Erstatningssatser for dyr Forslag utarbeidet desember 2014 til revisjon av standardsatser for erstatning av dyr og satser for hjemmebeite

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Erstatningssatser for dyr Forslag utarbeidet desember 2014 til revisjon av standardsatser for erstatning av dyr og satser for hjemmebeite"

Transkript

1 Erstatningssatser for dyr Forslag utarbeidet desember 2014 til revisjon av standardsatser for erstatning av dyr og satser for hjemmebeite NILF Postboks 8024 Dep. Storgata OSLO

2 INNHOLD 1 SAMMENDRAG INNLEDNING GENERELLE PRINSIPP OG VURDERINGER STORFE Melkeraser Kjøttferaser SVIN Smågris Slaktegris Besetninger med livdyrsalg av purker Purker Råner Drektighetstillegg SAU OG LAM Grupper det beregnes sats for Slakteverdier Livdyrverdier på lam Livdyrverdi voksne søyer Avlsværer Drektighetstillegg GEIT OG KJE Geitekje og geiter Bukkekje Avlsbukker Drektighetstillegg FJØRFE Verpehøner Rugeegghøner til slaktekyllingproduksjon Slaktekyllinger Kalkun Industrikalkun FRAKTKOSTNADER Storfe Svin Sau Fjørfe Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite Vurdering av satsene for småfe Vurdering av satsene for storfe Sjølkostberegning Beregningene i forhold til dagens satser NILFs forslag... 46

3 1 SAMMENDRAG NILF vil foreslå standardsatser som vist nedenfor for erstatning av dyr etter nedslakting. Satsene bygger i stor grad på de prinsipper som det rådgivende organet som vurderte satsene i 2001 la til grunn, og prinsippene som ble lagt til grunn for utarbeiding av satsene i 2003 og Det er beregnet følgende satser: Restriksjoner i bruk av utmarksbeite NILF foreslår å sette satsene for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovdyr til 10 kr per beitedyr og dag for småfe og 37 kr per beitedyr og dag for storfe. Samme satser er også vårt forslag til kompensasjon ved nedfôring på grunn av radioaktivitet og for tidlig nedsanking av sau og hjemmebeite etter Miljødirektoratets ordninger Storfe Melkeraser Distriktstilskuddssone kjøtt Okser under 3 mnd Okser 3 6 mnd Okser 6 9 mnd Okser 9 12 mnd Okser mnd Okser mnd Okser mnd Okser mnd Voksne okser Kviger under 3 mnd Kviger 3 6 mnd Kviger 6 9 mnd Kviger 9 12 mnd Kviger mnd Kviger mnd Kviger mnd Kviger mnd Ku For drektige dyr foreslås det å gi et tillegg på kr 430 pr. påbegynt måned dyret er drektig. 3

4 Kjøttferaser Lett rase Distriktstilskuddssone kjøtt Okser under 3 mnd Okser 3-6 mnd Okser 6-9 mnd Okser 9-12 mnd Okser mnd Okser mnd Okser mnd Okser mnd Voksne okser Kviger under 3 mnd Kviger 3-6 mnd Kviger 6-9 mnd Kviger 9-12 mnd Kviger mnd Kviger mnd Kviger mnd Kviger mnd Voksne kyr For drektige dyr av lett kjøttferase foreslås det å gi et tillegg på kr 530 pr. påbegynt måned dyret er drektig. 4

5 Tung rase Distriktstilskuddssone kjøtt Okser under 3 mnd Okser 3-6 mnd Okser 6-9 mnd Okser 9-12 mnd Okser mnd Okser mnd Okser mnd Okser mnd Voksne okser Kviger under 3 mnd Kviger 3-6 mnd Kviger 6-9 mnd Kviger 9-12 mnd Kviger mnd Kviger mnd Kviger mnd Kviger mnd Voksne kyr For drektige dyr foreslås det å gi et tillegg på kr 750 pr. påbegynt måned dyret er drektig. 5

6 1.1.3 Svin Smågris Sør-Norge Nord-Norge Smågris under 1 mnd Smågris 1-2 mnd Smågris 2-3 mnd Besetninger med Noroc får et tillegg på kr 10 pr stk (alternativt at generell sats økes med kr. 5) SPF-besetninger får et tillegg på kr 35 pr stk. Slaktegris Verdi inkl. distriktstilskudd og livdyrtillegg Alder Sør- og Vestlandet (unntatt Rogaland) Nord-Norge Resten av landet 3-4 mnd mnd mnd eller mer Livdyr Alder Sør-Norge Nord-Norge Småpurker 18 uker Ubedekte ungpurker 22 uker Purker Ungråner 4-6 mnd Råner Småpurkene får et tillegg på kr 120 pr uke over 18 uker Ubedekte ungpurker får et tillegg på kr 130 pr uke fra 22 til 34 uker. Landsvin får et reinrasetillegg på kr 550. SPF-besetninger får et tillegg på 20 %. I tillegg til satsene ovenfor foreslår vi at drektige purker gis et tillegg på kr 710 pr. påbegynt 14. dag av drektighetstida i Sør-Norge og kr 810 pr. påbegynt 14. dag av drektighetstida i Nord-Norge. 6

7 1.1.4 Sau og lam Lam ikke påtenkt i avl Sone for distriktstilskudd Kroner pr dyr Herav lammetilskudd Livdyr Sats Værlam 3100 Avlsværer 5300 Søyelam 2500 Søyer 4000 Vi foreslår også et drektighetstillegg på kr 600 pr mnd søya er drektig. Veid sats for alle lam Denne satsen foreslås brukt ved nedslakting mellom lamming og normal slaktesesong. Sone for distriktstilskudd Veid sats, kr pr lam Geit Sats Geitekje 1250 Geiter 2200 (1.halvår)/1700 (2.halvår) Bukkelam 1900 Avlsbukker 3250 Vi foreslår også et drektighetstillegg på kr 250 pr påbegynt måned ei geit er drektig Verpehøner Vi anbefaler at standardsatsene økes lineært fra kr 49,50 ved innsett til kr 85 ved 24 ukers alder. Verdien blir slik fram til 32 ukers alder og skrives deretter lineært ned til en nullverdi etter 78 uker Rugeegghøner til slaktekyllingproduksjon Vi anbefaler at standardsatsene økes lineært fra kr 143 ved innsett til kr 208 ved 24 ukers alder. Verdien blir slik fram til 32 ukers alder og skrives deretter lineært ned til utrangeringsverdi kr 12 etter 60 uker. 7

8 1.1.8 Slaktekyllinger Ordinær produksjon Vi vil anbefale at standardsatsene økes lineært fra kr 5,70 ved innsett til kr 19,36 ved slakteferdig alder, normalt 31 dager etter innsett. Spesialproduksjon Vi vil anbefale at standardsatsene for denne produksjonen settes lik den forventa slakteverdien ved sanering hvis dyra er eldre enn 31 dager. Fram til en alder på 31 dager brukes samme verdier som ved ordinær produksjon Kalkun Vi vil anbefale at standardsatsene økes lineært fra kr 23 ved innsett til kr 134 ved slakteferdig alder, normalt 12 uker etter innsett Industrikalkun Vi vil anbefale at standardsatsene økes lineært fra kr 23 ved innsett til kr 281 ved slakteferdig alder, normalt 4 mnd. etter innsett Frakttillegg Storfe For storfe vil vi foreslå følgende omsetnings- og frakttillegg: Kalver og fôringskalver inntil 120 kg: kr 230 (kr 255 for Nord-Norge) Fôringsdyr over 120 kg: kr 295 (kg 325 for Nord-Norge) Livkvige/ku: kr 860 (kr 950 for Nord-Norge) Avlsokse: kr 1190 (kr 1350 for Nord-Norge) Svin Vi foreslår følgende satser for svin: Smågris: kr 27 (kr 32 for Nord-Norge) Voksne dyr: kr 360 (kr 410 for Nord-Norge) Sau Vi foreslår følgende satser for sau: Lam: kr 105 (kr 120 for Nord-Norge) Sau: kr 95 (kr 110 for Nord-Norge) Fjørfe For produksjonsdyr av høner, slaktekylling og kalkun inngår som regel frakt i innkjøpsprisen. Det blir derfor ikke aktuelt med noe frakttillegg for disse. Noen få avlsbesetninger kjøper dyr i utlandet og for disse vil det komme frakt i tillegg til innkjøpsprisen. Vi foreslår at disse får beregnet tillegg for frakt på individuelt grunnlag. 8

9 2 INNLEDNING Landbruksdirektoratet har fått i oppdrag av Landbruks- og matdepartementet (LMD) å foreta en helhetlig gjennomgang av FOR 21/ nr forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon (forskriften). En oppdatering av de standardiserte satsene for dyr omfattes av oppdraget. Landbruksdirektoratet inviterte Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) til å gi tilbud på oppdraget med å oppdatere satsene i forskriften. NILF ble 18. november tildelt oppdraget. Bestillingen (konkurransegrunnlaget) var slik: «Revidering av satsene skal ta utgangspunkt i eksisterende satser. Standardsatser for erstatning av dyr skal følge samme inndeling som i gjeldende forskrift. Landbruksdirektoratet ber om at satsene beregnes med utgangspunkt i følgende punkter: Relevant og oppdatert utregning av slakteverdi basert på landsgjennomsnittet, med et fast livdyrtillegg. Endringer i relevante tilskudd. Det må sikres at det ikke er ubegrunnede ulikheter mellom de foreslåtte satsene for sau og lam og de tilsvarende satsene under FOR forskrift om erstatning når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt Satsene for transport av dyr tilbake til eiendommen i 19 i forskriften må også vurderes, det samme gjelder for drektighetstillegg i 20, 22, 23.» Endringer i faktiske kostnader ved hjemmebeite Endret lønnsnivå i landbruket 9

10 3 GENERELLE PRINSIPP OG VURDERINGER NILF legger til grunn de vurderinger som ble gjort av et rådgivende organ i mai 2001 og de prinsipper som ble fulgt under utarbeidingen av satser som NILF gjorde i desember Der ble det vurdert at i de etablerte produksjoner, og for de grupper av dyr hvor det er et balansert livdyrmarked, skulle livdyrverdien være lik markedspris. For andre grupper av dyr innefor samme produksjon, har markedsverdien på dyr som omsettes vært retningsgivende. For eksempel har markedsverdien for kviger vært retningsgivende for verdien av melkekyr. For storfe i spesialisert kjøttproduksjon er satsene delvis fastsatt med bakgrunn i hvordan livdyrmarkedet for melkeraser har fungert. I tillegg har en støttet seg på opplysninger fra Nortura og deres livdyromsetning. Når det gjelder verdsetting av søyer til avl har en støttet seg på beregninger for erstatning for tap ved rovdyrangrep. For fjørfe er i hovedsak oppdrettskostnader lagt til grunn. Det er redegjort nærmere for prinsipper og vurderinger i tilknytning til beregningene for hvert enkelt dyreslag. 10

11 4 STORFE Vi legger til grunn at en fortsatt skal ha en oppsplitting i melkeraser (NRF) og kjøttferaser, der kjøttferaser splittes i tunge og lette raser og at en fortsatt differensierer satsene etter kjønn og med følgende aldersgrupper: Under 3 mnd. 3 6 mnd. 6 9 mnd 9 12 mnd mnd mnd mnd mnd. Voksne dyr Distriktstilskuddet på kjøtt vil gjøre at slakteverdien av det enkelte dyr vil variere med geografisk plassering av bruket. Det er usikkert hvorvidt disse prisvariasjoner på slakt bør påvirke livdyrprisen. En kan se distriktstilskuddet som kompensasjon for høyere produksjonskostnader, og ut fra en slik betraktning skal ikke distriktstilskuddet bli gjenspeilet direkte i livdyrprisen. Forskjeller mellom prissystemer for livdyr som blir brukt i ulike deler av landet kan imidlertid tyde på det motsatte. En har derfor valgt å differensiere satsene etter sone for distriktstilskudd. 4.1 Melkeraser Slakteverdi Som grunnlag er slakteverdien utgangspunktet. Den er avhengig av slaktevekt ved en gitt alder, og av prisen pr kg. Prisen vil være gitt av klassifiseringsresultat, slaktevekt og prisvariasjon over tid. Slaktevekt Som grunnlag for å kunne beregne slaktevekt ved en gitt alder, tar en utgangspunkt i fødselsvekt for kalven og tilvekst i ulike perioder. Grunnlag er hentet fra storfekjøttkontrollens årsstatistikk for Endringene fra den gang er vurdert å være ubetydelige. Følgende verdier er lagt til grunn ved de videre beregningene: Fødselsvekt Tilvekst dager, gram pr dag Tilvekst dager, gram pr dag Tilvekst 365 dager-slaktealder, gram pr dag Okse Kvige Okse Kvige Okse Kvige Okse Kvige Lett rase

12 Slakteprosentene settes til 50 % for okser og 48 for kviger/kyr. På bakgrunn av disse verdiene får en følgende slaktevekter ved forskjellig alder: Okse Kvige/Ku Under 3 mnd mnd mnd mnd mnd mnd mnd mnd Voksne dyr Det er brukt en midlere alder innen gruppen ved utregning av slaktevekt. Slaktevektene for voksne kyr bygger på slaktestatistikken for 2009 der gjennomsnittlig slaktevekt var 260 kg. De fleste oksene blir slaktet før de er fullt utvokst, av den grunn har det liten hensikt å bruke gjennomsnittlige slaktevekter for voksne dyr. Det er derfor satt en vekt på 450 kg for voksne okser. Kilopris på slakt Slakteristatistikk fra Animalia over klassifiseringsresultat for storfeslakt for 2013 viste følgende verdier, med prosentvise fordelinger på hver enkelt klasse: Klasse i EUROP-systemet R R- O+ O O- P+ P P- Ku 1,7 2,5 6,3 16,0 21,1 24,9 21,3 5,4 Kviger 6,7 7,1 12,2 25,2 23,9 13,7 5,3 0,7 Ung okse 5,5 7,4 21,5 41,6 13,0 2,8 0,7 0,1 Klassifiseringsresultatene er litt bedret, men ikke endret vesentlig etter 2009 og gjennomsnittlig klassifisering lagt til grunn er fortsatt for ku, omkring P+, kviger mellom O og O- og ung okse, O. Prisene har steget betydelig siden De er fastsatt ut fra Nortura Totalmarked kjøtt og eggs veiledende avregningspriser for storfe. Ut over dette blir det gitt relativt betydelige, men også meget varierende pristillegg, der de viktigste er avtaletillegg og klassetillegg. Det gis fra og med 2014 også et kvalitetstilskudd på 3,70 for storfeslakt av klasse O eller bedre, men ikke for ku. Det er også pristrekk for dyr med ugunstig fettklasse. En har gått ut fra notering nr 25/2014 og angitt et skjønnsmessig gjennomsnittstillegg. En vil da få følgende priser eks. distriktstilskudd: Alder Okse Kvige/ku Under 12 mnd 42,27 + 3,75 + 3,70 = 49,72 40,81 + 3,50 = 44, mnd 45,62 + 3,75 + 3,70 = 49,37 41,86 + 3,50 = 45,36 Voksne dyr 44,39 + 3,75 + 3,70 = 48,14 42,86 + 3,50 = 46,36 For okse u/12 mnd er det gått ut fra kl O 140,1-175,0 kg, mnd kl O 250,1-325,0 kg, og for voksne okser prisen for dyr over 400,0 kg. En har brukt prisene under overskriften ung okse, kastrat og kvige. 12

13 For kvige/ku under 12 måneder er det brukt kl P+ 150,1-175,0 kg, mnd kl P+ 200,1-225,0 kg, og for voksne kviger/kuer prisen for dyr over 250 kg. En har brukt prisene under overskriften ung ku. På grunnlag av de verdier som er nevnt over, vil en få følgende slakteverdier (her inklusive kvalitetstilskudd på okse): Okse Kvige/Ku Under 3 mnd mnd mnd mnd mnd mnd mnd mnd Voksne dyr Distriktstilskuddet for de ulike gruppene blir som følger: Distriktstilskuddssone kjøtt Sats, kr/kg 1 0,00 2 4,55 3 7, , ,90 Okser under 3 mnd Okser 3 6 mnd Okser 6 9 mnd Okser 9 12 mnd Okser mnd Okser mnd Okser mnd Okser mnd Voksne okser Kviger under 3 mnd Kviger 3 6 mnd Kviger 6 9 mnd Kviger 9 12 mnd Kviger mnd Kviger mnd Kviger mnd Kviger mnd Ku

14 4.1.2 Livdyrpåslag For NRF-rasen er omsetningen av livdyr ganske stabil. Normalt er det relativt god sammenheng mellom slakteverdi og livdyrverdi slik at livdyrprisene stiger med stigende priser på slakt. Siden forrige beregning er inntrykket at livdyrprisene har steget noe mindre enn kjøttprisene. Markedsprisen på livdyr har gått noe opp. Nedenfor har vi satt opp noen enkle beregninger av slakteverdi, livdyrverdi og prosentvis livdyrpåslag på kalv og drektige kviger av NRF-rase. Kalver En tar her utgangspunkt i gjeldende noteringspris for foringsdyr med levende vekt på 120 kg fra to aktører og sammenligner disse med beregnet slaktevekt. Okse Kvige Livdyrverdi kalv 120 kg Beregna slakteverdi 43,95* Livdyrpåslag % % For Nord-Norge er det et tillegg i noteringsprisen på kr 4 per kg både for okse- og kvigekalv over og under 120 kg. Slakteverdien er beregnet ut fra ei slaktevekt på 60 kg og slakteklasse O for kalv. I 2010 ble brukt slakteklasse P og med lavere slakteklasse blir livdyrpåslaget høyere og på nivå med det en beregnet da. Oppnår en slakteklasse O eller bedre gis for alt storfeslakt et kvalitetstilskudd på 3,70 unntatt for ku. Det er regnet inn i tabellen over, og virker i retning redusert livdyrpåslag. Oksekalver som veier mer enn 120 kg får et tillegg på kr pr. kg over 120 kg, kvigekalver får et tillegg på kr pr kg. Kalver med levendevekt på 200 kg vil etter dette få følgende verdier: Okse Kvige Livdyrverdi kalv 200 kg Beregna slakteverdi 45,57* Livdyrpåslag 19-32% 4-11% Nord-Norge har noe større tillegg, 4 kr per kg både for okse og kvigekalv over og under 120 kg. Tillegget pr kg over 120 blir dermed kr 27 for okser og kr 26 for kvigekalver. Livdyrverdien i Nord-Norge for en oksekalv på 200 kg levendevekt blir da kr 5760 og for ei tilsvarende kvige kr Livdyrpåslaget blir da i Nord-Norge ca. 26 % og 11 %. Livdyrpåslaget er redusert noe siden Forklaringen er relativt større økning i slakteverdier enn i livdyrverdi. Slakteverdien er beregnet ut fra ei slaktevekt på 100 kg og slakteklasse O for ung okse/kvige. Drektig kvige Systemet for prisfastsetting av drektige kviger bygger på et grunnprinsipp beregnet ut fra slakteverdi pluss tillegg for avstamming, drektighet og kalvingstidspunkt. Grunnpris for ei kvige på 200 kg slaktevekt * kr 47 = kr

15 Prisen for omsatte kviger ligger på kr for middels gode dyr og opptil kr for meget gode dyr. Livdyrpåslaget vil derfor i mange tilfeller komme opp i godt over 100 %. De dårligste dyra vil som regel ikke bli omsatt som livdyr, og en kan derfor regne med at det gjennomsnittlige livdyrtillegget for alle kviger blir lavere selv om de aller beste dyra ikke omsettes Okser I teorien bør unge dyr ha et høyere livdyrpåslag enn eldre dyr hvis en legger slakteverdi til grunn for beregningene. En oksekalv vil ha et framtidig inntektspotensiale i form av økt slaktevekt. En okse som er nær slakteferdig vil ha lite inntektspotensiale i form av framtidig vekst. Disse faktorene bør derfor komme til uttrykk i form av ulike prosentvise livdyrpåslag. Hos slaktemodne okser vil livdyrverdien kun være knyttet til verdien som avlsdyr. Kun et fåtall av oksene i en etablert produksjon vil være aktuelle som avlsokser, derfor bør livdyrpåslaget på okser mellom 1 2 år settes relativt lavt. For kvigene vil normalt % av dyra bli påsatt som avlsdyr og vil ha en økt livdyrverdi i form av framtidig produksjon. Livdyrpåslaget for kviger bør derfor være høyere for kviger i aldersgruppen 1 2 år enn for okser i samme aldersgruppe. Kyr For kyr vil livdyrverdien avta med alder og vil være tilnærmet 0 ved utrangering. Det foreslås at livdyrpåslaget for kyr settes til 50 %. Livdyrpåslaget for voksne okser settes til 15 %. Forslag I tabellen nedenfor er det satt opp forslag på prosentvise påslag for livdyrverdi i de ulike gruppene, samt beløpet dette utgjør. Prisene på livdyr har gått en del opp i forhold til 2009, men slakteverdien har i noen tilfeller steget mer. Slakteverdien er enda mer avhengig av klassifisering enn tidligere. Vi har valgt å beholde samme livdyrpåslag som ved beregningene i Påslaget er beregnet ut fra slakteverdier uten distriktstilskudd. Okse Kvige/Ku % Beløp % Beløp Under 3 mnd mnd mnd mnd mnd mnd mnd mnd Voksne dyr

16 Summen av slakteverdi, livdyrpåslag og distriktstilskudd blir følgende for de ulike gruppene, avrundet til hele hundre kroner: Distriktstilskuddssone kjøtt Okser under 3 mnd Okser 3 6 mnd Okser 6 9 mnd Okser 9 12 mnd Okser mnd Okser mnd Okser mnd Okser mnd Voksne okser Kviger under 3 mnd Kviger 3 6 mnd Kviger 6 9 mnd Kviger 9 12 mnd Kviger mnd Kviger mnd Kviger mnd Kviger mnd Ku Drektighetstillegg Drektighetstida for NRF-kyr er 9 måneder. En finner det rimelig å gi et drektighetstillegg som øker hver måned fram til fødsel. Uten dette blir det urimelig stort sprang i erstatningsutmåling fra rett før fødsel til rett etter fødsel. Drektighetstillegget regnes ut som en månedlig lineært tillegg som er en 9- del av erstatning for en oksekalv. Dette prinsippet gir et svakt økende tillegg fra 400 kr/måned i sone 1 til 455 kr/måned i sone 5. For å forenkle beregningene foreslår vi å gi et drektighetstillegg på kr 430 pr. påbegynt måned dyret er drektig. 4.2 Kjøttferaser Det er beregnet satser for både såkalte tunge og lette raser. Typiske tunge raser vil være Charolais og Simmentaler, typiske lette raser vil være Aberdeen Angus og Hereford. Andre raser vil være mellomtunge raser som for eksempel Limousin, men på grunn av god klassifisering av slakta er det naturlig å plassere denne sammen med de tunge rasene. Verdsetting av krysningsdyr er problematisk, men etter samtale med Nortura vil vi anbefale at definisjonen brukt i gjeldende forskrift, hvor 7/8 eller mer av rasene Charolais, Limousin, Simmental eller Blond A qutaine defineres som tunge raser, benyttes. Beregningene følger samme gruppering etter kjønn og alder som melkerasene, dvs. tre måneders intervaller fram til dyrene regnes som voksne to år gamle. En følger også samme prinsipp som melkerasene når det gjelder differensiering etter sone for distriktstilskudd. 16

17 Norsk statistikkgrunnlag for slaktevekter, tilvekst og klassifisering av slakt gjennom storfekjøttkontrollen er lagt til grunn. Markedet for salg av livdyr av kjøttfe er relativt stabilt, og gir grunnlag for å verdsette livdyr av kjøttferaser Slakteverdi Som grunnlag for beregningene tar en utgangspunkt i slakteverdien, som igjen er avhengig av slaktevekt ved gitt alder og pris pr. kg. Prisen vil igjen være gitt av klassifiseringsresultat, slaktevekt og prisvariasjoner over tid. Det er benyttet tall fra storfekjøttkontrollen for å beregne slaktevekt ved en gitt alder. Følgende verdier er lagt til grunn i de videre beregningene og er de samme som for fem år siden: Fødselsvekt Tilvekst dager, gram pr dag Tilvekst dager, gram pr dag Tilvekst 365 dager-slaktealder, gram pr dag Okse Kvige Okse Kvige Okse Kvige Okse Kvige Lett rase Tung rase For lette kjøttferaser er slakteprosenten satt til 50 %, mens for tunge kjøttferaser er slakteprosenten satt til 54 %. Dette gir følgende slaktevekter: Lett rase Tung rase Okse Kvige/Ku Okse Kvige/Ku Under 3 mnd mnd mnd mnd mnd mnd mnd mnd Voksne dyr Det er brukt en midlere alder innen gruppen ved utregning av slaktevekt. Slaktevekta for voksne okser er satt på grunnlag av normal levendevekt for de ulike rasene, mens den for voksne kyr er satt på bakgrunn av storfekjøttkontrollens årsrapport for Storfekjøttkontrollens årsrapport for 2009 og for 2013 er også brukt som grunnlag for fastsettelse av klassifisering. Klassifiseringen er noe bedret de seneste årene, men ikke mer enn at en fortsatt kan legge til grunn følgende slakteklasser som grunnlag ved beregning av slakteverdi: Lett rase Tung rase Okse Kvige/ku Okse Kvige/ku Under 12 mnd O+ O+ R- R mnd R- O R+ R Voksne dyr R- O R+ R- 17

18 Ut fra notering 25/2014 med nettotillegg (som avtaletillegg og klassetillegg), vil en få følgende priser eks. distriktstilskudd, men med et kvalitetstilskudd på kr 3,70 for storfeslakt av klasse O eller bedre, unntatt for ku. Kvige og ung ku gis kvalitetstilskudd og utgjør 64 prosent av kvige/ku slik at kvalitetstilskuddet for kvige/ku i beregningen er satt til kr 2,35. Som gjennomsnittstillegg er regnet kr 5,75 for okser lett rase, kr 4 for kvige/ku lett rase, kr 7,25 for okse tung rase og kr 6,25 for kvige/ku tung rase: Lett rase Tung rase Okse Kvige/Ku Okse Kvige/Ku Under 3 mnd 52,32 49,22 54,42 52, mnd 52,32 49,22 54,42 52, mnd 52,97 49,87 55,07 52, mnd 53,38 50,28 55,48 53, mnd 54,83 50,53 58,93 54, mnd 56,27 51,97 60,37 56, mnd 56,27 51,97 60,37 56, mnd 55,77 51,47 60,37 56,02 Voksne dyr 55,27 50,97 59,87 54,42 På grunnlag av disse verdiene vil en få følgende slakteverdier (inklusive kvalitetstilskudd): Lett rase Tung rase Okse Kvige/Ku Okse Kvige/Ku Under 3 mnd mnd mnd mnd mnd mnd mnd mnd Voksne dyr

19 Distriktstilskudd blir som følger: Lett rase Distriktstilskuddssone kjøtt Sats, kr/kg 1 0,00 2 4,55 3 7, , ,90 Okser under 3 mnd 0, Okser 3-6 mnd 0, Okser 6-9 mnd 0, Okser 9-12 mnd 0, Okser mnd 0, Okser mnd 0, Okser mnd 0, Okser mnd 0, Voksne okser 0, Kviger under 3 mnd 0, Kviger 3-6 mnd 0, Kviger 6-9 mnd 0, Kviger 9-12 mnd 0, Kviger mnd 0, Kviger mnd 0, Kviger mnd 0, Kviger mnd 0, Voksne kyr 0, Tung rase Distriktstilskuddssone kjøtt Sats, kr/kg 1 0,00 2 4,55 3 7, , ,90 Okser under 3 mnd 0, Okser 3-6 mnd 0, Okser 6-9 mnd 0, Okser 9-12 mnd 0, Okser mnd 0, Okser mnd 0, Okser mnd 0, Okser mnd 0, Voksne okser 0, Kviger under 3 mnd 0, Kviger 3-6 mnd 0, Kviger 6-9 mnd 0, Kviger 9-12 mnd 0, Kviger mnd 0, Kviger mnd 0, Kviger mnd 0, Kviger mnd 0, Voksne kyr 0,

20 4.2.2 Livdyrpåslag Livdyrprisene for kjøttfe avhenger av vekt, rase, krysningsgrad, stambokføring, drektighet, alder, eksteriør, kalvingstidspunkt, avhorning m.m. Det er med andre ord mange faktorer som spiller inn på markedsverdien. For NRF vil det ofte ikke være mulig å ta ut full verdi av tilleggspoenga, mens det for kjøttfe er større muligheter for dette. Livdyrmarkedet for kviger og kyr omtales som stabilt og godt, mens det er underskudd av fôringsdyr og okser (Nortura). Vi har ikke mottatt nye prisoppgaver for for okser omsatt på Staur. I 2010 varierte prisene mellom kr og , avhengig av rase. Det var rasene Hereford og Aberdeen Angus som lå lavest i pris, Simmental lå midt i mellom, og Charlolais og Limousin var de dyreste oksene. Enkelte okser ble solgt for over kr. En må imidlertid anta at det er de beste oksene som blir solgt på auksjonene her. TYR (Norsk kjøttfeavlslag) opplyser at gjennomsnittlig omsetningspris på avlsokser lå mellom kr og Nortura og Furuset oppgir at livdyrprisene har steget 2000 og i noen tilfeller 3000 kroner sammenlignet med for 5 år siden. Med en prisvekst på 2000 kroner gir det følgende gjennomsnittlige priser på livdyr av kjøttfe: Kvige 1) Ku 1) Okse 2) Lette raser: Hereford Aberdeen Angus Tunge raser: Charolais Limousin Simmental ) Pris på kviger og kyr gjelder for stambokførte, fine dyr av ren rase. 2) Pris for okse gjelder kåra, stambokførte okser. Nortura oppgir følgende gjennomsnittlige priser for krysningsdyr: Kvige Ku Lette raser Tunge raser For fôringsdyr av kjøttferase betaler Nortura følgende tillegg pr stk: Okse Kvige Kvalitetstillegg kjøttfe lett, Kr 700 Kr 500 Kvalitetstillegg kjøttfe tung Kr 950 Kr 750 Tung kjøttrase, % Kr 500 Kr 500 Tung kjøttrase, over 75 % Kr 1250 Kr 1250 Det har vært naturlig med høyere livdyrtillegg for kjøttfe enn for NRF. Samtidig er det tydelig at slakteverdien de siste 5 årene har steget mer enn livdyrprisene, og vi vil foreslå å ta ned livdyrpåslaget med 15 prosentprosentpoeng for alle kategorier sammenlignet med påslagsprosentene som ble brukt for 5 år siden. 20

21 Vi vil foreslå følgende livdyrpåslag i prosent: Lett rase Tung rase Okse Kvige/Ku Okse Kvige/Ku Under 3 mnd mnd mnd mnd mnd mnd mnd mnd Voksne dyr Dette gir følgende livdyrpåslag: Lett rase Tung rase Okse Kvige/Ku Okse Kvige/Ku Under 3 mnd mnd mnd mnd mnd mnd mnd mnd Voksne dyr

22 Sum slakteverdi, distriktstilskudd og livdyrpåslag blir da følgende avrundet til hele hundre kroner: Lett rase Distriktstilskuddssone kjøtt Sats, kr/kg 1 0,00 2 4,55 3 7, , ,90 Okser under 3 mnd Okser 3-6 mnd Okser 6-9 mnd Okser 9-12 mnd Okser mnd Okser mnd Okser mnd Okser mnd Voksne okser Kviger under 3 mnd Kviger 3-6 mnd Kviger 6-9 mnd Kviger 9-12 mnd Kviger mnd Kviger mnd Kviger mnd Kviger mnd Voksne kyr Tung rase Distriktstilskuddssone kjøtt Sats, kr/kg 1 0,00 2 4,55 3 7, , ,90 Okser under 3 mnd Okser 3-6 mnd Okser 6-9 mnd Okser 9-12 mnd Okser mnd Okser mnd Okser mnd Okser mnd Voksne okser Kviger under 3 mnd Kviger 3-6 mnd Kviger 6-9 mnd Kviger 9-12 mnd Kviger mnd Kviger mnd Kviger mnd Kviger mnd Voksne kyr

23 4.2.3 Drektighetstillegg I likhet med for melkeraser er det rimelig at det blir gitt et drektighetstillegg som øker hver måned fram til fødsel ved ca. 9 måneder slik at det ikke blir et urimelig stort sprang i erstatningsutmåling fra rett før fødsel til rett etter fødsel. Drektighetstillegget regnes ut som et månedlig lineært tillegg som er en 9-del av erstatning for en oksekalv. Dette prinsippet gir et økende tillegg fra 500 kr/måned i sone 1 til 556 kr/måned i sone 5 for lette raser og fra 711 kr/måned i sone 1 til 789 kr/måned i sone 5 for tunge raser. For å forenkle beregningen foreslår vi at det gis et drektighetstillegg på kr 530 pr påbegynt måned for lette raser og kr 750 pr påbegynt måned for tunge raser av kjøttfe. 23

24 5 SVIN Her er det beregnet satser for purker, råner, slaktegris og smågris. Markedsbalansen for gris bedret seg i løpet av 2014, Norturas prognoser for 2015 tilsier et lite overskudd, men overskuddet omtales som håndterbart gjennom ordinære reguleringstiltak 1. Ingris' årsstatistikk for 2013 viser at smågris har økt daglig tilvekst med 15 gram, mens fôrforbruket er reklativt stabilt. Grunnprisen på smågris beregnes på grunnlag av smågris à 25 kg. 5.1 Smågris Kostnadsveksten de senere årene har utfordret lønnsomheten. Prisøkningen i 2014 er en følge av bedret markedsbalanse og det bidrar igjen til reduksjon i omsetningsavgiften (ned 50 øre per kg til 150 øre/kg fra 30/6-2014). Grunnprisen for smågris økte med 20 kroner fra mandag 3.november Prisendringen ble utført i samsvar med Norturas anbefaling om å redusere omsetningsavgiften fra årsskiftet (forslag om omsetningsavgift på 70 øre/kg). Grunnprisen var da kr 860 i Sør-Norge og kr 1010 i Nord-Norge. Dette er den høyeste nominelle prisen som er notert på 20 år 2. Prisene gjelder for helsegris på 25 kg. Fra markedsregulator rapporteres det fortsatt om et stabilt marked, så vi har valgt å benytte oss av prisene per november 2014, som grunnlag i beregningene. Diverse tillegg er vist i tabellen nedenfor. Sør-Norge Nord-Norge Grunnpris for helsegris 25 kg Tillegg pr kg (fra 25 til 35 kg) Noroc-tillegg pr stk SPF-tillegg pr stk Puljetillegg Kvantumstillegg Omsetnings- og fraktkostnader Kilde: Nortura (2014) Smågrisene leveres i dag når de er omtrent 32 kg og dager gamle (2,5 mnd). Pristillegget for smågris og Nortura-tillegget utbetales til all smågris. Pulje- og kvantumstilleggene er gjennomsnittspriser pr smågris i følge Nortura 4. Det samme gjelder omsetnings- og fraktkostnader. Dette gir følgende verdier per smågris: 1 Totalmarked kjøtt og egg (2014). Hentet fra: Nortura (2014) 3 For Nord-Norge er det et tillegg i noteringsprisen på 150 kr per smågris. 4 Nortura (2014). Gjennomsnittstall fra Martine Karlsen,

25 Sør-Norge Nord-Norge Grunnpris for helsegris 25 kg Tillegg pr kg (fra 25 til 35 kg) Puljetillegg Kvantumstillegg Omsetnings- og fraktkostnader Sum Vi vil foreslå at verdien av ikke leveringsklare smågris på 1 2 mnd og under 1 mnd fortsatt settes til hhv. 70 % og 50 % av sumverdiene vist i tabellen ovenfor. Dette vil gi følgende standardsatser (avrundet): Sør-Norge Nord-Norge Smågris under 1 mnd Smågris 1-2 mnd Smågris 2-3 mnd I tråd med Norturas livdyrtillegg vil det være rimelig å gi følgende tillegg til satsene over: Om lag 58 % 6 av smågrisen leveres som Noroc, besetninger med Noroc bør få et tillegg på 10 kr pr stk. Alternativt kan en for enkelthets skyld øke alle satser med 5 kroner. Det fins et fåtall besetninger som leverer SPF-smågris, disse bør få et tillegg i prisen på 35 kr pr stk. 5.2 Slaktegris For 2013 var gjennomsnittlig slaktevekt 75,2 kg i følge prognoseutvalget 7, mens den for 2014 er prognosert (nov) å bli 76,8 kg. Animalias slaktestatistikk for 2013 viste gjennomsnittlig slaktevekt på 76,7 kg 8. Middel slaktevekt så langt i 2014 er 78,5 kg. Klassifiseringa var i 2013: 1 % i klasse U, 32 % i klasse E og 68% i klasse S 9. Etter denne fordelinga blir gjennomsnittsprisen i november 2014 kr 23,86 pr. kg. Det utbetales også et tillegg pr kjøttprosent som i snitt utgjør 30 øre. Noroc slaktegris får et tillegg på 90 øre pr kg 10. I 2013 var 58 % av grisene som ble levert Noroc. Inkludert tilleggene blir gjennomsnittsprisen kr 24,68 pr. kg. Verdien for en slaktegris blir da 79 kg * 24,68 kr/kg = kr I Nord-Norge ligger avregningsprisen kr 1,50 under resten av landet. Gris regnes ikke som slaktegris før de er over 40 kg slaktevekt. I følge gjeldende fôrnormer vil ikke grisene oppnå denne vekta før de er uker gamle. Når grisene oppnår en slaktevekt på 79 kg er de i følge fôrnormen omtrent 23 uker gamle. 5 Avrundet 6 Nortura (2014). Fra Martine Karlsen. Noroc-smågris utgjorde 88 % av all smågris hos Nortura i Det er kun Nortura-produsenter som har Noroc-gris. Andelen blir 58% av all smågris i Norge. 7 Prognoseutvalget: Prognose/MarkedsPrognoseKj%C3%B8ttEggNov2014.pdf 8 Uke 52 9 Animalia (2014) 10 Forutsetter kjøttprosent på 50 eller bedre 25

26 Fôrnormene for slaktegris angir følgende vekter for slaktegris av ulik alder (Norgesfôr og Nortura): Alder (tall i parentes angir alder ved vekt) Levende vekt Slaktevekt Smågris 2 mnd/8-12 uker (10) 28 kg Smågris 3 mnd/13-16 uker (14) 51 kg (35 kg) Slaktegris 4 mnd/17-20 uker (18) 79 kg 54 kg Slaktegris 5 mnd/21-24 uker (gj.snittsvekt slakt) 116 kg 79 kg Slakteprosentene er satt til 68 % Livdyrtillegg Unge slaktegriser bør påplusses ett livdyrtillegg pga. framtidig inntektspotensial i form av økt tilvekst. Livdyrtillegget vil være relativt størst for unge dyr. Vi vil foreslå å beholde de prosentvise livdyrpåslagene, fordelt på aldersgrupper, som ble benyttet i Alder Påslag 3-4 mnd 60 % 4-5 mnd 30 % 5 mnd eller mer 0 % Pulje- og kvantumstillegg Gjennomsnittlige pulje- og kvantumstillegg pr slaktegris er i følge Nortura henholdsvis kr 55 og kr 72, til sammen kr Distriktstilskudd Agder-fylkene, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal har kr 1,10 pr kg i distriktstilskudd for gris, mens Nord-Norge har et distriktstilskudd for gris på kr 5,10 (sone 4) og 5,40 (sone 5) pr kg. Det vil være rimelig at det for Nord-Norge og Sør- og Vestlandet (unntatt Rogaland) beregnes et tillegg for slaktegrisen med basis i distriktstilskuddet. For Nord-Norge er benyttet en gjennomsnittssats. Dette gir følgende forslag til standardsatser for slaktegris (avrundet): Verdi inkl. distriktstilskudd og livdyrtillegg Alder Vekt Grunnpris Sør- og Vestlandet (unntatt Rogaland) Nord-Norge Resten av landet 3-4 mnd 35 23, mnd 54 23, mnd eller mer 79 24, Besetninger med livdyrsalg av purker Disse besetningene vil få en merverdi på sine dyr allerede for gris i aldersgruppen 4 5 mnd. Basisprisen for småpurker med 18 ukers alder (4,2 mnd) er kr 2555 i Sør-Norge og kr 3055 i Nord-Norge. Ubedekte ungpurker med 22 ukers (5,1 mnd) alder har en basispris på kr Nortura (2014). Gjennomsnittstall fra Martine Karlsen, Som tidligere benyttet samme pris som for gris fra 40 kg. Egentlig er prisen 14,70 kr/kg for så liten gris. 13 Dette er prisen for Norhybrid. For landsvin er prisen

27 i Sør-Norge og kr 3770 i Nord-Norge. Vi foreslår at disse prisene legges til grunn og foreslår følgende standardsatser for unge purker påtenkt i avl: Alder Sør-Norge Nord-Norge Småpurker 18 uker Ubedekte ungpurker 22 uker I tråd med Norturas livdyrtillegg vil det være rimelig å gi følgende tillegg til satsene over: Småpurkene får et tillegg på kr 120 pr uke over 18 uker Ubedekte ungpurker får et tillegg på kr 130 pr uke fra 22 til 34 uker. Landsvin får et reinrasetillegg på kr 550. SPF-besetninger (spesifikk patogen fri) får et tillegg på 20 %. 5.4 Purker Gjennomsnittlig slaktevekt for purker i 2013 var 140,6 kg (143,8 kg for skåldet og 135,6 kg for flådd purke) 14. Klassifisering var rett i underkant av klasse S (kjøttprosent=59). Avregningspris i november 2014 er kr 12,79 pr kg for skåldet purke, og kr 13,35 pr kg for flådd purke, dernest kommer et gjennomsnittlig tillegg for kjøttprosent på kr 1,20 pr kg. Et vektet gjennomsnitt gir avregningspris på kr 14,21 pr kg. Dette gir en gjennomsnittlig slakteverdi for purker på kr Siden purkene har en høyere verdi i avlsproduksjon, enn som slakt, vil det være naturlig å beregne et livdyrtillegg for å få fram den reelle verdien. InGris årsstatistikk for 2013 oppgir en gjennomsnittlig brukstid pr purke på 2,6 kull. Dette tilsier at livdyrtillegget for purkene må trappes ned ganske raskt med økende alder. Bedekte ungpurker har en grunnpris 6 uker etter paring på kr i Sør-Norge og kr 6755 i Nord-Norge. Her kommer tilkommer et tillegg på 550 kr for Landsvin. Livdyrtillegget utgjør etter dette fra 214 til 239 % av gjennomsnittlig slakteverdi. Siden 2010 er livdyrprisen økt, mens slakteverdien er redusert slik at livdyrtillegget må økes betydelig. Livdyrprisene i Nord-Norge er 500 kr høyere enn livdyrprisene i Sør-Norge og vil vi foreslå et livdyrtillegg på 125 % for Sør-Norge og 150 % for Nord-Norge. Dette vil da gi en standardsats for purker avrundet til nærmeste hundre kroner på kr 4500 for Sør-Norge og kr 5000 for Nord-Norge. 5.5 Råner Slakteverdien for råner er forholdsvis liten på grunn av lav avregningspris. Per november 2014 er avregningsprisen for råneslakt på kr 4,65 pr kg (skåldet) og kr 5,75 pr kg (flådd), mens gjennomsnittlig slaktevekt var henholdsvis 80,93 og 150,04 kg. Livdyrverdien vil utgjøre størstedelen av verdien, og da spesielt for ungråner. En ungråne på 7 mnd har en grunnpris på kr 5000 med tillegg av kr 125 pr poeng ved avlsverdi over 100. Vanlig avlsverdi for råner som omsettes ligger på 110 poeng. Vi vil derfor med bakgrunn i dette foreslå at standardprisen for råner settes til kr For ungråner, 4 6 mnd. gamle, vil vi foreslå at standardsatsen settes til halvparten, det vil si kr Det er lagt til 45 kroner i avlsavgift fra 22/7-13 på småpurkene. Ubedekte purker er tillagt 50 kroner fra 21/ Bedekte purker er tillagt avlsavgift på 55 kr fra 9/ Kilde: 14 Kjøttets tilstand Norhybrid. For landsvin er grunnprisen 6805 kr 27

28 5.6 Drektighetstillegg Drektighetstida for svin er om lag 16 uker. Det synes rimelig å gi et drektighetstillegg som gradvis øker fram mot fødsel. Uten dette blir det et urimelig stort sprang i erstatningsutmåling fra rett før fødsel til rett etter fødsel. Drektighetstillegget regnes ut som et lineært tillegg som tar utgangspunkt i verdien av 11 smågriser under 1 mnd, da dette er gjennomsnittlig tall for avvente smågriser pr purke i følge InGris. Verdien av 11 smågriser under 1 mnd er beregna til kr 515*11 = kr 5665 for Sør-Norge og kr 590*11 = kr 6490 for Nord-Norge. Pr påbegynt 14. dag av drektighetstida vil verdien øke med omlag kr 710 i Sør-Norge og kr 810 i Nord- Norge. 28

29 6 SAU OG LAM Ved utarbeiding av satser for sau og lam har vi støttet oss på grunnlagsmateriale og beregninger knyttet til erstatning ved tap til fredet rovvilt. 6.1 Grupper det beregnes sats for I likhet med satsene som benyttes ved rovdyrerstatning har vi ikke funnet det hensiktsmessig å differensiere etter rase. Den viktigste årsaken til dette er at variasjonen mellom enkeltbruk ofte vil være større enn variasjonen mellom raser. Hvis en skulle foretatt en differensiering ville det vært mest aktuelt å skille mellom såkalte «tunge» og «lette» raser. Dala, Steigar, Texel, Rygjar m.fl. representerer de tunge rasene mens Spel og Pels er typiske lette raser. Skulle en foreta en slik differensiering, ville en raskt støte på problemer knyttet til dokumentasjon og verdsetting av krysningsdyr. Det er mer aktuelt med en differensiering etter geografisk plassering av bruket. Dette skyldes i hovedsak at distriktstilskuddet på kjøtt varierer mellom ulike regioner (soner). Denne variasjonen kan utgjøre betydelige beløp, i 2014 varierer satsen fra 0 til kr 13,80 pr kg i hhv. Sone 1 og 5. Det er i første rekke ved erstatning av slaktedyr det vil være aktuelt å foreta en slik differensiering. Vi vil derfor foreslå en differensiering etter sone bare for slaktelam. Når det gjelder alder og kjønn, vil vi forslå at det fastsettes satser for følgende grupper: Søyer Søyelam tiltenkt i avl Værlam tiltenkt i avl Andre lam Avlsværer For lam er det beregnet en gjennomsnittlig sats for alle dyr i besetningen. Denne satsen er veiet ut fra forutsetninger om normal påsettsandel for hhv. søye- og værlam. En slik gjennomsnittsats vil være aktuelt å bruke ved nedslakting i perioden etter lamming og fram til normal slaktesesong. Ved nedslakting etter normal slaktesesong om høsten og fram til lamming om våren, vil normalt en mye større andel av lamma være tiltenkt avl. Det vil imidlertid kunne være stor variasjon mellom besetninger når det gjelder forholdet mellom livlam/slaktelam om høsten og vinteren. Det vil derfor være mer aktuelt å bruke separate satser for hhv. livlam og slaktelam i denne perioden. Det er heller ikke beregnet satser for lam av ulik alder. Satsene er beregnet med utgangspunkt i slaktemodne lam om høsten. Dette begrunnes med at en stor andel av kostnadene i produksjonen påløper fram til lamming. Selv om slakteverdien av unge lam er liten, vil i prinsippet livdyrtillegget være høyt, da kostnadene fram til slakting er små. 29

30 6.2 Slakteverdier En har tatt utgangspunkt i grunnverdier til bruk ved erstatning grunnet rovdyrskade. Siden satsene sist ble revidert i 2010, har avregningsprisen for sauekjøtt gått noe opp mens avregningsprisen for lam har økt ganske mye. Dette fører til at grunnverdien for både voksne sauer og lam vil gå opp i forhold til satsene fra Slakteverdiene med grunnlag i forventa priser høsten 2014 vil da bli følgende: Voksen sau og gimrer: Produkt Vekt, kg Pris, kr/kg Sum, kr. Slakt 31,0 24, Ull 2,2 48, Sats uten distriktstilskudd 852 Lam: Produkt Vekt, kg Pris, kr/kg Sum, kr Slakt 18,1 57, Ull 1,3 48,50 63 Sats uten distriktstilskudd 1113 Slakte- og ullvekter For lam er det brukt slakteverdier tilsvarende gjennomsnittstall i Norge for slaktesesongene 2011, 2012 og For sau er det beregnet et vektet gjennomsnitt for «Sau» og «Ung sau» slaktet i Norge i de samme årene. Ullvektene tilsvarer de som er fastsatt i retningslinjene til forskrift om erstatning for tap og følgekostnader når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt. Priser på ull og kjøtt Ved fastsettelsen av pris pr kg kjøtt har en benyttet Norturas prognose for ukene i 2014 inklusive grunntilskudd, tilskudd for stjernelam, sesongtilskudd og puljetillegg. Prisen på sauekjøtt er en vektet gjennomsnittsberegning av prisen på sau og ung sau. Vekting av prisen er gjort ut fra antall kg slakta av henholdsvis sau og ung sau. I følge opplysninger fra Animalia blir ca. 22,9 % av dyr som er 1 år eller eldre klassifisert som ung sau. For lam har en lagt slakteklasse R til grunn, mens for sau og ung sau har en lagt slakteklasse R- til grunn. Klassifiseringa av slakt har blitt bedre både for sau og lam siden Da ble både lam og sau klassifisert i slakteklasse O. For ull har en nyttet forventa notering fra Nortura høsten 2014, høstull av crossbredtype, kl C1. 30

31 Tilskudd til lammeslakt Siden jordbruksavtalen 2003/04 har det vært et tilskudd pr lam som blir levert til slakt. Dette ble økt betydelig i avtalen 2014/15, satsene er nå kr 500 pr lam i klasse O eller bedre, kr 0 pr lam i klasse O- og 0 i klasse P+, P og P-. I 2013 ble 94 % av lammene klassifisert i klasse O eller bedre, 6 % i klasse O- og i P-klassene. Dette blir da en del av verdien på de lammene som skal slaktes og ikke brukes i avl. Vi vil da foreslå følgende beregningsmåte for lam: Lammetillegg klasse O og bedre kr 500 * 94 %= kr 470 Lammetillegg klasse O, P+, P og P- kr 0 * 6 %= kr 0 Til sammen kr 470 I en buskap vil da lammetilskuddet i gjennomsnitt utgjøre kr 470 pr lam som skal slaktes. Med utgangspunkt i slakteverdien vist i tabellen ovenfor pluss gjennomsnittlig lammetilskudd, vil vi anbefale følgende standardsatser for lam som er planlagt levert som slakt, avrundet til nærmeste 5-kr: Sone for distriktstilskudd Sats distriktstilskudd sau 0 4,55 7,35 13,30 13,80 Slakteverdi kr pr lam Lammetilskudd Sum standardsats pr lam Bruk med økologisk drift Bruk som driver økologisk og som har avtale med Nortura får et pristillegg for økologiske Stjernelam på kr 3 pr kg i ukene 31 til 45. Hvis vi går ut fra at 70 % av alle lam blir klassifisert som Stjernelam, blir det gjennomsnittlig kr 2,10 i pristillegg pr kg for alle leverte lam. Merpris pr lam blir da kr 2,10 x 18,1 kg = kr 38. Ved økologisk drift er det også et tillegg i lammetilskuddet på kr 40 pr slakt i klassene O og bedre. Gjennomsnittlig tillegg i lammetilskuddet for økologiske bruk blir da kr 38 pr slakt. Samlet merverdi for lam levert fra bruk som drives økologisk blir da merpris kr 38 + økt lammetilskudd kr 38 = kr 76 pr lam. Vi foreslår derfor at bruk som drives økologisk får et tillegg til standardsatsene pr lam på kr 76 for alle soner for distriktstilskudd 6.3 Livdyrverdier på lam Avlsrådet i Norsk Sau og Geit fastsetter hvert år veiledende priser for kåra værlam, granska værer, søyer og søyelam. For søyer og søyelam er det i utgangspunktet forbudt å selge dyr, men kjøper kan søke Mattilsynet om dispensasjon fra forbudet Værlam For kåra værlam har avlsrådet fastsatt følgende rådgivende priser for 2014: Kåra værlam kr Vi vil med bakgrunn i dette foreslå at værlam som er tiltenkt i avl verdsettes til kr

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr.

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. 1131 19 Fraktkostnader Ved beregning av erstatning etter pålagt nedslakting

Detaljer

Forslag til endring i forskrift om erstatning etter offentlig pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrsproduksjon

Forslag til endring i forskrift om erstatning etter offentlig pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrsproduksjon Høringsinstansene, jf liste Vår dato: 30.09.2011 Vår referanse: 201008253-14/384 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Landbruks- og matdepartementet Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo,

Detaljer

Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon

Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon Dato Departement Publisert Ikrafttredelse Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel Kunngjort Rettet Korttittel FOR-2016-05-29

Detaljer

Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon

Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon UTKAST Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon Dato Departement Publisert Ikrafttredelse Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel Kunngjort Rettet Korttittel FOR-201x-12-xx-

Detaljer

Høring - Forslag til endring i forskrift om erstatning etter offentlig pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon

Høring - Forslag til endring i forskrift om erstatning etter offentlig pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 1 av 5 Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Vår saksbehandler Ingrid Melkild 03.01.2012 11/01333-2 22 05 45 46 Deres dato Deres referanse 30.09.2011 201008253-14/384 Høring - Forslag

Detaljer

Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon OPPHEVET

Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon OPPHEVET Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon Dato 21.07.2004 nr. 1131 Departement Avd/dir OPPHEVET Landbruks- og matdepartementet Avd. for matpolitikk

Detaljer

Standardsatser for erstatning av dyr

Standardsatser for erstatning av dyr Standardsatser for erstatning av dyr Forslag utarbeidet desember 2003 til revisjon av standardsatser for erstatning av dyr fastsatt av Landbruksdepartementet i forskrift av 17. august 2001. NILF Saksbehandler:

Detaljer

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 20/2017

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 20/2017 UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 53,02 52,52 52,02 51,52 51,02 50,52 50,02 48,02 47,42 46,82 46,22 45,62 45,02 44,42 41,92 140,1-175,0 kg 53,42 52,92 52,42 51,92

Detaljer

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 01/2018

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 01/2018 UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 52,40 51,90 51,40 50,90 50,40 49,90 49,40 47,40 46,80 46,20 45,60 45,00 44,40 43,80 41,30 140,1-175,0 kg 52,80 52,30 51,80 51,30

Detaljer

NOTERING NR. 01/2017 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V

NOTERING NR. 01/2017 GJELDENDE FRA PRISENE ER EKSKL. M.V UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 51,14 50,64 50,14 49,64 49,14 48,64 48,14 46,14 45,54 44,94 44,34 43,74 43,14 42,54 40,04 140,1-175,0 kg 51,54 51,04 50,54 50,04

Detaljer

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 19/2017

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 19/2017 UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 53,02 52,52 52,02 51,52 51,02 50,52 50,02 48,02 47,42 46,82 46,22 45,62 45,02 44,42 41,92 140,1-175,0 kg 53,42 52,92 52,42 51,92

Detaljer

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 15/2017

Røros Slakteri AS Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 15/2017 UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 54,59 54,09 53,59 53,09 52,59 52,09 51,59 49,59 48,99 48,39 47,79 47,19 46,59 45,99 43,49 140,1-175,0 kg 54,99 54,49 53,99 53,49

Detaljer

Forklaring på slakteoppgjør for storfe

Forklaring på slakteoppgjør for storfe Forklaring på slakteoppgjør for storfe Avregningen er "kvitteringen" du som produsent får fra slakteriet når du leverer slaktedyr. Under kan du se et eksempel på en storfe avregning fra Nortura. Priser

Detaljer

Røros Slakteri As Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 14/2017

Røros Slakteri As Tollef Bredalsvei Røros NOTERING NR. 14/2017 UNG OKSE, KASTRAT E+ E E- U+ U U- R+ R R- O+ O O- P+ P P- OG KVIGE -140,0 kg 54,59 54,09 53,59 53,09 52,59 52,09 51,59 49,59 48,99 48,39 47,79 47,19 46,59 45,99 43,49 140,1-175,0 kg 54,99 54,49 53,99 53,49

Detaljer

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura O+ 2 Kvalitetstilskudd storfe Avtaleåret 2015/2016 Klasse O og bedre + 4,- pr kg Avtaleåret 2016/2017 Klasse O +3,- pr kg Klasse O+ og bedre +7,- pr kg På et okseslakt

Detaljer

Klikk for å redigere tittelstil

Klikk for å redigere tittelstil Klikk for å redigere tittelstil Jæren smak avtale Storfe Bonus og puljetillegg Kr pr kg Hastehenting 0,00 Direktehenting 0,55 1 stk 1,85 2 til 3 stk 2,65 4 til 5 stk 3,30 6 til 10 stk 3,85 11 til 13 stk

Detaljer

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser Hvordan lykkes Fôring av okser og slakteklasser Disposisjon Markedssituasjonen for storfekjøtt Forklare klassifiserings systemet Slakteplanlegging Fôringsstrategi Eksempel på enkel fôrplan 2 Markedsbalanse

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Antall slakt levert i løpet av året

Antall slakt levert i løpet av året 06 INNLEDNING 01 FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER HUSDYRPRODUKSJON KJØTTETS TILSTAND 2012 Norske husdyrbesetninger blir færre og større. Den underliggende trenden er at hvert dyr produserer mer, men 2011

Detaljer

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag

Landbruksforum Snåsa Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Landbruksforum Snåsa 02.12.2014 Håvard Jystad Rådgiver storfe Nord-Trøndelag Prognose 2015 pr november 2014 Produksjon % Anslag import Salg % Markedsbalanse Storfe/kalv 79 400 100 7 570 (1) 95 200 101-8

Detaljer

Slakteriene, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, Nortura SA

Slakteriene, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, Nortura SA Rundskriv 2015-04 Slakteriene, Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, Nortura SA Kontaktperson: Bente Malonæs (24 13 10 49), Patricia Hofmo Risopatron (24 13 10 67) Vår dato: 23.01.2015 Vår referanse:

Detaljer

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER

STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER 1. Innledning Statens landbruksforvaltning (SLF) har bedt NILF om å beregne erstatningssatser som skal nyttes ved sanksjonering

Detaljer

Tine Produksjonsplan - ØRT

Tine Produksjonsplan - ØRT Tine Produksjonsplan - ØRT Dekningsbidragskalkyler for storfe og sau. Produsent: Rådgiver: 05 29 3087 Valle V.G.Skole. Adresse: Boks 3 2851 Lena Tlf: 61 14 33 50 E-postadresse: vallevdg@oppland.org Kristoffer

Detaljer

Krysningsavl - bruksdyrkrysning

Krysningsavl - bruksdyrkrysning Krysningsavl - bruksdyrkrysning Storfe 2016 10.-11. november 2016 Ole H. Okstad Fagrådgiver - Storfe Dyrematerialet Her til lands har vi fem kjøttferaser i det nasjonale avlsarbeidet Viktig med reinraseavl,

Detaljer

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA

Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser. Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Økonomien i intensiv/ekstensiv oppfôring av okser Fagsjef Ann-Lisbeth Lieng Felleskjøpet Agri SA Agenda Utvikling i produksjonen Valg av strategi Fôringsrelaterte faktorer og økonomien 2 Svak økning i

Detaljer

Slakteriene, Kjøtt-og fjørfebransjens Landsforbund, Nortura SA

Slakteriene, Kjøtt-og fjørfebransjens Landsforbund, Nortura SA Rundskriv 2013-14 Slakteriene, Kjøtt-og fjørfebransjens Landsforbund, Nortura SA Kontaktperson: Torun Bue (24 13 10 43), Patricia Hofmo Risopatron (24 13 10 67), Bente Malonæs (24 13 10 49) Vår dato: 19.12.2013

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Forklaring til Årsrapport buskap

Forklaring til Årsrapport buskap Forklaring til Årsrapport buskap Her er oversikt over boksene på årsrapport buskap og hvordan tallene er utregnet. Tallene gir oversikt over produksjonsresultater ut fra hendelser registrert i det året

Detaljer

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009

Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe. Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norske storfe fettstatus hos norske storfe Oslo, 17. mars 2009 Hvor feite er norsk storfe? I forhold til andre dyreslag er storfe totalt sett MAGRE Storfe Lam Gris 12,2 % fett (750 slakt)

Detaljer

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark

Kravet til vanlig jordbruksproduksjon. PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Kravet til vanlig jordbruksproduksjon PT-samling 30. august 2016 Tordis Fremgården, FM i Hedmark Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2): «Tilskudd etter forskriften kan

Detaljer

TABELL Sentrale produksjonsresultater for kombinert mjølk- og kjøttproduksjon

TABELL Sentrale produksjonsresultater for kombinert mjølk- og kjøttproduksjon KAPITTEL 1 KAPITTEL 1: HUSDYRPRODUKSJON Sammendrag Norske husdyrbesetninger blir færre og større. Samtidig produserer hvert dyr mer. Mjølkeproduksjonen per ku har aldri vært høyere. Det har heller ikke

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

Oppdatering av tallgrunnlaget for beregning av rovdyrerstatninger

Oppdatering av tallgrunnlaget for beregning av rovdyrerstatninger NOTAT 2014 1 6 Oppdatering av tallgrunnlaget for beregning av rovdyrerstatninger SVEIN OLAV OLE KRISTIAN EYSTEIN HOLIEN STORNES YSTAD 1 NILF utgir en rekke publikasjoner Årlig utkommer: «Driftsgranskingar

Detaljer

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Tabellnummer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Tabellnummer Kjøttmarkedet 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabellnummer 1 Verdiomsetning 2 Tilførsler i tonn (1. gangs omsetning) 3 Tilførsler i antall (1. gangs omsetning) 4 Middelvekter for de ulike dyreslag og distrikter

Detaljer

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften

Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Hvordan få til et godt økonomisk resultat? Aktivt fjellandbruk Røros 2016 Elisabeth Kluften Innmarksbeite Økonomi Slakt Priser Interesse Utmarksbeite Livdyr Muligheter Kostnader Raser Rundballer Ressursgrunnlag

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF-052 B Søknadsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Send søknaden elektronisk på www.slf.dep.no Søknadsfrist 20. januar 2014 1. Grunnopplysninger

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. november 2012

Markedsprognose kjøtt og egg pr. november 2012 Markedsprognose kjøtt og egg pr. november 2012 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2010 Søknaden kan ikke sendes før registreringsdato

Detaljer

Småfesesongen starter

Småfesesongen starter NR 2 2010 Småfesesongen starter Fra og med uke 35 er vi i gang med slakting av sau og lam. Denne høsten vil vi slakte småfe både på Oppdal og i Malvik. Vi vil i så stor grad som mulig forsøke å kjøre de

Detaljer

Kjøttmarkedet Utarbeidet av. e-post:

Kjøttmarkedet Utarbeidet av. e-post: Kjøttmarkedet 2005 Utarbeidet av e-post: thomas.randem@gilde.no INNHOLDSFORTEGNELSE Tabellnummer 1 Verdiomsetning 2 Tilførsler i tonn 2005 (1. gangs omsetning) 3 Tilførsler i antall 2005 (1. gangs omsetning)

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Tabell/figurnummer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Tabell/figurnummer Kjøttmarkedet 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell/figurnummer 1 Tilførsler i antall og tonn 2 Gjennomsnittsvekter for de ulike dyreslag 3 Tilførsler av gris fordelt på vektgrupper 4 Tilførsler av gris fordelt

Detaljer

Kjøttmarkedet. e-post:

Kjøttmarkedet. e-post: Kjøttmarkedet 2006 e-post: thomas.randem@nortura.no INNHOLDSFORTEGNELSE Tabellnummer 1 Verdiomsetning 2 Tilførsler i tonn (1. gangs omsetning) 3 Tilførsler i antall (1. gangs omsetning) 4 Middelvekter

Detaljer

Kjøtt- og eggmarkedet

Kjøtt- og eggmarkedet Kjøtt- og eggmarkedet i tall 2016 INNHOLDSFORTEGNELSE Tabell/figurnummer 1 Tilførsler gris, småfe, storfe i antall og kg 2 Tilførsler egg og fjørfekjøtt i antall og kg 3 Gjennomsnittsvekter for gris, småfe,

Detaljer

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2013 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato

Detaljer

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen

Kraftig vekst i 1. kvartal 2015 Av Ståle Gausen 1-2015 De første månedene har gitt oss en svært stor vekst i slaktingen. Størst volumvekst har det vært på gris, hvor vi så langt i år har en volumvekst på 43,3 % (kg) i forhold til i fjor. Noe av dette

Detaljer

1. Grunnopplysninger SLF 052 B. Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

1. Grunnopplysninger SLF 052 B. Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2011 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2016 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2016 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2011 2012 2013 2014 2015 2016 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

Prognose 2008 juli 08

Prognose 2008 juli 08 Prognose 2008 juli 08 Prognose 2008 juli 2008 Balanse Adm. import pr. mai Produksjon Engrossalg Importkvoter Tonn Tonn % % Markedsdekning inkl. adm. import pr. mai Storfe/kalv 84 700 101 5 300 1) 100 300

Detaljer

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2

Jordbruksavtalen ; fordeling på priser og tilskudd. Endringer på kap og 4150 Endring Budsjett Vedlegg 2 Side 1 av 15 Vedlegg 2 Jordbruksavtalen 2002-2003; fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 2 Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter -135,0 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2015 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2015 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2015 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2010 2011 2012 2013 2014 2015 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mars 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mars 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. mars 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013

Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 Storfekjøttproduksjonen i Norge - Status og utsikter ved inngangen til 2013 1 Kjøtt og egg: Jordbrukets største verdiskaper Kjøtt og egg: 9,7 milliarder kr i produksjonsverdi (2010). Det utgjør 40 % av

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2013

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2013 Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. september 2016 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. september 2016 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. september 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2012 2013 2014 2015 2016 2017 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...

Detaljer

Avlsarbeidet på sau i Norge

Avlsarbeidet på sau i Norge Avlsarbeidet på sau i Norge Internorden 2010 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Raser i norsk sauehold Norsk Kvit sau (NKS): ca 75 % Lang hale. Crossbred, hvit ull. Spælsau: ca 15 % Kort

Detaljer

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet

storfekjøttkontrollen gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gir deg bedre kontroll og økt lønnsomhet gode resultater krever god over Trenger du bedre oversikt over dyrenes helsestatus, tilvekst, slaktekvalitet og fruktbarhetsresultater? Vi har verktøyet som gir

Detaljer

Disse vilkår og betingelser gjelder hvor salg av følgende dyreslag formidles gjennom Nortura:

Disse vilkår og betingelser gjelder hvor salg av følgende dyreslag formidles gjennom Nortura: Gjeldene t.o.m. 2016 Salgsvilkår og kvalitetsgaranti for livgris og smågris til framfôring Norturas livdyravdelinger omsetter årlig liv- og fôringsdyr for ca 700 millioner kroner og mange avtaler blir

Detaljer

Prognose 2012 mars 12

Prognose 2012 mars 12 Prognose 2012 mars 12 Prognose 2012 mars 2012 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 78 650 97 6 900 1) 94 800 101-9 200 Sau/lam 23 850 104 1 350 2) 25 400 104-200 Gris 133

Detaljer

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).

lammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008). Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 1 Fordeling 2007-2008 Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Rammeberegning: Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 400,0 + Avtalepriser 545,0 = Sum avtalepriser og tilskudd

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum

Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Gjerdrum azk31 azk31_husdyr_buskerud.pdf Landbrukskontoret i Ullensaker og Utviklingen av tallet på forskjellige husdyr i Husdyrproduksjoner Mjølkekyr 291 258 279 25 234 263 255 26 241 254 Ammekyr 54 11 91 12 123

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2017 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2017 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2017 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2012 2013 2014 2015 2016 2017 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2015 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2015 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2015 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2010 2011 2012 2013 2014 2015 1 INNHOLD ENDRINGER FRA SISTE

Detaljer

Vurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift

Vurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift Vurdering av vilkåret om «vanlig jordbruksproduksjon» i sauedrift Frøydis Gillund Kommunesamling 18.10.2017 fmtr.no Vanlig jordbruksproduksjon Grunnvilkår for å få tilskudd (forskriftens 2) «Tilskudd etter

Detaljer

Landbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar. Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura

Landbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar. Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura Landbrukshelg Øyer 31. januar og 1. februar Asgeir Svendsen, Fagsjef storfe Nortura Utvikling i antall kyr i Norge 2000 2005 2013 2014 Kyr i alt 341 466 321 520 306 343 298 125 Mjølkekyr 301 199 271 436

Detaljer

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK

HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK HANDBOK ØKOLOGISK LANDBRUK Økonomi Grete Lene Serikstad Martha Ebbesvik Bioforsk Økologisk 2008 Bioforsk Økologisk 2008 Redaktør: Grete Lene Serikstad Alle henvendelser kan rettes til: Bioforsk Økologisk

Detaljer

Kommunenr. Gårdsnr. Bruksnr. Festenr.

Kommunenr. Gårdsnr. Bruksnr. Festenr. 1. Grunnopplysninger (husk å melde endringer til Enhetsregisteret) Søknad om Produksjonstilskudd i jordbruket Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2015. Papirskjema sendes kommunen der

Detaljer

Prognose 2017 november 16

Prognose 2017 november 16 Prognose 2017 november 16 Prognose 2016 november 2016 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 81 900 103 7 570 1) 103 400 100-13 900 Sau/lam 25 250 101 1 006 2) 24 450

Detaljer

Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal»

Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal» Erfaringer fra prosjektet «Økt sau- og storfekjøttproduksjon i Møre og Romsdal» 16.MARS 2017 MATHILDE SOLLI EIDE Bakgrunn for prosjektet M&R Bondelag inviterte høsten 2012 forvaltning og næring til møte

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. oktober 2016 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. oktober 2016 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. oktober 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2012 2013 2014 2015 2016 2017 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen

Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen Jordbruksforhandlingene 2016/2017 og den spesialiserte storfekjøttproduksjonen FORSLAG TIL TILTAK FRA TYR AMMEKUA SIN ROLLE I NORSK STORFEKJØTTPRODUKSJON -fra avl til biff- Produksjon av kvalitet på norske

Detaljer

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd

Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Mill. kr Kap. 1150, Jordbruksavtalen, utgifter 1 145,5 - Kap. 4150, Jordbruksavtalen, inntekter 0,0 = Nettoeffekt av tilskudd 1 145,5 + Avtalepriser fra

Detaljer

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt

1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner i bruk av utmarksbeite på grunn av rovvilt Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Avdeling for statistikk og analyse Gry-Heidi Ruud, Svein Olav Holien og Agnar Hegrenes 09.12.2009 1 Vurdering av sats for kompensasjon ved restriksjoner

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. november 2016 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. november 2016 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. november 2016 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2012 2013 2014 2015 2016 2017 1 INNHOLD ENDRINGER

Detaljer

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø,

Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene. Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, Jordbruksoppgjøret 2016/2017 med vekt på produksjonstilskuddene Cathrine Amundsen, Landbruksavdelingen Tromsø, 21.09.2016 Jordbruksoppgjøret 15.mai 2016 Lønnsvekst på 3,1 % eller kr. 10 700 pr. årsverk

Detaljer

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura

Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura Agrovisjon 2007: Storfekjøtt et vekstområde for norsk landbruk? Asgeir Svendsen, fagsjef, Nortura 100 95 90 Utvikling av produksjon og engrossalg for storfe/kalv siden 1980 Tusen tonn 85 80 75 70 65 60

Detaljer

Produksjonstilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd i jordbruket SLF 051 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket Send søknaden elektronisk på www.slf.dep.no Søknadsfrist 20.8.2013 1. Grunnopplysninger Har du søkt om tilskudd tidligere,

Detaljer

Slakterier, Kjøtt-og fjørfebransjens landsforbund, Nortura SA

Slakterier, Kjøtt-og fjørfebransjens landsforbund, Nortura SA Rundskriv 40/12 Kontaktperson: Slakterier, Kjøtt-og fjørfebransjens landsforbund, Nortura SA Torun Bue (24 13 10 43), Bente Malonæs (24 13 10 49), Patricia Hofmo Risopatron (24 13 10 67) Vår dato: 19.12.2012

Detaljer

Prognose 2013 november 12

Prognose 2013 november 12 Prognose 2013 november 12 Prognose 2012 nov 2012 Balanse Adm. import tom. september Produksjon Engrossalg Importkvoter Tonn Tonn % % Markedsdekning inkl. adm.import Storfe/kalv 78 400 96 6 550 1) 96 350

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mars 2017 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mars 2017 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. mars 2017 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2012 2013 2014 2015 2016 2017 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

Oppfølging av produksjonstilskudd i kommunene

Oppfølging av produksjonstilskudd i kommunene Oppfølging av produksjonstilskudd i kommunene Kommunene har blitt mye flinkere til å rapportere Vurderingene og reaksjonene varierer for mye Behov for mer ensartet forvaltning/praksis Avkorting ved feilopplysninger

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2017 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2017 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. mai 2017 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2012 2013 2014 2015 2016 2017 1 INNHOLD ENDRINGER FRA SISTE

Detaljer

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2017 Engrossalg i tonn

Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2017 Engrossalg i tonn Markedsprognose kjøtt og egg pr. juni 2017 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2012 2013 2014 2015 2016 2017 1 INNHOLD ENDRINGER FRA

Detaljer

Prognose 2017 januar 17

Prognose 2017 januar 17 Prognose 2017 januar 17 Prognose 2017 januar 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 300 102 7 570 1) 103 300 99-12 400 Sau/lam 26 000 102 1 006 2) 25 700 105

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/politikkokonomi/bm/referansebruk.shtml

Detaljer

Prognose 2018 november 17

Prognose 2018 november 17 Prognose 2018 november 17 Prognose 2017 november 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 800 103 7 570 1) 102 300 98-10 900 Sau/lam 26 800 106 400 2) 27 500 112-300

Detaljer

Prognose 2018 september 17

Prognose 2018 september 17 Prognose 2018 september 17 Prognose 2017 september 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 800 103 7 570 1) 102 300 98-10 900 Sau/lam 26 000 102 1 006 2) 27 000

Detaljer

Prognose 2009 jan 09

Prognose 2009 jan 09 Prognose 2009 jan 09 Prognose 2009 januar 2009 Produksjon Importkvoter Engrossalg Tonn % Tonn % Balanse Storfe/kalv 82 700 96 5 300 1) 96 400 99-8 400 Sau/lam 23 400 101 1 200 2) 26 600 97-2 000 Gris 123

Detaljer

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus

Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag. Oppstart Ammeku. Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Prosjekt Økt Storfekjøttproduksjon i Sør-Trøndelag Oppstart Ammeku Tirsdag 01.12.15 Skaugdal Grendahus Agenda for kvelden. Valg av driftsopplegg/info om raser Dekningsbidrag/Driftsplan Bygge opp produksjon

Detaljer

Prognose 2012 juni 12

Prognose 2012 juni 12 Prognose 2012 juni 12 Prognose 2012 juni 2012 Tilførsler Importkvoter Engrossalg tonn % tonn % Balanse Storfe/kalv 77 600 95 6 900 1) 94 950 101-10 450 Sau/lam 23 200 101 1 350 2) 25 450 104-900 Gris 132

Detaljer

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA.

Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Foto: Vidar Bråten Produksjon av storfekjøtt viktig for mange i Sør-Trøndelag Rørossamlingen 16. oktober 2013 Jakob Simonhjell Totalmarked kjøtt og egg Nortura SA. Om Nortura Omsetning: ca 19 milliarder

Detaljer

Fra og med september 2016 vil du finne informasjon om det nye søknadssystemet og de nye fristene på Landbruksdirektoratets nettside

Fra og med september 2016 vil du finne informasjon om det nye søknadssystemet og de nye fristene på Landbruksdirektoratets nettside Søknad om Produksjonstilskudd i jordbruket Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato 31.7.2016. Papirskjema sendes kommunen der foretaket har driftssenter. Definisjoner og vilkår finner du i veiledningsheftet.

Detaljer

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016 Dette vedlegget sendes kun ut i ett eksemplar til hver av avtalepartene. Vedlegget ligger også som excel-regneark på internettadressen: http://www.nilf.no/statistikk/referansebruk/referansebruk

Detaljer

Prognose 2017 mars 17

Prognose 2017 mars 17 Prognose 2017 mars 17 Prognose 2017 mars 2017 Salgsproduksjon Engrossalg Importkvoter tonn tonn % % Balanse Storfe/kalv 83 500 103 7 570 1) 102 400 98-11 300 Sau/lam 26 100 103 1 006 2) 25 900 105 1 200

Detaljer

FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket

FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket FAGSAMLING produksjonstilskudd i jordbruket Tema Jordbruksoppgjøret og nytt i PT Tips Vanlig jordbruksproduksjon Utmarksbeite Jordbruksoppgjøret Du kan lese avtalen her Økonomisk ramme DISTRIKTSTILSKUDD

Detaljer