFE SLAKTKATEGORI KLASSE- OG FETTGRUPPE EFFEKT AV RASE, AVL OG FÔRING PÅ KLASSIFISERING AV STORFE 2 Gjennom etableringen av Norges Kjøtt og Fleskesentral

Detaljer

Endringer i Avlsverdiberegningene

Endringer i Avlsverdiberegningene Endringer i Avlsverdiberegningene 2016-2 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker Ved avlsverdiberegningen i oktober 2016 ble det for første gang publisert del- og totalindekser på norsk kjøttfe! Indeksene

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

Hedmark. Storfekjøttsatsingene. Oslo/Akershus. Vegard Urset Koordinator for satsingene

Hedmark. Storfekjøttsatsingene. Oslo/Akershus. Vegard Urset Koordinator for satsingene Storfekjøttsatsingene Hedmark Oslo/Akershus Storfekjøttproduksjonen i Hedmark skal øke med 20 % innen 2020 og med bedret lønnsomhet Vegard Urset Koordinator for satsingene Storfekjøttproduksjonen i Oslo

Detaljer

Temahefte. Fôring av okser til slakt

Temahefte. Fôring av okser til slakt Temahefte Fôring av okser til slakt Planlegg fôringa godt Fôrplanlegging omfatter oppsetting av dagsrasjoner og fôrdisponering g jennom sesongen, g jerne inkludert fôrkostnader om det foreligger pris på

Detaljer

Storferasene representert på Storfe 2013

Storferasene representert på Storfe 2013 Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,

Detaljer

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60

Detaljer

Landbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar. Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura

Landbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar. Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura Landbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura Utvikling i antall kyr i Norge 2000 2005 2013 2014 Kyr i alt 341 466 321 520 306 343 298 125 Mjølkekyr 301 199 271 436

Detaljer

Endringer i Avlsverdiberegningene

Endringer i Avlsverdiberegningene Endringer i Avlsverdiberegningene 2016 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker I november 2015 ble det oppdaget en mindre feil i avlsverdiberegningen for vekst- og slakteegenskaper. Individer som var tvilling

Detaljer

Kjøttfeavl i Norge. Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR. Gardermoen

Kjøttfeavl i Norge. Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR. Gardermoen Kjøttfeavl i Norge Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR Gardermoen 12.01.2017 Disposisjon TYRs roller Utvikling av ammekutallet i Norge Stambokføring Nasjonalt avlsarbeid Avlsverdier Fenotypetest Avkomsgransking

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

Erstatningssatser for dyr Forslag utarbeidet desember 2014 til revisjon av standardsatser for erstatning av dyr og satser for hjemmebeite

Erstatningssatser for dyr Forslag utarbeidet desember 2014 til revisjon av standardsatser for erstatning av dyr og satser for hjemmebeite Erstatningssatser for dyr Forslag utarbeidet desember 2014 til revisjon av standardsatser for erstatning av dyr og satser for hjemmebeite NILF Postboks 8024 Dep. Storgata 2-4-6 0030 OSLO http://www.nilf.no

Detaljer

Klikk for å redigere tittelstil

Klikk for å redigere tittelstil Klikk for å redigere tittelstil Jæren smak avtale Storfe Bonus og puljetillegg Kr pr kg Hastehenting 0,00 Direktehenting 0,55 1 stk 1,85 2 til 3 stk 2,65 4 til 5 stk 3,30 6 til 10 stk 3,85 11 til 13 stk

Detaljer

Avkommets fødselsforløp

Avkommets fødselsforløp Avkommets fødselsforløp Beskriver forventet fødselsforløp når oksen er brukt på ei kvige. Avlsverdi over 100 vil si forventet lettere forløp enn gjennomsnittet for rasen. Avkommets fødselsforløp Forventet

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA

Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt. Hans Thorn Wittussen Nortura SA Ekspertråd for økt produksjon av storfekjøtt Hans Thorn Wittussen Nortura SA Mandat Det nedsettes en ekspertgruppe med mandat å gi statsråden råd om hvordan produksjonen av storfekjøtt kan økes. Rådene

Detaljer

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Fagmøter Rendalen, Folldal og Tynset 7. og 8.februar 2016 Kristoffer Skjøstad, Tine Når er det aktuelt å tenke kjøtt som et alternativ?

Detaljer

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Hvorfor se på denne forskjellen? Politiske mål om økt økologisk produksjon og forbruk

Detaljer

Sikker håndtering av storfe

Sikker håndtering av storfe Sikker håndtering av storfe Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Kristian Heggelund, Nortura Menneskelig preging av storfeet Mye kontakt med mennesker allerede fra fødselen. TILLIT.

Detaljer

Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø?

Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø? Hvordan påvirkes mørhet og marmorering av gener og miljø? -Og hvordan ivaretas kjøttkvalitet i dagens klassifiseringssystem? Laila Aass Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA) UMB Bedre biff

Detaljer

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger

Detaljer

Rådgivning fra TeamStorfe

Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,

Detaljer

Produksjonsresponser og økonomi ved bruk av surfôr med svært høg kvalitet i kjøttproduksjon på storfe

Produksjonsresponser og økonomi ved bruk av surfôr med svært høg kvalitet i kjøttproduksjon på storfe Produksjonsresponser og økonomi ved bruk av surfôr med svært høg kvalitet i kjøttproduksjon på storfe av: Helge Bonesmo (NILF) med bidrag fra: Leidulf Nordang (FKF), Kari Ljøkjel (FKF), Asgeir Svendsen

Detaljer

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008). Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt

Detaljer

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere)

Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) En liten kalv er født! Er ku og kalv heldige, har fødselen skjedd i en egen

Detaljer

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Grunnlag for oppstart Oppvokst med mjølk-ku Nummer 3 i søskenflokken Landbruksutdanning Jobbet 6 år som skogsarbeider og 6 år som utmarkskonsulent/oppsyn

Detaljer

Oppstart ammeku. Nortura Otta 8. November

Oppstart ammeku. Nortura Otta 8. November Oppstart ammeku Nortura Otta 8. November Agenda for kvelden. Storfemarkedet Grunnleggende behov ( for kua) Info om raser Valg av driftsopplegg Dekningsbidrag Vi må ha mer storfekjøtt! 13 000 tonn storfekjøtt

Detaljer

Storfekjøttkontrollen

Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2012 Innhold Om Animalia... 3 Forord... 4 Storfekjøtt kontrollens formål... 5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen

Detaljer

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 20/2017

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 20/2017 UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 53,02 52,52 52,02 51,52 51,02 50,52 50,02 48,02 47,42 46,82 46,22 45,62 45,02 44,42 41,92 140,1-175,0 kg 53,42 52,92 52,42 51,92

Detaljer

Røros Slakteri As Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 14/2017

Røros Slakteri As Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 14/2017 UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 54,59 54,09 53,59 53,09 52,59 52,09 51,59 49,59 48,99 48,39 47,79 47,19 46,59 45,99 43,49 140,1-175,0 kg 54,99 54,49 53,99 53,49

Detaljer

NOTERING NR. 01/2017 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V

NOTERING NR. 01/2017 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 51,14 50,64 50,14 49,64 49,14 48,64 48,14 46,14 45,54 44,94 44,34 43,74 43,14 42,54 40,04 140,1-175,0 kg 51,54 51,04 50,54 50,04

Detaljer

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr Genressursarbeidet for husdyr framover Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 Strukturutvikling i Norge Antall årskyr pr besetning 1982 1984 1986 1988

Detaljer

En foreløpig karakterisering av kjøttkvalitet

En foreløpig karakterisering av kjøttkvalitet En foreløpig karakterisering av kjøttkvalitet i STN LAILA AASS 1 OG CLAES GÖRAN FRISTEDT 1 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA), NLH¹ Innledning Mørhet er den klart viktigste spisekvalitetsegenskapen

Detaljer

Auksjonskatalog. Auksjon av Charolais, Aberdeen Angus, Hereford og Highland Cattle. Fredag 8. September 2017, kl Plass: Ridebanen, område D

Auksjonskatalog. Auksjon av Charolais, Aberdeen Angus, Hereford og Highland Cattle. Fredag 8. September 2017, kl Plass: Ridebanen, område D Auksjonskatalog Auksjon av Charolais, Aberdeen Angus, Hereford og Highland Cattle Fredag 8. September 2017, kl 13.00 Plass: Ridebanen, område D Auksjonarius: Håkon Marius Kvæken Auksjonssalær Alle priser

Detaljer

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 19/2017

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 19/2017 UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 53,02 52,52 52,02 51,52 51,02 50,52 50,02 48,02 47,42 46,82 46,22 45,62 45,02 44,42 41,92 140,1-175,0 kg 53,42 52,92 52,42 51,92

Detaljer

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 15/2017

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 15/2017 UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 54,59 54,09 53,59 53,09 52,59 52,09 51,59 49,59 48,99 48,39 47,79 47,19 46,59 45,99 43,49 140,1-175,0 kg 54,99 54,49 53,99 53,49

Detaljer

Fôring av Hampshire. Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg.

Fôring av Hampshire. Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg. Fôring av Hampshire Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg. Laget i samarbeid med: I dagens griseproduksjon må man tenke mer profesjonelt

Detaljer

FORMEL for suksess i fjøset!

FORMEL for suksess i fjøset! STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking

Detaljer

TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016

TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016 TYR Medlemsinformasjon nr 1-2016 STYRELEDEREN HAR ORDET På neste styremøte vil jeg foreslå at det bevilges penger til ikke bare en, men to flaggstenger. En som vi skal bruke til TYR-vimpel og en som vi

Detaljer

Utskriftsdato: 29/11/16. Avlsutvikling - Spæl - O-indeks

Utskriftsdato: 29/11/16. Avlsutvikling - Spæl - O-indeks KÅRE TOMMY VERSTAD KRISTIAN RØTTING Avlsutvikling - Spæl - O-indeks KÅRE TOMMY VERSTAD KRISTIAN RØTTING Kullresultater År: 2015 Besetning Enkling Tvilling Trilling Firling e.fl. Søyer med fødte 139 34

Detaljer

Forklaring til Årsrapport buskap

Forklaring til Årsrapport buskap Forklaring til Årsrapport buskap Her er oversikt over boksene på årsrapport buskap og hvordan tallene er utregnet. Tallene gir oversikt over produksjonsresultater ut fra hendelser registrert i det året

Detaljer

Temahefte. En sikker vei til oppstart ammeku

Temahefte. En sikker vei til oppstart ammeku Temahefte En sikker vei til oppstart ammeku Hereford Aberdeen Angus OPPSTART MED AMMEKU I ammekuproduksjonen nyttes tradisjonelle, lokale ressurser som ulike typer beiter og grovfôr. Pleie av kulturlandskapet

Detaljer

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 1,vedtatt av TYRs styre 17.desember 2013 Innledning TYR er tildelt ansvaret for det organiserte avlsarbeidet på kjøttfe i Norge. Avlsplanen gjelder for

Detaljer

Storfekjøttkontrollen

Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2009 Innhold Om Animalia... 3 Forord...4 Storfekjøttkontrollens formål...5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

FOKUS. Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon. kort innføring

FOKUS. Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon. kort innføring www.bioforsk.no FOKUS Bioforsk I Vol. 7 I Nr. 5 I 2012 Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon kort innføring Turid Strøm, Bioforsk Økologisk Grethe Ringdal og Ola Nafstad, Animalia Tore Stokke

Detaljer

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013

Økt storfekjøttproduksjon. Norge. Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Økt storfekjøttproduksjon i Norge Tor Arne Ruud, leder av ekspertgruppen Torsdag 14. februar, 2013 Ekspertgruppen Tor Arne Ruud, leder (Animalia) Hans Thorn Wittussen (Nortura) Bjørn-Ole Juul-Hansen (Kjøtt-

Detaljer

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT

Informasjon om Boergeit og NorBoer raselaget for Norsk Boergeit. Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT Informasjon om Boergeit og raselaget for Norsk Boergeit Geitedagene 23. 25. august 2013 Fefor BOERGEIT AGENDA Rasen Avlsarbeide Økonomi Utfordringer RASEN Filmsnutt Boergeita er den største kjøttgeiterasen

Detaljer

Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon

Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon Økologisk landbruk NORSØK Småskrift Nr. 1/2005 Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon Norsk senter for økologisk landbruk Tittel: Forfatter: Økologisk landbruk Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

UTVIDA AVLSPLAN

UTVIDA AVLSPLAN UTVIDA AVLSPLAN 11.11. 2013 DISPOSISJON Kartlegge hva brukeren vil ha Ulike ønsker i ulike systemer Egenskaper i avlsarbeidet på NRF avlsmål, arvegrader, sammenhenger Jur- og beinindeksen Oksebruk NRF-okseprodukter

Detaljer

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING

Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016. Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING Seminokser fra kjøttsimmentaler, 03.01.2016 Bengt Vestgøte NORSK SIMMENTALFORENING IMPORTOKSER KJØTTSIMMENTALER 3. JANUAR 2016 I denne katalogen kan ungokser, eliteokser og importokser fra kjøttsimmentaler

Detaljer

Rundskriv 35/2008. Fylkesmannen Kommunen. For kommunen: Fylkesmannen

Rundskriv 35/2008. Fylkesmannen Kommunen. For kommunen: Fylkesmannen Rundskriv 35/2008 Fylkesmannen Kommunen Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Kontaktperson: For kommunen: Fylkesmannen For fylkesmannen: Jon Løyland (24131083),

Detaljer

DRØV Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst.

DRØV Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst. Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst www.norgesfor.no Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst GROVFÔR Et godt grovfôr er grunnlaget for en god tilvekst hos både kviger og okser og målet er å få i dyra

Detaljer

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Elisabeth Kluften Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Norturas rolle Litt om ideen Biffring Igangssetting innledende prosess Etablering Oppfølging Hva er en biffring?? En samarbeidsløsning

Detaljer

Væreringene i Hordaland

Væreringene i Hordaland Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon

Detaljer

Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal»

Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal» Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal» 16.MARS 2017 MATHILDE SOLLI EIDE Bakgrunn for prosjektet M&R Bondelag inviterte høsten 2012 forvaltning og næring til møte

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

Seminnr. Navn Avlsverdi 71020 VL Mysil 109 ***

Seminnr. Navn Avlsverdi 71020 VL Mysil 109 *** Rangering Seminnr. Navn Kjøttindeks 71022 Anton av Søndre Mo 111 71015 Victor av Skjatvet 104 71020 VL Mysil 102 Rangering av eliteoksene etter kjøttindeks i kryssing med NRF. Lette kalvinger Seminnr.

Detaljer

REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17

REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17 REGELVERK FOR FENOTYPETESTING AV KJØTTFE I NORGE Versjon 17 Testomgangen 2015-2016 TYR Hamar, juni 2015 Endringer i kursiv / gjennomgått i Avlsrådet sak 01-2015 (telefonmøte 21.04) med unntak av pkt 1.

Detaljer

Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura)

Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura) Værkatalog 2008 Tilbud til aktive medlemmer av Nortura (aktiv medlem = produsent som er medlem av og leverer slakt til Nortura) 27 Nor-X er en farrase ment til bruk i bruksdyrkryssing med søyer av norsk

Detaljer

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre

Detaljer

Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt, 05.03.15

Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt, 05.03.15 Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø Holt, 05.03.15 Pedagogisk oppbygning av temaet: 1) Mål for kvigeoppdrettet 2) Anbefalt vektutvikling og hold 3) Hvordan nå målet 4) Eksempel på

Detaljer

Antall slakt levert i løpet av året

Antall slakt levert i løpet av året 06 INNLEDNING 01 FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER HUSDYRPRODUKSJON KJØTTETS TILSTAND 2012 Norske husdyrbesetninger blir færre og større. Den underliggende trenden er at hvert dyr produserer mer, men 2011

Detaljer

STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014

STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014 STYREPROTOKOLL 23-24 juni 2014 Til stede fra: Styre: Forfall: Adm: Erlend Røhnebæk, Leif Helge Kongshaug, Vermund Lyngstad, Inger Johanne Bligaard, Magnus Johnsen Celina Lindeborg, John Skogmo Oddbjørn

Detaljer

Avlsplan Norsk Limousin

Avlsplan Norsk Limousin Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

Småfesesongen starter

Småfesesongen starter NR 2 2010 Småfesesongen starter Fra og med uke 35 er vi i gang med slakting av sau og lam. Denne høsten vil vi slakte småfe både på Oppdal og i Malvik. Vi vil i så stor grad som mulig forsøke å kjøre de

Detaljer

Faktorer som påvirker kalvingsegenskaper hos norske kjøttferaser og krysninger

Faktorer som påvirker kalvingsegenskaper hos norske kjøttferaser og krysninger Masteroppgave 2016 30 stp Institutt for husdyrvitenskap Faktorer som påvirker kalvingsegenskaper hos norske kjøttferaser og krysninger Factors Affecting Calving Traits in Norwegian Beef Cattle Breeds and

Detaljer

Ny Giv Tjen penger på sau

Ny Giv Tjen penger på sau Ny Giv Tjen penger på sau Hordaland Februar 2014 Harald Pedersen Tveit Regnskap AS 1 Tveit Regnskap AS 2 Tveit Regnskap AS www.tveit.no 150 ansatte hvorav 75 autoriserte regnskapsførere Rådgiver / regnskapsfører

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Storfekjøttkontrollen

Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2003 2 Årsmelding 2003 Innhold Storfekjøttkontrollens formål... 4 Organisering og finansiering... 5 Bondeversjon av Storfekjøttkontrollen...7 Veiledende priser for medlemsskap...

Detaljer

Slik gjør jeg det og noen tanker om fremtiden. Leif Ove Sørby Melk og storfekjøttprodusent Øvre Eiker

Slik gjør jeg det og noen tanker om fremtiden. Leif Ove Sørby Melk og storfekjøttprodusent Øvre Eiker Slik gjør jeg det og noen tanker om fremtiden Leif Ove Sørby Melk og storfekjøttprodusent Øvre Eiker Gården Fossesholm i Øvre Eiker, Buskerud. 25 m.o.h. Melk Kjøttproduksjon på ammeku Kornproduksjon Arbeidskraft

Detaljer

Hvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri

Hvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri Hvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri Avlsmessig framgang De avlsmessig beste dyra må velges

Detaljer

P-Bevis. Produksjonsbevis 17/09/2012. Individnr. 6001. Avstamning Far: Stbnr. 57147 Esekiel av Huser Farfar: Stbnr. 70038. Vekter.

P-Bevis. Produksjonsbevis 17/09/2012. Individnr. 6001. Avstamning Far: Stbnr. 57147 Esekiel av Huser Farfar: Stbnr. 70038. Vekter. Individnr. 6001 Oppr.merke: 02261037 / 239 10/02/11 Kjøpt 15/10/11 Hornstatus: Vet ikke 75,0% Charolais 25,0% Hereford Mor: 06260497/ 0626 Morfar: Stbnr. 54308 100 96 97 101 100 103 105 94 101 95 29/04/12

Detaljer

Utvikling i dyretall

Utvikling i dyretall Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset

Detaljer

Kløver i fôrproduksjonen

Kløver i fôrproduksjonen Kløver i fôrproduksjonen Grovfôr generelt Grovfôret skal tilpasses det enkelte bruk; rammevilkår som kvote (ytelse) og arealtilgang. Grovfôret skal være mest mulig økonomisk ut fra resultatmålene på bruket.

Detaljer

Beiteressurser på innmark og i utmark

Beiteressurser på innmark og i utmark Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet

Detaljer

STORFEKJØTTKONTROLLEN ÅRSMELDING

STORFEKJØTTKONTROLLEN ÅRSMELDING STORFEKJØTTKONTROLLEN 2015 ÅRSMELDING INNHOLD OM ANIMALIA 3 FORORD 4 STORFEKJØTTKONTROLLENS FORMÅL 5 ORGANISERING OG FINANSIERING 6 MEDLEMSKAP I STORFEKJØTTKONTROLLEN 7 AKTIVITETER I STORFEKJØTTKONTROLLEN

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Tema: FramFôring av kalv. Medlemsblad 5 2013. God jul og

Tema: FramFôring av kalv. Medlemsblad 5 2013. God jul og TYRmagasinet Tema: FramFôring av kalv Medlemsblad 5 2013 God jul og godt nytt år TYRmagasinet Tema: FRAMFÔRING AV KALV God jul og godt nytt år Medlemsblad 5 2013 Forsidefoto: Aberdeen Angus hos Bjørnar

Detaljer

STORFEKJØTTKONTROLLEN

STORFEKJØTTKONTROLLEN 66273_aarsmedling_animalia:66273_aarsmedling_animalia -4-7 3:4 Side STORFEKJØTTKONTROLLEN ÅRSMELDING 26 66273_aarsmedling_animalia:66273_aarsmedling_animalia -4-7 3:4 Side 2 INNHOLD Forord...4 Storfekjøttkontrollens

Detaljer

Referat fra Nor-X Fagsamling

Referat fra Nor-X Fagsamling Referat fra Nor-X Fagsamling Møte: Nor-X Fagsamling 2008 Dato: 20-21.10.2008 Referent: Turi Kvame Lorentzen 28.10.2008 1. GJENNOMGANG AV ÅRETS SESONG Resultater Ring 9 fra 2006 til 2008: - Gj.sn Slaktevekt

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr.

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. 1131 19 Fraktkostnader Ved beregning av erstatning etter pålagt nedslakting

Detaljer

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.

Detaljer

Ungdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle.

Ungdyr beiter eller fores med silo, og lever bekymrings fritt blant likesinnede. Ungdyrslakt kommer fra dyr som er mellom 15 og 18 måneder gamle. Horgen gård Horgen gård ligger i Nes kommune, Akershus omkring 40 minutters kjøretur nord for Oslo. Gården er på omkring 750 daa, hvorav 672 er dyrket. I dag drives det hovedsakelig kjøttproduksjon på

Detaljer

Økonomien ved fett sett i et verdikjedeperspektiv med kjøttbransjens øyne

Økonomien ved fett sett i et verdikjedeperspektiv med kjøttbransjens øyne Økonomien ved fett sett i et verdikjedeperspektiv med kjøttbransjens øyne Underhudsfett Fett er ikke ett fett! Intermuskulært Storfe fett Småfe Svin Marmorering Marmorering Marmorering Synlig fett på stykninger

Detaljer

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER 1. Innledning Statens landbruksforvaltning (SLF) har bedt NILF om å beregne erstatningssatser som skal nyttes ved sanksjonering

Detaljer

Mer og bedre biff. Avlsarbeid og NIR målinger av mørhet på slaktelinja for å oppnå mer og bedre storfekjøtt. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno

Mer og bedre biff. Avlsarbeid og NIR målinger av mørhet på slaktelinja for å oppnå mer og bedre storfekjøtt. Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Mer og bedre biff Avlsarbeid og NIR målinger av mørhet på slaktelinja for å oppnå mer og bedre storfekjøtt Sverre Lang-Ree Avlssjef Geno Avlsmål, NRF 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % Health Fertility Exterior,

Detaljer