Hedmark. Storfekjøttsatsingene. Oslo/Akershus. Vegard Urset Koordinator for satsingene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hedmark. Storfekjøttsatsingene. Oslo/Akershus. Vegard Urset Koordinator for satsingene"

Transkript

1 Storfekjøttsatsingene Hedmark Oslo/Akershus Storfekjøttproduksjonen i Hedmark skal øke med 20 % innen 2020 og med bedret lønnsomhet Vegard Urset Koordinator for satsingene Storfekjøttproduksjonen i Oslo og Akershus skal øke med 20 % innen 2020 uten at det går på bekostning av kornproduksjonen

2 Prognose for 2016 (Per mars 2016, kilde: Nortura Totalmarked. Alle tall er i tonn) Produksjon Endring Anslag import Felles ønske fra produsenter, næring, handel og myndigheter om å være mest mulig selvforsynt Status: Ca. 80 % «selvforsynt» Salg Endring Markedsbalanse Storfe/kalv % * % Sau/lam % * % Gris % * % Egg % * % * Fast import gjennom ulike handelsavtaler

3

4 Hvorfor et ønske om å være selvforsynt? Beredskapshensyn Verdiskaping Klimahensyn

5

6 Utviklingen i mjølkeproduksjonen har stor innvirkning

7 Kilde: O.M. Harstad/Laila Aass, NMBU

8 Hva skjer med kjøttproduksjonen i forbindelse med løsdriftskravet?

9 Løsdrifter pr Antall løsdrifter 2380 (27,4 %) Antall båsfjøs 5354 (61,7 %) Antall ukjente 944 (10,9 %) av disse 15 % løsd.141 (1,6%) Kvoter Løsdrifter (46,2 %) Båsfjøs (44,6 %) Ukjente ( 9,3 %) Kvoter pr. bruk Løsdrifter Båsfjøs Ukjente

10 Tiltaksplan for økt storfekjøttproduksjon i Hedmark, Vegard Urset

11 Hovedmål: Økt storfekjøttproduksjon (20 % økning innen 2020) og bedret lønnsomhet Fire satsingsområder: 1. Øke antallet ammekyr ved særlig å ha fokus på de som skal starte opp 2. Redusere antallet kalveslakt som ikke går til kontraktsproduksjon 3. Kompetanseheving 4. Bedre utnyttelsen av beiteressursene i hele fylket

12 Fra mars 2015: Storfekjøttsatsing i Oslo/Akershus Foto: Vegard Urset Økt storfekjøttproduksjon basert på fylkets beiteressurser uten at det går på bekostning av kornproduksjonen

13 Igangsatte tiltak 1. Flere mordyr Oppstartsprogram Biffring? 2. Redusere kalveslaktingen Kurs «Kalven framtidens inntektskilde» Etablering av eget Go`kalvenkurs for ammekuprodusenter? 3. Kompetanseheving Etablering av nettverk i alle regioner Kompetanseheving hos Tinerådgiverne Storfekjøtt i videregående utdanning 4. Beiting Beiteressurskartlegging Etablering av regionale fellesbeiter Kompetanseheving Forskning Totalramme på kr, med finansiering fra satsingen på kr

14 Mye å hente på bedre drift

15

16 Slakting av kalv Ant. Slakta kalv Andel av kalveslaktene i fylket Andel, sett opp mot ant. mordyr Hedmarken 82 9 % 1,0 % Glåmdalen % 4,2 % Sør-Østerdal % 3,2 % Nord-Østerdal % 8,0 % Hele fylket % 4,2 %

17 Arealer i bruk Fulldyrket jord Innmarksbeite ARS5 Gardskart PT % Gardskart PT % Hedmarken % % Glåmdalen % % Sør-Østerdal % % Nord-Østerdal % % Utmarka gror igjen, men ikke uproblematisk med storfe på utmarksbeite: rovvilt, skogeierinteresser, ammeku og mjølkeku, ammeku med kalv og turister. Få å dele tilsyn og vedlikehold med. 17

18 Store utmarksressurser 2013: høstet fôr (beitet) for om lag 1 milliard kroner dersom dette skulle erstattes av dyrka grovfôr Tilsvarende fôropptak ved beiting på fulldyrka mark krever 2 millioner dekar

19 Disposisjon Økt kjøttproduksjon på Mjølkebruket Ammekubruket Beiting

20 Mjølkebruket; Hva legger vi i å satse på mer kjøtt? 1. Full framfôring. 2. Selge kalven til framfôring, men levere fra seg kalver med bedre kjøttproduksjonspotensial. 3. Etablere en ammekubesetning i tillegg. 4. Kjøpe inn oksekalver til framfôring

21 Når satse på mer kjøtt og når satse på mer mjølk? Mjølkonomi MEN: hvem gir råd om kjøtt og er dette rådgivere dere har kontakt med? Se an: Kapasiteten i fjøset Kostnader i å øke kvote sammenlignet med å bruke plassen til flere okser eller ammekyr. Beiteressursene Mengde vinterfôr Sone

22 Utslag (NB! Gamle tall!!!)

23 Kjøttfesemin på mjølkeku Hvorfor? Øke inntektene på kjøttproduksjon på bruket.

24 Når er det rom for å bruke kjøttfesemin? Har du nok kyr til å sikre påsett? Finnes det gode kviger på markedet så det er bedre å kjøpe disse i stedet for å sette på egne dårlige kyr?

25 Effekt av farrase når morrase er NRF: Kilde: Kukontrollen

26 Eksempel på slakteresultat ved bruk av kjøttfeokse på mjølkeku Farrase Kilopris (sone 3) Slaktevekt Slakteklasse Fettgruppe Fetttrekk per kilo Klassetillegg Kvalitetstillegg Slakteoppgjør Differanse Charolais 330 R ,04 2,00 4, NRF 296 O 2+ / 3-54,84 0,60 0,50 4, Kilde: Geno (sammenligningstall fra Kukontrollen, effekt av ulik farrase) Nortura (avregningspriser, storfe per )

27 Krysningskviga utgjør en stor MULIG ressurs MEN: Hvordan gjøre den interessant??

28 Hvem anbefales å bli inseminert med kjøttfe? Ta ut en krysningskalv på siste kalven. Kulinjer en ikke ønsker å avle videre på (nervøs, mastitt, eksteriørmessige svakheter, dårlig avdrått etc) Dårlig avlsverdi Kyr som kommer på utur i forhold til konsentrert kalving

29 Farrase på kalv Kalvingsvansker hos NRF-kyr Noen eller store kalvingsvansker Kvige Eldre kyr Aberdeen Angus 10,9 % 3,3 % Charolais 20,8 % 9,5 % Hereford 15,2 % 6,3 % Limousin 22,1 % 7,5 % Simmental 16,9 % 7,3 % NRF 10,0 % 4,8 %

30 Bygge opp en ammekubesetning i tillegg Rasevalg og krysningsopplegg Full framfôring eller selge kalven etter avvenning

31 Ammekua på mjølkebruket Innkjøp av reinrasa ammekyr av kjøttferase. Innkjøp av krysningskyr. Krysse fram med utgangspunkt i mjølkebesetningen i form av Kjøttfesemin Kjøttfeokse til naturlig bedekning

32 Strategi Ambisjoner? Livdyrsalg eller kjøttproduksjon Oppstartskostnader? Innkjøp av dyr kontra bygge opp fra mjølkebesetningen Smittepress? Kjøpe enkeltdyr fra mange besetninger kontra å ta utgangspunkt i egen besetning. Kvalitet på dyrematerialet? Seminoksene har vært gjennom flere runder med utvelgelse. Hva vet en om gardsoksens gener? Satse alt på ett kort? Hva hvis gardsoksen har arvelig sjukdom/defekt?

33 Hjertesukk

34 Ensidig avl på tilvekst Høyere fødselsvekter (0,7) Økt fare for kalvingsvansker Lavere mjølkeproduksjon Mindre kjøttfylde Mindre mørt og marmorert kjøtt

35 Ambisjoner? Livdyrsalg eller kjøttproduksjon? Avlsinteresse? Tjene penger eller bare ha dyr på gården

36 Ambisjoner? Alle kyrne skal kalve på samme tid. Har ikke tid til å følge med brunsten. Skaff deg en okse! Ønsker en billig og bra okse. Rubish in garbage out.

37 To steg Valg av rase Valg av okse innen rase Ett steg Valg av okse innen rase

38 Still krav til dyrene du kjøper! Billig og bra okse. Hva er en bra okse? Er en bra okse en bra okse for alle besetninger? Dokumentasjon er viktig ikke for dokumentasjonens skyld men for informasjonen en måtte ha nytte av ved evt. dokumentasjon.

39 Charolais mordyr x NRF: 89,8 % ingen kalvingsvansker Ung okse: 357 kg Slakteklasse: R + Fettgruppe: 2 + Intensivt driftsopplegg + Tilvekst + Klassifisering - Klauver

40 Hereford mordyr x NRF: 94,0 % ingen kalvingsvansker Ung okse: 290 kg Slakteklasse: R- Fettgruppe: 3 Ekstensivt driftsopplegg + Lynne + Tidlig slaktemoden - Fett

41 Limousin mordyr x NRF: 92,3 % ingen kalvingsvansker Ung okse: 334 kg Slakteklasse: U- Fettgruppe: 2 + Intensivt driftsopplegg + Slakteklasse + Slakteprosent - Lynne

42 Aberdeen Angus mordyr x NRF: 96 % ingen kalvingsvansker Ung okse: 279 kg Slakteklasse: R - Fettgruppe: 3- Ekstensivt driftsopplegg + Lette kalvinger + Marmorering - Fett

43 Simmental mordyr x NRF: 91,8 % ingen kalvingsvansker Ung okse: 341 kg Slakteklasse: R Fettgruppe: 2+ Intensivt driftsopplegg + Tilvekst + Mjølk - Vedlikeholdsbehov

44 Tiroler Grauvieh 767 mordyr Ekstensivt driftsopplegg + Mjølk + Slakteklasse/fett - Tilvekst

45 Enkeltdyret når man står i fjøset To hovedstrategier; Velge okse som kompenserer negative egenskaper hos kua forsterker kuas gode enkeltegenskaper Kalvingsvansker Moregenskaper Slakteegenskaper Kalvingsvansker Moregenskaper Slakteegenskaper Slakte- Vekt Slakteklasse. Marmorering Slakte- Vekt Slakteklasse. Marmorering Kalvingsvansker Moregenskaper Slakteegenskaper Slakte- Vekt Slakteklasse. Marmorering

46 Valgene man gjør på enkeltdyrene får konsekvenser for besetningen

47 Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

48 Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr Gir spreieareal for gjødsel Mindre arbeid Stell av kulturlandskapet

49 Opptak på beite Behovet varierer med alder, vekt og produksjon: Kalv ½-1 år: 3-4 FEm/dag Kvige 1-1½ år: 4-5 FEm/dag Ammeku med kalv: 9-10 FEm/dag Tilleggsbehov for aktivitet/gange Må ha minst 25 % meir tilgang av beitegrøde enn det dyra tek opp dagleg Som regel nok protein i beitegraset Kan bli lite fiber (NDF) Bør ha tillegg av mineral (salt)

50 Kva produksjon kan ein venta på beite? Innmarksbeite: Godt beite: Ungdyr: 600 g/dag i snitt for beiteperioden Ammeku med kalv: Tilvekst på g/dag på kalven Middels beite: Ungdyr: g/dag Ammeku med kalv: Tilvekst på g/dag på kalven Utmarksbeite: Godt beite: Ungdyr g/dag i snitt for beiteperioden Ammeku med kalv: Tilvekst på 1000 g/dag Middels beite: Ungdyr g/dag Ammeku med kalv: Tilvekst på 800 g/dag.

51 FEm/dag 6,0 Energibehov - sugekalv på beite 1200 g tilvekst/dag 5,0 4,0 3,0 FEm frå beite + kraftfôr 2,0 1,0 0,0 FEm frå mjølk Alder i månader

52 Arealbehov per ammeku m/kalv Avling per daa, FEM Per ammeku m/kalv Beitetype Dagar beiting Slått Beiteopptak Behov for daa Innmark: * Fulldyrka slått+beite ,0 * Skiftebeite m/pussing ,7 * Kulturbeite, godt ,5 * Kulturbeite, dårleg ,0 Utmarksbeite: * Dårleg ,0 * Middels ,0 * Godt ,0

53 Korleis styra beitetilgangen? Kombinera hausting og beiting, dvs tilgang på beiteareal Beiting og maskinell pussing på dyrka areal Ulik gjødsling (og vatning) Justera dyretalet etter beitetilgangen Sambeiting av åringsdyr og eldre med utslakting av kviger og kastratar ut over sommaren Tilleggsfôring ut over hausten Fôrbehovet hos beitedyra aukar ut over sommaren, medan grasveksten minkar. Det er rekna at beitearealet per dyr må vera dobbelt så stort i slutten jamført med starten av beiteperioden.

54 Kg TS pr daa pr dag Grasvekst i beite gjennom sesongen (Svenske resultat etter foredrag av T. Lundborg, Skara Semin, LFR kurs nov.2007) Uten N- gjødsling Med N- gjødsling Med N-gj.og vatning 0 April Mai Juni Juli Aug Sept Okt

55 Parasittar kan gjera stor skade Mykje parasittsmitte i permanente beite som årleg blir brukt til kalvar og ungdyr Larver overlever vinteren i beite. Tørre somrar kan redusera smitten Rundormar i løypemagen og tunntarmen gir størst skade Dyr som viser teikn på problem (tynne, diare, dårleg matlyst) må tas bort frå beite og behandlast straks Smittepress og kondisjonen til dyra ved slepping er avgjerande. Ammekalvar er mindre utsette enn andre kalvar Førebyggjande behandling bør diskuterast med dyrlegen

56 Beitestrategi - parasittar Smittefrie beite til unge kalvar som ikkje går med mor La beitet få eit friår frå ungdyr Eldre storfe er meir immune og vil ikkje smitta ned beita slik som ungdyr Sambeiting med hest/sau er gunstig for å redusera smitten Best er å beita vekselvis eit år med storfe og eit anna år med sau/hest eller ta ein slått av beitearealet Vent med å ha førstegangsbeitarar på smitta beite til sist i juni Bruk håbeite til ungdyra eller utmarksbeite

57 Overgangsfôring til beite Surfôr er betre enn rein høyfôring før beiteslepp Reduser kraftfôrmengdene siste månaden, men gi tilskot av mineral og vitamin Tilleggsfôring av kraftfôr og gjerne høy/tørre rundballesurfôr den første tida på beite Kraftfôrautomat til ammekalvar er aktuelt både i kalvegøyme inne og ute på beite Tilsyn og kontakt med dyra kvar dag på heimebeite Må ha tilgang på reint og friskt vatn Nok ly for regn, vind og sol

58 Slutten av beiteperioden Fint at dyra kan gå ut lengst mogeleg Oksekalvar bør takast i frå og få sterkare fôring etter sommarbeite, men avhengig av alder Tilleggsbeite av raigras eller hå er ofte nødvendig ut over hausten Tilleggsfôring er aktuelt utover i oktober og november. Husk at ungdyra ofte blir taparar i matfatet saman med dei vaksne kyrne Gi tilegg av mineral og vitamin

59 Konklusjon I ammekuproduksjonen kan over 40 % av næringsbehovet koma frå beite Ikkje undervurder kva beite har å seia for dyrevelferd og økonomi i ammekubuskapen Grasveksten og avbeiting på innmarksbeitet må styrast Utmarka er ein stor ressurs når vilkåra ligg til rette for det Tilvekst på 600 g/dag for kviger og kastratar på godt beite. I utmarka gjerne inntil 400 g/da i snitt for heile beiteperioden Kontroll med parasittar er eit absolutt krav Godt tilsyn på alle beite

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura

Bruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura O+ 2 Kvalitetstilskudd storfe Avtaleåret 2015/2016 Klasse O og bedre + 4,- pr kg Avtaleåret 2016/2017 Klasse O +3,- pr kg Klasse O+ og bedre +7,- pr kg På et okseslakt

Detaljer

Krysningsavl - bruksdyrkrysning

Krysningsavl - bruksdyrkrysning Krysningsavl - bruksdyrkrysning Storfe 2016 10.-11. november 2016 Ole H. Okstad Fagrådgiver - Storfe Dyrematerialet Her til lands har vi fem kjøttferaser i det nasjonale avlsarbeidet Viktig med reinraseavl,

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon

Detaljer

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir

Detaljer

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015

Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Biffring Glåmdalen, en suksess! Grovforseminar-Fjellandbruket 28.januar 2015 Innhold i foredrag: Utvikling av de norske storfepopulasjonene de neste 15 år. Organisering Glåmdal Biffring Suksesskriterier

Detaljer

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Landbruksforum Snåsa 02.12.2014 Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Prognose 2015 pr november 2014 Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv 79 400 100 7 570 (1) 95 200 101-8

Detaljer

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60

Detaljer

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang

Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Grunnlag for oppstart Oppvokst med mjølk-ku Nummer 3 i søskenflokken Landbruksutdanning Jobbet 6 år som skogsarbeider og 6 år som utmarkskonsulent/oppsyn

Detaljer

Endringer i Avlsverdiberegningene

Endringer i Avlsverdiberegningene Endringer i Avlsverdiberegningene 2016-2 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker Ved avlsverdiberegningen i oktober 2016 ble det for første gang publisert del- og totalindekser på norsk kjøttfe! Indeksene

Detaljer

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi

Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften. Produksjons og bygningsøkonmi Nordisk byggtreff Hamar 17.-19.09.2013. Elisabeth Kluften Produksjons og bygningsøkonmi Produksjons og bygningsøkonomi i norsk storfekjøttproduksjon Norsk storfekjøttproduksjon Dekningsbidrag og driftsopplegg

Detaljer

Beiteressurser på innmark og i utmark

Beiteressurser på innmark og i utmark Beiteressurser på innmark og i utmark Hvordan få til en optimal beitebruk på innmark og i utmark v/jørgen Todnem Bioforsk Øst Fôropptak beite Fôropptak påvirkes av: Dyret (art, rase, kjønn o.l) Beitet

Detaljer

Kjøttfeavl i Norge. Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR. Gardermoen

Kjøttfeavl i Norge. Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR. Gardermoen Kjøttfeavl i Norge Solvei Cottis Hoff Avlskonsulent i TYR Gardermoen 12.01.2017 Disposisjon TYRs roller Utvikling av ammekutallet i Norge Stambokføring Nasjonalt avlsarbeid Avlsverdier Fenotypetest Avkomsgransking

Detaljer

Landbruk. Referat fra møte i styringsgruppa for økt storfekjøttproduksjon i Hedmark, Akershus og Oslo

Landbruk. Referat fra møte i styringsgruppa for økt storfekjøttproduksjon i Hedmark, Akershus og Oslo Landbruk Vår dato Vår referanse 28.04.2016 2013/5378 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Vegard Urset, 62 55 12 24 523.3 --- Møtereferat Sted: Blæstad Dato: 05.04.2016 Til stede: Joar

Detaljer

FORMEL for suksess i fjøset!

FORMEL for suksess i fjøset! STORFEKJØTT STORFEKJØTTPRODUKSJON FORMEL for suksess i fjøset! Stiftet 1993 Felleskjøpets hovedmål er å bidra til å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt. Vi jobber kontinuerlig med forsking

Detaljer

Endringer i Avlsverdiberegningene

Endringer i Avlsverdiberegningene Endringer i Avlsverdiberegningene 2016 Tekst: Katrine Haugaard, avlsforsker I november 2015 ble det oppdaget en mindre feil i avlsverdiberegningen for vekst- og slakteegenskaper. Individer som var tvilling

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

Anders Mona. 26. oktober 2010

Anders Mona. 26. oktober 2010 Grovfôrkvalitet og beitebruk økoløft kjøt ø Anders Mona NLR NT 26. oktober 2010 Økokjøt grovfôrbasert produksjon!? 80 90 % av fôret er grovfôr Viktig med rett kvalitet Ulike produksjonsretningar krev ulikt

Detaljer

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs?

Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Kan oksen og ammekua utnytte ledig kapasitet i mjølkeproduksjonsfjøs? Fagmøter Rendalen, Folldal og Tynset 7. og 8.februar 2016 Kristoffer Skjøstad, Tine Når er det aktuelt å tenke kjøtt som et alternativ?

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr Vibeke Lind NIBIO Tjøtta Norsk grobfôrbasert melke- og kjøttproduksjon. Fokhol Gård Kjøttproduksjon med grovfôr Eksempler Ulik høstetid, sau og ammeku Norm og restriktiv vinterfôring ammeku Beite Kastratproduksjon

Detaljer

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku

Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku Vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger - ammeku I dette temaarket vil du få en enkel innføring i vinterfôrplanlegging i kjøttfebesetninger gjennom eksempler på fôrplaner og fôrplanlegging. Kjøttsamvirket

Detaljer

Referat fra andre møte i styringsgruppa for økt storfekjøttproduksjon i Hedmark

Referat fra andre møte i styringsgruppa for økt storfekjøttproduksjon i Hedmark Vår dato Vår referanse 02.07.2014 2013/5378 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Vegard Urset, 62 55 12 24 523.3 Møtereferat Sted: Statens Hus, Hamar Dato: 10.06.2014 Til stede: Joar

Detaljer

Oppstart ammeku. Nortura Otta 8. November

Oppstart ammeku. Nortura Otta 8. November Oppstart ammeku Nortura Otta 8. November Agenda for kvelden. Storfemarkedet Grunnleggende behov ( for kua) Info om raser Valg av driftsopplegg Dekningsbidrag Vi må ha mer storfekjøtt! 13 000 tonn storfekjøtt

Detaljer

ØKT STORFEKJØTT- PRODUKSJON I HEDMARK

ØKT STORFEKJØTT- PRODUKSJON I HEDMARK ØKT STORFEKJØTT- PRODUKSJON I HEDMARK Storfekjøttproduksjonen i Hedmark skal øke med 20 % innen 2020 og med økt lønnsomhet Tiltaksplan for økt storfekjøttproduksjon i Hedmark, 2014-2017 Vedtatt 07.03.2014

Detaljer

Temahefte. En sikker vei til oppstart ammeku

Temahefte. En sikker vei til oppstart ammeku Temahefte En sikker vei til oppstart ammeku Hereford Aberdeen Angus OPPSTART MED AMMEKU I ammekuproduksjonen nyttes tradisjonelle, lokale ressurser som ulike typer beiter og grovfôr. Pleie av kulturlandskapet

Detaljer

Storferasene representert på Storfe 2013

Storferasene representert på Storfe 2013 Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,

Detaljer

FOKUS. Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon. kort innføring

FOKUS. Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon. kort innføring www.bioforsk.no FOKUS Bioforsk I Vol. 7 I Nr. 5 I 2012 Økologisk selvrekrutterende storfekjøttproduksjon kort innføring Turid Strøm, Bioforsk Økologisk Grethe Ringdal og Ola Nafstad, Animalia Tore Stokke

Detaljer

Landbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar. Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura

Landbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar. Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura Landbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura Utvikling i antall kyr i Norge 2000 2005 2013 2014 Kyr i alt 341 466 321 520 306 343 298 125 Mjølkekyr 301 199 271 436

Detaljer

Sentrale faktorer i produksjonsøkonomien påsau og storfe.

Sentrale faktorer i produksjonsøkonomien påsau og storfe. Sentrale faktorer i produksjonsøkonomien påsau og storfe. Hva betyr beite for økonomien? 13.11.2009 Økonomi i storfekjøttproduksjonen Ammeku Kvigekjøtt Kastrat Totalt fôrforbruk 4500-5500 2300 2500-3000

Detaljer

Forklaring på slakteoppgjør for storfe

Forklaring på slakteoppgjør for storfe Forklaring på slakteoppgjør for storfe Avregningen er "kvitteringen" du som produsent får fra slakteriet når du leverer slaktedyr. Under kan du se et eksempel på en storfe avregning fra Nortura. Priser

Detaljer

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst

Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon

Detaljer

Rådgivning fra TeamStorfe

Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivning fra TeamStorfe Rådgivningspakker: En rådgivningspakke er et standardisert tilbud om rådgivning til en fastsatt pris innenfor et avgrenset fagområde. Tilbudet bygger på gårdsbesøk med kartlegging,

Detaljer

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge

TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 1,vedtatt av TYRs styre 17.desember 2013 Innledning TYR er tildelt ansvaret for det organiserte avlsarbeidet på kjøttfe i Norge. Avlsplanen gjelder for

Detaljer

UTVIDA AVLSPLAN

UTVIDA AVLSPLAN UTVIDA AVLSPLAN 11.11. 2013 DISPOSISJON Kartlegge hva brukeren vil ha Ulike ønsker i ulike systemer Egenskaper i avlsarbeidet på NRF avlsmål, arvegrader, sammenhenger Jur- og beinindeksen Oksebruk NRF-okseprodukter

Detaljer

Temahefte. Fôring av okser til slakt

Temahefte. Fôring av okser til slakt Temahefte Fôring av okser til slakt Planlegg fôringa godt Fôrplanlegging omfatter oppsetting av dagsrasjoner og fôrdisponering g jennom sesongen, g jerne inkludert fôrkostnader om det foreligger pris på

Detaljer

Beitebruk for kjøttproduksjon 1

Beitebruk for kjøttproduksjon 1 Innmarksbeite til sau Rådgjevar Nortura * Kvifor bruk av beite? * Næringsbehov og krav til beite * Arealkrav til ulike type beite * Produksjonsresultat og økonomi med godt beitebruk Beitebruk for kjøttproduksjon

Detaljer

Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal»

Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal» Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal» 16.MARS 2017 MATHILDE SOLLI EIDE Bakgrunn for prosjektet M&R Bondelag inviterte høsten 2012 forvaltning og næring til møte

Detaljer

Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon

Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon Økologisk landbruk NORSØK Småskrift Nr. 1/2005 Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon Norsk senter for økologisk landbruk Tittel: Forfatter: Økologisk landbruk Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon

Detaljer

Storfekjøttkontrollen

Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2012 Innhold Om Animalia... 3 Forord... 4 Storfekjøtt kontrollens formål... 5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte?

Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Kornkonferansen 2015 Hvordan øke matproduksjonen i Norge på en bærekraftig måte? Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente Aspeholen Åby Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:

AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger

Detaljer

Økonomi i oppdrett av overskotslam

Økonomi i oppdrett av overskotslam NSG - Norsk Sau og Geit Økonomi i oppdrett av overskotslam Forfatter Finn Avdem, Nortura Sammendrag Eit overskotslam eller kopplam er eit lam som ikkje har mor eller ikkje får nok mjølk frå mora til at

Detaljer

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING Landbrukshelga 2015 31.01.2015 Anne Guro Larsgard HVA ER AVLSPLANLEGGING? Lage / ha en plan som sikrer tilgang på gode dyr i framtida.

Detaljer

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss

Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom. Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Økologisk kontra konvensjonell produksjon av storfekjøtt Lønnsomhet og investeringsrom Stjørdal 25.10.2010 Bård Næss Hvorfor se på denne forskjellen? Politiske mål om økt økologisk produksjon og forbruk

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norsk storfe? I forhold til andre dyreslag er storfe totalt sett MAGRE Storfe Lam Gris 12,2 % fett (750 slakt)

Detaljer

God dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen - muligheter i fjellregionen

God dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen - muligheter i fjellregionen God dyrevelferd i storfekjøttproduksjonen - muligheter i fjellregionen Aktivt fjellandbruk årskonferansen 2017 23. mars, Røros Cecilie M. Mejdell Marianne Gilhuus Gunvor Elise Nagel Alne Christine Kluge

Detaljer

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl TINE Rådgiving 2 TRM sine faglige kjerneområder Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl TINE Rådgiving og Medlem Skal i nært samarbeid

Detaljer

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen

Elisabeth Kluften. Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Elisabeth Kluften Norturas rolle i etablering og oppfølging Biffring i Glåmdalen Norturas rolle Litt om ideen Biffring Igangssetting innledende prosess Etablering Oppfølging Hva er en biffring?? En samarbeidsløsning

Detaljer

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring av sau Tema Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau Fôring fra innsett til lamming Fôring etter lamming Støttefôring av spedlam/kopplam Oppfôring av ikke slaktemodne lam på høsten

Detaljer

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN www.geno.no EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN Tilslutningen til semin er i dag på 86 prosent, målet er 90 prosent! Bruken av semin er med å kvalitetssikre at besetningene til enhver tid er av den

Detaljer

Hva er verdien av beitegraset?

Hva er verdien av beitegraset? Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk

Detaljer

Avlsplan Norsk Limousin

Avlsplan Norsk Limousin Avlsplan Norsk Limousin Vedtatt 11. mars 2011 Her setter du inn beskjeden. Bruk høyst to eller tre setninger for å oppnå best mulig effekt. Hovedprinsipper Avlsarbeidet på Limousin i Norge baseres på følgende

Detaljer

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre SITUASJONSBESKRIVELSE Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre Historiske data Kukontrollen Informasjon fra bruker Regnskap TINE Driftsanalyse (EK) 24. oktober 2011 Kukontrollen

Detaljer

Beiteplanlegging. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak

Beiteplanlegging. Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad. Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak Beiteplanlegging Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad Beiteplan Disponering av tilgjengelig areal til gitt dyretall med ønsket fôropptak Tilvekst av beiteavling gjennom sesongen Disponering av ulike

Detaljer

Avkommets fødselsforløp

Avkommets fødselsforløp Avkommets fødselsforløp Beskriver forventet fødselsforløp når oksen er brukt på ei kvige. Avlsverdi over 100 vil si forventet lettere forløp enn gjennomsnittet for rasen. Avkommets fødselsforløp Forventet

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose

Detaljer

Dagens produksjon på Telemarkskua!

Dagens produksjon på Telemarkskua! Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose desember

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose desember Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145.0 140.0 135.0 130.0 125.0 120.0 115.0 110.0 105.0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 Prognose desember 2016 INNHALD Meierileveranse

Detaljer

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er

Detaljer

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av

Detaljer

Rapport for Storfekjøttsatsingene i Hedmark og Akershus/Oslo

Rapport for Storfekjøttsatsingene i Hedmark og Akershus/Oslo Rapport for Storfekjøttsatsingene i Hedmark og Akershus/Oslo 2015 I 2014 ble storfekjøttsatsingen lansert hos Kjell Joar Dybdal. I 2015 sto nyfjøset ferdig og det var stor åpning. De regionale nettverkene

Detaljer

Løsdriftskravet 2024 Når alle fram i tide?

Løsdriftskravet 2024 Når alle fram i tide? Løsdriftskravet 2024 Når alle fram i tide? Resultater fra spørreundersøkelsen Politikkseminar 1. september 2016 Eivinn Fjellhammer Mot 2024 og 2034 I 2003 besluttet Stortinget å innføre «Løsdrift for alt

Detaljer

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret Terje Bakken, rådgiver småfe 1 Hva vil det si å ha en fôringsstrategi? Slaktekvalitet Mål Tal lam Slaktetidpunkt Stabilt godt hold 04.04.2017 2 Sau i stabilt

Detaljer

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken

Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012. Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Beite til sau Fagtema på årsmøte i Alvdal Sau og Geit Alvdal 14.02.2012 Jørgen Todnem v/bioforsk Øst Løken Utmarksbeite / fjellbeite Forutsetning for saueholdet i fjellbygdene Kan en greie seg med bare

Detaljer

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr

Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr Genressursarbeidet for husdyr framover Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 Strukturutvikling i Norge Antall årskyr pr besetning 1982 1984 1986 1988

Detaljer

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon Konklusjon / oppsummering Åshild T. Randby Hva har prosjektet tilført av ny kunnskap og hva mangler vi fortsatt av kunnskap for å sikre

Detaljer

DRØV Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst.

DRØV Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst. Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst www.norgesfor.no Kraftfôr til ammeku og kjøttfe i vekst GROVFÔR Et godt grovfôr er grunnlaget for en god tilvekst hos både kviger og okser og målet er å få i dyra

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145.0 140.0 135.0 130.0 125.0 120.0 115.0 110.0 105.0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose

Detaljer

Storfekjøttkontrollen

Storfekjøttkontrollen Storfekjøttkontrollen Årsmelding 2009 Innhold Om Animalia... 3 Forord...4 Storfekjøttkontrollens formål...5 Organisering og finansiering...6 Medlemskap i Storfekjøttkontrollen... 7 Aktiviteter i Storfekjøttkontrollen

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose mars ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. mill. ltr. Prognose mars ,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 Prognose mars 2017 INNHALD Meierileveranse

Detaljer

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år Landsprognose for leveranse av kumjølk mill. ltr 145,0 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 110,0 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des 2015 2016 2017 mill. ltr 1 580 Leveranse og prognose

Detaljer

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013

MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON. Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 MARKED OG MULIGHETER FOR ØKT KJØTTPRODUKSJON Fjellandbruksseminar i Lierne 20. august 2013 . Torleif Bjella konserndirektør for salg, Nortura SA Om Nortura (tall for 2012) Omsetning: ca 19 milliarder kroner

Detaljer

Klikk for å redigere tittelstil

Klikk for å redigere tittelstil Klikk for å redigere tittelstil Jæren smak avtale Storfe Bonus og puljetillegg Kr pr kg Hastehenting 0,00 Direktehenting 0,55 1 stk 1,85 2 til 3 stk 2,65 4 til 5 stk 3,30 6 til 10 stk 3,85 11 til 13 stk

Detaljer

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle

Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Fagmøte: Akershus bondelag/østfold bondelag, 3.desember 2015 Økt matproduksjon og bærekraft kornets rolle Av Odd Magne Harstad, Laila Aass og Bente A. Åby Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk NOTAT april 2014 tittel: Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk Tabellen gir oversikt over økologiske tilleggsregler, med utgangspunkt i vanlig norsk produksjon. Bioforsk Økologisk har bidratt med

Detaljer

Økonomi i kjeoppdrett på mjølkegeit

Økonomi i kjeoppdrett på mjølkegeit Økonomi i kjeoppdrett på mjølkegeit ved Jo Risløv Geitebonde og rekneskapsførar Geitedagane 2015 Kvifor fôra fram kje til slakt? For å sleppa å slå kjea i hel rett etter fødsel For at næringa skal ha eit

Detaljer

Utvikling i dyretall

Utvikling i dyretall Utvikling i dyretall 1998 2007 Endring Melkekyr 314 000 253 000-61 000 Ammekyr 32 000 61 000 + 29 000 Endring kalver, ca. - 32 000 Drøv Gromkalv tilsatt naturproduktet P.E.P. vitaminer og mineraler tilpasset

Detaljer

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Avdeling for statistikk og analyse Gry-Heidi Ruud, Svein Olav Holien og Agnar Hegrenes 09.12.2009 1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner

Detaljer

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring av rein Svein Morten Eilertsen Tilleggsfôring /krisefôring av rein har vært aktuelt tema i over 20 år Hvorfor er det stadig aktuelt? Klimaendringene Kystklimaet når inn til innlandet Mere

Detaljer

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE Anitra Lindås, TINE Midt-Norge Februar 2011 Generelt er utfordringene for de økologiske melkeprodusentene like

Detaljer

Møtereferat. : Heia Gjestegård

Møtereferat. : Heia Gjestegård Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Grong Møtedato/tid : 28. oktober kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Heia Gjestegård : Mari Bjørke Sted Dato Grong 28.10.14 Antall innkalte

Detaljer

Forskrift om gjødslingsplanlegging

Forskrift om gjødslingsplanlegging Forskrift om gjødslingsplanlegging - og litt anna gjødselaktuelt. Øyvind Vatshelle. 1 Foto: Ø. Vatshelle Tema Dispensasjon til å ikkje ha gjødslingsplan: 3 regneeksempel for å knekke koden. Årleg gjødslingsplan

Detaljer

Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Foto: Anders Bergum Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

Landbruk. Referat fra møte i styringsgruppa for økt storfekjøttproduksjon i Hedmark, Akershus og Oslo

Landbruk. Referat fra møte i styringsgruppa for økt storfekjøttproduksjon i Hedmark, Akershus og Oslo Landbruk Vår dato Vår referanse 22.12.2016 2013/5378 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Vegard Urset, 62 55 12 24 523.3 --- Møtereferat Sted: Blæstad Dato: 17.11.2016 Til stede: Mariann

Detaljer

Utsikt mot Telemark Kan beitedyr være løsningen? Hvorfor ikke?

Utsikt mot Telemark Kan beitedyr være løsningen? Hvorfor ikke? Utsikt mot Telemark Kan beitedyr være løsningen? Hvorfor ikke? Kriterier som må vurderes for å velge grovfòrbasert kjøttproduksjon: Brukerens interesse og motiv Ressursgrunnlaget på garden, evt samarbeid

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Detaljer

Muligheter i å investere i bygg til ammeku

Muligheter i å investere i bygg til ammeku Muligheter i å investere i bygg til ammeku Harald Pedersen Tveit Regnskap AS Agrovisjon 29. oktober 2016 1 Tveit Regnskap AS 2 Muligheter i investere i bygg til ammeku Dekningsbidrag god og dårlig drift

Detaljer

Klimasmart storfeproduksjon

Klimasmart storfeproduksjon Kommunesamling Telemark 2016 Vrådal, 30. november Klimasmart storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Premisser for

Detaljer

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i

I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i 1 I 2013 ble det solgt totalt 466 316 sæddoser i Norge; I forhold til 2012 er det en nedgang i salget på 0,7 %. I forhold til 2011 er det økning i salget på 1 %. 2 Omsetningen har økt med 13 millioner

Detaljer

ØKT STORFEKJØTT- PRODUKSJON I OSLO OG AKERSHUS

ØKT STORFEKJØTT- PRODUKSJON I OSLO OG AKERSHUS ØKT STORFEKJØTT- PRODUKSJON I OSLO OG AKERSHUS Økt storfekjøttproduksjon basert på fylkets beiteressurser uten at det går på bekostning av kornproduksjonen Mål, strategi og tiltaksplan, 2015-2018 Hovedmål

Detaljer

Drøvtyggere og klimagasser

Drøvtyggere og klimagasser Seminar: «Klimasmart landbruk», Sarpsborg, 27.mars 2014 Drøvtyggere og klimagasser Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet Disposisjon 1. Betydning av drøvtyggerne som matprodusenter

Detaljer